Innledning

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 25. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002).

Når det gjelder kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde1

Nedenfor følger en oversikt over regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik IIs bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2		St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4
Utgifter i kroner
Det kongelige hus
1		H. M. Kongen og H. M. Dronningen	80 050 000		80 050 000
	1	Apanasjer	6 000 000		6 000 000
	50	Hofforvaltningen m.v.	74 050 000		74 050 000
2		H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen	7 360 000		7 360 000
	1	Apanasje	2 500 000		2 500 000
	50	H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab m.v.	4 860 000		4 860 000
Regjering
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)	51 370 000		51 370 000
	1	Driftsutgifter	51 370 000		51 370 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)	89 800 000		89 800 000
	1	Driftsutgifter	89 800 000		89 800 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)	36 300 000		36 300 000
	1	Driftsutgifter	31 400 000		31 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 900 000		4 900 000
Sosial- og helsedepartementet
664		Pensjonstrygden for sjømenn	178 600 000		178 600 000
	70	Tilskudd	178 600 000		178 600 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)	589 000 000		589 000 000
	70	Tilskudd	589 000 000		589 000 000
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	260 203 000		255 203 000
	1	Driftsutgifter	146 312 000		146 312 000
	21	Spesielle driftsutgifter	113 891 000		108 891 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid	151 111 000		151 111 000
	70	Tilskudd	151 111 000		151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)	729 258 000		729 258 000
	1	Driftsutgifter	729 258 000		729 258 000
1520		Statskonsult (jf. kap. 4520)	119 633 000		119 633 000
	1	Driftsutgifter	98 386 000		98 386 000
	21	Spesielle driftsutgifter	21 247 000		21 247 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	310 443 000		310 443 000
	1	Driftsutgifter	227 314 000		227 314 000
	21	Spesielle driftsutgifter	25 258 000		25 258 000
	22	Fellesutgifter for R-kvartalet	47 100 000		47 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 771 000		10 771 000
1530		Tilskudd til de politiske partier	249 717 000		249 717 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	142 037 000		142 037 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning	24 575 000		24 575 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning	19 360 000		19 360 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning	50 530 000		50 530 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning	7 515 000		7 515 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning	5 700 000		5 700 000
1541		Pensjoner av statskassen	26 156 000		26 156 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	26 156 000		26 156 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 890 921 000		6 892 421 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 806 826 000		6 808 326 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	84 095 000		84 095 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden	275 945 000		275 945 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	270 589 000		270 589 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	5 356 000		5 356 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)	36 800 000		36 800 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	36 800 000		36 800 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)	69 224 000		69 224 000
	1	Driftsutgifter	69 224 000		69 224 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)	64 214 000		64 214 000
	1	Driftsutgifter	64 214 000		64 214 000
1560		Pristilskudd	87 000 000		25 000 000
	70	Til regulering av forbrukerprisene	87 000 000		25 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen	894 150 000		894 150 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	762 870 000		762 870 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	116 400 000		116 400 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres	4 320 000		4 320 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	10 560 000		10 560 000
1581		Eiendommer til kongelige formål	24 328 000		24 328 000
	1	Driftsutgifter	17 628 000		17 628 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 700 000		6 700 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet	175 910 000		175 910 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 220 000		10 220 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres	165 690 000		165 690 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)	700 000		700 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres	700 000		700 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	747 656 000		751 656 000
	24	Driftsresultat:	-54 548 000		-54 548 000
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 117 673 000		-2 117 673 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	871 629 000		871 629 000
		3 Avskrivninger	293 176 000		293 176 000
		4 Renter av statens kapital	24 000 000		24 000 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000		710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	164 320 000		164 320 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	32 100 000		32 100 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	493 780 000		493 780 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	75 030 000		79 030 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres	9 110 000		9 110 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	92 154 000		92 154 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	100 030 000		100 030 000
2470		Statens Pensjonskasse	10 391 000		-7 609 000
	24	Driftsresultat	-8 656 000		-26 656 000
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-258 257 000		-258 257 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	200 322 000		200 322 000
		3 Avskrivninger	28 342 000		28 342 000
		4 Renter av statens kapital	1 727 000		1 727 000
		5 Til reguleringsfond	19 210 000		1 210 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen	19 047 000		19 047 000
		Sum utgifter rammeområde 1	12 156 240 000		12 076 740 000
Inntekter i kroner
Inntekter under departementene
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)	2 870 000		2 870 000
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	2 570 000		2 570 000
	3	Oppdrag	300 000		300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)	588 000		588 000
	2	Salg av personalhåndboka	588 000		588 000
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520)	30 253 000		45 253 000
	2	Andre inntekter	1 695 000		1 695 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag	1 825 000		1 825 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring	16 956 000		21 956 000
	6	Inntekter fra rådgivning	9 777 000		19 777 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)	51 723 000		51 723 000
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift	138 000		138 000
	3	Driftsvederlag - Akademika	1 000 000		1 000 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad	48 696 000		48 696 000
	5	Inntekter fra publikasjoner	764 000		764 000
	7	Parkeringsinntekter	1 125 000		1 125 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)	54 288 000		54 288 000
	1	Premie yrkesskadeforsikring	54 288 000		54 288 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)	23 035 000		23 035 000
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring	23 035 000		23 035 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)	115 300 000		115 300 000
	39	Salg av eiendom	115 300 000		115 300 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)	710 000 000		710 000 000
	39	Avsetning til investeringsformål	710 000 000		710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu	169 860 000		169 860 000
	1	Leieinntekter, Fornebu	3 560 000		3 560 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader	13 000 000		13 000 000
	40	Salgsinntekter	153 300 000		153 300 000
Renter og utbytte mv.
5607		Renter av boliglånsordningen til statsansatte	685 000 000		685 000 000
	80	Renter	685 000 000		685 000 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 842 917 000		1 857 917 000
		Netto rammeområde 1	10 313 323 000		10 218 823 000

II

Unntak fra bruttoprinsippet

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2002 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2002 for:

• 1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner

• 2. grunnbeløp til kommunestyregruppene

• 3. representanttillegg til kommunestyregruppene

• 4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene

• 5. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene

• 6. grunnbeløp til fylkestingsgruppene

• 7. representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Særaldersgrense for fengselsbetjenter/ fengselsførstebetjenter

Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en særaldersgrense på 63 år med virkning fra 1. januar 2002:

0264 Fengselsbetjent

0265 Fengselsførstebetjent

V

Fullmakter til å overskride

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

• 1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp

• 3. overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan omdisponere:

• 1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

• 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

• 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg

• 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

• 5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

VII

Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:

• 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.

• 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

• • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom, til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

  • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • d) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

  • e) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

  • f) godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

  • g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

  • h) feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

IX

Stikkord "overslagsbevilgning" utgår

Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 1547 Gruppelivsforsikring post 01 Driftsutgifter, tilføyes stikkordet "overslagsbevilgning".

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 225 073 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1000 kroner.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	H, FrP og KrF
Utgifter
1530		Tilskudd til de politiske partier	249 717	255 967 (+6 250)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	142 037	148 287 (+6 250)
		Sum utgifter rammeområde 1	12 076 740	12 082 990 (+6 250)
Inntekter
		Sum inntekter rammeområde 1	1 857 917	1 857 917 (0)
		Sum netto rammeområde 1	10 218 823	10 225 073 (+6 250)
		Sum rammeområde 1 - rammevedtak	-6 250	0

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil understreke betydningen av at den offentlige sektor er serviceinnstilt, brukerorientert og innrettes mot innbyggernes ulike behov og ønsker. Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte bruker, og det er dette perspektivet den offentlige tjenesteforvaltningen må ha for seg i sin virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at flere ulike typer virkemidler er nødvendig for å modernisere og fornye offentlig sektor, herunder økt bruk av konkurranse, en aktiv personalpolitikk, resultatbasert finansiering, fristilling, m.v. En velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor få større frihet og mer ansvar. Disse medlemmer vil understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på en måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Disse medlemmer vil understreke at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres, og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak. Disse medlemmer vil i denne forbindelse særlig fokusere på betydningen av at det foretas en forenkling av Norge, og mener det er viktig at unødig regelverk fjernes og at statlige virksomheter gjennomgås slik at vi kan oppnå økt samordning og rasjonalisering. For næringslivet er det dessuten viktig at de kan konsentrere seg om produktiv virksomhet fremfor skjemavelde og byråkrati. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprioriteringene for modernisering samt strategier, prosesser og virkemidler.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at AADs totale budsjettramme ble kuttet med 95 mill. kroner i budsjettinnstillingen, og vil derfor ikke levere eget budsjettforslag. Oppretting av pristilskuddet, uttaket fra Statens pensjonskasse og Statskonsult er ikke mulig innenfor den reduserte rammen. Disse medlemmer viser til framforhandlet avtale med regjeringspartiene og vil med bakgrunn i dette stemme subsidiært for regjeringspartienes opplegg.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at en kutter i det departementet som skal være pådriver i moderniseringsprosessen i offentlig sektor. Disse medlemmer mener at en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelse av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. Disse medlemmer mener samtidig at oppgavene må løses med optimal utnyttelse av ressursene.

Disse medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet må være:

• – Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov.

• – Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

• – Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

Disse medlemmer viser til de foreløpige resultatene for fornyelse og omstilling. Sykehusreformen, politireformen, forsvarsreformen og deler av utdannings-, kommune- og forvaltningsstrukturreformen, ble behandlet i Stortinget våren 2001.

Disse medlemmer har merket seg reformen for døgnåpen forvaltning som skal gi større åpenhet og økt tilgjengelighet til offentlig forvaltning. Reformen omfatter to hovedsatsinger:

• – Offentlig informasjon og tjenester på Internett.

• – Offentlige servicekontor (OSK) i alle kommuner.

Disse medlemmer viser til at etablering av offentlige servicekontor er viktig for å realisere målsetningen om tilstedeværelse i alle kommuner. Disse medlemmer har også merket seg at det bevilges midler for å styrke samordningen og koordineringen av den tverrsektorielle utviklingen av elektroniske tjenester på Internett.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet er gjennom Fornyelsesprogrammet en pådriver for en samlet utvikling av forvaltningen. Disse medlemmer vil vise til at Samarbeidsorganet mellom Kommunenes sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, initierer og støtter opp under etableringen av bl.a. kommunenettverk for effektivisering gjennom utnyttelse av KOSTRA-data og kvalitetsutvikling. Nettverk er etablert og det tas sikte på at nærmere halvparten av kommunene ønsker å delta i løpet av 2002. Disse medlemmer mener det er viktig med deling av erfaringer, inspirasjon og lokal mobilisering for å få igangsatte fylkesvise debattopplegg mellom regionale og statlige organer og kommuner.

Disse medlemmer viser til at færre regler og et mer oversiktlig regelverk er spesielt viktig for næringslivet. Regelverket er også den bakenforliggende årsak til behovet for innsamling av data fra næringslivet. Disse medlemmer har merket seg at det i gjennomføringen av programmet vil det legges økt vekt på effektivisering, brukermedvirkning, systematisk kvalitetsarbeid og økt handlingsrom for kommunale og statlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Forvaltningsstruktur-reformen skal bidra til en offentlig forvaltning som kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvarsfordeling og effektiv oppgaveløsning til beste for brukerne.

Disse medlemmer viser til at reformen omfatter en rekke prosjekter og virksomheter, og at ny oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er vedtatt i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen vil derfor i tiden framover arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne.

Disse medlemmer viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som er en sentral målsetting. Disse medlemmer ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	A
Utgifter i tusen kroner
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	255 203	260 203 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	108 891	113 891 (+5 000)
1530		Tilskudd til de politiske partier	249 717	255 967 (+6 250)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	142 037	148 287 (+6 250)
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 892 421	6 890 921 (-1 500)
	1	Driftsutgifter	6 808 326	6 806 826 (-1 500)
1560		Pristilskudd	25 000	87 000 (+62 000)
	70	Til regulering av forbrukerprisene	25 000	87 000 (+62 000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	751 656	747 656 (-4 000)
	32	Prosjektering av bygg	79 030	75 030 (-4 000)
2470		Statens Pensjonskasse	-7 609	10 391 (+18 000)
	24	Driftsresultat	-26 656	-8 656 (+18 000)
		5 Til reguleringsfond	1 210	19 210 (+18 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	12 076 740	12 162 490 (+85 750)
Inntekter i tusen kroner
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520)	45 253	30 253 (-15 000)
	5	Inntekter fra sentral opplæring	21 956	16 956 (-5 000)
	6	Inntekter fra rådgivning	19 777	9 777 (-10 000)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 857 917	1 842 917 (-15 000)
		Sum netto rammeområde 1	10 218 823	10 319 573 (+100 750)
		Sum rammeområde 1 - rammevedtak	-6 250	94 500

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om dette temaet i 2001. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. Disse medlemmer ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett-overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 221 008 500 kroner.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 1, 2 og 3.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene. Når det gjelder Stortingets endelige behandling av postene innenfor rammeområde 1 finner Fremskrittspartiet ikke grunn til å fremme et alternativt tallbudsjett. Fremskrittspartiets primære prioriteringer vil fremgå av merknader og verbal forslag som fremmes i denne innstillingen.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser er viktig for Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmerønsker å verne om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer.

Disse medlemmerønsker en vitalisering av offentlig sektor – med dette menes en brukervennlig og kvalitativ bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmermener det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor.

Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling - kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Disse medlemmerønsker det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn. Disse medlemmervil forslå at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv - likelønnspott.

Disse medlemmermener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som gir like muligheter for kvinner og menn, legger til rette for et langt yrkesaktivt liv og sikrer rekruttering til offentlig sektor.

Etter disse medlemmers oppfatning må man vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført ressurser slik at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen varsler omfattende privatisering av offentlige forvaltningsorgan. Eksempler på dette er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norges Forskningsråd som skal omgjøres til aksjeselskap. Disse medlemmer merker seg en tendens ved at oppdragsforskning blir styrket gjennom bevilgninger i budsjettet mens offentlige forvaltningsorganer får reduksjoner over budsjettet. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en utvikling som kan styrke oppdragsforskning som blir markedsstyrt og ikke behovsstyrt. Disse medlemmer ser dette som en meget uheldig tendens, som kan frata det norske samfunn viktige nøytrale forsknings- og utredningsorganer. Disse medlemmer ønsker ikke en økende privatisering av det offentlige rom til aksjeselskap, der aksjeloven gjelder og hvor innsynsretten ikke er til stede.

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	SV
Utgifter tusen kroner
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)	51 370	48 070 (-3 300)
	1	Driftsutgifter	51 370	48 070 (-3 300)
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)	89 800	81 900 (-7 900)
	1	Driftsutgifter	89 800	81 900 (-7 900)
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	255 203	260 203 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	108 891	113 891 (+5 000)
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)	729 258	753 098 (+23 840)
	1	Driftsutgifter	729 258	753 098 (+23 840)
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 892 421	6 890 921 (-1 500)
	1	Driftsutgifter	6 808 326	6 806 826 (-1 500)
1560		Pristilskudd	25 000	87 000 (+62 000)
	70	Til regulering av forbrukerprisene	25 000	87 000 (+62 000)
2470		Statens Pensjonskasse	-7 609	10 391 (+18 000)
	24	Driftsresultat	-26 656	-8 656 (+18 000)
		5 Til reguleringsfond	1 210	19 210 (+18 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	12 076 740	12 172 880 (+96 140)
Inntekter i tusen kroner
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520)	45 253	40 253 (-5 000)
	5	Inntekter fra sentral opplæring	21 956	16 956 (-5 000)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 857 917	1 852 917 (-5 000)
		Sum netto rammeområde 1	10 218 823	10 319 963 (+101 140)
		Sum rammeområde 1 - rammevedtak	-6 250	94 890

2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, peker på at samfunnet endrer seg raskere enn noen gang, og endringene vil fortsette. Endringene bærer i seg positive muligheter, men rommer også negative utsikter for de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget på.

Dette medlem viser til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene i Norden. Oppbyggingen og utviklingen av offentlig sektor har vært en av de viktigste virkemidlene til å oppnå den utjevningen og fordelingen av velstand som har gjort Norge til et av de land i verden hvor de sosiale forskjellene er minst. Dette medlem peker på at Senterpartiet ser utviklingen av velferdsstaten som det viktigste virkemidlet til å oppnå en rettferdig fordeling og likeverdige levekår i samfunnet. At alle bruker de samme basistjenestene virker som lim i samfunnet vårt.

Dette medlem vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Tilgang til offentlige tjenester bør ligge så nær brukerne som mulig og nødvendig modernisering må ikke bidra til økt sentralisering. Dette medlem vil peke på at det er viktig med effektivisering og fornyelse av forvaltningen, og at arbeidet med et enklere Norge videreføres. Gjennom forenkling kan frigjorte ressurser brukes til å gi bedre service til beste for innbyggerne. Prosjektet "Et enklere Norge", som ble satt i gang av regjeringen Bondevik, omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer.

Dette medlem mener at kvaliteten på offentlige tjenester må være så gode at folk ikke velger private tjenester, og samtidig må tilbudet av offentlige tjenester være tilstrekkelig gode og tilstrekkelig tilgjengelige for at private løsninger ikke skal tvinge seg fram som et svar på offentlig armod. Her har vi allerede en pågående debatt i samfunnet om mange basistjenester innen offentlige kommunikasjoner, omsorgstjenester og til og med grunnskolen. Dette medlem er overbevist om at det ikke vil lønne seg for samfunnet vårt på lang sikt å konkurranseutsette velferdstjenestene. Kommersialisering av velferden vil føre til større forskjeller mellom folk og redusere samfunnssolidariteten. Utviklingen peker mot økte lønnsforskjeller, større uttrygghet og uvisshet for framtiden.

Dette medlem viser til at anbud og konkurranseutsetting har blitt en dominerende trend det siste tiåret, påskyndet av sterke økonomiske interesser, basert på en offensiv for å omfordele fra offentlig til privat. Privatiseringsdebatten dreier seg derfor om hvilket samfunn vi vil ha i framtiden, hvilke løsninger som fører dit og hvilke verdier vi legger til grunn for de valgene vi må ta.

Dette medlem peker på at de offentlige tjenestene utgjør et stort potensielt område for næringslivet og ikke minst de multinasjonale selskapene. I tillegg til å ekspandere geografisk, er nettopp ekspansjonen inn i offentlig sektor den viktigste måte de multinasjonale selskapene erobrer nye markeder på.

Det offentlige ansvaret har aldri vært et hinder for viktig privat innsats. Dette medlem viser til at en rekke ideelle foreninger og organisasjoner, som for eksempel Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Tyrilikollektivet m.fl. inngår som en del av det samlede offentlige tilbudet i samfunnet. Men disse organisasjonene driver ikke for profitt, og har ikke markedsandeler som sitt mål.

Dette medlem vil understreke at den utviklingen Senterpartiet vil motvirke, derimot er konkurranseutsetting og kommersialisering av viktige velferdstilbud. Dette medlem peker på at det innebærer at markedet skal overta styringen og etterspørselen skal regulere utbygging og tilbud. Markedet har også den negative effekt at det virker slik at den som har kjøpekraft og den som kan betale først, får en tjeneste utført, men ikke nødvendigvis den som har størst behov for tjenesten. Dette medlem ser her at valgfriheten øker for de som er ressurs- og pengesterke, mens valgene kan bli færre eller fraværende for de som ikke har ressurser.

Dette medlem viser til at anbud er blitt den viktigste måten å privatisere offentlig virksomhet på. Målet med en slik konkurranseutsetting er privatisering, og privatisering fører uten tvil til en kommersialisering av virksomheten. Dette medlem viser til at konkurranseutsetting er lansert ut fra en påstand om at konkurranse vil redusere kostnadene. Til grunn for denne antagelsen ligger bl.a. en forutsetning om at offentlig sektor er ineffektiv og overbyråkratisert, og at konkurranse og private løsninger er bedre og billigere. Dette medlem vil påpeke at denne ideologien ikke tar hensyn til at selve anbudsarbeidet i seg selv er byråkratiserende. Det er det mange og slående beviser for i samfunnslivet.

Fornyelse og modernisering av offentlig sektor er honnørordene som ofte skjuler denne styrte kommersialiseringen og privatiseringen av fellesskapstjenestene og velferdsoppgavene i samfunnet. Men dette medlem mener at kommersialisering av offentlig sektor ikke er en modernisering, men en nedbygging av velferdsstaten og fellesskapet vårt.

"Et skritt på veien" heter den handlingsplanen som regjeringen Stoltenberg la fram i mars 2001 som et program for fornyelse av offentlig sektor. Dette medlemvil understreke at fornyelsen av offentlig sektor ikke skal være et skritt på veien til å bygge ned offentlig sektor. Svaret på økte forskjeller, sosiale spenninger, kriminalitet og tendenser til et kaldere samfunn er ikke privatisering, kommersialisering og mer stordrift, men mer fellesskap, desentralisering og en fortsatt sterk offentlig sektor.

Dette medlem peker på at Senterpartiet ikke er imot fornyelse og omstilling i offentlig sektor. Nye utviklingstrekk krever nye løsninger. Men Senterpartiet mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger, og skape rom for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt til enhver tid. Dette medlem viser at Senterpartiet ønsker en avbyråkratisering av det offentlige Norge. Senterpartiet går inn for en offentlig sektor som er effektiv, ubyråkratisk og med færrest mulig mellomledd. Det får vi ikke med konkurranseutsetting og kommersialisering, som i seg selv er byråkratiserende og i mange tilfeller også har vist seg å være mer kostnadskrevende enn offentlige tjenester.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha en sterk folkevalgt kontroll og styring over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser. Senterpartiet mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger, best mulig tilpasset lokale forhold. Kort avstand mellom de som fatter beslutningene og dem beslutningene angår er et selvstendig mål. Dette medlem mener at dette gir større mulighet for den enkelte til å engasjere seg og påvirke sin egen framtid.

Senterpartiet vil øke det kommunale selvstyret og styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør. Kommunenes fremste oppgave er å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn der folk trives. Et reelt kommunalt selvstyre krever at kommunene kan velge ulike løsninger og skape lokale tilpasninger.

I forhold til hovedprioriteringen i budsjettforslaget for Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil dette medlem peke på at det er en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som kan være i stand til å ta imot den store økningen av antall pensjonister.

Dette medlemer uenig i de endringer som er foreslått av Samarbeidsregjeringen når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært negative utslag for distriktene.

Dette medlemhar merket seg at Samarbeidsregjeringen går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige hensyn tilsier det. Dette medlemmener dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Dette medlem viser også til en ordning der en kan avhende statlig eiendom som kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	Sp
Utgifter i tusen kroner
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	255 203	260 203 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	108 891	113 891 (+5 000)
1530		Tilskudd til de politiske partier	249 717	255 967 (+6 250)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	142 037	148 287 (+6 250)
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten	6 892 421	6 890 921 (-1 500)
	1	Driftsutgifter	6 808 326	6 806 826 (-1 500)
1560		Pristilskudd	25 000	87 000 (+62 000)
	70	Til regulering av forbrukerprisene	25 000	87 000 (+62 000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	751 656	752 656 (+1 000)
	32	Prosjektering av bygg	79 030	80 030 (+1 000)
2470		Statens Pensjonskasse	-7 609	10 391 (+18 000)
	24	Driftsresultat	-26 656	-8 656 (+18 000)
		5 Til reguleringsfond	1 210	19 210 (+18 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	12 076 740	12 167 490 (+90 750)
Inntekter i tusen kroner
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520)	45 253	30 253 (-15 000)
	5	Inntekter fra sentral opplæring	21 956	16 956 (-5 000)
	6	Inntekter fra rådgivning	19 777	9 777 (-10 000)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 857 917	1 842 917 (-15 000)
		Sum netto rammeområde 1	10 218 823	10 324 573 (+105 750)
		Sum rammeområde 1 - rammevedtak	-6 250	99 500

2.2 Kap. 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med å forenkle arbeidsdelingen mellom hofforvaltningen, slottsforvaltningen og Statsbygg har ført frem til konkrete resultater, og slutter seg til de disposisjoner som følger av dette. Komiteen merker seg at hensynet til de ansatte i denne forbindelse er tilfredsstillende ivaretatt.

2.3 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.

2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen.

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets primærstandpunkt er å heve inntektsgrensen opp til 1 G, men at vi ser på forliket med regjeringspartiene som et steg på veien.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er stramt innen en rekke sektorer i Norge, og det er da et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.

2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet (jf. kap. 4500)

Komiteen er enig i at kvalitetsbedring av offentlige tjenester krever en offentlig sektor som er serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot befolkningens ulike behov og ønsker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Barne- og familiedepartementets budsjett for 2002 og vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.

Flertallet viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen: Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Flertallet viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Flertallet har merket seg at det er en klar tendens til at lønnsnivået er lavest i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det er flere kvinner med dårlige økonomiske levekår enn det er menn.

Flertallet vil understreke viktigheten at å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral målsetting. Flertallet viser til at det på bakgrunn av NOU 1997: 10 "Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem land", AFI-rapport 3/2001, skal settes igang forsøksvirksomhet med arbeidsvurdering for likelønn. Flertallet ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringens mål for modernisering og omstilling i offentlig sektor er å gjøre kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukere og næringslivet og slutter seg til disse målene.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil skape bedre offentlige tjenester uten at det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetanse til privat næringsliv. Dette flertalletslutter seg til Regjeringens vurdering om at dette forutsetter at ressursene i offentlig sektor brukes bedre og at den kompetanse og arbeidskraft som finnes hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede mobiliseres.

Dette flertallet vil understreke at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak.

Modernisering er et langsiktig og omfattende arbeid, og det er enighet om at arbeidet må bygges på prinsippene om et enklere samfunn, befolkningens interesse og behov, helhet og mangfold og ha en bred forankring.

Dette flertallet ber Regjeringen igangsette konkrete prosjekter på effektivisering/konkurranseutsetting i første halvdel av 2002.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt strategier, prosesser og virkemidler.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor få større frihet og mer ansvar. Dette flertallet vil understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på en måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Dette flertallet er av den oppfatning at handlefrihet og ansvarliggjøring skapes best gjennom fristilling, resultatbasert finansiering og mindre øremerking.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om å fornye og modernisere offentlig sektor gjennom konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert finansiering. Videre at sentralforvaltningen bør slankes, bli bedre samordnet og mer effektiv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor.

Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling - kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Fremskrittspartiet foreslår i sitt primære budsjettforslag kap. 1500, post 1 redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser.

Disse medlemmer ønsker å verne om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer. Disse medlemmet ønsker en vitalisering av offentlig sektor. Med dette menes en brukervennlig og kvalitativt bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn.

Disse medlemmervil forslå at det bevilges midler til en likelønnspott. Staten får store utfordringer når det gjelder tilgang på nyutdannet, kvalifisert arbeidskraft og det er tilgangen på arbeidskraft som blir den store utfordringen - ikke omstilling og effektivisering. Kvinner er en vesentlig del av arbeidsmarkedet i offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene i Norden.

Dette medlem vil peke på at det er en myte at all offentlig drift er lite effektiv. Dette medlem vil peke på at den effektiviseringen som private, kommersielle selskaper står for, er ofte kutt i bemanning, større arbeidspress og dårligere lønns- og avtalevilkår. Over tid gir det ikke et kvalitetssikret velferdstilbud, det gir ikke billigere tjeneste, og det skaper heller ikke større trygghet i samfunnet. Dette medlem mener at offentlig ansatte legger ned en stor arbeidsinnsats som høyrepartiene undervurderer verdien av.

Dette medlem vil vise til den økende utleievirksomheten av sykepleiere og leger som har utviklet seg betydelig på relativt kort tid. På kort sikt fører det til økte lønninger for sykepleierne og legene, men samtidig blir ansettelses- og pensjonsvikårene dårligere. Hvis det offentlige må spare inn på ressursene, vil disse korttidsansatte kunne miste jobben. Det offentlige sparer ikke penger på denne virksomheten, snarere tvert imot må sykehus og pleie- og omsorgsinstitusjoner betale betydelig mer for denne arbeidskraften. Det tapper det offentlige for midler. Samtidig representerer de ansatte som ikke inngår i et arbeidsmiljø i lengre tidsperspektiv, ingen kontinuerlig kontakt i forhold til tjenestemottakere. At denne virksomheten har fått vind i seilene, skyldes at det er mangel på arbeidskraften til sykepleiere og delvis også leger. Samtidig har sykepleierne blitt hengende etter i lønnsutviklingen, særlig sett i forhold til legene, men også til andre arbeidsgrupper i samfunnet som det er naturlig å sammenlikne dem med.

Dette medlem vil peke på at økende konkurranse og presset fra markedet gjør arbeidsmarkedet stadig hardere. Også innen offentlig sektor er det et tilsvarende press, som har sin årsak i manglende ressurser, både når det gjelder penger og personale, men også på grunn av utviklingen mot privatisering og konkurranseutsetting av arbeidsplassene i det offentlige.

Effektiviserings- og omstillingstrykket øker, noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakers evne til å utvikle seg og være i en kontinuerlig læreprosess. Det kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre til at folk blir utbrent. Det skapes stress, utrygghet og fare for utestenging fra arbeidslivet. Dette medlem vil understreke at utstøting av arbeidslivet er et økende problem. For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og førtidspensjonering den mest vanlige måten å forlate arbeidslivet på. Senterpartiet mener derfor at prosjekter som tar sikte på å styrke arbeidstakernes rettigheter bør støttes. Dette medlem mener at politiske vedtak og offentlige budsjetter som legger opp til økt bruk av konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige kan bidra til ytterligere å støte de svakeste gruppene ut av arbeidslivet. Dette medlem ser at denne utviklingen på sikt kan skape et arbeidsmarked som er helsefarlig og samfunnet kan dermed påføre seg selv store kostnader, både menneskelig sett og ressursmessig for øvrig.

Senterpartiet mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger og skape rom for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt til en hver tid.

2.6 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak. Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at saksmengden ved fylkesmannsembetene totalt sett har gått opp i de siste årene, til tross for at oppgavene har vært gjennomgått med sikte på å effektivisere arbeidsrutinene og redusere arbeidsoppgavene. Det vises bl.a. til at mye tid går med til å svare på forespørsler og gi informasjon.

Komiteen finner det derfor urovekkende at saksbehandlingstiden for klagesaker etter plan- og bygningsloven og flere andre lover fortsatt er for lang og at fylkesmannsembetene ikke makter å oppfylle lovpålagte krav om antall tilsynsbesøk overfor barnevernsinstitusjonene.

Komiteen har imidlertid merket seg at mål­oppnåelsen viser store variasjoner mellom de ulike embetene. På denne bakgrunn støtter komiteen departementets planer om å gjennomføre en systematisk sammenlikning av fylkesmannsembetene blant annet for å avdekke hvordan og hvorfor saksbehandlingstid varierer mellom embetene. Etter komiteens oppfatning bør resultatene fra denne undersøkelsen kunne medføre omfordeling av de tildelte ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er en feil omorganisering og at fokuset isteden burde ha vært på å avvikle arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår post 1 kap. 1510 redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at man må vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunen. Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført ressurser slik at embetene (fylkesmennene ressurser) kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett å styrke fylkesmannsembetene med 33 840 000 kroner.

2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti,viser til at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Flertallet har i denne sammenheng merket seg resultatrapporten som er fremlagt i proposisjonen og tar denne til etterretning. Flertallet avventer den varslede redegjørelse fra administrasjonsministeren over nyttår og den påfølgende debatt om disse spørsmålene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens informasjonstjeneste og Statskonsult fra 1. juli 2001 ble slått sammen til ett direktorat for å få til et mer effektivt operativt organ for forvaltnings- og informasjonspolitikken. Dette flertallet har merket seg at økningen i bevilgningsforslaget må sees i sammenheng med denne sammenslåingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige rollen Statskonsult har i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener hovedmålet for Statskonsult bør være bedre brukerorientert tjenesteyting. Det å bidra til at brukerne av offentlig sektor kan påvirke forvaltningen ut fra sine behov gjenom medvirkning og dialog ved å arbeide med metoder for brukerundersøkelser, testpanel, serviceerklæringer, brukervalg m.v. Arbeidet med større åpenhet og innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig sektor har mange ganger gått så langt at brukernes rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt sykefravær i offentlig sektor kan henge sammen med omorganiseringer og effektiviseringsrunder.

Disse medlemmer mener en vitalisering av offentlig sektor, hvor man legger brukerperspektivet og de ansattes innspill til grunn i endringsprosesser, vil gi oss en bedre tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår post 1 redusert med 10 mill. kroner og post 21 redusert med 1 mill. kroner.

2.9 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteen merker seg at i lys av Statens forvaltningstjenestes nye strategi skal tjenesteyting i forhold til ytre etater fases ut. Virksomheten skal konsentreres om følgende satsningsområder: Innkjøp, informasjonsforvaltning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økonomitjenester og andre fellestjenester og sikkerhet for departementet. Komiteen vil understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i de siste årene arbeidet aktivt med desentralisering og utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra hovedstadsområdet. Flertallet har merket seg at som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere Statskjøps framtidige rolle, organisering og lokalisering. Flertallet vil understreke at arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i at Statskjøps virksomhet skal flyttes til Narvik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag hvor man foreslår post 1 redusert med 20 mill. kroner, post 21 redusert med 2 mill. kroner, post 22 redusert med 4 mill. kroner og post 45 redusert med 2 mill. kroner.

2.10 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) pkt. 3.2.1.2 Støtte til politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at tilskuddet til politiske ungdomsorganisasjonene blir gitt etter stemmetall til moderpartiet ved siste stortingsvalg. Disse medlemmer mener at det kan virke urettferdig i forhold til de medlemmene og den aktiviteten ungdomsorganisasjonene, som er selvstendige organisasjoner, har. Det premierer ikke aktiviteten. De politiske ungdomsorganisasjonene må få rammer som gjør det mulig å ivareta det arbeidet som trengs for å øke interessen for politisk arbeid blant ungdom.

Disse medlemmer mener at de politiske ungdomsorganisasjonene bør få et grunnbeløp på 300 000 kroner før resten av det totale beløpet blir fordelt etter stemmetallet til moderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som uheldig at de politiske partiene har gjort seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partier må i større grad skaffe seg inntekter på egen hånd. I sitt primære budsjettforslag foreslår Fremskrittspartiet post 70 redusert med 71 018 500 kroner, post 71 redusert med 12 287 500 kroner, post 72 redusert med 9 680 000 kroner, post 73 redusert med 25 265 000 kroner og post 74 redusert med 3 757 500 kroner. Disse medlemmer ønsker imidlertid å opprettholde tilskuddene til de politiske partienes ungdomsorganisasjoner. Det vises her til Fremskrittspartiets merknader under rammeområde 3 om viktigheten av barne- og ungdomsarbeid.

2.11 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) angående særaldersgrense for fengselstjenestemenn. Komiteen vil understreke at dette er en yrkesgruppe som har et fysisk og psykisk slitsomt arbeid, og vi mener derfor at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av ved fylte 63 år. Komiteen støtter derfor forslaget om å senke særaldersgrensen for fengselstjenestemenn.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en særaldersgrense på 63 år fra 1. januar 2002: 0264 Fengselsbetjent og 0265 Fengselsførstebetjent."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin tilslutning til vedtak IV om særaldersgrense for fengselsbetjenter. Flertallet vil presisere at denne tilslutning er under forutsetning av at dette ikke skaper presedens for andre yrkesgrupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er flere yrkesgrupper som har et fysisk og psykisk slitsomt yrke på linje med fengselstjenestemenn. Komiteens vedtak om at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av ved fylte 63 år bør også vurderes for andre med tilsvarende belastninger.

2.12 Kap. 1542 Pensjoner til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen viser til at kapitelet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Forutsetningene for budsjettet er en vekst på pensjonsutbetalinger på 3,5 pst. Det er nedsatt et eget utvalg for å se på pensjonen og konklusjonene kan være en økning av grunnbeløpet. Det er viktig at vi får en gjenomgang slik at ytelsene samsvarer med det man trenger. En økning av grunnbeløpet vil få konsekvenser for budsjettet. Det er bevilget en økning på 1,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å omdanne Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til en stiftelse. Regjeringen Bondevik har trukket forslaget og foreslått å omgjøre AFI til et aksjeselskap. Disse medlemmer går imot et slikt forslag, og opprettholder regjeringen Stoltenbergs opprinnelige forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Arbeidsforskningsinstituttet omgjøres fra forvaltningsorgan til stiftelse med virkning fra 1. januar 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 15. juni 2001 vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

Disse medlemmer er innforstått med at Pensjonskommisjonen som nå er satt ned har som mandat å vurdere det samlede pensjonssystemet og at dette må skje på fritt grunnlag. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at kommisjonen vurderer de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet i denne sammenheng i forhold til målsettingen i nevnte stortingsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak av 15. juni 2001 hvor man ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen skal tape på å ha opptjente pensjonspoeng i Folketrygden.

Disse medlemmer registerer at det til tross for regjeringspartienes stemmegivning i denne saken før sommerferien ikke er flertall for umiddelbar gjennomføring av dette prinsippet.

Disse medlemmer hadde ønsket en raskest mulig gjennomføring av vedtaket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier: "Stortinger ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

2.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets hovedprioriteringer under pkt. 2.1.

2.14 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen har merket seg at utbetalingen av yrkesskadeerstatning først kommer flere år etter at premien er innbetalt.

Komiteen vil vise til St.prp. nr. 26 (2001-2002) der det foreslås ytterligere bevilgninger grunnet økning i antall yrkesskader, og ber om at utviklingen følges nøye i årene fremover.

2.l5 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

Komiteen er kjent med at Konkurransetilsynet gjennomfører en større omorganisering i 2001, som bl.a. innebærer en styrking av sentralenheten. Konkurransetilsynet hadde pr. 1. mars 2001 en bemanning tilsvarende 128 årsverk.

Komiteen ser Konkurransetilsynets arbeid som svært viktig. I den senere tid har vi sett klare tendenser til sammenslåinger og fusjoner i næringslivet. Internasjonale konsern er inne i det norske markedet på mange områder, og vi har også en rekke store aktører i norsk næringsliv. Dette kan gjøre faren for prissamarbeid og monopoltendenser økende. Ved en slik situasjon er det viktig at man har et sterkt konkurransetilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt primære budsjettforslag at post 1 kap. 1550 styrket med 2 mill. kroner.

2.16 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med pristilskudd ikke har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene, og at den store spredningen på bensinpriser i Norge trolig skyldes varierende grad av konkurranse i de ulike markeder. Flertallet merker seg at den distriktsmessige betydningen av ordningen er såpass begrenset at den kan avvikles uten særlige konsekvenser. Flertallet merker seg videre at det er foretatt en tilsvarende vurdering i forhold til pristilskudd til andre varer, og at den distriktsmessige betydningen av pristilskuddet synes begrenset, og følgelig kan avvikles uten særlige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at formålet med pristilskudd er å jevne ut prisforskjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varene.

Disse medlemmer har merket seg at konkurransetilsynet har foreslått noen mindre endringer i forskriften om særtilskudd til Nord-Norge, og at dette er mindre korrigeringer for at forskriften skal framstå mer helhetlig.

I St.prp. nr. 1. (2001-2002) foreligger et forslag som innebærer en besparelse på 60 mill. kroner der innsparingen betyr at fraktkostnadene konsentreres til distrikter der kostnadene er høyest. Disse medlemmermener derfor det er beklagelig at regjeringen Bondevik, også i denne saken, mangler perspektiver på distriktspolitikk i sitt budsjettforslag St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), når de nå foreslår å fjerne både frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel og særtilskuddet for Nord-Norge fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer mener dette er viktige tilskudd til oljeselskapene på bensin og diesel, slik at de kan redusere frakttillegget ved salg, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer ser også verdien av særtilskuddet for Nord-Norge, som gir reduserte priser på blant annet en viktig matvare som frukt. Disse medlemmer mener dette er god distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at totalrammen til AADs budsjett er kuttet med 95 mill. kroner, og at det derfor er umulig å finne inndekning for regjeringen Bondeviks kutt på pristilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der det heter:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller. Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte- og avgiftsreduksjoner er et bedre alternativ og viser til disse partiers alternative budsjett."

Disse medlemmer vil uttrykke glede over at dette synspunkt nå ser ut til å ha gjennomslag hos den nye regjering.

2.17 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen registrerer at det ikke er foreslått noen oppstart av nye prosjekter i kommende budsjettår. Det er imidlertid forventet noen økninger i allerede igangsatte prosjekter. Dette skyldes prisutvikling, nye krav iht. plan- og bygningsloven, markedsutvikling etc.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forprosjektet til Nytt Operahus vil være ferdig våren 2002 og at det vil være aktuelt å inngå enkelte kontrakter allerede i 2001 som vil gi bevilgningsmessige konsekvenser i 2002. Flertallet har merket seg at utgiftene til nevnte formål forskutteres av Statsbygg i påvente av Stortingets behandling og har ikke innvendinger til dette.

Flertallet har også merket seg de forpliktelser som følger av den inngåtte prinsippavtale mellom staten, Oslo kommune og de andre grunneierne i Bjørvikaområdet om å etablere et eiendomsselskap innen 1. juni 2002. Bl.a. forplikter avtalen partene til å forhandle fram finansieringsavtaler for infrastrukturomlegging og andre nødvendige fellesoppgaver innen et halvt år etter at det foreligger regulering for området.

Flertallet forutsetter at Stortinget holdes løpende underrettet om de forpliktelser staten som eier av operatomten, stilles overfor i forbindelse med etableringen av de ulike avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot etablering av nytt operahus. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt Operahus."

Disse medlemmer mener kunstnerisk utsmykking av bygg kan begrenses vesentlig. Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt primære budsjettforslag en tilnærmet halvering av post 36 med en reduksjon på 5 mill. kroner.

2.18 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen har merket seg den omleggingen som er foretatt i Slottsforvaltningen og støtter denne opprydningen i ansvarsforhold.

Komiteen viser til merknader under 2.2 Kap. 1.

2.19 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen registrerer at det på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet er utført en ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet. De foreløpige resultatene fra analysen gir en kostnadsramme som bekrefter den kostnadsramme prosjektstyret har beregnet seg frem til. Det er også foretatt en kostnadsvurdering av et uavhengig konsulentfirma som også bekrefter de beregninger prosjektstyret har kommet frem til.

Komiteen ser det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.

Disse medlemmervil også minne om forestående omstrukturering i Forsvaret, og at forslaget kunne gitt kommunene muligheter til oppkjøp av eiendommer slik at blant annet allemannsretten sikres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av St.prp. nr. 35 (1999-2000), IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, gikk imot den valgte løsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært tilfredsstillende at man fra Statsbyggs side nå ser ut til å ta på alvor de overskridelser man har sett ved enkelte andre offentlige utbyggingsprosjekter. En nøye detaljkontroll av kostnadsbildet for utbyggingen, er svært viktig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag fremmet i Dokument nr. 8:80 (2000-2001).

2.20 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen vil vise til at man i reguleringsplanen for området har lagt til grunn en utbygging med ca. 60 pst. boliger, ca. 20 pst. allmennyttige formål (skole) og ca. 20 pst. kontorer og næringsvirksomhet. Komiteen vil vise til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. på området boliger og kontor/næringsbygg. Et høyt tempo i utbyggingen vil på denne bakgrunn være samfunnsmessig riktig. Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø.

2.21 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen har merket seg at kostnadsrammene for nye prosjekter gjennomført av Statsbygg fastsettes heretter etter gjennomførte forprosjekter der det vil være 85 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen holdes. Gjennomføringen har en styringsramme på 50 pst. Differansen mellom disse rammene utgjør prosjektets usikkerhetsavsetning. Komiteenmener dette gir en bedre oversikt slik at man kan motvirke overskridelser.

Komiteen vil vise til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren, og retter søkelyset mot dagens vanskelige arbeidsforhold for både studenter og lærere ved flere institusjoner. Komiteen støtter økningen på 4 mill. kroner til arbeidet med prosjektering av nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger.

Komiteenstøtter videre prosjekteringsmidlene til Høgskolene i Oslo og Østfold.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet, er Regjeringen opptatt av tilbygg og ombygging for Høgskolen i Nesna i Nordland.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til utbyggingen i Nesna i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Tilbygg og ombyggingen har et omfang på 5 100 kvm. Komiteenforventer at dette blir fulgt opp.

Komiteen er kjent med konsekvensutredningen for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakketeigen, der Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å opprettholde vedtak om samlokalisering av alle avdelinger på Bakketeigen.

Komiteener også gjort kjent med planene om utbygging av lokaler for Høgskolen i Sogn og Fjordane. Komiteen ber departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 gi en status for dette arbeidet.

Komiteen er gjennom brev gjort kjent med at Universitetet i Tromsø har utarbeidet konkrete planer for etablering av vitensenter i Tromsø. Komiteen ser dette som et viktig tiltak for å øke rekrutteringen til realfagstudier ved universitetet. Senteret er tenkt plasser i lokalene til det nåværende Nordlysplanetariet. Nordlysplanitariet eies i dag av Statsbygg, men har i lengre tid stått tomt pga. at planetariedriften er av­viklet.

Komiteen ber Regjeringen utrede muligheten for at Universitetet i Tromsø kan overta denne bygningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldinga) der Stortinget vedtok at staten skulle legge til rette for etablering av et fredsprissenter i stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo. Flertallet viser til at komitéflertallet i den forbindelse uttalte følgende:

"Dette flertallet vil videre understreke at det i forbindelse med etableringen av et fredsprissenter på Vestbanen også må legges tydelige føringer på disponeringen av den øvrige del av Vestbanetomten, som sikrer at eventuelle bygninger som skal oppføres senere også har et formål som kan harmonere med formålet for fredsprissenteret. Et større kulturbygg kan være et eksempel på dette, men at området for øvrig kan preges av varierte bygningsmessige funksjoner."

Flertallet legger til grunn at disse føringene fortsatt vil stå ved lag ved den fremtidige disponering av arealet på Vestbanen.

Flertallet viser til merknad under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.

Flertallet viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under AADs bygge- og eiendomsfullmakter der regjeringen Stoltenberg foreslo at en ga Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlig hensyn tilsier det. Flertallet ser på et slikt forslag som et viktig redskap for å sikre rimelige tomter til boligformål for studenter/ungdom, førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Flertallet har merket seg at prisnivået på de boliger som er lagt ut for salg bl.a. i Pilestredet Park og Fornebuområdet er høyt, og dekker ikke behovet for rimelige boliger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir fullmakt til Kongen i 2002 å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at den reelle verdien fremkommer på statlige eiendommer, og at det i prinsippet bør unngås at statlige eiendommer selges til underpris. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag om at subsidiering må foretas på andre måter. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at salgene av blant annet Forsvarets eiendommer følger ESAs regelverk. Imidlertid vil disse medlemmer samtidig understreke betydningen av at det gis rom for at allmennhetens interesser blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

2.22 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at Statens pensjonskasse er den største pensjonskassen i Norge med omtrent 860 000 medlemmer. Det er en økning på pensjonsutbetalinger på 12,3 pst. fra 1999-2000. De økte utbetalingene skyldes flere pensjonister, samt trygdeoppgjøret 2000. Fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at Statens pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantieninnført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke kvaliteteni pensjonsberegningene forutsettes videreført.

Komiteen merker seg også at en videreutvikling av IT-systemene vil være en viktig faktor for at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål som gjenspeiles i medlemmene og departementets krav.

Komiteen ser viktigheten av et reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjen­anskaffelser av bl.a. systemløsninger.

Komiteen ser frem til en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet. Det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer og ulike yrkesgrupper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 8 (2001-2002) om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer, som nylig ble vedtatt av Stortinget og som også omfatter pensjon. Stortingets Lønnskommisjon fastsetter med Stortingets samtykke den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Flertallet viser til at kommisjonens vurderinger og fastsettelse skjer på fritt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.

Disse medlemmer viser til innlegg fra Magnhild Meltveit Kleppa under behandling av Innst. S. nr. 8 (2001-2002), der det ble pekt på behovet for en gjennomgang av opptjeningstiden og nivået på pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Følgende framlegg ble fremmet:

"Stortinget ber Presidentskapet foreta en gjennomgang av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med sikte på større samsvar med mer vanlige pensjonsordninger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der Fremskrittspartiets daværende medlemmer av komiteen, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, tar opp problemene rundt det såkalte "knekkpunktet". I disse merknader vises det til Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov av 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse, der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil peke på at lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble vedtatt uten at det hadde vært forelagt organisasjonene til høring og uten konsekvensutredning. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe som ligger i formuleringene verken i proposisjon, innstilling eller annet materiale som skulle tilsi at det ligger noen forutsetning om at de som ble pensjonister før 1. mai 2000 skulle unntas fra denne endringen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen senest i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2002 skal legge frem en vurdering av konsekvensene av, og bakgrunnen for, at pensjonister i Statens Pensjonskasse som ble pensjonert i Statens Pensjonskasse før 1. mai 2000 ikke ble omfattet av lovendringen i Ot.prp. nr. 64. Saken går også til høring i de berørte pensjonistorganisasjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett legge frem en sak om konsekvenser av og bakgrunn for fjerning av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse, og grunnlaget for ikke å gjøre endringene gjeldende for de som er pensjonert før 1. mai 2000. Før saken legges frem skal pensjonistenes organisasjoner ha saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ta et initiativ for å få til et samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

2.23 Kap. 4520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Samarbeidsregjeringen har foreslått en inntektsøkning på 15 mill. kroner på kap. 4520 og bygger på at Statskonsult i større grad må øke oppdragene der det er betalingsvilje og ved at tjenestene selges til markedspris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige rollen Statskonsult har i dette arbeidet. Disse medlemmer vil fraråde å øke inntektskravet til Statskonsult med til sammen 15 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette i realiteten betyr en svekkelse av Statskonsults mulighet til å konsentrere seg om de samfunnsoppgaver de er satt til å ivareta, og de økte kravene til inntjening vil også bety at Statskonsults begrensende arbeidskraftressurser vil bli brukt til eksterne konsulentoppdrag i stedet for omstillings- og moderniseringsarbeid.

2.24 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)

Komiteen viser til merknader under kap. 1522.

2.25 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Komiteen viser til merknader under kap. 1583.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.

2.26 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Komiteen viser til merknader under kap. 1583.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik IIs bevilgningsforslag under rammeområde 2 (Familie og forbruker) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2		St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4
Utgifter i kroner
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	78 891 000		78 891 000
	1	Driftsutgifter	75 946 000		75 946 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 945 000		2 945 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	6 655 000		6 655 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 055 000		3 055 000
	70	Tilskudd	3 600 000		3 600 000
840		Krisetiltak	57 112 000		57 112 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 700 000		1 700 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning	54 212 000		54 212 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v.	1 200 000		1 200 000
841		Familievern og konfliktløsning	20 721 000		21 221 000
	21	Spesielle driftsutgifter	13 530 000		13 530 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.	7 191 000		7 691 000
844		Kontantstøtte	2 615 192 000		2 615 192 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50	2 278 000		2 278 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning	2 612 914 000		2 612 914 000
845		Barnetrygd	14 960 000 000		14 960 000 000
	70	Tilskudd	14 960 000 000		14 960 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­arbeid m.v.	28 185 000		27 685 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50	14 000 000		14 000 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21	7 000 000		7 000 000
	70	Tilskudd	3 860 000		3 360 000
	71	Særlige familiepolitiske tiltak	825 000		825 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	2 500 000		2 500 000
847		Kompetansesenter for likestilling	5 530 000		5 530 000
	50	Basisbevilgning	5 530 000		5 530 000
848		Likestillingsombudet	5 468 000		5 468 000
	1	Driftsutgifter	5 468 000		5 468 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)	7 289 000		7 289 000
	1	Driftsutgifter	7 289 000		7 289 000
852		Adopsjonsstøtte	15 330 000		15 330 000
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	15 330 000		15 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	294 969 000		294 969 000
	1	Driftsutgifter	68 959 000		68 959 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	9 599 000		9 599 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres	15 008 000		15 008 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning	170 432 000		170 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim	2 025 000		2 025 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50	28 946 000		28 946 000
856		Barnehager	5 846 321 000		5 846 321 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50	21 184 000		21 184 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	8 113 000		8 113 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70	5 809 945 000		5 809 945 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	7 079 000		7 079 000
857		Barne- og ungdomstiltak	157 824 000		157 824 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	5 124 000		5 124 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	60 274 000		60 274 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50	3 866 000		3 866 000
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres	5 860 000		5 860 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	18 539 000		18 539 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	43 500 000		43 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	20 661 000		20 661 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)	14 327 000		14 327 000
	1	Driftsutgifter	14 327 000		14 327 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)	4 729 000		4 729 000
	1	Driftsutgifter, kan overføres	4 729 000		4 729 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	76 677 000		76 677 000
	1	Driftsutgifter	74 566 000		74 566 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 111 000		2 111 000
862		Positiv miljømerking	2 458 000		2 458 000
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 458 000		2 458 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	9 397 000		9 397 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	9 397 000		9 397 000
866		Statens institutt for forbruksforskning	18 452 000		18 452 000
	50	Basisbevilgning	18 452 000		18 452 000
867		Forbrukertvistutvalget	3 057 000		3 057 000
	1	Driftsutgifter	3 057 000		3 057 000
868		Forbrukerombudet	12 699 000		12 699 000
	1	Driftsutgifter	12 699 000		12 699 000
Folketrygden
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	8 445 000 000		8 445 000 000
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning	7 706 000 000		7 706 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	410 000 000		410 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning	223 000 000		223 000 000
	73	Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning	106 000 000		106 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	32 686 283 000		32 686 283 000
Inntekter i kroner
Inntekter under departementene
3859		UNG i Europa (jf. kap. 859)	1 850 000		1 850 000
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	1 850 000		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)	12 419 000		12 419 000
	1	Salg av Forbrukerrapporten	7 420 000		7 420 000
	2	Salg av opplysningsmateriell	2 688 000		2 688 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner	2 061 000		2 061 000
	5	Andre inntekter	250 000		250 000
		Sum inntekter rammeområde 2	14 269 000		14 269 000
		Netto rammeområde 2	32 672 014 000		32 672 014 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr. barn pr. år.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138
2.	Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	kr 1 765

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 32 672 014 000 jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	A, H og KrF	FrP	SV
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	78 891	78 891 (0)	73 891 (-5 000)	78 891 (0)
	1	Driftsutgifter	75 946	75 946 (0)	70 946 (-5 000)	75 946 (0)
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	6 655	6 655 (0)	4 655 (-2 000)	6 655 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	3 055	3 055 (0)	2 055 (-1 000)	3 055 (0)
	70	Tilskudd	3 600	3 600 (0)	2 600 (-1 000)	3 600 (0)
840		Krisetiltak	57 112	56 612 (-500)	59 412 (+2 300)	77 112 (+20 000)
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak	54 212	53 712 (-500)	56 212 (+2 000)	74 212 (+20 000)
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.	1 200	1 200 (0)	1 500 (+300)	1 200 (0)
841		Familievern og konfliktløsning	21 221	21 221 (0)	20 721 (-500)	21 221 (0)
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid mv.	7 691	7 691 (0)	7 191 (-500)	7 691 (0)
844		Kontantstøtte	2 615 192	2 615 192 (0)	3 166 047 (+550 855)	0 (-2 615 192)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 278	2 278 (0)	2 278 (0)	0 (-2 278)
	70	Tilskudd	2 612 914	2 612 914 (0)	3 163 769 (+550 855)	0 (-2 612 914)
845		Barnetrygd	14 960 000	14 960 000 (0)	15 334 000 (+374 000)	16 050 000 (+1 090 000)
	70	Tilskudd	14 960 000	14 960 000 (0)	15 334 000 (+374 000)	16 050 000 (+1 090 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.	27 685	28 185 (+500)	825 (-26 860)	128 685 (+101 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	14 000	14 000 (0)	0 (-14 000)	14 000 (0)
	50	Forskning	7 000	7 000 (0)	0 (-7 000)	7 000 (0)
	70	Tilskudd	3 360	3 860 (+500)	0 (-3 360)	4 360 (+1 000)
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	2 500	2 500 (0)	0 (-2 500)	2 500 (0)
	73	Prosjekt kvinneliv	0	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)
847		Kompetansesenter for likestilling	5 530	5 530 (0)	1 530 (-4 000)	5 530 (0)
	50	Basisbevilgning	5 530	5 530 (0)	1 530 (-4 000)	5 530 (0)
848		Likestillingsombudet	5 468	5 468 (0)	1 468 (-4 000)	5 468 (0)
	1	Driftsutgifter	5 468	5 468 (0)	1 468 (-4 000)	5 468 (0)
852		Adopsjonsstøtte	15 330	15 330 (0)	15 330 (0)	34 490 (+19 160)
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	15 330	15 330 (0)	15 330 (0)	34 490 (+19 160)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	294 969	294 969 (0)	210 753 (-84 216)	394 969 (+100 000)
	50	Forskning	9 599	9 599 (0)	8 599 (-1 000)	17 599 (+8 000)
	63	Særskilte tiltak	15 008	15 008 (0)	17 008 (+2 000)	102 008 (+87 000)
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere	170 432	170 432 (0)	85 216 (-85 216)	170 432 (0)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	28 946	28 946 (0)	28 946 (0)	33 946 (+5 000)
856		Barnehager	5 846 321	5 846 321 (0)	5 058 242 (-788 079)	7 046 321 (+1 200 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 184	21 184 (0)	11 184 (-10 000)	21 184 (0)
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	8 113	8 113 (0)	4 113 (-4 000)	8 113 (0)
	60	Driftstilskudd til barnehager	5 809 945	5 809 945 (0)	4 792 945 (-1 017 000)	7 009 945 (+1 200 000)
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	7 079	7 079 (0)	0 (-7 079)	7 079 (0)
	70	Tilskudd til private barnehager	0	0 (0)	250 000 (+250 000)	0 (0)
857		Barne- og ungdomstiltak	157 824	157 824 (0)	154 324 (-3 500)	202 856 (+45 032)
	50	Forskning	5 124	5 124 (0)	5 124 (0)	7 124 (+2 000)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	60 274	60 274 (0)	60 274 (0)	70 274 (+10 000)
	71	Utviklingsarbeid	3 866	3 866 (0)	3 866 (0)	6 866 (+3 000)
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv.	5 860	5 860 (0)	5 860 (0)	18 892 (+13 032)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	18 539	18 539 (0)	20 039 (+1 500)	30 539 (+12 000)
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	43 500	43 500 (0)	43 500 (0)	47 500 (+4 000)
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.	20 661	20 661 (0)	15 661 (-5 000)	21 661 (+1 000)
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)	4 729	4 729 (0)	2 729 (-2 000)	4 729 (0)
	1	Driftsutgifter	4 729	4 729 (0)	2 729 (-2 000)	4 729 (0)
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	76 677	76 677 (0)	73 677 (-3 000)	76 677 (0)
	1	Driftsutgifter	74 566	74 566 (0)	71 566 (-3 000)	74 566 (0)
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	9 397	9 397 (0)	7 897 (-1 500)	13 397 (+4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	9 397	9 397 (0)	7 897 (-1 500)	13 397 (+4 000)
866		Statens institutt for forbruksforskning	18 452	18 452 (0)	16 452 (-2 000)	18 452 (0)
	50	Basisbevilgning	18 452	18 452 (0)	16 452 (-2 000)	18 452 (0)
867		Forbrukertvistutvalget	3 057	3 057 (0)	3 557 (+500)	4 057 (+1 000)
	1	Driftsutgifter	3 057	3 057 (0)	3 557 (+500)	4 057 (+1 000)
868		Forbrukerombudet	12 699	12 699 (0)	11 699 (-1 000)	12 699 (0)
	1	Driftsutgifter	12 699	12 699 (0)	11 699 (-1 000)	12 699 (0)
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	8 445 000	8 445 000 (0)	8 445 000 (0)	8 480 000 (+35 000)
	70	Fødselspenger til yrkesaktive	7 706 000	7 706 000 (0)	7 706 000 (0)	7 741 000 (+35 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	32 686 283	32 686 283 (0)	32 686 283 (0)	32 686 283 (0)
Inntekter
		Sum inntekter rammeområde 2	14 269	14 269 (0)	14 269 (0)	14 269 (0)
		Sum netto rammeområde 2	32 672 014	32 672 014 (0)	32 672 014 (0)	32 672 014 (0)
		Sum rammeområde 2 - rammevedtak	0	0	0	0

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil sette barna i sentrum for familiepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil peke på at en politikk for å styrke familiens situasjon også vil gjøre storsamfunnet bedre å leve i. Disse medlemmer vil understreke at økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener at en forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling for småbarnsforeldre er at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform og at det er tilbud om flere og rimeligere barnehageplasser. Disse medlemmer vil på det grunnlag understreke betydningen av å arbeide med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2003, bl.a. gjennom likebehandling av private og offentlige barnehager. Disse medlemmer er glad for at Samarbeidsregjeringen har som målsetting å samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage. En slik nyorganisering vil sikre en akseptabel foreldrebetaling, full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og full barnehagedekning vil bli oppnådd raskere.

Disse medlemmer vil understreke at en framtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle typer familier, og også ivareta de ensliges situasjon. Det er viktig å legge til rette for en mer rettferdig betaling av kommunale avgifter for enpersonshusholdninger, og at Husbanken i større grad retter låneordningene inn mot førstegangsetablerere.

Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern. Disse medlemmer mener dette er svært viktig da samfunnet har en særlig plikt til å tilrettelegge for ordninger som sikrer at alle barn får gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår, selv om det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Disse medlemmer vil peke på at samfunnet skal bistå foreldrene i spesielt vanskelige situasjoner.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, mener at barne- og familiepolitikken skal ha som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge, og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge som faller utenfor. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre alle barnefamilier trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe utstøting og fattigdom blant barn, og at det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår skal videreføres. Disse medlemmer viser til at det er lagt inn 7,5 mill. kroner; 2 mill. kroner til LLH i driftsstøtte og 0,5 mill. kroner til et anti-diskriminiseringsprosjekt, 1,5 mill. kroner til forskning, 2,5 mill. kroner til informasjon og til å skrive homofile og lesbiske historie og 1 mill. kroner på SHDs budsjett til rådgivningstjenesten.

Disse medlemmer mener det er viktig å sette et sterkere fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-, familie- og forbrukerområdet.

Disse medlemmer viser til at flere og flere barn lever sammen med kun en forelder. Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre barn god kontakt med både far og mor selv om foreldrene ikke lever sammen. Disse medlemmer ønsker å endre barneloven slik at den bedre enn i dag, ivaretar barns behov for kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Disse medlemmer mener det er viktig at barneloven også tar høyde for far som omsorgsperson for egne barn.

Disse medlemmer ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Ulike kulturer har ulikt syn på familiens rolle i samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at den varslede familiemeldingen må ta utgangspunkt i i dette.

Disse medlemmer ser barnehager som et vesentlig element i en god barnepolitikk og som grunnmuren i utdanningssamfunnet. Disse medlemmer viser til den betydelige satsingen på barnehager i perioden 2002-2005, som regjeringen Stoltenberg legger opp til.

Disse medlemmer mener det er viktig fortsatt å ha et sterkt fokus på barnevernet. Barnevernet skal ha høy kompetanse og kvalitet og være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil spesielt understreke at barn som ikke kan leve sammen med sine foreldre sikres stabile voksenkontakter over tid.

Disse medlemmer mener at utjevning av levekårsforskjeller og tilrettelegging av en politikk som motvirker marginalisering og fattigdom vil stå sentralt. Barns fattigdom følger som oftest av foreldres fattigdom og det å få flest mulig foreldre i arbeid er viktig. Disse medlemmer vil understreke at det er like viktig å finne fellesskapsløsninger og tiltak som ikke ekskluderer noen barn og unge av kostnadsmessige årsaker. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs budsjett der gratisprinsippet i norsk grunnskole blir fastslått. Det ble lagt inn 25 mill. kroner ekstra i rammetilskuddet til kommunene for å sikre at leirskoleopphold skal være gratis. Disse medlemmer viser også til at det videre ble foreslått at ordningen med tilskudd til læremidler i videregående opplæring videreføres med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at gjennom ulike støtteordninger og program vil departementet støtte opp om lokalt arbeid som kan bidra til å styrke oppvekstmiljøet.

Disse medlemmer ser det som et mål å stimulere til innsats som reduserer skillene mellom etnisk norsk ungdom og minoritetsungdom, og som tar inn­over seg at tilbudene skal favne både gutter og jenter. Idebankener en tilskuddsordning der det gis støtte til flerkulturelle aktiviteter blant barn og ungdom.

Disse medlemmer ser på homopolitikk som en integrert del av familie- og ungdomspolitikken. Likestilling mellom heterofile og homofile har klare paralleller til likestilling mellom kjønnene.

Disse medlemmer vil styrke innsatsen overfor barn på krisesentrene. Dette innebærer bl.a. å styrke barneperspektivet i form av kompetanseheving og å styrke og videreutvikle tiltak knyttet til hjelpeapparatets oppfølging av barn etter opphold på krisesentre.

Disse medlemmer har merket seg at departementet er i ferd med å gjennomgå saksbehandlings­reglene og skjemaene som benyttes ved søknad om adopsjon. Disse medlemmer ser det som viktig å se på klageordningen for adopsjonssakene, og mener en må foreta en vurdering av hvorvidt det er andre instanser enn departementet som naturlig peker seg ut som klageinstans.

Disse medlemmer er av den oppfatning at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Disse medlemmer mener at det er viktig å ivareta en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Det er viktig at forbrukerhensyn tillegges vekt også innenfor politikkområder som forvaltes av andre departementer. Viktige områder her er bolig- og kredittpolitikken og matområdet.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og langt sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det av særdeles stor viktighet å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at innføringen av kontantstøtten har vært svært vellykket og har gitt store resultater for de familiene som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn som er over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte godt av denne gode ordningen. Disse medlemmer vil videre vise til at familien er en viktig tradisjonsbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Familien er viktig for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer er av den oppfatning at familien som institusjon er det beste eksempelet på at samfunnsmessige oppgaver kan løses i frivillighet uten offentlig regulering. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og derved svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Ved å styrke familienes økonomi vil familiene få større mulighet til å kunne prioritere hjem og fritid, og da spesielt mer samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppdragerrolle blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som er viktige for dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å ha like mye samvær med begge sine foreldre og at barnas ønsker i slike tilfeller må ha avgjørende betydning. Disse medlemmer mener at det er viktig å beholde familievernkontorene, men at kompetansen ved disse blir styrket, og at det blir satt fokus mot å løse vanskelige konflikter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 2.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sats på barna

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, mener barn og unge er en investering for framtiden som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke reprise. Det er ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men det mangler politisk vilje å enes om en tverrpolitisk handlingsplan. Våren 2001 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for fattige barnefamilier", men ingen av de andre partiene stemte for. De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen fikk de en sentral plass.

Disse medlemmermener det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge. Meldingen vil ha fokus på barn som opplever seg som fattige i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er en seier for Sosialistisk Venstreparti at Regjeringen høsten 2001 vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby alle som ønsker det en barnehageplass. Regjeringen har forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd. kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for drift av 10 000 nye barnehageplasser. Dette er en bra begynnelse, men langt fra bra nok til å sikre full behovsdekning og en lavere foreldrebetaling. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Disse medlemmer vil stadfeste at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill, og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere med andre barn, og det er en god arena for språklig og kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig som de lærer fellesskapets spilleregler.

Disse medlemmer ønsker å styrke førskolelærernes stilling i det norske samfunn. Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners ansvar og ser behovet for et godt og nært samarbeid med foreldre/omsorgspersoner. Disse medlemmerønsker å se nøyere på arbeidsforhold, lønnsspørsmål, rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til profesjonen.

Disse medlemmer mener at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø. Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel til skolen.

Disse medlemmer vil gjøre barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske, sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.

Det skal være barnehageplass til alle som ønsker det.

Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet.

Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Helse- og sosial, skole- og barnehagesektoren er de sektorene som har fått størst reduksjon. Samtidig vet vi at et stort flertall av ansatte i disse sektorene er kvinner, hvor det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990- tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har.

Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer kan gi.

Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen, med unntak av barn med vietnamesisk opprinnelse. Etter disse medlemmers oppfatning er barnehagene trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil fjerne ordningen med kontantstøtten og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen til kr 1 500 med en klar målsetting om å oppnå en makspris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.

Barnetrygd

Disse medlemmer ønsker en økt barnetrygd til tredje og fjerde barn for å sikre en sosial profil og imøtegå fattigdomsproblematikken på en rettferdig måte. Disse medlemmer ønsker å øke barnetrygden for tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt kr 640 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke at barnetrygden skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Fødselspenger /adopsjonspenger og adopsjonsstøtte

Regjeringens budsjettforslag foreslår at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr at f.eks par uten inntekt med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er ment å dekke merutgifter ved det å få barn, som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse medlemmer går imot at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. Fars stønadsperiode der han mottar fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening kan utgjøre 39 uker med 80 pst. lønn eller 29 uker med 100 pst. lønn, og fedrekvoten på 4 uker med full lønn, videreføres uendret.

Disse medlemmer vil øke fars fødselspermisjon basert på sin egen inntjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen. Målet er å sikre en best mulig tilknytning mellom far og barn, og som et ledd i likestillingspolitikken. Disse medlemmer vil øke fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon basert på egen inntjening til 39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon og øker tiltaket med 35 mill. kroner.

Forslaget til Regjeringen om å tilby støtte til adopsjon på kr 20 000 pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende for om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil at adopsjonsstøtten økes til 1 G (1 G= kr 51 360).

Barnevern

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de nye utfordringene som ligger i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.

Fylkesmennene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.

Barne- og ungdomsarbeid

Vi må ta på alvor de problemene vi ser i samfunnet knyttet til vold og rusbruk.

Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern, helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig når de unge trenger det.

Reklame, slankepress og økt seksualisering av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres i forsk­ning og innsats.

Fritidsaktiviteter og frivillige organisasjoner er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontingenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa. Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til som bør ha som mål å sikre alle tilgang til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre egen kropp gir økt velvære og sjøltillit, og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Disse medlemmer mener at anlegg må være tilgjengelig for alle og det er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom. En må være oppmerksomme på at det ikke blir reklamefinansierte medieselskaper og markedskrefter som skal styre idretten. En må fortsette arbeidet mot misbruk av medikamenter i toppidretten så vel som i breddeidrett. Disse medlemmer ønsker å sette i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk - for å ha mulighet til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke spesialisering og konkurransepress få ta overhånd i forhold til barne­idretten som kan i føre til en negativ utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.

Disse medlemmer vil:

• – Bevilge 67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne og kompetanseheving for etaten.

• – Bevilge fylkesmannsembetet kr 33 840 000.

Prosjekt kvinneliv

Disse medlemmer mener lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6 timers dagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann.

Likestillingsombudet og Likestillingssenteret vil være sentrale aktører. Disse medlemmer ser på arbeidet med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Disse medlemmer mener vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag. Det er ikke ønskelig at kvinner, slik statistikken viser i dag, har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og forebygging / tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold og tiltak/krisehåndtering for menn som bruker vold. Barneombudet vil være en sentral aktør.

Disse medlemmervil:

• – Bevilge 100 mill. kroner til Prosjekt kvinneliv.

• – Bevilge 20 mill. kroner for tilskudd til kommuner til krisetiltak.

Forbrukerhjelp mot markedskreftene

Disse medlemmer ser et økende kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig viktig er mottiltak mot reklame direkte rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon må inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder, være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.

Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle rettigheter.

De største nettstedene for "forbrukerinformasjon" tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og tjenester.

Disse medlemmer ser det som særdeles viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør. Ut fra dette ståstedet ønsker disse medlemmer å:

• – Styrke kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.

• – Styrke forbrukernes rettigheter og øke forbrukervernet med 5 mill. kroner, særlig rettet mot barn og unge.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet. Ola T. Heggem, mener at et samfunn som er et godt samfunn for barn og unge, har kvaliteter ved seg som gir et godt samfunn for oss alle. Grunnlaget for en god alderdom legges allerede i oppveksten.

Dette medlem peker på at Senterpartiet vil gjøre barn og unges oppvekstvilkår til et hovedsatsingsområde i stortingsperioden 2001-2005. Barn og unge er vår fremste ressurs. Det må vi ta på alvor. De aller fleste barna i samfunnet vårt har det godt, og de aller fleste foreldrene gjør en flott jobb i foreldrerollen. Det er en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for at dette forblir situasjonen også i åra framover.

Når Senterpartiet mener at barn og særlig unge har fått for lite oppmerksomhet i politikken de senere årene, er det en erkjennelse av flere forhold. Dette medlem peker på at vi må legge til rette for at det flertall av barn som greier seg godt, kan utvikle seg og få anledning til å bruke sine ferdigheter og sine kvaliteter, som helhetlige mennesker. Samtidig registrerer dette medlem en del trekk som vitner om at vi som samfunn kan være i ferd med å svikte et økende antall av ungene våre. Eksempler på dette er:

• – køene av barn og unge hos psykologene øker,

• – førstegangskriminelle blir stadig yngre, gjennomsnittsalderen er under 14 år,

• – rusproblemet blant unge ned til 12-årsalderen øker faretruende,

• – antallet barn med adferdsvansker er doblet i løpet av de siste 10 til 15 årene er nå oppe i 10-12 pst.

• – barneranerne er blitt et velkjent problem, og mobbing skjer i mange skoler,

• – det rapporteres om økende grad av foreldresvikt.

Dette medlem vil peke på at det er svært annerledes å være barn og ungdom i dag enn det var for bare få år siden. Eksempler på dette er:

• – Teknologien har invadert barnerommet. Flertallet av barn og unge bruker timevis foran skjermer hver dag.

• – Arbeidslivet er blitt enda mer krevende for mange foreldre. Tidsklemma er større. Mange foreldre har mer penger enn før, men mindre tid til seg selv og barna sine.

• – Samtidig vet vi at mange tusen barn lever i så dårlige økonomiske kår at de ikke kan ha et normalt sosialt liv.

• – Skoler forfaller og elevene får ikke den individuelle tilpasning som planverket forutsetter.

Det frivillige barne- og ungdomsarbeidet sliter mange steder tungt. Det kuttes på kulturtiltak i mange kommuner pga. dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer at de gode møteplassene forsvinner. Det kuttes i forebyggende tiltak til tross for at alle vet at det er galt i et langsiktig perspektiv.

Dette medlem vil understreke at forebygging er klokt, fordi det gir folk et bedre liv. Offentlige utgifter på justis-, helse- og sosialbudsjettet går ned. Alle vet at forebyggingen er klokt, men få tar det på alvor. Dette medlem vil peke på at effekten av forebygging kommer flere år etter at innsatsen er satt inn, og da høster andre gevinsten. Kortsiktigheten i politikken er en av årsaken til at det satses lite på forebygging. I en tid hvor alt skal kunne måles for å ha sin berettigelse, er det vanskelig å få oppslutning om å satse på forebyggende tiltak. Det er vanskelig å måle effekten av forebygging, og samtidig gir det lite politisk oppmerksomhet. Medieoppslagene kommer når det vises handlekraft i forhold til reparasjon. Mediene har ikke tid til å formidle historiene bak, hvorfor det endte så galt. Dette medlem peker på at Senterpartiet ønsker å sette forebygging på dagsorden. Det betyr at tunge trender må snus.

Dette medlem mener at barn har krav på å få utfolde seg i nærmiljøet sitt. God tilgang på naturlige lekeareal med trær å klatre i og åpne sletter for lek og ballspill er svært viktig. Likeledes er tilrettelegging av fotballøkker, rullebrettramper og basketballnett mye. Dette medlem peker på at det er behov for et allsidig fritidstilbud.

"Problembarn", alle kjenner vi noen som settes i denne kategorien. Det er de ungene som ødelegger skolemiljøet, de som er "gamle damers skrekk", noen av de som etter hvert kan begår alvorligere kriminelle handlinger, og noen av de som havner på kjøret med alkohol, piller og narkotika. Ethvert problembarn er et nederlag for et velferdssamfunn. I lokalmiljøet har vi ofte sette disse ungene fra de var små, og tidlig sett at det kom til å gå galt, og at det gikk galt med disse barna. Men dette medlem mener at det ikke måtte gå slik. Dette medlem mener at noe av grunnen til at det går galt med noen av disse barna, er at ingen har totalansvar for barnet. Ulike instanser i samfunnet har bare ansvar for en flik av barnet. Dette medlem vil peke på at fragmentert ansvar og manglende oppfølging gjør at man ikke får de resultatene som vi ønsker. Alle instanser gjør det som er sin jobb, men det går fortsatt galt med barnet. Derfor mener dette medlem at tiden er kommet for å sette hensynet til faggruppene og institusjonene til noe side, til fordel for å fokusere på barnet, og det barnet strir med. Dette medlem ser at barn med problemer må ha et sted å gå til i det øyeblikket de opplever problemer og har behov for noen å snakke med, enten det gjelder mobbing på skolen, problemer med læreren, personlige eller familiære problemer. Senterpartiet mener en slik første­linjetjeneste må være der barn og unge har et naturlig tilknytningspunkt, nemlig på skolen. Senterpartiet mener at alle skoler bør ha en slik "Åpen dør". Fagpersonen bak "Åpen dør" må ha totalansvaret for et fungerende tilbud til barnet/ungdommen, og om nødvendig trekke inn PP-tjenesten, barnevern, helsestasjon, politiet eller hva/hvem det måtte være behov for. I tillegg ser Senterpartiet det som avgjørende at det kommer miljøarbeidere inn i skolen slik at sosiale oppgaver blir ivaretatt og at lærerne får mulighet til å bruke tiden sin på å være pedagoger. Miljøarbeiderne skal bl.a. være ute i skolegården i friminuttene, være omsorgspersoner og forebygge konflikter.

Dette medlem peker på at økende voldsbruk i samfunnet er en stor utfordring. Dette medlem mener at forebyggende arbeid for å hindre mobbing og vold må få større plass. Mange skoler er flinke til å lære elevene konfliktløsing uten bruk av vold. Skolemekling er et effektivt og godt virkemiddel. Når barn og unge lærer konflikthåndtering i ung alder, kan det ha positiv effekt videre i livet.

Dette medlemmener at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser.

Dette medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarns­foreldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass, fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarns­foreldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass til sine barn. Vi har ennå ikke nok barnehageplasser. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen i løpet av denne stortingsperioden skal ned til 1 500 kroner pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på 16 500 kroner pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Først da kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.

Senterpartiet foreslår også en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunene skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, vil barnehageplasser bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forbeholde kontantstøtten til de foreldre som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på 100 000 kroner pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtte. Dette medlem mener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg vil vi redusere foreldrebetalingen til 1 500 kroner, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 til 600 kroner.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass. Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet, lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette medlem vil peke på at det må være mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet, og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.

Dette medlem viser til at det er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette medlem viser til at det er mange eksempler på at barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkingen som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling med 20 mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens nivå.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	Sp
Utgifter i tusen kroner
841		Familievern og konfliktløsning	21 221	20 721 (-500)
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid mv.	7 691	7 191 (-500)
844		Kontantstøtte	2 615 192	2 215 192 (-400 000)
	70	Tilskudd	2 612 914	2 212 914 (-400 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.	27 685	28 185 (+500)
	70	Tilskudd	3 360	3 860 (+500)
852		Adopsjonsstøtte	15 330	20 430 (+5 100)
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	15 330	20 430 (+5 100)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	294 969	334 969 (+40 000)
	63	Særskilte tiltak	15 008	35 008 (+20 000)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	28 946	48 946 (+20 000)
856		Barnehager	5 846 321	5 946 321 (+100 000)
	61	Stimuleringstilskudd bygging av småbarnsplasser	0	100 000 (+100 000)
857		Barne- og ungdomstiltak	157 824	190 824 (+33 000)
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv.	5 860	10 860 (+5 000)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	18 539	28 539 (+10 000)
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	43 500	61 500 (+18 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	32 686 283	32 464 383 (-221 900)
Inntekter i tusen kroner
		Sum inntekter rammeområde 2	14 269	14 269 (0)
		Sum netto rammeområde 2	32 672 014	32 450 114 (-221 900)
		Sum rammeområde 2 - rammevedtak	0	-221 900

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen - Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Barne- og familiedepartementet ifølge Statskonsults rapport fra 1998 påpekte at ressurser til intern­administrasjon lå over gjennomsnittet sammenliknet med andre departementer. Departementet opplyser at det ble gjort en intern kartlegging av rutiner og arbeidsdelingen på personal- og økonomiområdet i 2000, og det ble lagt fram en internrapport 2001.

Dette medlem vil peke på at departementet i tillegg har overført nye oppgaver fra departementet til SUAK. For 2002 blir følgende oppgaver overført til SUAK:

• – Behandling av klagesaker etter ekteskapsloven.

• – Tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene.

På bakgrunn av dette, mener dette medlem at det må være rimelig å forvente at departementet kan redusere ressursene i barne- og familiedepartementet over kap. 800 post 1 Driftsutgifter i framtiden, og ber Regjeringen finne ut hvor mye ressurser det er rimelig å spare i budsjettet for 2003. Dette medlem peker på at det gir departementet tid til å frigjøre ressurser uten at det skulle bli nødvendig å si opp ansatte.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en reduksjon av denne posten. Disse medlemmer mener dette kan la seg gjøre gjennom en generell effektivisering og rasjonalisering av driften gjennom blant annet:

• – Forenkling av saksbehandling.

• – Reorganisering av etaten.

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn. Flertallet har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store spriket mellom søknader om midler og det som ble bevilget til formålet. Flertallet vil understreke betydningen av at det også i fremtiden skal tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Disse medlemmer vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 ( 2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Disse medlemmer har merket seg at ungdom og homofili er et annet område som Regjeringen ønsker større oppmerksomhet rundt. Disse medlemmer vet at i mange miljøer og familier er det et tabubelagt tema. Disse medlemmer ser derfor frem til at Regjeringen gjennom foreldreveiledningsprogrammet vil utarbeide informasjonsmateriell til foreldre om ungdom og homofili. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at i denne sammenheng er også skolen en viktig samarbeidspartner og at skolen bidrar til holdningsskapende arbeid gjennom å ta opp temaet i undervisningen.Disse medlemmer er glad for Regjeringens arbeid for menneskeverd, aksept og likeverd.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten i at disse tiltakene er til en lav pris for deltakerne og et lavterskeltilbud rettet mot risikofamilier.

Disse medlemmer ser det som positivt at det er blitt satt i gang konkrete tiltak og opplæring av lokale fagfolk i flyktningemottak for å kunne gi et faglig og kvalifisert tilbud i foreldreveiledning.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordningene til samlivstiltak ble særlig brukt til utvikling av faglig kompetanse og til lokale samlivskurs der barnefamilier blir prioritert. Disse medlemmer vil bemerke at foreldreveiledning og samlivstiltak må til enhver tid ta hensyn til de samlivsmønstre og de endringene av familiestrukturen vi har i dag. Samlivstiltak skal forebygge kriser i familiene ved å lære partene kommunikasjon, samhandling og aksept. Det er gitt støtte til egne fedregrupper. Disse medlemmer mener det er positivt å få satt fokus på farsrollen i foreldreveiledningen. Mange fedre opplever harde krav i yrkeslivet som gjør at tiden sammen med barna ikke strekker til. Kvinner opplever en stadig større ekstrabelastning ved det å være dobbeltarbeidende. Med bakgrunn i denne tidsklemmen som mange kvinner og menn opplever i hverdagen, blir veien ofte kort til en alvorlig konflikt og samlivsbrudd. Disse medlemmer mener samlivstiltak må bli sett ut ifra en realistisk og bred tilnærmingsmåte, for å kunne være til hjelp. Disse medlemmer mener det blir viktig å sette mer fokus på arbeidsforhold og det økende presset mange småbarnsforeldre opplever i hverdagen. Disse medlemmer vil understreke at det må kunne være mulig å være yrkesaktiv for begge parter og samtidig ha tid og krefter til barna i et samlivsforhold.

Disse medlemmer mener det offentlige bør legge til rette for tiltak som kan settes i gang i en tidlig fase av en konfliktsituasjon. Disse medlemmer mener at det å styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative handlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge, kan være med på å hjelpe familier ut av en vanskelig krisesituasjon.

Disse medlemmer mener det er positivt at det planlegges en evaluering av tilskuddsordningene slik at det blir synliggjort hva slags tiltak som er satt i gang og hvilke brukere det er som får tilkjent tilskudd.

Det at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlig utsatte grupper er bra. Disse medlemmer merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak for barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom og homofili. Disse medlemmer vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som har lagt klare føringer på hvilke tiltak og opplysningsarbeid som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skoler. Forebyggende tiltak for barn med foreldre med psykiske lidelser bør fokuseres fremover da dette er en gruppe som lite ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barna. Disse medlemmer har merket seg at lokale samlivskurs utgjør hoveddelen av virksomheten, og at det i hovedsak dreier seg om kortvarige parkurs som er drevet av frivillige organisasjoner (humanitære, kirkelige og helserelaterte). Disse medlemmer har registret at behovet for samlivstiltak synes stort, og viser til at departementet mottok i overkant av 200 søknader om støtte til en samlet sum av ca. 12,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at ca. 3,5 mill. kroner ble benyttet til formålet i inneværende år. Disse medlemmer er kjent med at arbeidet med å fordele midler til lokale samlivskurs har blitt overført til Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK), og at en evalueringsstudie av tilskuddsordningen er under planlegging. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det også i framtiden skal tilbys samlivskurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien gjennom å lære partene kommunikasjon, samhandling og respekt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at foreldreveiledning er et frivillig tilbud til foreldre, og at en sentral målsetting med foreldreveiledningsprogrammet er å forebygge negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge. Komiteenhar videre merket seg at foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle foreldre og skal kunne håndtere et bredt spekter av problemstillinger i alle familier.

Komiteen har merket seg at det er stor etterspørsel etter det materiell som har blitt utviklet i forbindelse med foreldreveiledningsprogrammet, og komiteen støtter departementets videre satsing på foreldreveiledningsprogrammet, både i forhold til foreldre med små barn og foreldre med barn og ungdom i skolealder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Det inngår i denne posten bl.a. metodeutvikling, noe som disse medlemmer mener bør foregå ved ulike kompetansesentre og innenfor forskningen.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres noe, da man mener at støtte til lokale samlivstiltak bør tas ut. Disse medlemmer påpeker at man ikke synes det er en offentlig oppgave å drive veiledning av voksne menneskers valg av samlivsformer. Hvis det eksisterer et slikt behov for veiledning, mener disse medlemmer at den enkelte bør dekke disse kostnadene selv.

4.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteenhar merket seg at det arbeides med endringer i dagens finansieringsordning for krisesentre og incestsentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomi­reglementet og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet fra 2004.

Komiteen har merket seg at det er svakheter ved den nåværende tilskuddsordningen, fordi den ikke tar utgangspunkt i hva det reelt sett koster å drive et krisetiltak. Økonomien til det enkelte krisetiltak er avhengig av det nivået som kommunen(e) bestemmer gjennom sitt tilskudd. Komiteen er av den oppfatning at dette gjør at den økonomiske forutsigbarheten er liten, både for krisetiltakene og staten, og at det er behov for å komme frem til en finansieringsmodell som bl.a. tar større hensyn til brukernes behov.

Komiteen mener det er viktig å vurdere nøye om innlemming i inntektssystemet sikrer ulike krisetiltak mer forutsigbare økonomiske forhold. I tillegg mener komiteen at det er behov for en gjennomgang av krisesentrene vurdert i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse for voldsofre, hvor de sentrale spørsmål er en videreutvikling av kvaliteten på tjenestene krisesentrene tilbyr, bedre oppfølging av barna, kompetanseutvikling og tilrettelegging av nye brukergrupper med andre hjelpebehov.

Komiteenviser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" og en rekke tiltak i denne som skal forebygge og bekjempe vold mot kvinner. I tråd med denne handlingsplanen ser komiteendet som svært viktig at eksisterende tiltak blir styrket og nye tiltak blir prioritert og iverksatt. Komiteen vil understreke behovet for å se helhetlig på tiltak rettet mot kvinner som er utsatt for vold.

Komiteen har merket seg situasjonen på krisesentrene i de store byene at en har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet, og problemene blir derfor mer kompliserte i forhold til disse kvinnene. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Flertallet viser til bevilgningene som blir gitt til mannssenteret Reform og Alternativ til vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at krise- og incestsentrene først og fremst skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og peker på at sentrene dekker behov hos brukerne som ikke er dekke at det øvrige offentlige tilbudet. Disse medlemmer vil peke på at NIBR-rapport 1-2001; Den gode viljen, har vist at det er store variasjoner i kvalitet og innhold på det tilbudet krisesentrene tilbyr. Disse medlemmer mener at usikker finansiering, og lite ressurser, kan være medvirkende årsaker til kvalitetsforskjellene. Behovene for krisesentrene er på nivå med de siste årene når det gjelder overnatting, mens det er en økning i antallet dagbrukere og telefonhenvendelser. Når departementet påpeker at økonomien til det enkelte krisetiltak er avhengig av det nivået som kommunen(e) bestemmer gjennom sitt tilskudd, gir det både krisetiltakene og staten lite forutsigbarhet. Disse medlemmer har vanskelig å forstå at svaret på denne problematikken er å innlemme det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammeoverføringer. Slik disse medlemmerser det, vil det sementere forskjellene mellom krisesentrene, basert på de enkelte kommunenes økonomi. Det vil på ingen måte løse driftsutfordringene for krisesentrene, som departementet selv påpeker innebærer det at mange av krisesentrene bruker mye av sin tid å sikre finansiering fra år til år. Disse medlemmer er ikke overbevist om at forslaget om å innlemme driftstilskuddet til krise- og incestsentrene, gir dem noe tryggere driftsgrunnlag, men ser at staten på denne måten har kvittet seg med problemene.

Disse medlemmer viser til at disse partier i behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), gikk imot å innlemme tilskuddet til krisesentrene til kommunene fra 2004. Disse medlemmerviser til at det er forhold som taler både for og imot å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Den viktigste grunnen som taler for, er at det øker kommunenes selvstyre, og den viktigste grunnen som taler imot, er faren for at bevilgningene ikke opprettholdes til formålet. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for å avvikle det øremerkede tilskuddet til krisesentrene, fordi det kan bety at kommuner som driver krisesentre, ikke en gang får det tilskuddet de i dag får i form av øremerket tilskudd.

Post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen med 0,5 mill. kroner for 2002 på kap. 840 post 60, og øker bevilgningen tilsvarende på kap. 846 post 70.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine innledende merknader under kap. 840.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten, fordi man stadig får informasjon om økende seksualisert vold. Disse medlemmervil understreke viktigheten av det arbeidet som er utøvd ved de ulike sentrene, med sikte på å få redusert seksualisert vold og å hjelpe ofrene. Disse medlemmer erkjenner at behovet for nettopp denne type sentre er stort og økende. Derfor ønsker disse medlemmer å øke denne posten noe, i håp om at også de andre finansieringspartene kan være med å øke sin andel, slik at det gis rom for større handlingsrom ved de ulike sentrene.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at de ulike krisetiltak må sikres en forutsigbar økonomisk ramme. De ansatte som driver arbeidet med å hjelpe mennesker i en alvorlig krisesituasjon må ha fokus på denne oppgaven, og ikke på den økonomiske situasjonen. Flertallet har gjentatte ganger i tidligere budsjettsammenhenger påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene ved krisesentre, krisetelefoner og incestsentre. Gjennom forutsigbare økonomiske rammer kan krisetiltakene sikre en faglig kvalitet på tjenestene og samtidig sikre et behov om kompetanseutvikling, ettersom nye problemområder blir avdekket. Flertallet merker seg at det ikke har skjedd noen vesentlige endringer i forhold til at den største andelen av vold og overgrep som skjer, skjer i hjemmet. Drap på kvinner begås ofte av partner eller tidligere partner. Flertallet vil at det skal settes i gang særlige tiltak rettet mot menn i familier der det har vært utøvet vold for å forebygge nye voldsepisoder. Av erfaring vet vi at mange kvinner mister sin egenidentitet, og forblir i en voldelig livssituasjon. Det er av denne grunn meget viktig å sørge for tiltak som når alle parter. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre og bevilger 2 mill. kroner til oppstart av mannssenteret Reform. Det er grunn til å tro at det bare er et fåtall av kvinner som utsettes for vold og overgrep som tar kontakt med hjelpeapparat eller politi. Ut fra dette ståstedet er det viktig å sette i gang en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen ellers. Det er av stor viktighet at forskning, utviklings- og opplysningsarbeid utvikles på alle nivåer i samfunnet for å kunne imøtegå denne problematikken.

Flertallet vil bemerke at unge ikke-vestlige kvinner registreres oftere på krisesentret som ofre enn norske kvinner. Det har nylig kommet opplysninger fra Sverige om at ikke-vestlige mindreårige kvinner flykter fra sin familie grunnet grov mishandling. Kvinnene opplyser at kilden til disse grove voldshandlingene fra andre familiemedlemmer som fedre, brødre eller onkler, har sitt utspring i at kvinner har satt seg til motverge mot tvangsgiftemål, og/eller at kvinner har et ønske om høyere utdannelse eller å gå ut i arbeidslivet. Det var også registrert mindreårige unge gutter med samme problemkompleks som heller ikke vil tvangsgiftes. I Sverige var det blitt etablert egne spesielle krisesentre med spesialkompetanse for disse mindreårige jentene og guttene. Etter flertallets oppfatning er det ingen grunn til å tro at denne problematikken ikke finnes her også. Flertallet ser det som særdeles viktig å rette tiltak mot lukkede grupper i det norske samfunn. Det gjelder også sterkt religiøse sekter, der det har kommet erfaringer fra mennesker som har fått store psykiske problemer etter brudd med sekten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil at kvinner som føler seg sterkt truet skal kunne få voldsalarm og den nødvendige beskyttelse.

Dette flertallet viser til at Kvinnevoldutvalget kommer med sin innstilling allerede i år. Dette flertallet viser til utvalgets mandat, der det går klart fram at Kvinnevoldutvalget bl.a. skal vurdere egnede tiltak. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Kvinnevoldutvalgets innstilling med egnede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at følgende tiltak vurderes:

• 1. At kvinnene får automatisk voldsalarm.

• 2. At kvinner og barn som blir utsatt for vold i hjemmet, automatisk får tilbud om psykologhjelp, legehjelp og annen hjelp.

• 3. At det blir satt i gang et handlingsprogram for å nå særlig vanskelige grupper med krisetiltak og beskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 300 000. Dette fordi disse medlemmer har stor tro på det voldsforebyggende arbeid de frivillige organisasjoner driver, og ønsker at de økte midlene derfor kanaliseres til disse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at kvinner som føler seg sterk truet skal automatisk få voldsalarm og den nødvendige beskyttelsen som er nødvendig. Barn som er vitne til eller blir utsatt for voldshandlinger i hjemmet er en særlig sårbar gruppe. Kvinner og barn som blir utsatt for grove voldshandlinger må sikres et raskt tilbud av psykologhjelp, legehjelp og annen type hjelp som måtte være nødvendig.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov. Komiteen merker seg at presset på familievernet fortsatt er stort, særlig i de større byene og noen pressområder ellers i landet, der flere kontorer fortsatt har lang ventetid. Komiteen viser til at i år 2001 ble de øremerkede tilskuddene til familievernkontorene innlemmet i inntektssystemet til fylkeskommunene.

Komiteen viser til at ett kompetansehevingsprosjekt ble igangsatt i 2000, dette prosjektet ble videreført i 2001, og det ligger også i budsjettet en økning for 2002. Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd, vil komiteen særlig legge vekt på at familievernkontorene får nødvendig kompetanse til å håndtere slike saker. Det ser ut som konfliktløsning ved samlivsbrudd vanskelig kan håndteres på annen måte, enn ved profesjonell rådgivning.

Komiteen forutsetter et fokus på konsekvenser for barn som opplever høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd, bl.a. i arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om barnevern og i arbeidet med lovendringer i barneloven.

Komiteen mener familievernkontorene må opprettholdes som et lavterskeltilbud, som må få tilført den nødvendige kompetanse som er nødvendig for å møte de mange sammensatte problemene som finnes rundt en familie. Komiteen mener det er viktig å poengtere at familier med en meget komplisert problematikk eller et meget høyt konfliktnivå, som ved samlivsbrudd, må få profesjonell hjelp.

Samtidig vil komiteen poengtere på det sterkeste at det aldri skal være i tvil om at personvernhensyn alltid skal komme foran en eventuell avveining av frigjørelse av data som skal brukes til SSB eller for forskningsøyemed.

Komiteen forutsetter at det vil komme en evaluering av konsekvensene for familievernkontorene når denne finansieringsmåten har fungert i ett år.

Komiteen ber om at det i løpet av 2002 gjennomføres tiltak i forhold til barn som opplever høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd, som sikrer disse god og rask hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at en egen plan for kompetanseheving for familievernkontorene ble sendt ut på høring i høst, og at det skjedde i samarbeid med representanter for familievernkontorene. Flertallet er kjent med at en ferdig plan vil bli tatt i bruk over nyttår.

Flertallet viser til at det kontinuerlig arbeides med kompetansehevingstiltak på familievernkontorene. Flertallet har merket seg og at barna har fått større oppmerksomhet og er blitt et viktigere tema i rådgivning og behandling. Flertallet har tillit til at de ansatte på familievernkontorene ivaretar også barnas interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil etterspørre en konkret handlingsplan for hvordan kompetansehevingsprosjektet, som det er budsjettert for i budsjettet 2002, skal gjennomføres. Det skal foregå en effektiv spredning av kompetanse og en mer systematisk utvikling av tjenesten. Det tas sikte på å opprette et Faglig råd, som skal bistå departementet, fylkeskommunen og tjenester for øvrig med iverksetting av kompetansetiltakene.

Etter disse medlemmers oppfatning haster det med å få satt ut i livet en konkret plan og en etterspør en tidsramme på når dette arbeidet skal begynne.

Disse medlemmer vil bemerke at den nye statistikken det er gitt åpning for å utarbeide i forhold til dokumentasjon av den samlede virksomheten til familievernet, kan gi mer kunnskap om familievernet både innad og utad, som er nyttig å få rede på i forhold til eventuelle tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at enkelte familievernkontorer mangler kompetanse. Denne utviklingen skjer i mangel av offentlig tilbud og lange ventelister på profesjonell hjelp. Etter disse medlemmers syn er dette ikke en ønskelig utvikling at familievernkontorer skal overta for profesjonell hjelp.

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 500 000 kroner, dette fordi disse medlemmer ser at en del av disse midlene går til konferanser og lignende, og disse medlemmer mener en bør begrense seg til å utøve mekling, og rette mest mulig av midlene inn mot meklingsverktøyet.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen, noe som konstaterer at den fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser for øvrig til St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,som ligger til behandling i komiteen.

Flertallet viser til at gjennomgangen av evalueringen kontantstøtten viser at målsettingene med ordningen - mer tid, større valgfrihet og større rettferdighet i overføringer til småbarnsfamiliene - har slått til. Kontantstøtteevalueringen som forelå våren 2001 viste at nesten 2/3 av de som mottok kontantstøtte i hovedsak ble passet av en av foreldrene. Det utgjorde 58 280 barn. 1/3 av de som var hjemmearbeidende med kontantstøtte, sa at det var kontantstøtten som gjorde det mulig å realisere dette valget. Det utgjorde 19 232 barn. Flertallet vil understreke at skrekkvisjonene om kontantstøtten ikke har slått til. Det kom ikke noen eksplosjon i bruken av dagmamma etter at kontantstøtten ble innført. Bare 15 pst. av barna passes av praktikant eller dagmamma.

Flertallet vil se nærmere på om målsettingene er innfridd og om det eventuelt er behov for visse justeringer når kontantstøtteevalueringen skal behandles på Stortinget våren 2002. Men flertallet kan ikke se at det er kommet fram erfaringer i forskningsrapporten som gir grunn til å endre hovedprinsippene i kontantstøtten.

Flertalletvil understreke at det ikke er noen motsetning mellom kontantstøtten og flere og billigere barnehageplasser. Flertallet mener at reell valgfrihet innebærer at man både har kontantstøtte og full barnehagedekning.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg på å videreføre kontantstøtten, og øke beløpet i løpet av perioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten ikke er en del av vår familiepolitikk. Disse medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen så langt ikke har ført til omfattende endringer i småbarnsfamilienes tilpasninger.

Disse medlemmer har sett at de virkningene som kan observeres peker ikke uten videre i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes, ser disse medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil vise til at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.

Disse medlemmer har merket seg at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk for å oppnå dette. Det er klare tendenser til at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området, enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Disse medlemmer vil vise til at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at på denne måten er målet at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres yrkesliv med familielivet på en god måte både for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten bryter med politikken på området.

Disse medlemmer vet at familiene tar utgangspunkt i det de mener er det beste for barnet når de skal organisere dagliglivet. Disse medlemmer har sett at det er barnehage familiene foretrekker når de mener barnet er kommet i en alder der tilsyn utenfor familien noen timer om dagen er et gode.

Disse medlemmer har merket seg at kontantstøtten synes å ha bidratt til en forsinkelse i barnehageutbyggingen for barna i kontantstøttealder slik at vi i dag er like langt fra full barnehagedekning som da støtten ble innført. Mangel på barnehageplasser gir også mangel på det beste forebyggende tiltak det offentlige har til utsatte barn i denne aldersgruppen. Disse medlemmer vil prioritere barnehageutbygging framfor kontantstøtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kontantstøtten har vært en meget vellykket ordning, hvor hovedintensjonene i reformen er oppnådd. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide denne ordningen til også å gjelde barn frem til 4 år. Utvidelsen skal gjelde fra 1. april 2002. En slik utvidelse kan finansieres ved å benytte en del av de økte midler til barnehager under kap. 856.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter at kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det blir bygget tilstrekkelig antall barnehageplasser. Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet.

Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Helse- og sosial-, skole- og barnehagesektoren er de sektorene som har fått størst reduksjon. Samtidig vet vi at et stort flertall av ansatte i disse sektorene er kvinner, hvor det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har. Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer.

Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen, med unntak av barn med vietnamesisk opprinnelse. Etter disse medlemmers oppfatning er barnehagene trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Å ut­vikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil fjerne ordningen med kontantstøtten og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen til kr 1 500 med en klar målsetting om å oppnå en maksimumspris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at de evalueringene som er gjort av kontantstøtten så langt, viser at den ikke har vesentlig økt tiden som barn og foreldre har sammen. I den grad tiden foreldre bruker på omsorgen for sine barn har økt, er det mor som har tilbrakt mer tid sammen med sitt barn. Når vi vet at det fra før av var slik at det i stor grad har vært mødrene som har hoveddelen av omsorgsoppgavene knyttet til hjem og barneomsorg, kan det fastslås at kontantstøtten bidrar til å sementere kjønnsrollemønsteret i forhold til omsorgsoppgaver i hjemmet.

Dette medlem vil peke på at Senterpartiet vil opprettholde valgmuligheten som kontantstøtten gir når det gjelder omsorgen for barn mellom fra 1 år til fylte 3 år. Men Senterpartiet mener at kontantstøtten skal forbeholdes foreldre som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende for om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på 100 000 kroner pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtten. Dette medlem mener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig, og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn, enn den Samarbeidsregjeringen og Fremskrittspartiet er enige om.

Dette medlem mener at det er riktig at foreldre skal stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og tilsvarende riktig at de får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlemmener at det er særlig viktig for barn i familier som hovedsakelig har sin inntekt i form av sosialhjelp og/eller trygd, å ha barnehageplass. Som en kompensasjon for at barnefamilier som er uten arbeid og uten annen inntekt enn sosialhjelp ikke får tilbud om kontantstøtte, mener dette medlem at det er riktig å tilby disse barna gratis og prioritert plass i barnehager, og gratis SFO. Dette medlem viser for øvrig til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eli Sollied Øveraas og Rune J. Skjælaaen, som tar opp strakstiltak for fattige barnefamilier, og som er til behandling i Stortinget nå, samtidig med dette budsjettet.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at den øvre grensen for barnetrygd ble hevet til 18 år, med virkning fra 1. juli 2000. Ordningen ble finansiert ved at satsene for alle aldersgrupper ble redusert. Barnetrygden utbetales til og med den kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Komiteen vil peke på at barnetrygden er en generell ordning, og at det er den viktigste statlige overføringen til barnefamiliene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre peke på at barnetrygden ikke er pris- og lønnsjustert siden 1996.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år. Det er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal undergraves på sikt.

Disse medlemmer vil understreke at barnetrygden er ment som en kompensasjon for merutgifter ved å ha barn.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det urimelig at barnetrygden blir medregnet i inntekt ved beregning av sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) fra representantene Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas og Rune Sjælaaen om strakstiltak for fattige barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger opp til en full gjennomgang av sosialhjelpssystemet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 374 000 000. Dette fordi disse medlemmer ønsker å justere for en prisvekst på 2,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener barnetrygden er en av velferdssamfunnets grunnleggende ordninger som skal komme barn til gode. Disse medlemmer er kritisk til de stadige endringer som gjøres i forhold til barnetrygden og viser til at barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere år.Disse medlemmerønsker en økt barnetrygd til tredje og fjerde barn for å sikre en sosial profil og imøtegå fattigdomsproblematikken på en rettferdig måte.

Disse medlemmer vil:

• 1. Øke barnetrygden for tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt 640 mill. kroner.

• 2. At barnetrygden ikke skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

• 3. Barnetrygden skal prisjusteres.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,merker seg at det planlegges iverksatt endret tilskuddsordning fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet prioriteres ved at de organisasjonene som faller innenfor retningslinjene for å få slik støtte, kan få tilskudd til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen på organisasjonen, og ved at de organisasjonene som ikke fyller kravene for å få driftsstøtte skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter på familie- og likestillingsområdet.

Flertallet mener dette er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingsarbeid.

Flertallet ser meget positivt på at Regjeringen har signalisert at den vil utarbeide en stortingsmelding med utgangspunkt i endringene i familiemønstret og følge opp NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at en slik melding bl.a. belyser situasjonen og utviklingen blant barn og unge.

Flertallet ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile styrkes. Flertallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Om homofile og lesbiskes levekår,og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen. Flertallet har merket seg det rapporten og stortingsmeldingen sier om lesbiske og homofiles levekår, og som viser viktigheten av en ekstrainnsats på dette området. Det er særlig viktig å sørge for å hindre diskriminering og forebygge selvmord.

Flertallet mener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet anser etableringen av mannssenteret Reform, som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, som et viktig tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Flertallet vil understreke at viktigheten av å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral målsetting. Flertallet viser til at det på bakgrunn av NOU 1997:10 Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem land, AFI-rapport 3/2001 skal settes i gang forsøksvirksomhet med arbeidsvurdering for likelønn. Flertallet ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Flertallet ser at familiemønstrene har endret seg. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskap. Ulike kulturer har ulikt syn på familiens rolle i samfunnet.

Flertallet viser til Regjeringens arbeid med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen - Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å bevilge 2 mill. kroner til et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter for menn, som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsformidling. Dette flertallet ser tiltaket som et ledd i den samlede innsatsen for å forebygge vold mot kvinner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at god livskvalitet, helse, selvrespekt og selverkjennelse er fundamentalt for livssituasjonen til alle mennesker.

Dette flertallet viser i den anledning til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, der lesbiske og homofiles levekår ble grundig belyst. Dette flertallet merker seg at det var bred politisk enighet om å styrke innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Dette flertallet viser til at Regjeringen i tråd med Innst. S. nr. 254 (2000-2001) i 2002 vil prioritere å følge opp flere forslag fra meldingen, og dette flertallet har spesielt merket seg at det er satt av penger til forskning, styrking av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), styrking av Rådgivningstjenesten, utarbeiding av informasjonsmateriell, styrke tiltak som spesielt retter seg mot å forebygge selvmord blant lesbiske og homofile og vurdere endringer i straffeloven §§ 232 og 292. Dette flertallet støtter Regjeringens prioriteringer når det gjelder oppfølging av forslag fra meldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også stille et stort spørsmålstegn ved forslaget om at det er antallet betalende medlemmer alene, som skal være avgjørende for hvor stort tilskuddet til de to organisasjonene Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Foreningen 2 Foreldre (F2F) skal være fra og med 2004. Det skal være en overgangsordning på tre år, der departementet gradvis skal foreta en omfordeling av tilskuddet som Aleneforeldreforeningen får i dag, over til Foreningen 2 Foreldre, inntil fordelingen avspeiler medlemstallet.

Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddet til AFFO og F2F, er å sikre begge organisasjonene muligheten til stabil drift og et høyt aktivitetsnivå blir det uttalt i budsjettforslaget. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at departementet mener at det er mulig for en forening som AFFO å opprettholde sin virksomhet på et stabilt, høyt nivå, dersom tilskuddet skal nærmest halveres gradvis over tre år, mens F2F skal få sitt tilskudd fordoblet i løpet av den samme perioden. Disse medlemmer mener at det kan være grunner til at AFFO har et mindre antall betalende medlemmer, bl.a. fordi medlemmene her alle har den daglige omsorgen for barn. Medlemmer i F2F kan også ha den daglige omsorgen for barn, for eksempel ved delt omsorg, men det er fremdeles slik at det er i hovedsak kvinner som har hovedomsorgen for barn.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår for lesbiske og homofile i samfunnet med tiltak for til sammen 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for en offentlig instans som kan samle informasjon om, og videreutvikle samfunnets kompetanse når det gjelder homofiles levekår, og samtidig motarbeide ulike former for diskriminering i samfunnet.

Disse medlemmer mener at det er grunnleggende menneskerettigheter som krenkes når homofile diskrimineres. Mange av mekanismene har fellestrekk med annen diskriminering i samfunnet, blant annen av mennesker med annen etnisk bakgrunn enn norsk, diskriminering av kjønn m.m. Disse medlemmer mener derfor at det er riktig å etablere et senter mot diskriminering av homofile, tilsvarende Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingssentret og Likestillingsombudet m.fl. I et senter som skal motarbeide diskriminering av homofile, vil man kunne samle flere typer kompetanse, både innen forskning, helse- og organisasjonsspørsmål m.m. som i fellesskap kan arbeide med bredden av det som angår homofiles levekår i samfunnet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opprette et kompetansesenter på homofiles levekår for å motvirke diskriminering av homofile i samfunnet."

Disse medlemmer er også skeptisk til at den frivillige organisasjonen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skal få tilført midler til et toårig prosjekt i sin regi, som skal omfatte antidiskrimineringsarbeid med særlig sikte på organisasjons- og arbeidslivet. Disse medlemmer tror ikke at det er særlig målrettet å la en frivillig organisasjon ta for seg diskriminering av homofile i arbeidslivet. Her er det mer naturlig å gi muligheter til fagbevegelsen og arbeidslivets organisasjoner i fellesskap, for å få til varige tiltak mot diskriminering av homofile i arbeidslivet. Da er det, slik disse medlemmer ser det, mer naturlig at LLH står for arbeidet med å motvirke diskriminering av homofile i organisasjonslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår postene 21, 50, 70 og 72 avviklet, mens post 71 Særlige familiepolitiske tiltak foreslås opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er helt nødvendig å legge inn en likelønnspott - da nyere undersøkelser viser at kvinners lønnsutvikling har ikke bedret seg. Kvinners lønn sammenlignet med menns lønn er like dårlig som for 25 år siden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen hadde redusert bevilgningen til mannssenteret Reform med 500 000 kroner, i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002. Dette medlem viser til at Senterpartiet bidro til flertallet som økte bevilgningen med 500 000 kroner. Dette medlem viser til at mannssenteret Reform skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke får diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden, og samtidig arbeider for økt likestilling mellom kjønnene.

Dette medlem støtter ikke omleggingen av tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene på familie- og likestillingsområdet. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der flertallet av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti økte støten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner med 1 mill. kroner. Dette flertallet bad departementet om å gjennomgå ordningene med sikte på et opplegg som sikrer både drifts- og prosjektstøtte framover. Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet viser til at bredden i organisasjonslivet skal prioriteres ved at de organisasjonene som faller innenfor retningslinjene til å få slik støtte, vil få et likelydende beløp til drift, uavhengig av størrelsen på organisasjonen. Dette medlem ser spesielt negativt på forslaget om at et driftstilskudd skal kunne variere med antallet andre organisasjoner som driver virksomhet innenfor familie- og likestillingsområdet, gir både liten fleksibilitet og liten forutsigbarhet på den ene siden, og det gis dermed ingen kreditt for verken stort medlemstall eller stor aktivitet. Her bør det, slik dette medlem ser det, ikke være enten/eller når det gjelder driftstilskudd eller tilskudd til prosjekter eller aktiviteter. Det eneste som er positivt, er at det åpner for at andre organisasjoner som ikke har familie- og likestillingspolitikk som hovedformål, kan søke tilskudd til aktiviteter som har et vesentlig element av familie- eller likestillingspolitikk.

Dette medlempeker videre på at Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet legger vekt på å tilstrebe at denne tilskuddsordningen skal være enklest mulig, slik at det krever minimalt med ressurser til saksbehandling. Dette medlem ser ikke betydningen av dette, så lenge det ikke viser seg i form av et redusert behov for ressurser til saksbehandling i barne- og familiedepartementet, eller i SUAK, som skal overta denne saksbehandlingen av tilskuddet til familie- og likestillingsorganisasjoner.

Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til omleggingen av tilskuddsordning for AFFO og F2F, og slutter seg til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen slik at man skal få støtte over denne posten i forhold til medlemstallet. Departementet legger opp til at omfordelingen skjer gradvis over 3 år, slik at medlemstallet legges til grunn fullt ut fra år 2004.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fordele tilskuddene under kap. 846 til Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 Foreldre, etter medlemstall fra og med 1. januar 2002."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre kap. 846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette området vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, og andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning. Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske om å avvikle post 21, post 50 og post 70 vises det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk generelt.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og flertallet mener at senteret bør brukes mer aktivt, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Flertallet peker på at Likestillingssenteret og Likestillingsombudet gjør en betydelig innsats for likestilling mellom kvinner og menn, med relativt knappe ressurser. Flertallet viser til at Likestillingssenterets langsiktige målsetting er å rette opp den ubalansen som eksisterer mellom kvinner og menn i samfunnet og fjerne kjønn som en avgjørende faktor i forhold til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.

Flertallet vil imidlertid peke på at Likestillingssenteret ikke har sett det som en oppgave å arbeide med den situasjonen kvinner med annen etnisk bakgrunn har i Norge. Flere kulturer har tradisjoner med liten likestilling mellom kvinner og menn, og det er kjent at mange innvandrerkvinner ikke en gang får anledning til å gjøre seg tilstrekkelig bruk av tilbudet om norskopplæring, og langt mindre får en tilknytning til arbeidslivet. Dette har ringvirkninger som er negative både som samfunnsfenomen i Norge, med en gruppe kvinner som ikke nyter godt av den likestillingen som er arbeidet fram i samfunnet vårt, at barn og unge har foreldre (og særlig mødre) som ikke kan norsk, og at barna deres lærer at kvinner skal ha eneomsorgen for barn og hjem, og forblir uten tilknytning til arbeidslivet og mangler derved selvstendige rettigheter som opparbeides gjennom betalt arbeid i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er flere organisasjoner som arbeider med situasjonen for disse kvinnene, men det er ingen av dem som har likestilling mellom kjønnene som sitt hovedperspektiv. Disse medlemmermener at det er viktig at Likestillingsombudet og Likestillingssenteret tar denne gruppen kvinner på alvor, og øker sin medvirkning i arbeidet for deres likestilling. Likestillingssenteret og Likestillingsombudet må utvikle et nært samarbeid med relevante organisasjoner. Dersom det krever mer ressurser enn det Likestillingssenteret og Likestillingsombudet har i dag, vil disse medlemmer henstille til regjeringen om å øke tilskuddet til dette formålet til Likestillingssenteret og Likestillingsombudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det for å posisjonere kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinner har enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen av kjønnsbalanse på de områder som jobber med likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være dominert av kvinner.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn, og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer finner det betimelig å stille følgende spørsmål: Er det slik at Norge som kanskje er det mest "suverene" landet når det gjelder å fokusere på likestilling konsentrert mot kvinner, og er suverene når det gjelder bruken av ressurser på dette området, har de beste resultatene med hensyn til likestilling? Her vil disse medlemmer vise til et oppslag i VG 12. mai 2000 der det slås fast at myten om at vi er verdensmester i likestilling slår sprekker. Norge ligger langt bak land som USA, Canada, Australia og Storbritannia. Av 7 land er faktisk bare Japan dårligere enn Norge, ifølge denne undersøkelsen. Andre studier viser at vi også ligger bak Frankrike, Finland og Sverige. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene som berører dette.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 847, som gjelder også for kap. 848.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under det foregående kapittel, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og arbeidstilsynet får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

4.11 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør for å ivareta barn og unges interesser og dere rettigheter.

Komiteen har merket seg at det er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid, og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.

Komiteen har også merket seg at ombudets rolle skal være å følge med i om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk for at lovbestemmelsen i barneombudsloven § 3 om det samme, skal få et reelt innhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til Barneombudets forslag om en egen oppvekstlov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke har vært vesentlig økning i Barneombudets budsjettkapitel de siste årene. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 850 post 1 slik at man kommer på nivå med år 2000, særlig fordi Barneombudet har økende etterspørsel etter informasjon både fra inn- og utland.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kostnadene til adopsjon fra utlandet ligger et sted mellom 80 000 til 120 000 kroner. Stønaden vil for 2002 være den samme som i 2001, 22 500 kroner pr. barn. Flertallet vil igjen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet når det gjelder størrelsen på tilskudd til adopsjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer vil i den anledning vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg på å heve adopsjonsstøtten i løpet av perioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget til Regjeringen om å tilby støtte til adopsjon på kr 22 500 pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til 1 G (1 G = kr 51 360).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet til stadighet har redusert tilskuddet til adopsjon når de har vært i regjeringsposisjon. Regjeringen Stoltenberg foreslo å redusere adopsjonsstøtten fra 28 000 kroner til 22 500 kroner. Samarbeidsregjeringen har uttalt at den har som mål å øke adopsjonsstøtten, men har ikke gjort det i budsjettforslaget for 2002.

Dette medlem viser til at en utenlandsadopsjon kan koste adoptivforeldrene mellom 100 000-150 000 kroner. Tilskuddet er lavt både med tanke på kostnadene, men særlig med tanke på den bistanden som ytes til et barn som er foreldreløs, og som ofte bor i land med lav levestandard. Tilskuddet er også lavt med tanke på å sikre at alle som ønsker det, skal kunne ha råd til å adoptere barn. Dette medlem understreke at det å adoptere et barn fra utlandet, ofte ikke bare er en måte å bli foreldre på, men for flere er det også en solidaritetshandling for å hjelpe foreldreløse barn, og være nye foreldre for et barn som har mistet sine biologiske foreldre på en eller annen måte.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har programfestet at vi i stortingsvalgperioden 2001-2005 vil øke adopsjonsstøtten til 1 G (som er kr 51 360 i 2001). I vårt alternative budsjett for 2002 har Senterpartiet foreslått å øke adopsjonsstøtten til 30 000 kroner.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen understreker betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud. Komiteen vil derfor legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barneverntjenesten. Spesielt er det viktig å satse på det forebyggende arbeidet innen dette feltet slik at færrest mulig barn får så store problemer at det er behov for at barnevernet griper inn. Komiteen viser til at ved å satse på forebyggende tiltak vil en først og fremst kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling, men en slik satsing vil også gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m.

Komiteen er kjent med at NOU 2000:12 Barnevernet i Norge vil bli fulgt opp av en stortingsmelding om barnevernet, og som etter planen vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2002. Komiteen regner med at det i den sammenheng vil bli god anledning til å få en systematisk gjennomgang av særlige endrings- og fornyingsbehov innen barne- og ungdomsvernet. Komiteen vil understreke at det innen dagens barnevern finnes svært positive faglige og menneskelige kvaliteter, som gjør at barn og ungdom i en meget vanskelig situasjon tas vare på med verdighet og varme. Disse positive trekkene må ligge til grunn for en videre utvikling av barnevernet i Norge.

Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av allerede iverksatt arbeid for å bedre forholdene for barn på krisesentre, arbeidet med å realisere Handlingsplanen mot tvangsekteskap, Handlingsplan mot kjønnslemlestelse, Handlingsplan for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer og Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Komiteenvil fremheve det spennende nybrottsarbeid som gjøres i samarbeid med foreldre og nærmiljø for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer; Parent Management Training og Multisystemic Therapy (PMT og MST). Komiteen viser til at bakgrunnen for innføringen av disse metodene bl.a. er at mange fagfolk erfarer at institusjonsplasseringer stort sett ikke hjelper i forhold til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Det er derfor utviklet et intensivt, familiebasert behandlingsopplegg som har vist seg å gi gode resultater. Komiteen har også merket seg at departementet vil videreføre og styrke støtten til Home-Start Familiekontakten, som i Norge er et nytt, forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med den vanskelige situasjonen enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere i mottakene er i. Flertallet viser til rapporten Barn i bevegelse - om oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger som foreligger. Flertallet mener det på bakgrunn bl.a. av denne rapporten kan utvikles gode modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige knyttet til bl.a. samordning og forankring av ansvar.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Om asyl- og flyktningepolitikken hvor flertallet gikk inn for at alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha en barnefaglig vurdering før plassering i vertskommune.

Flertallet er kjent med at KRD og BFD vil gjennomgå rutiner i asylmottak og for oppfølging av enslige mindreårige når de bosettes i kommunene. Flertallet viser til at dette gjelder bl.a. kartlegging av hjelpe- og oppfølgingsbehov hos den enkelte mindreårige, og av rutiner og oppfølging ved bosetting hos slektninger.

Flertallet har merket seg at KRD har nedsatt et utvalg som skal se på vergeordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er det offentlige som tar omsorgen når barnevernet må gripe inn ved omsorgssvikt eller adferdsproblemer hos barn og unge. Det offentlige har derfor også ansvaret for at tilbudet som blir gitt er av god kvalitet. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg som innebærer at det innføres statlige fastsatte kvalitetskrav slik at en sikrer at barnevernsinstitusjonene som ikke har tilfredsstillende kvalitet og standard ikke blir brukt. Disse medlemmer synes det er trist at regjeringen Bondevik II ikke følger opp forslaget, men skyver bestemmelsen ut i uvisse.

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de utfordringene som ligger i forebyggende arbeid overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Tverrfaglig samarbeid og nye arbeidsmåter må utvikles for å møte utfordringene. Barn av foreldre med psykiske problemer må i større grad prioriteres i det forebyggende arbeidet da deres livssituasjon ofte er vanskelig.

Disse medlemmer ønsker at mor/barn-/familieinstitusjoner som f.eks. Vilde i Horten er institusjoner som bør videreutvikles og brukes som erfaringsgrunnlag for videreutvikling av denne typen arbeid. Ettervern og oppfølging av de foreldrene som får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven er nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har lite sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det mange av disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas på en helt annen måte enn i dag slik at de også kan være en ressurs for sine barn.

Disse medlemmer har merket seg at det registreres økende grad av unge gutter som begår sedelighetsforbrytelser. Barn sammen med barn som utøver vold, trusler, mobbing eller overgrep er en økende problematikk.

Disse medlemmer ønsker at man skal prioritere prosjekter og forskning som er rettet mot seksualisering av barndom i Norge - kjønn og kjønnsidentitet. Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker dette adferd og samhandling?

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under postene 50, 63 og 71.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 1 mill. kroner. Dette fordi disse medlemmer mener at det nå er gjort betydelig forskning på dette området, og at man fremfor å øke denne posten faktisk begynner bruke noe av den kunnskapen og informasjonen man allerede har, og er mer målrettet i bruken av midlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke potten til forskning med 3 mill. kroner.

Post 63 Særskilte tiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at særskilte tiltak økes med 20 mill. kroner til kr 35 008 000 (jf. alternative budsjett).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med 2 mill. kroner, dette fordi disse medlemmer ser det som svært viktig å kvalitetssikre barnevernet i kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer er kjent med innholdet i NOVAs rapport, og regner med at komiteen kommer tilbake til resultatene av rapporten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker denne posten med 85 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet og kompetanseheving for etaten. Prosjektene skal inneholde tverrfaglighet og vinkle seg inn mot nye samarbeidsarenaer for å møte de store utfordringene vi har overfor barn og unge.

Disse medlemmer foreslår at posten økes med 85 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å halvere denne posten. Dette fordi disse medlemmer mener at primært bør disse midlene tas fra kommunenes budsjett over barneverns­kapitlet.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne tiltak, og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at posten økes med 5 mill. kroner til kr 33 946 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er stort behov for kompetanseutvikling i barnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, som foreslår å øke post 70 Utvikling og opplysningsarbeid med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Norges Røde Kors driver Barn og unges kontakttelefon (BUK). Vi vet at barn og unge mangler makt og midler til å opptre som talspersoner for egne behov i samfunnet vårt. Dette medlem vil peke på at BUK fungerer i stor grad som en lyttepost for barn og unges behov og situasjon i dagens Norge.

Dette medlem viser imidlertid at det i enkelte distrikter er bare 15-20 pst. av den aktuelle målgruppen av barn og unge opp til 18 år som vet at BUK eksisterer. Potensialet er derfor stort, og kontinuerlig markedsføring er helt nødvendig for å nå barn og unge som trenger BUK.

Dette medlem vil peke på at utvikling av nye kommunikasjonskanaler er også påkrevet for å kunne møte barn og unge på de kommunikasjonsarenaer som de bruker i dag, f.eks internett.

Dette medlem peker på at BUK er et godt forebyggende tiltak, samtidig som telefonen også er tilstede for barn og unge i krise. Dette medlem viser til at Barneombudet ikke har noen egen kontakttelefon, men bare en telefonsvarer (Klart Svar), og henviser barn og unge til BUK når de har problemer og behov for voksenkontakt.

Dette medlem vil peke på at telefonvaktene er frivillige, ikke-betalte vakter. Til sammen nedlegger disse vaktene over 30 000 frivillige timer for BUK i løpet av ett år. Dette medlem er kjent med at Røde Kors har brukt 35-40 mill. kroner av egne midler til å drive og utvikle dette tilbudet. De er fortsatt innstilt på å bruke av egne midler, i form av en fast egenandel årlig.

BUK fikk et driftstilskudd på 450 000 kroner for 2001. Dette medlem vil understreke at BUK får et mye mindre beløp enn krisetelefoner som Kirkens SOS og Mental Helse, som får flere millioner i driftsstøtte pr. år. BUK er både en kontakttelefon, men også en krisetelefon for barn og unge. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å øke driftstilskuddet til BUK, og midler til å vurdere andre kommunikasjonsformer for å nå barn og unge.

Dette medlemmener at det er riktig at BUK får fast plass på statsbudsjettet for neste år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til Barn og Unges kontakttelefon i budsjettet for 2002, for å kunne øke markedsføringen, gi et godt kontakttilbud til barn og unge, og for å kunne vurdere andre kommunikasjonsformer."

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter målsettingen om at kvalitetssatsingen alle barnehager i løpet av 2003 skal ha etablert, et system for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvaliteten.

Flertallet vil understreke at kommunene har som barnehagemyndighet ansvar for utviklingen av alle barnehagers kvalitet, og alt personalets kompetanse og faglige utvikling. Kommunene er gjennom årene blitt tilført mye kompetanse som kan nyttes i målrettet kvalitetsarbeid. I den treårige kvalitetssatsingen legges det opp til at fylkesmennene skal ha ansvar for veiledning og oppfølging av kommunenes arbeid med kvalitetsutviklingen.

Flertallet deler departementets bekymring for den lave søkningen til førskolelærerutdanningen og det lave antallet menn i barnehageyrkene, og støtter arbeidet for å øke interessen for førskolelæreryrket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er et mål å ivareta og videreutvikle barnehagens kvalitet og pedagogiske innhold, og støtter derfor forslaget om 5,6 mill. kroner ekstra i budsjettet for 2002 til dette arbeidet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Sem-erklæringen hvor alle offentlige tilskudd til private og offentlige barnehager skal samles og gis i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage.

Dette flertallet forutsetter at arbeidet med denne finansieringsmodellen skal være ferdig i løpet av våren og forutsettes satt i kraft 1. januar 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg milliardsatsingen på totalt 5,4 mrd. kroner på barnehager frem til 2005. Det legges inn 1 mrd. kroner allerede i 2002, i tillegg til kommer prisjusteringen på 170 millioner kroner.

Disse medlemmer ser på barnehage som det beste omsorgstilbudet for barn når de ikke er sammen med foreldrene, og ønsker en åpen, fleksibel barnehage for alle barn uavhengig av sosial status, etnisk eller religiøs tilhørighet. Disse medlemmer mener at barnehagen skal samle ulike barn og har en viktig oppgave for å integrere og hjelpe barn med spesielle behov, så som barn som trenger hjelp av barnevernet og funksjonshemmede barn. Barnehagen er også et viktig sted for å avdekke hjelpebehov hos barn.

Disse medlemmer viser til at likestilling og endring av kjønnsroller forutsetter at barn tidlig møter en pedagogikk som er fremtidsrettet og som ser kjønnssosialisering som en viktig oppgave.

Disse medlemmer er bekymret for at så mange foreldre i dag ikke får barnehageplass, at barnehageplassen er for dyr og at foreldre velger kontantstøtte selv i situasjoner der de ellers hadde foretrukket barnehageplass. Disse medlemmer mener det er riktig å prioritere utbyggingen av barnehager framfor å øke kontantoverføringene ytterligere.

Disse medlemmer har merket seg at satsingen på 10 000 nye barnehageplasser i 2002 er ut fra ønsket om en rask utbyggingstakt. Disse medlemmer viser til at det er gjort beregninger som viser at det pr. nå mangler ca. 12 000 nye barnehageplasser før en har fullt utbygd sektor, men vil understreke at erfaringer har vist at økt tilgjengelighet gir økt etterspørsel, noe som gjør at det også etter 2003 kan være behov for å bygge nye barnehageplasser.

Disse medlemmer mener at for å oppnå full behovsdekning er det viktig å sikre barnehageeierne gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Det er en målsetting at staten skal dekke en større andel av kostnadene i barnehagesektoren slik at nivået på foreldrebetalingen kan reduseres.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at målsettingen for kostnadsfordelingen innebærer at staten innen 2005 skal dekke 50 pst., kommunen 30 pst. og foreldrene 20 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Samarbeidsregjeringens offensive barnehagesatsing, og viser til målsettingen om full behovsdekning innen 2003. Disse medlemmer understreker at mer tid og valgfrihet er grunnleggende verdier i familiepolitikken, og det er derfor av avgjørende betydning at foreldre har en reell mulighet til å velge barnehageplass til barna sine. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens barnehagesatsing med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets budsjett til budsjettet for 2002, og viser til at prisjustering av driftstilskuddet med 170 mill. kroner kommer i tillegg. Disse medlemmer har merket seg at innsatsen skal rettes mot etablering av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.

Disse medlemmer peker på at flere og billigere barnehager er nødvendig for å sikre foreldrene valgfrihet og gode omsorgsløsninger for barna. Disse medlemmer mener derfor at midler fra stat og kommune må overføres direkte til barnehagene. Dette vil sikre at tilskuddene kommer fram og gir barnehagene større forutsigbarhet. Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen har dette som en målsetting i Sem-erklæringen, og stiller seg positive til det.

Disse medlemmer mener det er uholdbart at stadig høyere bevilgninger på statsbudsjettet ikke når fram til barnehagene. Forskjellsbehandlingen av de private barnehagene må opphøre. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil arbeide for å sikre like rammevilkår for kommunale og private barnehager. Dette vil gi et mer mangfoldig tilbud, i tråd med familienes ulike behov.

Disse medlemmer stiller seg positive til at barnehager skal være med i det treårige prosjektet med arbeidsvurdering for likelønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001), ble det oppnådd flertall for et forslag om snarlig å innføre en plikt for kommunene til å tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Stortinget understreket at dette må skje i forståelse med kommunene om økonomi og tidsplan for gjennomføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg har vurdert ulike virkemidler for styring og finansiering for å sikre at økt offentlig finansiering faktisk bidrar til å nå målene om full behovsdekning og en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen.

Disse medlemmer støtter målsettingen om enklest mulig virkemidler og økt kommunalt selvstyre, og er enig at hensynet til mest mulig likeverdig behandling av kommunale og privateide barnehager er svært viktig. Disse medlemmer mener det har vært nødvendig å sikre en god kostnadskontroll og -effektivitet i sektoren, og at det har vært sentralt at kommunenes kompetanse og ansvar for barnehagene skal videre­utvikles.

Disse medlemmer viser til at fra 2006 innlemmes statstilskuddet i inntektssystemet. Forvaltningen av barnehagesektoren vil fra det tidspunktet i sin helhet være et kommunalt ansvar, med full likestilling mellom private og offentlig eide barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg har utarbeidet en opptrappingsplan for å nå målet om 50 pst. statlig finansiering innen 2005, og er svært fornøyd med at opptrappingsplanen startet i 2001. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer, i tillegg til full prisjustering av alle satser, en reell økning av satsene for barn under 3 år på 2 pst. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at en slik oppjustering av satsene vil være en viktig styrking for både private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge utviklingen på foreldrebetalingen nøye og sørge for at intensjonen bak opptrappingen av driftstilskudd blir nådd innen 2005.

Disse medlemmer støtter regjeringens Stoltenberg endring av innretningen av tilskuddet til åpen barnehage.

Disse medlemmer støtter en økning av statstilskuddet er et bedre tiltak for å øke barnehageutbyggingen enn stimuleringstilskudd. Økt driftstilskudd vil også kunne hindre nedleggelse av allerede eksisterende barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at i årene frem mot 2006 vil det statlige tilskuddet øke gradvis til 50 pst. og komiteen støtter regjeringen Stoltenberg i at for å få økt statstilskudd vil det bli stilt vilkår til kommunene om en årlig opptrapping av det kommunale driftstilskuddet både til kommunale og private barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at måltallene for hvert år vil bli gjenstand for drøftinger med kommunesektoren og så fastsatt i de årlige budsjettvedtak.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene får kompensert for sine økte driftskostnader gjennom en gradvis styrking av de frie inntektene. Disse medlemmer forventer at vilkåret, om at kommunene må øke innsatsene i barnehagesektoren for å ta del i den økte satsingen, vil føre til at kommunene velger å inngå samarbeids-/driftsavtaler med de privateide barnehagene. Dette sikrer bedre forutsigbarhet for begge parter.

Disse medlemmer har forståelse for at det vil være vanskelig å stille et eksakt krav om økt kommunal støtte til barnehagene med virkning allerede fra 2002, før standardkostnader er utarbeidet. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at økningen i statstilskuddet samt økningen i de frie inntektene på 100 mill. kroner (kompensasjon for drift av nye plasser) fører til at nedtrappingen av foreldrebetalingen starter for fullt i 2002.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om ny finansieringsmodell som regjeringen Stoltenberg har lagt frem.

Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg i at det innføres en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006, og at en i denne retten skal det ligge som en premiss at foreldrebetalingen ikke skal overstige 20 pst. av de totale kostnadene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener at Samarbeidsregjeringen slår bena under sin egen familiepolitikk når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Disse medlemmer peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Disse medlemmer peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut enn det den ellers ville dersom småbarnsforeldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Dette har både partiene i Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet ansvaret for, ved å gi kommunene stadig nye oppgaver uten at de er fullfinansiert. Dessuten er det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Disse medlemmer vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Budsjettet for Oslo viser at dette er hovedproblemet når det gjelder barnehager, og bydel Gamle Oslo har lagt inn forslag om at det ikke skal tas inn nye småbarn 0-3 år i 2002. Disse medlemmer peker på at Senterpartiet har lagt inn nettopp et stimuleringstilskudd på 16 500 kroner pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Bare ved å sikre kommunene bedre økonomisk driftsgrunnlag, og stimuleringstilskudd til bygging av nye barnehageplasser, kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002. Disse medlemmer vil peke på at både kommunene og private utbyggere har behov for et incitament for å ta på seg oppgaven med å bygge nye barnehager i 2002, fordi det er dyrt å bygge nytt under høykonjunkturer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 844. Disse medlemmer viser til at det under dette kapitlet ligger inne en betydelig økning i tilskudd til barnehager og til nybygging av barnehager i forhold til kapitlets størrelse tidligere. Dersom det skal gis økte offentlige tilskudd til barnefamiliene er det disse medlemmers oppfatning at barnefamiliene selv må kunne avgjøre og få styring over hvordan disse midlene skal benyttes. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at disse økte midlene må overføres til kontantstøtteordningen slik at denne kan utvides til å gjelde flere årsklasser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget til Regjeringen på styrking av barnehagesektoren langt fra er nok til å sikre full behovsdekning og lavere foreldrebetaling. Kombinasjonen av innføring av kontantstøtte og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser, og samtidig slå fast at det å gå i barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil gjøre barnehage tilgjengelig for alle barn uavhengig av foreldres økonomiske, sosiale, geografisk plassering eller etnisk bakgrunn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Vi har ennå ikke nok barnehageplasser til alle foreldre som ønsker barnehageplass til sine barn. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen skal ned til 1 500 kroner pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, mener dette medlem at barnehageplasser vil bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 kunne få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg vil Senterpartiet redusere foreldrebetalingen til 1 500 kroner, og med vår politikk, ville foreldrebetaling reduseres med 500 til 600 kroner. Med Regjeringens budsjettforslag vil foreldrebetalingen reduseres med bare halvparten så mye.

Dette medlem peker på at i dag har kommunen og lokaldemokratiet grepet om et viktig instrument i familie- og oppvekstpolitikken. Dette medlem viser til at det i dag er slik at det statlige tilskuddet til barnehager forvaltes av kommunene, og utbetales til alle godkjente barnehager, både kommunale og private barnehager. Det er kommunene som godkjenner barnehager. Det er variasjon mellom kommunene med hensyn til å yte kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Om lag 40 pst. av barnehagene er private.

Dette medlem viser til Sem-erklæringen og barne- og familieminister Dåvøys svar til familie-, kultur,- og administrasjonskomiteen av 29. november 2001. I brevet heter det:

"I Sem-erklæringen går Samarbeidsregjeringen inn for å samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage. I korte trekk vil en slik endring bestå i det at det statlige og de kommunale driftstilskuddene samles i en pott som igjen gis fra staten som et øremerket tilskudd til barnehagene."

Regjeringen tar sikte på at den nye finansieringsmodellen skal presenteres i Kommuneproposisjonen i mai 2002, og tre i kraft fra 1. januar 2003. Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen også går inn for en individuell rett til barnehage innen 2006, mens kommunene skal ha ansvaret for å tilby barnehageplasser til alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at det er flere uheldige sider ved den stykkprisfinansieringen Samarbeidsregjeringen går inn for å innføre fra neste år. For det første kan denne endrede finansieringsformen føre til en overetablering av barnehager, med etterfølgende konkurranse i sektoren. Med økt konkurranse og usikre driftsforhold, kan det bety at barnehager opprettes og nedlegges. Det kan innebære store negative konsekvenser for foreldre og barn, som ikke kan være sikre på at den barnehagen de bruker, er et permanent tilbud.

Dette medlem vil også peke på at kommunen skal beholde et lovfestet ansvar om å tilby barnehager til alle som ønsker det, men kommunen får ikke lenger noen virkemidler til sin rådighet. Dette medlem mener at kommunene vil bli sittende igjen med "svarteper", med usikker finansiering for kommunale barnehager, og med ansvaret for å tilby barnehageplasser til alle. En konsekvens kan bli at kommunene må nedlegge egne barnehageplasser til fordel for private barnehager, hvis det blir overetablering av barnehageplasser. Kommunene sitter med ansvaret for helheten, men kan komme i den situasjon at de ikke lenger har råd til å drive barnehageplasser uten fullt belegg.

Dette medlem vil også peke på at det er ikke kommet noen signaler fra Samarbeidsregjeringen om hvordan de ser for seg prioriteringen av barn med spesielle behov, og hvordan ressursene til spesielle tiltak skal fordeles. Dette medlem er bekymret for at dette spørsmålet ikke er avklart før Samarbeidsregjeringen går ut med denne store reformen. Dette medlem ser heller ikke at Regjeringen har sagt noe om differensiert betaling, men barne- og familieminister Dåvøy har uttalt at en barnehageplass skal ned til 1 500 kroner i løpet av denne stortingsperioden. Dette medlem peker på at 1 500 kroner er en rimelig pris for en barnehageplass for alle med ordinære inntekter, men Regjeringen har ikke uttalt noe om den vil iverksette egne tiltak for foreldre med svak betalingsevne eller barnefamilier med særskilte behov.

Dette medlem viser til at Kommunenes Sentralforbund i sin høringsuttalelse til daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim om nye finansieringsmodeller for barnehager hevder at ingen av de 6 finansieringsmodellene var til vurdering, legger til rette for økt lokalt selvstyre. Når det gjelder stykkprisfinanseringsmodellen, sier KS:

"Statlig stykkprisfinansiering av 80 % av kostnadene fratar kommunene ansvar for barnehager. Kommunene blir rene "operatører" uten noen myndighet/prioriteringsmulighet med hensyn til økonomien. Det er mistillit til lokalt folkevalgte og vil føre til vekst i statlig byråkrati. Ved å redusere lokaldemokratiet reduseres muligheten til lokal tilpasning. Det er behov for en avklaring i forhold til hvilken rolle Regjeringen vil at kommunene skal ha i en slik modell."

Norsk Lærerlag sier i sin høringsuttalelse bl.a.:

"De øremerkede midlene må distribueres gjennom kommunene. At ordningen (stykkprisfinansieringen) forutsetter kutt i kommunenes frie midler, kan vanskelig fungere som motiverende for kommunene til å utøve sitt ansvar som barnehagemyndighet. Dersom kommunesektoren ikke sikres handlingsrom til å ivareta sitt ansvar som barnehagemyndighet, vil modellen føre til økt privatisering av sektoren….Ved full finansiering fra staten og foreldre gir staten de private barnehagene de samme økonomiske rettigheter som kommunale barnehager. Da må også staten kunne stille de samme krav til barnehageeiere. Ordningen vil gjøre det nødvendig å regulere alle sider ved private barnehagevirksomheter. Dersom det offentlige skal betale, kan ikke private interesser ha full frihet når det gjelder opptak av barn, bemanningsspørsmål, foreldrebetaling eller lønns- og arbeidsforhold for de ansatte."

NL sier også:

"Kommunenes ansvar som barnehagemyndighet må bli klarere og valg av finansieringsmodell må understøtte denne."

Dette medlem vil peke på at Arbeiderpartiet konkluderte slik i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at de fastholder at utbygging og drift av barnehage skal være et kommunalt ansvar, og går dermed imot stykkprisfinansieringen. Dette medlem viser til at både Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag etterlyser grundigere utredning med hensyn til konsekvenser ved endringer i finansiering av barnehager. Dette medlem mener at det er en rekke uavklarte spørsmål rundt innføring av stykkprisfinansiering:

• – Vil stykkprisfinansiering omfatte fri etableringsrett for barnehager? Hvem og hvordan skal barnehageetablering styres når det er full behovsdekning?

• – Hvilket ansvar skal kommunene ha for barnehagesektoren etter endret finansieringsform?

• – I hvilken grad skal de stilles likeverdige krav til lokaliteter, bemanning og ideologisk driftsgrunnlag, og prioritering av barn med spesielle behov?

• – Hvordan skal kommunikasjonen mellom barnehagesektoren og andre pedagogiske tilbud i kommunen/fylkeskommunen sikres?

• – Hvordan skal en ivareta et forsvarlig tilbud til barn med spesielle behov, som fysiske eller psykiske funksjonshemninger og barn med behov for språkopplæring? Hvem skal sikre at barnehagene gir tilbud til barn med spesielle behov, og ikke bare gir til barn uten spesielle behov?

• – Hvem skal ha ansvaret for og hvordan skal tilsynsfunksjonen for barnehagesektoren ivaretas?

• – Hvordan skal driftstilskuddet beregnes, skal det være ens pris, eller skal barnehagene få dekket 80 pst. av sine driftsutgifter?

Dette medlem viser til at Høyre fremmet forslag om stykkprisfinansiering av barnehagene i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000). Forslaget fikk bare støtte fra Fremskrittspartiet. Dette medlem beklager at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret sin barnehagepolitikk, og er med på å danne flertall for en finansieringsmodell for barnehagene, som har så mange uavklarte spørsmål. Dette medlem tviler ikke på at disse partiene vil finne en argumentasjon for stykkprisfinansieringen, men dette medlem er bekymret for rekkefølgen av det Regjeringen tar initiativ til i barnehagesektoren, når virkemidlene skal vedtas først, uten utredninger, og deretter underbygges argumentene til sist. Dette medlem er ikke overbevist om at stykkprisfinansiering vil føre til en bedre barnehage til for barn og foreldre, men tror heller at resultatet blir en betydelig økt privatisering av barnehagedriften.

Dette medlem peker på at målet i Regjeringens barnehagemelding så sent som i fjor var å innlemme det øremerkede driftstilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene før 2005. Stortingsflertallet var da enig i dette. Kommunenes Sentralforbund er opptatt av at valg av finansieringsmodell for barnehagene, ikke må hindre at dette målet nås.

Dette medlem går imot å endre finansieringen av barnehagene til stykkprisfinansiering. Dette medlem mener at staten må øremerke tilskuddet til barnehagene slik at kommunene har en økonomisk mulighet til å fylle opp sin del av spleiselaget; 50 pst. (staten), 30 pst. (kommunen) og 20 pst. (foreldrebetaling). Dette medlem peker på at det er en forutsetning for å få redusert foreldrebetaling. Når det er oppnådd full barnehagedekning, og en foreldrebetaling på om lag 1 500 kroner, kan barnehagetilskuddet legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ikke innføre stykkprisfinansiering av barnehagene, men øke det øremerkede tilskuddet til barnehagene i budsjettet for 2003, slik at kommunene kan oppfylle sin andel av 30 pst. av kostnadene med barnehagene."

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en barnehagepris på kr 1 500. Stimuleringstilskudd til bygging av nye barnehager 200 mill. kroner. Post 60 Driftstilskudd barnehager økes med 1 200 000 000 kroner og bevilges med 7 009 945 000 kroner.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forsøket med gratis korttidsbarnehage-tilbud til alle 4- og 5-åringer i Oslo indre øst ikke er foreslått videreført i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet mener at dette er et meget godt tilbud til barn med minoritetsbakgrunn for å bedre integrering, språkopplæring og for å øke deltagelsen av disse barna i barnehagene. Flertallet viser til de meget positive resultatene og erfaringene fra dette prosjektet, og mener at en nødvendig evaluering ikke må forhindre at en eventuell videreføring eller utbygging av prosjektet kan skje f.o.m. høsten 2002.

Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet.

Post 70 Ekstratilskudd til private barnehager (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den grove forskjellsbehandling som i dag er mellom offentlige og private barnehager når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd. Etter disse medlemmers oppfatning mottar de offentlige barnehagene betydelig større overføringer fra fellesskapet enn hva de private barnehagene mottar. Det er derfor viktig at noe av denne forfordelingen jevnes ut. Disse medlemmer mener derfor at det må opprettes et ekstra tilskudd til de private barnehagene og at tilskuddet til offentlige barnehager reduseres tilsvarende.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og ungdommer gode oppvekst- og levevilkår. Utjevning av levevilkårsforskjeller står sentralt, sammen med å sikre barn og ungdom like muligheter til å delta. Det er økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.

Komiteen mener det blir særlig viktig å fokusere på å styrke og videreutvikle det tverrfaglige samarbeid mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid er vesentlig for å kunne fange opp og sikre barn og unges deltagelse og medbestemmelse på sin egen hverdag i by og distrikt. Dette er også et viktig ledd i det å kunne forebygge ungdomskriminalitet og rusmisbruk.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Komiteen mener det er særlig viktig å legge forholdene til rette med gode tilskuddsordninger til FRIFOND slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt og får en kontinuitet i allerede oppstartede aktiviteter.

Komiteen vil tilrettelegge for at alle barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnslivet, uavhengig av deres etniske opprinnelse, geografisk tilhørighet, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Det er viktig at utsatte grupper ikke blir diskriminert og marginalisert.

Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er to viktige områder som må sikres videre oppfølging.

Komiteen merker seg at det registreres en økende grad av unge gutter under 17 år som begår sedelighetsforbrytelser. Denne gruppen utgjør nå den nest største gruppen av personer som er arrestert for voldtekt, voldtektsforsøk eller utuktig omgang med mindre­årige.

Komiteen forutsetter at iverksettelsen av "Handlingsplanen for barne og ungdomskriminalitet" følges opp. Barn som utøver vold, trusler, mobbing eller overgrep, er en voksende problematikk som må tas på alvor. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å møte denne problematikken.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak særlig rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn, i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om barn og ungdoms levekår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt at Regjeringen har signalisert at det skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at "Handlingsplanen for barne- og ungdomskriminalitet" ble behandlet av Stortinget for en tid tilbake og er i ferd med å bli iverksatt. Dette flertallet ser derfor ingen grunn til å lage en ny handlingsplan nå. Dette flertallet mener det er mer naturlig at temaet tas opp i forbindelse med barne- og ungdomsmeldingen som Regjeringen har signalisert.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er urolige over utviklingen i at det er registrert en økende grad av unge gutter under 17 år som begår sedelighetsforbrytelser, og ser at det synes å være behov for å endre både holdninger og atferd. Dette flertallet regner med at dette er et tema som tydeligere må fram på den politiske dagsorden, både med hensyn til å skaffe oppdatert faktainformasjon og for å kunne komme med hensiktsmessige tiltak. Dette flertallet vil under-streke betydningen av at den offentlige og frivillige sektor drar sammen for å møte denne problematikken på en god måte. Dette flertallet vil i denne sammenheng fremheve verdien av den BFD-ledede "Nettverks- og ressursgruppen i arbeidet mot seksuell utnytting og seksuelle overgrep mot barn", og registrerer at gruppen i høst tar tak i dette problemet. Dette synes å være et naturlig tema å håndtere i forbindelse med den signaliserte stortingsmeldingen om barnevern.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at det ikke er samsvar mellom det viktige arbeidet som kap. 857 Barne- og ungdomstiltak skal ivareta og den økonomiske rammen som ligger til grunn fra Regjeringen side. Disse medlemmer vil påpeke at hele kap. 857 bør styrkes betydelig i forhold til budsjettforslaget for 2002.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at de frivillige organisasjonene har egenskaper som velferdsstaten og næringslivet mangler, og som er viktig for samfunnssolidariteten. Dette medlem viser til at både regjeringen Stoltenbergs og Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett innebærer en reduksjon i tilskuddet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det gjelder særlig budsjettpostene 72 Styrking av oppvekstmiljøet, som skal være et tilskudd til kommunenes satsing på barn og unges deltakelse og levekår, og post 75 ungdomssatsing i distriktene. Disse postene blir slått sammen, og er foreslått bevilget med 5,86 mill. kroner. Dersom disse budsjettpostene skulle fått samme bevilgning som i fjor, skulle det har vært bevilget 7,36 mill. kroner, og da er posten ikke en gang prisjustert. Dessuten er bevilgningene til FRIFOND, som går til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i kommunen, på samme nivå som for 2001. Denne bevilgningene er ikke prisjustert.

Dette medlem mener at det ikke kan være utvik­lingstendenser i samfunnet som forsvarer at de frivillige organisasjonene for barn og ungdom skal få trangere vilkår. Det er sikkert derfor en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomite mener at en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter.

Dette medlem ser at komiteen her kan ha gode hensikter, men verken Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre eller Venstre har samme vilje til å sørge for bevilgninger. Dette medlem peker på at disse partiene faktisk reduserer tilskuddet til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i budsjettforslaget for 2002. Her er det faktisk ikke nok med gode hensikter, her er det snakk om vilje til bevilgninger.

Dette medlem vil peke på at det er stor slitasje i mange organisasjoner, som sliter med å skaffe tilstrekkelige midler til driften, og mange har etter hvert problemer med å finne tillitsvalgte som har tid og mulighet til å ta på seg lederverv i barne- og ungdomsorganisasjonene. Mange ildsjeler gjør en enorm innsats år ut og år inn, men også disse har tilsvarende behov for å få en grunnfinansiering til sin virksomhet.

Dette medlem viser til Senterpartiets særmerknader i denne budsjettinnstillingen som gir begrunnelser for det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der vi foreslår en økning på 15 mill. kroner på postene 72, 73 og 75.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne posten fordi man i det siste har fått en rekke indikasjoner på at utfordringene i større byer er nærmest ute av kontroll når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet, og når det gjelder omsetning av narkotika til disse gruppene. Disse medlemmer mener at ved å styrke denne posten vil dette kunne bidra til å forebygge uønsket adferd og forhindre voldskriminalitet.

Post 76 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i likhet med tidligere å redusere denne posten. Begrunnelsen for dette er at man må sette strengere krav til hvilke prosjekter som skal støttes i det internasjonale ungdomsarbeid.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at SUAK er et kontor som skal styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet.

Flertallet viser til at det er SUAKSs oppgave å ivareta barns interesse i innenlands- og utenlandsadopsjoner. Flertallet ser opplæringen av kommunale ansatte i adopsjonssaker som viktig i denne sammenheng. Flertallet registrerer imidlertid at det nå er planlagt 3-4 fylkesvise opplæringskonferanser og støtter dette. Flertallet registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) BFD varsles en spesiell fokus på forenkling i adopsjonsprosessen og ser frem til en tilbakemelding på dette området.

Flertallet støtter SUAKs arbeid for å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet. Flertallet registrerer at man i SUAK, på bakgrunn av EUs forenklingsprogram, har fått en forenklet søknads- og kontrollprosess når det gjelder søknader til UNG i Europa-programmet. Når det gjelder fordeling av nasjonale midler til norske barne- og ungdomsorganisasjoner har en gjennom regelverket (av 16. august 2000) fått en forsterket kontrollfunksjon. Flertallet støtter at det skal holdes kontroll med hva offentlige midler blir brukt til, men ber departementet allikevel se om det finnes en noe enklere måte å gjøre dette på, så organisasjonene kan frigjøre mer tid til sitt egentlige arbeid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den store interesse som årlig vises når det utlyses midler til samlivskurs, og vil støtte opp under dette engasjementet. Dette flertallet vil understreke verdien av at tildelingene sikrer at slike kurs kan gjennomføres som et lavterskeltilbud med sikte på forebygging og styrking av samliv generelt.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at SUAK viderefører arbeidet med å styrke allmennhetens kunnskap om UNG i Europaprogrammet. Hovedtyngden av dette vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av dette arbeidet slik at antall søkere til de ulike delprogrammene og antall prosjekter økes. Flertallet merker seg delmålet om å styrke det internasjonale samarbeidet på Ungdomsområdet og er enig i de føringer som er lagt inn i resultatmålene. Flertallet forutsetter at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Flertallet ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og foreslår at dette gjøres ved at administreringen av Ung i Europa skal være selvfinansierende med de tilskuddsmidlene som kommer fra EU.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen har merket seg målsettingen om økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtidens samfunn. Den offentlige forbrukerinformasjon i Norge må styrkes.

Komiteen har merket seg forslag til organisatoriske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Det er en målsetting å sikre at Forbrukerrådet skal være et sentralt organ som skal ivareta forbrukernes interesser. En grunnleggende forutsetning for dette er at Forbrukerrådet skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser.

Komiteen vil vektlegge arbeidet for bedre balanse i markeder som er viktige for forbrukeren. Dette gjelder spesielt markeder som har blitt deregulert og hvor det er vanskelig å orientere seg, som tele-, kraft-, forsik­rings- og bankmarkedet.

Komiteen vil legge vekt på arbeidet med hjelp til forbrukere som henvender seg til Forbrukerrådet for veiledning og klagebehandling, som etableringen av klagenemnder for teleklager og boligtvister. Det blir viktig å fortsette arbeidet med å sikre forbrukerne økonomisk adgang til prøving for domstolene av prinsipielt viktige forbrukersaker. Komiteen har merket seg arbeidet for å bidra til et bærekraftig forbruksmønster, bl.a. i styret for Stiftelsen Miljømerking og i lovutvalget som utredet informasjon om kjemikalier, og mener at dette arbeidet må holde frem.

Komiteen stiller seg positiv til arbeidet for å sikre klageadgangen og bedre kontrakter ved kjøp og bruk av offentlige tjenester, også for at det blir stilt forbrukerkrav til offentlige tjenester som konkurranseutsettes, og mener dette arbeidet må fortsette. Komiteen vil bemerke at alle forbrukere må sikres tilgang til nødvendige tjenester som strøm, post og telekommunikasjon. Gjennom påvirkning for tjenesteleverandørenes konsesjonsvilkår vil en søke å stille krav til forbrukerorientering, åpenhet, service og kvalitet på tjenestene. Komiteen vil også vektlegge arbeidet for en fungerende kollektivtransport som et trygt, praktisk og økonomisk transportalternativ. Økt internasjonalisering og globalisering gjør at spillereglene blir satt utenfor Norge. Komiteen mener av den grunn at Forbrukerrådets internasjonale engasjement må videreføres og styrkes.

Komiteen mener at nettbasert forbrukerinformasjon er viktig i et stadig mer komplisert marked. Arbeidet med en egen forbrukerportal er viktig for å lette forbrukernes tilgang til informasjon. Forbrukerrapporten må beholdes og videreutvikles. Komiteen vil vektlegge arbeidet for å styrke forbrukerkunnskapen blant barn og unge gjennom arbeidet i skolen. For barn og unge er det svært viktig med økt innsikt og kunnskap om bl.a. personlig økonomi, kommersiell påvirkning, produktsikkerhet, kosthold og miljømessige konsekvenser av eget forbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,vil understreke at disse endringer ikke må endre de ansattes rettigheter eller status som tjenestemenn. Flertallet vil videre understreke betydningen av at Forbrukerrådet har en desentralisert organisasjonsstruktur, slik at tilgjengeligheten for og kontakten med den enkelte forbruker blir best mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at disse endringer ikke må endre de ansattes rettigheter eller status som tjenestemenn. En desentralisert organisasjonsstruktur må ikke resultere i et redusert antall forbrukerkontorer og disse medlemmer ønsker opprettholdt kontorer i alle fylker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at bevilgningene til forbrukerkontor dekker kostnadene med ett forbrukerkontor i hvert fylke. Ved merbehov bes Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst. Samtidig bør kvaliteten på det arbeidet som gjøres kunne bedres. Det vises her til kap. 860, kap. 865, kap. 866, kap. 867 og kap. 868. Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet. Herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet."

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen har merket seg resultatrapporten for 2000 som viser høy grad av måloppnåelse i arbeidet for å stimulere forbrukere og produsenter til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,har merket seg de positive resultater fra undersøkelser som viser at hele 70 pst. av befolkningen kjenner til hva Svanemerket står for, i tillegg 14 pst. som delvis kjente til dette. Det betyr at så mange som 85 pst. av befolkningen er kjent med Svanemerking.

Flertallet har merket seg målsettingen for 2002 med å vedta to kriterier for to nye produktgrupper. En faller fra, slik at i 2002 vil ordningen omfatte totalt 55 produktgrupper. Flertallet har videre merket seg målsettingen om å evaluere 1/3 av kriteriedokumentene med henblikk på revisjon i 2002.

Flertallet har merket seg målsettingen om tildeling av nye 150 lisenser for Svanemerking i kommende år. Videre at noen lisenser går ut slik at totalt antall lisenser inne utgangen av 2002 vil være ca. 1225.

Flertallet har merket seg målsettingen om å øke kunnskapen om EUs Miljøblomsten hos norske produsenter. Videre at stiftelsen vil opprette register i Norge for hvilke produkter som er merket med Miljøblomsten som er representert i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen slutter seg til de delmål og resultatmål som er satt for virksomheten, og understreker betydningen av å gjøre norske interesser gjeldende i forhold til utviklingen av de aktuelle internasjonale regelverk for området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til viktigheten av å sikre forbrukerorganisasjonene økonomiske rammer som muliggjør internasjonalt samarbeid.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.22 Kap. 867 Forbrukertvistutvalget

Komiteenser positivt på at den gjennomsnittlige behandlingstiden for klagesaker i Forbrukertvistutvalget (FTU) nå er redusert fra 1 H år til mellom seks og ti måneder, og at det fortsatt arbeides for å nå målet på under seks måneder.

Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet nyttiggjør seg de avgjørelser som FTU har fattet, og dermed effektiviseres også arbeidet i Forbrukerrådet.

4.23 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet legger stor vekt på at markedsaktiviteter ikke skal være urimelige overfor forbruker, og da spesielt markedsføring rettet mot barn. Komiteen er kjent med at det nyttes en rekke virkemidler for å påvirke denne målgruppen, bl.a. skjult reklame.

Komiteen vil spesielt peke på den viktige oppgave Forbrukerombudet har i forhold til press barn og unge utsettes for og den aggressive markedsføring vi ser økende tendenser til.

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet har inntatt det standpunkt at innhenting av personopplysninger fra barn under 15 år krever samtykke fra foresatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.24 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen registrerer at mer enn 80 pst. av de fedre som kommer inn under ordningen benytter seg av fedrekvoten, og at bare 6-7 pst. av fedrene bruker mer enn selve fedrekvoten. Komiteen viser til den skjevheten som finnes i at mors rett til fødselspenger er uavhengig av fars forhold til arbeidslivet mens fars rett fortsatt er avhengig av mors tilpasninger før og etter fødselen. Komiteen støtter derfor at det arbeides videre med sikte på å endre dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker ikke at engangsstønaden regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil øke fars fødselspermisjon basert på sin egen inntjening. Ellers kan det bli en økonomisk vurdering som ligger til grunn for om mor eller far skal ta ut permisjon. Målet er å sikre god tilknytning mellom far og barn.

Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til 1 G fordi forslaget til Regjeringen er for lite i forhold til de reelle kostnadene. Tilskuddet har variert fra år til år og har vært lite forutsigbart. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar.

Disse medlemmer foreslår at adopsjonsstøtten økes til 1 G (1 G = kr 51 360).

4.25 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet Eurodesk er på 1 850 000 kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett for en toårs pe­riode.

5. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik IIs bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2001-2002). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2		St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4
Utgifter i kroner
Kulturdepartementet
300		Kulturdepartementet	76 505 000		0
	1	Driftsutgifter	76 505 000		0
300		Kultur-og kirkedepartementet	0		85 075 000
	1	Driftsutgifter	0		85 075 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	24 161 000		24 161 000
	1	Driftsutgifter	4 720 000		4 720 000
	21	Spesielle driftsutgifter	266 000		266 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	18 497 000		18 497 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	678 000		678 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)	52 394 000		52 394 000
	1	Driftsutgifter	52 394 000		52 394 000
320		Allmenne kulturformål	646 555 000		638 855 000
	1	Driftsutgifter	37 767 000		35 167 000
	50	Norsk kulturfond	230 167 000		228 167 000
	51	Fond for lyd og bilde	27 500 000		27 500 000
	52	Norges forskningsråd	1 971 000		1 971 000
	53	Samiske kulturformål	29 109 000		29 109 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres	47 870 000		50 770 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	83 950 000		83 950 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres	86 751 000		86 751 000
	75	Kulturprogram, kan overføres	6 621 000		6 621 000
	76	Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres	23 500 000		23 500 000
	78	Ymse faste tiltak	20 421 000		20 421 000
	79	Til disposisjon	5 333 000		5 333 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	27 295 000		27 295 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres	18 300 000		12 300 000
321		Kunstnerformål	263 767 000		265 467 000
	1	Driftsutgifter	10 719 000		11 019 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	87 353 000		87 353 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	78 913 000		78 913 000
	75	Vederlagsordninger	86 782 000		88 182 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom ­ (jf. kap. 3322)	214 886 000		215 386 000
	1	Driftsutgifter	103 287 000		103 287 000
	21	Store utstillinger	1 162 000		1 162 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 313 000		12 313 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg	7 000 000		7 000 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	29 500 000		29 500 000
	73	Nasjonalt kunstmuseum	6 000 000		6 000 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design	17 345 000		17 345 000
	78	Ymse faste tiltak	38 279 000		38 779 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	399 901 000		403 401 000
	1	Driftsutgifter	104 937 000		104 937 000
	70	Nasjonale institusjoner	138 754 000		138 754 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	91 880 000		91 880 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	20 299 000		20 299 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	12 624 000		12 624 000
	78	Ymse faste tiltak	31 407 000		34 907 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	770 489 000		770 489 000
	1	Driftsutgifter	83 936 000		83 936 000
	70	Nasjonale institusjoner	470 214 000		470 214 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	175 529 000		175 529 000
	73	Region- og distriktsopera	15 349 000		15 349 000
	78	Ymse faste tiltak	25 461 000		25 461 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer	59 520 000		59 520 000
	1	Driftsutgifter	37 035 000		37 035 000
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak	22 485 000		22 485 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	289 986 000		291 986 000
	1	Driftsutgifter	196 373 000		196 873 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 040 000		8 040 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	17 246 000		17 246 000
	73	Noregs Mållag	1 402 000		1 402 000
	74	Det Norske Samlaget	6 348 000		6 348 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v.	8 396 000		8 396 000
	78	Ymse faste tiltak	52 181 000		53 681 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	421 857 000		421 857 000
	1	Driftsutgifter	29 896 000		29 896 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag	13 561 000		13 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 807 000		2 807 000
	60	Tilskuddsordning for museer	145 160 000		145 160 000
	70	Nasjonale institusjoner	154 949 000		154 949 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	17 695 000		17 695 000
	73	Museumsreformen	23 600 000		23 600 000
	78	Ymse faste tiltak	34 189 000		34 189 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	163 314 000		163 314 000
	1	Driftsutgifter	150 026 000		150 026 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 500 000		5 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 837 000		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak	3 951 000		3 951 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	395 243 000		395 243 000
	1	Driftsutgifter	103 306 000		103 306 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 923 000		7 923 000
	50	Norsk filmfond, kan nyttes under post 71	216 733 000		216 733 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	28 653 000		28 653 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 566 000		5 566 000
	75	Medieprogrammet, kan overføres	11 976 000		11 976 000
	78	Ymse faste tiltak	19 820 000		19 820 000
	79	Til disposisjon	1 266 000		1 266 000
335		Pressestøtte	321 249 000		291 249 000
	52	Norges forskningsråd	1 400 000		1 400 000
	71	Produksjonstilskudd	267 800 000		234 500 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	14 119 000		13 869 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	11 000 000		11 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	25 400 000		28 950 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 530 000		1 530 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting	2 694 000		2 694 000
	70	Informasjonsberedskap	2 694 000		2 694 000
		Sum utgifter rammeområde 3	4 102 521 000		4 081 091 000
Inntekter i kroner
Inntekter under departementene
3300		Kulturdepartementet (jf. kap. 300)	50 000		0
	1	Ymse inntekter	50 000		0
3300		Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)	0		50 000
	1	Ymse inntekter	0		50 000
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)	4 683 000		4 683 000
	1	Ymse inntekter	4 417 000		4 417 000
	2	Inntekter ved oppdrag	266 000		266 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)	1 773 222 000		1 773 222 000
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS	1 706 640 000		1 706 640 000
	2	Gebyr	58 962 000		58 962 000
	3	Refusjon	7 620 000		7 620 000
3320		Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)	250 000		250 000
	1	Ymse inntekter	250 000		250 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)	5 762 000		5 762 000
	1	Ymse inntekter	4 600 000		4 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger	1 162 000		1 162 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)	15 383 000		15 383 000
	1	Inntekter ved Rikskonsertene	15 383 000		15 383 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)	10 000 000		10 000 000
	1	Inntekter ved Riksteatret	10 000 000		10 000 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer	712 000		712 000
	1	Ymse inntekter	712 000		712 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)	12 109 000		12 109 000
	1	Ymse inntekter	4 069 000		4 069 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 040 000		8 040 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)	14 897 000		14 897 000
	1	Ymse inntekter	1 336 000		1 336 000
	2	Inntekter ved oppdrag	13 561 000		13 561 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)	6 700 000		6 700 000
	1	Ymse inntekter	1 200 000		1 200 000
	2	Inntekter ved oppdrag	5 500 000		5 500 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)	22 923 000		22 923 000
	1	Ymse inntekter	5 000 000		5 000 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 923 000		7 923 000
	70	Gebyr	10 000 000		10 000 000
		Sum inntekter rammeområde 3	1 866 691 000		1 866 691 000
		Netto rammeområde 3	2 235 830 000		2 214 400 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1	kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1	kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1	kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1	kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21	kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21	kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	164,3 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Utsmykking av offentlige bygg	8,3 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2002:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2002 skal:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde3

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 2 218 400 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1000 kroner.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	A, H og KrF	FrP	SV
Utgifter
300		Kultur-og kirkedepartementet	85 075	84 075 (-1 000)	63 505 (-21 570)	84 075 (-1 000)
	1	Driftsutgifter	85 075	84 075 (-1 000)	63 505 (-21 570)	84 075 (-1 000)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	24 161	23 561 (-600)	19 483 (-4 678)	23 561 (-600)
	1	Driftsutgifter	4 720	4 720 (0)	3 720 (-1 000)	4 720 (0)
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	18 497	17 497 (-1 000)	15 497 (-3 000)	17 497 (-1 000)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	678	1 078 (+400)	0 (-678)	1 078 (+400)
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)	52 394	52 394 (0)	49 394 (-3 000)	52 394 (0)
	1	Driftsutgifter	52 394	52 394 (0)	49 394 (-3 000)	52 394 (0)
320		Allmenne kulturformål	638 855	633 255 (-5 600)	1 345 152 (+706 297)	639 655 (+800)
	1	Driftsutgifter	35 167	35 167 (0)	34 767 (-400)	35 167 (0)
	50	Norsk kulturfond	228 167	227 167 (-1 000)	194 167 (-34 000)	228 167 (0)
	51	Fond for lyd og bilde	27 500	25 000 (-2 500)	20 000 (-7 500)	27 500 (+2 500)
	53	Samiske kulturformål	29 109	29 109 (0)	19 109 (-10 000)	29 109 (0)
	60	Kulturbygg og bredbånd i folke­bibliotekene	50 770	49 870 (-900)	38 870 (-11 900)	52 370 (+2 500)
	73	Nasjonale kulturbygg	83 950	83 950 (0)	68 950 (-15 000)	83 950 (0)
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	86 751	86 751 (0)	50 751 (-36 000)	86 551 (-200)
	76	Hundreårsmarkeringen 1905-2005	23 500	23 500 (0)	18 500 (-5 000)	23 500 (0)
	78	Ymse faste tiltak	20 421	20 421 (0)	15 421 (-5 000)	20 421 (0)
	79	Til disposisjon	5 333	4 133 (-1 200)	2 333 (-3 000)	6 333 4 700
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	27 295	27 295 (0)	871 192 (+843 897)	27 295 (0)
	81	Kulturell skolesekk	12 300	12 300 (0)	0 (-12 300)	18 300 (+6 000)
	82	Jugenstilmuseet i Ålesund	0	0 (0)	2 000 (+2 000)	0 (0)
	84	Dissimilis	0	0 (0)	500 (+500)	0 (0)
321		Kunstnerformål	265 467	271 467 (+6 000)	223 167 (-42 300)	270 867 (+5 400)
	1	Driftsutgifter	11 019	11 019 (0)	10 719 (-300)	10 719 (-300)
	72	Etableringsstipend for kunststudenter	0	10 700 (+10 700)	0 (0)	10 700 (+10 700)
	73	Kunstnerstipend m.m.	87 353	82 653 (-4 700)	47 353 (-40 000)	82 653 (-4 700)
	74	Garantiinntekter	78 913	78 913 (0)	76 913 (-2 000)	78 913 (0)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)	215 386	214 386 (-1 000)	168 886 (-46 500)	213 886 (-1 000)
	1	Driftsutgifter	103 287	103 787 (+500)	83 287 (-20 000)	103 787 (+500)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 313	12 313 (0)	10 313 (-2 000)	12 313 (0)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	7 000	7 000 (0)	3 000 (-4 000)	7 000 (0)
	73	Nasjonalt kunstmuseum	6 000	4 000 (-2 000)	6 000 (0)	4 000 (-2 000)
	78	Ymse faste tiltak	38 779	39 279 (+500)	18 279 (-20 500)	39 279 (+500)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	403 401	403 901 (+500)	339 901 (-63 500)	403 901 (+500)
	1	Driftsutgifter	104 937	104 937 (0)	84 937 (-20 000)	104 937 (0)
	70	Nasjonale institusjoner	138 754	138 754 (0)	131 754 (-7 000)	138 754 (0)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	91 880	91 880 (0)	71 880 (-20 000)	91 880 (0)
	72	Knutepunktinstitusjoner	20 299	20 299 (0)	15 299 (-5 000)	20 299 (0)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	12 624	12 624 (0)	6 624 (-6 000)	12 624 (0)
	78	Ymse faste tiltak	34 907	34 907 (0)	29 407 (-5 500)	35 407 (+500)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	770 489	771 989 (+1 500)	682 989 (-87 500)	771 989 (+1 500)
	1	Driftsutgifter	83 936	83 936 (0)	71 436 (-12 500)	83 936 (0)
	70	Nasjonale institusjoner	470 214	470 214 (0)	420 214 (-50 000)	470 214 (0)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	175 529	175 529 (0)	155 529 (-20 000)	175 529 (0)
	73	Region- og distriktsopera	15 349	15 349 (0)	10 349 (-5 000)	15 349 (0)
	78	Ymse faste tiltak	25 461	26 961 (+1 500)	25 461 (0)	26 961 (+1 500)
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer	59 520	59 020 (-500)	59 520 (0)	59 020 (-500)
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak	22 485	21 985 (-500)	22 485 (0)	21 985 (-500)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	291 986	291 386 (-600)	283 586 (-8 400)	291 386 (-600)
	1	Driftsutgifter	196 873	196 873 (0)	196 373 (-500)	196 873 (0)
	73	Noregs Mållag	1 402	1 402 (0)	1 002 (-400)	1 402 (0)
	74	Det Norske Samlaget	6 348	6 348 (0)	1 348 (-5 000)	6 348 (0)
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.	8 396	7 396 (-1 000)	7 396 (-1 000)	7 396 (-1 000)
	78	Ymse faste tiltak	53 681	54 581 (+900)	52 181 (-1 500)	54 081 (+400)
328		Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)	421 857	422 857 (+1 000)	454 257 (+32 400)	422 857 (+1 000)
	1	Driftsutgifter	29 896	29 896 (0)	28 896 (-1 000)	29 896 (0)
	60	Tilskuddsordning for museer	145 160	145 160 (0)	135 160 (-10 000)	145 160 (0)
	70	Nasjonale institusjoner	154 949	155 449 (+500)	144 949 (-10 000)	155 449 (+500)
	72	Knutepunktinstitusjoner	17 695	17 695 (0)	16 695 (-1 000)	17 695 (0)
	73	Museumsreformen	23 600	24 100 (+500)	22 000 (-1 600)	24 100 (+500)
	74	Statsraad Lehmkul	0	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)
	75	Seilskipene	0	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)
	78	Ymse faste tiltak	34 189	34 189 (0)	30 189 (-4 000)	34 189 (0)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	163 314	163 314 (0)	158 314 (-5 000)	163 314 (0)
	1	Driftsutgifter	150 026	150 026 (0)	145 026 (-5 000)	150 026 (0)
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	395 243	395 243 (0)	234 243 (-161 000)	394 043 (-1 200)
	1	Driftsutgifter	103 306	103 306 (0)	73 306 (-30 000)	103 306 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 923	7 923 (0)	5 923 (-2 000)	7 923 (0)
	50	Norsk filmfond	216 733	216 733 (0)	116 733 (-100 000)	216 733 (0)
	71	Filmproduksjon m.m.	28 653	28 653 (0)	14 653 (-14 000)	28 653 (0)
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 566	5 566 (0)	1 566 (-4 000)	5 566 (0)
	78	Ymse faste tiltak	19 820	19 820 (0)	9 820 (-10 000)	19 820 (0)
	79	Til disposisjon	1 266	1 266 (0)	266 (-1 000)	66 (-1 200)
335		Pressestøtte	291 249	295 549 (+4 300)	0 (-291 249)	295 549 (+4 300)
	52	Norges forskningsråd	1 400	0 (-1 400)	0 (-1 400)	0 (-1 400)
	71	Produksjonstilskudd	234 500	234 500 (0)	0 (-234 500)	234 500 (0)
	73	Anvendt medieforskning og etter­utdanning	13 869	15 269 (+1 400)	0 (-13 869)	15 519 (+1 650)
	75	Tilskudd til samiske aviser	11 000	11 000 (0)	0 (-11 000)	11 000 (0)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	28 950	33 250 (+4 300)	0 (-28 950)	33 250 (+4 300)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 530	1 530 (0)	0 (-1 530)	1 530 (0)
		Sum utgifter rammeområde 3	4 081 091	4 085 091 (+4 000)	4 085 091 (+4 000)	4 085 091 (+4 000)
Inntekter
		Sum inntekter rammeområde 3	1 866 691	1 866 691 (0)	1 866 691 (0)	1 866 691 (0)
		Sum netto rammeområde 3	2 214 400	2 218 400 (+4 000)	2 218 400 (+4 000)	2 218 400 (+4 000)
		Sum rammeområde 3 - rammevedtak	-4 000	0	0	0

6.1.1 Hovedprioriteringer for Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har stor betydning for den enkeltes livskvalitet og personlighet. Samtidig er forankring i den nasjonale kultur viktig for utviklingen av fellesskapet. Kunst og kultur bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre.

Målet for kulturpolitikken er å gi alle mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og til selv å delta i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt nødvendig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Det er viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til å sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet over hele landet, og stimulerer til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner har gode og stabile økonomiske betingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt med dette sikte. Idrettsbevegelsen er blant våre aller største frivillige organisasjoner, og disse medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode arbeidsvilkår.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser. Som lisensfinansiert kringkaster har NRK et spesielt ansvar for å opprettholde et variert programtilbud. Disse medlemmer mener NRK fortsatt skal ha lisens som en dominerende inntektskilde, og har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil vurdere andre inntektskilder for å sette NRK i stand til å møte nye utfordringer. Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen går inn for en betydelig styrkelse av kulturbudsjettet i 2002, med museene, jazz, dans og operaformidling som spesielt prioriterte sektorer. Disse medlemmer er også fornøyd med Samarbeidsregjeringens forslag til omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. med sikte på å kunne øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte.

Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen, i tillegg til bevilgninger over kulturbudsjettet, også vil vurdere stimuleringsordninger som f.eks. ulike skatteincentiver.

6.1.2 Hovedprioriteringer for Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Eirin Faldet, og Torny Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for utviklingen av vårt samfunn, for ivaretakelsen av vårt språk og historie, og for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres. Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Disse medlemmer mener at ved kulturpolitiske virkemidler vil en styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge tilrette for sterke, frie, uavhengige medier, som gjennom litteratur, film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt, og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.

Disse medlemmer har merket seg de omstillingsprosessene som pågår i NRK og de økonomiske utfordringer institusjonen står overfor. Disse medlemmer ønsker en bred gjennomgang av situasjonen, slik at en kan sikre NRKs fremtid på en best mulig måte.

Disse medlemmer mener det at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge. Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal bidra til følelsesmessig stimulans og utfordringer, rom for refleksjon og ettertanke. Disse medlemmer mener hele befolkningen, særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreative kulturaktiviteter, idrett og attraktive fritidssysler. Disse medlemmer viser til den store innsatsen den norske idrettsbevegelsen gjør for barn og unge. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring, der målene for idrettspolitikken ble lagt. Alle skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener at for å få til dette, er det viktig å fortsette utbygging av anlegg, som er helt nødvendig for å sikre barn og unge møteplasser. Disse medlemmer vil understreke at gode kulturtilbud bidrar til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Disse medlemmer mener at kulturpolitikken skal ha som mål å både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensiale gjennom deltakelse.

Disse medlemmer ser at det norske kulturlandskapet kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I. (2001-2002) og vårt alternative budsjettramme hvor vi la inn 54 mill. kroner ekstra til kultur. Blant Arbeiderpartiets satsinger er blant annet en flerbrukshall (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X og Blikk, samt at vi har innarbeidet nye forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer vil understreke at vi gikk imot kuttet i pressestøtten på 33,3 mill. kroner og den kulturelle skolesekken på 6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at rammen som ble vedtatt ikke ga rom for alle våre påplussninger. Disse medlemmer viser til at en etter rammevedtaket har fått på plass et forlik med regjeringspartiene, noe som har gjort at vi likevel har fått plass til noen av våre viktigste satsinger. Disse medlemmer viser til nærmere omtale under de forskjellige kapitlene.

6.1.3 Hovedprioriteringer for Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som oppfattes som god kultur for en, ikke nødvendigvis vil oppfattes som god kultur for en annen. Av den grunn er disse medlemmer av den oppfatning at kulturen skal være fri og uavhengig for politisk styring og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil derfor ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger selv kan bruke sine midler på de kulturgoder som de ønsker å benytte seg av eller å støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en mer effektiv måte. Etter disse medlemmers oppfatning må det offentlige når det bruker penger på kulturtiltak, sikre at pengene blir brukt på områder hvor de kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter som aktiviserer barn og unge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og da spesielt breddeaktiviteter som f.eks. idrett. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag i Stortinget om endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer vil ta avstand fra den kulturpolitikk hvor store summer blir brukt på prestisjeprosjekter hvor målgruppen kun er et fåtall mennesker. På dette er byggingen av en ny opera i Bjørvika et godt eksempel.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2001-2002) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 3.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, understreker at kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Kulturvekst er mer miljøvennlig enn tradisjonell økonomisk vekst. Design, musikk, bilder og andre åndsverk er viktige ingredienser i en etterindustriell produksjon som ikke truer miljøet. Disse medlemmer mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon og formidling.

Ungdom må sikres bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Disse medlemmer vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i 2-3 fylker.

Disse medlemmer mener deltagelse i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper. Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet ved å støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har tatt til orde for å styrke formidlinga av norsk kunst og kultur i utlandet. Norsk kunst og kultur må få muligheter til å utvikle seg i møtet med kunstnere og kulturarbeidere fra andre land. Formidlinga må skje ut fra kunstnernes behov, og ikke bare være en del av den utenrikskulturelle satsinga. Disse medlemmer mener at det er behov for en offensiv satsing på dette området, og foreslår en styrking av institusjoner som formidler norsk billedkunst, litteratur og musikk til utlandet.

Disse medlemmer vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Disse medlemmer mener at satsing på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Disse medlemmer mener kvalitet og mangfold i våre medier i økende grad trues av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastingsprofilen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns- og radioselskapene. NRK må sikres som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster og det bør innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre mangfold. Lokalavisenes, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.

Disse medlemmer mener Internett kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med et budskap. Disse medlemmer vil at nettet skal være en digital allmenning, og vil søke å begrense de store selskapenes makt over nettjenestene.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.

Disse medlemmer understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett innebærer forslag om økte midler til ramme 3, en nødvendig opptrapping for å nå dette målet. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre rammeområder:

• – 10 mill. kroner ekstra til kulturskoler

• – 1 000 kroner pr. elev pr. år, til sammen 155 mill. kroner, slik at elevene kan oppsøke læringsarenaer utenfor skolen. Dette ville, om det ble vedtatt, gjort det mulig for skolene å ta med elevene til flere kunst- og kulturinstitusjoner.

• – 5, 4 mill. kroner ekstra til Riksantikvaren/kulturminnevern

• – 5 mill. kroner ekstra til Norsk Vassdrags- og industristadmuseum i Odda

• – 3 mill. kroner ekstra til Oljemuseet i Stavanger

Til sammen er dette et klart løft for en kulturvekst.

Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg, der rammeområde 3 styrkes med 238 450 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, og vil vise til følgende forslag tilhører rammen:

Kap. 301	Deltaking i internasjonale organisasjoner
	Post 75 Tilskudd til Internasjonalt arbeid
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til internasjonalt arbeid og til UNESCO
Kap. 320	Allmenne kulturformål
	Post 50 Kulturfondet
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til ny innkjøpsordning for essaystikk
	- Det bevilges 15 mill. ekstra til Frie sceniske grupper
	- Det bevilges 1,5 mill. ekstra til musikkensembler
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til festivaler
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Drama/reprisefond for frie grupper
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Nyskapende arkitektur
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Produksjonsfond for koreografer
	Post 51 Fondet for lyd og bilder
	- Det bevilges 7 mill. ekstra til fondet for lyd og bilder
	Post 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotek
	- Det bevilges 2 mill. kroner til Europas Bluessenter på Notodden
	- Det bevilges 10,65 mill. kroner ekstra til regionale og lokale kulturbygg og til bredbånd
	Post 73 Nasjonale kulturbygg
	- Det bevilges 6 mill. ekstra til Tusenårssted
	- Det bevilges 3 mill. ekstra til Hamsunsenteret
	Post 74 Faste tiltak
	- Det bevilges 1,5 mill. ekstra til Nordic Black Theater
	- Det bevilges 5 mill. ekstra til flerkulturelle tiltak
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Norsk Musikkinformasjon
	- Det bevilges 0,5 mill. til Agenda X
	Post 78 Ymse faste tiltak
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Norsk Folkeakademi
	- Det bevilges 0,5 mill. ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til prøveprosjekt for Kulturkort for ungdom
	Post 81 Kulturell skolesekk
	- Det bevilges 20 mill. ekstra til Kulturell skolesekk
Kap. 321	Kunstnerformål
	Post 73 Kunstnerstipend
	- Det bevilges 10 mill. ekstra til arbeidsstipend, inkludert dokumentasjonsstipend for kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn og arbeidsstipend for komponister og librettister
	Post 74 Garantiinntekter
	- Det bevilges 5 mill. ekstra til Garantiinntekter
Kap. 322	Billedkunst, kunstverk og offentlig rom
	Post 01 Driftsutgifter
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til KIK- utsmykkingsfondet
	- Det bevilges 3 mill. ekstra til Riksutstillinger
	- Post 50 Utsmykking av offentlig bygg
	- Det bevilges 4 mill. ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.
	Post 72 Knutepunktinstitusjoner
	- Det bevilges 1,5 mill. ekstra til drift
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til innkjøp av samtidskunst
	Post 75 Offentlig rom
	- Det bevilges 4 mill. ekstra til tiltakspakke
	Post 78 Ymse faste tiltak
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Momentum
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til NOCA
Kap. 323	Musikkformål
	Post 1 Driftsutgifter
	- Det bevilges 10 mill. ekstra til Rikskonsertene for å dekke nye kommuner
	Post 78 Ymse faste tiltak
	- Det bevilges 3,5 mill. ekstra til Ultima-festivalen
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til BIT 20 og Oslo Sinfonietta
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Norsk Musikkråd
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Rådet for folkemusikk og folkedans Tiltaksmidler og formid- lingsstøtteordning
	- Det bevilges 1 mill. til Bylarm
	- Det bevilges 0,5 mill ekstra til Dissimilis
Kap. 324	Teater- og operaformål
	Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner
	- Det bevilges 0,5 mill. ekstra til Hordaland Teater
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Hedmark teater
	- Det bevilges 0,5 mill. ekstra til andre institusjoner
	Post 78 Ymse faste tiltak
	- Det bevilges 3 mill. ekstra til Nettverk for Scenekunst
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Norsk Scenekunstbruk
	- Det bevilges 0,5 mill. ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening
Kap. 325	Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	Post 73 Prosjekt og utviklingstiltak
	- Det bevilges 14 mill. ekstra til Revita/fellesmagasinprosjekt og biblioteksektoren
Kap. 326	Språk, litteratur og bibliotekformål
	Post 72 ( ny) Noregs Ungdomslag
	- Det bevilges 1 mill. til Noregs Ungdomslag
	Post 73 Noregs Mållag
	- Det bevilges 0,5 mill. ekstra til Noregs Mållag
	Post 78 Ymse faste tiltak
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Norsk Barnebokinstitutt
	- Det bevilges 3 mill. ekstra til Spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Norsk forfattersentrum
	- Det bevilges 2 mill ekstra til Munin og Norla
Kap. 328	Museumsformål
	Post 60 Tilskuddsordning til museer
	- Det bevilges 6 mill. ekstra til tilskuddsordningen
	Post 70 Nasjonale institusjoner
	- Det bevilges 3 mill. ekstra til Nasjonale institusjoner
	Post 73 Museumsreformen
	- Det bevilges 8 mill. ekstra til Museumsreformen
Kap. 334	Film og medieformål
	Post 71 Produksjonsformål
	- Det bevilges 4 mill. ekstra til Støtte til lokalkringkasting og lokal-TV
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Vestnorsk Filmsenter
	Post 72 Knutepunktinstitusjoner
	- Det bevilges 2 mill. ekstra til Nordnorsk Filmsenter
Kap. 335	Pressestøtte
	Post 71 Produksjonstilskudd
	- Det bevilges 33,3 mill. ekstra til produksjonstilskudd
	Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning
	- Det bevilges 1 mill. ekstra til Anvendt medieforskning og etterutdanning
	Post 76 Ymse faste publikasjoner
	- Det bevilges 0,3 mill. ekstra til Dag og Tid
	- Det bevilges 5,7 mill. ekstra til ymse publikasjoner

Disse medlemmer viser til det generelle behovet for ekstra midler til kunst og kultur. De foreslåtte økningene i rammeområde tre i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ville gitt et klart løft. Dette forslaget fikk ikke tilslutning ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Når det ikke finnes muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, viser til at Senterpartiets hovedmål i kulturpolitikken er:

• – Å gi enkeltmennesket økt livskvalitet og mulighet til å utvikle vår identitet.

• – Å oppvurdere kunsten og kulturens rolle i samfunnet kraftig, basert på kunstens egenverdi. Dette vil samtidig bidra til å sikre kulturelt mangfold.

• – At alle skal ha mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og oppleve kunst på høyt kvalitetsnivå.

Senterpartiet vil ta vare på og utvikle livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet. For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet, gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet under rammeområde 17 Kirke, utdanning og forskning har foreslått å øke timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med en kostnad på 39 mill. kroner. Det er flere år siden denne timesatsen ble justert. Kultur- og musikkskolene kan være første skritt i retning av alt fra en profesjonell kunstnerkarriere, til det å få en fritidsinteresse, til det å engasjere seg i det frivillige kunst- og kulturlivet.

Kulturen har både en egenverdi, samtidig som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper og funksjonsnivåer i samfunnet. Vi ser at Arbeiderpartiet når de sitter i regjeringsposisjon satser mye på det nasjonale leddet i kunst- og kulturlivet, og langt mindre på det lokale og frivillige kunst- og kulturlivet. Fremskrittspartiet derimot satser nærmest utelukkende på det organiserte frivillige kulturlivet, og ingenting på det profesjonelle kunst- og kulturlivet, enten det er på det nasjonale eller det lokale planet. Senterpartiet ser ingen motsetning mellom det å satse på det profesjonelle kunst- og kulturlivet og det frivillige organisasjonslivet. Her er det slik dette medlem ser det, mer snakk om at både det profesjonelle kunst- og kulturlivet og den frivillige aktiviteten begge tjent mest og best på at det satses på begge nivåer samtidig, og at begge nivåer taper dersom det ene nivået prioriteres på bekostning av det andre.

Dette medlem mener at det er knapphet på evne til innlevelse i samfunnet vårt. Kunsten og kulturen inneholder alle de uttrykksformene som skal til for å øke vår innlevelse i andre menneskes situasjon. Derfor må alle kunstneriske uttrykksformer få like gode kår; billedkunst, musikk, dans, teater, opera, kunsthåndverk, dikterkunst og talekunst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er spesielt bekymret for det kjøpepresset og statusjaget som barn helt ned i barnehagealder er utsatt for, som mer og mer markedsføres sammen med musikk, film/video, i ukeblader/tegneserier og via Internett. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forby all reklame i fjernsyn rettet mot barn, og vil styrke forskningen på medieområdet, særlig rettet mot barn og unge.

Dette medlem legger vekt på at NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være tilfellet også i framtiden, må vi satse det som er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse og samhold. Dette medlem peker på at NRK er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer, en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting, har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli en sammensmeltning mellom TV og Internett. Også i Norge vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.

Dette medlem vil peke på at kinoene er viktige kulturinstitusjoner, og at norskprodusert film er et viktig bidrag til å opprettholde norsk språk og kultur. Støtte til filmproduksjon bør fortsatt være en statlig oppgave.

Dette medlem viser til at Senterpartiet bidrar for å sikre bredbåndtilknytning til alle, slik at det blir mulig for alle å ta del i utviklingen innen medieområdet. Vårt langstrakte land og spredte bosetting, gjør det ikke mulig å satse bare på kommersielt basert utbygging.

Senterpartiet vil også øke pressestøtten og målrette den bedre for å sikre mangfold. Dette medlem er bekymret for at høyrepartiene kan komme til å redusere pressestøtten i framtiden. De har støtte bl.a. fra A-pressens konserndirektør Hildrum, som har uttalt at han ønsker at pressestøtten skal legges ned. Det innbærer redusert konkurrranse, og økte muligheter slik A-pressens konserndirektør ser det, men vil gi et redusert mangfold, slik dette medlem ser det.

Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet, og foreslår i alternativt budsjett en økning av FRIFOND med 18 mill. kroner.

I en tid der barn og unges fysiske aktivitetsnivå er for nedadgående, er det avgjørende å legge til rette for idrett. Senterpartiet vil derfor sikre et høyt nivå på støtten til idretten. Midlene skal hovedsakelig komme det lokale, frivillige idrettsarbeidet til gode. Dette medlem er glad for at Norges Idrettsforbund vil engasjere seg mer i arbeidet for å få barn og unge interessert i fysisk aktivitet, som ikke bare er basert på konkurranse, men som har sin hovedmålsetting i forebygging av helseskader.

Dette medlem ser at teknologien har åpnet for kommunikasjon i former og et omfang som aldri har vært mulig tidligere. Dette reduserer imidlertid ikke menneskenes behov for samvær og fysisk nærhet. Kulturen samler folk - noe som i seg selv begrunner behovet for kultursatsning.

Dette medlem understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått en økning av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill kroner. Også her har Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjentatte ganger skåret denne bevilgningen ned til beinet, selv om søknadsmassen og behovet har økt.

Gjennom historie og tradisjoner er kultur et viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur skaper trygghet.Dette medlem ser kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og som skal økes til 5 milliarder. Avkastningen på fondet skal brukes til kulturminneformål.

Dette medlem vil peke på at flerkulturell toleranse er avgjørende både for stabilitet og forebygging av konflikter, både i og mellom nasjoner. Respekt for hverandres særtrekk hindrer utvikling av rasisme og hat. Kunst og kultur er en ressurs når det gjelder å utvikle det flerkulturelle Norge, og styrke selvfølelsen for alle grupper.

Dette medlem viser til at vår kultur er under press gjennom internasjonaliseringen og globaliseringen. Det er mange positive endringer som skjer og det ligge muligheter i møtet mellom kulturer, men den internasjonale, kommersialiserte kulturen er mer en trussel enn et gode. Språket vårt, våre tradisjonelle kulturuttrykk, og i det hele tatt våre kulturtradisjoner enten det er norsk/nynorsk, samisk eller kvensk, er nærmest utrydningstruet på lang sikt, dersom vi ikke aktivt møter denne utviklingen med en bred satsing på nettopp kultur. Dette medlem understreker at kulturell forflatning gir en fargeløs verden. Alle land må ta ansvar for å sikre et globalt kulturelt mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare på og dyrke vårt kulturelle særpreg. Senterpartiet vil arbeide for dette i Verdens Helseorganisasjon, og avviser dermed å behandle kultur som en tradisjonell handelsvare.

Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står sammen i utenrikskomiteen om å beklage at Samarbeidsregjeringen har kuttet på tiltak for presse-, kultur og informasjonsformål. På dette området trenger vi ikke kutt, men snarere en betydelig styrking. En globalisert verden tatt i betraktning, har det aldri vært viktigere å øke det utenriks-kulturelle engasjementet enn nå. Bruken av kultur for å bygge broer og skape forståelse på tvers av landgrensene er en uutnyttet ressurs i norsk utenrikspolitikk. Der språk ikke strekker til, kan kulturaktiviteter bidra til å skape en annen og dypere forståelse. Det er kortsiktig og sneversynt å la være å bruke dette virkemidlet.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4	Sp
Utgifter i tusen kroner
300		Kultur-og kirkedepartementet	85 075	84 075 (-1 000)
	1	Driftsutgifter	85 075	84 075 (-1 000)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	24 161	23 561 (-600)
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	18 497	17 497 (-1 000)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	678	1 078 (+400)
320		Allmenne kulturformål	638 855	739 450 (+100 595)
	50	Norsk kulturfond	228 167	229 167 (+1 000)
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene	50 770	146 165 (+95 395)
	73	Nasjonale kulturbygg	83 950	82 950 (-1 000)
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	86 751	87 151 (+400)
	78	Ymse faste tiltak	20 421	21 421 (+1 000)
	79	Til disposisjon	5 333	2 133 (-3 200)
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	27 295	28 295 (+1 000)
	81	Kulturell skolesekk	12 300	18 300 (+6 000)
321		Kunstnerformål	265 467	263 767 (-1 700)
	1	Driftsutgifter	11 019	10 719 (-300)
	75	Vederlagsordninger	88 182	86 782 (-1 400)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)	215 386	209 080 (-6 306)
	1	Driftsutgifter	103 287	103 787 (+500)
	73	Nasjonalt kunstmuseum	6 000	4 000 (-2 000)
	78	Ymse faste tiltak	38 779	33 973 (-4 806)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	403 401	401 771 (-1 630)
	78	Ymse faste tiltak	34 907	33 277 (-1 630)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	770 489	770 249 (-240)
	78	Ymse faste tiltak	25 461	25 221 (-240)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	291 986	288 195 (-3 791)
	1	Driftsutgifter	196 873	196 373 (-500)
	73	Noregs Mållag	1 402	1 902 (+500)
	74	Det Norske Samlaget	6 348	6 848 (+500)
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.	8 396	7 396 (-1 000)
	78	Ymse faste tiltak	53 681	50 390 (-3 291)
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	421 857	421 862 (+5)
	60	Tilskuddsordning for museer	145 160	145 660 (+500)
	70	Nasjonale institusjoner	154 949	155 449 (+500)
	78	Ymse faste tiltak	34 189	33 194 (-995)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	163 314	163 200 (-114)
	78	Ymse faste tiltak	3 951	3 837 (-114)
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	395 243	395 054 (-189)
	78	Ymse faste tiltak	19 820	19 631 (-189)
335		Pressestøtte	291 249	332 649 (+41 400)
	71	Produksjonstilskudd	234 500	267 800 (+33 300)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13 869	14 119 (+250)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	28 950	36 800 (+7 850)
		Sum utgifter rammeområde 3	4 081 091	4 207 521 (+126 430)
­ Inntekter i tusen kroner
		Sum inntekter rammeområde 3	1 866 691	1 866 691 (0)
		Sum netto rammeområde 3	2 214 400	2 340 830 (+126 430)
		Sum rammeområde 3 - rammevedtak	-4 000	122 430

6.1.6 Samarbeidsavtale

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene har inngått budsjettavtale på rammeområdene 1, 2 og 3. De ulike prioriteringene disse partiene står sammen om vil framgå av merknadene under de ulike kapitler og poster, og i komiteens tilråding.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer kap. 300 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 21 570 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt sette oppgaver ut på anbud.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene. Hovedoppgaven er å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder for hele FN systemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCOs generalkonferanse høsten 2001 skal vedta en ny langtidsstrategi for 2002-2007, samt program og budsjett for toårsperioden 2002-2003. Komiteen har videre merket seg at UNESCO for tiden er inne i en omstillingsprosess med fokus på effektivisering av organisasjonens virksomhet.

Komiteen er tilfreds med at Statskonsult, etter oppdrag fra Kulturdepartementet, har foretatt en vurdering av det norske engasjementet i Unesco. Statskonsult anbefaler at strategien for det norske medlemskapet i UNESCO klargjøres og at det må settes økt fokus på hvilke muligheter Norge har til å påvirke organisasjonens virksomhet. Komiteen støtter arbeidet med en slik klargjøring og har merket seg at departementet på et senere tidspunkt vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette bør være et beløp som kan spares ved generell effektivisering, samt mindre til reiser og spredning av informasjon.

Post 74 De Forente Nasjoners organisasjoner for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med begrunnelse i at UNESCO er inne i en omstillingsprosess med fokus på effektivisering av organisasjonens virksomhet. Statskonsult har for øvrig anbefalt at det sees nærmere på Norges rolle til å påvirke organisasjonens virksomhet, derfor ønsker disse medlemmer en kritisk gjennomgang av nytten av disse midlene.

Post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår at det bevilges 400 000 kroner til kunst- og kulturmønstringen Mela 2002 som arrangeres i regi av Stiftelsen Horisont. Mela 2002 er en kulturutveksling mellom Norge og Pakistan og vil sette fokus på kunst og kultur fra Pakistan, samt pakistansk-norsk kultur.

Flertallet foreslår at kap. 301 post 75 økes med 400 000 kroner for å gi rom for bevilgningen til Mela 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker en sterkere satsing på internasjonalt kulturelt samarbeid. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur er en viktig arena for dette. Disse medlemmer peker på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener kulturtiltak som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten, da dette er tiltak som ikke blir gjennomført i regi av UNESCO, og derfor kan kuttes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 1 mill. kroner ekstra til denne posten.

6.4 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av Lotteritilsynet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og har utover dette ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at Lotteritilsynet utfører et viktig arbeid, med sikte på å føre en viss kontroll med private lotteriet og statlige spill.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at merutgiftene ved at Justerverket skal ta seg av kontrollfunksjonen av de lokale automater og spill, skal tilsvare omtrent 30 stillinger.

Disse medlemmer har også merket seg at Norsk tipping AS skal opprette et heleid datterselskap som vil få overført enkelte rettigheter som har kommersiell verdi

Disse medlemmer vil be om å få en orientering om konsekvensene av dette, slik at dette ikke reduserer de midlene som skal fordeles til idrett, kultur og forskning.

Disse medlemmer vil også be om en orientering om hvorfor idrettsmidlene fordeles av Kongen, men at fordelingen til kultur og forskning må gjennom et tungt byråkratisk system, før det fordeles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil at departementet skal opprettholde retten til å velge ut og ansette administrerende direktør for Lotteritilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi disse medlemmer mener at Lotteritilsynet ikke bør øke sin kontrollvirksomhet, men holde nivået innenfor de rammer de fikk for inneværende år.

6.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den brede erfaringen Teknisk Vitenskapelig Dokumentasjon for Musikkinstrumenter og Musikk Instrument Akademiet og Robert Normann-festivalen har opparbeidet i løpet av de 15 internasjonale musikkinstrumentmaker-seminar som tidligere har vært arrangert på Jeløy, Moss og Sarpsborg.

Disse medlemmer ser positivt på at man nå har tatt et initiativ til å lage en kulturfest i Østfold med interessante tilbud til alle. Østfold Festspill skal etter planen bli en fast årlig kulturbegivenhet i Østfold.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det vil bli satt i gang utredning av det profesjonelle ensemblefeltet, herunder både vokal- og musikkensembler. Komiteen mener at en slik gjennomgang sammen med orkesterutredningen vil være et viktig og nødvendig grunnlag for en helhetlig vurdering av innsatsen i musikkfeltet.

Komiteen mener at en utredning av det rytmiske musikkområdet med hovedvekt på rock vil gi økt kunnskap om et området av kulturlivet svært mange er opptatt av. Komiteen ser derfor svært positivt på at departementet varsler en slik utredning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag om å bevilge 35,2 mill. kroner under kap. 320 post 1. Flertallet forutsetter at reduksjonen på 2,6 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, gjennomføres ved effektivisering uten at det fører til reduserte kulturaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres noe. Dette kan gjøres ved en generell innsparing og ved effektivisering.

Det kan også reduseres på ymse utredningsoppgaver.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen vil påpeke at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges betydelige frivillig innsats i norske festivaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Norsk kulturfond bidrar med et engangsbeløp på 1,0 mill. kroner til Skandinavisk Forenings Kunstnerkollegium i Romas planer om å kjøpe foreningens lokaler i Roma.

Flertallet viser til bevilgningen på 1 mill. kroner til Oslo Danseensemble under kap. 324 post 78, og reduserer kap. 320 post 50 tilsvarende.

Flertallet viser til kap. 320 post 74 hvor Grenland Friteater og Nordlysfestivalen har fått et direkte tilskudd. Flertallet vil understreke at søknader fra disse til Norsk kulturfond behandles i tillegg på ordinær måte, som tidligere år slik at bevilgningen under post 74 bidrar til en styrking av virksomheten.

Flertallet slutter seg til forslaget om å overføre bevilgningen til Ultima-festivalen til kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at innkjøpsordningen for litteratur er under evaluering og forutsetter at Stortinget vil få anledning til å drøfte ordningen.

Disse medlemmer mener at dansen som kunstart må få muligheter til å utvikle seg gjennom mange uttrykk og på flere arenaer. Etablerte koreografer må kunne fortsette å arbeide med produksjon av dans også når de defineres utenfor Kulturrådets kriterier. Disse medlemmermener at det er behov for en ordning som kan gi støtte til etablerte koreografer som vil arbeide med et noe bredere danseuttrykk enn det Kulturrådet kan gi midler til. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et produksjonsfond for etablerte koreografer. Fondet skal sikre støtte til produksjoner som ikke faller inn under Kulturrådets kriterier for fri scenekunst."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at det bevilges 230,167 mill. kroner på kap. 320 post 50 og går imot Regjeringens forslag om reduksjon i posten på 2,0 mill. kroner.

Disse medlemmerviser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der flertallet understreket misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet for økte midler både til drift og prosjekt til et felt som betyr mye for nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans. Tallet på frilansere har økt og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse medlemmer kan ikke se at flertallsmerknaden er fulgt opp i regjeringas budsjettforslag.

Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten av en trygg grunnfinansiering av musikkensembler og kor som kan bidra til å videreutvikle norsk musikk på et høyt nivå.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten foreslås styrket med 27 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper, 1 mill. kroner til Dramabank/reprisefond for frie grupper, 1 mill. kroner ekstra til produksjonsfond for koreografer. Disse medlemmer viser også til forslag om økte midler til nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst/gratis daglig trening under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et betydelig og nødvendig løft for området fri scenekunst.

Disse medlemmer vil fremheve innkjøpsordningens betydning for utvikling av norsk litteratur og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner ekstra til litteratur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med et relativt betydelig beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, viser til budsjettavtalen og går inn for å bevilge 25 mill. kroner under kap. 320 post 51.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til forslaget om å bevilge 27,5 mill. kroner under kap. 320 post 51.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått et stort løft i tilskuddet til filmproduksjon. Det er imidlertid overraskende for disse medlemmer at Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd og bilde på samme nivå som i fjor, uten en gang å prisjustere tilskuddet. Det innebærer at tilskuddet til produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, og som skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet, reduseres i 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløp, skal i størst mulig grad øremerkes barn og ungdom, for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som kan fremme en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen. En vesentlig del av søkerne til fondet er frilanskunstnere innen scenekunst, musikk og film/video. Antall søknader viser at det er st stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten foreslås styrket med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den samlede søknadssummen til fondet var 378 mill. kroner, mens fondet har under 30 mill. kroner til fordeling. Det ble gitt støtte til 479 produksjoner, som utgjorde kun 7,9 pst. av søknadsmassen, som dermed gir en gjennomsnittlig stønadssum på 62 500 kroner. Dette medlem vil påpeke at det er mye kreativt materiale som aldri blir produsert med så knappe rammer som Fond for lyd og bilde har til sin rådighet.

Dette medlem peker på at mange nye og nyutdannede film- og lydprodusenter og kunstnere får tilskudd til små produksjoner som ofte er nyskapende både i form og innhold. Fondet bevilger penger til skapende virksomhet som gir et grunnlag for rekruttering for større produksjoner, f.eks. filmproduksjoner. Dette medlem mener det er beklagelig at Regjeringen, når den har økt støtten til film- og medieområdet med 10 mill. kroner, ikke har funnet rom for at noe av økningen kunne gå til unge og nye produksjoner av mindre format.

Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti så sent som i budsjettinnstillingen fra 2001 var med i flertallet som økte denne posten med 2 mill. kroner, mens Høyre ville øke posten med 2,5 mill. kroner.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å bevilge 1,971 mill. kroner under kap. 320 post 52.

Post 53 Samiske formål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å bevilge 29,109 mill. kroner under kap. 320 post 53. Dette innebærer en økning på 2,9 mill. kroner som vil gi rom for økt kulturvirksomhet. Flertallet slutter seg til Regjeringens oppfølging av forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statlige tilskudd til samiske kulturtiltak til Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi disse medlemmer mener at samiske kulturtiltak generelt bør komme inn under samme poster som andre kulturtiltak. Dog ser disse medlemmer et behov for noen kulturtiltak som retter seg mot samiske barn og unge, og mener derfor at det resterende beløp bør øremerkes disse.

Post 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er et stort behov for flere idrettshaller i Norge. Forholdsvis små midler i tilskudd i tillegg til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som flerbrukshaller.

Flertallet viser til bevilgningen til en flerbrukshall (Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsø og Trondheim er allerede så å si klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for utbyggingen av flere flerbrukshaller.

Flertallet går inn for at Europas Bluessenter på Notodden får prosejkteringsmidler på 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2001 merket seg planene for et internasjonalt Hamsun-senter på Hamarøy i Nordland. Disse planene er nå klare for å realiseres, og flertallet foreslår derfor en oppstartbevilgning på 1 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg planene for utvikling av aktiviteten og nye lokaler for Hedmark Teater på Hamar i samarbeid med kommunen. Dette flertallet stiller seg positiv til dette utviklingsarbeidet med sikte på nye lokaler, noe som innebærer at staten må øke sitt tilskudd til Hedmark Teater når lokaler tas i bruk. Dette flertallet bevilger 0,5 mill. kroner i prosjekteringsmidler for 2002.

Dette flertallet viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og går inn for å redusere bevilgningen til lokale kulturbygg med 5,4 mill. kroner. Dette flertallet går inn for å sette av 4,5 mill. kroner til en ny "Hofmo-hall". Dette flertallet viser videre til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen til bredbånd i folkebibliotekene med 2,5 mill. kroner.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står på listen i dag. Disse medlemmer vil vise til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn på listen over tekniske- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått 10 mill. kroner til bibliotekenes bredbåndsatsing. Dette videreførte Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets opplegg innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen til bredbånd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner.

Når det gjelder bredbåndtilknytning ser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet positivt på dette. Disse medlemmer vil være med å sikre god tilgjengelighet for alle til moderne datatjenester.

Komiteens medlemmerfra Sosialistisk Venstreparti mener at gode møtesteder som lokale og regionale kulturbygg er en forutsetning for et levende kulturliv. Presset på tilskuddsordningen er stort og mange søknader gjentas over flere år uten at de når opp. Det er nå et stort etterslep, og disse medlemmer mener derfor at tilskuddsordningen må trappes opp i Revidert budsjett og i kommende års budsjetter. Disse medlemmermener at det i den offentlige satsingen på kulturbygg må tas hensyn til at nye uttrykksformer og sjangeroverskridende kunst stiller nye krav til lokaliteter og fysisk infrastruktur. Det må også satses på videreutvikling av arrangørkompetanse, slik blant annet Norsk Kulturhusnettverk gjør.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2 mill. kroner til oppstart av Europas Bluessenter på Notodden og 10,65 mill. kroner ekstra til regionale og lokale kulturhus/bredbånd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000, der komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen understreker:

"den viktige betydningen lokale- og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp. På bakgrunn av det høye antallet søknader og det store etterslepet finner disse medlemmer det riktig å utsette den nye tilskuddsordning til såkalte flerbrukshaller."

Dette medlem viser videre til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), som sier:

"Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp".

Videre sier de samme partiene:

"På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning, det høye antallet søknader og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års budsjetter slik Sentrumsregjeringen la opp til."

Dette medlem vil peke på at et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i budsjettet for 2002 uthuler bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg. Disse partiene legger inn i denne støtteordningen tilskudd til bl.a. idrettshaller, museer og andre kulturbygg som verken er lokale eller regionale kulturbygg. Når disse partiene både reduserer bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 5,4 mill. kroner fra 2001 til 2002 og samtidig øremerker tilskudd til en rekke tiltak som ikke hører inn under tilskuddsordningen, vil dette medlem peke på at det har negative effekter for kommuner som venter på bevilgning til sine planlagte kulturbygg. Flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bidrar med denne øremerkingen til at ventetiden øker ytterligere for kommuner og fylkeskommuner som har allerede godkjente planer for bygging av lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem holder fast på at det er behov for en betydelig økning av denne tilskuddsordningen for å avvikle en kø som har oppstått som følge av at det har vært flere søknader enn det er dekning for i bevilgningene fra år til år. Dette medlem mener at alle de som har godkjente planer ikke ville måtte vente lenge på tilskudd til bygging av kulturbygg dersom flertallet støttet Senterpartiets forslag til bevilgning til lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem vil peke på den bristen det er i kulturpolitikken til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, som i budsjettet for 2002 danner flertall for å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg, og samtidig uthuler ordningen ved å innlemme tiltak som ikke defineres som lokalt eller regionalt kulturbygg. Det er ingen sammenheng fra tidligere år, og kulturpolitikken får et preg av at prioriteringene er tilfeldig valgt.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet også mener at det er et stort behov for flere idrettshaller i Norge. Dette medlem peker imidlertid på at det er en egen tilskuddsordning for idrettshaller som dekkes over tippemiddelsystemet, og som bevilges direkte av Kongen i statsråd. Dette medlem vil gjerne bidra til at midlene til bygging av idrettshaller økes, men kan ikke gå inn for at det skjer på bekostning av tilskuddsordningen til lokale og regionale kulturhus, som er underbudsjettert allerede.

Dette medlem støtter flertallets økning av bevilgningene til Europas Bluessenter på Notodden med 1 mill. kroner til prosjekteringsmidler og 1 mill. kroner til oppstartbevilgning til internasjonalt Hamsun-senter på Hamarøy i Nordland, samt 500 000 kroner til prosjekteringsmidler med sikte på nye lokaler for Hedmark teater. Dette medlem dekker disse bevilgningene med å redusere kap. 320 post 1 med 2,6 mill. kroner, og mener at kap. 320 post 60 ikke er ment å dekke disse formålene.

Dette medlem viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som en viktig nasjonalt kulturminne.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 320 post 73. Komiteen merker seg at departementet viser til at det vil ta lengre tid å ferdigstille prøvelokalene for Riksteatret og dansescene i Oslo. Komiteen støtter på denne bakgrunnen forslaget om en reduksjon i bevilgningen til dette formålet med 1,1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. Komiteen støtter forslaget om en økning på 1,1 mill. kroner, fra 4,5 mill. til 5,6 mill. kroner, til utbedringen av taket ved Norsk Teknisk Museum.

Komiteen har merket seg at Jugendstilsenteret har lagt ned en stor innsats for å få full finansiert prosjektet. Komiteen vil vise til at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune har fattet vedtak om å bidra med sin andel, ut ifra en 60/20/20 prosentfordeling, såfremt staten yter sin andel, og ber Regjeringen komme tilbake med saken i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer denne posten. Reduksjonen fordeles mellom de fylkesvise tusenårsstedene og Operahusprosjektet.

Når det gjelder Jugendstilsenteret viser disse medlemmer til post 82.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets generelle merknader til denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til målsettinga om at tilskudd til fylkenes tusenårssted skal bevilges under denne posten. I Regjeringas budsjettforslag foreslås det at tilskudd på 6 mill. kroner til to av fem tusenårssted skal tas fra bevilgningene til Hundreårsmarkeringen 1905-2005. Dette vil begrense selskapets handlefrihet til å utvikle et program som kan bidra til et kulturløft. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 6 mill. kroner ekstra til tusenårsstedene i Hedmark og Oppland.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp det arbeidet som allerede er i gang med etableringen av Dansens Hus.

Disse medlemmer viser til at det foreligger fe­rdige planer for bygging av et Hamsunsenter på Hamarøy i Nordland. Senteret har en kostnadsramme på 65 mill. kroner. Halvparten av beløpet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Hamarøy kommune og private sponsorer. Finansieringen av bygningen forutsetter 50 pst. statlig tilskudd. Disse medlemmer mener at staten må bidra til å realisere senteret, som reises på minne over en av landets mest betydningsfulle og internasjonalt mest kjente forfattere. Forholdene ligger til rette for at byggestart kan finne sted i løpet av 2002.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ, der det foreslås 3 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes i 2002.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil spesielt peke på Nordic Black Theaters arbeid som breddeskaper i norsk teater. Disse medlemmer vil understreke kulturens rolle som brobygger og arena for dialog i et flerkulturelt samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer ønsker en generell reduksjon over hele dette kapittelet, men ønsker at de midlene som står igjen, benyttes i størst mulig utstrekning til tiltak for barn, unge og handikappede.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2002 der denne posten styrkes med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonen som er pålagt å drive med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen må få forutsigbare rammer og muligheter til på planlegge på lang sikt, og derfor bør bevilgningene gjøres under kap. 323. Disse medlemmermener at mer midler til Norsk musikkinformasjon vil styrke formidling av norsk musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner ekstra i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Post 75 Kulturprogram

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 75.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer anser det ikke riktig å bruke så mye av skattebetalernes penger på en hundreårsmarkering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under post 73.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, reduksjonen fordeles prosentvis jevnt på de ulike postene, med unntak av Landsrådet for norske barn og ungdomsorganisasjoner, som får sin bevilgning opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet, og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette er midler som fordeles etter søknad. Disse medlemmer ønsker at de resterende midlene skal gå til "breddekulturen" samt barn og unge.

Post 80 Tilskudd for frivillige organisasjoner

Komiteen merker seg at Kultur- og barne- og familiedepartementet planlegger en evaluering av tilskuddsordningen. Komiteen mener en slik gjennomgang må resultere i en enklere og bedre støtteordning som reduserer byråkrati og administrasjon og gir større rom for barne- og ungdomsaktivitetene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Noregs Ungdomslag har over 17 000 medlemmer fordelt på 450 lag. Organisasjonen utdanner folkedansinstruktører, driver et faglig godt bunadsarbeid og er den største amatørteaterorganisasjonen i landet. Det blir utarbeidet fagplaner/undervisningsopplegg, samt organisering av samlinger og møteplasser for utvik­lingsarbeid. Disse medlemmer har merket seg at nedgangen i støtte fra BFD er på 1 mill. kroner årlig. Disse medlemmer mener det er viktig at organisasjonen kan opprettholde møteaktiviteten i de sentrale råd og utvalg, og fortsatt være i stand til å skape møteplasser for kulturutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten betydelig. Disse medlemmer ser svært positivt på det arbeid frivillige organisasjoner gjør for å ivareta bl.a. barn og unge, og den pådriver de frivillige organisasjonene er for "breddekulturen".

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om bevilgninger til Noregs Mållag under kap. 326 ny post 72.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge et driftstilskudd til Noregs Ungdomslag på 1 mill. kroner."

Post 81 Kulturell skolesekk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter arbeidet som gjøres med den kulturelle skolesekken. Det er en viktig målsetting å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv få mulighet til å delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Dette er også viktige målsettinger i læreplanen. Den kulturelle skolesekken bidrar til å skape større kontakt og samarbeid mellom skole, kulturinstitusjoner og kunstnere. Satsing på barn og unge skal være en sentral del i opptrappingen av kulturinnsatsen.

Flertallet vil understreke betydningen av at den kulturelle skolesekken blir sett i sammenheng med musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at den kulturelle skolesekken styrkes kraftig i årene framover. Disse medlemmer vil understreke at det er utvik­let mange varianter av "skolesekker" og "kulturnister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kulturnistene" er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur både nasjonalt og regionalt. Gjennom dette arbeidet har en sikret koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte. Erfaringen er at den kulturelle kompetansen i de involverte kommunene er blitt bedre. Når en nå skal utvikle en "kulturell skolesekk"/"kulturniste" for hele landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Denne erfaringa og kompetansen må bli gjort tilgjengelig for interesserte kommuner og aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått 18 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Dette videreførte Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets opplegg innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen til den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten. Disse medlemmer ser ikke at hensikten eller resultatet vil rettferdiggjøre bruken av disse midlene. Disse medlemmerønsker heller at midlene skal brukes på allerede etablerte organisasjoner. Disse har lokalkunnskap og kan gjøre denne jobben på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner ekstra til "Den kulturelle skolesekken".

Post 82 Jugendstilsenteret i Ålesund (Ny post)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 320 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bevilge 2 mill. kroner til utviklingen av Jugendstilsenteret i Ålesund. Disse medlemmer viser til at Ålesund er en av de best bevarte jugendstilbyer i verden. Jugendstilsenteret spiller i denne sammenheng en viktig rolle. En bevilgning som foreslått vil også være en oppfyllelse av tidligere statlige lovnader om støtte til senteret.

Post 84 Dissimilis

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sin merknad under kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det svært gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at forholdsvis små ekstra midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.

Disse medlemmer foreslår derfor å avsette 500 000 kroner til dette formålet.

6.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette bør la seg gjennomføre med en generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer denne posten med 0,3 mill. kroner fordi disse medlemmer er uenig i tildeling av statsstipend til Ragnar Andersen. 0,3 mill. kroner overføres til post 79.

Post 72 Etableringsstipend for kunstnere (ny)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår å opprette et etableringsstipend for nyutdannede studenter i gruppene billedkunst, ballett, kunsthåndverk og diplomutdanning innen komposisjon og direksjon. Ordningen innføres i første omgang for alle studenter innenfor disse gruppene som er berettiget til studiefinansiering gjennom Lånekassen og som er tilknyttet høyere norske utdanningsinstitusjoner. Flertallet ber departementet vurdere om andre studenter bør omfattes av ordningen, som for eksempel studenter ved akademi for figurteater og opera.

Flertallet legger til grunn at etableringsstipendet tilsvarer differansen mellom Lånekassens tildelte stipendandel og det gamle kunstfagstipendet på 66,6 pst. Flertallet vil at stipendet skal gjelde for studenter som har fullført utdanningen, og stipendet skal baseres på antall år i det normerte studieløpet for de respektive utdanningene. Flertallet ber departementet om å utforme ordninger som gjør at også studenter som tar avkortede løp kan sikres stipend. Stipendet disponeres av den enkelte student, og det skal også kunne benyttes til avskriving av studielånet.

Flertallet foreslår at det bevilges som overslagsbevilgning 10,7 mill. kroner under kap. 321 post 72. Kap. 321 post 73 reduseres med 4,7 mill. kroner som var avsatt til dette formålet.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen utarbeider regler slik at stipendet utbetales for avgangsstudenter våren 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til ny post 72, og reduserer post 73 med 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere seg og utvikle seg videre. Disse medlemmer mener det er viktig at stipendordningene sikrer at kunstnere kan bosette seg og virke over hele landet. Dette er avgjørende for opprettholdelsen av kulturskoler spredt over landet. Disse medlemmer vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forhold må det tas hensyn til ved tildeling av stipender.

Disse medlemmer mener at arbeidsstipend til komponister og librettister vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsning.

Disse medlemmer mener det bør opprettes et dokumentasjonsstipend for kunstnere slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten, for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 73. Dette medlem viser til at Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, gikk imot regjeringen Stoltenbergs forslag om en kraftig reduksjon i kunstfagstipendet, som nå blir omgjort til et etableringsstipend fra annet halvår 2002 for å følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt krev din rett. I den såkalte Kvalitetsreformen av høyere utdanning het det:

"Stortinget ber Regjeringen gjere framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er en føresetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket."

Dette medlem viser til at kunstfagstipendiater i studieåret 1996-1997, det året Kunstnermeldingen ble behandlet i Stortinget, fikk kunstfagstipend for til sammen 70 mill. kroner, der kunstfagstipendet utgjorde 3 900 kroner pr. måned pr. student. Andre studenter til høyere utdanning fikk 1 445 kroner pr. måned pr. student. Det innebærer at kunstfagstipendmottakere fikk 2 455 kroner pr. måned mer enn andre studenter som tok høyere utdanning. I 1999 var forskjellen mellom kunstfagstudenter og andre studenter redusert til 445 kroner mer pr. kunstfagstudent enn andre studenter.

Dette medlem vil peke på at kunstfagstudenter har fått en langt dårligere studiefinansiering etter at kunstfagstipendet ble tatt bort, og at dette etableringsstipendet på ingen måte er en kompensasjon for kunstfagstipendet. Dette medlem vil påpeke at det særlig gjelder for kunstgrener og -former som har liten kommersiell verdi i samfunnet, men som uttrykksform og kunstuttrykk er like verdifull som de som gir bedre inntektsgrunnlag etter endt utdanning.

Dette medlem vil anslå at det er et sted mellom 150 og 200 studenter som avslutter sin kunstfagutdanning per år, inkludert norske studenter i utlandet. Med et etableringsstipend på 4,7 mill. kroner, gir det et stipend på mellom 25 000-30 000 kroner pr. student. Det er betydelig mindre enn det kunstfagstipendet utgjorde for den enkelte student, og det er blitt vanskeligere for norske studenter å studere kunstfag i utlandet etter at kunstfagstipendet opphørte. Dette medlemmener at det på lengre sikt kan redusere rekrutteringen av kunstnere i Norge.

Dette medlem forslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere bortfallet av kunstfagstipendet, og gjenopprette en stipendordning for kunstfagstudenter."

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 74.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) som viser at garantiinntektsordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse medlemmer påpeker at garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo.

Disse medlemmer viser til at det er ikke gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen på mange år. Sist den ble vurdert, var i forbindelse med Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997. Da ville den daværende regjeringen Stoltenberg videreføre ordningen med garantiinntektsordningen som en basisbevilgning for en grunnstamme av kunstnere.

Disse medlemmer er bekymret for at garantiinntektsordningen ender opp som en pensjonsordning for eldre kunstnere, for eksempel for billedkunstnere, fordi det er en stor gruppe kunstnere, som får få garantiinntekter til tildeling. Mange kunstnere blir langt opp i årene før de får garantiinntekt, som de i noen tilfeller ville hatt betydelig større behov for tidligere i karrieren. Det er også fare for at mange kunstnere slutter å leve av kunsten, fordi levekårene er dårlige.

Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningen blir undergravet som grunnfinansiering for kunstnere dersom det ikke økes betraktelig i antallet garantiinntekter. Garantiinntekten som avkortes i forhold til annen inntekt, bortsett fra 1/2 G for 2002, 2/3 G fra 2003 og 1 G fra 2004. (1 G er 51 300 kroner for 2001)

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinntekter fra 2003, og trappe antallet opp, slik at garantiinntekt kan tildeles langt flere kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi man ønsker på sikt å fjerne dette tiltaket, men disse medlemmer erkjenner at de som allerede har garantiinntekt, må få beholde den, slik at det blir en forutsigbarhet.

Disse medlemmer ønsker derimot ikke at nye garantiinntekter skal deles ut.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 75.

6.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at der er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Riksutstillingene spiller en viktig rolle i videreutvikling av "Den kulturelle skolesekken". Det må derfor være et mål at Riksutstillingene etablerer formidlingsordninger overfor barn og unge i alle fylker. Til det trengs det økte bevilgninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det arbeid som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) har utført bl.a. ved å utgi Kunstårboken er svært verdifullt og bør videreføres. Flertallet foreslår å øke kap. 322 post 1 med kr 500 000 til KIKs arbeid. Flertallet legger til grunn at departementet på denne bakgrunn vurderer den foreslåtte flyttingen av KIKs database og kunstnerarkiv på nytt og i samarbeid med KIK finner fram til en hensiktsmessig organisering av virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette gjøres gjennom en mer rasjonell og effektiv driftsform.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde Kunstnernes Informasjonskontor. KIKs database og kunstnerarkiv må videreføres og utbygges videre. Informasjon om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken er viktige arbeidsområder for KIK. De ressurser som KIK rår over – kunstnerarkivet og kunstårboken - vil være nødvendig og nyttig for formidling av norsk kunst i utlandet.

KIK har potensialet til både å videreutvikle dagens informasjonstjenester og til å utvide nåværende ansvar og arbeidsområder. Disse medlemmer bevilger 1 mill. til KIK i sitt alternative budsjett.

Post 21 Store utstillinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten.

Disse medlemmer ønsker at midlene skal gå til vedlikehold, kartlegging, sikring og oppbevaring av de allerede eksisterende kunstverk.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisningen, som er en viktig del av skolereformene.

Flertallet viser til at ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler og bidratt til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer på utsmykning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det har vært foretatt nedskjæringer til dette formålet i tidligere budsjett. Disse medlemmer har merket seg forslaget om økte bevilgninger til formålet, men vil understreke at utsmykkingsordninga må trappes ytterligere opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknad som påpeker behovet for opptrapping av utsmykkingsordninga og som beskriver de positive konsekvensene av ordninga.

Disse medlemmer understreker videre at ordninga gir folk positive kunstopplevelser i det offentlige rom, og at dette er en viktig del av kunstopplevelsen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer mener dog at skal man kjøpe kunst for å utsmykke, kan dette gjøres i en langt mindre og billigere skala.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3,5 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalt kunstmuseum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer posten med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at Stortinget våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Osloområdet, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Flertallet ser svært positivt på at utviklingen av den nye institusjonen er i gang og vil følge dette arbeidet nøye. Flertallet har tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet.

Når flertallet i forbindelse med den inngåtte budsjettavtale mellom disse partier har redusert bevilgningen til det nye kunstmuseet, er man innforstått med at dette kan medføre en noe forsiktigere aktivitet i startfasen. Flertallet vil imidlertid understreke sterk støtte til planene for Norsk Kunstmuseum . Flertallet legger til grunn at planleggingen av Norsk Kunstmuseum fortsetter i henhold til den opprinnelige målsettingen som skissert i ABM-meldingen, og at Regjeringen vil foreslå bevilgninger i henhold til dette.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet.

Komiteen vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design.

Komiteen vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst.

Komiteen mener at staten må ha en offensiv rolle som pådriver og forbilde i forhold til bruk av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges opp kompetanse og veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenhengen understreke at statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg, har et særlig viktig ansvar med å gi oppdrag til unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger. Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre statlige bestillere. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetanse et i samarbeid mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Kunstindustrimuseet i Oslo disponerer midler til designhistorisk samling og innkjøpsfond. Disse medlemmer mener at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond .

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det ikke er foreslått midler til Momentum, og ber om at Regjeringa finner midler til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner til en ekstra tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av norsk billedkunst til utlandet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ der vi foreslår 2 mill. kroner til Momentum og 1 mill. kroner til NOKA.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der et flertall viser til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god måte har løftet fram norsk bildende kunst i et internasjonalt lys og har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige miljø i inn- og utland. Flertallet ba departementet vurdere økonomisk støtte til samtidskunst-biennalen i statsbudsjettet for 2002.

Flertalletmener samtidskunst-festivalen Momentum utgjør et verdifullt tilskudd til de eksisterende festivaler, både når det gjelder samtidskunst og design. Tidligere har festivalen mottatt statlige prosjektmidler til gjennomføring av de ulike festivalene.

Flertallet mener det at det er viktig å opprettholde kontinuiteten i planleggingen av festivalarrangementene og foreslår en bevilgning på kr 500 000 til festivalens drift.

Flertallet viser til at det er foreslått 1,2 mill. kroner til Sogn og Fjordane Kunstmuseum som et nytt fast tiltak og slutter seg til dette. Flertallet vil understreke det positive i den satsinga fylkeskommunen legger opp til når det gjelder utstillinger og kunstformidling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener Sogn og Fjordane Kunstmuseum må sikres forutsigbare rammevilkår og går inn for at museet fra 2003 får sin støtte over post 72 Knutepunktinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer ser nytten av at NOCA blir videreført som prosjekt, men ønsker å påpeke at Kunstårboken må prioriteres å fortsette. For disse medlemmer synes det naturlig at Kunstårboken blir en del av NOCA og dets informasjonsmateriell til verden for øvrig, om norsk samtidskunst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknad til post 75 der det etterlyses midler til Momentum, jf. merknad fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner, derav 2 mill. kroner til Momentum.

6.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen merker seg at Kulturdepartementet sammen med Forsvarsdepartementet nå er i gang med å finne løsninger for divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand. Komiteen understreker viktigheten av å involvere de berørte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet på en forpliktende måte. Målsettingen må være å finne frem til helhetlige løsninger som ivaretar viktige kulturpolitiske målsettinger i regionene.

Komiteen viser til den forestående utnevnelse av nytt styre i Fond for utøvende kunstnere. Det er i den forbindelse viktig at utøvernes representasjon i fondet utvides vesentlig, og at norske musikkutøveres interesser blir styrket gjennom innstillingsretten til deres respektive organisasjoner som Norsk Artistforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Gramart. Komiteen understreker at det er utøverne og ikke produsentene som fondets tildelinger skal rettes mot.

Norsk Musikkråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er kjent med de problemer som har oppstått i Norsk Musikkråd ved at de to største medlemsorganisasjonene har gått ut av organisasjonen. Flertallet har videre merket seg at departementet legger opp til at fordelingen av statstilskuddet skal skje samlet og at Norsk musikkråd fortsatt skal fordele midlene til landsomfattende musikkorganisasjoner uavhengig av medlemsskap.

Flertallet er enig i dette, men vil på peke at dette forutsetter at Norsk Musikkråd fortsatt opprettholder et administrativt apparat slik at medlemsorganisasjonene ikke blir skadelidende. Flertallet ber departementet på denne bakgrunn sikre at fordelingen av tilskuddet til organisasjonene vil bli fordelt som før og uten forsinkelse. Dersom departementet finner at staten bør medvirke økonomisk i en overgangsfase for å opprettholde formidlingsapparatet, ber flertallet departementet komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten at det overføres midler fra Forsvarsbudsjettet til Kulturdepartementet for å sikre Divisjonsmusikerne og Divisjonsmusikken som sivile, nasjonale blåseensemble. For Østfolds del så er det Norges eldste musikkinstitusjon - samtidig som Fredriksten festning ble innviet i 1664 ble den første militærmusiker ansatt. Muligheten er nå til stede for å kunne etablere et nasjonalt, sivilt, profesjonelt blåseensemble, noe Norge ikke har i dag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Rikskonsertene med en økning på 3 mill. kroner under denne posten.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere deres plikter overfor NRK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at de 4 symfoniorkestrenes plikt overfor NRK må reduseres/fjernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer samtidig Regjeringen å komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteen er tilfreds med at Festspillene i Bergen får økning av tilskuddet i forbindelse med 50 års jubileet i 2002. Festspillene i Bergen har gjennom sin historie bygget opp en solid plattform for videre utvikling, og komiteen oppfatter årets økning som en fast oppjustering. Festspillene i Bergen har et godt utgangspunkt for ytterligere å markere Norge i internasjonal sammenheng, og til å være et viktig kontaktskapende ledd mellom norske og internasjonale miljøer.

Komiteen ser det som betydningsfullt at Festspillene i Bergen også har en barneprofil, og viser i den forbindelse til det positive samarbeidet med Hordaland Teater om Barnas Festspill.

Komiteen har samtidig merket seg at de øvrige festivalene bare har fått mindre eller små justeringer og ber departementet vurdere disse nærmere med tanke på neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival gjennom 12 år har opparbeidet bred erfaring innenfor formidling av etniske musikkuttrykk fra alle deler av verden, og har sterk faglig kompetanse og et stort internasjonalt nettverk. Festivalen er det største folkemusikkarrangementet i Norge. Dette medlem mener det er viktig å arbeide for økt kunnskap om og respekt for ulike kulturer og kulturuttrykk, samtidig som vi erkjenner at vi lever i et flerkulturelt samfunn. Sterke kulturopplevelser er og vil være en viktig faktor i forhold til våre oppfatninger av, holdninger til og kunnskap om vår egen og andres kulturelle arv, utvikling og ståsted i nåtiden. Dette medlem mener at det bør vurderes om festivalen skal gis status som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk og fremmer følgende forslag:

"Det henstilles til Regjeringen å vurdere om Førde Internasjonale Folkemusikkfestival kan gis status som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten at kvaliteten nødvendigvis blir redusert.

Disse medlemmer vil imidlertid prioritere Festspillene i Bergen.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at det lar seg gjøre, og at det er forsvarlig, da flere av de som omfattes av ordningen er profesjonelle musikere, som burde kunne stå på egne ben.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil peke på viktigheten av det arbeidet Dissimilis gjør, og vil understreke betydningen av å utvikle dette videre. Komiteen går inn for en bevilgning til Dissimilis på 0,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Trondheim Internasjonale Kammermusikkonkurranse får en bevilgning på 0,4 mill. kroner under kap. 323 post 78.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Ultimafestivalen er overført fra kap. 320 post 50. Bevilgningene til Ultimafestivalen reduseres med 0,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til 3 mill. kroner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) post 78, hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet , Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet sørge for at norske musikkutøveres interesser blir styrket gjennom innstillingsrett for deres respektive organisasjoner.

I ettertid har norske populærartister etablert Norsk Artistforbund.

Dette flertallet ber departementet sørge for at denne organisasjonen likestilles med Musikernes Fellesorganisasjon og Gramart hva innstillingsrett angår til fondsstyrer, råd og utvalg der midler til musikk forvaltes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler i hovedtrekk Fremskrittspartiets syn på sammensetting av styret, men vil ikke endelig konkludere før den pågående høringsprosessen er avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 84. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer viser til den nær forestående utnevnelsen av nytt styre til Fond for utøvende kunstnere, hvor fondets inntekter i all hovedsak vil komme fra avgift på amerikansk populærmusikk. Disse medlemmer understreker at fondet skal i hovedsak være musikkbasert og ber departementet sørge for at innstillingsretten blir som følger: To representanter innstilt fra Gramart og to representanter fra Norsk Artistforbund, da disse er de betydeligste utøverorganisasjonene på populærmusikk-området.

Musikernes fellesorganisasjon bør få innstille lederen for fondsstyret, som bør ha erfaring fra fondets tidligere arbeid.

Vararepresentantene bør oppnevnes etter innstilling fra mer assosierte utøverorganisasjoner som berører musikkutøvere. Disse medlemmer understreker at produsenter ikke skal kunne benytte Fond for utøv­ende kunstnere, og skal derfor ikke være representert i styret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) ba "Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning" til etablering av Europas Blues Senter på Notodden.

Disse medlemmer henviser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til videreføring av prosjektering.

Disse medlemmervil også understreke viktigheten av å stimulere formidling av samtidsmusikk og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3,5 mill. kroner ekstra til Ultima-festivalen, 1 mill. kroner ekstra til BIT 20 og 1 mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta.

Disse medlemmer viser til at Norsk Musikkråd samler 30 ulike landsomfattende musikkorganisasjoner. Dette faglige og kulturelle samarbeidsnettverket er av stor betydning for norsk musikkliv. De statlige bevilgningene til Norsk Musikkråd har ikke vært økt siden 1994. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at Norsk musikkråd må få økte ressurser som kan bidra til å fremme aktivitet og bevare og videreutvikle kompetansen i rådets fylkes- og lokalledd. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.

Disse medlemmer viser også til forslag om 2 mill. kroner ekstra til tiltaksmidler og formidlingsstøtteordning til Rådet for folkemusikk og folkedans. Videre ønsker disse medlemmer å vise til den viktige rolle Bylarm har ved sine arrangementer, spesielt ved å stimulere til nye uttrykk på tvers av stilarter og sjangere og ønsker å styrke denne posten med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til Dissimilis.

6.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen har merket seg departementets initiativ for å gjøre flere forestillinger fra de store scenekunstinstitusjonene tilgjengelig for et bredere publikum gjennom NRK Fjernsynet og at departementet følger opp dette initiativet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flere av institusjonene får en betydelig økning i sine pensjonsutgifter i 2002 på grunn av tilleggspremie til KLP. Sammen med økte avgiftsbelastninger på grunn av momsreformen vil dette kunne få negative konsekvenser for institusjonenes kunstneriske virksomhet. Flertallet ber departementet kartlegge virkningen av de økte utgiftsbelastningene og vurdere ekstra tiltak i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.

Flertallet viser videre til den negative egenkapitalsituasjon mange institusjoner er kommet i som følge av den nye regnskapsloven. Dette kan ha skapt en uklarhet omkring institusjonenes soliditet og derved svekket deres stilling i lånemarkedet.

Flertallet ser det derfor som positivt at Regjeringen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2001 har foreslått et engangstilskudd til de aktuelle institusjonene for å løse dette problemet, jf. St.prp. nr. 32 (2001-2002).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at det bør kunne la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene (ny post)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at formålet med kulturbåten "Innvik", var å fremme kultur langs hele kyst-Norge. I et land med en så lang kystlinje som Norge, er kulturbåten et nasjonalt tiltak. Norges forsøk på å bringe kulturtilbud ut til folk uten veier og tunneller, har vakt internasjonal oppsikt. Disse medlemmer viser til at Kulturbåten på grunn av slitasje måtte gå i opplag og nå er solgt til Nordic Black Theatre. Disse medlemmer mener at Norge skal få en ny, nasjonal kulturbåt etter "Innvik". Disse medlemmer har merket seg at fylkesordføreren i Sogn og Fjordane har sagt seg villig til å samle alle landets fylkesordførere for å drøfte hvordan et nytt båtprosjekt kan realiseres. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av en ny kulturbåt."

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at en prosentvis fordeling av reduksjonen, vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet og drift.

Post 71 Regional-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at en moderat reduksjon på 11,4 pst. bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner med mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har i de siste åra hatt flere nyskrevne stykker. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Disse medlemmer viser videre til forslag om 1 mill. kroner ekstra til Hedmark Teater, og 0,5 mill. kroner til styrking av andre institusjoner.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på den foreslåtte opptrapping av bevilgningene til distrikts- og region­opera og imøteser fremleggelsen av Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Flertallet forutsetter at departementet ved gjennomføringen av planen aktivt bidrar til å samordne innsatsen i Bergen og Trondheim for å oppnå en best mulig utnyttelse av ressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten. Disse medlemmer synes fordelingen av midlene kan synes noe skjev, og ønsker derfor en vurdering av behovet for 11 ulike operatiltak i Norge. Disse medlemmer stiller seg undrende til at ikke alle midlene til Hordaland går til Vest Norges Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er kjent med at Black Box Teater skal flytte ut av sine nåværende lokaler innen utgangen av 2003 og vil stå uten scene etter den tid. Komiteen viser til at Black Box er en teaterscene for frie grupper, hvor Oslo kommune har hovedansvaret for driften mens staten yter et mindre tilskudd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det ikke er statens ansvar å stille nye lokaler.

Flertallet er kjent med at den statlige bevilgningen til Norsk Amatørteaterråd fordeles videre til medlemsorganisasjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av at de kriterier som i denne sammenhengen benyttes også må avspeile den faktiske aktivitet som ligger i den enkelte organisasjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid understreke at det også bør tilligge staten et ansvar for at de frie kunstnergrupper kan ha tilfredsstillende arbeidsforhold.

Tegnspråkteater på Ål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at prøveperioden for prosjektet med tegnspråkteater nærmer seg slutten og at forsøket så langt ser ut til å ha vært vellykket. Flertallet har også merket seg at departementet foreslår å etablere tegnspråkteatret som en fast institusjon knyttet til Riksteatret og at det skal være lokalisert til Ål. Flertallet registrerer imidlertid at det er betydelig motstand i døvemiljøet mot at tegnspråkteatret skal lokaliseres til Ål. Flertallet er i tvil om det er noen god løsning med tanke på tilknytningen til så vel døvemiljøet som Riksteatret å lokalisere teatret så vidt langt utenfor Oslo og ber departementet i samråd med de døves organisasjoner å vurdere saken på nytt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med tegnspråkteater så langt ser ut til å ha vært vellykket. Disse medlemmer har også merket seg at departementet foreslår å etablere tegnspråkteater som en fast institusjon knyttet til Riksteatret og at det fortsatt skal være lokalisert til Ål.

Disse medlemmerviser til at den planlagte prøveperioden for prosjektet nærmer seg slutten, og at det på bakgrunn av de erfaringer som er gjort så langt er forskjellige vurderinger av teatrets lokalisering og tilknytning. Disse medlemmer viser videre til at Styringsgruppen i Det norske tegnspråkteater i sin vurdering av evalueringsrapporten konkluderer med følgende:

"Det er styringsgruppens oppfatning at evalueringsrapporten inneholder så mange faktiske feil, misforståelser, tvilsomme konklusjoner og vurderinger, samt sårende bemerkninger og antydninger, at den som sådan gir et svært slett beslutningsgrunnlag."

Disse medlemmerviser videre til høringsuttalelse fra Styret i Riksteatret, der de sier:

"Riksteatrets styre er av den oppfatning at foreliggende evaluering med konklusjoner ikke har den kvalitet eller inneholder den grundighet som er nødvendig for å beslutte en trygg organisering og tilknytning for Tegnspråkteateret."

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at prøveperioden for Tegnspråkteateret bør utvides med ett år. Denne perioden bør brukes til å fremskaffe nytt evalueringsmateriale som kan gi grunnlag for Tegnspråkteaterets framtidige lokalisering og eventuell tilknytning til Riksteateret. Disse medlemmer mener Tegnspråkteateret inntil videre bør ha sin lokalisering til Ål.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvide prøveperioden for Tegnspråkteatret med ett år. Tegnspråkteatret bør ha sin lokalisering til Ål også i denne del av prøveperioden."

Nettverk for scenekunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke det positive i at Black Box, BIT teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden har inngått i et nærmere samarbeid kalt "Nettverk for Scenekunst". Flertallet foreslår en bevilgning på 500 000 til bruk innenfor nettverket.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at Oslo Danseensemble utgjør en viktig del av bredden i satsingen innenfor dans, og bevilger 1 mill. kroner til dette formålet. Kap. 320 post 50 reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på den betydningen Nettverk for Scenekunst: Black Box, Bergen Internasjonale Teater og Teaterhuset Avantgarden, har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene er viktige arenaer for fri scenekunst og har en betydelig kunstfaglig formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er gjensidig avhengig av hverandre. Det er derfor, etter disse medlemmers mening, også et statlig ansvar å bidra til at Black Box får nye lokaler, og at nettverket kan styrkes ved større statlige bevilgninger.

Disse medlemmerviser til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst for barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil være et viktig bidrag for at alle barn og unge skal kunne få ta del i "den kulturelle skolesekken/kulturnista". Disse medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 5,5 mill. kroner mer til Nettverk for Scenekunt, Norsk Scenekunstbruk og Senter for Dansekunst.

6.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen viser til at Regjeringen på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1999-2000) foreslår å opprette et nytt tverrsektorielt og departementsovergripende organ for arkiv, bibliotek og museer som skissert i proposisjonen. Komiteen ser det som svært positivt at det etableres et overordnet og samlende organ som kan bidra til å bedre publikums tilgjengelighet til hele det spekter av tjenester som tilbys på de ulike sektorområdene.

Komiteen støtter forslaget men forutsetter samtidig at organiseringen og arbeidet med det nye organet skjer i nært samarbeid med tilstøtende organer som for eksempel Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

Komiteen ber departementet i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om Læringssenterets skolebibliotekansvar bør flyttes over til ABM-utvikling.

Komiteen viser videre til at den organisatoriske hovedinndelingen bør bygge på funksjonelle og ikke sektorfaglige kriterier. Komiteen ser det som viktig at det nye fellesorganet må organiseres slik at det blir mest mulig funksjonelt, men legger likevel til grunn at det ikke er snakk om en sammensmeltning av de tre delsektorene arkiv, bibliotek og museum, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Komiteen vil derfor presisere i tråd med Innst. S. nr. 46 (2000-2001) at ABM-utvikling må utvikles slik at det vil finnes spisskompetanse på henholdsvis arkiv, bibliotek og museum.

Komiteen ser det som viktig at de tre sektorene fortsatt kan bestå hver for seg som selvstendige kulturfaglige områder også i fremtiden. Alle tre sektorene har viktige spesialfunksjoner å ivareta og det skal legges til rette for at disse kan videreutvikles på en god måte.

Komiteen ser positivt på opptrappingsplanen som er begynt, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men presiserer at denne må følges opp de kommende år, og slik at også arkiv og bibliotek får den vekst Stortinget har forutsatt.

Post 73 Prosjekt og utviklingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer ABM-utviklingen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis formelle budsjettforslag hvor det foreslås at det bevilges 14 mill. kroner ekstra til Revitatiltak/fellesmagasinprosjekt og biblioteksektoren.

6.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen viser til at Norsk språkråd i 2000 har lagt mer vekt på språkvern, særlig gjennom utarbeidelse av en handlingsplan for språkvern. Utarbeidelse av en handlingsplan for norsk språk og IKT skal bl.a. legge grunnlag for en samordnet utvikling av programvare, informasjonssystemer og språkteknologiske verktøy, både på bokmål og nynorsk.

Komiteen viser til målsettingen om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike prosjekter. Statens bibliotektilsyn støttet flere kommunale og fylkeskommunale prosjekt for å bidra til økt leseinteresse. Komiteen har merket seg at det ble innledet et sa­marbeid mellom Statens bibliotektilsyn og Norges forskningsråd, der målsettingen er å synliggjøre folkebibliotekene som arena for læring og kunnskapsformidling.

Komiteen vil peke på at det er viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren, da bibliotek og folkeopplysning er grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er viktig å fastholde prinsippet om at alle typer bibliotektjenester skal være gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon uavhengig av den enkeltes økonomi.

Nasjonal kunnskapsbase

Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har lyst ut en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til Dokument nr. 8:23 (2001-2002) om opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase som er til behandling i kirke-, undervisnings- og forsk­ningskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det haster med å etablere en felles nasjonal kunnskapsbase. Det kan ikke gjøres gjennom løse avtaler eller gjentatte anbudsrunder. Staten må selv bestemme rammene rundt en slik base, men det må være en kontinuitet i denne kunnskapsbasen, slik at det ikke kan stilles stadige spørsmål rundt driften og hvem som skal ha ansvaret.

Disse medlemmer mener at det er meget viktig for vårt samfunn, historie, kultur og språk at vi tar vare på en felles nasjonal kunnskapsbase. Det handler om å ta vare på vår nasjonale hukommelse. Det handler om å ha tilgang til systematiske beskrivelser og analyser av høy kvalitet på norsk om vår nære og fjerne historie, kultur, tradisjoner og kunnskaper.

Disse medlemmer er av den oppfatning av norske tradisjoner, vår historie, våre fremste personer innen samfunn, historie og kultur aldri vil få en sentral plass i andre lands leksikon. Disse medlemmer mener at vi som samfunn ikke har råd til å miste den felleskunnskapen som ligger i leksikon. Disse medlemmer mener at vi også må ta oss råd til å følge den teknologiske utviklingen, å legge denne kunnskapen ut på nettet, med gratis tilgang for offentlige institusjoner, og en rimelig betalingsordning for enkeltpersoner, familier og andre.

Disse medlemmer viser til at det viste seg at det ikke var lønnsomt med et gratis, reklamefinansiert nettleksikon i England. Da er det heller ikke marked for dette i Norge. Kunnskapsforlaget har allerede et nettbasert leksikon i Norge, men en betalingsordning gir ikke inntekter nok til et kontinuerlig vedlikehold av kunnskapsbasen. Det betyr at det er nødvendig med offentlig støtte for å få til en nasjonal kunnskapsbase i Norge.

Disse medlemmer forutsetter at både bokmål og nynorsk blir brukt i en offisiell finansiert kunnskapsbase slik departementet tidligere har lagt opp til.

Disse medlemmer mener styrking og utvikling av bibliotekene, som er bygget opp rundt folkeopplysningstanken og fri tilgang til kunnskap og det frie ord, er uvurderlige verdier i vårt moderne samfunn. Disse medlemmer legger stor vekt på det å fastholde gratisprinsippet for alle typer tjenester på bibliotekene. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at bredbåndstilknytningen til folkebibliotekene ikke må styres av det frie marked, men være en oppgave for det offentlige. Disse medlemmer vil sikre alle tilgang til fri informasjon og tilgang på nettet. Disse medlemmer viser til at ordningen med mobile bibliotektjenester ble avviklet uten en kulturpolitisk begrunnelse. Mobil bibliotektjeneste inkludert bokbussen er et viktig politisk virkemiddel for å sikre at alle innbyggere skal få samme bibliotektilbudet. Den mobile bibliotektjenesten er et supplement til det stasjonære bibliotektilbudet, og kommer særlig barn og unge og andre, som er lite mobile, til gode.

Disse medlemmer var imot å avvikle de øremerkede tilskuddene til mobil bibliotektjeneste. Disse medlemmer er positive til at andre partier nå ser viktigheten av å ivareta dette tilbudet.

Disse medlemmer viser til at Norsk språkråds tjenestetilbud innenfor e-postrådgivningen er blitt en viktig del av språkrådets tjenestetilbud.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til disse medlemmers generelle merknader.

Post 72 (ny) Noregs Ungdomslag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på følgende poster: post 72(Ny) Noregs Ungdomslag med 1 mill. kroner.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det norske språket er under et sterkt press grunnet internasjonaliseringen og globaliseringen. Det sier seg selv at når bokmål er under press, møter nynorsken enda større utfordringer, for å ivareta sin identitet. Ut fra denne bakgrunn mener disse medlemmer at oppgavene blir stadig større og mer kostnadskrevende. Disse medlemmer mener at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige og utfører oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige forvaltningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og vil øke post 73 Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer kan ikke se at det er noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige, ved at det blir utført oppgaver som ellers ville falt på departement og andre organ. Dette medlem vil øke tilskuddet til organisasjonen med 500 000 kroner.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer ser det ikke som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlag for å styrke norsk skriftkultur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Det Norske Samlaget har vært en samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med å realisere nynorsk språk- og kulturpolitikk gjennom bokutgivelser. Nynorsk sakprosa kommer stort sett ikke ut i andre forlag enn Det Norske Samlaget. Disse medlemmer mener det er viktig at forlaget må gå til ytterligere nedskjæringer i form av oppsigelser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke tilskuddet til Det Norske Samlaget med 500 000 kroner."

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer posten med 1 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er innforstått med at en reduksjon som foreslått kan medføre en noe forsiktigere opptrapping av bevilgningen til Norsk ordbok. Dette flertallet vil imidlertid understreke at opptrappingen av tilskuddet må videreføres i tråd med målsettingen i St.meld. nr. 22 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe. Dette bør kunne gjøres ved at Norsk Ordbok, som har fått prosjektmidler siden 1929, og ikke ser ut til å ferdigstilles før i 2014, burde kunne effektivisere driften.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til Det Norske Samlaget.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at de øremerkede midlene til bokbussene er tatt bort og lagt inn i rammetilskuddene til kommunene. Flertallet har grunn til å tro at dette har vært medvirkende til å svekke bibliotektilbudet i distriktene.

Flertallet foreslår å opprette en tilskuddspost i departementet til styrking av de mobile bibliotektjenester og foreslår bevilget 1,5 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Agenda X gjør et viktig arbeid for å gi muligheter for minoritetsungdom til å utvikle sitt uttrykk. Dette flertallet foreslår derfor at det bevilges 400 000 kroner til Agenda X.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer bevilgningen til Rådet for teknisk terminologi med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Agenda X bør sikres videre drift ved at det bevilges fast driftsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener dette kan gjennomføres gjennom en generell effektivisering av de ulike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der vi ønsker å øke denne posten med 7 mill. kroner med følgende prioriteringer:

1 mill. kroner ekstra til Norsk barnebokinstitutt.

3 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.

1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.

2 mill. kroner ekstra til MUNIN og NORLA.

Disse medlemmer ønsker å styrke det viktige arbeidet NORLA og MUNIN gjør med å formidle norsk litteratur og faglitteratur i utlandet. Disse medlemmer merker seg at styrene i NORLA og MUNIN så svært positivt på en fusjon, forutsatt at fusjonen representerte en reell styrking av formidling av norsk litteratur i utlandet. Det ble i august budsjettert med 7 mill. kroner totalt for 2002, et beløp som skulle garantere en styrking av formidling av norsk litteratur. Tilskuddet i budsjettet er 4,1 mill. kroner og en sammenslåing av MUNIN og NORLA er utelukket innenfor den rammen. Disse medlemmer bevilger i sitt alternative budsjett 2 mill. kroner til MUNIN og NORLA.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 252 (1999-2000), der flertallet besluttet å innlemme tilskuddet til bokbussene i kommunenes rammetilskudd. Dette medlem peker på at Senterpartiet har som hovedprinsipp at tilskudd som går til bestemte formål i bare noen kommuner ikke bør innlemmes i inntektssystemet. Dette medlem er glad for at Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti nå ser problemene med å innlemme det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammetilskudd, og vil gjeninnføre øremerket tilskudd til bokbuss.

Dette medlem vil peke på at det hadde vært en klar fordel om det ble gjort en forandring i finansinnstillingen for 2002, med en overføring fra kommunenes rammebevilgning til kulturbudsjettet, tilsvarende det beløpet som er nødvendig til drift av de bokbussene som finnes i dag. Det ble dessverre ikke gjort, og da kan dette medlem ikke være med på å gjenopprette denne øremerkede bevilgningen for 2002. Dette medlem foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til bokbusser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med virkning fra 1. august 2002, og videre øremerket tilskudd til bokbusser i kulturbudsjettet for 2003."

6.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som svært uheldig at departementet foreslår å endre tildelingspraksis av øremerkede midler til museumssektoren ved å bevilge midler direkte til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til ny struktur og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumstrukturer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil med henvisning til ovennevnte og med henvisning til alternativt kulturbudsjett foreslå en styrking av kap. 328 med 17 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at dette kan gjøres ved å redusere driftsutgiftene.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteen vil understreke betydningen av å følge opp planene for en videre satsing på de teknisk industrielle kulturminnene. Komiteen mener det er viktig å se dette dokumentasjonsområdet i sammenheng med sikte på en helhetlig oppfølging.

Komiteen er tilfreds med at midler til kompensasjon for økte pensjonsutgifter er lagt inn i budsjettrammen for tilskuddsordningen.

Komiteen viser til at ved Hurtigrutemuseet i Stokmarknes ligger hurtigruteskipet MS "Finnmarken".

Komiteen er gjort kjent med det store forfallet som hurtigruteskipet Finnmarken er utsatt for på grunn av skiftende værforhold, og at det er nødvendig at skipet bygges inn.

Komiteen ber departementet vurdere om staten bør ta et ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen hvor det heter at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

"viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet viser dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står på listen i dag. Dette flertallet vil vise til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn på listen over teknisk- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta den norske arv og tradisjon, men disse medlemmer ser at vi nå må vurdere hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha, når man ser på folketallet i landet sammenlignet med den økonomiske kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng, og ønsker derfor en moderat reduksjon av denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse medlemmer ønsker å gi tilskuddsmuseene et reelt løft. Disse medlemmer henviser til ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet særlig påpeker behovet for styrking av de store friluftsmuseene og de teknisk-industrielle kulturminnene. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett foreslå en styrking av post 60 med 6 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen understreker viktigheten av å finne frem til et akseptabelt driftsnivå for Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Dette må sees i forhold til de behov som vil følge av jubileet for unionsoppløsningen i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene følges videre opp som en del av videreutviklingen av Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem på Lillehammer. Flertallet har merket seg at festivalen også spiller en sentral rolle som møtested for norsk litteratur, og at mange aktører innenfor relevante bransjeområder aktivt slutter opp om virksomheten. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med kr 500 000 til festivalens drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten. Disse medlemmer ser at det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse medlemmer ønsker å gi de nasjonale institusjoner et reelt løft. En rekke av disse institusjonene er viktige i forbindelse med museumsreformen på bakgrunn av sin størrelse og kompetanse. Disse medlemmer vil foreslå en styrking av denne posten med 3 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten, uten at dette bør gå utover kvaliteten på tilbudet til publikum.

Post 73 Museumsreformen

Komiteen støtter det reformarbeidet som er i gang for museene, herunder utviklingen av det nasjonale museumsnettverket. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet gjennomføres på en måte som ivaretar det lokale engasjementet og sikrer den faglige kompetansen. Det er sett i dette lys av betydning at ikke bare funksjonelle, men også faglige, kriterier legges til grunn for arbeidet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke hensynet til kvalitetsheving som en overordnet målsetting slik ABM-meldingen forutsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å bevilge kr 500 000 for å kunne gjennomføre innlemmingen av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag Folkemuseum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger vekt på det meldingen sier om at en eventuell samordning ikke må føre til sentralisering, men i første rekke ha kvalitetsheving for øyet og danne grunnlag for det videre arbeid med ABM-strategien. Det er store geografiske forskjeller og ulik grad av utbygging i de enkelte fylkene. Dette innebærer etter disse medlemmers oppfatning at en prosess for konsolidering kan være alt fra sammenslåing mellom museer til gjensidig faglig forpliktende samordning av museer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at ingen tilskuddsmuseer fra Oslo, Buskerud, Sogn og Fjordane eller Nordland er foreslått tilgodesett med tilskudd under denne posten. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking av denne posten med 8 mill. kroner slik at tilskuddsmuseer i alle fylker er tilgodesett.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at departementet foreslår å endre tildelingspraksis av øremerkede midler til museumssektoren ved å bevilge midler direkte til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til ny struktur og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumsstrukturer.

Post 74 Statsraad Lehmkuhl

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er behov for å legge nytt dekk og skifte ut deler av midtskipet på seilskipet Statsraad Lehmkuhl og ønsker derfor å avsette 10 mill. kroner til dette, slik at skipet kan overholde sin avtale med Forsvaret som skoleskip for kadetter.

Post 75 Seilskipene (ny)

Komiteen er av den oppfatning at de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Statsraad Lehm­kuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge. Å bevare disse samtidig som de skal være i aktiv bruk er kostbart. Komiteen er derfor av den oppfatning av at det i årene framover må avsettes midler slik at skipene kan sikres en forutsigbar økonomi for fremtiden, og kan planlegge nødvendige restaureringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt budsjettforslag hvor det er avsatt 50 mill. kroner til dette formål under post 75.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til den generelle merknaden til kulturbudsjettet.

6.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg at økt konsentrasjon av personalressurser i Arkivverket om berging av elektronisk arkivinformasjon, har medført at etterslepet når det gjelder papirbasert arkivmateriale igjen har økt det siste året. Komiteen har samtidig merket seg at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale viser en urovekkende økning og at situasjonen på flere områder er kritisk på grunn av manglende operativ kapasitet i Arkivverket.

Komiteen mener den kritiske ressurssituasjonen i Arkivverket må tas på alvor dersom ikke svært verdifulle deler av vår nasjonale hukommelse skal gå tapt for ettertiden. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet gjennomføre en fornyet analyse av kapasiteten på de ulike områder av arkivsektoren med tanke på en nødvendig opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe, og disse medlemmer mener det lar seg gjennomføre ved en generell effektivisering.

6.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen merker seg at Norsk filmfond ble etablert 1. juli 2001. Audiovisuelt produksjonsfond ble lagt ned og statens aksjer skal selges ut fra Norsk Film AS. Det statlige eierskap skal opprettholdes i infrastrukturselskapet Filmparken AS. Komiteen vil særlig bemerke at Filminstituttet/Filmmuseumet må sikres bruksrett til filmarven i arkivene. Det samme er ønskelig for NRK, slik at allmennheten skal kunne få stifte bekjentskap med vår egen filmarv og filmhistorie som er unik.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til gjeldssituasjonen i Filmparken AS, og ber departementet vurdere situasjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i betraktningene om at medieområdet er preget av økt mangfold, endringer i brukervaner, internasjonalisering, kommersialisering og eierkonsentrasjon. Den teknologiske utviklingen, særlig spredningen av digitalteknologien og nye kommunikasjonsmuligheter gjennom Internett, er en av de viktigste drivkreftene bak denne utviklingen. Digitaliseringen av produksjon og distribusjon av medieinnhold fører til at grensene mellom tele, medier og informasjonsteknologi blir mindre tydelige. Begrepet "konvergens" er ofte brukt for å forklare denne utviklingen. Etter hvert vil sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT bevege seg mot en tett sammenvevet informasjons- og kommunikasjonssektor.

Dette flertallet mener konvergens skaper nye utfordringer i forhold til det å regulere eierskapskonsentrasjon og hindre at noen aktører i markedet skal være dominerende i flere ledd av produksjon, innhold og distribusjon. Gjennom konvergensutviklingen er det et særlig press på et reguleringssystem som er basert på klare og entydige grenser mellom ulike sektorer og ulike medier. Dette flertallet vil vurdere nærmere de anbefalingene som ble framlagt i NOU 1999:26 Konvergens - sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.

Dette flertallet merker seg særlig problematikken med en gradvis omlegging fra et mer vertikalt reguleringssystem til et mer horisontalt system. Et grunnleggende prinsipp for en horisontal tilnærming er at aktører som befinner seg på samme ledd i verdikjeden reguleres innenfor ett og samme lovverk. Etter dette flertallets menig kan det være med på å sikre at aktører som konkurrerer i samme marked konkurrerer på mest mulig like vilkår. Dette kan vise seg å bli særlig relevant i forhold til regulering av distribusjonsnett, som følge av at ulike infrastrukturer blir konkurrerende og eller supplerende. Dette flertallet mener det må skje en sterkere rendyrking av ansvarsdelingen mellom tele- og kringkastingsloven slik at innhold og distribusjon blir holdt fra hverandre i den nye teknologiske utviklingen. Med den digitale utviklingen blir det lettere for en dominerende aktør å både kunne stå for innhold og distribusjon.

Dette flertallet merker seg at konkurranseloven har en medie- og teknologinøytral utforming. Praktiseringen av lovens bestemmelser tilpasses endringene i markedsforholdene. Dette flertallet ser en tendens av at sektorspesifikk regulering bl.a. på teleområdet blir mindre, med unntak for områder hvor spesielle kulturpolitiske hensyn tilsier noe annet. Det blir viktig å se på konkurranseloven og andre lover som regulerer medieområdet, fortsatt opprettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget vil føre og at lovverket samtidig kan ivareta markedets behov.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de økonomiske problemer i NRK har vært kjent i lengre tid. Blant annet med dette som bakgrunn varslet kulturminister Ellen Horn i forbindelse med den mediepolitiske redegjørelsen i vår at hun ville legge fram en egen stortingsmelding om mediepolitikken hvor NRKs situasjon var en hovedsak. Denne ble så fremlagt tidlig på høsten i år, jf. St.meld. nr. 57 (2000-2001).

Dette flertallet ser det som mest korrekt i forhold til den selvstendige stilling NRK i dag har at institusjonens totale rammevilkår blir grundig vurdert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

Av hensyn til de vedtatte spilleregler for forholdet mellom NRK som selvstendig institusjon og Stortinget mener dette flertallet det vil være uriktig å gripe inn i NRK-styrets ansvarsområde.

Dette flertallet er i imidlertid kjent med at kulturministeren ønsker å komme til Stortinget med en redegjørelse om situasjonen i NRK på nyåret. Dette flertallet imøteser denne redegjørelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg den vanskelige økonomiske situasjonen som NRK er i, og den omstillingsprosessen som de nå er inne i. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å opprettholde NRK som et godt allmennkringkaster-tilbud, og at de skal være en viktig pådriver til å opprettholde god kvalitet i produksjoner av program/tjenester. Disse medlemmer mener at NRK skal opprettholdes som en ikke-kommersiell aktør, kunnskapsformidler og kulturbærer. Disse medlemmer har merket seg forslagene om å slå sammen distriktskontorene i Hedmark/Oppland og Sør-/Nord-Trøndelag, nedbemanne distriktskontrer og redusere den planlagte satsingen i Nordland. Disse medlemmer ser et slikt eventuelt vedtak som en så stor endring i distriktsprofilen at den må forelegges Stortinget. Disse medlemmer merker seg at kulturministeren har varslet en redegjørelse til Stortinget om NRK. Disse medlemmer har merket seg at NRK ikke har like konkurransevilkår som andre medie­bedrifter i og med at de ikke kan trekke fra moms ved innkjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomgå hvordan dette kan rettes opp.

Disse medlemmer viser til at NRK står i en særstilling i denne situasjonen. Konvergensutviklingen gjør at globalisering og kommersialiseringen av radio og fjernsynstjenester øker. Dette styrker etter disse medlemmers mening opprettholdelsen av et sterkt NRK som kan være et allmennkringkastingstilbud. NRK må tilføres de økonomiske rammer som gjør at kanalen fortsatt kan ivareta en bredde i programtilbudet og konkurrere om publikumsandeler. NRK vil være en viktig pådriver til å opprettholde god kvalitet i produksjoner av program/tjenester enn det ofte markedet selv vil frambringe av program/tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at NRK skal opprettholdes som en ikke kommersiell aktør. Gjennom behandlingen av mediemeldingen, St.meld. nr. 57 (2000- 2001) I ytringsfrihetens tjeneste, vil flertallet se nærmere på de forskjellige roller som NRK møter i en kommersialisert og globalisert verden. Etter flertallets menig er det flere problemstillinger en må ha et særlig fokus på, som f.eks.:

• – NRK som en sterk allmennkringkaster.

• – Når skal den analoge utfasingen skje for NRK.

• – NRK og finansieringsgrunnlag mot en digital framtid.

• – Forholdet mellom NRK som innholdsleverandør og NRKs forhold til distributører.

• – NRK som en digital portvakt og muligheten til kjøp/salg av andre tjenester og opprettholdelse.

• – NRKs distriktsprofil og videre utvikling av regionale sentre.

Flertallet er positiv til det arbeidet som foregår ved at lovverket, som regulerer medieområdet direkte og andre tilgrensende områder, revideres jevnlig.

Flertallet merker seg at det har skjedd en kraftig økning av brukere på Internett. Dette gjør at flertallet må ha et særlig fokus på å sikre alle like muligheter til å deltagelse. Utbredelsen av elektroniske informasjons- og kommunikasjonstjenester må ikke skape nye, eller reprodusere gamle sosiale skillelinjer. Flertallet vil ha som et overordnet mål å sikre alle deler av befolkningen, uavhengig av kjønn, alder, religion, bosted eller sosial tilhørighet, tilgang til IK-tjenester.

Flertallet merker seg at 2001 vil bli et godt år for norsk film. Dette understreker viktigheten av å stimulere og legge til rette gode produksjonsforhold for norske filmskapere. Flertallet ser at private interessenter viser vilje til å investere i norsk filmproduksjon. Produsentlån og tilskudd til ny 50/50-ordning skal være med på å stimulere til økt privat investering i filmproduksjon og filmer med høyt publikumspotensiale.

Etter flertallets menig er det positivt å gå nye veier for å stimulere til økt norsk filmproduksjon. Samtidig er det meget viktig å holde et fokus på kreativitet og mulighet til å produsere filmer som ikke skal styres etter markedsbehov, men kreative behov.

Flertallet mener det er viktig å bevare knutepunkt­institusjonene som Nordnorsk Filmsenter AS og Vestnorsk Filmsenter AS. Det er positivt å sikre at det også blir produsert samisk film gjennom en av knutepunktinstitusjonene.

Flertallet merker seg at verken TV3 og TVNorge viste norske filmer i 1999 eller 2000. Det er uheldig hvis rent reklamefinansierte TV-kanaler ikke finner rom for å utvide sitt sendeprogram til også å gjelde norske filmer. Det kan gi uheldige signaler ut til et kommersielt marked at norske filmer ikke har noe salgspotensiale. Flertallet merker seg en gledelig økning i antall kortfilmer som blir vist i fjernsyn.

Flertallet merker seg at barne- og ungdomsfilmer, særlig norskproduserte, er en mangelvare. Det er viktig å ha et særlig fokus på denne gruppen slik at barn og unge får tilført nye produksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at filmsuksessen "Heftig og begeistret" av regissør Knut Erik Jensen var i manusutvikling ikke å anse som en kommersiell film og ville ha få muligheter til å bli produsert utenom Norsk Film AS. Norsk Film AS har gjennom offentlig eierskap og egne produksjonsrammer hatt muligheter til å produsere risikofylte, men nyskapende og alternative prosjekter. Disse medlemmer vil bemerke at "Heftig og begeistret" ble en kjempesuksess, men å skape en slik type film på markedsorienterte premisser ville vært vanskelig. Disse medlemmer vil være ekstra påpasselig med at grobunnen for nyskapning og alternative filmanus ikke må få dårligere kår. Dette er en institusjon som nettopp skal stimulere og sikre nyskapende virksomhet. Disse medlemmer vil at denne posten skal styrkes for å ivareta gode produksjonsforhold utenfor det etablerte filmmiljøet og sikre en konstant strøm av nyorienterte, kreative prosjekter, som det i forkant er vanskelig å bedømme skal ha en kommersiell suksess, men som overraskende kan ha et meget stort potensiale.

Disse medlemmer er positiv til at Norsk filmutvikling skal bli etablert 1. januar 2002, for å sikre kompetanseutvikling i filmmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti føler uro for den situasjonen som er oppstått i NRK med nedbemanning av distriktskontorer, usikkerhet rundt orkester, nedlegging av undervisningsavdelingen mv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at NRKs distriktskontorer og distriktssendinger er en meget viktig del av NRKs virksomhet.

Distriktskontorene tilfører kulturlivet samhold og identitet og samtidig er en viktig budbringer for de lokale arrangement. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling der ledelsen i NRK gjør større strukturelle endringer, uten en politisk behandling. Disse medlemmer viser til en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000- 2001), der alle var enige i at strukturelle omlegginger ville kreve politisk behandling.

For disse medlemmer er det viktig at NRK ikke tilpasser seg etter de kommersielles prinsipper, men ivaretar sin egenart og sørger for å bevare og befeste sin støtte blant politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner. NRK har en særdeles viktig funksjon som orienteringspunkt og pådriver for god kvalitet på produksjon og innhold.

Disse medlemmer er meget positive til at andre partier nå ser viktigheten av det forslaget Sosialistisk Venstreparti kom med i fjor om nullsats på merverdiavgift, kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Denne løsningen vil hjelpe på den vanskelige økonomiske situasjonen NRK er oppe i og kunne ha stoppet de vedtatte kuttene og nedleggelsen av programposter, som nå har fått gjennomslag.

Disse medlemmer ser at NRKs viktigste utfordring blir å opprettholde den ikke-kommersielle profilen som lisensen gir NRK mulighet til. Slik disse medlemmer ser det er dette i seg selv et konkurransefortrinn for NRK for å imøtegå det sterke presset fra kommersielle interesser og konformitet og kunne bevare et mangfold av tilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om å gi NRK fradragsrett for inngående moms."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at på bakgrunn av tidligere lisensøkninger, er det nå opprettet eller i ferd med å opprettes, distriktsfjernsyn som dekker hele landet. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1995-1996), der flertallets begrunnelse for å øke lisensen, var at NRKs utbyggingsplaner av distriktskontorer skulle videreføres. Dette medlem vil understreke at denne utbyggingen skal gjennomføres. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der komiteens flertall uttalte:

"Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil, vil saken nødvendiggjøre politisk behandling."

Dette medlem kan derfor ikke akseptere at distriktskontor nå blir sammenslått.

Dette medlem viser også til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-1997), der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

"Dette flertall peker på at om hele befolkningen skal få tilgang på NRK2s sendinger, må den videre dekningen skje i digital form. NRK vil ved utbyggingen av digitale sendinger, prioritere de områdene som i dag ikke kan ta inn NRK2. Dette flertall vil derfor understreke NRKs ansvar for å følge opp planene om en digitalisering av sendenettet, for å oppnå full dekning av NRK1 og NRK2 i hele landet. Dette flertallet ser positivt på at et digitalt sendenett vil åpne for andre muligheter, f.eks. interaktiv undervisningsfjernsyn m.m. i et helt annet omfang enn kapasiteten tillater i dag."

Dette medlem ser med uro på den økonomiske situasjonen til NRK. Skal NRK ivareta sin rolle som lisensfinansiert, uavhengig allmennkringkaster som skal gi et likeverdig tilbud til hele landet, må NRK få økonomisk handlefrihet. Dette medlem forutsetter at det blir gitt en redegjørelse til Stortinget om den økonomiske situasjonen i NRK, og hvilke konsekvenser dette vil få for organisering og drift. For at NRK kan få økt økonomisk handlefrihet, mener dette medlem at NRK skal få fritak for merverdiavgift på lik linje med avisene.

Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viste til statsråd Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime 29. november 2000, der statsråden understreket at NRK er organisert som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre gis spillerom til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer, for å bringe NRKs driftsresultat i balanse. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte videre:

"Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling. Etter komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er det derfor nødvendig at distriktsendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes."

Dette medlem kan bare konstatere at Kristelig Folkeparti ikke lenger mener at det er nødvendig med politisk behandling av når det gjennomføres vesentlige endringer i distriktsprofilen til NRK, danner nå flertall med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre for at det ikke skal gripes inn overfor NRK, selv om NRK i styremøtet 6. november 2001 vedtok en nedbygging ved å slå sammen fire av distriktskontorene til to, og flere andre reduksjoner som reduserer programtilbudet i NRK.

Dette medlem peker også på at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig. Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter i en krisesituasjon. Med denne nedbyggingen av NRKs distriktskontorer reduseres også NRKs funksjon under kriser og katastrofer.

Teksting av film

Komiteen vil påpeke at det er viktig for at publikum med spesielle behov, som hørselshemmede, skal kunne ha mulighet til å se filmer tekstet. Dette er kostnadskrevende, men med de nye digitale muligheter er det mulig å tekste filmer til en mindre kostnad enn ved en analog prosess. Komiteen understreker viktigheten av at de involverte parter går i en dialog for å finne fram til løsninger som gjør at alle kan ha glede av filmer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom å redusere lønn og driftsmidler til de ulike tiltakene under denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og disse medlemmer mener det kan gjøres ved å effektivisere, samt redusere aktiviteten noe.

Post 50 Norsk Filmfond

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært opptatt av å ivareta og utvikle et miljø for nye regissører og produsenter, som må gis muligheter til å utvikle seg gjennom støtteordninger for å produsere kortfilmer og spillefilmer. For disse medlemmer er det viktig at den allerede innførte 50/50-ordningen blir en realitet så snart som mulig. Dette er en god ordning som kan stimulere næringslivet til å finansiere filmer og samtidig ha et konstruktivt samarbeid med det norske kulturlivet.

Med denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å jobbe videre for at filmprosjektet "Kautokeino-opprøret" fra produksjonsselskapet Borealis AS, skal få til å bygge opp en permanent utstilling og et opplevelses- og informasjonssenter i Kautokeino. Prosjektet skal realiseres gjennom et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale, lokale og samiske myndigheter og mellom kultur og næringsliv.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Filmer som "Heftig og begeistret" og "Mongoland" har sin grobunn i vitale filmmiljø i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er nå tid for en langsiktig satsing slik at norsk film kan få oppleve flere gode "2001- år". Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at det også er cinematek i Bergen og Trondheim. Disse får ikke statlige tilskudd til sin drift. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge inn et driftstilskudd til cinematekene i Bergen og Trondheim i budsjettet for 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten bør reduseres. Disse medlemmer mener at det ikke bør gis statlig støtte til populær- og underholdningsfilm. Filmbransjen er en kommersiell bransje, som må finne andre investorer enn det offentlige. Disse medlemmer mener at underholdningsfilm bør kunne finansieres av billettsalg. Disse medlemmer mener resterende midler på denne posten bør gå til barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Post 71 Filmproduksjon m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten bør reduseres, og viser til post 50.

Post 72 Knutepunkt-institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, denne reduksjonen er mulig gjennom redusert drift ved Nordnorsk Filmsenter AS.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, da denne posten for disse medlemmer dekker en rekke ulike film- og medietiltak som det burde vært annen finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien og produkter av spesielt stor nasjonal interesse.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere posten, og viser til Fremskrittspartiets generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere posten med 0,9 mill. kroner.

6.15 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens målsettinger om å opprettholde mangfold og bredde i norsk presse. Flertallet støtter derfor at ordningene med direkte statlige overføringer til aviser og publikasjoner videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne dette kapittelet.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i ett åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på den vanskelige økonomiske situasjonen som mange aviser opplever, da særlig situasjonen for nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2001 ba Regjeringen om å snu den negative trenden produksjonsstøtten har vært inne i, noe som har vært en viktig årsak til avisenes svake økonomi. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte produksjonsstøtten med 33,3 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i finansinnstillingen hadde mer på kulturrammen enn regjeringspartiene. Disse partienes budsjettopplegg fulgte opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om en økning i produksjonstilskuddet på 33,3 mill. kroner. Med kuttet i kulturrammen som stortingsflertallet gikk inn for er det ikke lenger rom for denne økningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at ingen leser mer aviser enn nordmenn, og det som skiller oss mest fra andre land er floraen av små lokale fådagersaviser. Lokalavisa viser det som skjer og hva folk mener i distriktene, på bygda og i bydelen. Lokalavisa er den viktigste arenaen for debatt om lokale saker og synliggjøring av lokal kultur.

Produksjonsstøtte til lokalavisene handler om lokalt demokrati, lokal kultur for alle som bor i ei bygd eller en bydel. Dette medlem vil understreke at de fleste, små lokalavisene kommer ut i næringsfattige områder og er avhengig av produksjonsstøtte for å klare seg, og lage gode avisprodukter. Dette medlem mener derfor at støtten til de minste lokalavisene må økes. Dette medlem øker post 335 post 71 med 5 mill. kroner.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og går inn for å opprettholde Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Flertallet foreslår derfor at bevilgningen på 1,4 mill. kroner under kap. 335 post 52 overflyttes til post 73 under samme kapittel.

Flertallet foreslår at kap. 335 post 52 reduseres med 1 400 000 kroner, og kap. 335 post 73 økes med 1 400 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på viktigheten av å opprettholde en medieforskning av høy kvalitet for å forstå og møte de utfordringene et komplisert mediesamfunn som det norske har. Disse medlemmer mener at Rådet for anvendt medieforskning kan ivareta medieforskningen og videreføre sitt viktige arbeid. IJ er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskning og praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.

Etter disse medlemmers syn er media fremdeles et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger i media. For disse medlemmerer det viktig å sørge for gode rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot forslaget fra Regjeringen om å kutte bevilgningen til kap. 335 post 73 med 250 000 kroner, og foreslår 14,199 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 75.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet til de politiske partienes informasjonsvirksomhet ble øket med 4 mill. kroner i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og slutter seg til dette.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og foreslår at tilskuddet til avisa Blikk økes med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere publikasjoner, som f.eks. Samora, har svært trange økonomiske rammer. Denne publikasjonen er en meget viktig del av et medie­mangfold vi trenger for å kunne orientere oss i et komplisert samfunn. Samora er en viktig møteplass for unge skribenter med en flerkulturell bakgrunn. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det bevilges 5,7 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i denne posten inngår blant annet en tilskuddsordning til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner. Arbeiderpartiregjeringen foreslo å avvikle denne ordningen over to år. For 2002 reduseres bevilgningen fra 16,8 mill. kroner til 10,7 mill. kroner. Dette medlem går imot å avvikle ordningen med tilskudd til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til partienes informasjonsvirksomhet både internt og eksternt. Det foreslås å videreføre samme tilskuddsbeløp som i 2001. Dette innebærer en tilleggsbevilgning på 6,1 mill. kroner utover bevilgning i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddsordningen til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner på samme nivå som for 2001, og øker bevilgningen på kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med 6,1 mill. kroner."

Dette medlem øker kap. 336 post 76 med 6,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Dag og Tid er den eneste riksdekkende avisen på nynorsk, og svært viktig for nynorsk journalistikk og for det nynorske pressemiljøet. Dette medlem vil øke støtten med 300 000 kroner.

Post 77 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 77.

6.16 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen merker seg at det foreslås å opprettholde de alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er tilstede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom NRK.

Komiteen registrerer Regjeringens fremlegg om at radiodekningen i Barentshavet foreslås dekket av NRKs ordinære inntekter fra kringkastingsavgiften.

Komiteen støtter fremlegget både med hensyn til informasjonsberedskap og med hensyn til radiodekning i Barentshavet.

7. Forslag fra mindretall

Rammeuavhengige forslag rammeområde 1

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget samtykker i at Arbeidsforskningsinstituttet omgjøres fra forvaltningsorgan til stiftelse med virkning fra 1. januar 2002.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvik­les ved tariffperiodens utløp.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen umiddelbart gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier: "Stortinger ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt Operahus.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett legge frem en sak om konsekvenser av og bakgrunn for fjerning av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse, og grunnlaget for ikke å gjøre endringene gjeldende for de som er pensjonert før 1. mai 2000. Før saken legges frem skal pensjonistenes organisasjoner ha saken til høring.

Forslag under rammeområde 2

(Familie og forbruker)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		70 946 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 945 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		2 055 000
	70	Tilskudd		2 600 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		1 700 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslags­bevilgning		56 212 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v.		1 500 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		13 530 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		7 191 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50		2 278 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning		3 163 769 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		15 334 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
	71	Særlige familiepolitiske tiltak		825 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		1 530 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		1 468 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		7 289 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		15 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		68 959 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		8 599 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		17 008 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		85 216 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		2 025 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50		28 946 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50		11 184 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		4 113 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		4 792 945 000
	70	Tilskudd til private barnehager		250 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		5 124 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		60 274 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		3 866 000
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres		5 860 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		20 039 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		43 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres		15 661 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		14 327 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		2 729 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		71 566 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 111 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 458 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		7 897 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		16 452 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		3 557 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		11 699 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 706 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslags­bevilgning		410 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		223 000 000
	73	Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning		106 000 000
		Totale utgifter				32 686 283 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap. 859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		7 420 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 688 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		2 061 000
	5	Andre inntekter		250 000
		Totale inntekter				14 269 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr. barn pr. år.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138
2.	Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	kr 1 765

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		75 946 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 945 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		3 055 000
	70	Tilskudd		3 600 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		1 700 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning		74 212 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v.		1 200 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		13 530 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		7 691 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		16 050 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50		14 000 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21		7 000 000
	70	Tilskudd		4 360 000
	71	Særlige familiepolitiske tiltak		825 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile		2 500 000
	73	Prosjekt kvinneliv		100 000 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		5 530 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		5 468 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		7 289 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		34 490 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		68 959 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		17 599 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		102 008 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		170 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		2 025 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50		33 946 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50		21 184 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		8 113 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		7 009 945 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst		7 079 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		7 124 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		70 274 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		6 866 000
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres		18 892 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		30 539 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		47 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres		21 661 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		14 327 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		4 729 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		74 566 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 111 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 458 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		13 397 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		18 452 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		4 057 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		12 699 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 741 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning		410 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		223 000 000
	73	Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning		106 000 000
		Totale utgifter				32 686 283 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap. 859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		7 420 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 688 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		2 061 000
	5	Andre inntekter		250 000
		Totale inntekter				14 269 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr. barn pr. år.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138
2.	Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	kr 1 765

Rammeuavhengige forslag rammeområde 2

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10

Stortinget vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opprette et kompetansesenter på homofiles levekår for å motvirke diskriminering av homofile i samfunnet.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen sikre at bevilgningene til forbrukerkontor dekker kostnadene med ett forbrukerkontor i hvert fylke. Ved merbehov bes Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen fordele tilskuddene under kap. 846 til Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 Foreldre, etter medlemstall fra og med 1. januar 2002.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og arbeidstilsynet får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitelene innen forbrukerområdet. Herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til Barn og Unges kontakttelefon i budsjettet for 2002, for å kunne øke markedsføringen, gi et godt kontakttilbud til barn og unge, og for å kunne vurdere andre kommunikasjonsformer.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen ikke innføre stykkprisfinansiering av barnehagene, men øke det øremerkede tilskuddet til barnehagene i budsjettet for 2003, slik at kommunene kan oppfylle sin andel av 30 pst. av kostnadene med barnehagene.

Forslag under rammeområde 3

(Kultur)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 18

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kultur-og kirkedepartementet
	1	Driftsutgifter		63 505 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		3 720 000
	21	Spesielle driftsutgifter		266 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		15 497 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		49 394 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		34 767 000
	50	Norsk kulturfond		194 167 000
	51	Fond for lyd og bilde		20 000 000
	52	Norges forskningsråd		1 971 000
	53	Samiske kulturformål		19 109 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		38 870 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		68 950 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres		50 751 000
	75	Kulturprogram, kan overføres		6 621 000
	76	Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres		18 500 000
	78	Ymse faste tiltak		15 421 000
	79	Til disposisjon		2 333 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		871 192 000
	82	Jugendstilmuseet i Ålesund		2 000 000
	84	Dissimilis		500 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		10 719 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		47 353 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		76 913 000
	75	Vederlagsordninger		88 182 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		83 287 000
	21	Store utstillinger		1 162 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		10 313 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		3 000 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		29 500 000
	73	Nasjonalt kunstmuseum		6 000 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		17 345 000
	78	Ymse faste tiltak		18 279 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		84 937 000
	70	Nasjonale institusjoner		131 754 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		71 880 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		15 299 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		6 624 000
	78	Ymse faste tiltak		29 407 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		71 436 000
	70	Nasjonale institusjoner		420 214 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		155 529 000
	73	Region- og distriktsopera		10 349 000
	78	Ymse faste tiltak		25 461 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Driftsutgifter		37 035 000
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak		22 485 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		196 373 000
	21	Spesielle driftsutgifter		8 040 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		17 246 000
	73	Noregs Mållag		1 002 000
	74	Det Norske Samlaget		1 348 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v.		7 396 000
	78	Ymse faste tiltak		52 181 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		28 896 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 807 000
	60	Tilskuddsordning for museer		135 160 000
	70	Nasjonale institusjoner		144 949 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		16 695 000
	73	Museumsreformen		22 000 000
	74	Statsraad Lehmkul		10 000 000
	75	Seilskipene		50 000 000
	78	Ymse faste tiltak		30 189 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		145 026 000
	21	Spesielle driftsutgifter		5 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		3 951 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		73 306 000
	21	Spesielle driftsutgifter		5 923 000
	50	Norsk filmfond, kan nyttes under post 71		116 733 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		14 653 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		1 566 000
	75	Medieprogrammet, kan overføres		11 976 000
	78	Ymse faste tiltak		9 820 000
	79	Til disposisjon		266 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 694 000
		Totale utgifter				4 085 091 000
Inntekter
3300		Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
	1	Ymse inntekter		50 000
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 417 000
	2	Inntekter ved oppdrag		266 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 706 640 000
	2	Gebyr		58 962 000
	3	Refusjon		7 620 000
3320		Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
	1	Ymse inntekter		250 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		4 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 162 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		15 383 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		10 000 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Ymse inntekter		712 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 069 000
	2	Inntekter ved oppdrag		8 040 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 336 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 561 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 200 000
	2	Inntekter ved oppdrag		5 500 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 000 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 923 000
	70	Gebyr		10 000 000
		Totale inntekter				1 866 691 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1	kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1	kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1	kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1	kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21	kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21	kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	164,3 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Utsmykking av offentlige bygg	8,3 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2002:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2002 skal:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 19

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kultur-og kirkedepartementet
	1	Driftsutgifter		84 075 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		4 720 000
	21	Spesielle driftsutgifter		266 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		17 497 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid		1 078 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		52 394 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		35 167 000
	50	Norsk kulturfond		227 167 000
	51	Fond for lyd og bilde		27 500 000
	52	Norges forskningsråd		1 971 000
	53	Samiske kulturformål		29 109 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		52 370 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		83 950 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres		86 751 000
	75	Kulturprogram, kan overføres		6 621 000
	76	Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres		23 500 000
	78	Ymse faste tiltak		20 421 000
	79	Til disposisjon		633 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		27 295 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres		12 300 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		10 719 000
	72	Etableringsstipend for kunststudenter, overslagsbevilgning		10 700 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		82 653 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		78 913 000
	75	Vederlagsordninger		88 182 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		103 787 000
	21	Store utstillinger		1 162 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		12 313 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		7 000 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		29 500 000
	73	Nasjonalt kunstmuseum		4 000 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		17 345 000
	78	Ymse faste tiltak		39 279 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		104 937 000
	70	Nasjonale institusjoner		138 754 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		91 880 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		20 299 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		12 624 000
	78	Ymse faste tiltak		35 407 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		83 936 000
	70	Nasjonale institusjoner		470 214 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		175 529 000
	73	Region- og distriktsopera		15 349 000
	78	Ymse faste tiltak		26 961 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Driftsutgifter		37 035 000
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak		21 985 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		196 873 000
	21	Spesielle driftsutgifter		8 040 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		17 246 000
	73	Noregs Mållag		1 402 000
	74	Det Norske Samlaget		6 348 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v.		7 396 000
	78	Ymse faste tiltak		54 081 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		29 896 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 807 000
	60	Tilskuddsordning for museer		145 160 000
	70	Nasjonale institusjoner		155 449 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		17 695 000
	73	Museumsreformen		24 100 000
	78	Ymse faste tiltak		34 189 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		150 026 000
	21	Spesielle driftsutgifter		5 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		3 951 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		103 306 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 923 000
	50	Norsk filmfond, kan nyttes under post 71		216 733 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		28 653 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		5 566 000
	75	Medieprogrammet, kan overføres		11 976 000
	78	Ymse faste tiltak		19 820 000
	79	Til disposisjon		66 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd		234 500 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning		15 269 000
	75	Tilskudd til samiske aviser		11 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		33 250 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark		1 530 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 694 000
		Totale utgifter				4 085 091 000
Inntekter
3300		Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
	1	Ymse inntekter		50 000
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 417 000
	2	Inntekter ved oppdrag		266 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 706 640 000
	2	Gebyr		58 962 000
	3	Refusjon		7 620 000
3320		Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
	1	Ymse inntekter		250 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		4 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 162 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		15 383 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		10 000 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Ymse inntekter		712 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 069 000
	2	Inntekter ved oppdrag		8 040 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 336 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 561 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 200 000
	2	Inntekter ved oppdrag		5 500 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 000 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 923 000
	70	Gebyr		10 000 000
		Totale inntekter				1 866 691 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1	kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1	kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1	kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1	kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21	kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21	kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	164,3 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Utsmykking av offentlige bygg	8,3 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2002:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2002 skal:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

Rammeuavhengige forslag rammeområde 3

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen opprette et produksjonsfond for etablerte koreografer. Fondet skal sikre støtte til produksjoner som ikke faller inn under Kulturrådets kriterier for fri scenekunst.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen utvide prøveperioden for Tegnspråkteatret med ett år. Tegnspråkteatret bør ha sin lokalisering til Ål også i denne del av prøveperioden.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinntekter fra 2003, og trappe antallet opp, slik at garantiinntekt kan tildeles langt flere kunstnere.

Forslag 23

Det henstilles til Regjeringen å vurdere om Førde Internasjonale Folkemusikkfestival kan gis status som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av en ny kulturbåt.

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen øke tilskuddet til Det Norske Samlaget med 500 000 kroner.

Forslag 26

Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om å gi NRK fradragsrett for inngående moms.

Forslag 27

Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge inn et driftstilskudd til cinematekene i Bergen og Trondheim i budsjettet for 2003.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 28

Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere.

Forslag 29

Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter til kunstnere.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 30

Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 31

Stortinget ber Regjeringen om å bevilge et driftstilskudd til Noregs Ungdomslag på 1 mill. kroner.

Forslag 32

Stortinget ber Regjeringen evaluere bortfallet av kunstfagstipendet, og gjenopprette en stipendordning for kunstfagstudenter.

Forslag 33

Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til bokbusser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med virkning fra 1. august 2002, og videre øremerket tilskudd til bokbusser i kulturbudsjettet for 2003.

Forslag 34

Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddsordningen til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner på samme nivå som for 2001, og øker bevilgningen på kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med 6,1 mill. kroner.

8. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1		H. M. Kongen og H. M. Dronningen
	1	Apanasjer			6 000 000
	50	Hofforvaltningen m.v.			74 050 000
2		H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen
	1	Apanasje			2 500 000
	50	H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab m.v.			4 860 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			51 370 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			89 800 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
	1	Driftsutgifter			31 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 900 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			178 600 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			589 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			146 312 000
	21	Spesielle driftsutgifter			108 891 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter			729 258 000
1520		Statskonsult (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			98 386 000
	21	Spesielle driftsutgifter			21 247 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			227 314 000
	21	Spesielle driftsutgifter			25 258 000
	22	Fellesutgifter for R-kvartalet			47 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 771 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			148 287 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			24 575 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			19 360 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			50 530 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			7 515 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslags­bevilgning			5 700 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			26 156 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 808 326 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			84 095 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			270 589 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			5 356 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			36 800 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
	1	Driftsutgifter			69 224 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			64 214 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			25 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			762 870 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			116 400 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			4 320 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			10 560 000
1581		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter			17 628 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			6 700 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			10 220 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			165 690 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			700 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 117 673 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	871 629 000
		3 Avskrivninger	293 176 000
		4 Renter av statens kapital	24 000 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	164 320 000		-54 548 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			32 100 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			493 780 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			79 030 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			9 110 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			92 154 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			100 030 000
2470		Statens Pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-258 257 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	200 322 000
		3 Avskrivninger	28 342 000
		4 Renter av statens kapital	1 727 000
		5 Til reguleringsfond	1 210 000		-26 656 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen			19 047 000
		Totale utgifter					12 082 990 000
Inntekter
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker			2 570 000
	3	Oppdrag			300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			588 000
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 695 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 825 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			21 956 000
	6	Inntekter fra rådgivning			19 777 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			138 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 000 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			48 696 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			764 000
	7	Parkeringsinntekter			1 125 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			54 288 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring			23 035 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
	39	Salg av eiendom			115 300 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			3 560 000
	2	Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader			13 000 000
	40	Salgsinntekter			153 300 000
5607		Renter av boliglånsordningen til statsansatte
	80	Renter			685 000 000
		Totale inntekter					1 857 917 000

II

Unntak fra bruttoprinsippet

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2002 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2002 for:

• 1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner

• 2. grunnbeløp til kommunestyregruppene

• 3. representanttillegg til kommunestyregruppene

• 4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene

• 5. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene

• 6. grunnbeløp til fylkestingsgruppene

• 7. representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Særaldersgrense for fengselsbetjenter/fengsels­førstebetjenter

Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en særaldersgrense på 63 år med virkning fra 1. januar 2002: 0264 Fengselsbetjent og 0265 Fengselsførstebe­tjent.

V

Fullmakter til å overskride

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

• 1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet

• 3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp

• 4. overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan omdisponere:

• 1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

• 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

• 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg

• 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

• 5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

VII

Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:

• 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.

• 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

• • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom, til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

  • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • d) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

  • e) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

  • f) godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

  • g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

  • h) feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

IX

Stikkord "overslagsbevilgning" utgår

Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 1547 Gruppelivsforsikring, post 1 Driftsutgifter, tilføyes stikkordet "overslagsbevilgning".

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.

Rammeuavhengige forslag

I

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner.

II

Stortinget gir fullmakt til Kongen i 2002 å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

B. Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		75 946 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 945 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		3 055 000
	70	Tilskudd		3 600 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		1 700 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning		53 712 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v.		1 200 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		13 530 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		7 691 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50		2 278 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning		2 612 914 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		14 960 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50		14 000 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21		7 000 000
	70	Tilskudd		3 860 000
	71	Særlige familiepolitiske tiltak		825 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile		2 500 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		5 530 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		5 468 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		7 289 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		15 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		68 959 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		9 599 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		15 008 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		170 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		2 025 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50		28 946 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50		21 184 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		8 113 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		5 809 945 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst		7 079 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		5 124 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		60 274 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		3 866 000
	72	Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres		5 860 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		18 539 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		43 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres		20 661 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		14 327 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		4 729 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		74 566 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 111 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 458 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		9 397 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		18 452 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		3 057 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		12 699 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 706 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning		410 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		223 000 000
	73	Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning		106 000 000
		Totale utgifter				32 686 283 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap. 859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		7 420 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 688 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		2 061 000
	5	Andre inntekter		250 000
		Totale inntekter				14 269 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr. barn pr. år.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

1.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138
2.	Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	kr 1 765

C. Rammeområde 3

(Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kultur-og kirkedepartementet
	1	Driftsutgifter		84 075 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		4 720 000
	21	Spesielle driftsutgifter		266 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		17 497 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid		1 078 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		52 394 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		35 167 000
	50	Norsk kulturfond		227 167 000
	51	Fond for lyd og bilde		25 000 000
	52	Norges forskningsråd		1 971 000
	53	Samiske kulturformål		29 109 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		49 870 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		83 950 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres		86 751 000
	75	Kulturprogram, kan overføres		6 621 000
	76	Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres		23 500 000
	78	Ymse faste tiltak		20 421 000
	79	Til disposisjon		4 133 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		27 295 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres		12 300 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		11 019 000
	72	Etableringsstipend for kunststudenter, overslagsbevilgning		10 700 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		82 653 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		78 913 000
	75	Vederlagsordninger		88 182 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		103 787 000
	21	Store utstillinger		1 162 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		12 313 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		7 000 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		29 500 000
	73	Nasjonalt kunstmuseum		4 000 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		17 345 000
	78	Ymse faste tiltak		39 279 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		104 937 000
	70	Nasjonale institusjoner		138 754 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		91 880 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		20 299 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		12 624 000
	78	Ymse faste tiltak		35 407 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		83 936 000
	70	Nasjonale institusjoner		470 214 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		175 529 000
	73	Region- og distriktsopera		15 349 000
	78	Ymse faste tiltak		26 961 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Driftsutgifter		37 035 000
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak		21 985 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		196 873 000
	21	Spesielle driftsutgifter		8 040 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		17 246 000
	73	Noregs Mållag		1 402 000
	74	Det Norske Samlaget		6 348 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v.		7 396 000
	78	Ymse faste tiltak		54 081 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		29 896 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 807 000
	60	Tilskuddsordning for museer		145 160 000
	70	Nasjonale institusjoner		155 449 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		17 695 000
	73	Museumsreformen		24 100 000
	78	Ymse faste tiltak		34 189 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		150 026 000
	21	Spesielle driftsutgifter		5 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		3 951 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		103 306 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 923 000
	50	Norsk filmfond, kan nyttes under post 71		216 733 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		28 653 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		5 566 000
	75	Medieprogrammet, kan overføres		11 976 000
	78	Ymse faste tiltak		19 820 000
	79	Til disposisjon		1 266 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd		234 500 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning		15 269 000
	75	Tilskudd til samiske aviser		11 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		33 250 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark		1 530 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 694 000
		Totale utgifter				4 085 091 000
Inntekter
3300		Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
	1	Ymse inntekter		50 000
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 417 000
	2	Inntekter ved oppdrag		266 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 706 640 000
	2	Gebyr		58 962 000
	3	Refusjon		7 620 000
3320		Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
	1	Ymse inntekter		250 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		4 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 162 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		15 383 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		10 000 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	1	Ymse inntekter		712 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 069 000
	2	Inntekter ved oppdrag		8 040 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 336 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 561 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 200 000
	2	Inntekter ved oppdrag		5 500 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 000 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 923 000
	70	Gebyr		10 000 000
		Totale inntekter				1 866 691 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1	kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1	kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1	kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1	kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21	kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21	kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	164,3 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Utsmykking av offentlige bygg	8,3 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2002:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2002 skal:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.