1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Ottar Kaldhol, Karin Lian og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet for 1999 og St.prp. nr. 1 (1998-99) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1999 ble lagt frem av regjeringen Bondevik 5. oktober 1998.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 20. oktober 1998, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99).

Stortinget har i møte 30. november 1998 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

I tabellen nedenfor er vist en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 (St.prp. nr. 1 (1998-99)).

Utgifter i hele kroner

Inntekter i hele kroner

1.2 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 725 559 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

1.3 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd for Forsvaret er ikke omhandlet i innstillingen.

Proposisjonen er i samsvar med institusjonenes forslag. Budsjettet for rammeområde 14 er totalt foreslått bevilget til kr 731 168 000 som er en økning på kr 25 802 000, hvilket innebærer en økning på totalt 3,7 pst.

Budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med totalt kr 10 051 000, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1998 på 2,1 pst. Det foreslås totalt bevilget kr 489 482 000. Endringene i forhold til inneværende år skyldes en betydelig økning i Post 01 Driftsutgifter, at Post 21 Spesielle driftsutgifter har falt bort, store reduksjoner i Post 32 Kjøp av leiligheter og Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, mens Post 31 Utbedringer og fornyelser av tekniske installasjoner er foreslått øket.

For Stortingets ombudsmann for forvaltningen er det foreslått totalt bevilget kr 20 563 000, hvilket innebærer en reduksjon i forhold til bevilget beløp for 1998 på ca. 13,7 pst. Reduksjonen skyldes at det i 1998 var betydelige engangsutgifter til utstyrsanskaffelser m.v. i forbindelse med flytting til nye lokaler.

For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget kr 2 300 000, hvilket innebærer en reduksjon i forhold til bevilget beløp for 1998 på ca. 4,7 pst.

Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med kr 18 920 000, til i alt kr 218 823 000, en økning på ca. 9,5 pst. i forhold til bevilget beløp for 1998. Dette skyldes bl.a. etablering av ekstern elektronisk kommunikasjon, i tillegg til at det er tatt hensyn til forberedelser for overtakelse av IDI-sekretariatet fra år 2001.

2. Kap. 41/3041 Stortinget

2.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, samt ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget, herunder lønn til Stortingets ansatte, drift og vedlikehold av bygninger og Stortingets leiligheter, reise- og opplæringsutgifter m.v.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og følgende fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Stortingets informasjonshjørne som ble åpnet i 1997 gir publikum veiledning og informasjon om Stortinget og Stortingets arbeid. Stortingets sider på Internett er videreutviklet samtidig som et informasjonssystem på intranett er etablert.

Det elektroniske parlamentariske saks- og oppfølgingssystemet EPOS ble levert i 1997. All saksinformasjon tilbake til 1986 er overført til EPOS. Med dette har Stortingets administrasjon fått et moderne og fleksibelt verktøy for forberedelse, gjennomføring og etterbehandling av saker og dokumenter knyttet til Stortingets parlamentariske oppgaver.

Et edb-basert system til støtte for behandling av budsjettet - STORBUD, ble innført i 1997 og ga et vesentlig bidrag til en vellykket gjennomføring av budsjettreformen. Videre er et nytt gjesteregistreringssystem tatt i bruk, som har medført bedre service overfor Stortingets besøkende.

Stortingets administrasjon overtok pr. 1. januar 1997 forvaltningen av Stortingets tjenesteleiligheter fra Statsbygg. Det ble videre tatt i bruk nytt økonomisystem i 1997.

Post 01 omfatter lønnsutgifter og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser for stortingsrepresentanter og ansatte, og de faste stortingsdelegasjoners deltakelse i internasjonale parlamentarikerkonferanser (Nordisk Råd, Europarådet, Den nordatlantiske forsamling, Den norske interparlamentariske gruppe, EFTAs parlamentarikerkomité, OSSE m.fl.). Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek, samt vedlikehold og drift av bygninger inngår i denne posten.

Stortinget vedtok 30. mai 1997 å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet til den såkalte bankkrisen, jf. Innst. S. nr. 202 (1996-97). Arbeidet startet 1. juli 1997, og kommisjonens arbeid ble avsluttet sommeren 1998. Det er for 1999 ikke foreslått bevilgninger på Post 21 Spesielle driftsutgifter.

Når det gjelder Post 31 Utbedring og fornyelse av tekniske installasjoner budsjetteres her utbedring og fornyelse av de tekniske installasjoner i stortingsbygningene, herunder heiser, varme- og ventilasjonsanlegg, kommunikasjonsløsninger, sikkerhetsutstyr, låsesystemer og kantineutstyr.

Det er for 1999 foreslått midler til kjøp av én leilighet, jf. Post 32 Kjøp av leiligheter.

Under Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider m.v. i stortingsbygningene. Det er i 1999 satt av midler til å fullføre de bygningsmessige arbeider i Nedre Vollgt. 18. Posten omfatter også nye mediaarealer, samt midler til kartlegging av tekniske installasjoner med henblikk på overgangen til år 2000.

Post 70 Tilskudd til partigruppene budsjetteres Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant. Posten inneholder også 1,5 mill. kroner til EØS-relatert virksomhet og 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling innen bl.a. budsjettarbeid.

Under kap. 3041 budsjetteres bl.a. salgsinntekter og leieinntekter.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Stortinget er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

3. Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.1 Sammendrag

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

Ombudsmannens årsmelding for 1997 - Dokument nr. 4 (1997-98) ble overlevert Stortinget 26. mars 1998. Av årsmeldingen fremgår det bl. a. at 2 166 klager kom inn, 94 flere enn i 1996, og det ble tatt opp 47 saker av eget tiltak. Uavsluttede saker utgjorde 544 ved årsskiftet, som er noe høyere enn i 1997. Det ble videre i 1998 avgitt en særskilt melding til Stortinget om praktiseringen av offentlighetsloven i Justisdepartementet, Dokument nr. 4:1 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 164 (1997-98).

Det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Når det gjelder Post 01 Driftsutgifter dekker denne lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter m.v. En vesentlig del av posten gjelder drift av kontorlokaler. Reduksjonen fra 1998 til 1999 skyldes at det i 1998 var betydelige engangsutgifter til utstyrsanskaffelser m.v. i forbindelse med flytting til nye lokaler.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke den viktige betydningen av arbeidet Sivilombudsmannen utfører og understreker betydningen av at ombudsmannen har de ressurser som dette arbeidet vil kreve.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen har flyttet inn i nye og moderne kontorlokaler, som vil medføre bedre arbeidsvilkår for ombudsmannens stab.

Komiteen har videre merket seg at målet for 1999 er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Komiteen deler ombudsmannens mål om å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Sivilombudsmannen er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4. Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

4.1 Sammendrag

EOS-utvalget er et permanent utvalg, og medlemmene ble oppnevnt ved stortingsvedtak 26. mars 1996, jf. Innst. S. nr. 157 (1995-96). Utvalget har 7 medlemmer medregnet leder og nestleder, som alle er valgt for 3 eller 5 år. I budsjettproposisjonen for 1996 er det redegjort nærmere for opprettelsen av utvalget.

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Utvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og av eget tiltak ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet og ellers gis innberetning ved behov.

Utvalget har kontorplass i lokaler som Stortinget disponerer. Fellestjenester, tekniske tjenester, regnskapsføring m.v. blir utført av Stortingets administrative apparat.

EOS-utvalget har i 1997 gjennomført 23 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Utvalget har avholdt 17 interne arbeidsmøter og foretatt to inspeksjonsreiser. Det er i løpet av året innkommet 58 klagesaker til utvalget, og det er avsluttet 89 klagesaker. Det er opprettet 18 saker på grunnlag av forhold utvalget har tatt opp av eget tiltak.

Utvalget har i 1997 utført sine lov- og instruksfestede oppgaver. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 1997, Dokument nr. 16 (1997-98).

Post 01 Diettutgifter dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, én kontormedarbeider og honorar til sakkyndige og andre. Sekretariatslederen er fra og med 1997 tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene dekkes under kap 43. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie m.v.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for EOS-utvalget er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

5. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

5.1 Sammendrag

Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnlovens § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven), Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987, 10. mars 1992, Dokument nr. 7 (1972-73), jf. Innst. S. nr. 277 (1976-77), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.

Hovedoppgavene er å: revidere statsregnskapet, revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene) og stiftelser, kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser, informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Stortinget har i 1997 fått tilsendt: Dokument nr. 1, konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1996, Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1996, Dokument nr. 3, konstitusjonelle antegnelser eller enkeltsaker som legges frem særskilt.

Arbeidet med å flytte sammen revisorene som har sittet i reviderte etater til kontorfellesskap, er videreført i 1997. Dette arbeidet vil fortsette. Hensikten er å skape et bedre faglig miljø og økt effektivitet.

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Post 01 Driftsmidler dekker bl.a. lønnsutgifter. Riksrevisjonen etablerer i 1998 et eget nettverk som vil knytte sammen hovedkontoret og revisorene utenfor Oslo. Dette vil også gi Riksrevisjonen ekstern elektronisk kommunikasjon mot staten og andre. Etableringen medfører behov for økte bevilgninger i 1999. Målet er sentral, effektiv og sikker elektronisk datafangst fra statlige etater uavhengig av geografisk plassering, nye IT-baserte plan-, styrings- og analysesystemer for en målrettet og forsvarlig revisjon samt effektiv tilgang til informasjonskilder med relevant statlig informasjon. IT-satsingen er nødvendig for at Riksrevisjonen også i fremtiden skal utføre en effektiv og kvalitativ god revisjon. Utbyggingen er en forutsetning for å opprettholde den desentraliserte organisasjonen med arbeidsplasser utenfor Oslo.

Det er i budsjettet tatt hensyn til forberedelser for overtakelse av IDI-sekretariatet fra år 2001.

Når det gjelder Post 70 Tilskudd til INTOSAI Development Initiative (IDI) vil denne i henhold til avtale heretter bli foreslått bevilget under Utenriksdepartementet.

Under kap. 3051 budsjetteres bl.a. Kantinesalg og Salg av revisjonsveiledninger m.v..

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

Komiteen medlem fra Høyre viser til at det er et overordnet budsjettpolitisk mål å redusere veksten i offentlig sektor. I Riksrevisjonens budsjett er det fra Regjeringen foreslått en økning på 10 pst. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) hvor Høyre forslår å redusere bevilgningen til Riksrevisjonen med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen har påtatt seg vertskapsrollen for INTOSAI Development Initative (IDI), noe som vil medføre økte utgifter. Disse medlemmer ser derfor behov for at en årlig gjennom budsjettbehandlingen for Riksrevisjonen får de reelle og faktiske kostnadene klargjort av IDI-sekretariatet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Fremskrittspartiet forslår å øke bevilgningen til Riksrevisjonen med kr 5 000 000 til etablering og senere drift av for INTOSAI Development Initative (IDI) i Norge mot en tilsvarende reduksjon under rammeområde 4 (Utenriks).

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgift

Inntekt