Oversikt over budsjettkapitler og poster i St.prp.nr. 1 (2000-2001) - Svalbardbudsjettet

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på Svalbardbudsjettet.

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i Svalbardbudsjettet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Komiteen har ved Stortingets vedtak av 19. oktober 2000 fått tildelt Svalbardbudsjettet, som behandles utenfor rammesystemet, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Sammendrag

Bakgrunnen for et eget Svalbardbudsjett er at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det fremmes et eget svalbardbudsjett. Samtidig tjener Svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål. Under behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard sluttet Stortinget seg til Regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett.

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

I budsjettproposisjonen vises det til behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000), Svalbard og Innst. S. nr. 196 (1999-2000).

Regjeringen opplyser at det i tiden framover vil bli lagt stor vekt på å følge opp de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Flere departementer har ansvar for oppfølgingen, og Det interdepartementale polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.

Regjeringen bebuder at den vil se på hvordan Polarutvalgets koordinerende rolle kan styrkes og også vurdere om Polarutvalget skal få et større budsjettansvar for den totale statlige virksomheten på øygruppen.

Det vises videre til arbeidet med å få en samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerheten på Svalbard. En arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere og samordne ulike tiltak som er foreslått for å bedre sikkerheten i disse farvannene. Det forventes at arbeidsgruppen vil avlevere sin rapport til Polarutvalget innen utgangen av 2000. Sysselmannen har under vurdering spørsmålet om å fastsette begrensninger på visse typer ferdsel i enkelte farvann i Hinlopenområdet. Videre har Kommunal- og regionaldepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert arbeidsmiljølovens anvendelse for Svalbard. Arbeidet ventes sluttført i løpet av høsten 2000.

Det vises til at Stortinget har anmodet Regjeringen om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Det opplyses at Sosial- og helsedepartementet i løpet av høsten 2000 derfor vil nedsette en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen. Frist for innstillingen vil være 31. desember 2001.

Det har vært en strek vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. Justisdepartementet vil i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard og Sysselmannen på Svalbard kartlegge behovet for endringer for bedre å kunne styre og tilrettelegge turismen.

Det er også tatt initiativ til å få en felles forvaltning og bruk av det utstyret Sysselmannen, Norsk Polarinstitutt og UNIS har på Svalbard.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med å etablere et felles regelverk for statsansatte på Svalbard. Som en oppfølging av Stortingets syn på bruken av åremål, har Justisdepartementet utvidet åremålets lengde for ansatte ved sysselmannsbestillingen til 5 år.

En av de viktigste sakene Regjeringen fremmet i Svalbardmeldingen er innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen. Det opplyses at Justisdepartementet tar sikte på at Longyearbyen lokalstyre skal opprettes 1. januar 2002 og at det skal overta som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS fra samme dato. Før Longyearbyen lokalstyre kan tre i funksjon, må det utferdiges et nytt regelverk om Longyearbyen lokalstyre. Også en rekke andre spørsmål som overføringen av Svalbard Samfunnsdrift AS til Longyearbyen lokalstyre utløser, må avklares. Det tas sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av høsten 2000 og å fremme en proposisjon for Stortinget våren 2001.

Budsjettrammen på Svalbardbudsjettet for 2001 er 94 348 000 kroner. Dette er en økning på 4 922 000 kroner eller 5,5 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2000. Underskuddet på Svalbardbudsjettet for 2001 er anslått til 61 230 000 kroner. Underskuddet dekkes inn gjennom et tilskudd over Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd.

Inntektene fra skatter og avgifter utgjør 31 pst. av de samlede inntektene over Svalbardbudsjettet.

Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Den største utgiftsposten er Sysselmannens transporttjeneste, Sysselmannen og Statens bygninger i Longyearbyen. For 2001 er det også foreslått bevilget 3 500 000 kroner til dekning av Telenors samfunnspålagte oppgaver på Svalbard. Det er videre lagt inn en økning på 1 mill. kroner i tilskuddet til Svalbardrådet. Økningen skal sette Svalbardrådet i stand til å forberede den foreslåtte innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen.

Det opplyses videre at det til svalbardformål for 2001 er foreslått bevilget totalt netto ca. 291 000 000 kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til Svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende tall var i 2000 ca. 412 000 000 kroner. Nedgangen i bevilgningen skyldes i all hovedsak at det ikke foreslås bevilgninger til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS i budsjettet for 2001.

I proposisjonen vises til at miljøforvaltningen på øygruppen er blitt betydelig styrket. Det opplyses videre at Miljøverndepartementet de siste årene har bevilget i gjennomsnitt 1 000 000 kroner til prosjekter ved miljøvernavdelingen. Størsteparten av midlene til miljøvernarbeidet bevilges over Svalbardbudsjettet kap. 5 Sysselmannen og kap. 9 Kulturminnetiltak.

Regjeringen nedsatte i 1996 et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. Miljøvernlovutvalget la fram sin utredning i juni 1999 og høringsrunden ble avsluttet i 2000. Det tas sikte på å fremme et lovforslag i 2001.

Prinsippet om at forurenser skal holde beredskap og betale gjelder også for Svalbard. Implementering av beredskap i virksomheter som representerer en risiko for naturmiljøet vil være en viktig oppgave i tiden framover. I 2001 vil miljøvernmyndighetene følge opp kontrollen av tankanlegg på Svalbard.

Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis. Prosjektet finansieres av Nordisk ministerråd. Institusjoner fra Norge, Grønland og Island deltar i prosjektet som ledes av Sysselmannen på Svalbard. Prosjektet vil pågå fram til 2002.

Arbeidet med å vurdere nye verneområder som omfatter biologisk produktive områder på øygruppen er startet opp. Det tas sikte på legge fram et verneplanforslag i løpet av 2001.

Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, samt avdelingskontor og feltlager i Longyearbyen. Polarinstituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 2001 anslått at ca. 62 mill. kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer tilskuddet fra Svalbardbudsjettet.

Polarinstituttets nye bygg og luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet ble offisielt åpnet i mai 2000. Dette er et ledd i en større satsing på norsk forskning på Svalbard, med oppbygging både i Ny-Ålesund og i Longyearbyen. Det planlegges å bygge et marinelaboratorium i Ny-Ålesund som et samarbeidsprosjekt mellom "polarinstitusjonene" fra Italia, Japan, Tyskland, USA og Norge.

Etter Regjeringens oppfatning bør kulturminner fra Svalbard samles på Svalbard, og gjenstander som befinner seg på fastlandet og i utlandet tilbakeføres dit. Stortinget ga i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) sin tilslutning til forslaget om at det opprettes et magasin i tilknytning til den planlagte Svalbard forskningspark, og anbefalte at man så raskt som mulig går videre med byggeplanene. Riksantikvaren sluttførte forhandlingene med nederlandske myndigheter og underskrev sommeren 2000 en avtale om tilbakelevering av materiale som er legalt utført fra Svalbard. Tidspunktet for den praktiske tilbakeføringen vil være knyttet til etableringen av et kulturhistorisk magasin på Svalbard.

Det foreslås ingen bevilgninger til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i den ordinære budsjettproposisjonen. SNSK la i februar 1999 fram forslag om driving av en undersøkelsesstoll i Sentralfeltet med sikte på gruvedrift i Svea Nord. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 25 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Undersøkelsene vil bli sluttført i 2001. Selskapets styre vil legge fram sitt endelige forslag etter at den pågående miljøkonsekvensutredningen er avsluttet. Over statsbudsjettene for 1999 og 2000 er det bevilget i alt 139 000 kroner til SNSK til undersøkelsesarbeidene i Svea Nord. Regjeringens tilråding vil legges fram i en egen proposisjon i løpet av vinteren 2001.

Regjeringen foreslår å bevilge 40 000 000 kroner til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) over statsbudsjettet for 2001. SSD har som formål å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunnene på Svalbard. Blant de største enkeltprosjektene for SSD i 1999 kan nevnes bygging av nytt vannrenseanlegg, ferdigstillelse av torget i Longyearbyen, diverse installasjons- og revisjonsarbeider ved energiverket og vedlikehold/oppgradering av distribusjonsnettet for fjernvarme.

Svalbard har i flere år vært preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen. Det ble i 1999 utført til sammen ca. 1 015 årsverk. Til sammenligning ble det utført ca. 720 årsverk i 1990 og ca. 850 i 1995. Longyearbyen er blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten innen privat næringsvirksomhet har mer enn dekket opp for nedgangen i antall sysselsatte innen kulldriften. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning.

Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene.

Det er foreslått å bevilge 11 000 000 kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskaplig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 23 ansatte ved utgangen av 1999.

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt innviet i juni 1999. Totalkostnadene for anlegget var 70 mill. kroner, med en statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner. SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene. Forskrift av 11. juni 1999 regulerer virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon. Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med at virksomheten skjer i samsvar med Svalbardtraktaten. Kontroll med bistand fra fagpersonell vil bli gjennomført høsten 2000.

Det har vært en betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen i løpet av 1990-årene, og Svalbard har blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning. Bevilgningene kanaliseres gjennom universitetenes generelle forsk­ningsaktiviteter og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger. For 2001 er det anslått at 3 500 000 kroner går til programforskning med polar relevans over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. For 2001 vil noe av midlene under programmet "Arktisk lys og varme" bli overført til programmet "Klima- og ozonforskning".

Det vises ellers til at EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. En ny antenne ved EISCAT-anlegget i Longyearbyen, med investeringskostnader på om lag 35 000 000 kroner, ble åpnet våren 2000 og er nå tatt i bruk. Dette gir EISCAT-anlegget i Longyearbyen en kraftig vekst i ytelse.

Videre har universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon.

Siden høsten 1993 har det vært utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen. I 1999 utgjorde studentaktiviteten ved UNIS 97 studentårsverk og 51 pst. av studentene var utenlandske. Det er for 2001 foreslått bevilget 33 000 000 kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS. Samtidig er den endelige organisasjonsformen for UNIS til vurdering i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det for 2001 foreslått bevilget 15 500 000 kroner til Longyearbyen skole.

Over Samferdselsdepartementets budsjett er det for 2001 avsatt i alt 11 600 000 kroner til investeringer ved Svalbard lufthavn. For 2001 er driftsinntektene ved lufthavnen anslått til 17 400 000 kroner, mens driftsutgiftene ventes å beløpe seg til 20 200 000 kroner. I 1999 var det en økning på 4,8 pst. i passasjertrafikken ved Svalbard lufthavn. Luftfartsverket arbeider med planer for nytt ekspedisjonsbygg ved lufthavnen. Regjeringen vil komme tilbake til dette når investeringsbehov og framdrift er nærmere avklart.

Det opplyses videre at det for 2001 foreslås bevilget 12 500 000 kroner til helsetjenesten på Svalbard, mens det er forventet inntekter på ca. 1 400 000 kroner knyttet til helsetjenesten.

Det pågår for tiden en evaluering av helsetjenesten på Svalbard med utgangspunkt i omorganiseringen i 1998. Evalueringen forventes å være ferdig i løpet av 2000.

Det vil bli foretatt en gjennomgang av helselovgivningen for Svalbard i løpet av 2001. I den sammenheng vil det bli vurdert om ny helselovgivning som er vedtatt for fastlandet skal gjøres gjeldende for Svalbard.

Komiteens merknader

Norsk svalbardpolitikk ble grundig behandlet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) og i Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Behandlingen viste at det er bred oppslutning om svalbardpolitikken. Komiteen er tilfreds med den måten Regjeringen i budsjettforslaget følger opp meldingen og innstillingen. Komiteen vil derfor bare kommentere noen områder.

Komiteen registrerer at en vurdering av SNSKs eventuelle planer for kulldrift i Svea Nord, vil komme til Stortinget i form av en egen proposisjon i løpet av vinteren 2001. Det er derfor ikke foreslått noen særskilt bevilgning til SNSK/kulldriften over Nærings- og handelsdepartementets budsjettkapitler for 2001.

Komiteen er tilfreds med fremdriftsplanene for demokratiseringen av samfunnet i Longyearbyen. Det første valget til Longyearbyen Lokalstyre vil finne sted høsten 2001. Komiteen regner med at forslaget til nødvendig lovverk vil bli forelagt og behandlet i Stortinget i løpet av vårsesjonen. Overføring av SSD til Longyearbyen Lokalstyre vil skje ved årsskifte 2001-2002.

I Innst. S. nr. 196 (1999-2000) pekte en samlet komité på at det måtte finnes en løsning på utfordringer knyttet til fremtidig energiproduksjon og til opprustning/vedlikehold av distribusjonsnettet for fjernvarmen i Longyearbyen. Komiteen vil understreke at dette må være avklart før SSD blir overført til Longyearbyen Lokalstyre.

Komiteen viser til at Stortinget har stilt seg positiv til etableringen av Svalbard forskningspark. Komiteen mener at det er viktig å komme i gang med planlegging og prosjektering av forskningsparken i 2001.

Komiteen vil i denne forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001), der partiene vil fremme forslag om 2 mill. kroner til dette formål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil påpeke at Norsk Polarinstitutt årlig utfører en rekke oppgaver/tjenester bl.a. knyttet til logistikk og sikkerhetsberedskap i forhold til Sysselmannen, UNIS og andre. Flertallet har ikke registrert at det vil være mindre bruk for disse tjenestene i 2001 enn i de foregående år. I Revidert statsbudsjett for 2000 ble kap. 17 redusert med 300 000 kroner. I forslag til Svalbardbudsjettet for 2001 er det foreslått en ytterligere reduksjon på 200 000 kroner. En samlet nedgang på refusjonsbeløpet på 500 000 kroner for disse tjenestene fra 1999 til 2001 betyr derfor et reelt inntektstap for Norsk Polarinstitutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) når det gjelder uheldig sammenblanding mellom forskning og forvaltningsoppgaver for Norsk Polarinstitutt.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

På Svalbardbudsjettet for 2001 bevilges under:

II

Om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2001

§ 1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning og endelig utskrivning av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2001 etter bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, og svalbardskatteloven § 5-1 første ledd, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2001. Ved beregningen og innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue beregnes etter disse satsene:

• a) Personlig skattepliktig og dødsbo:

• 0,0 pst. av de første kr 140 000 antatt formue.

• 0,9 pst. av de neste kr 400 000.

• 1,1 pst. av det overskytende beløp.

• b) Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak: 0,3 pst. av antatt formue.

• c) Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum:

• 0,0 pst. av de første kr 10 000 antatt formue.

• 0,3 pst. av overskytende beløp.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt beregnes etter disse satsene:

• a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter svalbardskatteloven § 3-1:

• 10 pst. av alminnelig inntekt.

• Personlige skattytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt på kr 10 000.

• b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter svalbardskatteloven § 3-2:

• 6 pst.

§ 4 Avrundingsregler

Ved beregning av skatt ved ligning avrundes antatt formue nedover til nærmeste hele 1 000 kroner, og inntekt avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner.

Ved beregning av skatt ved lønnstrekk avrundes inntekten nedover til nærmeste hele krone.

§ 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001 kan bestiller varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 1 på Svalbardbudsjettet.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 5 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2 og bevilgningen under kap. 6 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2.

V

Om avgift av kull som utføres fra Svalbard for budsjetterminen 2001

For budsjetterminen 2001 skal det svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats på 1 pst. av verdien for de første 100 000 tonn, og deretter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn