Betydningen av kontroll med landets ressurser til havs vil, sammen med usikkerheten om den videre sikkerhetspolitiske utviklingen, kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere. Forsvaret er fortsatt grunnpilaren i Regjeringens sikkerhetspolitikk, og skal både kunne forsvare landet mot militære angrep og kunne bidra til å håndtere kriser av varierende omfang og karakter. En godt utbygd etterretnings- og overvåkingstjeneste er en forutsetning for å kunne forebygge og håndtere episoder, kriser og militære angrep. Evne til militært samvirke med allierte styrker på norsk territorium utgjør en integrert del av vår evne til å håndtere kriser og militære angrep.

Forsvaret vil fortsatt være et sentralt virkemiddel for å bygge ut samarbeid og kontakt med ikke-allierte og dermed medvirke til økt tillit og stabilitet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at hovedtrekkene i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser slik de ble beskrevet i St.meld. nr. 22 (1997-98) ligger fast. Komiteen viser i denne sammenheng til merknadene i Innst. S. nr. 245 (1997-98) og Stortingets behandling av denne 18. juni 1998, der de overordnede mål for norsk sikkerhetspolitikk slås fast.

Komiteen vil allikevel peke på at bortfallet av den kalde krigen og blokkdelingen har gitt nye muligheter for en fredelig utvikling, samtidig med at usikkerhet likevel er et sentralt og trolig vedvarende trekk ved den sikkerhetspolitiske situasjon.

Komiteen legger disse dimensjonerende forutsetninger til grunn for utformingen av Forsvaret.

Komiteen vil peke på det alvorlige i den økonomiske og sosiale utviklingen i Russland, og som er en betydelig utfordring for russiske myndigheter. En forverring av situasjonen kan føre til indre spenninger som vil kunne virke destabiliserende på den innenrikspolitiske situasjon og medføre utfordringer for Russlands nabostater.

På den militære side har komiteen merket seg de omfattende endringer som har skjedd i det russiske forsvaret og at styrkereduksjonene i løpet av 1998 vil føre til at de konvensjonelle styrkene blir redusert til ca. 1,2 millioner menn.

Komiteen vil, når det gjelder sjøbaserte kjernefysiske våpen og den relativt sett økte betydning Nordflåten har i russisk forsvarstenkning, vise til sine merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98).

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger opp til videreføring av bilaterale tiltak innenfor forsvarsrelatert samarbeid med Russland.

Komiteen bifaller en utvikling som styrker det nordiske forsvarsrelaterte samarbeide - og vil understreke betydningen av at Finland og Sverige nå er knyttet sterkere opp mot internasjonale organisasjoner av sikkerhetspolitisk karakter gjennom medlemskap i EU, observatørstatus i VEU og partnerskapsavtale med NATO.

Komiteen har merket seg at det gjennom den siste tid har foregått en økende debatt såvel i Finland som Sverige om forholdet til NATO.

Komiteen vil understreke at et eventuelt svensk og/eller finsk NATO-medlemskap i en viss grad vil kunne endre forutsetningene for vår egen forsvarsplanlegging.

Komiteen vil understreke betydningen for stabiliteten i Nord-Europa av at også de baltiske republikker trekkes med i de europeiske og euro-atlantiske sikkerhetsstrukturer.

Komiteen vil spesielt peke på at det er viktig for Norge, men også for våre nordiske naboland at revisjonen av CFE-avtalen bygger videre på bestemmelser som begrenser styrkekonsentrasjonen i Leningrad militærdistrikt gjennom bibehold av flankeregimet slik det ble utformet i 1996. Komiteen vil videre peke på at en revidert avtale må sikre minst like gode muligheter for verifikasjon og innsyn som dagens avtale.

Komiteen vil særlig understreke betydningen av at avtalens rammer må sikre at dagens muligheter for mottak av allierte forsterkninger bibeholdes.

Komiteen vil videre vise til Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel, ikke minst når det gjelder betydningen av landets ressurser til havs. Dette vil kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere.

Komiteen viser til at en betydelig utbygging av Forsvarets spesialstyrker vil gi utvidet fleksibilitet og økt evne til å møte skiftende utfordringer både i invasjons- og territorialforsvaret, i suverenitetshåndhevelsen på kontinentalsokkelen, i forebygging av terrorisme og i allierte og internasjonale fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner. Komiteen ber om at departementet vurderer å fremme forslag i samsvar med dette i tilknytning til behandlingen av budsjettet for året 2000.

Komiteen vil understreke betydningen av å dimensjonere Forsvaret for å forsvare landet mot militære angrep, bidra til krisehåndtering, ha tilstrekkelig kapasitet for etterretnings- og overvåkningstjeneste, samt ha evne til militært samvirke med allierte styrker.

Komiteen vil peke på at en rekke faktorer vil påvirke oppgavene som nå utføres. Dette gjelder avtale om fangstrapportering og inspeksjon utenfor 200 milssonen, økt skips- og cruisetrafikk, tradisjonell ressursbeskyttelse innenfor norske suverenitetsområder, kontrolltiltak i henhold til Schengen-regelverket og fremtidig utvikling av petroleumsaktiviteten i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at departementet har til hensikt å bidra med støtte til omskolering av overtallige russiske offiserer i Nordvest-Russland. Disse medlemmer mener at dette ikke er en naturlig belastningssak for forsvarsbudsjettet. En eventuell bevilgning til dette formål ville være mer naturlig under Utenriksdepartementets budsjettområder, dersom et slikt forslag antas å ha en avspenningseffekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Bruk av midler over Forsvarsdepartementets budsjetter til omskolering av overtallige russiske offiserer bifalles ikke.»