Komiteen er klar over departementets ønske om at en del oppgaver skal overføres til Kulturrådet.

Komiteen viser til forslaget om å overføre forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene, Riksteateret og Kulturdepartementet til Norsk kulturråd og den begrunnelsen som er gitt i programkategoriomtalen. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til at det i løpet av 2000 skal foretas en ny gjennomgang av ressursbehovet knyttet til overføring av oppgaver til Kulturrådet.

Komiteen viser til at inneværende rådsperiode utløper ved årsskiftet 2000-2001 og ber departementet i denne sammenheng foreta en nærmere analyse av Kulturrådets framtidige rolle, herunder bl.a. rådets sammensetning og organisering, virksomhetsområder og tildelingskriterier. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med resultatet av en slik gjennomgang med sikte på behandling i Stortinget i vårsesjonen 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter overføringen av forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene og Riksteater til Norsk kulturråd med virkning fra 1. januar 2000 i tråd med departementets forslag. Flertallet mener overføringen av forvaltningsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd utsettes med virkning til 1. juli 2000, i påvente av Stortingets behandling av Kulturrådets framtidige rolle og organisering.

Flertallet viser til at det er 6 år siden St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden ble behandlet. Et overordnet mål for kulturpolitikken var da at kulturen skulle være sektorovergripende og ha hele landet som virkeområde. Ressursbruk og funksjonsfordeling ble belyst, og mange ulike aspekter ved kulturpolitikken ble drøftet.

Flertallet er opptatt av at tusenårsskiftet gir oss en anledning til å vurdere vår nåværende kulturpolitikk samtidig som det gir oss muligheten til å utforme en kulturpolitikk for et samfunn i forandring.

Kulturopplevelse og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Norge er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken.

Flertallet mener på denne bakgrunn det i tillegg til de allerede varslede sektormeldingene på kulturområdet, er behov for en mer overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer i Norge. Det bør her legges særlig vekt på presset på norsk kultur og språk som følge av økt globalisering og teknologisk utvikling, men også de fordeler norsk kulturliv kan oppnå i et åpnere internasjonalt samfunn og de bidrag norsk kulturliv kan yte overfor kulturinstitusjoner og brukere av kulturgoder i andre land. Flertallet ber departementet starte en utredning av dette sakskomplekset for å fremskaffe et nødvendig grunnlagsmateriale for arbeidet med en ny kulturmelding.

Flertallet viser til kultursektorens mange utfordringer og viktigheten av at kunst og kultur gjøres tilgjengelig for alle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, erkjenner at markedet ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskapning og mangfold innen kulturlivet, derfor må det offentlige inn med tiltak slik at kunsten og kulturen får muligheten til å spille sin viktige samfunnsrolle. Dette flertallet er opptatt av at de ulike virkemidlene som brukes i kulturpolitikken med jevne mellomrom vurderes, for å se om de har den tiltenkte effekt.

Frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at utgangspunktet for den nye tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene er vedtaket i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) hvor flertallet gikk inn for at deler av overskuddet fra spillemidlene skulle kanaliseres gjennom organisasjonenes sentrale ledd.

Komiteen forutsetter at det legges nødvendige føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet i samsvar med målsettingene for ordningen.

Komiteen forventer at Regjeringen i nær dialog med de frivillige organisasjonene, i tiden fram til revidert budsjett, kommer fram til en fordeling av overskuddet fra spillemidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til følgende merknad fra finansinnstillingen:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

Flertallet viser til forslaget fra diverse frivillige organisasjoner som er vedlagt proposisjonen, som en måte å fordele midlene på. Det er viktig at fordelingen til de frivillige organisasjonene foretas umiddelbart etter at revidert budsjett er behandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innenfor sitt subsidiære forslag innenfor ny ramme øke denne posten med 728,714 mill. kroner i tillegg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) på 15,360 mill. kroner. Dette fordeles med 372,037 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner basert på de enkeltes reelle medlemstall og 372,037 mill. kroner utdeles som kulturmidler til kommunene i henhold til innbyggertall samt med spesifikke krav som bl.a. øremerking for tiltak til barn og unge samt eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som Stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Post 01 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 311 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 50 Norsk Kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at kulturfondet skal brukes til å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur, kunst og musikk, samt verne om vår kulturarv.

Flertallet er positive til at ensemble- og festivalstøtten økes med 4,3 mill. kroner og at det er en uttalt målsetting at festivalstøtten skal tildeles så raskt som mulig i 2000.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hvor Molde International Jazzfestival omgjøres til knutepunktinstitusjon og foreslår å redusere kap. 320 post 50 med 1,7 mill kroner som overføres til kap. 323 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3,7 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Dette medlem er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med for slag om 10 mill. kroner mer til frie grupper og 2 mill. kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser også til forslag om økte midler til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Danse- og Teatersentrum under kap. 324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et helhetlig løft på området fri scenekunst.

Dette medlem mener at det er behov for styrking av innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og for oversatt litteratur og faglitteratur for barn og unge. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til disse innkjøpsordningene.

Dette medlem mener at der er behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa om å opprette en egen innkjøpsordning for essayistikk.»

Post 51 Norsk kassettavgiftfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som skal utvikle en levende barne- og ungdomskultur samt den flerkulturelle kulturytring.

Flertallet har merket seg at et EU-direktiv om opphavsrett og vederlagsordningen for digital og analog kopiering vil behandles med det første.

Flertallet vil understreke at det er viktig at Kassettavgiftsfondet ikke berøres av avvikling av kassettavgiften fra 1. september 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 51, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 297 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som riktig å bruke en del midler for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur. Det flerkulturelle aspektet er Fremskrittspartiet derimot noe mer skeptisk til og at de i større grad må ordne disse midlene selv uten at dette går på bekostning av andre prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke hvilken betydning lokale kulturhus har for folks muligheter til engasjere seg i ulike kulturaktiviteter, samt muligheten til å videreutvikle et desentralisert kulturliv. Flertallet støtter derfor forslaget i proposisjonen som innebærer en bevilgningsøkning på 11 pst. Flertallet har merket seg at presset på ordningen med statlig tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg er stort og støtter departementets vurderinger av nødvendigheten av å foreta visse justeringer av ordningen slik det er redegjort for i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til søknad fra Haugesund Teater om tilskudd til tilrettelegging for fleksibelt teaterlokale. Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 600 000 til dette formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Det er også et behov for rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem viser til forslaget om Alternativ kulturhus i Molde, og mener at dette prosjektet bør realiseres som et prøveprosjekt.

Flerbrukshaller og idrett

Komiteen viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til et særlig viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk perspektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår post 60 økt med 9 mill. kroner til flerbrukshaller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det er viktig at det offentlige sørger for gode rammebetingelser til idretten, bl.a. gjennom en satsing på flerbrukshaller og ved å opprettholde og styrke det økonomiske grunnlaget for arbeide i lokalmiljøene bl.a. gjennom spilleoverskuddet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor man har gått inn for å bygge to flerbrukshaller i budsjettet for 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at flerbrukshallene legges til Mjøndalen og Oslo.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen viser til at det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder nasjonale kulturbygg. Det er viktig at disse sees i sammenheng og prioriteres.

Komiteen vil komme tilbake til dette under behandlingen av stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) som varsler at departementet vil komme tilbake i neste års budsjett med to nye tusenårssteder, Østsamisk museumsanlegg i Neiden og Norveg, og det forutsettes at byggestart kan skje i 2001. Dette vil være riktig for å holde en fremdrift som sikrer ferdigstillelse av tusenårssteder før den nasjonale 100-årsfeiring i 2005.

Flertallet viser til at departementet forutsetter at fylkeskommunen påtar seg ansvaret for gjennomføringen og for at det blir fullfinansiert og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2001.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at departementet setter et tak på 10 mill. kroner i statlig tilskudd til tusenårssteder i fylkene. Det vises til at flere av de aktuelle stedene har hatt sine planer klare i flere år, og det vil derfor være umulig for realiseringen av enkelte prosjekter at dette taket innføres på denne måten. Dette flertallet vil derfor gå imot at det innføres et slikt tak, men understreke at hvert enkelt prosjekt må vurderes ut fra de planene som er utviklet på bakgrunn av de kriteriene som allerede er innført.

Jugendstilsenteret

Komiteen viser til merknaden om Jugendstilsenteret under kap. 328 post 78 Ymse tiltak.

Komiteen viser til at det i 1999 ble bevilget 1,5 mill. kroner i investeringstilskudd til tusenårsstedet for Møre og Romsdal, Jugendstilsenteret i Ålesund. I tillegg er det i perioden 1997-1999 bevilget 4,8 mill. kroner til planlegging og drift av prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at under forutsetning av at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune tar ansvaret for at investeringen blir gjennomført og fullfinansiert, støttes Regjeringens forslag om samlet å bevilge 10 mill. kroner i investeringstilskudd til Jugendstilsenteret. Dette medlem har merket seg at det for 2000 dermed gjenstår et tilskudd på 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Jugendstilsenteret får 8,5 mill. kroner i investeringstilskott i år 2000. Dette medlem er glad for det, men mener at Jugendstilsenteret som et nasjonalt senter, vil ha behov for ytterligere 6,5 mill. kroner. Dette medlemvil komme tilbake med forslag i budsjettet for år 2001.

Samisk tusenårssted

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det ikke er foreslått bevilgning til samisk tusenårssted fordi prosjektet må bearbeides videre når det gjelder lokalisering, innhold, omfang og finansiering av både investeringer og drift.

Flertallet forutsetter at den videre bearbeiding skjer i nært samarbeid med Sametinget. Flertallet har videre merket seg at det vil være mulig å søke Interreg-midler til prosjektet og ber om at dette blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Hålogaland teater ikke har egen teaterbygning, og dermed svært utilfredstillende arbeidsforhold. For årene 1997 og 1998 ble det over statsbudsjettet bevilget til sammen 2 mill. kroner. Til prosjektering og arkitektkonkurranse. Det planlagte teater er også valgt som Tusenårssted for Troms fylkeskommune. Disse medlemmer ber departementet legge fram forslag til prinsippvedtak om byggestart, bevilgningsramme og framdriftsplan for Hålogaland teater i forbindelse med stortingsmeldingen om arkiv-, bibliotek- og museumsformål.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 4 mill. kroner til videreføring av prosjekteringsarbeidet i samsvar med Statsbyggs framdriftsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for igangsetting av flere nye bygg enn det Regjeringas forslag innebærer. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilgninger som ville muliggjort byggestart av Hålogaland Teater og AJA, Samisk senter i Kåfjord i år 2000.

Dette medlem mener at det må settes i gang prosjektering av Nordland Teater. Dette medlemvil videre vise til at ved å realisere planene om nytt arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo vil Norge ha muligheter til å forene arbeidene til to foregangspersoner i norsk arkitekturhistorie: Sverre Fehn og Grosch. Dette medlemmener også at det nå er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus med produksjonslokaler og visningsscene. Et samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens hus i Oslo, hvor dansekunsten kan utvikles og hvor dansekunstnerne vil være premissgivende aktører. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om prosjekteringsmidler til Nordland Teater, Norsk Arkitekturmuseum og Dansens Hus.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter avsettingen av 1,5 mill. kroner til lokale historiske spill. Dette vil ha betydning for utvikling av lokal identitet og lokal kulturhistorisk interesse. Flertallet støtter departementets overføringer til Kulturrådet fra områdene scenekunst og musikk.

Flertallet viser til det arbeidet som gjøres av Brageteateret i Buskerud. Gjennom sin satsning på å spille stykker med barne- og ungdomsperspektiv samtidig som de ønsker et flerkulturelt perspektiv, utgjør de et annerledes og verdifullt teatertilskudd.

Flertallet bevilger 1 mill. kroner ekstra til Brageteateret i Buskerud (regionalt kultursenter i Drammen).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i dag skjer en vilkårlig oppnevning til styrer og råd på musikkområdet som kan gi innstillinger eller forslag til innstillinger på fordeling av midler til området. Dette flertallet er opptatt av at oppnevningen skal være så demokratisk som mulig, og vil derfor innføre innstillingsrett for utøvernes organisasjoner. Departementet bes om å gjennomgå området og legge frem forslag til endringer fra 2001 som omhandler alle utvalg og råd.

Dette flertallet vil vise til de problemer som oppsto ved overføring av musikkfestivalstøtten til Rikskonsertene. Nye organiseringer må ikke hindre at det skjer en likebehandling mellom festivalene. Det må medføre at rockefestivalene får den økning i tilskudd som kvaliteten på festivalene tilsier, og at dette ikke hindres av krav om at det ikke gjøres vesentlige endringer i tildelingen i år 2000. Det ville ha medført at det for tredje år på rad skjedde endringer som først og fremst rammer disse festivalene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 74, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 345 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) og omtalen av Norgesnettet. Målsettingene bak ordningen står fast, og bakgrunnen for etablering av en statlig støtteordning til spillestedene var behovet for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler. Når departementet overfører ansvaret for fordeling av tilskuddet til spillestedene organisert gjennom Organisasjonen Norgesnettet er det behov for en tett oppfølging for å sikre en bruk av midlene i tråd med de opprinnelige målsettingene. Det vil være riktig også å prioritere oppbygging av øvingslokaler i tillegg til nye spillesteder, og det forutsettes at departementet ivaretar dette. Dette flertallet mener det ikke er riktig å overføre dette tilskuddet til en organisasjon som kun består av de spillestedene som selv skal motta tilskudd. Derfor forutsettes det at de tidligere medlemsorganisasjonene i Samlet Norsk Rock også deltar i organisasjonen og styret. Departementet må sikre dette før en slik overføring av midler gjennomføres permanent, og det forutsettes at departementet har full oversikt over bruken av midler slik at de ivaretar forutsetningene for tilskuddet. Det konstateres at det samspillet med organisasjonene som tidligere er etterlyst ikke har fungert tilfredsstillende, og det påligger departementet å sørge for at dette skjer.

Dette flertallet mener det fortsatt er riktig å endre turné-, transport- og festivalstøtteordningen for å få en mer effektiv utnyttelse av midlene til rytmisk musikk. Dette forutsettes at denne ordningen omgjøres til tilskudd til organisasjonene i tidligere Samlet Norsk Rock, og som enda ikke er tilsluttet Norsk musikkråd. Ikke minst er det behov for dette som følge av de endringer som departementet har initiert det siste året. Det forutsettes at dette gjennomføres fra 2001.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og foreslår en reduksjon på til sammen 4,175 mill kroner på denne posten i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Etter dette gjenstår det å innfri 151,175 mill. kroner for årene 2001-2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også i dette budsjettet at det er feil å bruke skattebetalernes penger til markering av tusenårsskiftet, dette året 68 mill. kroner, og ønsker å fjerne disse i sin helhet. Disse medlemmer ser også en fremtidig utgiftspost for mange kommuner med deres engasjement på såkalte 1000-års steder.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store aktiviteten og debatten det har vært rundt utpeking av kommunenes tusenårssteder. Norsk Form skal koordinere veiledning i forbindelse med tusenårsstedene. Departementet bekrefter i brev av 2. desember 1999 til komiteen at utgifter til programmet med ulike veiledningstiltak ikke er innarbeidet i budsjettet til Norsk Form. Dette medlem viser til at "veiledningspakken", dvs. billedserie, utstillinger, konferanser, seminarer m.m., i 1999 ble finansiert med tilskudd fra Norge 2000 AS, Norsk Kulturråd, sponsorer/andre bidragsytere. Dette medlem forutsetter at Norge 2000 AS bidrar til "veiledningspakken" også i 2000.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 11 mill. kroner mer til veiledningsprogram og tusenårsprosjekter.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 1995 ga tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen som europeisk kulturby i 2000. Flertallet er enig i at denne avtalen følges opp med en bevilgning på 12 mill. kroner i 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser heller ikke dette året at det er riktig å bruke 12 mill. kroner på Bergen som en europeisk kulturby.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at da Bergen søkte om status som europeisk kulturby og Stortinget støttet søknaden, visste en ikke at Bergen måtte dele kulturbystatusen med 8 andre europeiske byer. Først seinere ble det klart at Bergen måtte dele både status og EU-midler med disse byene. Utgiftene til det internasjonale programmet/samarbeid med de andre byene var ikke innarbeidet i det opprinnelige budsjettet. Dette medlem ber Regjeringa vurdere om Kulturbyen bør få økt statstilskott på bakgrunn av denne situasjonen. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner mer til Kulturbyen Bergen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 152 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Ungdommens Kulturmønstring er viktig for å synliggjøre ungdommens eget kulturuttrykk. Landsmønstringen har blitt et utstillingsvindu for kvaliteten og bredden i ungdomskulturen. Ungdommens Kulturmønstring har i høringer og brev dokumentert behovet for mer midler til nye utviklingsprosjekt og til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Ungdommens Kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge og generasjonssamlende virksomhet, aktivitet for eldre og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden 1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Dette medlemmener det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om økte bevilgninger til LNU/flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at midlene til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør i større grad nyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem har merket seg kritikken av organisering og omfang på formidling av norsk kunst og kultur i utlandet. Denne kritikken kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse høsten 1999, samt i rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid" utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet bør vurderes på nytt, og at det i senere års statsbudsjett må settes av mer midler til formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.»

Dette medlem har merka seg forslag fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom. I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kulturkortordning skal utredes. Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott.

Dette medlem viser til alternativt forslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Ungdommens Kulturmønstring, og 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 88 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er høstet verdifulle erfaringer med handlingsplanen "Broen og den blå hesten" hvor hovedmålet var at kunstnere og elever skulle samarbeide. En av erfaringene var at det mange steder er mangelfullt samarbeid mellom skole og kultur. Dette medlem mener derfor at det er behov for stimuleringsmidler som kan fremme bedre samarbeid, slik at intensjonene i L97 kan realiseres. Dette medlem mener videre at det er behov for stimulerings/utviklingsmidler for helhetlige kulturtiltak i kommunene. På grunn av dårlig kommuneøkonomi taper kulturen i "kampen" mot lovpålagte oppgaver når budsjettene skal vedtas. Norsk Kulturforum (NOKU) har i brev til komiteen pekt på at det er behov for utviklingsmidler til det lokale kulturfeltet. Dette medlem er enig med NOKU og mener at det bør være en pott som øremerkes utvikling av lokalt kulturliv, og at kommunene kan søke ut fra lokale forhold.