Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 3 endelig fastsatt til kr 1 785 477 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). De framsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet
og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare noe
som forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta
et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling
av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid
på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres.
Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi
alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse
og egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan
delta i kulturaktiviteter.
Disse medlemmer viser til at
krav til omstilling, kreativitet og kompetanseheving i samfunnet
skaper nye utfordringer for kulturpolitikken. Kulturinstitusjonene
og det skapende kulturarbeidet må bli mer synlig og tilgjengelig.
Fellestilbud og aktiviteter i det offentlige rom kan bidra til å motvirke
sosial og kulturell oppdeling, samtidig som den historiske forankringen
kan bli ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke
at i dette arbeidet skal de frivillige organisasjonene ha en vesentlig
rolle.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge er et lite språk- og kultursamfunn. Det er derfor
viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til at vi tar vare
på vår felles språk- og kulturarv. Disse
medlemmer vil også peke på at de samiske
samfunn er bærere av en urfolks- og minoritetskultur som
må gis rom for bevaring og utvikling. Det er i denne sammenheng
viktig med opplæring i samisk språk og kultur
overfor barn og unge.
Disse medlemmer vil vise til
at den norske befolkning er et av verdens mest avislesende folk. Dette
takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende
aviser gjennom blant annet pressestøtte. Det at man har
et nettverk av lokalaviser gjør at man bevisstgjør
sin egen identitet, og man styrker tilhørigheten til det
stedet man bor på. Med andre ord er en god pressestøtte
et viktig bidrag i distriktspolitikken. I tillegg er det nettverket
av aviser vi har rundt om i det ganske land med på å sikre
ytringsfriheten, som er et av de bærende elementer i det
norske samfunn. Disse medlemmer vil advare sterkt
mot å svekke avisenes livsgrunnlag.
Disse medlemmer vil peke på at
kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk
forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell
aktivitet kan på sikt medføre økonomiske
gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.
Oversikt over Arbeiderpartiet
forslag til vedtak under rammeområde 3 for de kapitlene/postene
der dette avviker fra komiteens tilråding til vedtak (avvikene
er vist i parentes).
Kap. | Post | Formål | KrF
og Sp | Ap |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 35 300 | 43 300 (+8
000) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 55 000 | 20 000 (-35
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322) | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 11 940 | 11 440 (-500) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 591 | 102 241 (-350) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 12 278 | 9 078 (-3
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 92 284 | 93 634 (+1
350) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 195 060 | 194 060 (-1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 330 | 31 930 (-400) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 62 906 | 62 706 (-200) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 124 264 | 122 714 (-1
550) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 239 | 45 289 (-1
950) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 159 700 | 194 700 (+35
000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 35 400 | 35 200 (-200) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 3 422
717 | 3 422
717 (0) |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil framheve betydningen av kulturelle
møteplasser som motvekt mot den isolasjon og fremmedgjøring
som mange dessverre føler i dag. Kulturell identifikasjon
og identitet er viktig for følelsen av tilhørighet
og trygghet. Disse medlemmer vil framheve kulturpolitikken som
en grunnpilar i arbeidet for bedre livskvalitet og trivsel.
I proposisjonen legger Regjeringen til rette
for møte mellom profesjonelle kunstnere, amatører
og publikum. Tusenårsskiftet er, etter disse medlemmers oppfatning,
en god anledning til å etablere møteplasser i
samtlige av landets kommuner. Likeledes vil tusenårsprosjektene
stimulere til kreativitet og mangfold der produktet gir gode fellesskapsopplevelser.
På denne måte kan tusenårsskiftet bidra
til et varig kulturelt løft for landet.
Gjennom kulturelle aktiviteter stimuleres kreativitet og
utvikling hos det enkelte menneske og i samfunnet for øvrig. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til det store spekter
av musikkfestivaler som gleder både publikum og arrangører
hvert år.
Disse medlemmer vil bemerke sammenhengen mellom
befolkningens bruk av kulturtilbudene og graden av tilgjengelighet.
Det er av den grunn viktig at en gjennom kulturpolitikken sikrer
alle deler av befolkningen muligheten til å oppleve, og å delta
i, kulturelle aktiviteter. I denne sammenheng er det en viktig oppgave å sikre
alle tilgjengeligheten til informasjon og kommunikasjon gjennom
nye medier. Bibliotektjenesten spiller i denne sammenheng en viktig
rolle. Disse medlemmer vil her vise til Regjeringens forslag
om å styrke det samiske spesialbiblioteket.
Disse medlemmer vil framheve
proposisjonens prioritering når det gjelder å styrke
det desentraliserte museumstilbudet ute i fylkene. Disse kulturinstitusjonene
utfører et viktig arbeid i det å formidle lokal kulturhistorie,
samt ivareta den lokale kulturarven. En økning i statstilskuddet
vil bøte på den vanskelige økonomiske
situasjonen disse museene har arbeidet under i de senere år.
Budsjettet for 1999 vil således gi et større handlingsrom
og mulighet for et økt aktivitetsnivå. Disse
medlemmer viser til Regjeringens pott for særlige
distriktspolitiske tiltak, der også Kulturdepartementet
tildeles midler for å styrke satsingen på kunst
og kultur over hele landet.
Menneskets trivsel påvirkes av dets
omgivelser. Arbeidet med å bedre de estetiske kvalitetene
i våre omgivelser er i denne sammenheng en viktig oppgave. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at departementet
har startet et arbeid for å sikre at flest mulig får
tilgang til, forståelse for og opplevelse av arkitektur
og design av god kvalitet.
Gjennom mediepolitikken skal myndighetene legge til
rette for ytringsfrihet og meningsmangfold. Utviklingen innen medieområdet
er i sterk grad preget av økende internasjonalisering og
kommersialisering. I en slik situasjon er det nødvendig,
etter disse medlemmers oppfatning, å verne
om allmennkringkastingen og en differensiert presse. Den raske utviklingen
både nasjonalt og internasjonalt fordrer en kontinuerlig
revisjon av mediepolitikken og det lovverket som regulerer dette
området. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til proposisjonen der departementet redegjør for hvilke
saker og tiltak de har i arbeid på dette området.
Disse medlemmer viser til at
til tross for en stram økonomisk situasjon med behov for
innstramning, har Regjeringen funnet rom for en økning
i bevilgningene til kultursektoren. Dette viser denne regjeringens
vilje til å prioritere kunst og kultur.
Oversikt over budsjettforliket
(inkludert endringer i komiteen) mellom regjeringspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre hvor dette avviker fra Regjeringens
forslag (avvik er vist i parentes)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tillegg
nr. 1-13 | KrF og
Sp |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 43 300 | 35 300 (-8
000) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 65 000 | 55 000 (-10
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322) | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 11 440 | 11 940 (+500) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 241 | 102 591 (+350) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 9 078 | 12 278 (+3
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 634 | 92 284 (-1
350) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 194 060 | 195 060 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 930 | 32 330 (+400) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 62 706 | 62 906 (+200) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 122 714 | 124 264 (+1
550) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 289 | 47 239 (+1
950) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 194 700 | 159 700 (-35
000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 35 200 | 35 400 (+200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 3
467 717 | 3
422 717 (-45 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
637 240 | 1
637 240 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 1
830 477 | 1
785 477 (-45 000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 45 000 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal
være fri for politisk styring. Kultur må være
basert på frivillighet og et personlig engasjement slik
at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt.
Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset
til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne
valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring
av kulturlivet slik det praktiseres i dag fører til passivitet
og stagnasjon.
Disse medlemmer mener at kultur
er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper.
Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes
som vulgaritet av en annen. Skillelinjene i norsk kultur går
ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet,
men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler
og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.
Disse medlemmer mener kultur
er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur
kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.
Disse medlemmer vil at kulturen
skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur
vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det
ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend,
billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres
eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske
fremstillinger bør vedkommende fremstille den kunst som
er salgbar uten statlige støtteordninger.
Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter
er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser
et problem i å disponere midlene og yte en «rettferdig» fordeling.
Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro
at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand
til å yte alle «rettferdighet», i den
forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag
er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten
er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater
foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente
at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye
og videreutvikle felles kulturverdier.
Disse medlemmer vil påpeke
at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver
enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av.
På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling
mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn
er det ingen prinsipielle forskjeller mellom en operaforestilling
og for eksempel en rockekonsert.
På denne bakgrunn har disse
medlemmer i sitt primære budsjettforslag fremmet
forslag om kraftige reduksjoner i det fremlagte budsjettforslag
fra Regjeringen. På enkelte områder vil målet
være en total nedbygging av støtteordninger over
tid.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser
som gir den enkelte bedre råd til selv å betale
for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.
Da disse medlemmers primære
forslag til ramme er falt, vil disse medlemmer begrense
seg til å fremme forslag på enkelte områder,
utover det som er opplegget fra regjeringspartiene og det et flertall
er kommet frem til.
Disse medlemmer vil generelt
bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak.
For øvrig vil vi prioritere den «vanlige kultur» fremfor «finkultur».
Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor
godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater
vil komme inn under disse forslag.
Oversikt over Fremskrittspartiets
primærbudsjett vedkommende rammeområde 3
sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1-13 | FRP 1999b (1999) |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | 62 344 | 51 504 (-10 840) (-17,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 62 344 | 51 504 (-10
840) (-17,4%) |
301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) | 22 704 | 21 282 (-1 422) (-6,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 899 | 4 099 (-800) (-16,3%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 500 | 500 (0) (0%) |
| 74 | De forente nasjoners organisasjon
for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) | 16 683 | 16 683 (0) (0%) |
| 75 | Tilskudd til internasjonalt
samarbeid | 622 | 0 (-622) (-100,0%) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 437 242 | 287 081 (-150 161) (-34,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 21 418 | 18 300 (-3 118) (-14,6%) |
| 50 | Norsk kulturfond | 179 551 | 158 451 (-21
100) (-11,8%) |
| 51 | Norsk kassettavgiftsfond | 29 719 | 14 863 (-14
856) (-50,0%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 | 0 (-1
600) (-100,0%) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 36 312 | 31 500 (-4
812) (-13,3%) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 43 300 | 39 000 (-4
300) (-9,9%) |
| 75 | Kulturprogram | 4 322 | 4 322 (0) (0%) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 65 000 | 0 (-65
000) (-100,0%) |
| 77 | Bergen som europeisk kulturby | 12 000 | 0 (-12
000) (-100,0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 36 645 | 18 645 (-18
000) (-49,1%) |
| 79 | Til disposisjon | 7 375 | 2 000 (-5
375) (-72,9%) |
321 | | Kunstnerformål | 235 136 | 104 227 (-130 909) (-55,7%) |
| 1 | Driftsutgifter | 12 765 | 11 000 (-1
765) (-13,8%) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 77 162 | 38 581 (-38
581) (-50,0%) |
| 74 | Garantiinntekter | 71 563 | 0 (-71
563) (-100,0%) |
| 75 | Vederlagsordninger | 73 646 | 54 646 (-19
000) (-25,8%) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322) | 193 670 | 147 088 (-46 582) (-24,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 91 566 | 78 566 (-13
000) (-14,2%) |
| 21 | Store utstillinger | 1 036 | 1 036 (0) (0%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 11 440 | 1 940 (-9
500) (-83,0%) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 973 | 0 (-10
973) (-100,0%) |
| 61 | Tilskudd til fylkeskommunale
kulturoppgaver | 9 209 | 2 000 (-7
209) (-78,3%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 22 366 | 22 366 (0) (0%) |
| 75 | Design, arkitektur og bygningsmiljø | 12 925 | 7 025 (-5
900) (-45,6%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 155 | 34 155 (0) (0%) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 412 902 | 353 898 (-59 004) (-14,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 102 241 | 87 241 (-15
000) (-14,7%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 123 294 | 100 000 (-23
294) (-18,9%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 73 510 | 63 100 (-10
410) (-14,2%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 9 078 | 9 078 (0) (0%) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 11 145 | 11 145 (0) (0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 634 | 83 334 (-10
300) (-11,0%) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 747 958 | 633 650 (-114 308) (-15,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 80 509 | 70 100 (-10
409) (-12,9%) |
| 60 | Scenekunst i fylkeskommunene | 2 509 | 0 (-2
509) (-100,0%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 423 802 | 360 000 (-63
802) (-15,1%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 194 060 | 165 000 (-29 060) (-15,0%) |
| 73 | Distriktsopera | 7 148 | 6 420 (-728) (-10,2%) |
| 75 | Sikringstiltak ved Den
Norske Opera | 8 000 | 8 000 (0) (0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 930 | 24 130 (-7
800) (-24,4%) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 299 219 | 228 998 (-70 221) (-23,5%) |
| 1 | Driftsutgifter | 191 425 | 163 113 (-28
312) (-14,8%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 600 | 9 600 (0) (0%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 509 | 7 200 (-9
309) (-56,4%) |
| 60 | Mobil bibliotektjeneste
og biblioteklokaler | 18 979 | 18 979 (0) (0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 62 706 | 30 106 (-32
600) (-52,0%) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 355 505 | 320 318 (-35 187) (-9,9%) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 187 | 33 000 (-4
187) (-11,3%) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 12 400 | 12 400 (0) (0%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 2 638 | 2 638 (0) (0%) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 121 082 | 111 082 (-10
000) (-8,3%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 122 714 | 102 714 (-20
000) (-16,3%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 14 195 | 13 195 (-1
000) (-7,0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 289 | 45 289 (0) (0%) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 145
018 | 140
118 (-4 900) (-3,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 133 965 | 130 565 (-3
400) (-2,5%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 315 | 3 315 (0) (0%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 743 | 3 743 (0) (0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 3 995 | 2 495 (-1
500) (-37,5%) |
334 | | Film-
og mediaformål (jf. kap. 3334) | 301 729 | 202 004 (-99 725) (-33,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 78 700 | 59 025 (-19
675) (-25,0%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 300 | 7 300 (0) (0%) |
| 50 | Audiovisuelt produksjonsfond | 48 100 | 43 200 (-4
900) (-10,2%) |
| 71 | Filmproduksjon m.m. | 112 300 | 42 300 (-70
000) (-62,3%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 300 | 4 800 (-500) (-9,4%) |
| 73 | Norsk Film A/S | 19 600 | 17 600 (-2
000) (-10,2%) |
| 75 | Medieprogrammet | 7 900 | 7 900 (0) (0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 500 | 19 350 (-2
150) (-10,0%) |
| 79 | Til disposisjon | 1 029 | 529 (-500) (-48,6%) |
335 | | Pressestøtte | 251 700 | 38 450 (-213 250) (-84,7%) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 194 700 | 0 (-194
700) (-100,0%) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 12 300 | 6 150 (-6
150) (-50,0%) |
| 75 | Tilskudd til
samiske aviser | 8 000 | 0 (-8 000) (-100,0%) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 35 200 | 31 000 (-4
200) (-11,9%) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 500 | 1 300 (-200) (-13,3%) |
398 | | Informasjonsberedskap,
Norsk rikskringkasting | 2 590 | 2 590 (0) (0%) |
| 70 | Informasjonsberedskap | 2 590 | 2 590 (0) (0%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 3
467 717 | 2
531 208 (-936 509) (-27,0%) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301) | 4 550 | 4 550 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 4 050 | 4 050 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 500 | 500 (0) (0%) |
3305 | | Inntekter
fra Norsk Tipping AS | 1 556
600 | 1 556
600 (0) (0%) |
| 1 | Spilleoverskudd | 1 556 600 | 1 556 600 (0) (0%) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og design (jf. kap. 322) | 4 436 | 4 436 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 3 400 | 3 400 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter fra store utstillinger | 1 036 | 1 036 (0) (0%) |
3323 | | Musikkformål
(jf. kap. 323) | 10 600 | 10 600 (0) (0%) |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 10 600 | 10 600 (0) (0%) |
3324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 324) | 9 103 | 9 103 (0) (0%) |
| 1 | Inntekter
ved Riksteatret | 9 103 | 9 103 (0) (0%) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 650 | 13 650 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 4 050 | 4 050 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 600 | 9 600 (0) (0%) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) | 13 650 | 13 650 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 1 250 | 1 250 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 12 400 | 12 400 (0) (0%) |
3329 | | Arkivformål
(jf. kap. 329) | 4 913 | 4 913 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 1 598 | 1 598 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 3 315 | 3 315 (0) (0%) |
3334 | | Film-
og mediaformål (jf. kap. 334) | 19 738 | 19 738 (0) (0%) |
| 1 | Ymse inntekter | 5 630 | 5 630 (0) (0%) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 300 | 7 300 (0) (0%) |
| 70 | Gebyr | 6 808 | 6 808 (0) (0%) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
637 240 | 1
637 240 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 1 830
477 | 893 968 (-936 509) (-51,2%) |
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) ble gitt en fremstilling
av Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement
i kulturpolitikken og av de oppgaver som Høyre vurderer
som de viktigste når det gjelder engasjement fra Statens
side. Her heter det bl.a.:
«(Høyre) legger vekt på at
kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring
i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet
og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor
at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde
nasjonens «kollektive hukommelse».
I en tid hvor kulturpåvirkningene utenfra
blir stadig flere og sterkere, blir det stadig viktigere å utvikle
vår egen kulturelle bevissthet og identitet. Uten et trygt forhold
til eget kultur- og verdigrunnlag vil en ikke kunne utnytte impulsene
utenfra på en positiv måte og isteden lett stå i
fare for å bli en passiv kulturimportør. Disse
medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse
for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.
Disse medlemmer konstaterer at
det offentlige hverken kan skape kultur eller skal dirigere kulturlivet. Det
er heller ikke slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig
støtte skal aksepteres som «høyverdige».
Det offentlige har allikevel en viktig rolle å spille i
utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst
ved å sørge for rammevilkår som gjør
at norsk kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse
medlemmer mener at Staten må ta et ansvar for «kulturlivets
infrastruktur», bl.a. ved å sikre tilfredsstillende
kunstnerutdannelser, sørge for de faste støtteordninger
og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale
kulturinstitusjoner. Staten må også føle
ansvar for å sikre formidling av kunst og kultur på et
høyt kvalitativt nivå over hele landet, bl.a. gjennom
et landsdekkende formidlingsnettverk. Den offentlige kulturpolitikk
må også legge vekt på å stimulere
verdifulle lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til
aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Når det gjelder størrelsen
på kulturbevilgningene fra år til år,
vil disse medlemmer henvise til innstillingen om
kulturmeldingen «Kultur i tiden» (Innst. S. nr.
115 (1992-93)), der Høyre gav uttrykk for følgende holdning:
«Disse medlemmer konstaterer at de offentlige
overføringer til kulturformål må underkastes
vanlig budsjettmessig vurdering fra år til år.
Disse medlemmer mener at det er ønskelig å øke
den statlige innsats i kultursektoren, men vil samtidig holde fast
på at det aldri må bli slik at omfanget av eller
kvaliteten på kulturaktiviteter i samfunnet avhenger av
eller vurderes ut fra offentlige overføringer alene.»
Disse medlemmer henviser til
at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1997-98) har redegjort
for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske
opplegg for 1998, og til at Høyres alternative budsjett
bl.a. representerer en stram finanspolitikk gjennom klare prioriteringer
på utgiftssiden. Høyres alternative budsjett inneholdt
forslag om reduksjoner av kulturbudsjettet på vel 100 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag. Samtidig var det lagt
inn 20 mill. kroner i økninger, med sikte på å kunne
styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale/lokale
kulturtiltak. Høyres alternative budsjett ville derfor
videreføre kulturbevilgningene på omtrent samme
nivå som i 1998.
I samsvar med Høyres prinsipielle syn
var det alternative budsjettforslaget bygget på en forutsetning
om at hele den statlige pressestøtten skulle avvikles.
Siden Høyres alternative budsjett ble
nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer forholde
seg til budsjettramme 3 slik den foreligger etter budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser.
Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og
identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å være aktive deltakere
i og oppleve kunst og kulturytringer. For dette medlem er
det derfor en sentral målsetting at det satses på kunst
og kultur for barn og unge. Særlig er det en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.
Dette medlem vil peke på at
kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss på, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering
og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Trange
budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet
kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette
medlem vil gjennom økte bevilgninger forsvare at
kunstnere og kulturarbeidere får større armslag,
og dermed bidra til at kunst og kultur kan ha en viktig rolle som
buffer mot kommersielt enfold og forflatning.
Dette medlem mener det er viktig å styrke
det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser
mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet
vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke
fremmedfrykt og rasisme. Dettemedlem vil
satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kultur
i Norge og av norsk kultur i utlandet.
Kunst og kultur har, etter dette medlems mening,
en egenverdi. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor
også helsefremmende og forebyggende. Kunst og kultur gir
grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst
og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige
bygder. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte
rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping
og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer
over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.
Dette medlem viser til forslag
fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)
om å styrke rammeområde 3 med 223 mill. kroner
og vil vise til følgende forslag tilhørende denne
rammen:
Post 50 Norsk kulturfond
– Det bevilges
5 mill. kroner til ny innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur
for barn og unge.
– Det bevilges 3 mill. kroner
ekstra til prosjektet «Kultur og helse».
– Det bevilges 2 mill. kroner
ekstra til Dramabank og Reprisefond/frie grupper.
– Det bevilges 5 mill. kroner
ekstra til frie sceniske grupper.
– Det bevilges 3 mill. kroner
til ny ordning for å stimulere samarbeid mellom skole og
kultur.
– Det bevilges 2 mill. kroner
til ny ordning med støtte til musikkensembler.
Post 60 Lokale og regionale kulturbygg
Post 73 Nasjonale kulturbygg
– Det bevilges
10 mill. kroner til Jugendsenteret, Møre og Romsdals Tusenårssted.
– Det bevilges 10 mill. kroner
til Rogaland Teater.
– Det bevilges 5 mill. kroner
til Sørlandets Kunstsenter.
– Det bevilges 10 mill. kroner
til Hålogaland Teater, Troms fylkes Tusenårssted.
– Det bevilges 6,7 mill. kroner
til Ivar Aasen-tunet.
– Det bevilges 9 mill. kroner
til Den Nationale Scene, tilbakeføring av salongen til
opprinnelig Jugendstil.
– Det bevilges 8 mill. kroner
til AJA, Samisk Senter, Kåfjord.
– Det bevilges 0,75 mill. kroner
til Nordland Teater, prosjektering.
– Det bevilges 0,75 mill. kroner
til Norsk Arkitekturmuseum, prosjektering av museum på Bankplassen
i Oslo.
Post 76 Markering av tusenårsskiftet
Post 78 Ymse faste tiltak
– Det bevilges
1 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund.
– Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner/flerkulturelle
tiltak.
– Det bevilges 2 mill. kroner
ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge.
– Det bevilges 0,5 mill. kroner
ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen.
Post 73 Kunstnerstipend
Post 74 Garantiinntekter
Post 75 Vederlagsordninger
Post 01 Driftsutgifter
– Det bevilges
0,5 mill. kroner ekstra til Norsk samtidsmuseum.
– Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Riksutstillingene.
Post 50 Utsmykking av kommunale og fylkeskommunale
bygg
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø
Post 78 Ymse faste tiltak
Post 71 Region/landsdelsinstitusjoner
– Det bevilges
0,56 mill. kroner til to nye musikerstillinger ved Stavanger Symfoniorkester.
– Det bevilges 0,56 mill. kroner
til 2 nye musikerstillinger ved Trondheim Symfoniorkester.
– Det bevilges 0,28 mill. kroner
ekstra til 1 ny stilling ved Tromsø symfoniorkester.
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Post 78 Ymse faste tiltak
– Det bevilges
3 mill. kroner ekstra til festivaler.
– Det bevilges 1 mill. kroner
til TrondheimSolistene.
– Det bevilges 1 mill. kroner
til Oslo Sinfonietta.
– Det bevilges 5 mill. kroner
ekstra til innkjøpsordning for nye norske fonogram.
– Det bevilges 0,51 mill. kroner
til Rådet for folkemusikk og folkedans, prosjektet «Bygda
danser».
– Det bevilges 0,5 mill. kroner
til «Brazz Brothers».
– Det bevilges 0,35 mill. kroner
til Norsk Folkemusikkformidling - etablering av database.
– Det bevilges 0,74 mill. kroner
ekstra til norsk jazzforum/regionale jazzsentra.
– Det bevilges 1,5 mill. kroner
ekstra til Norsk Musikkråd.
Post 01 Riksteateret
Post 70 Nasjonale institusjoner
Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
– Det bevilges
0,4 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater.
– Det bevilges 0,4 mill. kroner
ekstra til Agder Teater.
– Det bevilges 1,2 mill. kroner
ekstra til Nye Carte Blanche.
– Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Trøndelag Teater.
Post 78 Ymse faste tiltak
– Det bevilges
1,5 mill. kroner ekstra til Grenland Friteater.
– Det bevilges 0,4 mill. kroner
ekstra til Nordic Black Theatre.
– Det bevilges 0,3 mill. kroner
ekstra til Nord-Trøndelag Teater.
– Det bevilges 0,2 mill. kroner
ekstra til Østfold Teaterverksted.
– Det bevilges 0,4 mill. kroner
ekstra til Bergen Internasjonale Teater.
– Det bevilges 0,2 mill. kroner
ekstra til Vestlandske Teatersenter.
– Det bevilges 0,5 mill. kroner
ekstra Gratis Daglig Trening/ Senter for dansekunst.
– Det bevilges 0,1 mill. kroner
ekstra til Landslaget Teatrets Venner.
Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler
Post 78 Ymse faste tiltak
– Det bevilges
3 mill. kroner ekstra til IT-satsing i folkebibliotekene.
– Det bevilges 3 mill. kroner
ekstra til spesialbibliotek, med prioritet på Fengselsbibliotek
og Det flerspråklige bibliotek.
– Det bevilges 0,6 mill. kroner
ekstra til Døves Tidsskrift.
– Det bevilges 0,8 mill. kroner
ekstra til Norsk Forfattersentrum.
– Det bevilges 0,2 mill. kroner
til Bjørnsonfestivalen.
Post 60 Tilskuddsordning for museer
– Det bevilges
5 mill. kroner ekstra tilskudd til halvoffentlige museum.
– Det bevilges 5 mill. kroner
til et prøve-Revita-prosjekt («Dra te Salhus»).
– Det bevilges 9 mill. kroner
ekstra til teknisk og industrielle kulturminner.
– Det bevilges 1 mill. kroner
til Oslo Middelaldermuseum.
Post 70 Nasjonale institusjoner
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Post 78 Ymse faste tiltak
Post 71 Filmproduksjon
Post 71 Produksjonstilskudd
Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning
Post 75 Tilskudd til samiske aviser
Post 76 Ymse publikasjoner
Post 70 Norges Idrettsforbund
Post 72 Ymse tilskudd til idrettsformål
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for ekstra kulturmidler, men registrerer at budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre
innebærer kutt på bevilgningene til kulturlivet
i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Når dette medlem blir
nødt til å prioritere innenfor den vedtatte rammen
for rammeområde 3, fremmer dette medlem følgende
forslag:
– Kap. 320
post 73 - Det bevilges kr 8 000 000 til Jugendsenteret.
– Kap. 323 post 78 - Det bevilges
kr 800 000 til Oslo Sinfonietta.
– Kap. 324 post 71 - Det bevilges
kr 280 000 til Hordaland Teater.
– Kap. 324 post 78 - Det bevilges
kr 400 000 mer til Bergen Internasjonale Teater. Det bevilges kr
300 000 til Grenland Friteater.
– Kap. 326 post 78 - Det bevilges
kr 500 000 mer til fengselsbibliotek og det flerkulturelle bibliotek.
– Kap. 328 post 78 - Det bevilges
kr 500 000 til Falstad Museum.
– Kap. 335 post 71 - Det bevilges
kr 35 000 000 mer til pressestøtte.
Inndekning:
– Kap. 320
post 76 - Det bevilges kr 35 000 000 mindre til markering av tusenårsskiftet.
– Kap. 320 post 75 - Det bevilges
kr 1 000 000 mindre til kulturprogram.
– Kap. 320 post 78 - Det bevilges
kr 1 198 000 mindre til seinere fordeling.
– Kap. 320 post 79 - Det bevilges
kr 6 000 000 mindre til disposisjonskonto.
– Kap. 323 post 70 - Det bevilges
kr 800 000 mindre til Oslofilharmonien.
– Kap. 324 post 70 - Det bevilges
kr 500 000 mindre til Nationaltheatret og Den Norske Opera.
– Kap. 326 post 78 - Det bevilges
kr 500 000 mindre til NORLA og MUNIN9.
Oversikt over Sosialistisk
Venstrepartis primærforslag på rammeområde
3
sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1(1998-99)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1-13 | SV |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 179 551 | 199 551 (+20
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 36 312 | 46 312 (+10
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 43 300 | 103 500 (+60
200) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 65 000 | 80 000 (+15
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 36 645 | 41 145 (+4 500) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 77 162 | 88 162 (+11
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 71 563 | 81 563 (+10
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 566 | 93 066 (+1
500) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 973 | 12 973 (+2
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 22 366 | 23 566 (+1
200) |
| 75 | Design, arkitektur og bygningsmiljø | 12 925 | 14 725 (+1
800) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 155 | 35 155 (+1
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 73 510 | 74 910 (+1
400) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 9 078 | 9 778 (+700) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 93 634 | 107 234 (+13
600) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 80 509 | 81 009 (+500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 423 802 | 424 102 (+300) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 194 060 | 197 060 (+3
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 31 930 | 35 530 (+3
600) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 60 | Mobil bibliotektjeneste
og biblioteklokaler | 18 979 | 23 979 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 62 706 | 70 306 (+7
600) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 121 082 | 141 082 (+20
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 122 714 | 123 714 (+1
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 14 195 | 15 195 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 289 | 45 789 (+500) |
334 | | Film-
og mediaformål (jf. kap. 3334) | | |
| 71 | Filmproduksjon m.m. | 112 300 | 114 300 (+2
000) |
| 73 | Norsk Film A/S | 19 600 | 21 600 (+2
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 194 700 | 204 700 (+10 000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 12 300 | 14 300 (+2
000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 8 000 | 9 500 (+1
500) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 35 200 | 36 700 (+1
500) |
341 | | Idrettsformål | | |
| 70 | Breddeidrettstiltak, NIF | 0 | 7 000 (+7
000) |
| 72 | Ymse | 0 | 1 600 (+1
600) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at disse partiene inngikk avtale om statsbudsjettet for
1999. Avtalen innebar en subsidiær støtte fra
Fremskrittspartiet og Høyre til et endret budsjettforslag
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Flertallet viser til at avtalen
innebar en redusert ramme på 45 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Flertallet viser til at avtalen
innebærer kutt på to områder: markering
av tusenårsskiftet (10 mill. kroner) og pressestøtten
(35 mill. kroner).
Flertallet viser for øvrig
til sine respektive merknader nedenfor.
Oversikt over budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre
hvor dette forliket avviker fra Regjeringens forslag, jf Budsjett-innst.
S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 1-13 | KrF,
SP og V etter avtale med FrP og H |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 65 000 | 55 000 (-10
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 194 700 | 159 700 (-35 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 3 467
717 | 3 422
717 (-45 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I. (1998-99) der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
45 mill. kroner mer enn flertallet fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Dette ble nedstemt
av det samme flertallet. Disse medlemmer viser til alvoret
i at et allerede stramt kulturbudsjett svekkes med hele 45 mill.
kroner.
Komiteen har registrert
at det i den senere tiden er fremkommet en rekke klager fra kunstnere
og arrangører over byråkrati og skjemavelde i
forbindelse med de forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener
at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet
til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt
formål og hensynet til en smidig og ubyråkratisk
søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber
departementet gjennomgå støtteordningene med dette
for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra
til at en større del av kulturmidlene går til
kulturaktiviteter og mindre til administrasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener at sterke krav til mål- og resultatstyring lett blir
ei tvangstrøye for kunst- og kulturlivet. Kunst og kultur
handler om enkeltmenneskers og samfunnets arbeid med mening, estetiske
og etiske kvaliteter, innlevelse, erkjennelse og skaperkraft. Kunst
og kultur har først og fremst kvalitative mål.
Det finnes få metoder for å måle kvalitet, mens
det innafor et strengt mål- og resultatstyringsregime blir,
etter flertallets mening måles først
og fremst det som kan telles. Resultatet blir byråkratisering,
og altfor mye kreative krefter blir brukt på søknadsskriving
og dokumentasjon. Flertallet mener at Regjeringa
bør vurdere om en «streng» mål- og
resultatstyring er egna for kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber videre om at forholdet
mellom prosjektmidler og driftsmidler til frie grupper og kunstnere
analyseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den utviklingen
som skjer innen etermediene, og til den konvergens som skjer mellom
ulike sektorer. Derfor er det viktig at kulturdepartementet aktivt
følger opp dette slik at de kulturpolitiske målsettingene
ivaretas på en optimal måte. Flertallet forutsetter
at det settes av nødvendig kapasitet i departementet til å følge
opp konvergensutvalgets innstilling slik det varsles i Regjeringens budsjettforslag. Flertallet forutsetter
at Stortinget blir holdt løpende orientert om utviklingen
og det arbeidet som skjer fra myndighetenes side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at driftsutgiftene må reduseres betraktelig. Dette fordi disse
medlemmer mener at kulturmidler skal gå direkte
til kulturaktivitetene og ikke brukes på administrasjon.
Komiteen viser til
at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap
og kultur er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og
et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene,
med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene
som gjelder hele FN-systemet, utvikling og fred.
Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens
arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når
det gjelder deltakelse i organisasjonens styrende organer og når
det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.
Komiteen ser positivt på at
organisasjonens arbeid fortsetter på tilnærmet
samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten
av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at norske kulturorganisasjoner gis anledning til å delta
i internasjonalt kultursamarbeid, og flertallet støtter
budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
post 01 driftsutgifter med kr 800 000, samt fjerne post 75 Tilskudd
til internasjonalt samarbeid, hvor summen i hovedsak går til
tilskudd til norske frivillige kulturorganisasjoners internasjonale
samarbeid, da Fremskrittspartiet ikke ser dette som noen sterkt
prioritert oppgave.
Komiteen er opptatt
av at kultursektorens mange utfordringer møtes ved at kunst
og kultur gjøres tilgjengelig for flest mulig.
Igangsetting av nyskapende og eksperimentelle
prosjekter er nødvendig for å få til
et skapende åndsliv innenfor alle kunstområder.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1997-98) hvor departementet bes foreta en gjennomgang
av sitt forhold til oppnevnte styrerepresentanter i institusjoner
som får statstilskudd. Komiteen ber om å bli orientert
om hvordan departementet har utført dette arbeidet.
Komiteen viser til at Norsk kulturråd
har som oppgave å være rådgivende for
Regjeringen i kulturspørsmål, samtidig som det
har ansvar for å forvalte kulturfondets midler. Kulturfondet
skal brukes til å stimulere skapende åndsliv i
litteratur, kunst og musikk samt verne om vår kulturarv.
Komiteen har merket seg at prosjektet «Kultur
gir helse» avsluttes i 1999, og minner om viktigheten av
at dette evalueres med henblikk på å videreføre
de positive erfaringene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at prosjektet «Kultur gir helse» trenger mer midler
i 1999 og viser til alternative kulturbudsjett der Sosialistisk
Venstreparti har foreslått 3 mill. kroner ekstra til prosjektet.
Dette medlem mener at de frie
sceniske gruppene og dansegrupper har betydd mye for nyskaping innen
teater og dans. De frie gruppene må få bedre muligheter
gjennom økte midler både til prosjekt og drift.
Dette medlem mener også at
det er behov for styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur,
særlig oversatt skjønnlitteratur til barn og unge.
Dette medlem fremmer følgende
forslag :
«Stortinget ber Regjeringa
opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur
for barn og unge.»
Dette medlem mener det må settes
av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i
større grad enn i dag benyttes til å invitere
kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.
Dette medlem er enig med Norsk
Kulturråd i at det er behov for å opprette en
ordning med støtte til musikkensembler.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringa
vurdere å opprette en ny ordning med støtte til
musikkensembler.»
Dette medlem peker på at
det er høstet verdifulle erfaringer med handlingsplanen «Broen
og den blå hesten» hvor hovedmålet er
at kunstnere og elever skal samarbeide. En av erfaringene er at
det mange steder er mangelfullt samarbeid mellom skole og kultur. Dette medlem mener
derfor at det er behov for stimuleringsmidler som kan fremme bedre
samarbeid slik at intensjonene i L97 kan realiseres. Dette
medlem ber også Regjeringa vurdere om prosjektperioden
for handlingsplanen «Broen og den blå hesten» bør utvides.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kassettavgiftsfondets midler
skal brukes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger
i lyd og/eller bilde. Samtidig skal fondet støtte
tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet.
Flertallet er enig i at tiltak
som stimulerer til utvikling av en levende barne- og ungdomskultur
og den flerkulturelle dimensjon, skal fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i å bruke en del økonomiske midler som stimulerer
en levende barne- og ungdomskultur, men er derimot skeptiske til
den flerkulturelle dimensjonen.
Komiteen har merket
seg at mange søknader om tilskudd til lokale og regionale
kulturbygg er gjentatt over flere år uten at en har fått
midler. Komiteen er opptatt av at det må understrekes
overfor kommunene at videreutvikling av eksisterende kulturbygg
og bedre ressursutnyttelse, kan være et godt alternativ
til å bygge nytt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler
til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Det
er også behov for rehabilitering av lokale og regionale
kulturbygg. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner ekstra
til lokale og regionale kulturbygg.
Komiteen har merket
seg at departementet i budsjettforslaget for 1999 prioriterer å opprettholde
og styrke driftsgrunnlaget for kulturinstitusjonene. Konsekvensen
av dette er at investeringsomfanget innen kulturområdet
må dempes ved at prosjekter utsettes til senere år
eller igangsettes noe senere enn tidligere lagt til grunn.
Komiteen har merket seg de svært
vanskelige arbeidsmiljøforholdene som råder ved
Rogaland Teater. Disse forholda har det vært arbeidet med
siden 1993.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (1998-99) der Kulturdepartementet vil legge fram
oppdatert informasjon om bygge- og utbedringsprosjektet ved Rogaland
Teater. Dette vil bli framlagt våren 1999.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til byggesaken ved behandlingen av neste års statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98), der en gikk inn for at
Jugendsenteret i Ålesund etableres i tilknytning til en
allerede eksisterende nasjonal institusjon. Flertallet har
merket seg at Kulturdepartementet vil føre videre drøftelser
med partene om organiseringen av tiltaket.
Flertallet har merket seg at
det foreligger flere lokaliseringsalternativer. I Regjeringens budsjettforslag
er det avsatt 2 mill. kroner til det videre arbeidet med etableringen
av senteret. Flertallet ser positivt på en
videreføring av planleggingen, herunder avklaring av lokaliseringsspørsmålet.
Flertallet har videre merket
seg at investeringsbehovet og fordelingen av de offentlige tilskudd
til investeringer og drift ikke er avklart. Flertallet ber
Kulturdepartementet følge opp overfor Møre og
Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune og Jugendsenteret for å få en
avklaring av disse spørsmål og komme tilbake til
Stortinget med saken senest i budsjettforslaget for 2000.
Flertallet viser videre til tidligere
behandling av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter og vil påpeke
at det er et viktig nasjonalt anliggende å få reist
dette senteret.
Flertallet er imidlertid kjent
med at det på grunn av nye opplysninger om grunnforholdene
kan dette prosjektet bli skjøvet noe ut i tid, slik at
behovet for tilføring av nye midler i 1999 ikke er de samme.
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen over
kap. 320 post 73 med kr 8 000 000 og at tilsagnsrammen justeres
i forhold til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å redusere
bevilgningen på kap. 320 post 73 med 8 mill. kroner. Disse
medlemmer forventer at tusenårsstedene i fylkene
prioriteres som lovet av kulturministeren.
Disse medlemmer viser til budsjettforslaget, kap.
328 post 78 hvor det er bevilget 2 mill. kroner til Jugendsenteret
i Ålesund, og støtter bevilgningen.
Disse medlemmer vil vise til
flertallsmerknaden fra budsjettet for 1998 der det står
følgende:
«Dette flertall peker på at prosjektet
må være innenfor rammen som er gitt i kultur-
og museumspolitikken, hvor det understrekes at nye dokumentasjonsområder
i størst mulig grad skal tas hånd om av etablerte
institusjoner eller i samarbeid med disse.»
Disse medlemmer har merket seg
at Jugendsenteret har inngått en samarbeidsavtale med Norsk Arkitekturmuseum,
og har på den måten innfridd de krav som stortingsflertallet
satte til senteret i fjorårets budsjett. Disse medlemmer har
også merket seg den jobben senteret har bidratt med gjennom
ved å sette Norge på verdenskartet hva gjelder
den unike arkitekturen Ålesund kan bidra med. Her tenker
vi spesielt på den store konferansen de arrangerte i november
1998. Disse medlemmene vil understreke betydningen
av å ha en samlet fagkompetanse på jugendstilen
på et sted, midt i hjertet av en by med en samling på over
300 jugendhus.
Disse medlemmer ønsker
ikke å redusere bevilgningen på kap. 320 post
73 med 8 mill. kroner. Disse medlemmer forventer
at tusenårsstedene i fylkene prioriteres som lovet av kulturministeren. Disse
medlemmer viser til brev fra departementet av 8. desember
1998, der departementet skriver følgende:
«Kostnadsrammen for Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter
er 56 mill kroner, jf St prp nr 1 (1998-99).
Som omtalt
i St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) og i brev av 24. november d.å fra
departementet til Stortingskomiteen, har departementet mottatt fra
Statsbygg informasjon om betydelige merkostnader, som i stor grad
skyldes dårligere grunnforhold enn tidligere antatt. Konsekvensene
av endringene utgjør om lag 39 mill kroner. På denne
bakgrunn er det i St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) opplyst at
det er nødvendig å foreta en ny og grundig gjennomgang
av prosjektet. Departementet varslet at Stortinget vil bli forelagt
en ny vurdering av prosjektet våren 1999.
Kulturdepartementet
arbeider i samråd med Statsbygg med en raskest mulig avklaring.
Tidspunktet for byggestart kan ikke fastsettes nå. Det
er derfor ikke mulig å anslå bevilgningsbehovet
i 1999. Dette kan først beregnes når det reviderte
prosjektet er avklart.»
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av at det pr. i dag ikke går an å anslå bevilgningsbehovet
til Rikspolitisk senter for 1999, ber vi Regjeringen arbeide parallelt
med Jugendsenteret i Ålesund og Den Nationale Scene i Bergen.
Slik at de pengene som antas ikke vil bli brukt på Rikspolitisk
senter kan brukes til å starte opp tusenårsstedene
Jugendsenteret og Den Nationale Scene i 1999. Disse medlemmer peker på søknaden
fra Den Nationale Scene om rehabilitering og tilbakeføring
av salongen til sin opprinnelige jugendstil. Disse medlemmer viser
til at Bergen har pekt ut teatersalongen som tusenårssted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at kap. 320 post 73 er redusert med 7 mill. kroner og
at igangsatte prosjekter som Ivar Aasen-tunet, Sørlandske
Kunstmuseum og Rogaland Teater er skjøvet ut i tid.
Under behandlingen av St.prp. nr. 55 (1997-98)
om markering av tusenårsskiftet 2000-2005, skrev flertallet
i Innst. S. nr. 246 (1997-98):
«Flertallet forutsetter at de foreslåtte
280 mill. kr. til Tusenårshelgen, Tusenårsprosjektene
og Kirkens Markering er en ekstra kultursatsing i perioden 2000-2005
og at disse bevilgningene ikke noe år skal føre
til reduksjoner på andre deler av kulturbudsjettet.»
Disse medlemmer viser
til sine merknader i samme innstilling hvor man påpeker
nettopp problemet med å behandle St.prp. nr. 55 (1997-98)
utenom budsjett for 1999. Disse medlemmer ser nå at Regjeringen
har kommet opp i en vanskelig prioriteringsituasjon, og at den løses
ved å redusere kulturbudsjettet faste poster.
Disse medlemmer viser også til
at det synes som om regjeringen skyver problemene foran seg uten å ha
en klar formening om fremtidig investering og drift.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt fram
et stramt budsjett tilpasset den økonomiske situasjonen. Disse
medlemmer setter pris på at det innenfor disse
stramme rammene har vært mulig å skjerme kunst-
og kulturformål ved at det bl.a. er lagt særlig
vekt på å opprettholde, og i en del tilfeller,
også styrke driftsgrunnlaget til kulturinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at grunnen til at det ikke blir satt i gang bygging av nye nasjonale
kulturbygg i 1999, er behovet for innstramming i norsk økonomi. Dette
medlem mener det er rom og behov for igangsetting av nye
bygg. Dette medlem viser alternativt kulturbudsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilgninger til Ivar
Aasen-tunet, Rogaland Teater og Sørlandets Kunstmuseum.
Dette medlem viser videre til
Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det blir slått fast at
tusenårsstedene i fylkene skal finansieres over kap. 320,
nasjonale kulturbygg. Dette medlem mener at både
Troms (Hålogaland Teater) og Møre og Romsdal (Jugendsenteret)
må få sine tusenårssteder i 1999.
Dette medlem mener at bevarelsen
av Jugendstilen og den spesielle gjenreisningsarkitekturen som oppsto
etter bybrannen i Ålesund i 1904, er et nasjonalt ansvar. Dette
medlem mener at etablering av et nasjonalt Jugendsenter
i Ålesund vil bidra til å øke kunnskapene
om og forståelsen for å bevare denne spesielle
arkitekturen. Det haster nå med få realisert prosjektet. Dette
medlem vil bevilge 8 mill. kroner til Jugendsenteret innenfor
rammen av det vedtatte budsjettet for rammeområde 3. Dette
medlem går inn for at 2 mill. kroner som er foreslått
på kap. 328 post 78 blir omdisponert til drift av Jugendsenteret.
Dette medlem peker på søknad
fra Den Nationale Scene om rehabilitering og tilbakeføring
av salongen til sin opprinnelige jugendstil. Teatersalongen i Norges
første teaterbygg har en helt spesiell plass i norsk arkitekturhistorie. Dette
medlem viser til at Bergen har pekt ut teatersalongen som tusenårssted. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 9 mill. kroner til Den Nationale Scene.
Dette medlem mener at det må settes
i gang prosjektering av Nordland Teater. Dette medlem vil videre
vise til at ved å realisere planene om nytt arkitekturmuseum
på Bankplassen i Oslo vil Norge ha muligheter til å forene
arbeidene til to foregangspersoner i norsk arkitekturhistorie: Sverre
Fehn og Grosch.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har registrert at det i proposisjonen legges opp til en omfattende
satsing i forbindelse med feiring av tusenårsskiftet fram mot
unionsoppløsningen i år 2005. Det foreslås
en bevilgning på 212 mill. kroner til prosjekter som sannsynligvis
vil medføre betydelige driftsutgifter for kommuner, fylkeskommuner
og stat som i vi i dag ikke kjenner omfanget av.
Flertallet har registrert at
Tusenårsskiftet Norge 2000 AS er stiftet og at selskapet
har tatt ansvaret for feiringen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som
følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer
en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 (1998-99). Dette flertallet bevilger kr 55 000
000 på kap. 320 post 76 Markering av tusenårsskiftet. Dette
flertallet viser til brev fra kulturministeren datert 4. desember
1998 der det framgår at tilsagnsfullmakten blir uendret,
slik at totalrammen for perioden 1999-2005 utgjør 270 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
registrert at Stortingets flertall har redusert totalrammen med
10 mill. kroner.
Disse medlemmene tok på alvor
den forutsetningen det lå i Innst. S. nr. 246 (1997-98)
om at de foreslåtte 280 mill. kroner skulle markere en
ekstra kultursatsing i perioden 2000 til 2005. Etter disse medlemmers oppfatning
var det klart at bevilgningene ikke noe år, skulle føre
til reduksjon på andre deler av kulturbudsjettet.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre har i årets budsjettforlik
redusert kulturbudsjettet med 45 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at dette
er et klart brudd på de forutsetningene man hadde da man
behandlet tusenårsmarkeringen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at gjennom kutt i pressestøtten reduserer kulturministeren
det ordinære kulturbudsjettet ytterligere.
Disse medlemmer vil derfor overføre
35 mill. kroner fra Tusenårsskiftet til kap. 335 Pressestøtte.
Disse medlemmer legger vekt på at
det fremdeles mangler garantier for at tilsagnsmidlene vil komme
i tillegg til dagens kulturbudsjett, og er redd for at de forventningene
som kulturministeren har skapt med å love et enormt kulturløft
i Norge i år 2000 til år 2005, dessverre ikke
kan oppfylles av den samme kulturminister.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet understreker betydningen av en verdig og
samlende markering av tusenårsskiftet i form av et varig
kulturløft for hele landet. Disse medlemmer viser
til at foreslått bevilgning til arrangørselskapet
i 1999 er betydelig redusert i forhold til opprinnelige planer både
i framlagt budsjett og etter budsjettforliket med Høyre
og Fremskrittspartiet. Denne reduksjonen har skjedd for å skjerme øvrige
kulturformål innenfor en stram budsjettsituasjon. Disse
medlemmer viser for øvrig til brev fra Kulturdepartementet
datert 4. desember 1998, der statsråden opplyser at selv
etter budsjettforliket er veksten i kulturbudsjettet fra 1998 til
1999, uten avsetningen til tusenårsmarkeringen, om lag
av samme størrelsesorden som den generelle veksten i statsbudsjettets
utgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at å bruke kr 65 000 000 til markering av tusenårsmarkeringen
er feil bruk av skattebetalernes penger. Disse medlemmer ser
også problemet med 1000-årssteder som vil kunne
få store driftsutgifter for kommunene etter hvert. Disse medlemmer viser
ellers til det justerte sentrumsopplegget som Fremskrittspartiet
er en del av.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) der dette medlem hadde
følgende merknad:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at tusenårsmarkeringa må styrke og synliggjøre det
eksisterende kunst- og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk
løft over hele landet. Feiringen må bygge oppunder
det flerkulturelle arbeidet, der det må legges vekt på å inkludere
solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. I planlegginga
må det hentes impulser fra andre land, fra kulturer med
en annen tidsrekning enn vår egen og fra «motstemmer» i
Norge.»
Dette medlem viser videre til
alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om en bevilgning på 80 mill. kroner til tusenårsmarkeringene, i
tråd med forslag fra Tusenårsskiftet Norge 2000
AS. Dette medlem mener at en bevilgning i denne størrelsen
ville gitt muligheten for bedre planlegging av markeringene i årene
2000-2005. Dette medlem mener at 1 300 søknader
til tusenårsprosjektene i første søknadsrunde
vitner om stor kreativitet og innsatsvilje i kommuner og organisasjoner. Dette
medlem må likevel foreslå å ta
midler fra tusenårsmarkeringene for å redde pressestøtta. Dette
medlem går inn for en bevilgning på kap.
320 post 76 på kr 20 000 000.
Dette medlem mener at kutt i
bevilgningene til tusenårsmarkeringene ikke må ramme
tusenårsprosjektene. Dette medlem står
fast på at det må gis tilsagn om statstilskudd
på inntil 215 mill. kroner for årene 2000-2005
og mener at det er kulturministerens ansvar å komme tilbake
til Stortinget med forslag om økte bevilgninger i 1999.
Et slikt forslag vil få dette medlems støtte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
i 1995 ga tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen
som europeisk kulturby i år 2000. Flertallet er
enig i at denne avtalen følges opp med en bevilgning på 12
mill. kroner i 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke at å bruke kr 12 000 000 til Bergen som en europeisk
kulturby, er noen prioritert oppgave og går imot dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor vi ønsker å redusere
denne posten med 18 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets generelle merknader hvor Fremskrittspartiet
vil prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.
Komiteen ber departementet,
i forbindelse med gjennomgang av prinsipper og rutiner for forvaltningen
av statsstipendiatordningen, også å foreta en
vurdering av størrelsen på stipendene til de enkelte statsstipendiater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 47 (1996-97) Kunstnarane og til partienes merknader i Innst.
S. nr. 271 (1996-97).
Flertallet slutter seg til departementets
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
posten Kunstnerstipend m.m. med kr 38 581 000. Resterende midler bør
brukes på unge, nye kunstnere fremfor eldre, etablerte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere
blir bygd ut slik at kunstnerne får større muligheter
til å etablere seg, utvikle seg videre og styrke den frie
kunstens frie stilling.
Dette medlem peker videre på viktigheten
av at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn får muligheter
til å delta i det norske kunstlivet i kunstnerorganisasjonene. Dette
medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend
for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert
at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer
av norske kunstnerorganisasjoner. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 11 mill. kroner mer til stipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å nullstille
denne posten da Fremskrittspartiet mener at kunstnere også på lik
linje med andre arbeidere må basere seg på å leve
av det de får i fortjeneste av sin produksjon. På denne
måten vil også avhengigheten til staten bli fjernet.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre stemte imot å innføre ordningen
med garantiinntekter, og at Høyre ved de etterfølgende
budsjettbehandlinger har gått inn for en gradvis nedbygging
av ordningen. Disse medlemmer mener at man isteden
bør satse sterkere på arbeidsstipendier for kunstnere.
Dette kan skje både gjennom å øke antallet arbeidsstipendier
og ved å åpne for vurdering av størrelsen
på det enkelte stipend.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten
har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og
bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser
at Garantiinntektsordningen er økonomisk og kunstnerisk
meget vellykket.Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 10 mill. kroner mer til garantiinntekter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er behov for økte midler til utstillingsstipend
og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i målsettinga
om at flest mulig skal sikres tilgang til forståelse for
og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og
arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten,
stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke
bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse
og forsøk. Det er særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse
for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Flertallet vil
peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt
mellom flere institusjoner om formidling av billedkunst og kunsthåndverk
for barn og unge. Flertallet mener at kunstneriske
uttrykk som går på tvers av genre, og uttrykk
som tar i bruk den nye teknologien, må stimuleres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på behovet for at det utvikles et dokumentasjonsapparat
for performance art.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Riksutstillinger i sitt første hele driftsår
hadde 21 vandreutstillinger som var innom 202 ulike steder i Norge.
Disse medlemmer ønsker å redusere
denne posten med 13 mill. kroner, da disse medlemmer mener
at rasjonalisering og effektivisering også må gjelde
denne og bruke de frigjorte midlene på andre tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Nasjonalgalleriet har for små innkjøpsmidler
til å sikre at nasjonale kunstskatter kan kjøpes. Flertallet vil
derfor øke bevilgningene til innkjøp med kr 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at større utstyrsanskaffelser kan utgå og at resterende
beløp brukes til vedlikehold.
Komiteen har merket
seg at utsmykkingskostnader til statlige bygg skal dekkes over det
enkelte byggeprosjekts budsjett.
Komiteen har merket seg at fra
og med 1998 er ordningen med finansiering av utsmykking i statlige bygg
lagt om, og at dette betyr at midler til utsmykking av statlige
bygg heretter skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte
byggeprosjekt og ikke over utsmykkingsfondets budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har
stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere
kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser i hverdagen gjennom
arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver
til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til
verdiskaping.
Flertallet vil også peke
på betydningen av utsmykkingsmidler til fylkeskommunale
og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking
av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst
og ha estetiske omgivelser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at utsmykking
av enkeltbygg går over flere år, og at den delen
av bevilgningen under denne posten som i dag går til utsmykking
av statlige bygg derfor vil reduseres gradvis ettersom fondets forpliktelser
fra tidligere år innfris. Dette flertallet har
merket seg at denne reduksjonen for 1999 vil være på 5,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Statsbyggs
byggeaktivitet har stor betydning for omfanget av utsmykkingsoppgavene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 pst.
av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking. Disse medlemmer har
merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl.
res. av 5. september 1997 om ordningen av statlige bygg. Bygg som
har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter
og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 pst. av
byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringa
endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende
kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 pst. av byggekostnadene
skal benyttes til utsmykking.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
også til at Regjeringen på grunn av et stramt budsjettopplegg,
velger å kutte bevilgning til kunstnerisk utsmykking av
fylkeskommunale og kommunale bygg med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fjerne denne posten da utsmykking av offentlige bygg kan gjøres
på en langt billigere måte. Det må ikke
være slik at denne posten er mer til for kunstnere enn
for allmennheten.
Disse medlemmer mener at utsmykking
av offentlige bygg er for kostbart slik det gjøres i dag,
og at dette i fremtiden må dekkes av den enkelte institusjons
eget driftsbudsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om 2 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale
bygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere denne posten med kr 7 209 000 da disse medlemmer ikke
ser det som en statlig oppgave å finansiere fylkeskommunale
kulturoppgaver. Dette bør det enkelte fylke løse
innenfor sine egne rammer og ønsker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler
til samtidskunst i kunstmuseene.
Komiteen viser til
kulturministerens brev til komiteen datert 1. desember 1998, der
det er redegjort for de initiativ departementet har tatt og kommer
til å ta i tiden framover for å følge
opp Stortingets pålegg når det gjelder å fremme
norsk design og arkitektur.
Komiteen vil understreke at et
viktig mål må være å styrke
samordningen mellom de ulike departementer og underliggende etater.
I brevet fra kulturministeren tas det bl.a. til orde for opprettelse
av en tverrdepartemental handlingsplan for arkitektur og design.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen
allerede har kommet godt i gang med å oppfylle Stortingets
pålegg og forutsetter at det også blir holdt løpende
orientert om det videre arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet
må gå foran og vise eksempler på god
arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater
som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig
ansvar. Flertallet vil også peke på betydningen
av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Flertallet har
med tilfredshet merket seg det arbeidet som er satt i gang på ulike
nivåer, bl.a. som følge av den nye plan- og bygningsloven,
med sikte på å lage veiledninger som viser hvordan
byggeskikk og estetiske kvaliteter kan ivaretas i utformingen av
omgivelsene våre. Flertallet viser til at
Stortinget i Innst. S. nr. 246 (1997-98) gikk inn for at det «I
anledning årtusenskiftet vil bli satt i gang en nasjonal
stafett for utviklingen av det offentlige rom i kommunene»,
og at estetikk og miljømessige krav ivaretas i dette arbeidet.
Det er viktig å bygge videre på den kompetansen
som er utviklet i samarbeid mellom Statens byggeskikkutvalg, Miljøverndepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og fylkeskommunene.
Flertallet vil vise til at arbeidet
for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk.
God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi
den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til
at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked,
der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk
design har utviklingsmuligheter i spennet mellom den etterspurte
designen og den frie eksperimenterende design.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
det utmerkede arbeid Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden
gjør for formidling av samtidskunst på høyt
nivå. Museet har gjennomgått en vellykket omorganisering
med fokus på økonomistyring, men det er ikke mulig,
innenfor dagens økonomiske ramme, å opprettholde
det høye internasjonale nivå som har vært
dette museets varemerke.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere en funksjonsfordeling mellom Museet for samtidskunst og
Henie Onstad kunstsenter, der Henie Onstad kunstsenter bør
ha et hovedansvar for formidling av internasjonal kunst.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere å flytte
Henie Onstad kunstsenter fra post 78 til post 72.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Henie Onstad kunstsenter. Dette medlem peker
på det verdifulle arbeidet som blir utført på Nils
Aas Kunstverksted på Inderøy, spesielt formidlingsarbeidet
til barn og unge. Dette medlem mener at det er et
nasjonalt, så vel som lokalt og regionalt ansvar å sikre
dette kunstverkstedet, viet en av vår tids mest betydelige
kunstnere.
Komiteen har merket
seg at tilskuddet til Musikkverkstedordningen fra 1999 blir tildelt
Norsk Musikkråd som får ansvaret for å administrere
og videreutvikle ordningen.
Komiteen har merket seg at Rikskonsertene
har fått en rekke forvaltningsoppgaver, og ber departementet
vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan,
med sikte på en avklaring av de ulike rollene Rikskonsertene
skal spille.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at målet
for norsk musikkpolitikk må være å gjøre
musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest
mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Flertallet har
merket seg forutsetningene som legges til grunn for å få statlige
tilskudd, og vil spesielt understreke punktet om at regionene må bevilge
sin andel der finansieringen er delt mellom staten og regionen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har registrert at det har vært en systematisk nedgang i
antall spilte verk av norske komponister. Det er viktig at våre
orkestre får internasjonal erfaring, både gjennom
turnering og gjennom deltagelse av utenlandske dirigenter og musikere. Dette
flertallet vil likevel uttrykke bekymring over den utviklingen
som skjer, og vil understreke at det er viktig å sikre
fremførelsen av norske verk.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke skolekonsertenes betydning for formidlingen av musikk
til barn og unge og foreslår en økning i bevilgningen
over kap. 323 post 01 med kr 350 000, øremerket Rikskonsertenes
skolekonsertvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av det som skjer
med ansvarsfordelingen mellom Rikskonsertene og kommunene hva gjelder
skolekonsertvirksomheten. Disse medlemmer vil avvente departementets
tilbakemelding om dette i budsjettet for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 23 294 000, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at de regionale symfoniorkestrene har stor betydning
for musikklivet. Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett der Sosialistisk venstreparti foreslår ekstra
bevilgninger til symfoniorkestrene i Stavanger, Trondheim og Tromsø. Dette
medlem mener at det må lages en opptrappingsplan
for de regionale symfoniorkestrene og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
lage en opptrappingsplan for de regionale symfoniorkestrene.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,
mener at The Brazz Brothers driver en viktig form for kulturformidling.
The Brazz Brothers spiller ca. 120-150 konserter pr. år,
og ensemblet lager samspillprosjekter som aktiviserer og inspirerer ca.
3 000 barn og unge, samt ca. 250 profesjonelle musikere hvert år.
Flertallet går inn for å bevilge
kr 500 000 i driftsstøtte til The Brazz Brothers.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til det banebrytende arbeidet Dissimilis
kultur- og kompetansesenter har gjort. Dette flertallet er
av den oppfatning at organisasjonsstøtten til Norsk Musikkråd
med kr 250 000 til Landsforbundet Dissimilis i stedet bevilges til
Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Den samlede bevilgning fra
Barne- og familiedepartementet, Helse- og sosialdepartementet og
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil da bli på kr
850 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Norgesnettet ble etablert
ut fra et behov for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler,
organisert som en turnérute rundt i landet. Dette
flertallet konstaterer at nettet har utviklet seg etter
forutsetningene. Norgesnettet har i dag 18 aktive spillesteder. Resultatrapportene
fra driften viser at disse stedene fungerer etter intensjonen. Ordningen
drives med utgangspunkt i sjangerens egne forutsetninger og ekspertise,
en løsning dette flertallet mener det er viktig å bygge
videre på. Det er påpekt fra flere faglige hold
at Norgesnettet vil være avhengig av noe driftsstøtte
for å kunne drive og videreutvikle sin struktur etter de
målsettinger som ligger til grunn for målsettingen. Dette
flertallet ber derfor departementet i samarbeid med utøvernes
organisasjoner, Norsk musikerforbund og GramArt, samt Norgesnettet,
finne hensiktsmessige løsninger slik at Norgesnettet kan drives
videre på basis av sin opprinnelige idé. Det legges
stor vekt på at sjangermiljøet gjennom etablering og
drift av Norgesnettet har vist at de kan oppnå positive
resultater. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å ha
en statlig forvaltningsenhet tett opp i driftsspørsmål.
Turné-, transport- og festivalstøtteordningens
midler bør derfor overføres til Norgesnettet for å trygge
den fremtidige driften av Norgesnettet og for å gi bedre
samlet ressursutnyttelse. Dette flertallet forutsetter
at departementet kommer tilbake med forslag til hvordan dette kan
skje. Rikskonsertene vil i det videre ha ansvar som forvalter av departementets
retningslinjer og tildelingskriterier. De statlige tilskuddene til
Norgesnettet og til drift av Samlet Norsk Rock (SNR) og dets medlemsorganisasjoner blir
derfor fra 1999 å gi som tilskudd til SNRs medlemsorganisasjoner
direkte. Dette flertallet forutsetter at departementet
gjennomfører dette på en hensiktsmessig måte
og viser til at dette er i tråd med konklusjonen i Statskonsults
gjennomgang og evaluering at de statlige tilskudd til rock (rapport
1998:4). Dette vil gi AKKS 1,5 mill. kroner og GramArt 3,5 mill.
kroner.
Dette flertallet viser til den
diskusjon som har funnet sted vedrørende statens tilskudd
til musikkfestivaler. Det er lite ønskelig at kreative
ressurser i stor utstrekning brukes til kamp om økonomiske
midler i stedet for kulturproduksjon. Det bør derfor tilstrebes en
større grad av felles forståelse og aksept for
den offentlige støtte som gis. Dette flertallet ber
derfor departementet besørge at forvaltningens styringsgruppe
for festivalstøtten blir bredere sammensatt og at særlig
utøvernes organisasjoner, Norsk musikerforbund og GramArt,
får innstillingsrett med minimum lik representasjon som øvrige
organisasjoner. Departementet bes sørge for at denne linje
blir fulgt i samtlige fondsordninger hvor tildelinger til musikkformål
forekommer. Dette for å styrke norske utøveres
interesser.
Dette flertallet viser til at
digital kopiering i den senere tid har hatt en kraftig økning.
Departementet bes om å utrede og vurdere å etablere
vederlags- og fondsordninger som kompenserer det betydelige inntektstap
som norske utøvere og komponister nå er utsatt
for på grunn av nye teknologiske muligheter. Dette må også ses
i lys av den betydelige konkurransen norsk musikk er utsatt for
fra utenlandsk musikk. Dette flertallet mener det
er viktig for nasjonen å legge forholdene til rette slik
at det er mulig å overleve som musiker, og vil vise til
at det er muligheter for norske artister å etablere seg
i det kommersielle markedet innenlands og utenlands. En forutsetning
er at det legges til rette slik at også norske artister
gis muligheten til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil videre vise til den økende
interessen som norsk tradisjonsmusikk opplever, samtidig som en
opplever en tilvekst av unge dyktige utøvere innen norsk
folkemusikk. For å møte den økende interessen
som en forventer, ikke minst økt etterspørsel
fra utlandet etter norsk tradisjonsmusikk, bes regjeringen bidra
til å legge til rette for formidling og distribusjon slik
at dette kan møtes slik at det gir muligheter for å utvikle
og øke markedstilgangen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, foreslår at det bevilges kr 350
000 til Norsk Folkemusikk- og danselag til etablering av en Internettbasert
katalog for formidling av folkemusikk og folkemusikkutøvere. Dette
flertallet forutsetter at hele det profesjonelle folkemusikkmiljøet
drar nytte av prosjektet. Det forutsettes videre at Internettbasen
knyttes opp mot tilsvarende baser i Norden.
Dette flertallet ønsker å styrke
innkjøpsordningen for norske fonogrammer. Dette
flertallet foreslår at det bevilges kr 1 000 000
utover Regjeringens forslag til innkjøpsordningen for norske
fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flertallet kutter bevilgningen til norske musikkfestivaler
med 3,2 mill. kroner. Disse medlemmer har registret
at den økonomiske situasjonen for norske musikere har forverret
seg, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen. Disse
medlemmer mener det er feil å kutte i de midlene
som bidrar til å støtte norsk musikkproduksjon,
og finner ikke at flertallet rette dette opp gjennom ekstra bevilgninger. Disse
medlemmer vil derfor opprettholde festivalbevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til redegjørelsen for omleggingen
av den statlige støtten til rock i St.prp. nr. 1 (1998-99).
De statlige tilskuddene til Norgesnettet og til drift av samlet
Norsk Rock og dets medlemsorganisasjoner blir fra 1999 gitt som
et samlet tilskudd til Samlet Norsk Rock. Det statlige tilskuddet
til Musikkverkstedordningen blir fra 1999 gitt som et samlet tilskudd
til Norsk Musikkråd. Disse medlemmer er
fornøyd med det arbeidet som er gjort med å følge
opp Statskonsults rapport og støtter departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 10 300 000, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
generelle merknad hvor partiet i størst mulig grad vil
prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling
av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora
i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk
har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum
for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlandsk
samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler
som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking
av den nye musikken, lokalt og nasjonalt. (jf. Evaluering av Oslo
Sinfonietta, Norsk Kulturråd). Ensemblet har til nå vært
drevet på idealistisk grunnlag med litt offentlig støtte. Dette
medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta
blir sikret gjennom økte og forutsigbare rammer, og at
ensemblet får en fast post på Kulturbudsjettet.
Dette medlem fremmer forslag
om at det bevilges kr 800 000 til Oslo Sinfonietta.
Dette medlem mener at TrondheimSolistene
representerer et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en
profesjonell karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk
nivå, er et verdifullt tilbud for musikkstudenter, men
har også medlemmer som er solister i andre orkestre. Dette
medlem mener at TrondheimSolistene må sikres forutsigbarhet
og langsiktighet. Dette medlem viser for øvrig
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
1 mill. kroner til TrondheimSolistene.
Dette medlem mener at det for å stimulere
til plateproduksjon av norsk musikk og norske artister må innføres
en ny og bedre innkjøpsordning for musikk. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk
Venstreparti foreslår 5 mill. kroner ekstra til ny innkjøpsordning,
gjeldende fra 2. halvår 1999.
Dette medlem viser til behovet
for en samordnet informasjonstjeneste med tilbud om formidling i
regi av Norsk Folkemusikkformidling/Norsk Folkedans. En
slik tjeneste vil være et viktig redskap for å profesjonalisere
og utbre norsk folkemusikk og norsk folkedans. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det bevilges kr 510 000 til prosjektet «Bygda danser » i regi
av Rådet for folkemusikk og folkedans, og kr 350 000 til
etablering av database i regi av Norsk Folkemusikkformidling.
Dette medlem peker på behovet
for videre utbygging av regionale jazzsentra/Norsk jazzforum
og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett.
Dette medlem viser til at Norsk
Musikkråd har mottatt 6 mill. kroner av overskuddet av
det statlige spillet Flax i 1998. Disse midlene har gått
til fordeling til lokalt kulturarbeid (grunnstøtte) til
barn og unge. Regjeringen har ikke foreslått å videreføre
denne bevilgningen i påvente av behandlingen av St.meld.
nr. 44 (1997-98). Siden behandlingen av St.meld. nr. 44 (1997-98)
er utsatt, foreslår dette medlem en videreføring
av ordningen med Flaxmidler til grunnstøtte til lokalt
kulturarbeid, fordelt av Norsk Musikkråd, i 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er kjent med at delegering
av avgjørelsesmyndigheten til Rikskonsertene når
det gjelder festivalstøtten over kap. 323 post 78 Ymse
faste tiltak, kan føre til utilsiktede konsekvenser for
Olavsfestdagene i Trondheim. I henhold til retningslinjene skal
Rikskonsertene kun gi støtte til musikkfestivaler. Dette
fanger ikke opp bredden i Olavsfestdagene som festival, idet den
omfatter både konserter, folkelivsprogram, utstillinger,
kurser, familieprogrammer og den kirkelige Olsokfeiring i Nidarosdomen,
herunder pilegrimsvandringer.
Flertallet legger til grunn at
Olavsfestdagene skal videreføres med utgangspunkt i nåværende
konsept og foreslår at Olavsfestdagene omgjøres
til en knutepunktfestival, og at bevilgningen på 3,2 mill.
overføres fra post 78 Ymse faste tiltak til post 72 Knutepunktinstitusjoner. Flertallet legger
vekt på at festivalen har mottatt slikt statlig tilskudd
de siste 4 år.
Flertallet forutsetter at en
omlegging til knutepunktfestival ikke får konsekvenser
for festivalens virkeområde og formålsparagraf,
men at Staten på vanlig måte blir representert
i festivalens styrende organer. Flertallet forutsetter
at når Olavsfestdagene omgjøres til knutepunktinstitusjon
går Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim
kommune inn med til sammen 40 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
be departementet vurdere om Olavsfestdagene i Trondheim bør
bli knutepunktsinstitusjon ut fra de kriterier som gjelder for slike
institusjoner og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette
dersom departementet finner at dette er riktig. Disse medlemmer vil
også be departementet vurdere om dette er riktig geografisk
prioritering mellom fylkene.
Komiteen viser til
at publikumsbesøket innenfor scenekunstområdet
har holdt seg relativt konstant de senere årene. Dette
til tross for at antall oppsetninger og forestillinger har økt
jevnt og at flere institusjoner har forsøkt nye og utradisjonelle
veier for å utvide publikumsgrunnlaget. Det er etter komiteens mening viktig
at forsøk med nye samarbeidsformer, forestillingstyper
m.v. fortsetter og at rammevilkårene brukes aktivt til å stimulere
arbeidet med å nå et bredere publikum.
Det er etter komiteens oppfatning
viktig at departementet er aktiv i forhold til de aktuelle institusjoner og
tilbyr faglig bistand på dette området. Samtidig
må det arbeides videre med å få et bedre
grunnlag for og oversikt over kostnadseffektiviteten ved de ulike
institusjonene.
Komiteen har merket seg at det
nå vil bli igangsatt forsøk med eget døveteater
som et samarbeidsprosjekt med Norges Døveforbund, Døves
Video på Ål og Riksteatret og ser positivt på dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) der en påpeker at
tilgjengeligheten til ulike teater/operaformer er geografisk skjevfordelt. Flertallet ser
det derfor som positivt at Regjeringen foreslår å satse
ekstra midler på kulturaktivitet i distriktene og at det
bl.a. innebærer en videreføring av prosjektet
Norsk scenekunstbruk for fire nye fylker. Særlig er det
viktig å understreke behovet for videreutvikling i fylker
og regioner med et svakt utbygd teatertilbud.
Flertallet har merket seg at
over halvparten av teaterinstitusjonene hadde driftsunderskudd i
1997 og har samtidig merket seg at rapporteringen fra institusjonene
avdekker stor variasjon mellom de ulike institusjonene når
det gjelder å gjennomføre mål- og resultatstyring
av aktiviteten.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at alle institusjoner uavhengig av størrelse får
tydelige signaler fra eierne om hvilke ambisjoner og visjoner disse har
for institusjonene. Flertallet vil videre understreke
departementets ansvar som pådriver overfor institusjonene,
til å tilby faglig bistand på dette området.
Samtidig må det arbeides videre med å få et
bedre grunnlag for og oversikt over kostnadseffektiviteten ved de
ulike institusjonene.
Flertallet viser til avtalen
som er utarbeidet med sikte på en ny ansvarsdeling for
Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Avtalen innebærer
bl.a. at det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for
driften av Oslo Nye Teater overføres til Oslo kommune,
mens det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for
driften av Nationaltheatrets virksomhet ved Torshovteatret overføres
til staten. Flertallet har ingen innvendinger og
anbefaler at departementet gis fullmakt til å inngå slik
avtale i henhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99). Flertallet viser
også til brev fra statsråden datert 30. november
1998 som er tatt inn som vedlegg til innstillingen.
Flertallet er kjent med at flere
av landets teatre har behov for fornyelse og utbedring av sine lokaliteter ut
over det som må påregnes dekket over de årlige driftsbudsjettene,
men har forståelse for at man på grunn av den økonomiske
situasjonen ikke har kunnet prioritere omfattende rehabiliteringsarbeid
i forbindelse med neste års budsjett.
Flertallet viser videre til at
komiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (1997-98)
Om nytt operahus også understreket nødvendigheten
av å videreutvikle operasatsingen i hele landet. Interessen for
etablering av distriktsopera flere steder og den betydelige aktiviteten
i flere av de største byene når det gjelder såvel
oppsetninger som egenproduksjon av opera-, musikkteater og ballett,
understreker etter flertallets mening betydningen
av at det nå blir utarbeidet en modell for den lokale og
regionale operaformidlingen.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Til tross
for at et bredt flertall i Stortinget ønsker bygging av
nytt operahus har uenighet om lokaliseringsspørsmålet
stått i veien for et positivt vedtak. Det er etter flertallets oppfatning
viktig at den nye utredningen som nå pågår kan
fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag for et samlende
lokaliseringsalternativ.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det nå er viktig at det blir arbeidet videre med
etablering av Dansens Hus med produksjonslokaler og visningsscene.
E t samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering
av Dansens Hus i Oslo, hvor dansekunsten kan utvikles og hvor dansekunstnere
vil være premissgivende aktører. Dette
medlem mener at Statsbygg i samarbeid med Senter for Dansekunst
må arbeide videre med prosjektering av Dansens Hus. Dette
medlem mener videre at miljøet for moderne dans
i Norge må styrkes ved at Nye Carte Blanche får
tilført flere stillinger. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å bevilge kr 2 509 000
til Den norske Kulturbåten a/s Innvik, da dette
må være Hordaland fylkeskommunes ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere denne posten med kr 63 802 000.
Disse medlemmer ønsker
også nå som tidligere, at midler på denne
posten i størst utstrekning skal brukes på barn
og unge. Voksne, etablerte brukere av teater og opera må selv
betale for de produkter de vil nyte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg den
kraftige økningen i publikumsoppslutning ved Trøndelag
Teater etter at institusjonen tok i bruk nytt og større
bygg. For å kunne utnytte bygget på en tilfredsstillende
måte er teatret avhengig av å øke bemanningen
i forhold til i dag.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår på denne bakgrunn å øke
driftsbevilgningen til Trøndelag Teater på kap.
324 post 71 med kr 1 000 000.
Dette flertallet forutsetter
at regionen dekker 30 pst. i forhold til den foreslåtte økningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
1 mill. kroner ekstra til Trøndelag Teater.
Dette medlem peker på at
Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med
produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har mange produksjoner
og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Dette
medlem mener at Hordaland Teater må få tilført
midler slik at aktivitetsnivået kan opprettholdes og foreslår
at det innenfor vedtatte rammer for rammeområde 3 bevilges
kr 280 000 til Hordaland Teater. Dette medlem viser
til inndekning, jf. pkt. 6.1.6. Dette medlem viser
for øvrig til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den viktige
funksjonen den distriktspolitiske satsingen som distriktsoperaene
i Kristiansund, Steinvikholmen og Ringsaker representerer blir videreført. Flertallet har
merket seg at disse institusjonene viser stadig en produksjon av
høy kunstnerisk kvalitet og bidrar til å etablere
en bred faglig infrastruktur gjennom etablering av kompetanse med
sterk tilknytning til lokalmiljøene i sine distrikter. Flertallet vil
understreke at operakunsten omfatter alle kunstfagene, sang, instrumentalmusikk,
teater, drama, dans og forming, og vil derfor være en svært anvendelig
modell for etablering av arbeidsmiljø som er nødvendig
for vider utvikling av distriktene Flertallet vil
understreke betydningen av samarbeidet med skoleverket og musikk-
og kulturskolene, dette gjør at en oppfyller de kulturpolitiske
mål om en tettere samhandling mellom skole og institusjon
og mellom profesjonelle og amatører.
Flertallet mener det er viktig
at distriktsoperaene er en del av den videre utviklingen av opera
i Norge.
Flertallet vil også vise
til det arbeidet som pågår for å etablere
et musikkteater i Bodø. Det bør vurderes om dette
prosjektet kan inngå i den framtidige driftsmodellen for
operaformidling. Flertallet mener dette vil kunne
medvirke til å befeste opera som en kunstart også i
denne delen av landet.
Komiteen registrerer
nødvendigheten av sikringstiltak ved Den Norske Opera.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Bergen
Internasjonale Teater er et nyskapende teater med liten administrasjon,
ingen fast ansatte kunstnere, men høy internasjonal profil.
Teateret har utviklet seg til å bli et kontaktteater for
internasjonal kunstnerisk utveksling, og gir norske skuespiller
en åpning til internasjonale scener, samtidig som norsk
publikum får anledning til å se internasjonale
scenekunstnere i Norge. Flertallet vil påpeke
at både Bergen by og Hordaland fylke har økt sine
tilskudd til teateret betraktelig, men statstilskuddet har stått
stille. Flertallet øker bevilgningen til
Bergen Internasjonale Teater med kr 400 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Grenland Friteater til nå bare har hatt støtte
fra Norsk Kulturråd. Støtten er knyttet til tidsavgrensede
prosjekt. Dette medlem mener at Grenland Friteater
etter mange års bred virksomhet nå må sikres
forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte
over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem foreslår
at det bevilges kr 300 000 ved omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen
for rammeområde 3.
Dette medlem viser for øvrig
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det bevilges 1,5 mill. kroner til Grenland Friteater
Komiteen ser positivt
på arbeidet for å fremja auka leseinteresse, sikra
god språkbruk og norsk som kulturspråk. I dette
er det viktig med det gode arbeidet som vert gjort for å gi
publikum god tilgang på bøker av alle slag. Biblioteka
og folkeopplysningstanken må vera grunnstammen i det lokale
kulturarbeidet.
Komiteen meiner det er viktig å arbeida
for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til
internett og dermed utvikla biblioteka sitt verkeområde
i ei ny mediaverd. Komiteen føreset at biblioteka
blir utvikla som møteplass og informasjonssenter ved å ta
ny teknologi i bruk. Komiteen vil støtta
opp om nye tiltak som proposisjonen føreslår, som
lesefremjande tiltak for barn og unge og samarbeid over etats- og
kommunegrenser.
Komiteen syner til at Regjeringa
vil leggja fram ei stortingsmelding neste år vedrørande
bibliotek, arkiv og museum. Her vil særleg tilgang på ny
teknologi verta teke opp. Samstundes vil skulebiblioteka si rolle bli
vurdert i denne samanhengen. Dette ser komiteen positivt
på.
Komiteen har merket seg behovet
for utbygging av magasinkapasiteten ved Nasjonalbibliotekets avdeling
i Mo i Rana.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over Regjeringens
manglende vilje til å satse sterkere på IT i bibliotekene.
Bibliotekene forutsettes å være en viktig kulturformidler
og av vesentlig betydning for det norske språk også i
fremtiden. Dersom bibliotekene skal ha mulighet til å utvikle
seg og å styrke sin betydning, er det viktig at de gis
mulighet til også å ta i bruk ny teknologi. Det
forutsettes at dette blir fulgt opp i den kommende bibliotekmeldingen.
Disse medlemmer er overrasket
over at departementet foreslår å legge ned kompetansebibliotekene før
bibliotekmeldingen er behandlet. Det er ressurskrevende å bygge
opp kompetanse i små biblioteker med det bevilgningsnivået
regjeringen legger opp til, derfor kan det være en løsning å gå videre
på et system med kompetanseoppbygging og desentralisering
av dette som et serviceorgan for andre bibliotek. Dette må vurderes
i forbindelse med den varslede meldingen om bibliotek. Disse
medlemmer forutsetter at kompetansebibliotekene videreføres
som i dag inntil meldingen er behandlet.
Disse medlemmer mener at der
er viktig å se at bibliotek vil få en stadig mer
sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av det
er det viktig å styrke bibliotektjenesten, særlig
dem mobile bibliotektjenesten og spesialbibliotek, som fengselsbibliotek
og det flerspråklige bibliotek.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det bevilges 6 mill. kroner ekstra til biblioteklokaler/mobil
bibliotektjeneste, 3 mill. kroner ekstra til IT, og 3 mill. kroner ekstra
til spesialbibliotek.
Komiteen har merka
seg at det i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tillegg nr. 4 (1998-99) kjem
fram at bygningen til Nasjonalbibliotekavdelinga i Oslo frå 1999 vil
bli overført frå Universitetet i Oslo til Statsbygg,
og dermed omfatta av husleigeordninga i staten.
Komiteen er klar over at det
er et sterkt behov for oppgradering og utbygging av Nasjonalbiblioteket
si avdeling i Oslo. Komiteen er kjend med at Kulturdepartementet
arbeidar med planar for rehabilitering m.v. av denne avdelinga og
stør dette arbeidet.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, stør
derfor Regjeringa sitt forslag til løyving i St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (1998-99).
Eit anna fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Sosialistisk Venstreparti, reknar med å koma tilbake
til saka når planane føreligg.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti henviser til at Nasjonalbibliotekets
avdeling i Oslo fra 1. januar 1999 skal overta den nåværende
universitetsbiblioteksbygningen. Behovet for en omfattende oppgradering
og utbygging er klart dokumentert. Nasjonalbiblioteket vil ikke
kunne gi publikum en tilfredsstillende service under de nåværende
forhold. Enda alvorligere er imidlertid den prekære magasinsituasjonen,
som setter uerstattelig materiale av nasjonal betydning i stor fare.
Staten må også ha et klart ansvar for at de ansatte
får arbeidsforhold som tilfredsstiller minstekravene til arbeidsmiljø. Disse
medlemmer mener derfor at det er nødvendig å sette
fortgang i oppgraderings- og ombyggingsarbeidet, inkl. arbeidet
med nytt magasinbygg, og ber Regjeringen ta de nødvendige
skritt for å hindre at planene om et fullverdig nasjonalbibliotek ikke
blir en urealisert drøm.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener at et første skritt
kan være å instruere Statsbygg om å sette
igang den detaljerte prosjektering av byggeprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt peke på viktigheten
av denne posten. Her ligger det inne midler til oppgradering av
utstyr og til IT-investeringer ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, og
etablering av stamnett og av masselager for digitale dokumenter ved
avdelingen i Rana.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere denne posten med kr 9 309 000. Resterende midler bør
brukes vesentlig til vedlikehold.
Komiteen har merka
seg at talet på kommunar som brukar bokbussar auka og er
nå opp i 242 kommunar i alt. Over alt i Norge er bokbussane
eit supplement til det stasjonære biblioteket, men kan
ikkje åleine dekkje bibliotekbehovet i ein kommune. Komiteen er
også klar over at bokbussane er eit ledd i det nasjonale
biblioteknettverket og kjem serleg barn og unge til gode og andre
som er lite mobile.
Komiteen finn det rett at tilskotet
til Noregs Mållag og Det Norske Samlaget framleis vert
løyvd under eigne postar for å synleggjere ein
basis institusjon for nynorsk kulturarbeid. Det Norske Samlaget
har i over hundre år vor reiskap for styresmaktene i arbeidet
for å gi nynorskforfattarar høve til å bruka
eige språk.
Komiteen vil understreka
at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgje
for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med
lesevanskar.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, meiner Landsamanslutninga
for nynorskkommunar (LNK) på få år har
markert seg positivt for å betra språket og saksbehandlinga
i kommunane. Fleirtalet ser på LNK sine
kurs som viktige for administrasjonen og dei folkevalde sine arbeidsvilkår
og det generelle informasjonsarbeidet overfor innbyggjarane.
Eit anna fleirtal,
alle unntatt medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er kjend med det arbeidet Riksmålsforbundet
gjer for utviklinga av norsk språk, og føreslår å løyva
kr 200 000 for å styrka dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere denne posten med kr 32 600 000, men at tiltak spesielt øremerket
barn skjermes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 2 (1995-96)
der flertallet gikk inn for en opptrappingsplan på 5 år
for statlige fengselsbibliotek. Fengsel som har ventet i årevis
må få bibliotektjenester. Innsatte i fengsel med
bibliotek låner langt flere enn det som ellers er vanlig.
Fengselsbibliotekene er viktige, ikke bare som kilder til opplevelser,
men også når det gjelder opplæring og
lesetrening, miljø og sosial trening i anstaltene. Disse
medlemmer er skuffa over at bevilgningene til fengselsbibliotek
ikke er økt.
Disse medlemmer mener at bibliotektjenestene til
innvandrere og flyktninger må bli bedre. Disse medlemmer ser
at bedre tilgjengelighet og tilbud som en oppfølging av
St.meld. nr. 1 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det bevilges kr 500 000 kroner ekstra til fengselbibliotek og
det flerkulturelle bibliotek ved omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen
for rammeområde 3.
Komiteen har merket
seg at museene skal arbeide målrettet for å bedre
katalogiseringen, bevaringen og sikringen av samlingene, legge til
rette for forskning, og prioritere barn og unge som målgruppe
for museumsformidling. Komiteen har videre merket
seg at det skal stimuleres til utviklingsprosjekt som fremmer kompetanseheving
i museumsarbeidet, og samordning og samarbeid mellom institusjonene.
Slik skal museene skape grunnlag for kunnskap, forståelse
for og opplevelse av natur, kultur og samfunn på en måte som
viser både kontinuitet og endring, sammenheng og forskjell. Komiteen slutter
seg til disse målsettingene.
Komiteen er gjennom henvendelser
fra flere kommuner og institusjoner informert om at der arbeides seriøst
med utvikling av nye museumskonsept rundt om i landet, og forventningene
om store statlige tilskudd er relativt store. Komiteen mener
det er nødvendig å avvente den varslede museumsmeldingen, slik
at realismen i og prioriteringene av nye prosjekter under planlegging
kan bli nærmere vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i dette kapitlet ikke foreslått vesentlig større
kutt da dette kapitlet ivaretar svært mye av vår
historie. Dette er også viktig med tanke på å føre dette
videre gjennom barn og unge. Det er derfor viktig at disse institusjoner
får midler på relativt lange tidsperspektiver
slik at de kan legge sine planer.
Det må være rom for utstyrsanskaffelser
og ikke minst til vedlikehold. Av konkrete saker ønsker
bl.a. disse medlemmer fortsatt å gi økonomisk
støtte til hjuldamperen Skibladner til videre oppussing/vedlikehold
og ikke minst til et vernebygg for vinterlagring.
Norsk Skogbruksmuseum på Elverum ønsker
Fremskrittspartiet også å gi økte tilskudd
for deres videre utvikling, hvor mye er tilrettelagt for barn og
unge.
Komiteen har merket
seg at denne posten er oppjustert i forhold til lønnsutviklingen
og støtter dette. Komiteen ser frem til
at museumsmeldingen legges frem til behandling, slik at en kan få en
gjennomgang av utviklingen av denne typen museer, og hvordan det økonomiske
ansvaret mellom fylke og stat fordeles fra fylke til fylke.
Komiteen har ellers merket seg
at flere museer har store økonomiske problemer med betydelig
varslede underskudd og etterslep i vedlikeholdsarbeidet.
Komiteen har spesielt merket
seg at museums-tilskuddsordningen, post 60, er foreslått
styrket med 10 mill. kroner eller 9 pst. fra 1998. På denne
bakgrunn forutsetter komiteen at de øremerkede
statlige tilskuddene til de 8 teknisk-industrielle kulturminnene blir økt
tilsvarende, jf. departementets brev av 27. november 1998 og Stortingets
påplussinger for 1997 og 1998. Komiteen forutsetter
at hvert av de 8 teknisk-industrielle kulturminnene får øremerkede midler
slik de ble bevilget de foregående år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av
nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov
for statlige driftstilskudd. Dette bør vurderes i forbindelse
med museumsmeldingen. Disse medlemmer mener at tiltak
ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det må settes i gang et REVITA-prosjekt for å registrere,
bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har
merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt
i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune («Dra te Salhus»). Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk
Venstreparti foreslår å bevilge 5 mill. kroner
til REVITA-prosjekt/fellestjenester til museer.
Dette medlem ser det som viktig
at det blir fortgang i arbeidet med å realisere Oslo Middelaldermuseum,
etter at det ble omtalt allerede i NOU 1991:31 «Oslo Middelaldermuseum».
Arbeidet må gjøres i samarbeid med Oslo Kommune.
Oslo Middelaldermuseum vil kunne gi kunnskap om en viktig tidsepoke,
og om folks levekår, hverdagsliv, kultur og internasjonale kontakter. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk
Venstreparti foreslår 1 mill. kroner til Oslo Middelaldermuseum.
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår
9 mill. kroner ekstra til tekniske og industrielle kulturminner.
Komiteen tar til etterretning
at arbeidene ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk Senter og tilrettelegging for
Norsk Museum for fotografi - Preus Fotomuseum ser ut til å bli
dyrere enn planlagt, og avventer departementets melding om fremdrift
for disse institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker å styrke
driftsgrunnlaget til Norsk Arkitekturmuseum.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Norsk
Arkitekturmuseum er i en vanskelig økonomisk situasjon.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningene til museet
med kr 500 000.
Dette flertallet har videre merket
seg at Bogstad gård, som er en stiftelse tilknyttet Norsk
Folkemuseum, har behov for omfattende vedlikehold og utbygging av
publikumsfaciliteter. Dette flertallet mener at staten,
som en av bidragsyterne, bør gå inn i arbeidet
med å bevare dette nasjonalhistorisk viktige stedet og
gjøre det mer publikumsvennlig. Dette vil kunne bidra til
større egeninntjening og vil etter dette flertallets mening
være en fornuftig kultursatsing.
Dette flertallet viser til det
utredningsarbeid som Norsk Skogbruksmuseum og Det norske Skogselskap
har satt i gang for å vurdere mulighetene for å etablere
Naturskolen ved museet.
Dette flertallet foreslår
at det bevilges kr 550 000 til Naturskolen ved Norsk Skogbruksmuseum.
Dette flertallet viser til at
Norsk Skogbruksmuseum i 1997 satte i gang et dokumentasjonsprosjekt
for båter og båtbyggere i Glommadalføret.
Innenlandske trebåter er et forsømt dokumentasjonsfelt.
Norsk Skogbruksmuseum har samlet båter fra innlandet i
flere år, og museets samling av innenlandske båttyper
er den største i landet.
Dette flertallet mener at denne
viktige båtsamlingen må prioriteres og foreslår
følgende:
«Det bevilges kr 250 000
til dokumentasjonsprosjekter for båter og båtbyggere
i Glommadalføret.»
Dette flertallet vil støtte
Kvinnemuseets temautstilling i 1999. Dette blir den første
store utstilling om den norske kvinnesakens historie. Utstillingen vil
også bli laget som vandreutstilling, slik at andre museer
og institusjoner kan få glede av den. Under den store mønstringen;
Kvinner viser vei, på Hamar 1999, vil Kvinnemuseet presentere
seg med denne utstillingen. Det vil også bli laget skoleopplegg
til ulike alderstrinn.
Dette flertallet foreslår
at det bevilges kr 250 000 til temautstillingen i 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til Norsk Arkitekturmuseum med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker å støtte
realiseringen av et menneskerettighetssenter på Ekne i
Nord-Trøndelag som en videreutvikling av Falstadminnet. Flertallet anser
det som viktig at Falstad Museum sikres som dokumentasjonssenter
for Falstads og norsk fange- og okkupasjonshistorie, og som arena
for formidling av grunnleggende menneskerettigheter for yngre generasjoner.
Fangenes historie må sikres for ettertiden og for videre
forskning. Flertallet ser at etablering av senteret
har en forholdsvis lang tidshorisont med en trinnvis utvikling. Flertallet registrerer
at dette er et 2-årig prosjekt og bevilger et tilskudd
på kr 500 000 i 1999 med videre oppfølging i år
2000. Flertallet anser det som viktig at alle aktører
og departement samordner seg for å sikre de historiske
verdiene som Falstad Museum med Falstadskogen representerer. Flertallet registrerer
den betydelige dugnadsinnsats som er lagt i grunn fra lokalsamfunnet
for å ivareta Falstadminnet.
Flertallet foreslår
at det bevilges kr 500 000 til prosjekteringen av et menneskerettighetssenter
på Ekne.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at departementet har gjennomgått og kvalitetssikret
Kvæntun-prosjektet og anbefaler en videreføring. Dette
flertallet er kjent med at det nå er opprettet
en stilling for utvikling av kvensk språk ved Universitetet
i Tromsø. For å få maksimal utnyttelse
av stillingen og samtidig møte den økende lokale
etterspørsel fra kvener som ber om å få opplæring
i kvensk, vil komiteen bevilge kr 250 000 til Kvæntun-prosjektet utover
det som er foreslått fra departementet.
Dette flertallet vil gi Bymuseet
i Levanger tilskudd til å realisere ferdigstillelsen av
prosjektet Dampskipsbrygga. Dette flertallet viser
til at Levanger Kommune har lange tradisjoner innen martnashandel
og at grunnlaget for tettstedet Levanger er basert på slik
handel, og at Levangermartnan var en av de eldste og viktigste markeder
i Norge.
Dette flertallet registrerer
at prosjektet allerede har medført stor innsats fra det
frivillige organisasjonslivet i kommunen.
Dette flertallet foreslår
derfor at det bevilges kr 1 200 000 som en engangsbevilgning til
dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Arbeiderbevegelsens
Arkiv ikke lenger står som egen post i budsjettet, men
er flyttet til post 78 Ymse faste tiltak. Arkivverket består
av Riksarkivet og åtte statsarkiv. Kapitlet omfatter ellers
tilskudd til Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Landslaget
for lokal- og privatarkiv, stiftelsen ASTA (arkivsystem til alle)
og Samisk Arkiv. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å sikre og ta vare på også disse
arkivene for fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 500 000. Dette vil Fremskrittspartiet ta fra
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek da disse medlemmer mener
at siden LO er en så kapitalsterk organisasjon, så vil
det være riktig at de tar ansvar for dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at film og audiovisuelle produksjoner er en stadig viktigere kulturformidler,
og at norske produksjoner dermed har en viktig kulturpolitisk oppgave. Flertallet vil
peke på at filmproduksjon både som nærings-
og kulturområde er i kraftig utvikling, der det er lagt
et godt grunnlag i norske film- og audiovisuelle miljøer
for å styrke oppslutningen om norske produksjoner.
Flertallet mener det er viktig å utnytte
de mulighetene dette gir til å nå ut til et bredere
publikum både nasjonalt og internasjonalt. Det vises til
at film og audiovisuelle produksjoner, i tillegg til å være
viktige kulturbærere, også er viktige næringer
med betydelige eksportmuligheter dersom det legges til rette for
dette. Departementet bør bidra til å gi disse
produksjonene muligheter, og bedre synliggjøre dette i
de målsettinger som legges til grunn for film og audiovisuelle
produksjoner.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å ta vare på den kulturarven
som gamle norske spillefilmer representerer, og ber Regjeringen
se nærmere på om dette arbeidet er organisert
på en optimal måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at på dette punktet må det være stor
mulighet både til innsparing og effektivisering. Det kan
ikke være nødvendig med så mange forskjellige
organer og flere av disse bør kunne samkjøres/samles.
Disse medlemmer ønsker å redusere
posten med kr 19 675 000 og mener at reduksjonen må gjøres gjeldende
fra 2. halvår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sterke økningen
i utbetalinger av billettstøtte som forventes å komme
i løpet av 1999. Dette skyldes en gledelig utvikling i publikumsoppslutningen
som norske filmer opplever i inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Produksjonstilskuddet
og billettstøtten ble slått sammen for bedre å utnytte
de samlede ressursene som brukes i norske produksjoner. Av samme årsak
ble også disse midlene gjort overførbare. Når
norske filmer opplever en publikumstilstrømning over det
normale, vil det medføre en nedgang i antall igangsatte
prosjekter neste år, uten mulighet for å utjevne
dette over flere år. Filmprosjekter krever lang gjennomføringstid
fra tilsagn blir gitt til ferdig produkt er klar for publikum. Derfor
vil ofte et prosjekt gå over flere år, og et tilsagn som
blir gitt vil ikke belaste årets budsjett. For bedre å gi
mulighet til å planlegge igangsettelse av prosjekter vil
disse medlemmene fremme følgende forslag:
«Stortinget samtykker i
at Norsk Filminstitutt i 1999 kan gi tilsagn om støtte
til filmprosjekter for inntil 25 mill. kroner ut over gitt bevilgning
under kap. 334 post 71.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det er et mål å produsere
flere norske filmer. Flertallet mener en økning
av produksjonen også vil bedre mulighetene for at det blir
produsert flere filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Flertallet ber
Regjeringen vurdere å rette opp problemet med manglende
midler til produksjonsstøtte for 1999 i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
redusert denne posten med kr 70 000 000 da disse medlemmer ikke
kan se at det er en statlig oppgave å gi økonomisk
støtte til populær- og underholdningsfilmer. Derimot
bør de resterende midler gå til bl.a. tiltak for
barn og unge og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.
Komiteen har merket
seg at tilskuddet til Norsk Film A/S reduseres. Bakgrunnen
for dette er ifølge Regjeringen at investeringstilskudd
til utbygging av filmparken dekkes over andre kapitler i sin helhet
i 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, forutsetter derfor at tilskuddet gjenopprettes
fra og med år 2000, da det er viktig at selskapet sikres driftsmidler
slik at den nye filmparken kan utnyttes og utvikles som forutsatt.
Komiteen vil vise
til behandlingen av inneværende års budsjett der
komiteen uttalte følgende:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Høyre, viser til den stadig tilbakevendende debatten
om sponsing og NRK. Det er et klart behov for nye regler på dette
området, og dette flertallet forutsetter at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren.
Videre er det viktig at Stortinget legger klare rammer for virksomheten
i NRK, og de føringer Stortinget som eier setter for en
medieinstitusjon som skal forholde seg til en stadig raskere medieutvikling
og som har behov for langsiktig planlegging. Disse medlemmer vil
be regjeringen om å legge frem en egen sak om statens eierskap
i NRK, der det foretas en gjennomgang av den framtidige styring
og rammevilkår for NRK.»
Komiteen registrerer at det har
vært en gjennomgang av sponsorregelverket og at det nå er
sendt ut på høring en egen sak på framtidig
styring og rammevilkår for NRK. Det forutsettes at departementet prioriterer
dette arbeidet, og forelegger dette for Stortinget snarest mulig.
Samtidig er det viktig å understreke utålmodighet
når det gjelder digitalisering i fjernsynet. Under behandlingen
for et år siden vedtok Stortinget å be regjeringen
legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale
sendinger og finansieringen av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at pressestøtten
skal bidra til en differensiert dagspresse og registrerer at fjorårets
kutt i pressestøtten gjøres permanent. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det bør legges
vekt på den enkelte avis økonomi ved tildeling
av pressestøtte, og støtter derfor Regjeringens oppfølging
av tidligere merknader gjennom innføring av en overskuddsbegrensning. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger
opp flertallets merknader fra inneværende års
budsjett om å skille pressestøtten fra partienes
informasjonsvirksomhet.
Disse medlemmer vil vise til
St.meld. nr. 32 (1992-93) Media i tida der et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet sluttet seg til at de sentrale mål for
pressepolitikken burde være:
– å opprettholde
et høyt aviskonsum
– at det kan komme ut aviser på de
fleste steder der det er grunnlag for det,
– at det kan utgis riksaviser
med et bredt meningsspekter
– lokal aviskonkurranse på flest
mulig steder.
Disse medlemmene vil vise til
at det samme flertallet uttalte:
«...at dagspressen har unike funksjoner
i et demokrati som ingen andre medier kan erstatte. Det er derfor
av grunnleggende betydning for vårt politiske styresett å ha
en variert og differensiert presse og et stort antall aviser. Det
er dette hensyn pressestøtten skal ivareta. Dette flertallet
vil vise til ifølge meldingen utgjør momsfritaket
ca. 700 mill. kroner mens den direkte pressestøtten totalt
utgjorde 235 mill. kroner. Dette flertallet vil vise til at merverdifritaket
for de to største løssalgsavisene i Oslo utgjør
vesentlig mer enn den samlede direkte pressestøtte. Dersom
omfanget av pressestøtten totalt skal vurderes, vil det
derfor være riktig eventuelt å se nærmere
på momsfritaket, mens den direkte pressestøtte
bør være noe større enn i dag for å sikre
er mangfoldig pressemønster.»
Disse medlemmer velger i dette
budsjettet å synliggjøre det verdivalg som en
prioritering av mangfoldet medfører og vil øke
denne posten med 35 mill. kroner i forhold til flertallets innstilling.
Disse medlemmer vil stå fast
på de pressepolitiske målsettingene, og vil spesielt
understreke avisenes rolle i et ytringsfrihetsperspektiv. Det er skuffende
at en regjering utgått fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
på to år reduserer pressestøtten slik
at dette vil medføre avisdød og på sikt
medføre strukturendringer i det norske avismangfoldet.
På denne måten overlates det mere til markedet å bestemme
hvordan avismønsteret skal være. Det er vanskelig å se
at dette er kunnskapsstoffet endringer i pressestøtten
når det ikke engang er klarlagt hvordan kuttet vil gjennomføres,
og at det ikke er utredet konsekvensene av hva et kutt i denne størrelse
vil bety. Disse medlemmer vil også påpeke
at det ikke er gjennomført en åpen debatt om kutt
i pressestøtten, noe disse medlemmer mener
slike spørsmål av betydning for demokratiet bør
ha. Regjeringen har i liten grad lagt vekt på åpenhet
i disse sakene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at
det nedsettes et offentlig utvalg for å gjennomgå de
pressepolitiske virkemidlene på nytt for å sikre
at de politiske målsettingene best kan nås. Det
vises i den sammenheng til at avisene også har opplevd
forverringer i andre rammebetingelser.
Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:
«Det nedsettes et bredt
sammensatt utvalg for å gjennomgå de pressepolitiske
virkemidlene og rammevilkårene for pressen slik at de politiske
målsettinger kan nås.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringens primære
syn på pressestøtten går fram av St.prp. nr.
1 (1998-99). Disse medlemmer understreker at utgangspunktet
for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning
for et levende demokrati. Pressestøtten skal gjennom støtte
til økonomisk vanskeligstilte aviser bidra til å opprettholde
grunnlaget for utgivelse av aviser og opprettholde grunnlaget for at
det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene på lokalt
og nasjonalt nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til tidligere merknader og prinsipielle holdninger til mål og
midler i pressepolitikken, jf. Innst. S. nr. 223 (1992-93) og senere
budsjettinnstillinger. Det er verdifullt for samfunnet at det eksisterer
et mønster av frie og uavhengige lokale, regionale og riksdekkende
aviser. Dette bør ivaretas gjennom konkurranse i et åpent marked.
Pressen skal være uavhengig av myndighetene og Høyre
går derfor prinsipielt inn for en avvikling av den statlige
pressestøtten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at departementet i brev av 3. desember 1998 til komiteen
har gjort rede for sitt syn på fordelingen av reduksjonen
i produksjonstilskuddet for 1999. Departementet har samtidig redegjort
for at det er nødvendig med en relativt omfattende gjennomgang
av regelverket for produksjonstilskuddet.
Flertallet har forståelse
for at departementet i den nye budsjettsituasjonen har behov for å gjennomgå regelverket
før fordelingen endelig fastsettes, blant annet fordi dagens
tildelingskriterier ikke uten videre vil gi en hensiktsmessig fordeling
når bevilgningen reduseres vesentlig. Men flertallet understreker
at arbeidet må gjennomføres så raskt
som overhodet mulig, slik at det ikke skapes unødig usikkerhet
for støtteberettigede aviser.
Flertallet er videre kjent med
at Statskonsult nylig har foretatt en gjennomgang av pressestøtten,
og at rapporten gir visse anbefalinger om fordeling av støtten. Flertallet mener
departementet bør ta Statskonsults rapport med i betraktning
når produksjonstilskuddet for 1999 skal fordeles. Samtidig
vil flertallet understreke at produksjonstilskuddet
fortsatt må fordeles etter mest mulig objektive kriterier,
og at det ikke må foretas skjønnsmessige vurderinger
i forhold til den enkelte avis.
Flertallet vil understreke at
sist pressestøtten ble gjennomgått av et offentlig
utvalg, ble det anbefalt å foreta en ny gjennomgang forholdsvis
raskt. Tatt i betraktning at det er seks år siden utredningen
ble avgitt, mener flertallet Regjeringen nå må sette
ned et offentlig utvalg for å gjennomgå pressestøtten.
Dette arbeidet bør omfatte alle komponenter som utgjør pressens
rammevilkår og hvor pressestøtten inngår
i en større helhetssammenheng.
Flertallet viser til det justerte
sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen
om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og
Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 35
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger
kr 159 700 000 på kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at pressestøtta
er avgjørende for eksistensen til lokalavisene, nr. 2-avisene
og de riksdekkende meningsbærende avisene som ikke har
mektige eiere i ryggen. Den eneste muligheten til å begrense
de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og
dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Disse medlemmer peker
på nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale
møtesteder for meningsutveksling , og for informasjon om
lokalt samfunnsliv og kultur- og organisasjonsliv. Disse medlemmer mener
det er mulig å unngå kutt på pressestøtta
ved å redusere midlene til kap. 320 post 76 Markering av
tusenårsskiftet. Disse medlemmer vil derfor
innenfor den vedtatte rammen i rammeområde 3 fremme følgende
forslag :
«Kap. 335 post 71 bevilges
med kr 194 700 000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten i sin helhet.
Disse medlemmer ser det som verdifullt
for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige
lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes
opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i
et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter
fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.
Disse medlemmer legger vekt på at
pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går
derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.
Fjerning av pressestøtteordningene
vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner
som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene
faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som
gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare
seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan
for øvrig også åpne for nye som vil etablere
seg.
Disse medlemmer finner det også betenkelig å se
hvilke store aviser som «forsyner» seg av de fleste midlene
innenfor denne posten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med en
påplussing på 11 mill. kroner til kap. 335 Pressestøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd
spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne
denne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner ekstra
til SALAS - Samisk forlegger og avisforening.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre
vil peke på Ny Tid nå er en riksdekkende ukeavis
som drives etter redaktørplakaten. Ny Tid er ikke lenger
en spesialpublikasjon eller informasjonsavis. Flertallet ber
derfor om at Ny Tid får støtte på lik
linje med Morgenbladet og Dag og Tid, og at Regjeringen søker å løse
dette innenfor gjeldende budsjettrammer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, viser til at lettlest-avisa Klar Tale ble
tatt inn i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede i 1989
som et prosjekt. Klar Tale ble senere vedtatt som permanent avis
av Stortinget i 1993. Dette flertallet registrerer
at avisen i dag har et ukentlig opplag på 11 000 (trykt)
210 (kassett) og 70 (punkt).
Dette flertallet registrerer
at det ved opprettelsen av avisen i 1993 ble bestemt at den budsjettmessig
skulle plasseres under kap. 335. Dette flertallet ber
Regjeringen vurdere om avisen skal plasseres på et annet
kapittel.
Dette flertallet foreslår
derfor at bevilgningen økes med kr 200 000 til Klar Tale.
Komiteen viser til
at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil
beredskap er å sikre at viktig informasjon når
folket både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fred, under beredskap og i krig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet
har fjernet kap. 341 Idrettsformål fra budsjettet for 1999,
uten noe forutgående debatt. Disse medlemmer er
uenig i dette og tilbakefører kap. 341 Idrettsformål
til budsjettet, og forutsetter at midler legges inn i neste års
statsbudsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at Kulturdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om idrett
høsten 1999, jf brev fra statsråden datert 8. desember
1998.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet er opptatt av at det utvidede
kulturbegrep også omfatter idrett. Det er derfor vesentlig
for Stortingets arbeid med kulturpolitikken som helhet at den også omfatter idrettsfeltet.
For å gi Stortinget mulighet til å foreta en samlet
vurdering av idrettspolitikken viser disse medlemmer til
at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om idrettspolitikken,
jf brev fra kulturministeren, datert 8. desember 1998. Dette vil
gi Stortinget anledning til å drøfte idrettspolitiske spørsmål
på bred basis.
Disse medlemmer understreker
at de idrettsformålene som tidligere ble finansiert over
statsbudsjettet må tas med i totalvurderingen nå når
hele det statlige tilskuddet til idrettsformål vil komme
fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping.