2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter.

På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig, til samhandling og nyskaping.

Disse medlemmer mener målet for forvaltningen bør være at den på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Disse medlemmer ønsker at forvaltningen må løse sine oppgaver på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. I denne sammenhengen vil disse medlemmer arbeide for at offentlig sektor fungerer hensiktsmessig på alle plan og at helhetsperspektivet ligger til grunn for saksbehandlingen. Organisatoriske skiller skal i minst mulig grad virke bestemmende for utøvelsen av offentlig virksomhet.

Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye samfunnsmessige utfordringer og krever samordning for bruk av informasjonsteknologi som virkemiddel i effektivisering, restrukturering, brukerorientering og tjenesteutvikling i forvaltningen. Det viktigste er at vi har dynamiske industri- og servicenæringer hjemme og ute, og en dynamisk offentlig sektor som har behov for, og vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir. Samtidig skal det også legges betydelig vekt på å ivareta behovene til menneskets plass i informasjonssamfunnet og sikre like muligheter for alle.

Disse medlemmer er av den oppfatning at enkeltindividets deltakelse i yrkes- og samfunnslivet bør stimuleres gjennom en samordnet arbeidsgiverpolitikk med vekt på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en forsvarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, vil peke på viktige oppgaver i arbeidet med å styrke grunnlaget for økt verdiskapning, effektiv ressursbruk og rettferdig velfersfordeling i samfunnet.

Disse medlemmer viser i den anledning til at departementet i 1999 vil vurdere om det er behov for å gjennomføre organisatoriske endringer i Statsbygg. Disse medlemmer merker seg samtidig at departementet ser det som strategisk viktig og ønskelig at staten, gjennom Statsbygg, har råderett over en viktig aktør i bygge- og eiendomsmarkedet der statlige virksomheter vil være store kunder. Disse medlemmer ser det som positivt at departementet ser det som naturlig å vurdere nærmere hvilke eiendomskategorier det vil være viktig for staten å eie og forvalte selv.

Disse medlemmer merker seg at departementet vil gjennomføre en full gjennomgang av slottsprosjektet og komme tilbake til spørsmålet om videreføring av prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett i 1999. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at departementet har nedsatt et bredt sammensatt slottsutvalg, under ledelse av departementet, til å føre tilsyn med vedlikeholdssituasjonen og restaureringssituasjonen ved de statseide kongelige eiendommene.

Utredningen om makt og demokrati startet tidligere i år, og departementet har ansvaret for oppfølgingen av arbeidet. Disse medlemmer viser til at hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i i disse, og at det nå er utformet en rammeplan for arbeidet, og at arbeidet videreføres i 1999.

Oversikt over budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre hvor dette forliket avviker fra Regjeringens forslag, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99):

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bredvold og Sandberg, viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 705 mill. kroner (5,3 pst.). Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet pga. den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommuner, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder, er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres, også må påta seg ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen, og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor fra å delta i konkurransen.

Disse medlemmer registrerer at en «forvaltningssammenslåing» av fylkeskommunen og fylkesmannembetene er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker.

Oversikt over Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ under rammeområde 1 der dette avviker fra Regjeringens forslag (avvik er vist i parantes)

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Høyres alternative forslag for rammeområde 1 innebærer en netto reduksjon på 445 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998 og en netto reduksjon på 550 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer viser til behovet for en stram finanspolitikk. Høyres alternative budsjettforslag innebærer følgende større kutt i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99):

• – 67,5 mill. kroner kuttes i midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid.

• – 100 mill. kroner kuttes i ventelønnsordningen som gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader under de enkelte budsjettkapitler.

Disse medlemmer mener innbyggernes velferd er avhengig av at offentlig sektor fungerer effektivt. Offentlig sektors legitimitet hviler på at den forvalter de penger den henter inn fra husholdningene og næringslivet gjennom skatter og avgifter på en effektiv og rasjonell måte.

Disse medlemmer mener at utformingen av det offentlige tjenestetilbudet i størst mulig grad skal bestemmes av de enkelte brukeres behov. Målet er å skape en offentlig sektor som setter brukerne av offentlige tjenester i sentrum. Det skjer best gjennom økt satsing på valgfrihet og brukerstyring. Det må stilles klare krav til at offentlige tjenester er tilgjengelige når folk trenger dem, holder høy kvalitet, er tilpasset den enkelte brukers behov og ikke belaster private husholdninger og verdiskapende næringsliv med høyere skatter enn nødvendig.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) hvor Arbeiderpartiet og Høyre foreslår å nedsette et utvalg for å utrede statlig moderniseringsarbeid.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig med en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver det offentlige skal ha ansvar for, og hvilke oppgaver man kan overlate til markedet og det sivile samfunn.

Disse medlemmer mener at offentlig ansvar for å yte tjenester ikke nødvendigvis behøver innebære offentlig ansvar for å produsere disse tjenestene. Høyre vil at det offentlige i større grad skal etterspørre tjenester på vegne av innbyggerne. Gjennom bruk av anbud, stykkprisfinansiering og privat utbygging og drift av tjenestetilbud, kan det offentlige oppnå betydelige rasjonaliseringsgevinster. Når andre enn det offentlige står for produksjonen, blir det dessuten enklere å stille krav til kvalitetsnivået på de tjenestene man kjøper. Høyre vil presisere det offentliges ansvar for å finansiere velferdstjenester.

Disse medlemmer mener samtidig det må legges til rette slik at de som vil bruke egne penger på å kjøpe velferdstjenester må gis mulighet til det. Dette er aktuelt innen flere områder, gjennom f.eks. private skoler, private sykehus og helseinstitusjoner, og gjennom private helseforsikringer og pensjonsordninger.

Disse medlemmer vil peke på behovet for å foreta en grenseoppgang når det gjelder hvilke oppgaver som må ligge til Fylkesmannsembetet, og hvilke oppgaver som like gjerne kan utføres av andre.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske eller sosiale ressurser. For å styrke tilliten til offentlig sektor, og for å ta brukermedvirkning på alvor, er det viktig å arbeide for bedre service i offentlig tjenesteyting og større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. Det er også et ansvar å få til bedre samordning mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking. Dette medlem mener arbeidet med oppretting av offentlige servicekontorer/brukerkontor må intensiveres. Mange kommuner er interessert i å få etablert offentlige servicekontor/brukerkontor i samarbeid med statlige etater, som må få beskjed om å innta en offensiv og aktiv holdning til å gå inn i ulike servicekontor tilpasset lokale forhold.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Dette medlem vil påpeke at NOU 1998:13 «Etter inntektsoppgjørene 1998» viser at i 1997 hadde statsansatte kvinner en gjennomsnittlig årslønn på 89,9 pst. av tilsvarende for menn (heltidsansatte). For perioden 1991-94 tjente statsansatte kvinner 9,2 pst. mindre enn menn med like lang utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet. Tempoet må økes dersom det skal oppnås likelønn før 2015.

Dette medlem vil peke på at Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres. Dette medlem mener Staten som arbeidsgiver skal tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i 1999. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innenfor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Det legges inn en egen likelønnspott ved lønnsoppgjøret i 1999, som en start i en prosess for å oppnå likelønn.»

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å jobbe deltid for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og lønnsutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. Dette medlem vil påpeke at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor.

Dette medlem er klar over at det reviderte lederlønnssystemet har medført at ca. 100 lederstillinger er tilbakeført til hovedtariffavtalen. Dette medlem viser likevel til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått avvikling av lederlønnssystemet i staten. Lederlønnssystemet ble evaluert av forskere ved LOS-senteret i 1996. Evalueringen viste at systemet ikke har virket etter intensjonene. Det har verken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling. Dette medlem ser ingen grunn til å opprettholde et system som ikke fungerer etter intensjonene, som er urimelig og som ved videreføring, riktignok på et lavere nivå, påfører staten ekstra lønnsutgifter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa om å avvikle lederlønnsystemet i Staten.»

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 1

2.2.1 Kap. 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall

Komiteen mener at Slottet er en del av vår felles nasjonale historie, og at det vil være en stor forsømmelse dersom bygningen ikke blir vedlikeholdt. Komiteen har merket seg at rehabilitering av Slottet har vært en oppgave som har vært vanskelig å kostnadsberegne i forkant av oppstart. I en så gammel bygning er det ikke uventet å finne bygningstekniske skader som har vært usynlige. Komiteen er tilfreds med at arbeidet er utført i tråd med dagens bygningstekniske forskrifter og i overensstemmelse med riksantikvarens krav.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at slottsforvaltningen tradisjonelt har hatt ansvar for vedlikehold, rehabilitering, ettersyn og prosjektering vedrørende Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall slott. Slottsforvaltningens virksomhet gjelder både bygningsmessige forhold, interiør, inventar og utstyr, samt parkanleggene rundt slottene. Midler til systematisk vedlikehold, gjennomføring av nødvendige reparasjoner og rehabilitering avsettes under Statsbyggs budsjett. Slottsforvaltningen har imidlertid ikke tilstrekkelig faglig kapasitet til å gjennomføre et så omfattende og teknisk komplekst byggeprosjekt som nå var nødvendig, for at Slottet skulle settes i en stand som tilfredsstiller dagens krav til både arbeids- og boligmiljø. Derfor har Statsbygg hatt byggherrefunksjonen for disse arbeidene. Flertallet finner grunn til å understreke at slottsforvaltningens myndighet er uendret.

Flertallet har forståelse for at både Statsbygg og Slottet ønsker en grundigere gjennomgang av både detaljer, kostnadsramme og fremdrift av de resterende arbeidene før forpliktende kostnadsrammer presenteres for Stortinget. Flertallet forventer at realistiske bevilgningsforslag fremmes når enighet er oppnådd og sikre kalkyler foreligger.

Flertallet har merket seg at der er nedsatt et tverrfaglig utvalg som skal ha ansvar for det løpende vedlikeholdsbehov for de kongelige eiendommer, og flertallet støtter dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at det har vært store overskridelser i forhold til opprinnelige planer og budsjett. Dette medlem ber Regjeringen foreta en kritisk gjennomgang av årsakene til overskridelsene, og om Stortinget har vært godt nok informert.

Dette medlem er tilfreds med at det nå skal foretas en grundig gjennomgang av de resterende arbeidene før forpliktende kostnadsrammer presenteres for Stortinget.

Dette medlem har merket seg at det er oppnevnt et tverrfaglig utvalg som skal gå gjennom vedlikeholdsbehovene for de kongelige eiendommene. Dette medlem vil understreke behovet for offentlig innsyn i arbeidet. Dette medlem mener at gjennomføring av vedlikeholdsarbeidet ved de kongelige eiendommene må ses i sammenheng med behovet for vedlikehold av andre bygg med kulturhistorisk verdi.

2.2.2 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen har merket seg at utvalget som skal vurdere dagens sjømannspensjon fremdeles ikke har avgitt sin innstilling, og en forutsetter at sak om sjømannspensjoner fremlegges for Stortinget når utvalgets innstilling foreligger. Komiteen har ellers ingen merknader.

2.2.3 Kap. 666 Avtalefestet pensjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at ordningen med avtalefestet pensjon med statstilskudd ble innført fra 1. januar 1989 i forbindelse med inntektsoppgjøret for 1988. Lignende avtaler er også inngått for offentlig ansatte. Staten dekker sine forpliktelser i henhold til lov av 23. desember 1988. Flertallet viser også til at formålet med avtalefestet pensjon er å gi større fleksibilitet og valgmulighet til å gå av med pensjon for eldre yrkesaktive. Eldre yrkesaktive som selv har behov for og ønsker det, har etter eget valg rett til å gå av med pensjon før fylte 67 år, eller kan på visse vilkår kombinere redusert yrkesaktivitet med delpensjon.

Flertallet ser ordningen med avtalefestet pensjon som en god velferdsordning med positive virkninger både for den enkelte og for samfunnet. At flere eldre yrkesaktive får muligheten til å kombinere arbeid og pensjon gjør at samfunn og arbeidsliv i større grad kan trekke fordeler av deres erfaringer. Redusert arbeidstid gir den enkelte mulighet til å være yrkesaktiv så lenge som mulig. Gjennom medvirkningen i avtalefestet pensjon bidrar staten til dette. I mange tilfellet vil full uførepensjon være alternativet. Flertallet viser til at ordningen med avtalefestet pensjon gir muligheter til å finne fleksible ordninger tilpasset individuelle behov, slik at alle kan delta i arbeidslivet på egne premisser.

Flertallet har for øvrig merket seg at et offentlig utvalg som ser på førtidspensjonsspørsmål vil være ferdig med dette arbeidet i november 1998, og at Regjeringen vil følge opp dette med et framlegg overfor Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den betydelige økning i statens utgifter til AFP. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det i realiteten bety en nedsettelse av aldersgrense for pensjon fra 67 til 62 år for alle de yrkesgrupper som faller inn under ordningen. Disse medlemmer mener dette er en betenkelig utvikling i en tid da Norge får stadig flere pensjonister og tilsvarende færre yrkesaktive. I dag er det såpass mange yrkesgrupper som faller inn under AFP-ordningen, at frivillig nedsatt aldersgrense for disse virker svært urettferdig i forhold til dem som faller utenfor ordningen. Disse medlemmer vil også peke på at denne utviklingen medfører betydelige utbetalinger for staten. Disse medlemmer mener at behovet for fleksible pensjonsordninger bør målrettes bedre, slik at de fanger opp dem som har et reelt behov for førtidspensjon, uten at de som kan stå i sitt yrke til de er 67 år stimuleres til tidligere pensjonering. Det er disse medlemmers mening at AFP-ordningen kan bli en sovepute for arbeidsgiverne, der de velger å førtidspensjonere ansatte fremfor å legge til rette for et arbeidsmiljø tilpasset mennesker i ulike faser av livet.

Disse medlemmer mener at partene i arbeidslivet selv må bære omkostningene ved en pensjonsordning som er gunstigere enn statens generelle pensjonsordninger. Den demografiske utvikling i Norge tilsier at flest mulig bør være yrkesaktive så lenge som mulig, og disse medlemmer mener staten gjennom sine bidrag til pensjonssystemene bør oppmuntre til dette. Staten som arbeidsgiver bør ha en målrettet personalpolitikk som gir rom for fleksible løsninger for mennesker i ulike livsfaser. Disse medlemmer mener det bør bli lettere å skifte mellom arbeidsoppgaver slik at yrkeslivet oppleves som interessant og givende i alle faser av livet.

2.2.4 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 1,855 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 167 806 000 på kap. 1500.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter reduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1500 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at post 21 har hatt en økning på 28,3 pst. fra 1998 til 1999 og foreslår at posten reduseres med kr 12 511 000.

2.2.5 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Komiteen registrerer at bevilgningen over kap. 1502 er en del av 43 mill. kroner som ble avsatt til kompetanseutvikling. Dette som en del av hovedtariffavtalen.

Komiteen legger vekt på at den primære satsingen skal omfatte tiltak som bidrar til effektivisering og tjenesteutvikling. Komiteen registrerer videre at også her er likestillingsproblematikken inntatt sammen med tiltak for økt rekruttering og utvikling av personer med innvandrerbakgrunn.

2.2.6 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at staten og organisasjonene har inngått en avtale om statens tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Disse medlemmer ønsker ikke å bryte en inngått avtale, og synes dessuten det er svært positivt at statsansatte får økt kompetanse. Noe som vil gi brukerne av statens tjenester bedre rettssikkerhet og mer kvalifisert tjenesteutføring.

Flertallet støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de er av den oppfatning at det ikke er statens oppgave å bevilge støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

Disse medlemmer mener hele ordningen bør gjennomgås med sikte på avvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de ansatte må bidra i større grad selv og reduserer bevilgningen med 35 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

2.2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) om å oppnevne en statlig moderniseringskomite med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden. Blant de forhold denne komiteen må legge vekt på i sitt arbeid er bl. a. forholdet mellom forvaltningsnivåene, herunder forholdet mellom statsadministrasjon og lokaladministrasjon, og forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen. Formålet er forenklinger som kan fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 5,318 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 326 533 000 på kap. 1510 post 01.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (1997-98) påpekte at saksmengden av lovfestede og lovpålagte oppgaver under Fylkesmannen var så stor at ventetiden for svar på søknader og klagebehandlinger ble for lang. I brev av 24. november 1998 gjentar departementet at saksbehandlingstiden fortsatt synes å være for lang selv om den er redusert noe. Disse medlemmer viser til at Fylkesmannen behandler saker som er svært viktige både for enkeltmennesker og for samfunnet. Spesielt gjelder dette barnevernet og spørsmål av betydning for den enkeltes rettssikkerhet. Av departementets brev til komiteen av 2. desember 1998 framgår bl.a. at reduksjonen vil føre til økt saksbehandlingstid innenfor de lovpålagte områdene, redusert antall lovpålagte tilsynsbesøk, redusert reisevirksomhet og at flere stillinger må holdes vakante. Det framgår også at enkelte embeter kan bli nødt til å benytte midler til drift som er forutsatt benyttet til oppfølging av viktige handlingsplaner, bl.a. innenfor sosialtjenestens førstelinje og overfor psykisk utviklingshemmede. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke forsvarlig å redusere fylkesmennenes driftsbudsjetter slik flertallet gjør uten en forutgående grundig vurdering av konsekvensene, og foreslår at bevilgningen til fylkesmannsembetene økes med kr 10 318 000 i forhold til det framforhandlede budsjettforlik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at grenseoppgangen mellom oppgaver som må ligge til Fylkesmannsembetet og oppgaver som like godt kan utføres av andre, fremdeles ikke er foretatt. Disse medlemmer vil påpeke at forslag om slik grenseoppgang ble fremsatt av Høyre under budsjettbehandlingen i 1997, men ble avvist som uaktuell fordi slikt arbeid alt var igangsatt av Oppgavefordelingsutvalget og Statssekretærutvalget for omstilling og fornying av offentlig forvaltning. Disse medlemmer konstaterer at Stortinget så langt ikke er blitt presentert for vesentlige resultater angående oppgavefordeling fra disse utvalgene. For å unngå at samme arbeid utføres flere ganger, mener disse medlemmer at eventuelle resultater av de nevnte utvalgs arbeid bør overlates til den moderniseringskomite som er besluttet opprettet etter fellesforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Forenklinger som kan fjerne unødvendig dobbel administrasjon vil frigjøre ressurser til tiltrengt tjenesteproduksjon innen prioriterte områder.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til brev frå departementet 2. desember 1998 til komiteen der det også framgår at for å retta opp høvet mellom ressursar og oppgåver er det sett i gang eit eige omstillingsprogram, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Hovudmålet med dette er å vurdere tilhøvet mellom oppgåver og ressursar i fylkesmannsembeta for å setja i gang tiltak både sentralt og i embeta. Desse medlemene meiner det nå må vera rett å føreta ein gjennomgang av oppgåvene, dei administrative rammene og i tillegg nye måtar å betra oppgåveløysinga på.

Desse medlemene vil også peike på at forholdet mellom forvaltningsnivåa, herunder fylkesmannsembetet, og fleire av dei andre nemnde områda allereie er under utgreiing gjennom arbeidet i det såkalla Oppgavefordelingsutvalgets arbeid, samt arbeidet i Statssekretærutvalget for omstilling og fornying av offentlig forvaltning.

Desse medlemene vil understreke at Oppgavefordelingsutvalget som er sett ned etter vedtak i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 225 (1995-96), m.a. nettopp skal gje ein samla oversikt og vurdering av ansvars-, oppgåve- og funksjonsfordeling ein har i dag og gjere framlegg om eventuelle reformar som kan styrke demokratiet, betre grunnlaget for politisk styring i offentleg forvalting, gje ei meir brukarvenleg forvalting og bidra til ein betre offentleg ressursbruk. Utvalet vil også drøfte forholdet mellom regional statsforvalting og fylkeskommunen, samt forholdet mellom kommunane og fylkeskommunen.

På same måte vil desse medlemene vise til at også Statssekretærutvalget for omstilling og fornying av offentleg forvaltning har som mandat m.a. å sjå på krav til betre service og brukarorientering i forvaltinga, betre ansvars- og oppgåvedeling mellom nivåa i statsforvaltinga samt å gå gjennom sentraladministrasjonen sin verkemåte og styringssystem. Utvalet har som ein del av sitt arbeid m.a. sett i gang arbeid med å greie ut høvet for desentralisering av statlege arbeidsoppgåver og vil også gå gjennom staten sitt tilsyn med kommunesektoren.

Desse medlemene meiner det vil vere klokt å avvente resultata av dei ovannemnde initiativa før ein ny «moderniseringskomite» vert sett saman. Oppretting av eit nytt statleg utval som overlappar utvala som allereie eksisterer, verker lite målretta og bidrar i seg sjølv til å auke den offentlege ressursbruken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at en av fylkesmannens oppgaver er å bidra til ivaretakelse og utvikling av et levedyktig lokalt folkestyre med rettferdig ressursfordeling, samt tilstrekkelig økonomisk handlefrihet. Videre skal fylkesmannen sikre at summen av statlige pålegg og statlig styringsaktivitet ikke medfører kostnader som overskrider kommunenes økonomiske ressurser. Dette medlem vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 på ca. 4,5 mrd. kroner. Fra kommune etter kommune kommer meldinger om store kutt, nedlegging av skoler, barnehager, omsorgstilbud og kulturtilbud. Kommunene tvinges til å øke kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgsordninger m.m. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener at kommunenes forverrede økonomi er en trussel mot lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra kommunestyrearbeid, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.

2.2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Statskonsult er statens fagorgan for effektivisering og fornying av forvaltningen. Statskonsult utfører oppdrag fra departementer og statlige virksomheter, men skal også på eget initiativ ta opp relevante forvaltningspolitiske problemstillinger. Komiteen vil vise til at Statskonsult skal fange opp utviklings- og omstillingsbehov, og legge vekt på å dokumentere og systematisere kunnskap slik at behov for utvikling, fornyelse, omstilling, bedre styring og bedre ressursutnyttelse identifiseres. Statskonsults viktigste virkemidler er analyse, evaluering, dokumentasjon, rådgivning, veiledningsmateriell og kompetanseutvikling.

Komiteen vil vise til at Statskonsults virksomhet er konsentrert om fem områder: styring og resultatorientering, omstilling og organisasjonsformer, informasjonsteknologi, internasjonalisering og lederskapsutvikling.

Komiteen merker seg at Statskonsult vil videreutvikle ideene knyttet til Offentlige servicekontor. Komiteen stiller seg positiv til at det legges vekt på å få forvaltningen til å innføre serviceerklæringer innen utgangen av år 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 1,27 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 80 062 000 på kap. 1520 post 01.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en reduksjon på kap. 1520 post 01 med 1,27 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning.

Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning, som etter disse medlemmers mening er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side, de som administrerer disse på en annen side, de som produserer tjenester på den tredje side, og de som fører tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde side. Dette er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.

Disse medlemmer mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.

Disse medlemmer registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering, uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn, har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en offentlig sektor som setter brukernes behov i sentrum og som gir tjenester av høy kvalitet. Offentlig sektor forvalter midler som er hentet inn fra familiene og næringslivet gjennom skatter og avgifter. Det forplikter til effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer vil peke på at det både med hensyn til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse ligger et betydelig potensiale i å sette deler av offentlig virksomhet ut på anbud. Offentlig finansiering av tjenester innebærer ikke at det offentlige nødvendigvis må produsere tjenestene. Gjennom bruk av anbud og konkurranseutsetting kan det offentlige konsentrere seg om å etterspørre tjenester på innbyggernes vegne, og la private aktører konkurrere på pris og kvalitet om å utføre disse. Bruk av eksterne leverandører gjør det lettere for det offentlige å stille klare krav til tjenestenes kvalitet og innhold.

Disse medlemmer mener Statskonsult bør vie betydelig oppmerksomhet mot å identifisere og utrede sider av det offentliges virksomhet som egner seg for bruk av anbud og konkurranseutsettelse.

2.2.9 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Komiteen har merket seg at Statens informasjonstjeneste har gjennomført en omfattende omstillingsprosess i organisasjonen og at en rapport om resultatene av omstillingen vil foreligge i løpet av 1998.

Komiteen viser videre til rapporten «Endringer i regelverket, hvordan gjøres de kjent?». Rapporten inneholder en kartlegging av et utvalg statlige virksomheters informasjon om rettigheter og plikter. Statens informasjonstjeneste foreslår i rapporten bl.a. at departementet må påta seg et helhetsansvar for informasjon til berørte parter og at informasjonsteknologi bør tas i bruk for å gjøre rettighets- og pliktinformasjon lettere tilgjengelig. Etterspørselen etter rapporten har vært stor.

Komiteen har merket seg dette og mener dette er et svært viktig arbeid som bør følges opp slik det er antydet i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på kr 311 000 i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 18 894 000 på kap. 1521 post 01.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter reduksjonen på kap. 1521 post 01 med kr 311 000.

2.2.10 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 4,053 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 247 357 000 på kap. 1522 post 01.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter reduksjonen på kap. 1522 post 01 med 4,053 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Statens forvaltningstjeneste har en rolle som pådriver for miljøvennlig innkjøpspolitikk og skal bidra til miljøbevissthet hos statlige innkjøpere. Disse medlemmer synes det er positivt at det benyttes videokonferanser for å få ned reisevirksomheten. Disse medlemmer mener at det foruten miljøhensyn også må legges til grunn at statlige innkjøp skal gjøres hos firma og bedrifter som har tatt inn lærlinger og har ordnete tariff- og arbeidsforhold for sine ansatte.

2.2.11 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1998-99) der en gikk inn for en økning på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Det bevilges kr 118 812 000 på kap. 1530 post 70.

Komiteens fleirtal, alle unnatake medlemene fra Fremskrittspartiet, er klar over at dei offentlege løyvingane til dei politiske partia har som grunnlag eit ynskje om ei brei og landsomfattande deltaking i arbeidet for å styrka folkestyret på alle nivå. Dei politiske partia og deira ungdomsorganisasjonar har ein sentral plass i dette.

Fleirtalet er kjend med at dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane har vorte tekne ut av det ordinære regelverket, og får nå støtte etter moderpartiet sin oppslutnad ved stortingsvala.

Fleirtalet er elles kjend med at Fordelingsutvalet for ungdomsmidlane i 1995 vedtok å tilbakekalla for mykje utbetalt støtte til enkelte partipolitiske ungdomsorganisasjonar for åra 1993-95.

Fleirtalet er klar over at det er resultatet av stortingsvalet 1997 som vert lagt til grunn for fordelinga til dei sentrale partiorganisasjonane på 1999-budsjettet.

Fleirtalet har også merka seg at tilskotet til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar vert gitt etter stemmetalet ved siste stortingsval til moderpartia.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet som eneste parti gikk imot å overføre de partipolitiske ungdomsorganisasjoner til partistøtten. Når dette har skjedd er det viktig for disse organisasjonene å få stabile vilkår i tråd med det regelverket som er knyttet til denne støtten.

Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra enkelte partiers forsøk på å tilgodese egne ungdomspartier gjennom innføring av såkalt grunnstøtte.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der det går fram at Arbeiderpartiet vil styrke denne posten med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner dette kan verka urettferdig i høve til den medlemsmassen og den aktiviteten ungdomsorganisasjonane har då det er eit faktum at dei politiske ungdomsorganisasjonane er heilt sjølvstendige organisasjonar. Disse medlemmene meiner derfor at dette bør vurderast i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2000. For 1999 bør kvar av dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane sikrast eit grunnbeløp på kr 250 000 før resterande del av løyvingane vert fordelte etter partistorleik. Dette vil gi alle organisasjonane eit minimumsbeløp til å driva organisasjonen for. Disse medlemmene meiner derfor at med dette vil fortsatt aktivitet og mangfald vera sikra blant dei politiske ungdomsorganisasjonane.

2.2.12 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse

Komiteen viser til at Statens Pensjonskasse fortsatt har vanskeligheter med iverksetting av nye pensjoner til riktig tid. Dette gjelder flere typer pensjoner som bl.a. alderspensjon og uførepensjon. Når det gjelder alderspensjoner har det imidlertid skjedd en klar forbed­ring de to siste årene, slik at en for 1998 opererer med et forventet resultat på 85,2 pst. For uførepensjoner er situasjonen langt vanskeligere og i 1997 utbetalte Statens Pensjonskasse kun ca. 23 pst. av uførepensjonene i riktig tid. Årsakene er flere og henger bl.a. sammen med at regelverket og rutinene både for arbeidsgiver og arbeidstaker er kompliserte. En årsak er også en betydelig personellutskiftning innen Statens Pensjonskasse.

Komiteen er kjent med at Statens Pensjonskasse arbeider med å løse problemene med bl.a. for sen innberetning av nødvendige opplysninger fra arbeidsgiverne, gjennom prosjektet TOPP, men at full effekt av de tiltak som ligger i prosjektet ikke vil være målbare før i år 2000.

Komiteen er enig i at de nevnte resultater ikke er tilfredsstillende og ber derfor departementet følge utviklingen når det gjelder utbetalingen av nye pensjoner.

Komiteen har videre merket seg at departementet ser behov for å vurdere den fremtidige styring og organisering av Statens Pensjonskasse sett i lys av de voksende utfordringer virksomheten står overfor.

Komiteen avventer en nærmere utredning av spørsmålet fra departementets side.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 1,1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Kap. 1540 post 01 bevilges med kr 103 948 000.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at våre pensjonister får riktig pensjon til rett tid. Det er derfor nødvendig at Statens pensjonskasse drives effektivt og med muligheter til å håndtere den forventede økning i antall pensjonister. Disse medlemmer går derfor imot å redusere post 01 med 1,1 mill. kroner.

2.2.13 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet.

Komiteen vil peke på betydningen av at pensjoner utbetales med rett beløp til rett tid.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.14 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at bestemmelsene om låneordningen er tatt inn i hovedtariffavtalen mellom de ansatte og Staten som arbeidsgiver. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen som finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil advare mot at Stortinget ved behandlingen av de enkelte års budsjetter gir seg til å overprøve denne type avtaler. Dette må fortsatt være en sak mellom staten som arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner.

Flertallet viser til at post 90 under dette kapittelet behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet jf. Budsjett.innst. S. nr. 6 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at ordningen med låneordning for statsansatte er en bestemmelse i hovedtariffavtalen. Disse medlemmer mener at denne selektive ordningen for medlemmer i SPK trygt kan betegnes som meget fordelaktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at i prinsippet er avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet ikke gjenstand for politiske vurderinger. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver kan det avtalerettslige grunnlaget være gjenstand for slike politiske vurderinger. Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i den siste kategori, og at den bør avskaffes i nåværende form. Disse medlemmer vil oppfordre til at avtalen, hvis den skal videreføres, revideres slik at denne ikke bekoster fellesskapets ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til dagens muligheter for lån i det private marked eller i Statens Husbank. Disse medlemmer ser ikke behov for å opprettholde en ordning med spesielt gunstige lån til statsansatte, og mener derfor at dette forhold bør tas opp i forbindelse med forhandlinger med de berørte organisasjoner.

2.2.15 Kap. 1545 Ventelønn m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at statsansatte som blir sagt opp fra sin stilling som følge av nedleggelse av arbeidsplasser, har krav på ventelønn og fortrinnsrett til ny stilling i staten etter tjenestemannslovens regler. Flertallet merker seg at Statens Pensjonskasse arbeider med formidling av overtallige og kontroll av ventelønn.

Flertallet støtter proposisjonens forslag om en overslagsbevilgning på kr 163 588 000 til ventelønn i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke en skepsis til ventelønnsordningens rettmessighet, og vil i den sammenheng vise til situasjonen på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at også oppsagte tjenestemenn i Staten må vise omstillingsvilje og mobilitet i en situasjon hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at slike forfordelinger av ansatte i offentlig sektor er uheldig. Disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får en gjennomgang med sikte på avvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Disse medlemmer vil bemerke at dette er en ordning for statlige tjenestemenn som trygt kan kalles meget fordelaktig.

Disse medlemmer ønsker derfor en gjennomgang av ordningen.

2.2.16 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

Komiteen har merka seg at alle som utfører arbeid for staten er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring og har dei same rettane som andre arbeidstakarar. Komiteen er samstundes klar over at staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør.

Komiteen registrerer at løyvingsforslaget er redusert i høve til føregåande år avdi Posten og NSB har flytta yrkesskadeordningane sine til andre enn Statens Pensjonskasse (SPK). SPK har dessutan i tillegg redusert premien til yrkesskadeforsikring. Komiteen er også kjend med at innbetalt premie er vesentleg høgare enn forventa utbetalt erstatning i 1999.

Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

2.2.17 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 1,093 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Det bevilges kr 66 799 000 på kap. 1550 post 01.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har gått inn for å opprettholde den stedlige representasjon ved de 8 eksisterende regionkontorene, men med en noe mindre bemanning ved tre av kontorene enn i dag.

Flertallet har forståelse for at Konkurransetilsynet ut fra hensynet til optimal ressursbruk velger en modell med større spesialisering ved de enkelte kontor­enheter. Med bruk av informasjonsteknologi er det ikke nødvendig at alle kontorer utfører de samme tjenester. Utvikling av ulik spisskompetanse ved hvert kontor vil etter flertallets mening heller kunne bidra til styrking av det enkelte kontor. Hvilken spisskompetanse som utvikles ved det enkelte regionkontor, kan vurderes ut fra kontorets størrelse og andre relevante forhold. Derigjennom sikres at også de minste regionkontorene, som f.eks. Hamar-kontoret, vil fungere som effektive ledd i organisasjonen som helhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til de sentrale målsettinger bak konkurranseloven som setter forbud mot prissamarbeid og markedsdelingsavtaler samt påbyr de næringsdrivende å gi forbrukerne prisopplysninger på varer og tjenester. Det vises videre til pristiltaksloven som ved flere anledninger har vært aktuell i enkelte regioner i forbindelse med større arrangementer som f.eks. OL på Lillehammer og VM på ski i Trondheim. Dette nødvendiggjør en regional tilstedeværelse. Det vises videre til utviklingen i kontrollsaker etter lovens forbud mot å samarbeide om priser, anbud og markedsdeling. Dette innbefatter kontrollbesøk med granskning og bevissikring, og antall saker som blir innskjerpet eller anmeldt påvirkes av antallet kontroller. Som et viktig forbrukertiltak er det betenkelig at antall kontroller går nedover. Det vises videre til kontrollene som blir gjennomført for å kontrollere prismerkingsbestemmelsene der antall kontroller påvirker saker det blir innskjerpet på. Det er viktig at det forbrukerpolitiske arbeidet styrkes gjennom en satsing på å håndheve konkurranseloven.

Disse medlemmer vil understreke de regionale kontorenes betydning for å nå de konkurransepolitiske målsettingene, og vil derfor gå imot den foreslåtte nedgradering av regionkontorene som foreslås. Det betyr at det videreføres 8 likeverdige regionkontor.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-97) der disse partier peker på Konkurransetilsynets viktige oppgave lokalt bl.a. gjennom ivaretakelse av forbrukerinteresser.

Flertallet vil understreke at for at Konkurransetilsynet skal kunne ivareta sine tilsynsoppgaver i det lokale marked er det viktig med lokalkunnskap og går inn for at Konkurransetilsynets kontorer i Stavanger, Hamar og Bodø opprettholdes.»

Disse medlemmer ser her at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er mer opptatt av spesialisering av kontorenheten og derigjennom en økt sentralisering, enn å ta hensyn til lokalkunnskap og viktige forbrukerinteresser.

Disse medlemmer går imot nedskjæring på kap. 1550 post 01 på kr 1 093 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for et uavhengig Konkurransetilsyn som på en mer effektiv måte enn i dag kan overvåke markedene og gripe inn overfor handlinger som virker hemmende eller skadelige på konkurransen.

Disse medlemmer vil peke på at når det gjelder regionkontorene, vil samlokalisering med andre statlige organer som f.eks. Forbrukerrådet kunne gi en mer rasjonell og kostnadseffektiv drift av disse.

2.2.18 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen vil avvikle frakttilskuddet til bensin og autodiesel fra 1999 uten at det foreligger et vedtak om innføring av en ordning med tilsvarende formål. Disse medlemmer viser videre til tidligere behandlinger i Stortinget av en selvfinansierende ordning for frakttilskudd utenfor statsbudsjettet og de respektive partiers merknader i den sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr.1 (1998-99) der det framgår at dagens fraktutjevningsordning blir avviklet under forusetning av at den erstattes av en selvfinansierende ordning. Regjeringen har lagt fram en egen proposisjon om en selvfinansierende ordning for frakttilskudd utenfor statsbudsjettet. Ordningen er tenkt utformet slik at det ilegges en særskilt avgift på bensin og autodiesel, og at inntektene fra avgiften går inn i et eget fond som danner grunnlag for utbetaling av frakttilskudd.

Disse medlemmer viser til at finanskomiteen har Ot.prp. nr. 22 (1998-99) Om etablering av et fond for utjevning av transportkostnader for bensin og autodiesel, til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre tilskuddsordningen for Nord-Norge, men avvikle ordningen som omfatter frakttilskudd til bensin og autodiesel, og erstatte denne med en selvfinansierende ordning utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjoner er et bedre alternativ, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt kritiske til å opprettholde frakttilskuddet for bensin og autodiesel. Det vises til at Regjeringen har lagt frem en proposisjon for Stortinget med forslag om å erstatte dagens ordning med en såkalt selvfinansierende ordning. Disse medlemmer ser ikke den store forskjellen i om frakttilskuddet finansieres over statsbudsjettet eller gjennom en særskilt avgift på bensin og autodiesel.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konkurransetilsynet har vist at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse prisforskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordninger. For å oppnå prisreduksjoner i distriktene må det stimuleres til økt konkurranse.

2.2.19 Kap. 1581 Kompensasjon til Luftfartsverket for overføring av Fornebu

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt, jf. bl.a. Innst. S. nr. 1 (1992-93), at Statens del av verdiene på Fornebu skal tilføres Oslo Lufthavn A/S. Komiteen understreker at staten i forbindelse med planene om etterbruk av Fornebu også må ha et langsiktig perspektiv og vurdere etterbruken både ut fra god økonomiforvaltning, generelle politiske mål og ønsket samfunnsutvikling. Det var ønsket om denne langsiktigheten som lå til grunn for overføringen fra Luftfartsverket til Statsbygg.

På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget om en engangsbevilgning på 2,3 mrd. kroner til Luftfartsverket som kompensasjon for overføring av Fornebu. Komiteen har merket seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener at et verdianslag på 2,3 mrd. kroner for statens eiendom er beheftet med betydelig usikkerhet og er trolig for høyt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens inntekter fra eiendommene på Fornebu også vil bli påvirket av utformingen av og statlig medvirkning til et IT-senter på Fornebu og forutsetter at Stortinget kommer tilbake til dette i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 13 (1998-99), om enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av et IT-senter på Fornebu.

2.2.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallsmerknadene i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) om at det måtte legges en rekke politiske føringer for etableringen av et IT- og kunnskapssenter, for at sentret skulle tjene de samfunnsmessige målsettingene. Stortingets flertall har også ved flere anledninger pekt på at etableringen må skje etter en samlet plan som ivaretar samfunnets interesser. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil følge opp dette, men finner grunn til å understreke at en samlet plan må framlegges og godkjennes før eventuelle salg og utleie av arealer og bygninger foretas.

Når det gjelder innholdet i planen viser flertallet til følgende flertallsmerknad fra næringskomiteen i Innst. S. nr. 232 (1997-98):

«Det må i tråd med tidligere Stortingsvedtak legges forutsetninger om utdanning, nettbasert etter- og videreutdanning, distribuert utdanning til regionale høgskoler, samspill med regionale sentra og inkubatorvirksomhet. Skal dette gjennomføres i praksis må aktuelle kjøpere eller leietakere legge fram en plan for hvordan de har tenkt å gjennomføre de krav Staten stiller til et IT- og kunnskapssenter.».

Flertallet viser til at Stortinget har lagt til grunn at det skal etableres et nasjonalt IT-senter «av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring». Videre har Stortinget pekt på at «en konkurransedyktig næringsutvikling på Fornebu også vil kunne ha positive synergieffekter for annen næringsutvikling i Norge, og kunne fungere som en drivkraft for nærings- og kompetansemiljøer i andre deler av landet.» Dersom denne visjonen skal virkeliggjøres kreves det et aktivt statlig engasjement.

Flertallet viser til næringskomiteens Innst. S. nr. 232 (1997-98), der det var forutsatt at eventuelle interessenter måtte legge fram en plan som viser at intensjonen med et IT- og kompetansesenter ivaretas og at det avsettes et stort nok landområde til å realisere dette.

Flertallet viser til utlysingen av Koksa-området for salg og forutsetter at dette eller annet aktuelt område til IT- og kompetansesentret ikke skal bli avhendet før en plan foreligger og før Stortinget har behandlet St.meld. nr. 13 (1998-99).

Flertallet viser til flertallets merknader, Innst. S. nr. 232 (1997-98), fra næringkomiteen, og at Regjeringen etter dette har lagt fram en stortingsmelding om et enkelt gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av et IT-senter på Fornebu, St.meld. nr. 13 (1998-99).

Flertallet forutsetter at Stortinget ved behandling av den framlagte stortingsmeldingen kommer tilbake til forhold som vedrører statlig medvirkning til IT-senteret gjennom bl.a. tilrettelegging for utdanning, og hvilken eierskapsmodell som bør velges i forbindelse med etablering av et slikt senter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres fellesmerknad med Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98). Disse medlemmer er positive til visjonen om å skape et privat finansiert IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er ny næringsutvikling og økt utdanning innen IT. Mangelen på IT-kompetanse er i dag et betydelig problem for næringslivet og samfunnet for øvrig. Mangelen på kvalifisert IT-personell reduserer Norges fremtidige konkurransedyktighet og fører til tap av potensielle arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er positivt at private investorer bidrar på lang sikt til å virkeliggjøre en økt utdanningskapasitet innen IT og verdiskaping gjennom samspill med forskning, utdanning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til fellesmerknader fra Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse men behandlingen av budsjett for 1998, hvor disse partier ga klart uttrykk for at investorer som ønsker å utvikle et ITK-senter på Fornebu må basere seg på å betale markedspris for eiendommer på vanlig forretningsmessige vilkår, ikke gjennom direkte statlige tilskudd, investeringer eller subsidiering som følge av at eiendommer selges under markedspris.

Disse medlemmer viser for øvrig til den kommende behandling av St.meld. nr. 13 (1998-99). Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg som en oppfølging av Stortingets behandling blant annet av St.meld. nr. 38 (1997-98), har gjort sonderinger i forhold til private interessenter for etablering av et IT-senter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ved tidligere behandling har påpekt det lite ønskelig i en sentralisering av arbeidsplasser og kompetanse. Dette medlem viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) hvor Sosialistisk Venstreparti sier:

«Særlig er det bekymringsfullt hvis de teknologiske kompetansemiljøene ved de ulike høgskolene og universiteter tappes for fagfolk og studenter til fordel for det som nå er under planlegging - en høgskole/kunnskapssenter innenfor IT og beslektede fag på Fornebu.»

Dette medlem registrerer at de planene som nå er lagt er modifisert i forhold til de første planene, og ikke minst er det viktig at universitetene er trukket inn i planarbeidet på en helt annen måte. Dette medlem vil understreke at en eventuell etablering på Fornebu må skje i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, og at disse i samråd med departementet må avklare hvilke behov et IT-senter er ment å dekke.

Dette medlem vil understreke at en etablering på Fornebu med et såkalt IT-senter ikke må gå på bekostning av etablerte utdanningsinstitusjoner og deres prioriteringer.

Dette medlem mener det viktigste i årene framover vil være å styrke de etablerte utdanningsinstitusjonene innen IT og beslektede fag, og deres kontakt med lokalsamfunn og næringsliv. En etablering av et IT-senter må passe inn i en slik strategi.

2.2.21 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger angående styring og organisering av Statsbygg, og har merket seg at departementet vil gjennomgå dette i lys av endringene i selskapets ytre rammebetingelser.

Komiteen vil be om at det også foretas en evaluering av framgangsmåten ved fastsettelsen av den øvre kostnadsrammen for de enkelte byggeprosjektene. Det vises i den anledning til at flere prosjekter blir langt dyrere enn forutsatt i de bevilgningsforslag som forelegges Stortinget. Komiteen forutsetter at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir orientert om departementets vurderinger.

Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 (1996-97) ble opplyst at Statsbygg har utarbeidet en egen handlingsplan med det langsiktige målet at alle bygninger de har ansvaret for, uansett alder og så langt det er mulig skal tilfredsstille gjeldende forskrifters krav til adkomstmuligheter for funksjonshemmede. Det framgår at midler til dette dekkes over Statsbyggs vedlikeholdsbudsjett. Iflg. departementets brev av 3. desember 1998 til komiteen viser departementet til at Statsbygg nylig har gjennomført en oppdatering av handlingsplanen. Komiteen forventer at handlingsplanen tas på alvor og at departementet følger utviklingen nøye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er inngått avtale mellom Arendal og Statsbygg om kjøp av Hove leir. Arendal kommune ber om at kjøpesummen blir avsatt til et utviklings- og driftsfond for Hove leir. Flertallet ber Regjeringen vurdere dette, og å legge saken fram for Stortinget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på post 24 Driftsresultat med 80 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Nedenstående tabell viser dette flertallets forslag til fordeling av reduksjonen på underposter for post 24 Driftsresultat sett i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat med underposter.

Sammenligning av Regjeringens forslag og tilråding til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter reduksjonen på kap. 2445 post 24 med 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet vurderer en omorganisering av Statsbyggs virksomheter. Disse medlemmer forutsetter at sak om eventuell omorganisering av Statsbyggs virksomheter legges frem for Stortinget som egen sak.

Disse medlemmer har merket seg at relativt mange byggeprosjekter er til vurdering av Statsbygg, og man ber om å få en prioritert oversikt over planlagte prosjekter innen ulike sektorer i forbindelse med revidert budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa ikke har foreslått igangsetting av nye statlige byggeprosjekter i 1999. Dette begrunnes med en stram økonomi. Dette medlem er ikke enig i at det er et behov for å stramme inn på offentlig økonomi. Den innstramminga som flertallet foretar, vil føre til økt arbeidsledighet, og feilgrepene fra slutten av 1980-åra blir nå gjentatt. Deler av bygge- og anleggsbransjen kan melde om slunkne ordrebøker i 1999, og bransjen rekner med at 10 000 vil miste jobben sin. Dette medlem mener at det er både behov og rom for igangsetting av flere bygg, særlig kultur- og universitets/høgskolebygg, og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis forslag vedr. rammeområde 3 (Kultur) og rammeområde 17 (Utdanning og forskning).

Nytt rikshospital

Komiteen er kjent med at Regjeringen vil fremme en egen proposisjon for Stortinget i løpet av januar 1999. Det vil her bli redegjort for bakgrunnen for de store kostnadsoverskridelsene og fremmet forslag om utvidelse av kostnadsrammen.

Komiteen har merket seg at tidspunktet for innflytting ligger fast og vil komme tilbake med merknader under behandlingen av proposisjonen.

Post 49 Kjøp av eiendommer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 125 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet stiller kap. 2445 post 49 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter reduksjonen på kap. 2445 post 49 med 125 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti må støtte reduksjonen fordi dette medlem må holde seg innenfor vedtatt ramme for rammeområde 1.

2.2.22 Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en økning på 25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kap. 5445 post 39 med kr 1 187 611 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter økningen i kap. 5445 post 39 med 25 mill. kroner.

2.2.23 Kap. 4505 Omstilling, mobilitet og overtallige ansatte

Komiteen viser til merknadene under kap. 1581 og har for øvrig ingen merknader.