Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rug­tvedt, og fra Venstre, Lars Sponheim, har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001)). Ved vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 14 894 308 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Det framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

I henhold til Innst. S. nr. 2 (2000-2001) vises det ellers til at statsbudsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen, utenfor rammen i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til følgende omdisponeringer i forhold til proposisjonen:

Kap. 154 post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, økes med 25 mill. kroner. Kap. 157 post 72 reduseres tilsvarende.

Kap. 150 post 70.55 Regionbevilgning for andre samarbeidsland i Afrika, økes med 20 mill. kroner. Kap. 161 post 70.55 FN-organisasjoner reduseres tilsvarende.

Flertallet har med interesse registrert tanken om at det bør etableres et utviklingsfond over statsbudsjettet. I avtalen om budsjettforliket for 2001, som ble inngått 18. november 2000 mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, står det i punkt 31 at: "Avtalepartene ber Regjeringen utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland."

Dette flertallet ser fram til at Regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av både prinsipielle og praktiske sider av en slik fondsordning. Dette flertallet forventer at utredningen belyser hvilke utviklingsformål et eventuelt slikt fond kan brukes til, hvordan forvaltningen kan organiseres og hvilke retningslinjer en kan legge til grunn for tilføring av midler til utviklingsfondet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med glede på at flertallet er positive til tanken om et utviklingsfond. Dette medlem går inn for å sette av 5 mrd. kroner av oljefondet i et solidaritetsfond/utviklingsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utvik­lede landene i verden. Storparten av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er i denne gruppen. Det er en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra nord til sør 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene ørsmå i forhold til samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en betydelig aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Sosialistisk Venstreparti vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden gjennom et solidaritetsfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens betydelige økning av bistandsbudsjettet, med vel 1,5 mrd. kroner, som spesielt innebærer en satsning på helse, utdanning og HIV/AIDS-bekjempelse. Dette innebærer en ODA-andel på 0,89 pst. av BNI og er i tråd med Arbeiderpartiets programformuleringer om en gradvis økning av bistanden til 1 pst. av BNI.

Vaksinasjon er basis for gode helsetjenester. Hvert år fødes det millioner av barn som ikke får tilbud om vaksinasjon. Disse medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på vaksine til verdens fattige barn, gjennom støtte til det nye globale vaksineinitiativet GAVI.

Disse medlemmer viser til at HIV/AIDS har utviklet seg til å bli en krise av så store dimensjoner at den truer med å utslette mange av de framskrittene som er gjort for å redusere fattigdom og marginalisering. 34 millioner mennesker lever nå med HIV/AIDS. 95 pst. av de smittede lever i utviklingsland. Afrika sør for Sahara, er hardest rammet. Kvinner, barn og ungdom er mest sårbare. Denne tragedien krever en bred mobilisering bygget på at aids erkjennes som et problem som angår alle. Disse medlemmer er derfor svært fornøyde med at Regjeringen prioriterer innsatsen mot HIV/AIDS i utviklingsarbeidet, i regi av multilaterale organisasjoner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at bistanden faktisk kommer de fattigste til gode. Fred, et fungerende demokrati og respekt for menneskerettighetene er sentrale forutsetninger for ethvert lands utvikling. Hovedansvaret hviler på utviklingslandene selv. Skal bistanden bli til noe mer enn akutt nødhjelp, er det nødvendig med samfunnsstrukturer som gir rom for deltakelse og rettferdig fordeling. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen skjerper kravene til mottakerlandene betraktelig, for i enda større grad å sikre at bistanden kommer de fattigste til gode.

Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene har, og fortsatt vil spille en viktig rolle i norsk bistand, med prioritering av innsats i lavinntekts­land og en klar fattigdomsprofil. Om lag hver fjerde bistandskrone går via de frivillige organisasjonene. Da må vi være sikre på at dette er en effektiv bruk av bistandsmidler. Disse medlemmer mener de enkelte aktører i bistandsarbeidet må sees innenfor en helhetlig norsk utviklingsstrategi, og at dette må inkludere en arbeidsfordeling mellom aktørene. Det gjelder også de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 28 (1999-2000), der Regjeringen bes gjennomføre en undersøkelse av effekten av bistand og nødhjelp som kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene.

Budsjettet inneholder en opptrapping av den multilaterale bistanden. Disse medlemmer mener det er viktig at FN beholder og utvikler sin selvstendige stilling som aktør på den internasjonale bistandsarena, og vil særlig vektlegge det arbeidet FN-organisasjonene utfører i Afrika, både som konfliktløser og med langsiktig utviklingsarbeid. Disse medlemmer vil vise til at FN nå har opprettet en UN Resident Coordinator i det enkelte land, ofte i regi av FNs utviklingsprogram; UNDP. Dette muliggjør en bedre samordning av bistanden i mottakerlandene. Disse medlemmer har merket seg at en vesentlig del av norsk bistand som kanaliseres gjennom FN-systemet, går til Afrika.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på en utvikling av næringslivet i det enkelte mottakerland, og at også norsk næringsliv finner sin plass som aktør i en helhetlig utviklings- og bistandsstrategi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sette fokus på utviklingen av Afrika. Politikken overfor Afrika må normaliseres og ha en bredde. Det betyr at bistanden må sees i sammenheng med næringsutvikling, handel, konfliktforebygging/-løsning og utvikling av demokrati og institusjoner.

Disse medlemmer mener det er foruroligende at fattigdommen feminiseres, og at O av verdens fattige er kvinner. Det må satses på kvinner i det enkelte bistandsprosjekt, og Norge må både bilateralt og via FN-systemet sikre at jenter får utdanning og helse, og arbeide for kvinners grunnleggende menneskerettigheter.

Budsjettet inneholder en opptrapping av støtten til Sentral- og Øst-Europa. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsatt bidra til omstillingen til en demokratisk styreform, markedsøkonomi og forbedring av miljøsituasjonen i Sentral- og Øst-Europa, og støtter Regjeringen i at Nordvest-Russland og de baltiske land også i 2001 skal være prioriterte områder for innsatsen under Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa. Gjennom Handlingsplanen for atomsaker støtter Norge arbeid med atomsikkerhet og reduksjon av faren for radioaktiv forurensning i Russland og sentraleuropeiske stater. Disse medlemmer viser for øvrig til at fremtidig norsk bistand til landene i Sørøst-Europa ble behandlet i bredt våren 2000, i Innst. S. nr. 128 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 13 (1999-2000). Disse medlemmer vil også vise til arbeidet med å gi substans til EUs nordlige dimensjon.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av stabilitet og videreutviklingen av demokrati og oppbygging av velferd i Europa, og har med tilfredshet merket seg at Regjeringen tar et aktivt medansvar for den stabilitetspolitikken utvidelsen av EU innebærer, og at det legges opp til en egen handlingsplan rettet mot de sentraleuropeiske søkerlandene til EU.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på utenrikskultur og til økningen i bevilgningen til internasjonale presse, kultur-, og informasjonsformål. Økningen utgjør 10 pst. i forhold til inneværende års budsjett, og er den første vesentlige opptrapping på feltet siden 1994.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil framheve internasjonal solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter som grunnleggende verdier Norge aktivt må arbeide for i verdenssamfunnet. Samtidig må vi gjennom forpliktende avtaler og samarbeid sikre en mer rettferdig verdenshandel og bedre beskyttelse av vårt globale miljø. Dette må være hovedoppgaver for norsk utenrikspolitikk sammen med ivaretakelsen av norske interesser i en stadig mer globalisert verden.

Disse medlemmer viser til at sentrumsregjeringen la fram en plan for opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Som et første skritt ble bistandsbudsjettet for 2000 økt til 0,89 pst. av BNI. Statsbudsjettet for 2001 innebærer en betydelig økning i bevilgningene til bistand, men øker ikke bistandens andel av BNI og er dermed ikke noe nytt skritt i opptrappingen til 1 pst. av BNI. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid positivt at et flertall, bestående av sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, bekrefter sin vilje til å videreføre opptrappingsplanen.

Disse medlemmer vil vise til at sentrumspartiene i budsjettforliket fikk avtalefestet at Regjeringen skal utrede etableringen av et utviklingsfond, og vil for sin del framheve den rolle et slikt fond kan spille som et nytt instrument i gjennomføringen av opptrappingsplanen for bistanden og en mer solidarisk forvaltning av de store petroleumsinntektene vår nasjon nå får til disposisjon.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke FN-systemets evne til å løse sine viktige oppgaver i et verdenssamfunn preget av økende gjensidig avhengighet. Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd reiser krav om en aktiv politisk og diplomatisk innsats, for å sikre at denne krevende og ansvarsfulle oppgaven blir løst på en god måte. Bistandsbudsjettets prioritering av overføringer til FN-systemets arbeid for sosial og økonomisk utvikling er også et uttrykk for Norges tradisjon som støttespiller for multilaterale samarbeidsløsninger. I en verden som preges av økende regional rivalisering er det viktigere enn noen sinne å styrke de globale samarbeidsfora.

Både gjennom det multilaterale og det bilaterale utviklingssamarbeidet må Norge videreføre arbeidet for prinsipper som fattigdomsorientering og avbinding av bistanden. Samtidig må både bistandsorganer og mottakerland gi økende prioritet til fattigdomsbekjempelse og økt satsing på utdanning og helse for å styrke de fattige folkegruppenes evne til å bedre sine livskår og skape sosial og økonomisk utvikling ved egne krefter. Disse medlemmer ser satsingen på vaksineinitiativet GAVI som et ledd i en lang tradisjon for satsing på helsetiltak med fokus på mor og barn, samtidig som Norges innsatsen mot HIV/AIDS viser Norges vilje til å møte en ny, men meget alvorlig, utfordring innen helsesektoren.

Disse medlemmer anser det som en styrke at Norge bevisst satser på et samspill av flere kanaler for bistand, slik som multilaterale organisasjoner, stat-til-stat-samarbeid via NORAD, mellomfolkelig samarbeid via frivillige organisasjoner og samarbeid mellom bedrifter og faglige institusjoner i nord og sør. De forskjellige bistandskanalene har ulike fortrinn som bevisst må utnyttes innenfor en helhetlig sørpolitikk.

Disse medlemmer vil særlig framheve de frivillige organisasjonenes rolle, og ser det som et stort framskritt at både statlige og multilaterale organer gjennom de siste tiårene i økende grad har erkjent betydningen av at det sivile samfunns organisasjoner deltar i utviklingssamarbeidet og at ikke-statlige organisasjoner har en rolle å spille som korrektiv og opinionsvekker i forbindelse med forhandlinger i internasjonale fora.

Disse medlemmer har merket seg at den tosidige bistanden til Norges fattige samarbeidsland i Afrika og tilskuddene til frivillige organisasjoners utviklingstiltak har kommet svakt ut i Regjeringens forslag. Disse medlemmer legger vekt på at det er oppnådd flertall i komiteen for påplussinger til disse formålene.

Selv om fattigdomskløften mellom nord og sør reiser de største utfordringene til det internasjonale solidaritetsarbeidet, vil disse medlemmer også framheve betydningen av at Norge bilateralt og gjennom internasjonale samarbeidsfora trapper opp støtten til land i Sentral- og Øst-Europa. Etter disse medlemmers syn er samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske land svært viktig i en periode hvor de går gjennom en krevende omstillingsprosess for å styrke demokratiet, miljøet og en markedsøkonomi med sosialt ansvar. Norges interesse av økt atomsikkerhet og reduksjon av faren for radioaktiv forurensning viser at dette samarbeidet også er av gjensidig interesse.

Mange av de utfordringer vi står overfor i våre nærområder er så krevende at det etter disse medlemmers syn er av stor betydning at både USA og EU engasjeres til økt deltakelse for å løse problemene. Også i arbeidet for å løse regionale konflikter i Midtøsten, på Balkan og en rekke områder i sørlige verdensdeler må Norge aktivt bidra til å bringe inn FN og verdenssamfunnets nasjoner, samtidig som Norge fortsatt må vise vilje til å sette ressurser inn der Norge i kraft av sin selvstendige posisjon kan utøve en rolle som konfliktmegler og fredsbygger. Gjennom vårt medlemsskap i NATO og i et forsterket samarbeid om sikkerhets- og forsvarsoppgaver i Europa, skal Norge aktivt kunne møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer innenfor vårt interesseområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre mener disse medlemmer at statlig u-hjelp stort er sett lite effektiv og kostbar å administrere. Disse medlemmer vil peke på at lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder i stedet for å sørge for mat og skolegang til folket.

Disse medlemmer vil peke på at den lave levestandarden i u-landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra utviklingslandene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. På denne bakgrunn mener disse medlemmerat dette kan gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.m.

Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av bl.a. norske utviklingshjelpsmidler.

Disse medlemmer vil videre særlig påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utvik­lingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utvik­lingslandenes produksjon.

Disse medlemmer vil for øvrig opprettholde bistand til Bangladesh for 2001 på 140 mill. kroner, siden store deler av landet nærmest er permanente katastrofeområder.

Disse medlemmer har tatt hensyn på budsjettet til at den statlige u-hjelpen blir avviklet i en overgangsperiode på en måned og har redusert denne hjelpen til 10 pst. av Regjeringens forslag for statsbudsjett for 2001.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ (i mill. kroner)

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag og de prioriteringer som fremkommer der. Bruken av midlene innenfor vedtatt ramme 4 er av et slikt omfang at det ikke er naturlig å benytte alle rammebudsjettets midler. Derfor vil disse medlemmer stemme imot de forslag som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å ivareta Norges interesser på en fullgod måte. Den forestående utvidelsen av EU østover vil ha stor innvirkning på Norge og norsk næringsliv. Ikke minst har det betydning at EU retter fokus mot søkerlandene, og derfor har hatt mindre oppmerksomhet rettet mot EØS-avtalens tilpasning til utvidelsen. Utviklingen av en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk og opprettelsen av en felles innsatsstyrke i EU er av stor betydning for norsk sikkerhetspolitikk. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av et aktivt samarbeid med europeiske land for å ivareta norske sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser.

Disse medlemmer vil styrke opplysnings- og forsknings-, og informasjonsvirksomhet om Europa. Norges posisjon utenfor EU-fellesskapet gjør det viktig å følge utviklingen i EU nøye og å opprettholde et høyt kompetansenivå på prosesser som påvirker Norge. Disse medlemmer viser til at utviklingen i EU, også på områder som berører det indre marked, skjer utenfor rammen av EØS-avtalen. I tillegg har EUs endrede beslutningsprosess ført til at EUs ministerråd og EU-parlamentet har fått større makt på bekostning av Kommisjonen. Det gjør det vanskeligere for Norge å påvirke beslutningsprosessene i saker som er en del av EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke myndighetenes, men også partienes og frivillige organisasjoners mulighet til å informere om og å øve innflytelse på prosessene i EU.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke kap. 100 med til sammen 3,5 mill kroner. Bevilgningen til utenrikspolitisk forskning og utvikling økes med 1,5 mill. kroner og en øremerket bevilgning på 5 mill. kroner til Europaprogrammet videreføres. I tillegg vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til ulike organisasjoners informasjonsvirksomhet om europeisk samarbeid med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Norge har et ansvar for aktivt å støtte opp om demokratibygging og miljøtiltak i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Mange av landene i Sentral- og Øst-Europa forbereder seg nå på EU-medlemskap og gjennomgår store omstillingsprosesser i den økonomiske politikken og i miljø-, justis- og velferdspolitikken. Det er i Norges interesse at disse landene lykkes i sine forberedelser til medlemskap. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av støtte til det sivile samfunn og oppbygging av frivillige organisasjoner i disse landene gjennom folk-til-folk-samarbeid.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide aktivt for å bistå Russland i et effektivt miljøsamarbeid, til fordel for hele det nordlige Europa. Atomsikkerhet i nordområdene bør være et høyt prioritert samarbeidsområde.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå inn for et høyt bevilgningsnivå til Sentral- og Øst-Europa, inkludert Russland og vil av den grunn foreslå å øke bevilgningene under kap. 197 til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener sentrale målsettinger for norsk bistand må være mottakeransvar og effektiv utnyttelse av bistandsmidler. Det vesentlige med bistand må være utviklingseffekt og mulighet til å bringe flere ut av varig fattigdom, og ikke størrelsen på rammebevilgningene. Like viktig som bistand er det å bedre internasjonale rammevilkår for u-landene. En bedret adgang for u-landene til internasjonale markeder er et viktig bidrag til fattigdomsreduksjon i verden. Norge bør, som et av verdens rikeste land, strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med utvik­lingslandene.

Disse medlemmer mener Norge som et minimum må akseptere nulltoll på alle varer fra MUL-landene, slik EU-kommisjonen har fremmet forslag om i forbindelse med WTO-forhandlingene. I tillegg bør GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme fjernes. Det bør også innføres tollfrihet for flere landbruksvarer gjennom GSP-ordningen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).

Disse medlemmer mener man bør arbeide for å effektivisere og evaluere bistandsinnsatsen opp mot de mål man ønsker å oppnå. Muligheten for å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene betinger etter disse medlemmers syn større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser til at det er grunnlag for kritiske vurderinger av den politiske situasjonen i flere av de land Norge yter bistand til. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å prioritere bistand til land med sunt økonomisk og politisk styresett. Disse medlemmer mener at bistandspolitikken skal være en integrert del av en helhetlig norsk utenrikspolitikk, og at situasjonen i norske nærområder og gjenoppbyggingsarbeidet på Balkan viser at bistandsmidler med stor fordel kan brukes mer aktivt i disse områdene.

På denne bakgrunn foreslo Høyre i sitt alternative budsjett følgende:

Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke blir flertall for Høyres forslag under rammeområde 4 og vil foreslå omdisponering av midler innen den vedtatte ramme på 14 894 08 00 kroner i henhold til følgende oversikt på kapitler:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge har råd til solidaritet, og vil understreke viktigheten av å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp. Utviklingshjelp er en prioritert budsjettpost for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener at Norge som et av verdens rikeste land har et særlig ansvar for å bidra til utvikling i de fattigste landene. Dette medlem viser til at utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon, ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet. På bakgrunn av dette foreslo Sosialistisk Venstreparti en økning i bistanden med 328 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag og finansinnstillingen.

Dette medlem mener det er viktig at FN beholder sin sterke stilling som koordinator og ledende aktør i det internasjonale bistandsarbeidet. FN og de underliggende organisasjoner besitter i dag den fremste kompetanse på mye av det bistandsarbeidet og konfliktforebyggende arbeidet som utføres, kanskje særlig i Afrika.

Dette medlem mener at det er en uheldig praksis når utgifter til flyktningers opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes inn over bistandsbudsjettet. Disse utgiftene bør dekkes inn over kommunaldepartementets budsjett. Denne posten er økt kraftig i dette budsjettet, og bidrar etter dette medlemmets syn til et skjevt bilde av norsk bistandsinnsats.

Dette medlem vil peke på at u-landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene, er en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Dette medlem viser til at det er nødvendig å sette fortgang i arbeidet med å slette u-landenes gjeld. Dette medlem mener at gjeldslettetiltak også bør settes i verk overfor vanskeligstilte mellominntektsland.

Dette medlem viser til at Afrika er det kontinentet med de største utviklingsutfordringene og humanitære problemene. Dette medlem støtter avviklingen av Zimbabwe som hovedsamarbeidsland, men mener at kuttet burde kommet annen bistand til Afrika til gode. Dette medlem viser også til at det er viktig for Norge å gå raskt inn med støtte dersom det skjer en positiv politisk utvikling i landet.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av et økt fokus på HIV/AIDS. I det sørlige Afrika er dette det største hinderet for videre utvikling, og risikerer å sette samfunnene langt tilbake. Det er svært positivt at internasjonale organisasjoner i økende grad prioriterer dette arbeidet. Neste års TV-aksjon og det arbeidet norske organisasjoner og myndigheter gjør bør sørge for at det får økt fokus her hjemme.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til en endring av bistanden til Kosovo i form av redusert støtte til humanitær hjelp og økt satsing på institusjonsbygging. Sosialistisk Venstreparti er enig i støtten til institusjonsbygging for demokrati og rettssikkerhet, men mener at Regjeringen trapper ned den humanitære bistanden for raskt. Det er fortsatt stort behov for midler til blant annet husbygging. Dette medlem ønsker også at det skal gjøres mer for kvinner i Kosovo som er ofre for seksualisert vold som del av den serbiske krigføringen. Dette har rammet mange kvinner og barna deres, og de har i liten grad fått hjelp. Dette medlem viser til at dette er et alvorlig og undervurdert problem også i andre deler av verden, og foreslår at det settes av midler til et prosjekt for å gi slike kvinner hjelp til rehabilitering.

Dette medlem ser med bekymring på den feminiseringen av fattigdom som vi er vitne til. Det må i økende grad innføres tiltak innen bistanden som retter seg spesielt mot kvinner. Dette er særlig viktig innen utdanning, men også den næringsrettede bistanden bør rettes mot mindre prosjekter drevet av kvinner.

Dette medlem registrerer at det skjer stadige endringer i Europa, og at disse påvirker Norges forhold til resten av verdensdelen. De mest dramatiske endringene det siste tiåret har uten tvil funnet sted i det østlige Europa, men også innen den Europeiske Union skjer det endringer. Utvidelsen østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU er viktige utviklingstrekk. Det vil imidlertid ta mange år før man kan trekke gode konklusjoner om hvordan de vil virke, og i hvilken grad de blir gjennomført. Dette medlem vil også peke på at meningsmålingene om EU-spørsmålet viser at befolkningen fortsatt er delt. Situasjonen i opinionen er med andre ord den samme som ved forrige folkeavstemning. Dette gjør i sum at Norge ikke bør søke om eller forberede en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode, men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.

Dette medlem foreslår følgende omprioriteringer fra flertallets forslag på rammeområde 4: