Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 2 218 400 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med.
Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Tall i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | A, H og
KrF | FrP | SV |
Utgifter |
300 | | Kultur-og
kirkedepartementet | 85 075 | 84 075 (-1 000) | 63 505 (-21 570) | 84 075 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 85 075 | 84 075 (-1
000) | 63 505 (-21
570) | 84 075 (-1
000) |
301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) | 24 161 | 23 561 (-600) | 19 483 (-4 678) | 23 561 (-600) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 720 | 4 720 (0) | 3 720 (-1
000) | 4 720 (0) |
| 74 | De Forente Nasjoners organisasjon
for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) | 18 497 | 17 497 (-1
000) | 15 497 (-3
000) | 17 497 (-1
000) |
| 75 | Tilskudd til internasjonalt
samarbeid | 678 | 1 078 (+400) | 0 (-678) | 1 078 (+400) |
305 | | Lotteritilsynet
(jf. kap. 3305) | 52 394 | 52 394 (0) | 49 394 (-3 000) | 52 394 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 52 394 | 52 394 (0) | 49 394 (-3
000) | 52 394 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 638 855 | 633 255 (-5 600) | 1 345
152 (+706
297) | 639 655 (+800) |
| 1 | Driftsutgifter | 35 167 | 35 167 (0) | 34 767 (-400) | 35 167 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 228 167 | 227 167 (-1
000) | 194 167 (-34
000) | 228 167 (0) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 27 500 | 25 000 (-2
500) | 20 000 (-7
500) | 27 500 (+2
500) |
| 53 | Samiske kulturformål | 29 109 | 29 109 (0) | 19 109 (-10
000) | 29 109 (0) |
| 60 | Kulturbygg
og bredbånd i folkebibliotekene | 50 770 | 49 870 (-900) | 38 870 (-11 900) | 52 370 (+2
500) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 83 950 | 83 950 (0) | 68 950 (-15
000) | 83 950 (0) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 86 751 | 86 751 (0) | 50 751 (-36
000) | 86 551 (-200) |
| 76 | Hundreårsmarkeringen
1905-2005 | 23 500 | 23 500 (0) | 18 500 (-5
000) | 23 500 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 421 | 20 421 (0) | 15 421 (-5
000) | 20 421 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 5 333 | 4 133 (-1
200) | 2 333 (-3
000) | 6 333 4 700 |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner | 27 295 | 27 295 (0) | 871 192 (+843
897) | 27 295 (0) |
| 81 | Kulturell skolesekk | 12 300 | 12 300 (0) | 0 (-12
300) | 18 300 (+6
000) |
| 82 | Jugenstilmuseet i Ålesund | 0 | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) |
| 84 | Dissimilis | 0 | 0 (0) | 500 (+500) | 0 (0) |
321 | | Kunstnerformål | 265 467 | 271 467 (+6 000) | 223 167 (-42 300) | 270 867 (+5 400) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 019 | 11 019 (0) | 10 719 (-300) | 10 719 (-300) |
| 72 | Etableringsstipend for
kunststudenter | 0 | 10 700 (+10
700) | 0 (0) | 10 700 (+10
700) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 87 353 | 82 653 (-4
700) | 47 353 (-40
000) | 82 653 (-4
700) |
| 74 | Garantiinntekter | 78 913 | 78 913 (0) | 76 913 (-2
000) | 78 913 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 215 386 | 214 386 (-1 000) | 168 886 (-46 500) | 213 886 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 103 287 | 103 787 (+500) | 83 287 (-20
000) | 103 787 (+500) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 12 313 | 12 313 (0) | 10 313 (-2
000) | 12 313 (0) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 000 | 7 000 (0) | 3 000 (-4
000) | 7 000 (0) |
| 73 | Nasjonalt kunstmuseum | 6 000 | 4 000 (-2
000) | 6 000 (0) | 4 000 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 779 | 39 279 (+500) | 18 279 (-20
500) | 39 279 (+500) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 403 401 | 403 901 (+500) | 339 901 (-63 500) | 403 901 (+500) |
| 1 | Driftsutgifter | 104 937 | 104 937 (0) | 84 937 (-20
000) | 104 937 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 138 754 | 138 754 (0) | 131 754 (-7
000) | 138 754 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 91 880 | 91 880 (0) | 71 880 (-20
000) | 91 880 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 20 299 | 20 299 (0) | 15 299 (-5
000) | 20 299 (0) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 12 624 | 12 624 (0) | 6 624 (-6
000) | 12 624 (0) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 34 907 | 34 907 (0) | 29 407 (-5 500) | 35 407 (+500) |
324 | | Teater-
og operaformål
(jf. kap. 3324) | 770 489 | 771 989 (+1 500) | 682 989 (-87 500) | 771 989 (+1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 83 936 | 83 936 (0) | 71 436 (-12
500) | 83 936 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 470 214 | 470 214 (0) | 420 214 (-50
000) | 470 214 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 175 529 | 175 529 (0) | 155 529 (-20
000) | 175 529 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 349 | 15 349 (0) | 10 349 (-5
000) | 15 349 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 461 | 26 961 (+1
500) | 25 461 (0) | 26 961 (+1
500) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv,
bibliotek og museer | 59 520 | 59 020 (-500) | 59 520 (0) | 59 020 (-500) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 22 485 | 21 985 (-500) | 22 485 (0) | 21 985 (-500) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 291 986 | 291 386 (-600) | 283 586 (-8 400) | 291 386 (-600) |
| 1 | Driftsutgifter | 196 873 | 196 873 (0) | 196 373 (-500) | 196 873 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 402 | 1 402 (0) | 1 002 (-400) | 1 402 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 348 | 6 348 (0) | 1 348 (-5
000) | 6 348 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 8 396 | 7 396 (-1
000) | 7 396 (-1
000) | 7 396 (-1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 53 681 | 54 581 (+900) | 52 181 (-1
500) | 54 081 (+400) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 421 857 | 422 857 (+1 000) | 454 257 (+32 400) | 422 857 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 29 896 | 29 896 (0) | 28 896 (-1
000) | 29 896 (0) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 145 160 | 145 160 (0) | 135 160 (-10
000) | 145 160 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 154 949 | 155 449 (+500) | 144 949 (-10
000) | 155 449 (+500) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 17 695 | 17 695 (0) | 16 695 (-1
000) | 17 695 (0) |
| 73 | Museumsreformen | 23 600 | 24 100 (+500) | 22 000 (-1
600) | 24 100 (+500) |
| 74 | Statsraad Lehmkul | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) |
| 75 | Seilskipene | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 189 | 34 189 (0) | 30 189 (-4
000) | 34 189 (0) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 163 314 | 163 314 (0) | 158 314 (-5 000) | 163 314 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 026 | 150 026 (0) | 145 026 (-5
000) | 150 026 (0) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 395 243 | 395 243 (0) | 234 243 (-161 000) | 394 043 (-1 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 103 306 | 103 306 (0) | 73 306 (-30 000) | 103 306 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 923 | 7 923 (0) | 5 923 (-2
000) | 7 923 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 216 733 | 216 733 (0) | 116 733 (-100
000) | 216 733 (0) |
| 71 | Filmproduksjon m.m. | 28 653 | 28 653 (0) | 14 653 (-14
000) | 28 653 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 566 | 5 566 (0) | 1 566 (-4
000) | 5 566 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 820 | 19 820 (0) | 9 820 (-10
000) | 19 820 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 1 266 | 1 266 (0) | 266 (-1
000) | 66 (-1
200) |
335 | | Pressestøtte | 291 249 | 295 549 (+4 300) | 0 (-291 249) | 295 549 (+4
300) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 400 | 0 (-1
400) | 0 (-1
400) | 0 (-1
400) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 234 500 | 234 500 (0) | 0 (-234
500) | 234 500 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 13 869 | 15 269 (+1
400) | 0 (-13
869) | 15 519 (+1
650) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 11 000 | 11 000 (0) | 0 (-11
000) | 11 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 28 950 | 33 250 (+4
300) | 0 (-28
950) | 33 250 (+4 300) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i
Finnmark | 1 530 | 1 530 (0) | 0 (-1 530) | 1 530 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
081 091 | 4
085 091 (+4
000) | 4
085 091 (+4
000) | 4
085 091 (+4
000) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
866 691 | 1
866 691 (0) | 1
866 691 (0) | 1
866 691 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
214 400 | 2
218 400 (+4
000) | 2
218 400 (+4
000) | 2
218 400 (+4
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -4 000 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
understreker at kunst og kultur har stor betydning for den enkeltes
livskvalitet og personlighet. Samtidig er forankring i den nasjonale
kultur viktig for utviklingen av fellesskapet. Kunst og kultur bidrar
til å gi oss visjoner og utløser kreativitet.
Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet
i omgang med andre.
Målet for kulturpolitikken er å gi
alle mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy
kvalitet og til selv å delta i kulturelle aktiviteter.
Det er fortsatt nødvendig å styrke nasjonale kunst-
og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt
kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.
Det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter
for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk.
Det er viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til å sikre
vitaliteten og spennvidden i kulturlivet over hele landet, og stimulerer
til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Disse medlemmer legger vekt på at
frivillige organisasjoner har gode og stabile økonomiske
betingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen
arbeider aktivt med dette sikte. Idrettsbevegelsen er blant våre
aller største frivillige organisasjoner, og disse
medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett
og toppidrett gode arbeidsvilkår.
Disse medlemmer mener det er
viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser.
Som lisensfinansiert kringkaster har NRK et spesielt ansvar for å opprettholde
et variert programtilbud. Disse medlemmer mener NRK
fortsatt skal ha lisens som en dominerende inntektskilde, og har
merket seg at Samarbeidsregjeringen vil vurdere andre inntektskilder
for å sette NRK i stand til å møte nye utfordringer. Disse
medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen
går inn for en betydelig styrkelse av kulturbudsjettet
i 2002, med museene, jazz, dans og operaformidling som spesielt
prioriterte sektorer. Disse medlemmer er også fornøyd
med Samarbeidsregjeringens forslag til omdisponeringer innenfor
kulturbudsjettet, bl.a. med sikte på å kunne øke bevilgningene
til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte.
Disse medlemmer har merket seg
at Samarbeidsregjeringen, i tillegg til bevilgninger over kulturbudsjettet,
også vil vurdere stimuleringsordninger som f.eks. ulike
skatteincentiver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Eirin Faldet, og Torny Pedersen, viser til
at kulturpolitikken er viktig for utviklingen av vårt samfunn,
for ivaretakelsen av vårt språk og historie, og
for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes
og forvaltes, ikke bare forbrukes. Disse medlemmer mener
det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting
av ansvar og særbehandling av områder innen kultur
må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers
av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres.
Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi
alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse
og egenaktivitet. Disse medlemmer mener at ved kulturpolitiske
virkemidler vil en styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge
tilrette for sterke, frie, uavhengige medier, som gjennom litteratur,
film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt,
og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.
Disse medlemmer har merket seg
de omstillingsprosessene som pågår i NRK og de økonomiske utfordringer
institusjonen står overfor. Disse medlemmer ønsker
en bred gjennomgang av situasjonen, slik at en kan sikre NRKs fremtid
på en best mulig måte.
Disse medlemmer mener det at
kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge.
Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal bidra
til følelsesmessig stimulans og utfordringer, rom for refleksjon
og ettertanke. Disse medlemmer mener hele befolkningen,
særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse
av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet
til deltakelse gjennom kreative kulturaktiviteter, idrett og attraktive
fritidssysler. Disse medlemmer viser til den store
innsatsen den norske idrettsbevegelsen gjør for barn og
unge. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld.
nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring, der målene for idrettspolitikken
ble lagt. Alle skal gis mulighet til å drive idrett og
fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener at for å få til
dette, er det viktig å fortsette utbygging av anlegg, som
er helt nødvendig for å sikre barn og unge møteplasser. Disse
medlemmer vil understreke at gode kulturtilbud bidrar til
bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Disse medlemmer mener
at kulturpolitikken skal ha som mål å både
gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den
enkelte til å realisere sitt kreative potensiale gjennom
deltakelse.
Disse medlemmer ser at det norske
kulturlandskapet kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner
og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte,
skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt
folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse
medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig
avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både
næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk
og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er
av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet
må kulturpolitikken få større oppmerksomhet,
og integreres i helhetstenkningen.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I. (2001-2002) og vårt alternative budsjettramme hvor
vi la inn 54 mill. kroner ekstra til kultur. Blant Arbeiderpartiets
satsinger er blant annet en flerbrukshall (Hofmo), Europas Bluessenter,
Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X og Blikk,
samt at vi har innarbeidet nye forslag fra Regjeringen. Disse
medlemmer vil understreke at vi gikk imot kuttet i pressestøtten
på 33,3 mill. kroner og den kulturelle skolesekken på 6
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at rammen
som ble vedtatt ikke ga rom for alle våre påplussninger. Disse
medlemmer viser til at en etter rammevedtaket har fått
på plass et forlik med regjeringspartiene, noe som har
gjort at vi likevel har fått plass til noen av våre
viktigste satsinger. Disse medlemmer viser til nærmere
omtale under de forskjellige kapitlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som hvert
enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som oppfattes som god kultur for en, ikke
nødvendigvis vil oppfattes som god kultur for en annen.
Av den grunn er disse medlemmer av den oppfatning
at kulturen skal være fri og uavhengig for politisk styring
og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil
derfor ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt
innbygger selv kan bruke sine midler på de kulturgoder
som de ønsker å benytte seg av eller å støtte
opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur
sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en
mer effektiv måte. Etter disse medlemmers oppfatning
må det offentlige når det bruker penger på kulturtiltak,
sikre at pengene blir brukt på områder hvor de
kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av
frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter
som aktiviserer barn og unge. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og da spesielt breddeaktiviteter som
f.eks. idrett. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag i
Stortinget om endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping
AS, slik at en større andel av dette tilfaller aktiviteter
for barn og unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra den kulturpolitikk hvor store summer blir brukt på prestisjeprosjekter
hvor målgruppen kun er et fåtall mennesker. På dette
er byggingen av en ny opera i Bjørvika et godt eksempel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen
(Budsjett-innst. S. I (2001-2002) fremmet forslag om betydelige
endringer i rammene innen rammeområde 3.
Disse medlemmer registrerer at
det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet
et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av
kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet
forslagene til rammer fra regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, understreker at kunst og
kultur må være en sentral del av morgendagens
grønne kunnskapssamfunn. Kunst og kultur må verdsettes
i kraft av sin egenverdi. Kulturvekst er mer miljøvennlig
enn tradisjonell økonomisk vekst. Design, musikk, bilder
og andre åndsverk er viktige ingredienser i en etterindustriell
produksjon som ikke truer miljøet. Disse medlemmer mener
at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser
og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle
egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår
både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og
for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre
barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne
sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og
sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det
må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon
og formidling.
Ungdom må sikres bedre muligheter til
utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Disse medlemmer vil
at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første
omgang som en prøveordning i 2-3 fylker.
Disse medlemmer mener deltagelse
i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og
til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner
og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten
styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som
involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk
og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike
nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper.
Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet
ved å støtte opp om møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet
til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige
priser og fleksible åpningstider.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti flere ganger har tatt til orde for å styrke
formidlinga av norsk kunst og kultur i utlandet. Norsk kunst og
kultur må få muligheter til å utvikle
seg i møtet med kunstnere og kulturarbeidere fra andre
land. Formidlinga må skje ut fra kunstnernes behov, og
ikke bare være en del av den utenrikskulturelle satsinga. Disse
medlemmer mener at det er behov for en offensiv satsing
på dette området, og foreslår en styrking
av institusjoner som formidler norsk billedkunst, litteratur og
musikk til utlandet.
Disse medlemmer vil peke på at
kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot
kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende
krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet
i kulturlivet og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil
gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere
får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner
og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi
kunstnere oppdrag.
Disse medlemmer mener at satsing
på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd
og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping.
Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning
for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre
forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og
skapes i hele landet.
Disse medlemmer mener kvalitet
og mangfold i våre medier i økende grad trues
av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som
Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle
allmennkringkastingsprofilen, ikke bare i NRK, men også i
de kommersielle fjernsyns- og radioselskapene. NRK må sikres
som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster og det bør
innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre
mangfold. Lokalavisenes, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende
avisene betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder
for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt
og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues i økende
grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene
framover er å hindre større eierkonsentrasjoner,
særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom
innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan
innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtta økes
og viser langsiktighet.
Disse medlemmer mener Internett
kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut
med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med
et budskap. Disse medlemmer vil at nettet skal være
en digital allmenning, og vil søke å begrense de
store selskapenes makt over nettjenestene.
Disse medlemmer vil styrke norsk
filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det
er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Disse medlemmer understreker
at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til
et nødvendig løft mener disse medlemmer at
bevilgningene til kulturområdet må økes
til 1 pst. av statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett innebærer
forslag om økte midler til ramme 3, en nødvendig
opptrapping for å nå dette målet. I tillegg
foreslår Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre
rammeområder:
– 10 mill.
kroner ekstra til kulturskoler
– 1 000 kroner pr. elev pr. år,
til sammen 155 mill. kroner, slik at elevene kan oppsøke
læringsarenaer utenfor skolen. Dette ville, om det ble
vedtatt, gjort det mulig for skolene å ta med elevene til
flere kunst- og kulturinstitusjoner.
– 5, 4 mill. kroner ekstra til
Riksantikvaren/kulturminnevern
– 5 mill. kroner ekstra til Norsk
Vassdrags- og industristadmuseum i Odda
– 3 mill. kroner ekstra til Oljemuseet
i Stavanger
Til sammen er dette et klart løft for
en kulturvekst.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2001-2002)
og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg, der rammeområde
3 styrkes med 238 450 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag,
og vil vise til følgende forslag tilhører rammen:
Kap. 301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner |
| Post 75 Tilskudd til Internasjonalt
arbeid |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til internasjonalt arbeid og til UNESCO |
Kap. 320 | Allmenne kulturformål |
| Post 50 Kulturfondet |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til ny innkjøpsordning for essaystikk |
| - Det bevilges 15 mill.
ekstra til Frie sceniske grupper |
| - Det bevilges 1,5 mill.
ekstra til musikkensembler |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til festivaler |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Drama/reprisefond for frie grupper |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Nyskapende arkitektur |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Produksjonsfond for koreografer |
| Post 51 Fondet for lyd
og bilder |
| - Det bevilges 7 mill.
ekstra til fondet for lyd og bilder |
| Post 60 Kulturbygg og bredbånd
i folkebibliotek |
| - Det bevilges 2 mill.
kroner til Europas Bluessenter på Notodden |
| - Det bevilges 10,65 mill.
kroner ekstra til regionale og lokale kulturbygg og til bredbånd |
| Post 73 Nasjonale kulturbygg |
| - Det bevilges 6 mill.
ekstra til Tusenårssted |
| - Det bevilges 3 mill.
ekstra til Hamsunsenteret |
| Post 74 Faste tiltak |
| - Det bevilges 1,5 mill.
ekstra til Nordic Black Theater |
| - Det bevilges 5 mill.
ekstra til flerkulturelle tiltak |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Norsk Musikkinformasjon |
| - Det bevilges 0,5 mill.
til Agenda X |
| Post 78 Ymse faste tiltak |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Norsk Folkeakademi |
| - Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til prøveprosjekt for Kulturkort for ungdom |
| Post 81 Kulturell skolesekk |
| - Det bevilges 20 mill.
ekstra til Kulturell skolesekk |
Kap. 321 | Kunstnerformål |
| Post 73 Kunstnerstipend |
| - Det bevilges 10 mill.
ekstra til arbeidsstipend, inkludert dokumentasjonsstipend for kunstnere med
etnisk minoritetsbakgrunn og arbeidsstipend for komponister og librettister |
| Post 74 Garantiinntekter |
| - Det bevilges 5 mill.
ekstra til Garantiinntekter |
Kap. 322 | Billedkunst, kunstverk
og offentlig rom |
| Post 01 Driftsutgifter |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til KIK- utsmykkingsfondet |
| - Det bevilges 3 mill.
ekstra til Riksutstillinger |
| - Post 50 Utsmykking av
offentlig bygg |
| - Det bevilges 4 mill.
ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg. |
| Post 72 Knutepunktinstitusjoner |
| - Det bevilges 1,5 mill.
ekstra til drift |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til innkjøp av samtidskunst |
| Post 75 Offentlig rom |
| - Det bevilges 4 mill.
ekstra til tiltakspakke |
| Post 78 Ymse faste tiltak |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Momentum |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til NOCA |
Kap. 323 | Musikkformål |
| Post 1 Driftsutgifter |
| - Det bevilges 10 mill.
ekstra til Rikskonsertene for å dekke nye kommuner |
| Post 78 Ymse faste tiltak |
| - Det bevilges 3,5 mill.
ekstra til Ultima-festivalen |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til BIT 20 og Oslo Sinfonietta |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Norsk Musikkråd |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Rådet for folkemusikk og folkedans Tiltaksmidler
og formid-
lingsstøtteordning |
| - Det bevilges 1 mill.
til Bylarm |
| - Det bevilges 0,5 mill
ekstra til Dissimilis |
Kap. 324 | Teater- og operaformål |
| Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner |
| - Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til Hordaland Teater |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Hedmark teater |
| - Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til andre institusjoner |
| Post 78 Ymse faste tiltak |
| - Det bevilges 3 mill.
ekstra til Nettverk for Scenekunst |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Norsk Scenekunstbruk |
| - Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening |
Kap. 325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer |
| Post 73 Prosjekt og utviklingstiltak |
| - Det bevilges 14 mill.
ekstra til Revita/fellesmagasinprosjekt og biblioteksektoren |
Kap. 326 | Språk, litteratur
og bibliotekformål |
| Post 72 ( ny) Noregs Ungdomslag |
| - Det bevilges 1 mill.
til Noregs Ungdomslag |
| Post 73 Noregs Mållag |
| - Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til Noregs Mållag |
| Post 78 Ymse faste tiltak |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Norsk Barnebokinstitutt |
| - Det bevilges 3 mill.
ekstra til Spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige
bibliotek |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Norsk forfattersentrum |
| - Det bevilges 2 mill ekstra
til Munin og Norla |
Kap. 328 | Museumsformål |
| Post 60 Tilskuddsordning
til museer |
| - Det bevilges 6 mill.
ekstra til tilskuddsordningen |
| Post 70 Nasjonale institusjoner |
| - Det bevilges 3 mill.
ekstra til Nasjonale institusjoner |
| Post 73 Museumsreformen |
| - Det bevilges 8 mill.
ekstra til Museumsreformen |
Kap. 334 | Film og medieformål |
| Post 71 Produksjonsformål |
| - Det bevilges 4 mill.
ekstra til Støtte til lokalkringkasting og lokal-TV |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Vestnorsk Filmsenter |
| Post 72 Knutepunktinstitusjoner |
| - Det bevilges 2 mill.
ekstra til Nordnorsk Filmsenter |
Kap. 335 | Pressestøtte |
| Post 71 Produksjonstilskudd |
| - Det bevilges 33,3 mill.
ekstra til produksjonstilskudd |
| Post 73 Anvendt medieforskning
og etterutdanning |
| - Det bevilges 1 mill.
ekstra til Anvendt medieforskning og etterutdanning |
| Post 76 Ymse faste publikasjoner |
| - Det bevilges 0,3 mill.
ekstra til Dag og Tid |
| - Det bevilges 5,7 mill.
ekstra til ymse publikasjoner |
Disse medlemmer viser til det
generelle behovet for ekstra midler til kunst og kultur. De foreslåtte økningene
i rammeområde tre i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett ville gitt et klart løft. Dette forslaget
fikk ikke tilslutning ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Når det ikke finnes muligheter til å fremme
forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området,
vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis
rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, viser til at Senterpartiets hovedmål
i kulturpolitikken er:
– Å gi
enkeltmennesket økt livskvalitet og mulighet til å utvikle
vår identitet.
– Å oppvurdere kunsten
og kulturens rolle i samfunnet kraftig, basert på kunstens
egenverdi. Dette vil samtidig bidra til å sikre kulturelt
mangfold.
– At alle skal ha mulighet til
sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og oppleve
kunst på høyt kvalitetsnivå.
Senterpartiet vil ta vare på og utvikle
livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og
bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet.
For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål
om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette
medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet,
gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet
vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle
kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til
trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser
til at Senterpartiet under rammeområde 17 Kirke, utdanning
og forskning har foreslått å øke timesatsen
fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med en kostnad
på 39 mill. kroner. Det er flere år siden denne timesatsen
ble justert. Kultur- og musikkskolene kan være første
skritt i retning av alt fra en profesjonell kunstnerkarriere, til
det å få en fritidsinteresse, til det å engasjere
seg i det frivillige kunst- og kulturlivet.
Kulturen har både en egenverdi, samtidig
som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet
i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper
og funksjonsnivåer i samfunnet. Vi ser at Arbeiderpartiet
når de sitter i regjeringsposisjon satser mye på det
nasjonale leddet i kunst- og kulturlivet, og langt mindre på det
lokale og frivillige kunst- og kulturlivet. Fremskrittspartiet derimot
satser nærmest utelukkende på det organiserte
frivillige kulturlivet, og ingenting på det profesjonelle
kunst- og kulturlivet, enten det er på det nasjonale eller
det lokale planet. Senterpartiet ser ingen motsetning mellom det å satse
på det profesjonelle kunst- og kulturlivet og det frivillige
organisasjonslivet. Her er det slik dette medlem ser
det, mer snakk om at både det profesjonelle kunst- og kulturlivet
og den frivillige aktiviteten begge tjent mest og best på at
det satses på begge nivåer samtidig, og at begge
nivåer taper dersom det ene nivået prioriteres
på bekostning av det andre.
Dette medlem mener at det er
knapphet på evne til innlevelse i samfunnet vårt.
Kunsten og kulturen inneholder alle de uttrykksformene som skal
til for å øke vår innlevelse i andre
menneskes situasjon. Derfor må alle kunstneriske uttrykksformer
få like gode kår; billedkunst, musikk, dans, teater,
opera, kunsthåndverk, dikterkunst og talekunst.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt
mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses med,
særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette
medlem er spesielt bekymret for det kjøpepresset
og statusjaget som barn helt ned i barnehagealder er utsatt for,
som mer og mer markedsføres sammen med musikk, film/video,
i ukeblader/tegneserier og via Internett. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil forby all reklame
i fjernsyn rettet mot barn, og vil styrke forskningen på medieområdet,
særlig rettet mot barn og unge.
Dette medlem legger vekt på at
NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være
tilfellet også i framtiden, må vi satse det som
er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta
vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk
og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse
og samhold. Dette medlem peker på at NRK
er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen
som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer,
en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting,
har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser
til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli
en sammensmeltning mellom TV og Internett. Også i Norge
vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og
portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale
finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller
være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært
høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre
NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte
utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre
NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.
Dette medlem vil peke på at
kinoene er viktige kulturinstitusjoner, og at norskprodusert film
er et viktig bidrag til å opprettholde norsk språk
og kultur. Støtte til filmproduksjon bør fortsatt
være en statlig oppgave.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
bidrar for å sikre bredbåndtilknytning til alle,
slik at det blir mulig for alle å ta del i utviklingen
innen medieområdet. Vårt langstrakte land og spredte
bosetting, gjør det ikke mulig å satse bare på kommersielt
basert utbygging.
Senterpartiet vil også øke
pressestøtten og målrette den bedre for å sikre
mangfold. Dette medlem er bekymret for at høyrepartiene
kan komme til å redusere pressestøtten i framtiden.
De har støtte bl.a. fra A-pressens konserndirektør
Hildrum, som har uttalt at han ønsker at pressestøtten
skal legges ned. Det innbærer redusert konkurrranse, og økte
muligheter slik A-pressens konserndirektør ser det, men
vil gi et redusert mangfold, slik dette medlem ser
det.
Dette medlem viser til at de
frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere
folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene
er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste
motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide
sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet
vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner
på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til
et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet,
og foreslår i alternativt budsjett en økning av
FRIFOND med 18 mill. kroner.
I en tid der barn og unges fysiske aktivitetsnivå er
for nedadgående, er det avgjørende å legge
til rette for idrett. Senterpartiet vil derfor sikre et høyt
nivå på støtten til idretten. Midlene
skal hovedsakelig komme det lokale, frivillige idrettsarbeidet til
gode. Dette medlem er glad for at Norges Idrettsforbund
vil engasjere seg mer i arbeidet for å få barn
og unge interessert i fysisk aktivitet, som ikke bare er basert
på konkurranse, men som har sin hovedmålsetting
i forebygging av helseskader.
Dette medlem ser at teknologien
har åpnet for kommunikasjon i former og et omfang som aldri
har vært mulig tidligere. Dette reduserer imidlertid ikke menneskenes
behov for samvær og fysisk nærhet. Kulturen samler
folk - noe som i seg selv begrunner behovet for kultursatsning.
Dette medlem understreker at
fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt
lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt
tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet
har i alternativt budsjett foreslått en økning
av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med
100 mill kroner. Også her har Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon
gjentatte ganger skåret denne bevilgningen ned til beinet,
selv om søknadsmassen og behovet har økt.
Gjennom historie og tradisjoner er kultur et
viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener
at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur
skaper trygghet.Dette medlem ser
kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer
for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen
av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen
kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom
mennesker, tradisjoner og kulturer. Senterpartiet har i alternativt
budsjett foreslått at det opprettes et Kulturminnefond
på 1 mrd. kroner, og som skal økes til 5 milliarder.
Avkastningen på fondet skal brukes til kulturminneformål.
Dette medlem vil peke på at
flerkulturell toleranse er avgjørende både for
stabilitet og forebygging av konflikter, både i og mellom
nasjoner. Respekt for hverandres særtrekk hindrer utvikling
av rasisme og hat. Kunst og kultur er en ressurs når det
gjelder å utvikle det flerkulturelle Norge, og styrke selvfølelsen
for alle grupper.
Dette medlem viser til at vår
kultur er under press gjennom internasjonaliseringen og globaliseringen.
Det er mange positive endringer som skjer og det ligge muligheter
i møtet mellom kulturer, men den internasjonale, kommersialiserte
kulturen er mer en trussel enn et gode. Språket vårt,
våre tradisjonelle kulturuttrykk, og i det hele tatt våre
kulturtradisjoner enten det er norsk/nynorsk, samisk eller
kvensk, er nærmest utrydningstruet på lang sikt,
dersom vi ikke aktivt møter denne utviklingen med en bred
satsing på nettopp kultur. Dette medlem understreker
at kulturell forflatning gir en fargeløs verden. Alle land
må ta ansvar for å sikre et globalt kulturelt
mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare
på og dyrke vårt kulturelle særpreg.
Senterpartiet vil arbeide for dette i Verdens Helseorganisasjon,
og avviser dermed å behandle kultur som en tradisjonell
handelsvare.
Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står sammen
i utenrikskomiteen om å beklage at Samarbeidsregjeringen
har kuttet på tiltak for presse-, kultur og informasjonsformål.
På dette området trenger vi ikke kutt, men snarere
en betydelig styrking. En globalisert verden tatt i betraktning,
har det aldri vært viktigere å øke det utenriks-kulturelle
engasjementet enn nå. Bruken av kultur for å bygge
broer og skape forståelse på tvers av landgrensene
er en uutnyttet ressurs i norsk utenrikspolitikk. Der språk
ikke strekker til, kan kulturaktiviteter bidra til å skape
en annen og dypere forståelse. Det er kortsiktig og sneversynt å la
være å bruke dette virkemidlet.
Senterpartiets primære forslag til
disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med.
Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | Sp |
Utgifter
i tusen kroner |
300 | | Kultur-og
kirkedepartementet | 85 075 | 84 075 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 85 075 | 84 075 (-1
000) |
301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) | 24 161 | 23 561 (-600) |
| 74 | De Forente Nasjoners organisasjon
for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) | 18 497 | 17 497 (-1
000) |
| 75 | Tilskudd til internasjonalt
samarbeid | 678 | 1 078 (+400) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 638 855 | 739 450 (+100 595) |
| 50 | Norsk kulturfond | 228 167 | 229 167 (+1
000) |
| 60 | Kulturbygg og bredbånd
i folkebibliotekene | 50 770 | 146 165 (+95
395) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 83 950 | 82 950 (-1
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 86 751 | 87 151 (+400) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 421 | 21 421 (+1
000) |
| 79 | Til disposisjon | 5 333 | 2 133 (-3
200) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner | 27 295 | 28 295 (+1
000) |
| 81 | Kulturell skolesekk | 12 300 | 18 300 (+6
000) |
321 | | Kunstnerformål | 265 467 | 263 767 (-1 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 019 | 10 719 (-300) |
| 75 | Vederlagsordninger | 88 182 | 86 782 (-1 400) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 215 386 | 209 080 (-6 306) |
| 1 | Driftsutgifter | 103 287 | 103 787 (+500) |
| 73 | Nasjonalt kunstmuseum | 6 000 | 4 000 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 779 | 33 973 (-4
806) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 403 401 | 401 771 (-1 630) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 907 | 33 277 (-1
630) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 770 489 | 770 249 (-240) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 461 | 25 221 (-240) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 291 986 | 288 195 (-3 791) |
| 1 | Driftsutgifter | 196 873 | 196 373 (-500) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 402 | 1 902 (+500) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 348 | 6 848 (+500) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 8 396 | 7 396 (-1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 53 681 | 50 390 (-3
291) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 421 857 | 421 862 (+5) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 145 160 | 145 660 (+500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 154 949 | 155 449 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 189 | 33 194 (-995) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 163 314 | 163 200 (-114) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 3 951 | 3 837 (-114) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 395 243 | 395 054 (-189) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 820 | 19 631 (-189) |
335 | | Pressestøtte | 291 249 | 332 649 (+41 400) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 234 500 | 267 800 (+33
300) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 13 869 | 14 119 (+250) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 28 950 | 36 800 (+7 850) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
081 091 | 4
207 521 (+126
430) |
Inntekter i tusen kroner |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
866 691 | 1
866 691 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
214 400 | 2
340 830 (+126
430) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -4 000 | 122 430 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at disse partiene har inngått budsjettavtale
på rammeområdene 1, 2 og 3. De ulike prioriteringene
disse partiene står sammen om vil framgå av merknadene
under de ulike kapitler og poster, og i komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer
kap. 300 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 21 570 000. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt sette oppgaver ut på anbud.
Komiteen viser til
at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap
og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og
et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene.
Hovedoppgaven er å bidra til å fremme de to målsettingene
som gjelder for hele FN systemet, utvikling og fred.
Komiteen har merket seg at UNESCOs
generalkonferanse høsten 2001 skal vedta en ny langtidsstrategi
for 2002-2007, samt program og budsjett for toårsperioden
2002-2003. Komiteen har videre merket seg at UNESCO
for tiden er inne i en omstillingsprosess med fokus på effektivisering
av organisasjonens virksomhet.
Komiteen er tilfreds med at Statskonsult,
etter oppdrag fra Kulturdepartementet, har foretatt en vurdering
av det norske engasjementet i Unesco. Statskonsult anbefaler at
strategien for det norske medlemskapet i UNESCO klargjøres
og at det må settes økt fokus på hvilke
muligheter Norge har til å påvirke organisasjonens
virksomhet. Komiteen støtter arbeidet med
en slik klargjøring og har merket seg at departementet
på et senere tidspunkt vil komme tilbake til dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Dette bør være et beløp
som kan spares ved generell effektivisering, samt mindre til reiser
og spredning av informasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med begrunnelse i at UNESCO er inne i en omstillingsprosess
med fokus på effektivisering av organisasjonens virksomhet.
Statskonsult har for øvrig anbefalt at det sees nærmere
på Norges rolle til å påvirke organisasjonens virksomhet,
derfor ønsker disse medlemmer en kritisk
gjennomgang av nytten av disse midlene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
foreslår at det bevilges 400 000 kroner til kunst- og kulturmønstringen
Mela 2002 som arrangeres i regi av Stiftelsen Horisont. Mela 2002
er en kulturutveksling mellom Norge og Pakistan og vil sette fokus
på kunst og kultur fra Pakistan, samt pakistansk-norsk
kultur.
Flertallet foreslår
at kap. 301 post 75 økes med 400 000 kroner for å gi
rom for bevilgningen til Mela 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ønsker en sterkere satsing på internasjonalt
kulturelt samarbeid. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og
kultur er en viktig arena for dette. Disse medlemmer peker
på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener kulturtiltak
som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter
må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten, da dette er tiltak som ikke blir gjennomført
i regi av UNESCO, og derfor kan kuttes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
1 mill. kroner ekstra til denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til omtalen av Lotteritilsynet i St.prp. nr. 1 (2001-2002),
og har utover dette ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at Lotteritilsynet utfører
et viktig arbeid, med sikte på å føre
en viss kontroll med private lotteriet og statlige spill.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at merutgiftene ved at Justerverket skal ta seg av kontrollfunksjonen
av de lokale automater og spill, skal tilsvare omtrent 30 stillinger.
Disse medlemmer har også merket
seg at Norsk tipping AS skal opprette et heleid datterselskap som
vil få overført enkelte rettigheter som har kommersiell verdi
Disse medlemmer vil be om å få en
orientering om konsekvensene av dette, slik at dette ikke reduserer de
midlene som skal fordeles til idrett, kultur og forskning.
Disse medlemmer vil også be
om en orientering om hvorfor idrettsmidlene fordeles av Kongen,
men at fordelingen til kultur og forskning må gjennom et
tungt byråkratisk system, før det fordeles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil at departementet skal opprettholde
retten til å velge ut og ansette administrerende direktør
for Lotteritilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, fordi disse medlemmer mener at Lotteritilsynet
ikke bør øke sin kontrollvirksomhet, men holde
nivået innenfor de rammer de fikk for inneværende år.
Komiteen mener det
er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud.
Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte
til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder kan det
offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere
skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg den brede erfaringen Teknisk Vitenskapelig Dokumentasjon
for Musikkinstrumenter og Musikk Instrument Akademiet og Robert
Normann-festivalen har opparbeidet i løpet av de 15 internasjonale
musikkinstrumentmaker-seminar som tidligere har vært arrangert
på Jeløy, Moss og Sarpsborg.
Disse medlemmer ser positivt
på at man nå har tatt et initiativ til å lage
en kulturfest i Østfold med interessante tilbud til alle. Østfold
Festspill skal etter planen bli en fast årlig kulturbegivenhet
i Østfold.
Komiteen merker seg
at det vil bli satt i gang utredning av det profesjonelle ensemblefeltet,
herunder både vokal- og musikkensembler. Komiteen mener
at en slik gjennomgang sammen med orkesterutredningen vil være
et viktig og nødvendig grunnlag for en helhetlig vurdering
av innsatsen i musikkfeltet.
Komiteen mener at en utredning
av det rytmiske musikkområdet med hovedvekt på rock
vil gi økt kunnskap om et området av kulturlivet
svært mange er opptatt av. Komiteen ser
derfor svært positivt på at departementet varsler
en slik utredning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag om å bevilge 35,2 mill. kroner under
kap. 320 post 1. Flertallet forutsetter at reduksjonen
på 2,6 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen
Stoltenberg, gjennomføres ved effektivisering uten at det
fører til reduserte kulturaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten kan reduseres noe. Dette kan gjøres ved
en generell innsparing og ved effektivisering.
Det kan også reduseres på ymse
utredningsoppgaver.
Komiteen vil påpeke
at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk
i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale
kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal
deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers
av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges
betydelige frivillig innsats i norske festivaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget om at Norsk kulturfond bidrar med et engangsbeløp
på 1,0 mill. kroner til Skandinavisk Forenings Kunstnerkollegium i
Romas planer om å kjøpe foreningens lokaler i
Roma.
Flertallet viser til bevilgningen
på 1 mill. kroner til Oslo Danseensemble under kap. 324
post 78, og reduserer kap. 320 post 50 tilsvarende.
Flertallet viser til kap. 320
post 74 hvor Grenland Friteater og Nordlysfestivalen har fått
et direkte tilskudd. Flertallet vil understreke at
søknader fra disse til Norsk kulturfond behandles i tillegg
på ordinær måte, som tidligere år
slik at bevilgningen under post 74 bidrar til en styrking av virksomheten.
Flertallet slutter seg til forslaget
om å overføre bevilgningen til Ultima-festivalen
til kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
innkjøpsordningen for litteratur er under evaluering og
forutsetter at Stortinget vil få anledning til å drøfte
ordningen.
Disse medlemmer mener at dansen
som kunstart må få muligheter til å utvikle
seg gjennom mange uttrykk og på flere arenaer. Etablerte
koreografer må kunne fortsette å arbeide med produksjon
av dans også når de defineres utenfor Kulturrådets
kriterier. Disse medlemmermener
at det er behov for en ordning som kan gi støtte til etablerte
koreografer som vil arbeide med et noe bredere danseuttrykk enn
det Kulturrådet kan gi midler til. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et produksjonsfond for etablerte koreografer. Fondet skal sikre
støtte til produksjoner som ikke faller inn under Kulturrådets kriterier
for fri scenekunst."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslår at det bevilges 230,167
mill. kroner på kap. 320 post 50 og går imot Regjeringens
forslag om reduksjon i posten på 2,0 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der flertallet understreket misforholdet
mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet for økte
midler både til drift og prosjekt til et felt som betyr
mye for nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans. Tallet
på frilansere har økt og trykket på de
frie produksjonsmidlene er presserende. Disse medlemmer kan
ikke se at flertallsmerknaden er fulgt opp i regjeringas budsjettforslag.
Disse medlemmer vil påpeke
nødvendigheten av en trygg grunnfinansiering av musikkensembler
og kor som kan bidra til å videreutvikle norsk musikk på et
høyt nivå.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der denne posten foreslås styrket
med 27 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper, 1 mill. kroner
til Dramabank/reprisefond for frie grupper, 1 mill. kroner
ekstra til produksjonsfond for koreografer. Disse medlemmer viser
også til forslag om økte midler til nettverk for
Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst/gratis
daglig trening under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen
ville disse foreslåtte økningene kunne ført
til et betydelig og nødvendig løft for området
fri scenekunst.
Disse medlemmer vil fremheve
innkjøpsordningens betydning for utvikling av norsk litteratur
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med
forslag om 1 mill. kroner ekstra til litteratur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med et relativt betydelig beløp. Disse
medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv
innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur,
kan gjøres med mindre midler, uten at dette går
utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener
at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre,
viser til budsjettavtalen og går inn for å bevilge
25 mill. kroner under kap. 320 post 51.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slutter seg til forslaget om å bevilge
27,5 mill. kroner under kap. 320 post 51.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har foreslått et stort løft i tilskuddet
til filmproduksjon. Det er imidlertid overraskende for disse
medlemmer at Regjeringen har valgt å holde tilskuddet
til Fond for lyd og bilde på samme nivå som i
fjor, uten en gang å prisjustere tilskuddet. Det innebærer
at tilskuddet til produksjon og formidling av innspillinger i lyd
og/eller bilde, og som skal støtte tiltak som
stimulerer til nyskapende virksomhet, reduseres i 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløp, skal i
størst mulig grad øremerkes barn og ungdom, for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak
som kan fremme en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen.
En vesentlig del av søkerne til fondet er frilanskunstnere
innen scenekunst, musikk og film/video. Antall søknader
viser at det er st stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
der denne posten foreslås styrket med 7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at den samlede søknadssummen til fondet var 378 mill.
kroner, mens fondet har under 30 mill. kroner til fordeling. Det
ble gitt støtte til 479 produksjoner, som utgjorde kun
7,9 pst. av søknadsmassen, som dermed gir en gjennomsnittlig
stønadssum på 62 500 kroner. Dette medlem vil
påpeke at det er mye kreativt materiale som aldri blir
produsert med så knappe rammer som Fond for lyd og bilde
har til sin rådighet.
Dette medlem peker på at
mange nye og nyutdannede film- og lydprodusenter og kunstnere får
tilskudd til små produksjoner som ofte er nyskapende både
i form og innhold. Fondet bevilger penger til skapende virksomhet
som gir et grunnlag for rekruttering for større produksjoner,
f.eks. filmproduksjoner. Dette medlem mener det er
beklagelig at Regjeringen, når den har økt støtten
til film- og medieområdet med 10 mill. kroner, ikke har
funnet rom for at noe av økningen kunne gå til
unge og nye produksjoner av mindre format.
Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti så sent som i budsjettinnstillingen fra
2001 var med i flertallet som økte denne posten med 2 mill.
kroner, mens Høyre ville øke posten med 2,5 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget om å bevilge 1,971 mill. kroner under kap. 320
post 52.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget om å bevilge 29,109 mill. kroner under kap. 320
post 53. Dette innebærer en økning på 2,9
mill. kroner som vil gi rom for økt kulturvirksomhet. Flertallet slutter seg
til Regjeringens oppfølging av forslaget om å overføre
forvaltningsansvaret for statlige tilskudd til samiske kulturtiltak
til Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, fordi disse medlemmer mener at samiske
kulturtiltak generelt bør komme inn under samme poster
som andre kulturtiltak. Dog ser disse medlemmer et
behov for noen kulturtiltak som retter seg mot samiske barn og unge,
og mener derfor at det resterende beløp bør øremerkes
disse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er et stort
behov for flere idrettshaller i Norge. Forholdsvis små midler
i tilskudd i tillegg til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som
flerbrukshaller.
Flertallet viser til bevilgningen
til en flerbrukshall (Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsø og Trondheim
er allerede så å si klare til å sette
dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse
som skal realiseres først. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for
utbyggingen av flere flerbrukshaller.
Flertallet går inn for
at Europas Bluessenter på Notodden får prosejkteringsmidler
på 1 mill. kroner.
Flertallet viser til at komiteens
flertall i budsjettinnstillingen for 2001 merket seg planene for
et internasjonalt Hamsun-senter på Hamarøy i Nordland. Disse
planene er nå klare for å realiseres, og flertallet foreslår
derfor en oppstartbevilgning på 1 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg planene for utvikling av aktiviteten og nye lokaler
for Hedmark Teater på Hamar i samarbeid med kommunen. Dette
flertallet stiller seg positiv til dette utviklingsarbeidet
med sikte på nye lokaler, noe som innebærer at
staten må øke sitt tilskudd til Hedmark Teater
når lokaler tas i bruk. Dette flertallet bevilger
0,5 mill. kroner i prosjekteringsmidler for 2002.
Dette flertallet viser til det
arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et
viktig nasjonalt kulturminne.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen og går inn for å redusere
bevilgningen til lokale kulturbygg med 5,4 mill. kroner. Dette
flertallet går inn for å sette av 4,5
mill. kroner til en ny "Hofmo-hall". Dette flertallet viser
videre til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen til bredbånd
i folkebibliotekene med 2,5 mill. kroner.
Et fjerde flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke betydningen av målsettingen om at alle
biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget
legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg
utover de som står på listen i dag. Disse
medlemmer vil vise til at både Folldal gruver og
Kistefos-museet bør løftes inn på listen
over tekniske- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått
10 mill. kroner til bibliotekenes bredbåndsatsing. Dette
videreførte Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets
opplegg innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene
fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke
mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen
til bredbånd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreker at fysiske møteplasser
er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er
lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging
av lokale og regionale kulturbygg for kommuner.
Når det gjelder bredbåndtilknytning
ser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet positivt
på dette. Disse medlemmer vil være
med å sikre god tilgjengelighet for alle til moderne datatjenester.
Komiteens medlemmerfra
Sosialistisk Venstreparti mener at gode møtesteder
som lokale og regionale kulturbygg er en forutsetning for et levende
kulturliv. Presset på tilskuddsordningen er stort og mange
søknader gjentas over flere år uten at de når
opp. Det er nå et stort etterslep, og disse medlemmer mener
derfor at tilskuddsordningen må trappes opp i Revidert
budsjett og i kommende års budsjetter. Disse medlemmermener at det i den offentlige satsingen
på kulturbygg må tas hensyn til at nye uttrykksformer
og sjangeroverskridende kunst stiller nye krav til lokaliteter og
fysisk infrastruktur. Det må også satses på videreutvikling
av arrangørkompetanse, slik blant annet Norsk Kulturhusnettverk
gjør.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2 mill. kroner
til oppstart av Europas Bluessenter på Notodden og 10,65
mill. kroner ekstra til regionale og lokale kulturhus/bredbånd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000, der komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten
Steinar Bastesen understreker:
"den viktige betydningen lokale- og regionale kulturhus
har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer
viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og
at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp.
På bakgrunn av det høye antallet søknader
og det store etterslepet finner disse medlemmer det riktig å utsette
den nye tilskuddsordning til såkalte flerbrukshaller."
Dette medlem viser videre til
merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), som sier:
"Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige betydningen
lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte
lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen
er stort og at mange søknader gjentas over flere år
uten å nå opp".
Videre sier de samme partiene:
"På bakgrunn av denne tilskuddsordningens
viktige betydning, det høye antallet søknader
og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne
tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års
budsjetter slik Sentrumsregjeringen la opp til."
Dette medlem vil peke på at
et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
i budsjettet for 2002 uthuler bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg.
Disse partiene legger inn i denne støtteordningen tilskudd
til bl.a. idrettshaller, museer og andre kulturbygg som verken er
lokale eller regionale kulturbygg. Når disse partiene både
reduserer bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 5,4
mill. kroner fra 2001 til 2002 og samtidig øremerker tilskudd
til en rekke tiltak som ikke hører inn under tilskuddsordningen,
vil dette medlem peke på at det har negative effekter
for kommuner som venter på bevilgning til sine planlagte
kulturbygg. Flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti bidrar med denne øremerkingen til at ventetiden øker
ytterligere for kommuner og fylkeskommuner som har allerede godkjente
planer for bygging av lokale og regionale kulturbygg.
Dette medlem holder fast på at
det er behov for en betydelig økning av denne tilskuddsordningen
for å avvikle en kø som har oppstått
som følge av at det har vært flere søknader
enn det er dekning for i bevilgningene fra år til år. Dette
medlem mener at alle de som har godkjente planer ikke ville
måtte vente lenge på tilskudd til bygging av kulturbygg
dersom flertallet støttet Senterpartiets forslag til bevilgning
til lokale og regionale kulturbygg.
Dette medlem vil peke på den
bristen det er i kulturpolitikken til Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti og Høyre, som i budsjettet for 2002 danner flertall
for å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg,
og samtidig uthuler ordningen ved å innlemme tiltak som
ikke defineres som lokalt eller regionalt kulturbygg. Det er ingen
sammenheng fra tidligere år, og kulturpolitikken får
et preg av at prioriteringene er tilfeldig valgt.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet også mener at det er et stort behov for
flere idrettshaller i Norge. Dette medlem peker imidlertid
på at det er en egen tilskuddsordning for idrettshaller
som dekkes over tippemiddelsystemet, og som bevilges direkte av Kongen
i statsråd. Dette medlem vil gjerne bidra til
at midlene til bygging av idrettshaller økes, men kan ikke
gå inn for at det skjer på bekostning av tilskuddsordningen
til lokale og regionale kulturhus, som er underbudsjettert allerede.
Dette medlem støtter
flertallets økning av bevilgningene til Europas Bluessenter
på Notodden med 1 mill. kroner til prosjekteringsmidler
og 1 mill. kroner til oppstartbevilgning til internasjonalt Hamsun-senter
på Hamarøy i Nordland, samt 500 000 kroner til
prosjekteringsmidler med sikte på nye lokaler for Hedmark
teater. Dette medlem dekker disse bevilgningene med å redusere
kap. 320 post 1 med 2,6 mill. kroner, og mener at kap. 320 post
60 ikke er ment å dekke disse formålene.
Dette medlem viser til det arbeid
som er gjort for å etablere Folldal gruver som en viktig
nasjonalt kulturminne.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 320 post 73. Komiteen merker
seg at departementet viser til at det vil ta lengre tid å ferdigstille
prøvelokalene for Riksteatret og dansescene i Oslo. Komiteen støtter
på denne bakgrunnen forslaget om en reduksjon i bevilgningen
til dette formålet med 1,1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. Komiteen støtter
forslaget om en økning på 1,1 mill. kroner, fra 4,5
mill. til 5,6 mill. kroner, til utbedringen av taket ved Norsk Teknisk
Museum.
Komiteen har merket seg at Jugendstilsenteret
har lagt ned en stor innsats for å få full finansiert
prosjektet. Komiteen vil vise til at Møre
og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune har fattet
vedtak om å bidra med sin andel, ut ifra en 60/20/20
prosentfordeling, såfremt staten yter sin andel, og ber
Regjeringen komme tilbake med saken i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer
denne posten. Reduksjonen fordeles mellom de fylkesvise tusenårsstedene
og Operahusprosjektet.
Når det gjelder Jugendstilsenteret
viser disse medlemmer til post 82.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets generelle merknader til denne rammen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til målsettinga om at tilskudd til fylkenes tusenårssted
skal bevilges under denne posten. I Regjeringas budsjettforslag
foreslås det at tilskudd på 6 mill. kroner til
to av fem tusenårssted skal tas fra bevilgningene til Hundreårsmarkeringen
1905-2005. Dette vil begrense selskapets handlefrihet til å utvikle
et program som kan bidra til et kulturløft. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett med forslag om 6 mill. kroner ekstra til tusenårsstedene
i Hedmark og Oppland.
Disse medlemmer mener det er
viktig å følge opp det arbeidet som allerede er
i gang med etableringen av Dansens Hus.
Disse medlemmer viser til at
det foreligger ferdige planer for bygging av et Hamsunsenter
på Hamarøy i Nordland. Senteret har en kostnadsramme på 65
mill. kroner. Halvparten av beløpet er finansiert av Nordland
fylkeskommune, Hamarøy kommune og private sponsorer. Finansieringen
av bygningen forutsetter 50 pst. statlig tilskudd. Disse
medlemmer mener at staten må bidra til å realisere
senteret, som reises på minne over en av landets mest betydningsfulle
og internasjonalt mest kjente forfattere. Forholdene ligger til
rette for at byggestart kan finne sted i løpet av 2002.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ, der det foreslås 3 mill.
kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes
i 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil spesielt peke på Nordic Black
Theaters arbeid som breddeskaper i norsk teater. Disse medlemmer vil
understreke kulturens rolle som brobygger og arena for dialog i
et flerkulturelt samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer ønsker en
generell reduksjon over hele dette kapittelet, men ønsker
at de midlene som står igjen, benyttes i størst
mulig utstrekning til tiltak for barn, unge og handikappede.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2002 der
denne posten styrkes med 8 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på at
Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonen som er pålagt å drive
med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen
må få forutsigbare rammer og muligheter til på planlegge
på lang sikt, og derfor bør bevilgningene gjøres
under kap. 323. Disse medlemmermener
at mer midler til Norsk musikkinformasjon vil styrke formidling
av norsk musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner
ekstra i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post
75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post
76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer anser det ikke riktig å bruke
så mye av skattebetalernes penger på en hundreårsmarkering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under post 73.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap.
320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, reduksjonen fordeles prosentvis jevnt på de
ulike postene, med unntak av Landsrådet for norske barn
og ungdomsorganisasjoner, som får sin bevilgning opprettholdt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene
prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet,
og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får
mye ut av midlene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge
1 mill. kroner mer til Folkeakademiene.
Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større
muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet,
uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener
at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort
for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner
til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Dette er midler som fordeles etter søknad. Disse
medlemmer ønsker at de resterende midlene skal
gå til "breddekulturen" samt barn og unge.
Komiteen merker seg
at Kultur- og barne- og familiedepartementet planlegger en evaluering
av tilskuddsordningen. Komiteen mener en slik gjennomgang
må resultere i en enklere og bedre støtteordning
som reduserer byråkrati og administrasjon og gir større
rom for barne- og ungdomsaktivitetene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post
80.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at Noregs Ungdomslag
har over 17 000 medlemmer fordelt på 450 lag. Organisasjonen
utdanner folkedansinstruktører, driver et faglig godt bunadsarbeid
og er den største amatørteaterorganisasjonen i
landet. Det blir utarbeidet fagplaner/undervisningsopplegg,
samt organisering av samlinger og møteplasser for utviklingsarbeid. Disse
medlemmer har merket seg at nedgangen i støtte
fra BFD er på 1 mill. kroner årlig. Disse
medlemmer mener det er viktig at organisasjonen kan opprettholde
møteaktiviteten i de sentrale råd og utvalg, og
fortsatt være i stand til å skape møteplasser
for kulturutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten betydelig. Disse medlemmer ser svært
positivt på det arbeid frivillige organisasjoner gjør
for å ivareta bl.a. barn og unge, og den pådriver
de frivillige organisasjonene er for "breddekulturen".
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader om bevilgninger til Noregs Mållag under kap.
326 ny post 72.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge
et driftstilskudd til Noregs Ungdomslag på 1 mill. kroner."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
arbeidet som gjøres med den kulturelle skolesekken. Det
er en viktig målsetting å gi barn i grunnskolen
større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv få mulighet
til å delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Dette er også viktige
målsettinger i læreplanen. Den kulturelle skolesekken
bidrar til å skape større kontakt og samarbeid
mellom skole, kulturinstitusjoner og kunstnere. Satsing på barn
og unge skal være en sentral del i opptrappingen av kulturinnsatsen.
Flertallet vil understreke betydningen
av at den kulturelle skolesekken blir sett i sammenheng med musikk-
og kulturskoletilbudet i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av at den kulturelle skolesekken styrkes kraftig i årene
framover. Disse medlemmer vil understreke at det
er utviklet mange varianter av "skolesekker" og "kulturnister" rundt
i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen,
som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag.
"Skolesekkene"/"kulturnistene" er utviklet ut fra lokale
forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk
som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og
produsenter av kunst og kultur både nasjonalt og regionalt. Gjennom
dette arbeidet har en sikret koordinerte og effektive turneer, flere
kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en
effektivt måte. Erfaringen er at den kulturelle kompetansen
i de involverte kommunene er blitt bedre. Når en nå skal
utvikle en "kulturell skolesekk"/"kulturniste" for hele
landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at
det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede
er gjort. Denne erfaringa og kompetansen må bli gjort tilgjengelig
for interesserte kommuner og aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått
18 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Dette videreførte
Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets opplegg
innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene
fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke
mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen
til den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten. Disse medlemmer ser ikke at hensikten
eller resultatet vil rettferdiggjøre bruken av disse midlene. Disse medlemmerønsker heller at midlene skal
brukes på allerede etablerte organisasjoner. Disse har
lokalkunnskap og kan gjøre denne jobben på en
god måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner ekstra
til "Den kulturelle skolesekken".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 320 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bevilge
2 mill. kroner til utviklingen av Jugendstilsenteret i Ålesund.
Disse medlemmer viser til at Ålesund er en av de best bevarte
jugendstilbyer i verden. Jugendstilsenteret spiller i denne sammenheng
en viktig rolle. En bevilgning som foreslått vil også være
en oppfyllelse av tidligere statlige lovnader om støtte
til senteret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sin merknad
under kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til det svært
gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved
Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det
er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle
og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng
vil disse medlemmer vise til at forholdsvis små ekstra
midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved
senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.
Disse medlemmer foreslår
derfor å avsette 500 000 kroner til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Dette bør la seg gjennomføre med
en generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
denne posten med 0,3 mill. kroner fordi disse medlemmer er
uenig i tildeling av statsstipend til Ragnar Andersen. 0,3 mill.
kroner overføres til post 79.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
foreslår å opprette et etableringsstipend for
nyutdannede studenter i gruppene billedkunst, ballett, kunsthåndverk
og diplomutdanning innen komposisjon og direksjon. Ordningen innføres
i første omgang for alle studenter innenfor disse gruppene
som er berettiget til studiefinansiering gjennom Lånekassen
og som er tilknyttet høyere norske utdanningsinstitusjoner. Flertallet ber
departementet vurdere om andre studenter bør omfattes av
ordningen, som for eksempel studenter ved akademi for figurteater
og opera.
Flertallet legger til grunn at
etableringsstipendet tilsvarer differansen mellom Lånekassens
tildelte stipendandel og det gamle kunstfagstipendet på 66,6
pst. Flertallet vil at stipendet skal gjelde for
studenter som har fullført utdanningen, og stipendet skal
baseres på antall år i det normerte studieløpet
for de respektive utdanningene. Flertallet ber departementet
om å utforme ordninger som gjør at også studenter
som tar avkortede løp kan sikres stipend. Stipendet disponeres av
den enkelte student, og det skal også kunne benyttes til
avskriving av studielånet.
Flertallet foreslår
at det bevilges som overslagsbevilgning 10,7 mill. kroner under
kap. 321 post 72. Kap. 321 post 73 reduseres med 4,7 mill. kroner
som var avsatt til dette formålet.
Flertallet legger til grunn at
Regjeringen utarbeider regler slik at stipendet utbetales for avgangsstudenter
våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til ny post 72, og reduserer post 73 med 4,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke betydningen av at ordningen
med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir
bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere
seg og utvikle seg videre. Disse medlemmer mener
det er viktig at stipendordningene sikrer at kunstnere kan bosette
seg og virke over hele landet. Dette er avgjørende for
opprettholdelsen av kulturskoler spredt over landet. Disse
medlemmer vil videre peke på at kvinnedominerte
kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forhold
må det tas hensyn til ved tildeling av stipender.
Disse medlemmer mener at arbeidsstipend
til komponister og librettister vil være et viktig bidrag
til en vellykket og framtidsretta operasatsning.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes et dokumentasjonsstipend for kunstnere slik at de kan
få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs
for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten, for å kunne gi de
som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321
post 73. Dette medlem viser til at Senterpartiet,
sammen med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, gikk
imot regjeringen Stoltenbergs forslag om en kraftig reduksjon i
kunstfagstipendet, som nå blir omgjort til et etableringsstipend
fra annet halvår 2002 for å følge opp
Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr.
337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din
plikt krev din rett. I den såkalte Kvalitetsreformen av
høyere utdanning het det:
"Stortinget ber Regjeringen gjere framlegg om å innføre
eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning
for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, og diplomgraden for komposisjon
og direksjon. Det er en føresetnad at stipendet vert tildelt
alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket."
Dette medlem viser til at kunstfagstipendiater
i studieåret 1996-1997, det året Kunstnermeldingen
ble behandlet i Stortinget, fikk kunstfagstipend for til sammen
70 mill. kroner, der kunstfagstipendet utgjorde 3 900 kroner pr.
måned pr. student. Andre studenter til høyere
utdanning fikk 1 445 kroner pr. måned pr. student. Det
innebærer at kunstfagstipendmottakere fikk 2 455 kroner
pr. måned mer enn andre studenter som tok høyere
utdanning. I 1999 var forskjellen mellom kunstfagstudenter og andre
studenter redusert til 445 kroner mer pr. kunstfagstudent enn andre
studenter.
Dette medlem vil peke på at
kunstfagstudenter har fått en langt dårligere
studiefinansiering etter at kunstfagstipendet ble tatt bort, og
at dette etableringsstipendet på ingen måte er
en kompensasjon for kunstfagstipendet. Dette medlem vil
påpeke at det særlig gjelder for kunstgrener og
-former som har liten kommersiell verdi i samfunnet, men som uttrykksform og
kunstuttrykk er like verdifull som de som gir bedre inntektsgrunnlag
etter endt utdanning.
Dette medlem vil anslå at
det er et sted mellom 150 og 200 studenter som avslutter sin kunstfagutdanning
per år, inkludert norske studenter i utlandet. Med et etableringsstipend
på 4,7 mill. kroner, gir det et stipend på mellom
25 000-30 000 kroner pr. student. Det er betydelig mindre enn det
kunstfagstipendet utgjorde for den enkelte student, og det er blitt
vanskeligere for norske studenter å studere kunstfag i
utlandet etter at kunstfagstipendet opphørte. Dette
medlemmener at det på lengre
sikt kan redusere rekrutteringen av kunstnere i Norge.
Dette medlem forslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
bortfallet av kunstfagstipendet, og gjenopprette en stipendordning for
kunstfagstudenter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post
74.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til INAS-undersøkelsen (Rapport
96:1) som viser at garantiinntektsordningen er økonomisk
og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse
medlemmer påpeker at garantiinntekten har bidratt
til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor
Oslo.
Disse medlemmer viser til at
det er ikke gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen
på mange år. Sist den ble vurdert, var i forbindelse
med Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997. Da ville
den daværende regjeringen Stoltenberg videreføre
ordningen med garantiinntektsordningen som en basisbevilgning for
en grunnstamme av kunstnere.
Disse medlemmer er bekymret for
at garantiinntektsordningen ender opp som en pensjonsordning for
eldre kunstnere, for eksempel for billedkunstnere, fordi det er
en stor gruppe kunstnere, som får få garantiinntekter
til tildeling. Mange kunstnere blir langt opp i årene før
de får garantiinntekt, som de i noen tilfeller ville hatt
betydelig større behov for tidligere i karrieren. Det er
også fare for at mange kunstnere slutter å leve
av kunsten, fordi levekårene er dårlige.
Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningen
blir undergravet som grunnfinansiering for kunstnere dersom det
ikke økes betraktelig i antallet garantiinntekter. Garantiinntekten
som avkortes i forhold til annen inntekt, bortsett fra 1/2
G for 2002, 2/3 G fra 2003 og 1 G fra 2004. (1 G er 51
300 kroner for 2001)
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen øke
antallet garantiinntekter fra 2003, og trappe antallet opp, slik
at garantiinntekt kan tildeles langt flere kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, fordi man ønsker på sikt å fjerne
dette tiltaket, men disse medlemmer erkjenner at
de som allerede har garantiinntekt, må få beholde
den, slik at det blir en forutsigbarhet.
Disse medlemmer ønsker
derimot ikke at nye garantiinntekter skal deles ut.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post
75.
Komiteen er enig i
målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til
billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god
kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke
tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke
bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse
og forsøk. Det er særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse
for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil
peke på at der er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt
mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om
formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og
unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye
godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av
institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Riksutstillingene
spiller en viktig rolle i videreutvikling av "Den kulturelle skolesekken".
Det må derfor være et mål at Riksutstillingene
etablerer formidlingsordninger overfor barn og unge i alle fylker.
Til det trengs det økte bevilgninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det arbeid
som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) har utført bl.a.
ved å utgi Kunstårboken er svært verdifullt
og bør videreføres. Flertallet foreslår å øke
kap. 322 post 1 med kr 500 000 til KIKs arbeid. Flertallet legger
til grunn at departementet på denne bakgrunn vurderer den
foreslåtte flyttingen av KIKs database og kunstnerarkiv
på nytt og i samarbeid med KIK finner fram til en hensiktsmessig
organisering av virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Dette gjøres gjennom en mer rasjonell og
effektiv driftsform.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
opprettholde Kunstnernes Informasjonskontor. KIKs database og kunstnerarkiv
må videreføres og utbygges videre. Informasjon
om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken er
viktige arbeidsområder for KIK. De ressurser som KIK rår
over – kunstnerarkivet og kunstårboken - vil være
nødvendig og nyttig for formidling av norsk kunst i utlandet.
KIK har potensialet til både å videreutvikle
dagens informasjonstjenester og til å utvide nåværende
ansvar og arbeidsområder. Disse medlemmer bevilger 1 mill.
til KIK i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten.
Disse medlemmer ønsker
at midlene skal gå til vedlikehold, kartlegging, sikring
og oppbevaring av de allerede eksisterende kunstverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har
stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere
kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene
sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle
kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.
Flertallet vil peke på betydningen
av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale
bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler,
og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og
oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning
i den estetiske undervisningen, som er en viktig del av skolereformene.
Flertallet viser til at ordningen
har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver
der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere
kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at
flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler. Ordningen har også bidratt
til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler og bidratt
til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer på utsmykning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
det har vært foretatt nedskjæringer til dette
formålet i tidligere budsjett. Disse medlemmer har
merket seg forslaget om økte bevilgninger til formålet,
men vil understreke at utsmykkingsordninga må trappes ytterligere
opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til komiteens merknad som påpeker behovet for opptrapping
av utsmykkingsordninga og som beskriver de positive konsekvensene
av ordninga.
Disse medlemmer understreker
videre at ordninga gir folk positive kunstopplevelser i det offentlige rom,
og at dette er en viktig del av kunstopplevelsen.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten betydelig. Disse medlemmer mener dog
at skal man kjøpe kunst for å utsmykke, kan dette
gjøres i en langt mindre og billigere skala.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst
i kunstmuseene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 3,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og
reduserer posten med 2 mill. kroner.
Flertallet viser til at Stortinget
våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum
ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Osloområdet,
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001).
Flertallet ser svært
positivt på at utviklingen av den nye institusjonen er
i gang og vil følge dette arbeidet nøye. Flertallet har
tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som
et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet.
Når flertallet i forbindelse
med den inngåtte budsjettavtale mellom disse partier har
redusert bevilgningen til det nye kunstmuseet, er man innforstått
med at dette kan medføre en noe forsiktigere aktivitet
i startfasen. Flertallet vil imidlertid understreke
sterk støtte til planene for Norsk Kunstmuseum . Flertallet legger
til grunn at planleggingen av Norsk Kunstmuseum fortsetter i henhold
til den opprinnelige målsettingen som skissert i ABM-meldingen,
og at Regjeringen vil foreslå bevilgninger i henhold til
dette.
Komiteen er enig i
at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning
for livskvalitet, trivsel og identitet.
Komiteen vil vise til at arbeidet
for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk.
God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi
den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til
at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere
marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense.
Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i
spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran
og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst.
Komiteen mener at staten må ha
en offensiv rolle som pådriver og forbilde i forhold til
bruk av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges
opp kompetanse og veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt
og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenhengen understreke
at statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg, har
et særlig viktig ansvar med å gi oppdrag til unge
arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger.
Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre statlige
bestillere. Flertallet vil også peke på betydningen
av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse.
Det er viktig å videreutvikle kompetanse et i samarbeid
mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Kunstindustrimuseet i Oslo disponerer midler til designhistorisk
samling og innkjøpsfond. Disse medlemmer mener
at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond
.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at det ikke er foreslått
midler til Momentum, og ber om at Regjeringa finner midler til dette
formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner til en ekstra
tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst
og formidling av norsk billedkunst til utlandet.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ der vi foreslår 2 mill.
kroner til Momentum og 1 mill. kroner til NOKA.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der et flertall viser til
at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god
måte har løftet fram norsk bildende kunst i et
internasjonalt lys og har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra
kunstfaglige miljø i inn- og utland. Flertallet ba departementet
vurdere økonomisk støtte til samtidskunst-biennalen
i statsbudsjettet for 2002.
Flertalletmener
samtidskunst-festivalen Momentum utgjør et verdifullt tilskudd
til de eksisterende festivaler, både når det gjelder
samtidskunst og design. Tidligere har festivalen mottatt statlige
prosjektmidler til gjennomføring av de ulike festivalene.
Flertallet mener det at det er
viktig å opprettholde kontinuiteten i planleggingen av
festivalarrangementene og foreslår en bevilgning på kr
500 000 til festivalens drift.
Flertallet viser til at det er
foreslått 1,2 mill. kroner til Sogn og Fjordane Kunstmuseum
som et nytt fast tiltak og slutter seg til dette. Flertallet vil
understreke det positive i den satsinga fylkeskommunen legger opp
til når det gjelder utstillinger og kunstformidling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietmener Sogn og Fjordane
Kunstmuseum må sikres forutsigbare rammevilkår
og går inn for at museet fra 2003 får sin støtte over
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten betydelig. Disse medlemmer ser nytten
av at NOCA blir videreført som prosjekt, men ønsker å påpeke
at Kunstårboken må prioriteres å fortsette.
For disse medlemmer synes det naturlig at Kunstårboken
blir en del av NOCA og dets informasjonsmateriell til verden for øvrig,
om norsk samtidskunst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til komiteens merknad til post 75 der det etterlyses midler til
Momentum, jf. merknad fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2000-2001).
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner, derav 2
mill. kroner til Momentum.
Komiteen merker seg
at Kulturdepartementet sammen med Forsvarsdepartementet nå er
i gang med å finne løsninger for divisjonsmusikken
i Halden og Kristiansand. Komiteen understreker viktigheten
av å involvere de berørte kommuner og fylkeskommuner i
arbeidet på en forpliktende måte. Målsettingen
må være å finne frem til helhetlige løsninger
som ivaretar viktige kulturpolitiske målsettinger i regionene.
Komiteen viser til den forestående
utnevnelse av nytt styre i Fond for utøvende kunstnere.
Det er i den forbindelse viktig at utøvernes representasjon
i fondet utvides vesentlig, og at norske musikkutøveres
interesser blir styrket gjennom innstillingsretten til deres respektive
organisasjoner som Norsk Artistforbund, Musikernes Fellesorganisasjon
og Gramart. Komiteen understreker at det er utøverne
og ikke produsentene som fondets tildelinger skal rettes mot.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er kjent med de problemer som har oppstått i Norsk Musikkråd
ved at de to største medlemsorganisasjonene har gått
ut av organisasjonen. Flertallet har videre merket
seg at departementet legger opp til at fordelingen av statstilskuddet
skal skje samlet og at Norsk musikkråd fortsatt skal fordele
midlene til landsomfattende musikkorganisasjoner uavhengig av medlemsskap.
Flertallet er enig i dette, men
vil på peke at dette forutsetter at Norsk Musikkråd
fortsatt opprettholder et administrativt apparat slik at medlemsorganisasjonene ikke
blir skadelidende. Flertallet ber departementet på denne
bakgrunn sikre at fordelingen av tilskuddet til organisasjonene
vil bli fordelt som før og uten forsinkelse. Dersom departementet
finner at staten bør medvirke økonomisk i en overgangsfase
for å opprettholde formidlingsapparatet, ber flertallet departementet komme
tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
viktigheten at det overføres midler fra Forsvarsbudsjettet
til Kulturdepartementet for å sikre Divisjonsmusikerne
og Divisjonsmusikken som sivile, nasjonale blåseensemble.
For Østfolds del så er det Norges eldste musikkinstitusjon -
samtidig som Fredriksten festning ble innviet i 1664 ble den første
militærmusiker ansatt. Muligheten er nå til stede
for å kunne etablere et nasjonalt, sivilt, profesjonelt
blåseensemble, noe Norge ikke har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
Rikskonsertene med en økning på 3 mill. kroner
under denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og Stiftelsen
Harmonien i Bergen. Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere
deres plikter overfor NRK.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til økte kostnader som en følge av momsreformen
og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette
rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn
av dette ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake
med forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at de 4 symfoniorkestrenes
plikt overfor NRK må reduseres/fjernes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til økte kostnader som en følge av momsreformen
og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette
rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer samtidig
Regjeringen å komme tilbake med forslag til ytterligere
tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen er tilfreds
med at Festspillene i Bergen får økning av tilskuddet
i forbindelse med 50 års jubileet i 2002. Festspillene
i Bergen har gjennom sin historie bygget opp en solid plattform
for videre utvikling, og komiteen oppfatter årets økning
som en fast oppjustering. Festspillene i Bergen har et godt utgangspunkt
for ytterligere å markere Norge i internasjonal sammenheng,
og til å være et viktig kontaktskapende ledd mellom
norske og internasjonale miljøer.
Komiteen ser det som betydningsfullt
at Festspillene i Bergen også har en barneprofil, og viser
i den forbindelse til det positive samarbeidet med Hordaland Teater
om Barnas Festspill.
Komiteen har samtidig merket
seg at de øvrige festivalene bare har fått mindre
eller små justeringer og ber departementet vurdere disse
nærmere med tanke på neste års budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at Førde
Internasjonale Folkemusikkfestival gjennom 12 år har opparbeidet
bred erfaring innenfor formidling av etniske musikkuttrykk fra alle
deler av verden, og har sterk faglig kompetanse og et stort internasjonalt
nettverk. Festivalen er det største folkemusikkarrangementet
i Norge. Dette medlem mener det er viktig å arbeide
for økt kunnskap om og respekt for ulike kulturer og kulturuttrykk,
samtidig som vi erkjenner at vi lever i et flerkulturelt samfunn.
Sterke kulturopplevelser er og vil være en viktig faktor
i forhold til våre oppfatninger av, holdninger til og kunnskap
om vår egen og andres kulturelle arv, utvikling og ståsted
i nåtiden. Dette medlem mener at det bør
vurderes om festivalen skal gis status som nasjonalt kompetansesenter for
formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk og fremmer følgende
forslag:
"Det henstilles til Regjeringen å vurdere
om Førde Internasjonale Folkemusikkfestival kan gis status
som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk
folkemusikk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjettforslag å redusere denne
posten. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er
mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten at kvaliteten nødvendigvis
blir redusert.
Disse medlemmer vil imidlertid
prioritere Festspillene i Bergen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at det lar seg
gjøre, og at det er forsvarlig, da flere av de som omfattes
av ordningen er profesjonelle musikere, som burde kunne stå på egne ben.
Komiteen vil peke
på viktigheten av det arbeidet Dissimilis gjør,
og vil understreke betydningen av å utvikle dette videre. Komiteen går
inn for en bevilgning til Dissimilis på 0,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår
at Trondheim Internasjonale Kammermusikkonkurranse får
en bevilgning på 0,4 mill. kroner under kap. 323 post 78.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at Ultimafestivalen er overført fra kap. 320
post 50. Bevilgningene til Ultimafestivalen reduseres med 0,5 mill.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til
3 mill. kroner.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) post 78, hvor komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet , Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ber departementet sørge for at norske musikkutøveres
interesser blir styrket gjennom innstillingsrett for deres respektive
organisasjoner.
I ettertid har norske populærartister
etablert Norsk Artistforbund.
Dette flertallet ber departementet
sørge for at denne organisasjonen likestilles med Musikernes
Fellesorganisasjon og Gramart hva innstillingsrett angår til
fondsstyrer, råd og utvalg der midler til musikk forvaltes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler i hovedtrekk
Fremskrittspartiets syn på sammensetting av styret, men
vil ikke endelig konkludere før den pågående
høringsprosessen er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 320 post 84. Disse medlemmer ønsker å redusere
denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer viser til den
nær forestående utnevnelsen av nytt styre til
Fond for utøvende kunstnere, hvor fondets inntekter i all
hovedsak vil komme fra avgift på amerikansk populærmusikk. Disse medlemmer understreker
at fondet skal i hovedsak være musikkbasert og ber departementet
sørge for at innstillingsretten blir som følger:
To representanter innstilt fra Gramart og to representanter fra
Norsk Artistforbund, da disse er de betydeligste utøverorganisasjonene
på populærmusikk-området.
Musikernes fellesorganisasjon bør få innstille
lederen for fondsstyret, som bør ha erfaring fra fondets
tidligere arbeid.
Vararepresentantene bør oppnevnes etter
innstilling fra mer assosierte utøverorganisasjoner som
berører musikkutøvere. Disse medlemmer understreker at
produsenter ikke skal kunne benytte Fond for utøvende
kunstnere, og skal derfor ikke være representert i styret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001)
ba "Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget
med forslag til bevilgning" til etablering av Europas Blues Senter
på Notodden.
Disse medlemmer henviser til
Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og foreslår
en bevilgning på 2 mill. kroner til videreføring
av prosjektering.
Disse medlemmervil
også understreke viktigheten av å stimulere formidling
av samtidsmusikk og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 3,5 mill. kroner ekstra til Ultima-festivalen,
1 mill. kroner ekstra til BIT 20 og 1 mill. kroner ekstra til Oslo
Sinfonietta.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Musikkråd samler 30 ulike landsomfattende musikkorganisasjoner.
Dette faglige og kulturelle samarbeidsnettverket er av stor betydning
for norsk musikkliv. De statlige bevilgningene til Norsk Musikkråd
har ikke vært økt siden 1994. På denne
bakgrunnen mener disse medlemmer at Norsk musikkråd
må få økte ressurser som kan bidra til å fremme
aktivitet og bevare og videreutvikle kompetansen i rådets
fylkes- og lokalledd. Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner
mer til Norsk Musikkråd.
Disse medlemmer viser også til
forslag om 2 mill. kroner ekstra til tiltaksmidler og formidlingsstøtteordning
til Rådet for folkemusikk og folkedans. Videre ønsker disse
medlemmer å vise til den viktige rolle Bylarm har
ved sine arrangementer, spesielt ved å stimulere til nye
uttrykk på tvers av stilarter og sjangere og ønsker å styrke
denne posten med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til Dissimilis.
Komiteen har merket
seg departementets initiativ for å gjøre flere
forestillinger fra de store scenekunstinstitusjonene tilgjengelig
for et bredere publikum gjennom NRK Fjernsynet og at departementet
følger opp dette initiativet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flere
av institusjonene får en betydelig økning i sine
pensjonsutgifter i 2002 på grunn av tilleggspremie til
KLP. Sammen med økte avgiftsbelastninger på grunn
av momsreformen vil dette kunne få negative konsekvenser
for institusjonenes kunstneriske virksomhet. Flertallet ber
departementet kartlegge virkningen av de økte utgiftsbelastningene
og vurdere ekstra tiltak i forbindelse med fremleggelsen av revidert
nasjonalbudsjett.
Flertallet viser videre til den
negative egenkapitalsituasjon mange institusjoner er kommet i som
følge av den nye regnskapsloven. Dette kan ha skapt en uklarhet
omkring institusjonenes soliditet og derved svekket deres stilling
i lånemarkedet.
Flertallet ser det derfor som
positivt at Regjeringen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for
2001 har foreslått et engangstilskudd til de aktuelle institusjonene
for å løse dette problemet, jf. St.prp. nr. 32
(2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at det bør
kunne la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det
går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at formålet
med kulturbåten "Innvik", var å fremme kultur
langs hele kyst-Norge. I et land med en så lang kystlinje
som Norge, er kulturbåten et nasjonalt tiltak. Norges forsøk
på å bringe kulturtilbud ut til folk uten veier og
tunneller, har vakt internasjonal oppsikt. Disse medlemmer viser
til at Kulturbåten på grunn av slitasje måtte
gå i opplag og nå er solgt til Nordic Black Theatre. Disse
medlemmer mener at Norge skal få en ny, nasjonal
kulturbåt etter "Innvik". Disse medlemmer har
merket seg at fylkesordføreren i Sogn og Fjordane har sagt
seg villig til å samle alle landets fylkesordførere
for å drøfte hvordan et nytt båtprosjekt
kan realiseres. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid
med de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av
en ny kulturbåt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at en prosentvis
fordeling av reduksjonen, vil kunne la seg gjennomføre,
uten betydelig svekkelse av kvalitet og drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at en moderat
reduksjon på 11,4 pst. bør være mulig
uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater
for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år
hatt mange produksjoner med mange tilskuere til tross for svært knappe
rammer. Teateret har i de siste åra hatt flere nyskrevne
stykker. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende
nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Disse
medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Disse
medlemmer viser videre til forslag om 1 mill. kroner ekstra
til Hedmark Teater, og 0,5 mill. kroner til styrking av andre institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på den
foreslåtte opptrapping av bevilgningene til distrikts-
og regionopera og imøteser fremleggelsen av Nasjonal
plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Flertallet forutsetter
at departementet ved gjennomføringen av planen aktivt bidrar
til å samordne innsatsen i Bergen og Trondheim for å oppnå en
best mulig utnyttelse av ressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjettforslag å redusere denne
posten. Disse medlemmer synes fordelingen av midlene
kan synes noe skjev, og ønsker derfor en vurdering av behovet
for 11 ulike operatiltak i Norge. Disse medlemmer stiller
seg undrende til at ikke alle midlene til Hordaland går
til Vest Norges Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene.
Komiteen er kjent
med at Black Box Teater skal flytte ut av sine nåværende
lokaler innen utgangen av 2003 og vil stå uten scene etter
den tid. Komiteen viser til at Black Box er en teaterscene
for frie grupper, hvor Oslo kommune har hovedansvaret for driften mens
staten yter et mindre tilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
ikke er statens ansvar å stille nye lokaler.
Flertallet er kjent med at den
statlige bevilgningen til Norsk Amatørteaterråd
fordeles videre til medlemsorganisasjonene. Flertallet vil
understreke viktigheten av at de kriterier som i denne sammenhengen benyttes
også må avspeile den faktiske aktivitet som ligger
i den enkelte organisasjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid understreke
at det også bør tilligge staten et ansvar for
at de frie kunstnergrupper kan ha tilfredsstillende arbeidsforhold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at prøveperioden for prosjektet med tegnspråkteater
nærmer seg slutten og at forsøket så langt
ser ut til å ha vært vellykket. Flertallet har også merket
seg at departementet foreslår å etablere tegnspråkteatret
som en fast institusjon knyttet til Riksteatret og at det skal være
lokalisert til Ål. Flertallet registrerer
imidlertid at det er betydelig motstand i døvemiljøet
mot at tegnspråkteatret skal lokaliseres til Ål. Flertallet er
i tvil om det er noen god løsning med tanke på tilknytningen
til så vel døvemiljøet som Riksteatret å lokalisere
teatret så vidt langt utenfor Oslo og ber departementet
i samråd med de døves organisasjoner å vurdere
saken på nytt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
forsøket med tegnspråkteater så langt
ser ut til å ha vært vellykket. Disse medlemmer har
også merket seg at departementet foreslår å etablere
tegnspråkteater som en fast institusjon knyttet til Riksteatret
og at det fortsatt skal være lokalisert til Ål.
Disse medlemmerviser
til at den planlagte prøveperioden for prosjektet nærmer
seg slutten, og at det på bakgrunn av de erfaringer som
er gjort så langt er forskjellige vurderinger av teatrets
lokalisering og tilknytning. Disse medlemmer viser
videre til at Styringsgruppen i Det norske tegnspråkteater
i sin vurdering av evalueringsrapporten konkluderer med følgende:
"Det er styringsgruppens oppfatning at evalueringsrapporten
inneholder så mange faktiske feil, misforståelser,
tvilsomme konklusjoner og vurderinger, samt sårende bemerkninger
og antydninger, at den som sådan gir et svært
slett beslutningsgrunnlag."
Disse medlemmerviser
videre til høringsuttalelse fra Styret i Riksteatret, der
de sier:
"Riksteatrets styre er av den oppfatning at foreliggende
evaluering med konklusjoner ikke har den kvalitet eller inneholder
den grundighet som er nødvendig for å beslutte
en trygg organisering og tilknytning for Tegnspråkteateret."
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at prøveperioden for Tegnspråkteateret
bør utvides med ett år. Denne perioden bør
brukes til å fremskaffe nytt evalueringsmateriale som kan
gi grunnlag for Tegnspråkteaterets framtidige lokalisering
og eventuell tilknytning til Riksteateret. Disse medlemmer mener
Tegnspråkteateret inntil videre bør ha sin lokalisering
til Ål.
Disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide prøveperioden for
Tegnspråkteatret med ett år. Tegnspråkteatret
bør ha sin lokalisering til Ål også i
denne del av prøveperioden."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
det positive i at Black Box, BIT teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden
har inngått i et nærmere samarbeid kalt "Nettverk
for Scenekunst". Flertallet foreslår en
bevilgning på 500 000 til bruk innenfor nettverket.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at Oslo Danseensemble utgjør en viktig del av bredden i
satsingen innenfor dans, og bevilger 1 mill. kroner til dette formålet.
Kap. 320 post 50 reduseres tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på den betydningen Nettverk for Scenekunst: Black Box,
Bergen Internasjonale Teater og Teaterhuset Avantgarden, har for
at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative
scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene
er viktige arenaer for fri scenekunst og har en betydelig kunstfaglig
formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er
gjensidig avhengig av hverandre. Det er derfor, etter disse
medlemmers mening, også et statlig ansvar å bidra
til at Black Box får nye lokaler, og at nettverket kan
styrkes ved større statlige bevilgninger.
Disse medlemmerviser
til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av
scenekunst for barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil være
et viktig bidrag for at alle barn og unge skal kunne få ta
del i "den kulturelle skolesekken/kulturnista". Disse
medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett med forslag
om 5,5 mill. kroner mer til Nettverk for Scenekunt, Norsk Scenekunstbruk
og Senter for Dansekunst.
Komiteen viser til
at Regjeringen på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1999-2000)
foreslår å opprette et nytt tverrsektorielt og
departementsovergripende organ for arkiv, bibliotek og museer som
skissert i proposisjonen. Komiteen ser det som svært
positivt at det etableres et overordnet og samlende organ som kan
bidra til å bedre publikums tilgjengelighet til hele det
spekter av tjenester som tilbys på de ulike sektorområdene.
Komiteen støtter forslaget
men forutsetter samtidig at organiseringen og arbeidet med det nye
organet skjer i nært samarbeid med tilstøtende
organer som for eksempel Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.
Komiteen ber departementet i
samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere
om Læringssenterets skolebibliotekansvar bør flyttes
over til ABM-utvikling.
Komiteen viser videre til at
den organisatoriske hovedinndelingen bør bygge på funksjonelle
og ikke sektorfaglige kriterier. Komiteen ser det
som viktig at det nye fellesorganet må organiseres slik
at det blir mest mulig funksjonelt, men legger likevel til grunn
at det ikke er snakk om en sammensmeltning av de tre delsektorene
arkiv, bibliotek og museum, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Komiteen vil
derfor presisere i tråd med Innst. S. nr. 46 (2000-2001)
at ABM-utvikling må utvikles slik at det vil finnes spisskompetanse på henholdsvis
arkiv, bibliotek og museum.
Komiteen ser det som viktig at
de tre sektorene fortsatt kan bestå hver for seg som selvstendige
kulturfaglige områder også i fremtiden. Alle tre
sektorene har viktige spesialfunksjoner å ivareta og det
skal legges til rette for at disse kan videreutvikles på en
god måte.
Komiteen ser positivt på opptrappingsplanen
som er begynt, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men presiserer
at denne må følges opp de kommende år,
og slik at også arkiv og bibliotek får den vekst
Stortinget har forutsatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti og reduserer ABM-utviklingen med 0,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis formelle budsjettforslag hvor det
foreslås at det bevilges 14 mill. kroner ekstra til Revitatiltak/fellesmagasinprosjekt
og biblioteksektoren.
Komiteen viser til
at Norsk språkråd i 2000 har lagt mer vekt på språkvern,
særlig gjennom utarbeidelse av en handlingsplan for språkvern.
Utarbeidelse av en handlingsplan for norsk språk og IKT
skal bl.a. legge grunnlag for en samordnet utvikling av programvare,
informasjonssystemer og språkteknologiske verktøy,
både på bokmål og nynorsk.
Komiteen viser til målsettingen
om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike
prosjekter. Statens bibliotektilsyn støttet flere kommunale
og fylkeskommunale prosjekt for å bidra til økt
leseinteresse. Komiteen har merket seg at det ble
innledet et samarbeid mellom Statens bibliotektilsyn og
Norges forskningsråd, der målsettingen er å synliggjøre
folkebibliotekene som arena for læring og kunnskapsformidling.
Komiteen vil peke på at
det er viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren, da
bibliotek og folkeopplysning er grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
det er viktig å fastholde prinsippet om at alle typer bibliotektjenester
skal være gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon
uavhengig av den enkeltes økonomi.
Komiteen mener det
er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser
til at Kulturdepartementet har lyst ut en anbudskonkurranse der
staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase
for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener
vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig
uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et
sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber
Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig
til Dokument nr. 8:23 (2001-2002) om opprettelsen av en nasjonal
kunnskapsbase som er til behandling i kirke-, undervisnings- og
forskningskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det haster med å etablere
en felles nasjonal kunnskapsbase. Det kan ikke gjøres gjennom
løse avtaler eller gjentatte anbudsrunder. Staten må selv
bestemme rammene rundt en slik base, men det må være
en kontinuitet i denne kunnskapsbasen, slik at det ikke kan stilles stadige
spørsmål rundt driften og hvem som skal ha ansvaret.
Disse medlemmer mener at det
er meget viktig for vårt samfunn, historie, kultur og språk
at vi tar vare på en felles nasjonal kunnskapsbase. Det
handler om å ta vare på vår nasjonale
hukommelse. Det handler om å ha tilgang til systematiske
beskrivelser og analyser av høy kvalitet på norsk
om vår nære og fjerne historie, kultur, tradisjoner
og kunnskaper.
Disse medlemmer er av den oppfatning
av norske tradisjoner, vår historie, våre fremste
personer innen samfunn, historie og kultur aldri vil få en
sentral plass i andre lands leksikon. Disse medlemmer mener
at vi som samfunn ikke har råd til å miste den felleskunnskapen
som ligger i leksikon. Disse medlemmer mener at vi
også må ta oss råd til å følge
den teknologiske utviklingen, å legge denne kunnskapen
ut på nettet, med gratis tilgang for offentlige institusjoner, og
en rimelig betalingsordning for enkeltpersoner, familier og andre.
Disse medlemmer viser til at
det viste seg at det ikke var lønnsomt med et gratis, reklamefinansiert nettleksikon
i England. Da er det heller ikke marked for dette i Norge. Kunnskapsforlaget
har allerede et nettbasert leksikon i Norge, men en betalingsordning gir
ikke inntekter nok til et kontinuerlig vedlikehold av kunnskapsbasen.
Det betyr at det er nødvendig med offentlig støtte
for å få til en nasjonal kunnskapsbase i Norge.
Disse medlemmer forutsetter at
både bokmål og nynorsk blir brukt i en offisiell
finansiert kunnskapsbase slik departementet tidligere har lagt opp
til.
Disse medlemmer mener styrking
og utvikling av bibliotekene, som er bygget opp rundt folkeopplysningstanken
og fri tilgang til kunnskap og det frie ord, er uvurderlige verdier
i vårt moderne samfunn. Disse medlemmer legger
stor vekt på det å fastholde gratisprinsippet
for alle typer tjenester på bibliotekene. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at bredbåndstilknytningen
til folkebibliotekene ikke må styres av det frie marked,
men være en oppgave for det offentlige. Disse medlemmer vil
sikre alle tilgang til fri informasjon og tilgang på nettet. Disse
medlemmer viser til at ordningen med mobile bibliotektjenester
ble avviklet uten en kulturpolitisk begrunnelse. Mobil bibliotektjeneste
inkludert bokbussen er et viktig politisk virkemiddel for å sikre
at alle innbyggere skal få samme bibliotektilbudet. Den
mobile bibliotektjenesten er et supplement til det stasjonære bibliotektilbudet,
og kommer særlig barn og unge og andre, som er lite mobile,
til gode.
Disse medlemmer var imot å avvikle
de øremerkede tilskuddene til mobil bibliotektjeneste. Disse
medlemmer er positive til at andre partier nå ser
viktigheten av å ivareta dette tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
Norsk språkråds tjenestetilbud innenfor e-postrådgivningen
er blitt en viktig del av språkrådets tjenestetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og viser til disse medlemmers generelle
merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningene på følgende poster: post 72(Ny)
Noregs Ungdomslag med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det norske språket er under
et sterkt press grunnet internasjonaliseringen og globaliseringen.
Det sier seg selv at når bokmål er under press,
møter nynorsken enda større utfordringer, for å ivareta
sin identitet. Ut fra denne bakgrunn mener disse medlemmer at
oppgavene blir stadig større og mer kostnadskrevende. Disse medlemmer mener
at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige
og utfører oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige
forvaltningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett og vil øke post 73 Noregs Mållag med
0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer kan ikke se at det
er noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs
Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige,
ved at det blir utført oppgaver som ellers ville falt på departement
og andre organ. Dette medlem vil øke tilskuddet
til organisasjonen med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten betydelig. Disse medlemmer ser det ikke
som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det
Norske Samlag for å styrke norsk skriftkultur.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at Det Norske Samlaget
har vært en samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet
med å realisere nynorsk språk- og kulturpolitikk
gjennom bokutgivelser. Nynorsk sakprosa kommer stort sett ikke ut
i andre forlag enn Det Norske Samlaget. Disse medlemmer mener
det er viktig at forlaget må gå til ytterligere
nedskjæringer i form av oppsigelser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
tilskuddet til Det Norske Samlaget med 500 000 kroner."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og
reduserer posten med 1 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er innforstått med at en reduksjon som foreslått
kan medføre en noe forsiktigere opptrapping av bevilgningen
til Norsk ordbok. Dette flertallet vil imidlertid
understreke at opptrappingen av tilskuddet må videreføres
i tråd med målsettingen i St.meld. nr. 22 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten noe. Dette bør kunne gjøres ved at
Norsk Ordbok, som har fått prosjektmidler siden 1929, og
ikke ser ut til å ferdigstilles før i 2014, burde
kunne effektivisere driften.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra
til Det Norske Samlaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at de øremerkede
midlene til bokbussene er tatt bort og lagt inn i rammetilskuddene til
kommunene. Flertallet har grunn til å tro
at dette har vært medvirkende til å svekke bibliotektilbudet
i distriktene.
Flertallet foreslår å opprette
en tilskuddspost i departementet til styrking av de mobile bibliotektjenester
og foreslår bevilget 1,5 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Agenda
X gjør et viktig arbeid for å gi muligheter for
minoritetsungdom til å utvikle sitt uttrykk. Dette
flertallet foreslår derfor at det bevilges 400
000 kroner til Agenda X.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti og reduserer bevilgningen til Rådet
for teknisk terminologi med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Agenda X bør sikres videre
drift ved at det bevilges fast driftsstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener dette kan gjennomføres gjennom en
generell effektivisering av de ulike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der vi ønsker å øke denne posten med
7 mill. kroner med følgende prioriteringer:
1 mill. kroner ekstra til Norsk barnebokinstitutt.
3 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek:
Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.
1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.
2 mill. kroner ekstra til MUNIN og NORLA.
Disse medlemmer ønsker å styrke
det viktige arbeidet NORLA og MUNIN gjør med å formidle norsk
litteratur og faglitteratur i utlandet. Disse medlemmer merker
seg at styrene i NORLA og MUNIN så svært positivt
på en fusjon, forutsatt at fusjonen representerte en reell
styrking av formidling av norsk litteratur i utlandet. Det ble i
august budsjettert med 7 mill. kroner totalt for 2002, et beløp
som skulle garantere en styrking av formidling av norsk litteratur.
Tilskuddet i budsjettet er 4,1 mill. kroner og en sammenslåing
av MUNIN og NORLA er utelukket innenfor den rammen. Disse
medlemmer bevilger i sitt alternative budsjett 2 mill. kroner
til MUNIN og NORLA.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 252 (1999-2000), der flertallet besluttet å innlemme
tilskuddet til bokbussene i kommunenes rammetilskudd. Dette
medlem peker på at Senterpartiet har som hovedprinsipp
at tilskudd som går til bestemte formål i bare
noen kommuner ikke bør innlemmes i inntektssystemet. Dette
medlem er glad for at Arbeiderpartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti nå ser problemene med å innlemme
det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammetilskudd, og
vil gjeninnføre øremerket tilskudd til bokbuss.
Dette medlem vil peke på at
det hadde vært en klar fordel om det ble gjort en forandring
i finansinnstillingen for 2002, med en overføring fra kommunenes
rammebevilgning til kulturbudsjettet, tilsvarende det beløpet
som er nødvendig til drift av de bokbussene som finnes
i dag. Det ble dessverre ikke gjort, og da kan dette medlem ikke
være med på å gjenopprette denne øremerkede
bevilgningen for 2002. Dette medlem foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
det øremerkede tilskuddet til bokbusser i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett, med virkning fra 1. august 2002, og videre øremerket
tilskudd til bokbusser i kulturbudsjettet for 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede
kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge
av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er
bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge
opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet,
og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i
tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber
derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte
på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap
og oppleving, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser det som svært uheldig at departementet
foreslår å endre tildelingspraksis av øremerkede
midler til museumssektoren ved å bevilge midler direkte
til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til ny struktur
og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas nødvendige
virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte
museumstrukturer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil med henvisning til ovennevnte og med
henvisning til alternativt kulturbudsjett foreslå en styrking
av kap. 328 med 17 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten noe. Disse medlemmer mener at dette
kan gjøres ved å redusere driftsutgiftene.
Komiteen vil understreke
betydningen av å følge opp planene for en videre
satsing på de teknisk industrielle kulturminnene. Komiteen mener
det er viktig å se dette dokumentasjonsområdet
i sammenheng med sikte på en helhetlig oppfølging.
Komiteen er tilfreds med at midler
til kompensasjon for økte pensjonsutgifter er lagt inn
i budsjettrammen for tilskuddsordningen.
Komiteen viser til at ved Hurtigrutemuseet
i Stokmarknes ligger hurtigruteskipet MS "Finnmarken".
Komiteen er gjort kjent med det
store forfallet som hurtigruteskipet Finnmarken er utsatt for på grunn av
skiftende værforhold, og at det er nødvendig at
skipet bygges inn.
Komiteen ber departementet vurdere
om staten bør ta et ansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen
hvor det heter at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti:
"viser til det arbeid som er gjort for å etablere
Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet
viser dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at
en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står
på listen i dag. Dette flertallet vil vise til at både
Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn
på listen over teknisk- og industrielle kulturminner for
spesiell oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer mener at museum er
viktig for å ivareta den norske arv og tradisjon, men disse
medlemmer ser at vi nå må vurdere hvor
mange museer Norge kan tillate seg å ha, når man
ser på folketallet i landet sammenlignet med den økonomiske
kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener
at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng,
og ønsker derfor en moderat reduksjon av denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til økte kostnader som en følge av momsreformen
og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse
medlemmer ønsker å gi tilskuddsmuseene
et reelt løft. Disse medlemmer henviser
til ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet
særlig påpeker behovet for styrking av de store
friluftsmuseene og de teknisk-industrielle kulturminnene. Disse
medlemmer vil i sitt alternative budsjett foreslå en
styrking av post 60 med 6 mill. kroner.
Komiteen understreker
viktigheten av å finne frem til et akseptabelt driftsnivå for
Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Dette må sees i forhold
til de behov som vil følge av jubileet for unionsoppløsningen
i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen
av at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene følges videre
opp som en del av videreutviklingen av Bjerkebæk, Sigrid
Undsets hjem på Lillehammer. Flertallet har
merket seg at festivalen også spiller en sentral rolle
som møtested for norsk litteratur, og at mange aktører
innenfor relevante bransjeområder aktivt slutter opp om
virksomheten. Flertallet foreslår derfor at
kap. 328 post 70 økes med kr 500 000 til festivalens drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en moderat reduksjon av denne posten. Disse medlemmer ser
at det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene
noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til økte kostnader som en følge av momsreformen
og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse
medlemmer ønsker å gi de nasjonale institusjoner
et reelt løft. En rekke av disse institusjonene er viktige
i forbindelse med museumsreformen på bakgrunn av sin størrelse
og kompetanse. Disse medlemmer vil foreslå en
styrking av denne posten med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en moderat reduksjon av denne posten, uten at dette bør
gå utover kvaliteten på tilbudet til publikum.
Komiteen støtter
det reformarbeidet som er i gang for museene, herunder utviklingen
av det nasjonale museumsnettverket. Komiteen vil
understreke viktigheten av at dette arbeidet gjennomføres
på en måte som ivaretar det lokale engasjementet
og sikrer den faglige kompetansen. Det er sett i dette lys av betydning
at ikke bare funksjonelle, men også faglige, kriterier
legges til grunn for arbeidet. Komiteen vil i denne
sammenheng understreke hensynet til kvalitetsheving som en overordnet
målsetting slik ABM-meldingen forutsetter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, foreslår å bevilge
kr 500 000 for å kunne gjennomføre innlemmingen
av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag
Folkemuseum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet legger vekt på det meldingen sier
om at en eventuell samordning ikke må føre til
sentralisering, men i første rekke ha kvalitetsheving for øyet
og danne grunnlag for det videre arbeid med ABM-strategien. Det
er store geografiske forskjeller og ulik grad av utbygging i de
enkelte fylkene. Dette innebærer etter disse medlemmers oppfatning
at en prosess for konsolidering kan være alt fra sammenslåing
mellom museer til gjensidig faglig forpliktende samordning av museer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en moderat reduksjon av denne posten. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
registrert at ingen tilskuddsmuseer fra Oslo, Buskerud, Sogn og
Fjordane eller Nordland er foreslått tilgodesett med tilskudd
under denne posten. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking
av denne posten med 8 mill. kroner slik at tilskuddsmuseer i alle
fylker er tilgodesett.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at departementet foreslår å endre tildelingspraksis
av øremerkede midler til museumssektoren ved å bevilge midler
direkte til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til
ny struktur og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas
nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen
av vedtatte museumsstrukturer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er behov for å legge nytt dekk og skifte ut
deler av midtskipet på seilskipet Statsraad Lehmkuhl og ønsker
derfor å avsette 10 mill. kroner til dette, slik at skipet
kan overholde sin avtale med Forsvaret som skoleskip for kadetter.
Komiteen er av den
oppfatning at de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet
og Statsraad Lehmkuhl er noen av de viktigste kulturskatter
vi har i Norge. Å bevare disse samtidig som de skal være
i aktiv bruk er kostbart. Komiteen er derfor av den oppfatning
av at det i årene framover må avsettes midler
slik at skipene kan sikres en forutsigbar økonomi for fremtiden,
og kan planlegge nødvendige restaureringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt budsjettforslag hvor det er avsatt 50 mill. kroner til
dette formål under post 75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og viser til den generelle merknaden til kulturbudsjettet.
Komiteen har merket
seg at økt konsentrasjon av personalressurser i Arkivverket
om berging av elektronisk arkivinformasjon, har medført
at etterslepet når det gjelder papirbasert arkivmateriale
igjen har økt det siste året. Komiteen har
samtidig merket seg at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale
viser en urovekkende økning og at situasjonen på flere områder
er kritisk på grunn av manglende operativ kapasitet i Arkivverket.
Komiteen mener den kritiske ressurssituasjonen
i Arkivverket må tas på alvor dersom ikke svært
verdifulle deler av vår nasjonale hukommelse skal gå tapt for
ettertiden. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet
gjennomføre en fornyet analyse av kapasiteten på de
ulike områder av arkivsektoren med tanke på en
nødvendig opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten noe, og disse medlemmer mener det lar
seg gjennomføre ved en generell effektivisering.
Komiteen merker seg
at Norsk filmfond ble etablert 1. juli 2001. Audiovisuelt produksjonsfond
ble lagt ned og statens aksjer skal selges ut fra Norsk Film AS.
Det statlige eierskap skal opprettholdes i infrastrukturselskapet
Filmparken AS. Komiteen vil særlig bemerke
at Filminstituttet/Filmmuseumet må sikres bruksrett
til filmarven i arkivene. Det samme er ønskelig for NRK,
slik at allmennheten skal kunne få stifte bekjentskap med
vår egen filmarv og filmhistorie som er unik.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til gjeldssituasjonen
i Filmparken AS, og ber departementet vurdere situasjonen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
er enig i betraktningene om at medieområdet er preget av økt
mangfold, endringer i brukervaner, internasjonalisering, kommersialisering
og eierkonsentrasjon. Den teknologiske utviklingen, særlig
spredningen av digitalteknologien og nye kommunikasjonsmuligheter
gjennom Internett, er en av de viktigste drivkreftene bak denne
utviklingen. Digitaliseringen av produksjon og distribusjon av medieinnhold
fører til at grensene mellom tele, medier og informasjonsteknologi
blir mindre tydelige. Begrepet "konvergens" er ofte brukt for å forklare
denne utviklingen. Etter hvert vil sektorgrensene mellom kringkasting,
tele og IT bevege seg mot en tett sammenvevet informasjons- og kommunikasjonssektor.
Dette flertallet mener konvergens
skaper nye utfordringer i forhold til det å regulere eierskapskonsentrasjon
og hindre at noen aktører i markedet skal være
dominerende i flere ledd av produksjon, innhold og distribusjon.
Gjennom konvergensutviklingen er det et særlig press på et
reguleringssystem som er basert på klare og entydige grenser
mellom ulike sektorer og ulike medier. Dette flertallet vil
vurdere nærmere de anbefalingene som ble framlagt i NOU 1999:26
Konvergens - sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.
Dette flertallet merker seg særlig
problematikken med en gradvis omlegging fra et mer vertikalt reguleringssystem
til et mer horisontalt system. Et grunnleggende prinsipp for en
horisontal tilnærming er at aktører som befinner
seg på samme ledd i verdikjeden reguleres innenfor ett
og samme lovverk. Etter dette flertallets menig kan
det være med på å sikre at aktører
som konkurrerer i samme marked konkurrerer på mest mulig
like vilkår. Dette kan vise seg å bli særlig
relevant i forhold til regulering av distribusjonsnett, som følge
av at ulike infrastrukturer blir konkurrerende og eller supplerende. Dette
flertallet mener det må skje en sterkere rendyrking
av ansvarsdelingen mellom tele- og kringkastingsloven slik at innhold
og distribusjon blir holdt fra hverandre i den nye teknologiske
utviklingen. Med den digitale utviklingen blir det lettere for en
dominerende aktør å både kunne stå for
innhold og distribusjon.
Dette flertallet merker seg at
konkurranseloven har en medie- og teknologinøytral utforming.
Praktiseringen av lovens bestemmelser tilpasses endringene i markedsforholdene. Dette
flertallet ser en tendens av at sektorspesifikk regulering
bl.a. på teleområdet blir mindre, med unntak for
områder hvor spesielle kulturpolitiske hensyn tilsier noe
annet. Det blir viktig å se på konkurranseloven
og andre lover som regulerer medieområdet, fortsatt opprettholder
og ivaretar den utviklingen Stortinget vil føre og at lovverket
samtidig kan ivareta markedets behov.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at de økonomiske problemer i NRK har vært
kjent i lengre tid. Blant annet med dette som bakgrunn varslet kulturminister
Ellen Horn i forbindelse med den mediepolitiske redegjørelsen
i vår at hun ville legge fram en egen stortingsmelding
om mediepolitikken hvor NRKs situasjon var en hovedsak. Denne ble
så fremlagt tidlig på høsten i år,
jf. St.meld. nr. 57 (2000-2001).
Dette flertallet ser det som
mest korrekt i forhold til den selvstendige stilling NRK i dag har
at institusjonens totale rammevilkår blir grundig vurdert
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.
Av hensyn til de vedtatte spilleregler for forholdet mellom
NRK som selvstendig institusjon og Stortinget mener dette
flertallet det vil være uriktig å gripe inn
i NRK-styrets ansvarsområde.
Dette flertallet er i imidlertid
kjent med at kulturministeren ønsker å komme til
Stortinget med en redegjørelse om situasjonen i NRK på nyåret. Dette flertallet imøteser
denne redegjørelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
den vanskelige økonomiske situasjonen som NRK er i, og
den omstillingsprosessen som de nå er inne i. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å opprettholde
NRK som et godt allmennkringkaster-tilbud, og at de skal være
en viktig pådriver til å opprettholde god kvalitet
i produksjoner av program/tjenester. Disse medlemmer mener
at NRK skal opprettholdes som en ikke-kommersiell aktør,
kunnskapsformidler og kulturbærer. Disse medlemmer har
merket seg forslagene om å slå sammen distriktskontorene
i Hedmark/Oppland og Sør-/Nord-Trøndelag,
nedbemanne distriktskontrer og redusere den planlagte satsingen
i Nordland. Disse medlemmer ser et slikt eventuelt
vedtak som en så stor endring i distriktsprofilen at den
må forelegges Stortinget. Disse medlemmer merker
seg at kulturministeren har varslet en redegjørelse til
Stortinget om NRK. Disse medlemmer har merket seg
at NRK ikke har like konkurransevilkår som andre mediebedrifter
i og med at de ikke kan trekke fra moms ved innkjøp av
varer og tjenester. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
gjennomgå hvordan dette kan rettes opp.
Disse medlemmer viser til at
NRK står i en særstilling i denne situasjonen.
Konvergensutviklingen gjør at globalisering og kommersialiseringen
av radio og fjernsynstjenester øker. Dette styrker etter disse medlemmers mening
opprettholdelsen av et sterkt NRK som kan være et allmennkringkastingstilbud. NRK
må tilføres de økonomiske rammer som
gjør at kanalen fortsatt kan ivareta en bredde i programtilbudet
og konkurrere om publikumsandeler. NRK vil være en viktig
pådriver til å opprettholde god kvalitet i produksjoner
av program/tjenester enn det ofte markedet selv vil frambringe
av program/tjenester.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at NRK skal
opprettholdes som en ikke kommersiell aktør. Gjennom behandlingen
av mediemeldingen, St.meld. nr. 57 (2000- 2001) I ytringsfrihetens
tjeneste, vil flertallet se nærmere på de
forskjellige roller som NRK møter i en kommersialisert
og globalisert verden. Etter flertallets menig er
det flere problemstillinger en må ha et særlig
fokus på, som f.eks.:
– NRK som
en sterk allmennkringkaster.
– Når skal den analoge
utfasingen skje for NRK.
– NRK og finansieringsgrunnlag
mot en digital framtid.
– Forholdet mellom NRK som innholdsleverandør og
NRKs forhold til distributører.
– NRK som en digital portvakt
og muligheten til kjøp/salg av andre tjenester
og opprettholdelse.
– NRKs distriktsprofil og videre
utvikling av regionale sentre.
Flertallet er positiv til det
arbeidet som foregår ved at lovverket, som regulerer medieområdet
direkte og andre tilgrensende områder, revideres jevnlig.
Flertallet merker seg at det
har skjedd en kraftig økning av brukere på Internett.
Dette gjør at flertallet må ha
et særlig fokus på å sikre alle like
muligheter til å deltagelse. Utbredelsen av elektroniske
informasjons- og kommunikasjonstjenester må ikke skape
nye, eller reprodusere gamle sosiale skillelinjer. Flertallet vil
ha som et overordnet mål å sikre alle deler av befolkningen,
uavhengig av kjønn, alder, religion, bosted eller sosial
tilhørighet, tilgang til IK-tjenester.
Flertallet merker seg at 2001
vil bli et godt år for norsk film. Dette understreker viktigheten
av å stimulere og legge til rette gode produksjonsforhold
for norske filmskapere. Flertallet ser at private
interessenter viser vilje til å investere i norsk filmproduksjon. Produsentlån
og tilskudd til ny 50/50-ordning skal være med
på å stimulere til økt privat investering
i filmproduksjon og filmer med høyt publikumspotensiale.
Etter flertallets menig er det
positivt å gå nye veier for å stimulere
til økt norsk filmproduksjon. Samtidig er det meget viktig å holde
et fokus på kreativitet og mulighet til å produsere
filmer som ikke skal styres etter markedsbehov, men kreative behov.
Flertallet mener det er viktig å bevare
knutepunktinstitusjonene som Nordnorsk Filmsenter AS og
Vestnorsk Filmsenter AS. Det er positivt å sikre at det
også blir produsert samisk film gjennom en av knutepunktinstitusjonene.
Flertallet merker seg at verken
TV3 og TVNorge viste norske filmer i 1999 eller 2000. Det er uheldig hvis
rent reklamefinansierte TV-kanaler ikke finner rom for å utvide
sitt sendeprogram til også å gjelde norske filmer.
Det kan gi uheldige signaler ut til et kommersielt marked at norske
filmer ikke har noe salgspotensiale. Flertallet merker
seg en gledelig økning i antall kortfilmer som blir vist
i fjernsyn.
Flertallet merker seg at barne-
og ungdomsfilmer, særlig norskproduserte, er en mangelvare.
Det er viktig å ha et særlig fokus på denne
gruppen slik at barn og unge får tilført nye produksjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
filmsuksessen "Heftig og begeistret" av regissør Knut Erik
Jensen var i manusutvikling ikke å anse som en kommersiell
film og ville ha få muligheter til å bli produsert
utenom Norsk Film AS. Norsk Film AS har gjennom offentlig eierskap
og egne produksjonsrammer hatt muligheter til å produsere risikofylte,
men nyskapende og alternative prosjekter. Disse medlemmer vil
bemerke at "Heftig og begeistret" ble en kjempesuksess, men å skape
en slik type film på markedsorienterte premisser ville
vært vanskelig. Disse medlemmer vil være
ekstra påpasselig med at grobunnen for nyskapning og alternative
filmanus ikke må få dårligere kår.
Dette er en institusjon som nettopp skal stimulere og sikre nyskapende
virksomhet. Disse medlemmer vil at denne posten skal
styrkes for å ivareta gode produksjonsforhold utenfor det
etablerte filmmiljøet og sikre en konstant strøm
av nyorienterte, kreative prosjekter, som det i forkant er vanskelig å bedømme
skal ha en kommersiell suksess, men som overraskende kan ha et meget
stort potensiale.
Disse medlemmer er positiv til
at Norsk filmutvikling skal bli etablert 1. januar 2002, for å sikre
kompetanseutvikling i filmmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti føler uro for den situasjonen
som er oppstått i NRK med nedbemanning av distriktskontorer,
usikkerhet rundt orkester, nedlegging av undervisningsavdelingen
mv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
bemerke at NRKs distriktskontorer og distriktssendinger er en meget
viktig del av NRKs virksomhet.
Distriktskontorene tilfører kulturlivet
samhold og identitet og samtidig er en viktig budbringer for de lokale
arrangement. Disse medlemmer ønsker ikke
en utvikling der ledelsen i NRK gjør større strukturelle
endringer, uten en politisk behandling. Disse medlemmer viser
til en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-
2001), der alle var enige i at strukturelle omlegginger ville kreve
politisk behandling.
For disse medlemmer er det viktig
at NRK ikke tilpasser seg etter de kommersielles prinsipper, men ivaretar
sin egenart og sørger for å bevare og befeste sin
støtte blant politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner.
NRK har en særdeles viktig funksjon som orienteringspunkt
og pådriver for god kvalitet på produksjon og
innhold.
Disse medlemmer er meget positive
til at andre partier nå ser viktigheten av det forslaget
Sosialistisk Venstreparti kom med i fjor om nullsats på merverdiavgift,
kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Denne
løsningen vil hjelpe på den vanskelige økonomiske
situasjonen NRK er oppe i og kunne ha stoppet de vedtatte kuttene
og nedleggelsen av programposter, som nå har fått
gjennomslag.
Disse medlemmer ser at NRKs viktigste
utfordring blir å opprettholde den ikke-kommersielle profilen
som lisensen gir NRK mulighet til. Slik disse medlemmer ser
det er dette i seg selv et konkurransefortrinn for NRK for å imøtegå det
sterke presset fra kommersielle interesser og konformitet og kunne bevare
et mangfold av tilbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak om å gi NRK fradragsrett for inngående
moms."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at på bakgrunn av tidligere lisensøkninger,
er det nå opprettet eller i ferd med å opprettes,
distriktsfjernsyn som dekker hele landet. Dette medlem viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1995-1996), der flertallets begrunnelse
for å øke lisensen, var at NRKs utbyggingsplaner
av distriktskontorer skulle videreføres. Dette medlem vil
understreke at denne utbyggingen skal gjennomføres. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der
komiteens flertall uttalte:
"Flertallet vil i likhet med statsråden,
legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil
føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil,
vil saken nødvendiggjøre politisk behandling."
Dette medlem kan derfor ikke
akseptere at distriktskontor nå blir sammenslått.
Dette medlem viser også til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-1997), der et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti uttalte følgende:
"Dette flertall peker på at om hele befolkningen
skal få tilgang på NRK2s sendinger, må den
videre dekningen skje i digital form. NRK vil ved utbyggingen av digitale
sendinger, prioritere de områdene som i dag ikke kan ta
inn NRK2. Dette flertall vil derfor understreke NRKs ansvar for å følge
opp planene om en digitalisering av sendenettet, for å oppnå full
dekning av NRK1 og NRK2 i hele landet. Dette flertallet ser positivt
på at et digitalt sendenett vil åpne for andre muligheter,
f.eks. interaktiv undervisningsfjernsyn m.m. i et helt annet omfang
enn kapasiteten tillater i dag."
Dette medlem ser med uro på den økonomiske situasjonen
til NRK. Skal NRK ivareta sin rolle som lisensfinansiert, uavhengig
allmennkringkaster som skal gi et likeverdig tilbud til hele landet,
må NRK få økonomisk handlefrihet. Dette
medlem forutsetter at det blir gitt en redegjørelse
til Stortinget om den økonomiske situasjonen i NRK, og
hvilke konsekvenser dette vil få for organisering og drift.
For at NRK kan få økt økonomisk handlefrihet,
mener dette medlem at NRK skal få fritak
for merverdiavgift på lik linje med avisene.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) der komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viste til
statsråd Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime
29. november 2000, der statsråden understreket at NRK er
organisert som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre
gis spillerom til å foreta nødvendige innsparinger
og omprioriteringer, for å bringe NRKs driftsresultat i
balanse. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti uttalte videre:
"Flertallet vil i likhet med statsråden,
legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil
føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil
vil saken nødvendiggjøre politisk behandling. Etter
komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstrepartis syn representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en
meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke
minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er
det derfor nødvendig at distriktsendingene i hele landet
styrkes, ikke svekkes."
Dette medlem kan bare konstatere
at Kristelig Folkeparti ikke lenger mener at det er nødvendig
med politisk behandling av når det gjennomføres
vesentlige endringer i distriktsprofilen til NRK, danner nå flertall med
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre for at det ikke skal
gripes inn overfor NRK, selv om NRK i styremøtet 6. november
2001 vedtok en nedbygging ved å slå sammen fire
av distriktskontorene til to, og flere andre reduksjoner som reduserer
programtilbudet i NRK.
Dette medlem peker også på at
det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap
er å sikre at viktig informasjon når folket både
under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap
og i krig. Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal
være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter
i en krisesituasjon. Med denne nedbyggingen av NRKs distriktskontorer
reduseres også NRKs funksjon under kriser og katastrofer.
Komiteen vil påpeke
at det er viktig for at publikum med spesielle behov, som hørselshemmede,
skal kunne ha mulighet til å se filmer tekstet. Dette er
kostnadskrevende, men med de nye digitale muligheter er det mulig å tekste
filmer til en mindre kostnad enn ved en analog prosess. Komiteen understreker
viktigheten av at de involverte parter går i en dialog
for å finne fram til løsninger som gjør
at alle kan ha glede av filmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og disse medlemmer mener dette bør
la seg gjøre gjennom å redusere lønn
og driftsmidler til de ulike tiltakene under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og disse medlemmer mener det kan gjøres
ved å effektivisere, samt redusere aktiviteten noe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er svært opptatt av å ivareta
og utvikle et miljø for nye regissører og produsenter,
som må gis muligheter til å utvikle seg gjennom
støtteordninger for å produsere kortfilmer og spillefilmer.
For disse medlemmer er det viktig at den allerede
innførte 50/50-ordningen blir en realitet så snart
som mulig. Dette er en god ordning som kan stimulere næringslivet
til å finansiere filmer og samtidig ha et konstruktivt
samarbeid med det norske kulturlivet.
Med denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer å jobbe videre for at filmprosjektet
"Kautokeino-opprøret" fra produksjonsselskapet Borealis
AS, skal få til å bygge opp en permanent utstilling
og et opplevelses- og informasjonssenter i Kautokeino. Prosjektet
skal realiseres gjennom et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale,
lokale og samiske myndigheter og mellom kultur og næringsliv.
Disse medlemmer vil styrke norsk
filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det
er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Filmer som "Heftig og begeistret" og "Mongoland" har sin grobunn
i vitale filmmiljø i Nord-Norge og på Vestlandet.
Det er nå tid for en langsiktig satsing slik at norsk film
kan få oppleve flere gode "2001- år". Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
det også er cinematek i Bergen og Trondheim. Disse får
ikke statlige tilskudd til sin drift. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge
inn et driftstilskudd til cinematekene i Bergen og Trondheim i budsjettet
for 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten bør reduseres. Disse medlemmer mener
at det ikke bør gis statlig støtte til populær-
og underholdningsfilm. Filmbransjen er en kommersiell bransje, som
må finne andre investorer enn det offentlige. Disse
medlemmer mener at underholdningsfilm bør kunne
finansieres av billettsalg. Disse medlemmer mener
resterende midler på denne posten bør gå til
barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten bør reduseres, og viser til post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, denne reduksjonen er mulig gjennom redusert drift
ved Nordnorsk Filmsenter AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, da denne posten for disse medlemmer dekker
en rekke ulike film- og medietiltak som det burde vært
annen finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse
medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien
og produkter av spesielt stor nasjonal interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
posten, og viser til Fremskrittspartiets generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
posten med 0,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens målsettinger om å opprettholde
mangfold og bredde i norsk presse. Flertallet støtter
derfor at ordningene med direkte statlige overføringer
til aviser og publikasjoner videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
dette kapittelet.
Disse medlemmer ser det som verdifullt
for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige
lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes
opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i
ett åpent marked, hvor pressen får sine inntekter
fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.
Disse medlemmer legger vekt på at
pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går
derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på den vanskelige økonomiske situasjonen som mange
aviser opplever, da særlig situasjonen for nr. 2-avisene
og de riksdekkende meningsbærende avisene. Disse
medlemmer viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen
for 2001 ba Regjeringen om å snu den negative trenden produksjonsstøtten
har vært inne i, noe som har vært en viktig årsak
til avisenes svake økonomi. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte
produksjonsstøtten med 33,3 mill. kroner i forhold til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i finansinnstillingen
hadde mer på kulturrammen enn regjeringspartiene. Disse
partienes budsjettopplegg fulgte opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg
om en økning i produksjonstilskuddet på 33,3 mill.
kroner. Med kuttet i kulturrammen som stortingsflertallet gikk inn
for er det ikke lenger rom for denne økningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at ingen leser mer aviser enn nordmenn, og det som skiller
oss mest fra andre land er floraen av små lokale fådagersaviser.
Lokalavisa viser det som skjer og hva folk mener i distriktene,
på bygda og i bydelen. Lokalavisa er den viktigste arenaen
for debatt om lokale saker og synliggjøring av lokal kultur.
Produksjonsstøtte til lokalavisene
handler om lokalt demokrati, lokal kultur for alle som bor i ei
bygd eller en bydel. Dette medlem vil understreke
at de fleste, små lokalavisene kommer ut i næringsfattige områder
og er avhengig av produksjonsstøtte for å klare
seg, og lage gode avisprodukter. Dette medlem mener
derfor at støtten til de minste lokalavisene må økes. Dette
medlem øker post 335 post 71 med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse
partiene og går inn for å opprettholde Rådet
for anvendt medieforskning (RAM). Flertallet foreslår
derfor at bevilgningen på 1,4 mill. kroner under kap. 335
post 52 overflyttes til post 73 under samme kapittel.
Flertallet foreslår
at kap. 335 post 52 reduseres med 1 400 000 kroner, og kap. 335
post 73 økes med 1 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på viktigheten av å opprettholde
en medieforskning av høy kvalitet for å forstå og møte
de utfordringene et komplisert mediesamfunn som det norske har. Disse
medlemmer mener at Rådet for anvendt medieforskning
kan ivareta medieforskningen og videreføre sitt viktige
arbeid. IJ er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskning og
praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.
Etter disse medlemmers syn er
media fremdeles et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen
har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger
i media. For disse medlemmerer
det viktig å sørge for gode rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går
imot forslaget fra Regjeringen om å kutte bevilgningen
til kap. 335 post 73 med 250 000 kroner, og foreslår 14,199
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet
til de politiske partienes informasjonsvirksomhet ble øket
med 4 mill. kroner i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I
(2001-2002) og slutter seg til dette.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og
foreslår at tilskuddet til avisa Blikk økes med
0,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flere publikasjoner, som f.eks. Samora, har svært
trange økonomiske rammer. Denne publikasjonen er en meget
viktig del av et mediemangfold vi trenger for å kunne
orientere oss i et komplisert samfunn. Samora er en viktig møteplass
for unge skribenter med en flerkulturell bakgrunn. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett, der det bevilges 5,7 mill. kroner
ekstra til ymse publikasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at i denne posten inngår blant annet en tilskuddsordning
til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner.
Arbeiderpartiregjeringen foreslo å avvikle denne ordningen
over to år. For 2002 reduseres bevilgningen fra 16,8 mill.
kroner til 10,7 mill. kroner. Dette medlem går
imot å avvikle ordningen med tilskudd til politiske partiers
informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner. Tilskuddsordningen
utgjør et viktig bidrag til partienes informasjonsvirksomhet
både internt og eksternt. Det foreslås å videreføre
samme tilskuddsbeløp som i 2001. Dette innebærer
en tilleggsbevilgning på 6,1 mill. kroner utover bevilgning
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
tilskuddsordningen til politiske partiers informasjonsvirksomhet
og publikasjoner på samme nivå som for 2001, og øker bevilgningen
på kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med
6,1 mill. kroner."
Dette medlem øker kap.
336 post 76 med 6,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at Dag
og Tid er den eneste riksdekkende avisen på nynorsk, og
svært viktig for nynorsk journalistikk og for det nynorske
pressemiljøet. Dette medlem vil øke
støtten med 300 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 77.
Komiteen merker seg
at det foreslås å opprettholde de alternative
beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon
gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser
til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre
at viktig informasjon når befolkningen både under
kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap
og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen også til
en viss grad er tilstede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet
i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse
av informasjonsberedskap gjennom NRK.
Komiteen registrerer Regjeringens
fremlegg om at radiodekningen i Barentshavet foreslås dekket
av NRKs ordinære inntekter fra kringkastingsavgiften.
Komiteen støtter fremlegget
både med hensyn til informasjonsberedskap og med hensyn
til radiodekning i Barentshavet.