Komiteen viser til de respektive merknader i Innst. S. nr. 169 (1999-2000). Komiteen viser videre til merknader og forslag i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) avsnitt 3.9.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) hvor en ber Regjeringen legge frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.

Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen mener gjennomgangen av transportvirksomhetens marginale eksterne kostnader gir et skjevt bilde av de faktiske forhold. For det første opererer departementet med kostnadsanslag for CO2-utslipp som 3 ganger så høyt som kostnadsanslaget som ble brukt i stortingsmeldingen om Norges oppfylling av Kyotoprotokollen. Dette trekker i retning av at kostnadene som angis er for høye.

Videre presenterer departementet gjennomsnittstall for hele landet, dvs. at det ikke tas hensyn til de betydelige forskjeller det er i eksterne kostnader mellom kjøring i storbyer, øvrige tettsteder og spredtbygde strøk. Det er i beste fall tvilsomt om et avgiftssystem basert på slike gjennomsnittsbetraktninger bidrar til effektiv bruk av ressursene. I praksis innebærer en slik gjennomsnittstilnærming at ingen blir stilt overfor sine marginale kostnader, dvs. at alle får feil prissignaler gjennom avgiftssystemet. Dette erkjenner også departementet delvis, når det skrives: "Drivstoffavgiftene er derfor ikke et godt egnet virkemiddel for å korrigere for geografiske forskjeller." Det kan være mye som taler for at en ved utformingen av avgiftene på drivstoff ikke bør ta hensyn til de særskilte eksterne kostnadene ved kjøring i de største byene. Dette vil i større grad sikre at drivstoffavgiftene i hvert fall gir riktigere incentiver for kjøring andre steder.

Disse medlemmer mener også det er svært tvilsomt at vektårsavgiften ikke er tatt hensyn til ved beregningen av avgiftsnivå, selv om den ikke er bruksavhengig. Bakgrunnen for at vektårsavgiften i sin tid ble innført var hensynet til prising av vegslitasjekostnader, noe som tilsier at den bør tas med ved fremstillinger av graden av inndekking av eksterne kostnader.

Disse medlemmer mener blant annet på denne bakgrunn at TØIs rapport om eksterne kostnader ved transportvirksomhet ikke gir et godt nok faglig grunnlag for å hevde at dieselavgiften bør økes.

Disse medlemmer vil også understreke at hensynet til transportnæringens konkurranseevne, og næringslivet generelt, må tas hensyn til ved fastsettelse av avgiftsnivå.

Til tross for at omtalen i meldingen trekker i motsatt retning, foreslår Regjeringen å sette ned avgiften på autodiesel med 20 øre pr. liter. Disse medlemmer mener dette er et skritt i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiftsnivået og rammebetingelser for norsk transportnæring ikke reflekterer det faktum at mye av den verdiskapningen som skjer i Distrikts-Norge, har lang vei til aktuelle markeder og dermed er avhengig av god og effektiv samferdselsstruktur og akseptabelt avgiftsnivå som i seg selv ikke bidrar til å drive transportkostnadene opp. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:30 (1999-2000) og Innst. S. nr. 169 (1999-2000) om endringer i avgift på autodiesel. Forslaget fikk kun støtte fra Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår en beskjeden reduksjon i dieselavgiften, men mener at dette ikke er tilstrekkelig for å rette opp i de skjeve konkurranseforholdene vi har skapt i Norge nettopp som følge av høye avgifter. En reduksjon på 20 øre/l vil i beste fall innebære at man er tilbake på 1999-nivå, men tilsvarende avgifter i våre konkurrentland ligger betydelig lavere enn dette. Fremskrittspartiet fremmer forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene ved de årlige budsjettforhandlinger og vil selvsagt også følge dette opp ved budsjettforhandlingen for 2001. Men disse medlemmer mener likevel det har oppstått en ekstraordinær situasjon hva gjelder avgiftsnivået på autodiesel og vil i den sammenheng vise til at det har vært betydelig uro i transportnæringen og næringslivet siden årsskiftet på grunn av økte transportkostnader og forverrede konkurranseforhold. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om redusert avgift på autodiesel og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 220 (1999-2000).