5.11.1 Samandrag

I kapitlet inngår løyvingar til kompensasjon for tilskotsberettiga og ikkje-tilskotsberettiga rutedrift etter Stortingets vedtak om å oppheve fritaket for autodieselavgift for bussar, samt tilskot til Hurtigruta.

Til post 60 Avgiftskompensasjon bilruter, vert det foreslått løyvd 464 mill. kroner for 2000, ei auke på 84 mill. kroner i høve til vedtatt budsjett 1999.

Til post 71 Tilskot til ekspressbussar, vert det foreslått løyvd 75,4 mill. kroner for 2000, ei auke på 55,4 mill. kroner i høve til vedtatt budsjett 1999.

Til post 70 Tilskot til Hurtigruta, vert det foreslått 185,6 mill. kroner for 2000, ein reduksjon på 14,8 mill. kroner i høve til vedtatt budsjett 1999. Tilskotet til Hurtigruta er budsjettert i samsvar med den gjeldande avtalen med hurtigruteselskapa. Regjeringa vil legge til rette for at hurtigruteselskapa kan kontrahere to nye skip i løpet av 1999 til erstatning for dei to eldste skipa i ruta.

Om kjøp av transporttenester frå Hurtigruta etter 2001

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) vert det gjort framlegg om at Samferdselsdepartementet kan inngå ein rammeavtale med hurtigruteselskapa om kjøp av transporttenester svarande til dagens produksjon frå og med 2002 i 5 år basert på ein tilskotssum på 170 mill. kroner pr. år.

Regjeringa og hurtigruteselskapa er samde om å inngå ein slik rammeavtale.

På grunnlag av ønskje om å oppretthalde dagens transportstandard på strekningen Bergen-Kirkenes óg etter at dagens avtale går ut, er det nødvendig at staten òg kjøper transporttenester frå Hurtigruta i ein periode etter 2001. Dette mot at hurtigruteselskapa forpliktar seg til heilårlege og daglege seglingar i den same perioden.

Regjeringa legg til grunn at EØS-reglane ikkje krev at kjøp av slike transporttenester skal skje etter anbodskonkurranse.

5.11.2 Komiteen sine merknader

Autodieselavgift

Komiteen ser det som viktig å utvikle en mest mulig miljøvennlig kollektivtransport. Et sentralt element i dette er å sikre tilgjengelighet og bruk av den nye dieselkvaliteten med bare 0,005 pst. svovel i all busstransport. Spesielt vil dette være et godt bidrag til bedre bymiljø.

Komiteen forutsetter at denne dieselkvaliteten tidlig i 2000 blir tilgjengelig hos de store oljeselskapene for levering til hele landet.

Komiteen viser i så måte til Innst. S. nr. 236 (1998-1999) der finanskomiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet og Høyre uttalte:

«Disse medlemmer forutsetter at denne kompensasjonen utliknes, og utbetales for de kilometer det i dag er gitt konsesjon for. Denne kompensasjonen pr. km forutsettes justert i forhold til eventuelle senere justeringer av autodieselavgiften. Denne faste kompensasjonen utbetales for de km det til enhver tid er gitt konsesjon for.»

Komiteen viser til at dette også ble uttrykt i vedtak i Stortinget hvor det bl.a. heter:

«Det framtidige kompensasjonssystemet ligger fast ved at det knyttes til kjørte kilometer som det er gitt løyve for.»

Komiteen legger til grunn Stortingets forutsetninger om kompensasjon etter antall kilometer det er gitt løyve for, blir gjennomført.

Komiteen ber Regjeringen redegjøre for oppfølgingen i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Regjeringen for 1999 fordeler kompensasjonen til fylkeskommunene for utgifter til autodieselavgift ut i fra forbruk i 1997. Flertallet anser denne praksis for ikke å være i tråd med Stortingets tidligere forutsetninger. En slik praksis medfører at fylkeskommunene "straffes" ved økning i ruteproduksjonen. Flertallet ser på dette som dårlig miljø- og transportpolitikk.

Post 60 Avgiftskompensasjon bilruter

Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving under post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fører til økt avgift på autodieselavgift. Denne avgiftsøkningen fører til økte kostnader og forverrede driftsvilkår for bussnæringen og kollektivtrafikken. Fremskrittspartiet og Høyre har i sine alternative budsjett gått imot denne avgiftsøkningen.

Post 70 Tilskot til Hurtigruta

Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving under post 70 Tilskot til Hurtigruta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært drevet helårs ruteseiling med statlig støtte mellom Trondheim og Hammerfest siden 1893. I dag betjener Hurtigrutens 11 skip daglig 34 havner langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Stortinget vedtok i 1990 en ytterligere satsing på Hurtigruten i en tidsbegrenset periode fram til og med 2001. Ved utløpet av 2001 går den eksisterende avtaleperioden ut.

Disse medlemmer mener at den omstilling som er gjennomført for Hurtigruta må anses som meget vellykket. Omstillingen kan imidlertid ikke ses som fullstendig fullført da to av de gamle fartøyene ennå ikke er utskiftet. En utskifting av disse er av avgjørende betydning for å sikre videre trafikk helt fram til Kirkenes. Det synes å være gode muligheter for videre utvikling av Hurtigruten som reiselivsprodukt.

Disse medlemmer mener at Hurtigruten spiller en stor rolle i transportilbudet langs kysten.

Disse medlemmer mener at det er et klart behov for å videreføre de tjenester Hurtigruten utfører. Disse medlemmer konstaterer at en videreføring av dagens seilingsmønster hele året forutsetter et statlig kjøp av tjenester.

Disse medlemmer hadde primært ønsket et opplegg for kjøp av tjenester basert på at:

• 1. Staten kjøper tjenester av Hurtigruten slik at den kan videreføre daglige seilinger hele året på hele strekningen Bergen-Kirkenes også etter 2002. Det forutsettes at statlige myndigheter som i dag fastlegger og godkjenner hurtigrutens seilings- og anløpsmønster.

• 2. Kjøpet avtales etter forhandlinger mellom staten og selskapene. Siktemålet må være å sikre seilinger som nevnt i punkt 1 i en periode på minst 20 år med rett og mulighet for staten til å videreføre en begrenset kjøp- og styringsrett etter dette. Det forutsettes at det gis rom for utskifting av de to eldste skipene, slik at driften kan videreføres med minst 11 skip.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er eit allment ønskje at Hurtigruta held oppe dagens transportstandard på strekninga Bergen-Kirkenes i perioden etter 2001. Det er difor naudsynt at staten kjøper transporttenester frå Hurtigruta også etter 2001.

Fleirtalet viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) der Regjeringa ber om fullmakt til å inngå ein framforhandla avtale om kjøp av transporttenester tilsvarande dagens produksjon for ein periode på 5 år.

Fleirtalet sluttar seg til dette, mot at selskapa pliktar seg til daglege og heilårlege seglingar i same tidsrommet. Rammeavtale om kjøp av transporttenester tilsvarande dagens produksjon er basert på eit årleg tilskot på 170 mill. kroner.

Fleirtalet meiner imidlertid at avtalen gir eit for kort tidsperspektiv. Dette skaper utryggheit for hurtigrutedrift i kystsamfunna i framtida og det gir manglande langsiktigheit for utvikling av tilbodet.

Fleirtalet vil peike på at Hurtigruta er ein viktig del av transporttenestene våre.

Fleirtalet ber difor Regjeringa i Nasjonal transportplan å komme tilbake til Stortinget med eit opplegg for ei meir langsiktig utvikling av Hurtigruta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Hurtigruten kan drives etter "Alternativ 1-kommersiell modell", som innebærer at Hurtigruten selv avgjør hvordan en fremtidig Hurtigrute skal fungere etter 2001.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) der det blir gjort fremlegg om at Samferdselsdepartementet kan inngå en rammeavtale med hurtigruteselskapene om kjøp av transporttjenester tilsvarende dagens produksjon fra og med 2002 i 5 år basert på en tilskuddssum på 170 mill. kroner pr. år. Disse medlemmer er ikke enig i dette, og mener at Hurtigruten skal drives etter "Alternativ 1- kommersiell modell" etter 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den avtale som er skissert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) er svært utilfredsstillende for Kyst-Norge da den ikke legger til grunn langsiktighet i avtalen. Dette medlem viser til den skisse som er trukket opp i vekstalternativet som har en 20-årig avtale til grunn, og som vil legge til rette for langsiktighet så vel for kystsamfunnene som for selskapene En slik avtale bør avklare nybygg, deriblant miljøkrav på de nybygde båter, samt muligheten til utnyttelse av de gamle båtene.

Dette medlem erkjenner at det ikke blir flertall for å forkaste den inngåtte avtale, og ut fra flertallets henstilling om å be Regjeringen komme tilbake med et mer langsiktig opplegg ved behandlingen av Nasjonal transportplan til våren, vil dette medlem kunne gi sin forbeholdne støtte til avtalen.

Post 71 Tilskot til ekspressbussar

Komiteen viser til ordningen med kompensasjon for autodieselavgift til ikke-tilskuddsberettiget bussdrift (ekspressbusser). Komiteen har merket seg spørsmålet om slik kompensasjon til ekpressbussruten fra Honningsvåg til Oslo. Innføring av autodieselavgift for busser har ført til kostnadsøkning for denne ruten noenlunde på linje med bussruter som bare kjøres gjennom Norge. Komiteen vil peke på at for at en slik ekspressbussrute skal kunne ha raskest mulig kjøretid, er kjøring gjennom Sverige og Finland en nødvendighet. Forutsatt at en slik rute kan dokumentere at autodieselavgift fylles i Norge, mener komiteen derfor at det ikke kan være avgjørende at deler av ruten kjøres utenom Norge. Komiteen legger her avgjørende vekt på at kjøringens formål er å bringe passasjerer fra et sted i Norge til et annet sted i Norge på raskest mulig måte, og at ruten er påført den kostnadsøkning som tilskuddsordningen er opprettet for å kompensere. Komiteen forutsetter derfor at det gis kompensasjon for autodieselavgift for hele strekningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til sine merknader under post 60. Ekspressbussene utgjør et billig, fleksibelt og miljømessig godt kollektivtilbud. Særlig i distriktene utgjør ekspressbussene et godt transporttilbud. Ekspressbussene har marginale konkurranseflater i forhold til jernbane. Det bør derfor innføres fri etableringsrett for ekspressbusser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innføre fri etableringsrett og oppheve kravet til konsesjon for ekspressbusser.»