Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens penge- og valutapolitiske opplegg. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et nærmere monetært samarbeid med EU, og ber Regjeringen intensivere arbeidet med å følge opp det initiativ medlem av EU-kommisjonen de Silguy har tatt for å sikre en tettere dialog framover om monetære spørsmål. Disse medlemmer viser for øvrig til flertallsinnstillingen i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sin merknad under punkt 2.2 og sluttar seg til Regjeringa sitt penge- og valutapolitiske opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ikke finner grunn til å endre rammebetingelsene for norsk penge- og valutapolitikk. Disse medlemmer har ved flere anledninger fremholdt behovet for en omlegging til inflasjonsmål og mener at tidspunktet for en slik omlegging er gunstig. En fri og uavhengig sentralbank som har til oppgave å styre penge- og kredittpolitikken med lav inflasjon som hovedmål er nødvendig. Norges Bank bør gis uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. En konsekvens av et mål om prisstabilitet vil være at fastkurspolitikken forlates. En konsekvens av dette igjen bli mer stabile renter. Renten vil imidlertid også være et virkemiddel i pengepolitikken som styres av Norges Bank. En fristilling av Norges Bank betyr derfor selvsagt ikke en fristilling av Stortinget når det gjelder fastsettelse av finanspolitikken. Fastkurspolitikken legger imidlertid en unødvendig beskrankning på finanspolitikken og som i tillegg medfører at renten brukes som et virkemiddel for å stabilisere kronekursen helt unødvendig. En ytterligere konsekvens av at prisstabilitet skal være sentralbankens hovedmål vil være at valutakursen i hovedsak vil fluktuere i samsvar med inflasjonsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere. Kronen vil imidlertid være mindre utsatt for spekulasjon enn den er i dag under fastkursregimet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i hele stortingsperioden bedt om en mer fleksibel utøvelse av pengepolitikken. Norges Bank var for raskt ute med å sette opp renta på forsommeren i fjor. Den ble satt opp første gang uten at kronekursen så langt i 1998 hadde vært utenfor utgangsleiet en eneste dag. Norges Bank sine renteøkninger på forsommeren hadde i beste fall ingen effekt for å motvirke kronekursfallet på ettersommeren.

Dette medlem er tilfreds med at den nye sentralbanksjefen tolker valutaforskriften mer fleksibelt. For det første ved at Norges Bank startet rentereduksjonen uten at kronekursen var tilbake i utgangsleiet. For det andre ved at bankens nye ledelse ved flere anledninger har sagt at de pengepolitiske virkemidler også må ta hensyn til konjunkturutviklingen.

Dette medlem finner imidlertid grunn til å minne om at inflasjonsmål ikke er innført. Når kronekursen nå er tilbake til utgangsleiet er det grunnlag for raskere rentereduksjoner enn det sentralbanken legger opp til. Når alle prognoser peker på at ledigheten er på vei opp mens inflasjonen er på vei ned, vil nye rentereduksjoner også være et riktig svar når det skal tas hensyn til konjunktursituasjonen. Sterkere kronekurs kombinert med høye renter svekker konkuranseutsatt industri i en slik grad at det kan gi store utslag på ledigheten neste år. Vi må unngå en utvikling som i Storbritannia, der inflasjonsmål er innført. Det har gitt som resultat at i høykonjunkturen fikk landet både høye renter og sterk valutakurs. Det ga et dramatisk fall i den britiske eksporten fra slutten av 1998.

Dette medlem er tilfreds med Regjeringens håndtering av stortingsvedtaket om pengepolitikken som Arbeiderpartiet og Høyre fikk igjennom ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet i fjor. Regjeringens undersøkelser har vist at det ikke er mulig å innføre en tettere tilknytning til euro uten å oppgi valutaforskriften og innføre et ufleksibelt kursmål for krona. Det er heller ikke mulig å la norsk økonomisk politikk bli underlagt formelle overvåkingsprosedyrer knyttet til EUs stabilitetspakt uten å komme i konflikt med folkeavstemmingsresultatet om EU i 1994. Dette medlem konstaterer at Arbeiderpartiet og Høyre må ta dette til etterretning.