1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at St.meld. nr. 1 (1999-2000) Nasjonalbudsjettet for 2000 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2000 ble lagt frem av regjeringen Bondevik 4. oktober 1999.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 19. oktober 1999, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).

Stortinget har i møte 26. november 1999 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 (St.prp. nr. 1 (1999-2000)).

1.2 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd for Forsvaret er ikke omhandlet i innstillingen.

Proposisjonen er i samsvar med institusjonenes forslag. Budsjettet for rammeområde 14, summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter ville bli kr 769 978 000, en økning på kr 44 419 000, hvilket innebærer en økning på totalt 6,1 pst.

Budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med totalt kr 21 460 000, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1998 på 4,4 pst. Det foreslås totalt bevilget kr 510 942 000.

For Stortingets ombudsmann for forvaltningen er det foreslått totalt bevilget kr 22 971 000, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1999 på ca. 11,7 pst.

For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget kr 2 400 000, som innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1999 på ca. 4,3 pst.

Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med kr 22 877 000, til i alt kr 241 700 000, en økning på ca. 10,5 pst. i forhold til bevilget beløp for 1999.

1.3 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 772 625 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

2. Kap. 41/3041 Stortinget

2.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, samt ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget, herunder lønn til Stortingets ansatte, drift og vedlikehold av bygninger og Stortingets leiligheter, reise- og opplæringsutgifter m.v.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og følgende fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Det er i 1998 gjennomført store bygningsmessige arbeider i Stortingsbygningen, med oppussing av kontorer, fornyelse av ventilasjonsanlegget, forbedring av internkommunikasjon og reparasjon av alunskader.

Det ble prosjektert og igangsatt et omfattende rehabiliteringsarbeid av Nedre Vollgt. 18, som Stortinget kjøpte i 1997. Bygget er tatt i bruk i 1999.

I 1998 startet arbeidet med å kartlegge eventuelle konsekvenser i forbindelse med overgangen til år 2000. I 1997 startet arbeidet med klargjøring av Stortingets systemer for overgang til nytt årtusen. Planen for arbeidet er fulgt opp av en egen gruppe som har stått for renovering av aktuelle systemer, kartlegging av risiko i forhold til mulige uheldige konsekvenser for gjennomføringen av den parlamentariske prosess og utarbeidelse av ekstra beredskapsmessige tiltak i forbindelse med selve overgangen. Arbeidet er utført i henhold til foreliggende planer og målsettinger.

Det ble innført en ny rekrutteringsordning for stortingsreferenter. Arbeidet med å gjøre dokumenter og referater tilgjengelig på elektroniske media ble videreført.

Post 01 Driftsutgifter omfatter lønnsutgifter og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester, samt utgifter til reiser for stortingsrepresentanter og ansatte, og de faste stortingsdelegasjoners deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger (Nordisk Råd, Europarådet, Vesteuropeisk union, Den nordatlantiske forsamling, Interparlamentarisk union (IPU), EFTA/EØS-parlamentarikerkomiteen, OSSE m.fl.). Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek, samt vedlikehold og drift av bygninger inngår i denne posten.

Det er foreslått midler til kjøp av tre mindre og to større leiligheter, jf. post 32. Man tar sikte på å selge tilsvarende antall leiligheter, jf. kap. 3041 post 40.

Under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets EDB-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider m.v. i stortingsbygningene.

Under post 70 Tilskudd til partigruppene budsjetteres Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant.

Posten inneholder også 1,5 mill. kroner til EØS-relatert virksomhet, og 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling innen budsjettarbeid.

Under kap. 3041 budsjetteres bl.a. salgsinntekter og leieinntekter.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringens budsjettforslag for Stortinget er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

Komiteen har videre merket seg at budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med kr 21 460 000 til kr 510 942 000 og at økningen hovedsakelig går til en generell økning av driftskostnadene samt til kjøp av tre mindre og to større leiligheter. Komiteen har registrert at man tar sikte på å selge tilsvarende antall leiligheter og at det derfor er budsjettert med en inntektsøkning under kap. 3041.

Komiteen har merket seg at det under kap. 41 post 1 Driftsutgifter er budsjettert med en bevilgning på 1 000 000 kroner til Nobelinstituttets bibliotek som er en økning på 250 000 kroner. Komiteen viser til at denne støtten til instituttets bibliotek er en videreføring av lang praksis. Dette biblioteket inngår i det norske biblioteksystem og er et depotbibliotek for FN og EU og har stor betydning for publikums tilgjengelighet til EU-direktiver og FN-publikasjoner. Komiteen slutter seg til denne økningen i bevilgningen og understreker at bevilgningen ikke legger noen politiske føringer på Nobelinstituttets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra Det Norske Stortings Nobelkomité til Stortingets presidentskap referert i Budsjett-innst. S. nr. 142 (1964-1965) der det kommer frem at Nobelkomiteen hadde funnet det nødvendig å henvende seg til Presidentskapet, med anmodning om at Stortinget for fremtiden påtar seg å dekke den del av Nobelinstituttets budsjett som gjelder komiteens utgifter. Disse medlemmer viser til at det for statsbudsjettet 1965 ble bevilget under kap. 41 Stortinget ny post 70 Tilskott til Nobelkomiteen kr 48 650.

Disse medlemmer vil peke på at dette tilskuddet fortsatt er en realitet uten at Stortinget har tatt stilling til Nobelinstituttets økonomi og uavhengighet av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det for 2000 skal bevilges 1 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er uheldig at det gis økonomisk tilskudd over Stortingets budsjett til Nobelinstituttet som innbefatter Nobelkomiteen som er en private stiftelse. Disse medlemmer mener at slike tilskudd eventuelt må gis over de ordinære budsjettposter som bibliotektjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de særskilte bevilgninger til EØS og budsjettreformarbeid utgår, og at disse bevilgningene for ettertiden legges inn i det generelle grunntilskudd til partigruppene og representanttilskuddet. Utover dette viser flertallet til at forslaget innebærer en økning av støtten til partigruppene på 10 pst. utover Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at utgiftene til investeringer og drift av Stortinget har hatt en betydelig økning i løpet av 1990-årene. Etter flertallets mening har dette vært nødvendige utgiftsøkninger for å tilpasse Stortingets virksomhet til den teknologiske utvikling, krav til sikkerhet og stortingsrepresentantenes mulighet til å utføre sitt tillitsverv. Flertallet understreker at behovet for åpenhet om Stortingets virksomhet, mediautviklingen og publikums kontakt med Stortinget som institusjon har nødvendiggjort til dels betydelige utgiftsøkninger.

Det blir en utfordring å rette søkelyset på hvordan Stortingets plass i det fremtidige norske demokrati skal utvikles og sikres. I denne sammenheng vil representantenes arbeidssituasjon og mulighet til å fungere praktisk og politisk ut fra egne forutsetninger stå helt sentralt.

De store forandringene vi ser i samfunnet preger også det daglige arbeidet i Stortinget. Den offentlige sektor forandres, og det er en betydelig grad av internasjonalisering av politikken og økonomien. Samtidig er det en sterk underliggende tendens som stiller krav til den enkelte representants evne til å stå fram, ta opp egne saker og holde kontakten med eget fylke, eget parti og egne velgere på alle samfunnssektorer. Flertallet finner derfor grunn til å undersøke om den enkelte stortingsrepresentant har arbeidsvilkår som muliggjør den åpne holdning og kontakt med velgerne som Stortinget som helhet har som ambisjon. Bare et fåtall av velgerene er medlemmer av partier og kan gjennom partienes organer ta opp saker og/eller påvirke politikken. Dette er ikke nødvendigvis tegn på liten politisk interesse blant velgerene. Det kan tvert imot være slik at direkte kontakt til stortingsrepresentanter og andre folkevalgte er sterkt økende. Det er en styrke i det norske demokrati at avstanden mellom valgte og velgere er kortere enn i de fleste andre land. Flertallet mener derfor at det er viktig å sikre at avstanden ikke øker, men tvert imot at den enkelte stortingsrepresentant blir bedre satt i stand til å være tilgjengelig for velgerne. Dette vil bli en utfordring for den enkelte representant og Stortinget som helhet. Behovet for å beholde Stortinget som et folkevalgt organ som kan fatte overordnede og langsiktige flertallsbeslutninger vil forsterkes i årene som kommer og avgjøre om folkevalgte organer skal ha avgjørende betydning.

For å møte denne utfordringen er det flertallets oppfatning at Stortingets presidentskap bør nedsette et bredt sammensatt utvalg som får i oppdrag å vurdere disse utfordringene og fremme forslag som kan behandles innen utgangen av denne stortingsperiode om fremtidige tiltak knyttet til stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår som kan møte denne utvikling. Utvalget bør gis anledning til å undersøke hvordan andre sammenlignbare parlamenter møter denne utvikling.

Flertallet viser for øvrig til Stortingets vedtak av 26. november 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å øke rammeområde 14 utover proposisjonen. Flertallet har videre merket seg at mesteparten av denne økningen, kr 2 277 000, foreslås som tilskudd til partigruppene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den offentlige støtten til politiske partier gradvis bør avskaffes. Disse medlemmer vil redusere budsjettet til dette formålet med kr 2 277 000.

3. Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.1 Sammendrag

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

Ombudsmannens årsmelding for 1998 ble overlevert Stortinget 31. mars 1999. Meldingen er inntatt i Dokument nr. 4 (1998-1999). Det er særlig grunn til å merke seg at klagetallet holder seg noenlunde konstant, men at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.

Et viktig mål er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere, samt å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Når det gjelder post 01 Driftsutgifter så dekker dette lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter m.v. En vesentlig del av posten gjelder drift av kontorlokaler.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at målet for 2000 er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Komiteen deler ombudsmannens mål om å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Sivilombudsmannen er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av det viktige arbeidet Sivilombudsmannen utfører og betydningen av at ombudsmannen har de ressurser som dette arbeidet vil kreve, i tillegg til Sivilombudsmannens viktige rolle for å sikre at det ikke utøves urett mot den enkelte borger i den offentlig administrasjon og forvaltning.

Disse medlemmer viser til at sakstallet har økt, i tillegg til at saksbeholdningen også har økt noe som igjen har resultert i lengre saksbehandlingstid.

Disse medlemmer viser videre til at den økte inngangen av klager bl.a. skyldes at sivilombudsmannsordningen er blitt bedre kjent og at personer som ikke tidligere har benyttet ordningen nå retter flere henvendelser til Sivilombudsmannen.

Disse medlemmer har merket seg at undersøkelsene og besøkene ute i forvaltningen etter eget tiltak har medført behov for økte ressurser til sivilombudsmannen for å gjennomføre de oppgavene sivilombudsmannen er pålagt av Stortinget. Disse medlemmer vil videre påpeke at Sivilombudsmannens administrasjon som en følge av dette også får økt arbeidsmengde når det gjelder den økonomiske, administrative og driftsmessige delen av Sivilombudsmannens virke.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det vil være av avgjørende betydning at Sivilombudsmannen styrkes slik at han kan ivareta disse oppgavene på en tilfredsstillende måte og i henhold til Stortingets forutsetninger.

Disse medlemmer foreslår derfor en økning av Sivilombudsmannens budsjett med kr 2 277 000.

4. Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

4.1 Sammendrag

EOS-utvalget er et permanent utvalg, og medlemmene ble oppnevnt ved stortingsvedtak 26. mars 1996. Utvalget har 7 medlemmer medregnet leder og nestleder, som alle er valgt for 3 eller 5 år. I budsjettproposisjonen for 1996 er det redegjort nærmere for opprettelsen av utvalget.

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Utvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og av eget tiltak ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet og ellers gis innberetning ved behov.

EOS-utvalget har i 1998 gjennomført 26 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger, samt avholdt 16 interne arbeidsmøter. Det gjennomført to inspeksjonsreiser og to besøk hos utenlandske kontrollmyndigheter. Det har i 1998 innkommet 21 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 14 saker av eget tiltak.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 1998, Dokument nr. 16 (1998-1999).

Post 01 Driftsutgifter dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner, samt lønnsutgifter for en kontormedarbeider. Sekretariatslederen er f.o.m. 1997 tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene dekkes under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie m.v.

Fellestjenester, tekniske tjenester, regnskapsføring m.v. blir utført av Stortingets administrative apparat. Utvalget har hittil hatt kontorplass i lokaler som Stortinget disponerer. Utvalget flytter til nye lokaler i løpet av 1999, og vil selv utføre noe mer av de administrative tjenester. Dette fører til en viss økning av driftsutgiftene.

Det vises for øvrig til brev av 7. oktober 1999 fra Presidentskapet vedrørende Statsbudsjettet 2000 - Tillegg kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som følger vedlagt til innstillingen.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag. Komiteen har videre merket seg at Presidentskapet senere som en følge av at EOS-utvalget flyttet til nye lokaler høsten 1999, har fremmet forslag om å øke budsjettet med kr 370 000 til dekning av driftsutgifter som er innarbeidet i finanskomiteens budsjettinnstilling, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

5. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

5.1 Sammendrag

Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnlovens § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven), Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987, 10. mars 1992, Dokument nr. 7 (1972-1973), jf. Innst. S. nr. 277 (1976-1977), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.

Hovedoppgavene er å revidere statsregnskapet, revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene), kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser, kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt av Stortinget, informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Stortinget har i 1998 fått tilsendt: Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet for 1997, Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1997, Dokument nr. 3, enkeltsaker som legges frem særskilt.

Arbeidet med å flytte sammen revisorene som har sittet i reviderte etater til kontorfellesskap, er videreført i 1998. Dette arbeidet vil fortsette. Hensikten er å skape et bedre faglig miljø og økt effektivitet.

IT-satsingen i 1998 hadde fokus på grunnleggende infrastruktur. Dette innebar en vesentlig oppgradering av maskinparken, etablering av et elektronisk nettverk som knytter sammen alle medarbeidere over hele landet og grunnleggende kommunikasjonstjenester internt og eksternt. Riksrevisjonens nettverk er også koblet til statens sentrale informasjonsnett.

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

I forbindelse med at Riksrevisjonen ble tillagt den eksterne revisjon av trygdeetatens/folketrygdens regnskaper, ble det tatt forbehold med hensyn til behovet for ressurser. Det er i budsjettet for 2000 foreslått en økning av stillingsrammen med denne bakgrunn, jf. post 01 Driftsutgifter.

Riksrevisjonen har i strategisk plan for 1999-2002 prioritert anvendelse av informasjonsteknologien gjennom utvikling og etablering av en rekke IT-løsninger for både revisjonsfaglige og administrative formål. Satsningen startet i 1999 og forventes gjennomført ved utgangen av 2002 og er nødvendig for at Riksrevisjonen også i framtiden skal utføre en effektiv og kvalitativ god revisjon.

I 2000 sluttføres etableringen av samlokalisering av revisorene utenfor Oslo. Riksrevisjonen vil fortsatt ha medarbeidere lokalisert også andre steder i landet, men nyansettelser utenfor Oslo vil kun skje ved samlokaliseringene.

Fra og med lønnsoppgjøret pr. 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens ansatte av hovedtariffavtalen i staten. Virkningene av lønnsoppgjøret 1998 og 1999 var ikke innarbeidet i Riksrevisjonens opprinnelige budsjett for 1999, men ble vedtatt i revidert budsjett, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). Av den foreslåtte økning av post 01 Driftsutgifter, utgjør om lag 10 mill. kroner virkningene av disse lønnsoppgjørene.

Riksrevisjonen sluttførte i 1998 revisjon av CERN. Riksrevisjonen har ikke påtatt seg tilsvarende oppdrag. Driften av Riksrevisjonens kantine er satt bort til ekstern operatør etter konkurranse.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag. Økningen i bevilgningene har delvis sin begrunnelse i økt oppmerksomhet på forvaltningsrevisjon. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.

Komiteen viser til at som ledd i sin behandling ba Riksrevisjonen i brev av 8. november 1999 om å få oversendt en mer spesifisert og detaljert oversikt over hva økningen i budsjettet for 2000 skal dekke av nye oppgaver og nye investeringer. Riksrevisjonens svar av 12. november 1999 følger vedlagt.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til Stortingets vedtak av 26. november 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

6. Oppsummering av forslagene

Tabellen viser en oppsummering av fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 14 (Stortinget m.v), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. (Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.)

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Rammeområde 14

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Vedlegg 1: Brev fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 7. oktober 1999

Statsbudsjettet 2000 – Tillegg kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Vedlagt følger brev av 15. september i år fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Saken ble behandlet av Stortingets presidentskap 29. september i år, og følgende vedtak ble fattet:

• – Det gis samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 44 i 1999 med kr 1 185 000, til innkjøp av edb-utstyr, hvis mulig mot en tilsvarende innsparing under kap. 41 Stortinget.

• – Forslag om å øke bevilgningen under kap. 44 på statsbudsjettet for år 2000 med kr 370 000 til drift av lokaler, slik at totalbevilgningen øker fra kr 2 400 000 til kr 2 770 000, oversendes Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

• – Utvalget orienteres om at spørsmålet om ytterligere økning av budsjettet for 2000 utstår til man har mer presise anslag for budsjettbehovet.

Saken oversendes komiteen til videre behandling, for så vidt gjelder pkt. 2 i vedtaket.

Undervedlegg

Brev fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) v/utvalgslederen til Stortingets presidentskap, datert 15. september 1999

EOS-utvalgets budsjett for 2000 – søknad om tilleggsbevilgning

Følgende forhold gjør det nødvendig å be om at det blir fremmet forslag om tilleggsbevilgning på EOS-utvalgets budsjett for 2000:

1. Flytting til nye lokaler i Nedre Vollgate 5-7.

Etter presidentskapets godkjenning i møte 10.6.99, har EOS-utvalget inngått avtale om leie av lokaler i Nedre Vollgate 5-7 fra 1.11.99. Bakgrunnen for flyttingen er behov for sikkerhetsmessig mer egnede lokaler. De nye lokalene er godkjent av FO/S.

Årsleien utgjør kr 468.000,-. I tillegg kommer andel fellesutgifter på (ca) kr 60.000,- pr. år.

Etablering i lokaler utenfor Stortingets bygningsmasse medfører også at løpende driftsutgifter i større utstrekning vil bli belastet utvalgets budsjett. I første omgang vil dette gjelde utgifter til alarmsentral/vakttjeneste, renhold, edb og telefon. Utgiftene er vanskelig å kalkulere presist på det nåværende tidspunkt, slik at det her må bes om en uspesifisert tilleggsbevilgning på kr 80.000,-.

2. Utskifting av edb-anlegg.

Utvalgets eksisterende edb-utstyr er for gammelt til at det på regningssvarende måte kan godkjennes for overgang til år 2000. Dette har vært vurdert av EDB-seksjonen, og også av sikkerhetsseksjonen for så vidt gjelder utstyr for håndtering av gradert informasjon. Etter innhentet tilbud antas kostnadene til nytt gradert edb-anlegg å utgjøre kr 960.000,- inkl mva. (Skjermingstiltak mot stråling (tempest-sikring) gjør dette utstyret svært kostbart). På tilsvarende grunnlag er kostnadene til nytt ugradert edb-anlegg kalkulert til kr 225.000,- inkl mva.

3. Økte reiseutgifter.

For å ha større fleksibilitet med hensyn til utvalgets aktivitet, ber jeg om at rammene for utvalgets reiseutgifter økes fra kr 595.000,- til kr 850.000,-.

Ut fra det ovenstående har jeg utarbeidet følgende oppsett over behovet for tilleggsbevilgninger:

Jeg ber om at det blir fremmet forslag om tilleggsbevilgning i henhold til dette.

Vedlegg 2: Brev fra Riksrevisjonen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 12. november 1999

Riksrevisjonens budsjettforslag for år 2000

Det vises til brev mottatt av Riksrevisjonen 9. november 1999.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker en mer spesifisert og detaljert oversikt over hva økningen i budsjettet for 2000 skal dekke av nye oppgaver og nye investeringer.

Seksjon Lønn og godgjørelser

Av utkastet til budsjett for år 2000 slik det fremkommer i St prp nr 1, øker lønn og godtgjørelser med 11,8% sammenlignet med forbruket for 1998, og 11,9% i forhold til opprinnelig budsjett for 1999.

I St prp nr 1 (1999-2000) står følgende:

«I forbindelse med at Riksrevisjonen ble tillagt den eksterne revisjon av trygdeetatens/folketrygdens regnskaper, ble det tatt forbehold med hensyn til behovet for ressurser. Det er i budsjettet for år 2000 foreslått en økning av stillingsrammen med denne bakgrunn.»

Riksrevisjonen tok i brev av 14. mai 1996 forbehold om behov for økte ressurser ved overtagelsen av revisjonen i trygdeetatens/folketrygdens regnskaper. Dette er hovedårsaken til differansen mellom budsjett for lønn og godtgjørelser fra 1999 til 2000.

I St prp nr 1 (1999-2000) står følgende:

«Fra og med lønnsoppgjøret pr. 1 mai 1998 omfattes Riksrevisjonens ansatte av hovedtariffavtalen i staten. Virkningen av lønnsoppgjøret 1998 og 1999 var ikke innarbeidet i Riksrevisjonens opprinnelige budsjett for 1999, men ble vedtatt i revidert budsjett, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St. prp. nr. 67 (1998-1999).»

Ifølge brev fra Stortingets administrasjon av 19. februar 1999 ville det først bli tatt hensyn til dette ved beregningen av den sentrale reserve for lønnsoppgjør, på budsjettet for år 2000. Riksrevisjonen søkte derfor om, og fikk, en ekstra bevilgning i 1999 på 10 mill kroner for å kompensere for dette. Etter denne tilleggsbevilgningen blir den samlede veksten for lønn og godtgjørelser på 4,7% og post 01 Driftsutgifter fra 1999 til 2000 på 4,8%.

I tillegg er det overført midler, refusjon av fødselspenger, fra 1998 til 1999 med i alt kr 2 188 000,-. Medregnet dette blir veksten fra 1999 til 2000 for lønn og godtgjørelser på 2,9% og post 01 Driftsutgifter på 3,6%.

Seksjon Varer og tjenester

I St prp nr 1 (1999-2000) står følgende:

«Riksrevisjonen har i strategisk plan for 1999-2002 prioritert anvendelse av informasjonsteknologien gjennom utvikling og etablering av en rekke IT-løsninger for både revisjonsfaglige og adminstrative formål. Satsingen startet i 1999 og forventes gjennomført ved utgangen av år 2002. IT-satsingen er nødvendig for at Riksrevisjonen også i framtida skal utføre en effektiv og kvalitativ god revisjon.»

Økningen i forhold til 99-budsjettet er 5,1%. Strategisk plan for 1999-2002 har som satsingsområde anvendelse av informasjonsteknologien gjennom utvikling og etablering av en rekke IT-løsninger for både revisjonsfaglige og administrative formål. Det skal etableres

• - IT-løsning for nytt plan- og rapportsystem,

• - prosessorientert IT-revisjonsverktøy,

• - elektronisk saksbehandling,

• - tilgang til statens regnskapsdata

• m.m.

Den betydelige satsingen på grunnleggende infrastruktur i 1998 og 1999 bl.a. ved at alle medarbeidere over hele landet er knyttet sammen i et elektronisk nettverk, er en forutsetning for videre utvikling av bruken av IT i revisjonsfaglige og administrative gjøremål.

Satsingen, som er fordelt over hele den strategiske planperioden, startet i 1999 med forprosjekt for flere av systemene, har hovedsatsing i år 2000 og 2001 og forventes satt i drift senest ved utløpet av den strategiske periode i år 2002. I utviklingsperioden vil dette medføre økt behov for konsulentbistand.

Også innen forvaltningsrevisjon er det et behov for konsulentbistand for å få tilgang til særskilt kompetanse som det ikke er hensiktsmessig å tilsette.

Videre vil satsing på personalutvikling, økt reisevirksomhet (bl.a. revisjonsreiser), økte trykkekostnader i forbindelse med bl.a. Dokument nr 1, 2 og 3, som tidligere er bekostet direkte over Stortingets budsjett, jf brev fra Stortingets administrasjon av 24. august 1998, være med på å høyne Riksrevisjonens budsjett.

Vi håper denne redegjørelsen gir tilfredsstillende forklaring på økningen i budsjettet fra 1999 til år 2000.