Komiteen ser positivt på arbeidet for å fremja auka leseinteresse, sikra god språkbruk og norsk som kulturspråk. I dette er det viktig å gi publikum god tilgang på bøker av alle slag. Biblioteka og folkeopplysningstanken må vera grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til Internett og dermed utvikla biblioteka sitt verkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen har registrert at vel 86 pst. av folkebiblioteka nå har Internett-tilknyting med tilgang for publikum. Komiteen føreset at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter ved å ta ny teknologi i bruk.

Komiteen vil støtta opp om nye tiltak som proposisjonen føreslår, som lesefremjande tiltak for barn og unge og samarbeid over etats- og kommunegrenser.

Komiteen syner til at Regjeringa snart kjem med ei stortingsmelding om bibliotek, arkiv og museum. Her vil serleg tilgang på ny teknologi verta teken opp. Samstundes vil skulebiblioteka si rolle bli vurdert i denne samanhengen. Dette ser komiteen positivt på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har med tilfredshet merket seg at rehabilitering og bygging av nytt magasin ved Nasjonalbiblioteket i Oslo har høyeste prioritet når det gjelder kulturbygg. Desto mer skuffende er det å måtte konstatere at departementet legger opp til et særdeles amputert prosjekt, som ikke på noen måte imøtekommer den helt prekære magasinsituasjonen ved Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer mener at det er uforsvarlig å legge opp til et magasinbygg som er sprengt i det øyeblikk bygget kan tas i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket i Oslo må ta utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000 m2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et stort behov for midler til tilskudd til biblioteklokaler og til IT-satsing i folkebibliotek. Statlige tilskudd til biblioteklokaler ble halvert i budsjettet for 1999, og tilskudd til IT-satsing i folkebibliotek har gått ned fra 5 mill. kroner i 1998 til 1,8 mill. kroner i forslaget for 2000. Dette medlem mener at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i kunnskapssamfunnet. Bibliotektjenesten må styrkes, både den mobile bibliotektjenesten, spesialbibliotekene, men også folkebibliotekenes møteplassfunksjon for IT-basert informasjonsformidler må det legges enda sterkere vekt på. Dette medlem viser til alternativt budsjettforslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner mer til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, 3 mill. kroner mer til IT-satsing i folkebibliotekene og 1,6 mill. kroner mer til spesialbibliotek.

Dette medlem er, etter gjentatte ganger å ha påvist situasjonen for Det flerspråklige bibliotek, glad for at flertallet nå foreslår en økning i tilskuddet til DFB. Dette medlem støtter forslaget.

Dette medlem peker på at situasjonen for Døves Tidsskrift er alvorlig, og at Døves Video trenger ekstra tilskudd til fjernsynsproduksjon. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,6 mill. kroner mer til Døves Tidsskrift og 1,5 mill. kroner mer til Døves Video.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merka seg etableringa av Nasjonalbiblioteket som ein institusjon med basisfunksjonar i Rana og publikumsfunksjonar og overordna leiing i Oslo er gjennomført i 1999. Komiteen er også klar over at i overgangsfasen frå universitetsbibliotek til nasjonalbibliotekavdeling har det knytt seg uvisse til storleiken på kostnaden ved å driva dei publikumsretta funksjonane i den lite tidsmessige bygningen. Forelda tekniske og bygningsmessige løysingar saman med manglande vedlikehald gjennom mange år, har skapt vanskelege tilhøve både for samlingane, brukarane og dei tilsette. Komiteen sluttar seg til at bygningen i løpet av få år må oppgraderast sterkt for å kunna gjera teneste som publikumsavdeling for Nasjonalbiblioteket. Komiteen er samd i at det nå er ei stor utfordring framover også å vidareutvikla Nasjonalbiblioteket si IT-plattform.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, er glad for at Språkrådet nå vert styrkt med eit eige sekretariat for norsk språkteknikk. For å sikra ei god samordning av den språkteknologiske satsinga, må det vera ein klar føresetnad for den statlege medverknad i dette at både nynorsk og bokmål vert representert.

Fleirtalet har merka seg at Det flerspråklige bibliotek (DFB), ei underavdeling ved Deichmanske bibliotek, er kompetansesenter for språklege minoritetar i Norge. Verksemda er unik og landsomfattande og med stor spesialkompetanse. Fleirtalet er kjend med at DFB arbeidar for å styrkja identiteten til dei minoritetsspråklege gruppene og minska avstanden mellom norsk og dei språklege minoritetane her i landet. Det vert nå kjøpt inn bøker på 37 språk frå heile verda. Samlingane er opne for alle som har behov for det, uansett bakgrunn.

DFB er nå i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. I løpet av få år har biblioteket fått redusert midlane sine til bokkjøp frå kr 716 000 til kr 78 000.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, føreset at all statleg satsing på språkteknologi vert samordna med sekretariatet i Norsk Språkråd.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, ser på denne bibliotektenesta som svært viktig og foreslår å auke løyvingane med kr 600 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 392 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å styrke Nasjonalbibliotekets Oslo-avdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post 01 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke bevilgingen til Det flerspråklige bibliotek med kr 600 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 167 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 9,3 mill kroner. Resterende midler 7,498 mill. kroner bør brukes vesentlig til vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokaler

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at talet på kommunar som brukar bokbussar har auka og er nå oppe i 242 kommunar i alt. Overalt i Norge er bokbussane eit godt supplement til det stasjonære biblioteket, men kan ikkje åleine dekkja bibliotekbehovet i ein kommune. Fleirtalet er også klar over at bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn og unge og andre som er lite mobile til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 60, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 9 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten og heller bruke disse midlene på en annen måte for å styrke bibliotektjenesten så som skolebibliotek etc. Den mobile bibliotektjenesten er også en forholdsvis dyr tjeneste i forhold til antall utlånte bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 og 74 Noregs Mållag og Det norske Samlaget

Komiteen finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det norske Samlaget vert løyvd under eigne postar for å synleggjera arbeidet for nynorsk kulturarbeid og skriftkultur sidan Norge har to skriftmål og eit mangfald av dialektar å ta vare på. Det Norske Samlaget har dessutan i over hundre år vore reiskap for styresmaktene i arbeidet for å gi nynorskforfattarar høve til å bruka eige språk og gi lesarane eit breiare tilbod av bøker utgjeve på nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Høyre finner det bemerkelsesverdig at post 73 ikke kuttes tilsvarende de øvrige poster under kap. 326. Disse medlemmer ser det ikke som en statlig oppgave å ivareta de ulike dialekter. Disse medlemmer viser til departementets hovedmål og resultatmål for år 2000:

Hovedmål - Fremme leseinteresse og god språkbruk for å sikre norsk som kulturspråk og fullgodt bruksspråk.

Resultatmål - Fremme godt språk i massemedia, forvaltning og andre sammenhenger.

Disse medlemmer støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgja for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar. Samla utlån ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek var i 1998 på om lag 196 000.

Komiteen er også klar over at fleire undersøkingar syner at ungdom les færre bøker enn tidlegare, og at leseevna generelt går tilbake. Dette er ei stor utfordring som det vert arbeidd med gjennom ulike prosjekt for barn og unge.

Komiteen ser fram til stortingsmeldinga om Arkiv, Bibliotek og Museum som snart vert lagd fram. Her vil det verta mogleg å få ein meir omfattande drøfting av dei sakene som m.a. høyrer bibliotekverksemda til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 213 000.

Flertallet er kjent med det arbeidet Kristelig Pressekontor gjør for å produsere og formidle materiell på nynorsk. Flertallet anser dette som et viktig språkpolitisk tiltak og vil bevilge kr 300 000 til Kristelig Pressekontor over kap. 326 post 78.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 326 post 78 (Kristelig pressekontor), i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Riksmålsforbundet med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet KPK gjør når det gjelder aktuelt stoff fra kirke- og kristenliv, i hovedsak på nynorsk. Disse medlemmer har merket seg at KPK har på arbeidsprogrammet sitt å formidle nyhetsstoff fra kirke- og kristenliv, oversiktsartikler, lokalt tilpasset stoff, og å gjøre tekst og bilde tilgjengelig på Internett.

Disse medlemmer mener at en bedre økonomi vil gjøre KPK i stand til å oppfylle sitt arbeidsprogram i langt større grad enn nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at kuttet i denne posten fordeles slik at ingen som ytes tilskudd under denne posten får nominell reduksjon i forhold til bevilgning gitt i 1999.