Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2.1 Utgifter
- 2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)
- 2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
- 2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
- 2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)
- 2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
- 2.1.6 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
- 2.1.7 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.
- 2.1.8 Kap. 1637 EU-opplysning
- 2.1.9 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.
- 2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 170 250 | 180 300 |
21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag | 16 200 | 16 600 |
Sum kap. 1600 | 186 450 | 196 900 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 173 655 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til rammesum for ramme 22, hvor dette kapitlets post 1 er redusert med kr 6 645 000.
Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringssgevinster i Finans- og tolldepartementet. Det forslåtte kutt i driftsutgiftene på 3,9 pst. er et moderat forslag som det vil være uproblematisk å gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 178 300 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere en av Finansdepartementets ytre etater, nemlig Skatteetaten. Dette medlem vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 180 300 000 under kap. 1600 post 01. Dette medlem går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.
Post 21
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 91 200 | 94 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 700 | 700 |
Sum kap. 1602 | 91 900 | 95 300 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 93 600 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Post 45
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 790 700 | 759 000 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 | 4 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 45 300 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 14 400 | 14 700 |
Sum kap. 1610 | 809 100 | 823 000 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg som lå til grunn for Høyres forslag til rammevedtak for rammeområde 22 ført opp kr 749 000 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.
Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.
Ny kontrollordning for avløsning av tidligere tolldokument (Carnet)
Komiteen viser til merknad under avsnitt 8.4 i denne innstillingen.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 2 694 900 | 2 617 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 57 000 | 57 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 216 700 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 146 050 | 169 200 |
Sum kap. 1618 | 2 897 950 | 3 060 000 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 587 100 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke Skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i fjor ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.
Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å være hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene.
Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 2 627 100 000 under kap. 1618 post 01. Det forutsettes at beløpet i sin helhet går til å styrke arbeidet mot svart økonomi.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.
Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 298 400 | 306 400 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 70 100 | 80 000 |
22 | Folke- og boligtelling i år 2000, kan overføres | 12 100 | 53 000 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 400 | 7 500 |
Sum kap. 1620 | 388 000 | 446 900 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 301 400 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.4, jf. forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
60 | Tilskudd | 960 000 | 978 000 |
Sum kap. 1632 | 960 000 | 978 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til at momskompensasjonsordningen ennå ikke er utvidet til å gjelde ethvert kommunalt kjøp fra private tilbydere. Disse medlemmer vil understreke at fraværet av momskompensasjonsordning i sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private tilbydere er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet.
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 1998 | Vedtatt budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
60 | Betaling til kommuner med beløp til gode | 0 | 0 | 25 300 |
70 | Tilbakebetaling av skatt | 0 | 0 | 98 700 |
Sum kap. 1635 | 0 | 0 | 124 000 | |
I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v. ble det gitt en omtale av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s for inntektsårene 1966-1992. Saken omhandler tvister mellom ca. 50 kommuner, tvister mellom staten og de to selskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom kommuner og sokkel, samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkel.
Skattesaker bør i utgangspunktet avregnes på ordinær måte. Denne saken omfatter ca. 600 likningsmessige endringer og går helt tilbake til 1966. Saken er av ekstraordinær karakter, og er så omfattende og kompleks at det foreslås et samlet og forenklet oppgjør overfor selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene. På den bakgrunn foreslås det å bevilge et samlet beløp til selskapene tilsvarende beregnet netto skatt tilgode. Staten dekker dermed kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, slik at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, jf. forslag til vedtak IX. Videre foreslås det en bevilgning slik at staten utbetaler til de kommuner og fylkeskommuner som har beløp til gode. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under postene 60 og 70, samt til forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 |
Sum kap. 1637 | 2 000 | 2 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
01 | Driftsutgifter | 18 000 | 16 000 |
88 | Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 398 700 | 409 000 |
89 | Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 17 708 400 | 14 252 900 |
Sum kap. 1650 | 18 125 100 | 14 677 900 |
Komiteens merknader
Komiteen og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.
Sammendrag
(i 1 000 kr) | |||
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år 2000 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 5 000 | 5 000 |
51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen | 2 000 | 2 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.
Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.