Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Den nye budsjettstrukturen som er foreslått for bistandsbudsjettet berører kap. 140-173, og av proposisjonen fremgår at regnskapstallene for 2000/budsjett 2001 ikke er direkte sammenlignbare med de foreslåtte budsjettall for 2002.
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 390 609 000 kroner, mot 359 009 000 kroner i det salderte
budsjett for 2001. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for
Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området,
i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.
Økningen i bevilgningsforslaget knytter
seg særlig til post 21 Spesielle driftsutgifter, som omfatter
utgifter i forbindelse med formannsskapet i Sanksjonskomiteen mot
Irak, gjennomføring av utredningsprosjektet om globalisering,
diverse EØS-tiltak samt utredning, opplæring og
kompetansebygning.
Dessuten er tilskuddsposten foreslått økt
med 3 000 000 kroner, fordelt med 1 mill. kroner til styrket informasjon
om europeisk samarbeid, 1 mill. kroner til utenrikspolitisk forskning
og 1 mill. kroner til opplysningsarbeid for freden.
I proposisjonen fremgår for øvrig
at en helhetlig forskningsstrategi for departementets ansvarsområde er
under utarbeidelse med sikte på gjennomføring
fra 2002.
Komiteen viser til
at Regjeringen øker bevilgningene til informasjonsvirksomhet
om det europeiske samarbeidet og til utenrikspolitisk forskning
og utvikling med til sammen 2 mill. kroner, på bakgrunn
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2000-2001) Europameldingen.
Komiteen merker seg at det i
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått å bevilge
3 mill. kroner som driftsstøtte til Europaprogrammet. Komiteen viser
til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) hvor komiteen ba
regjeringen foreta en vurdering av den framtidige driften av Europaprogrammet. Komiteen ber
om at det i forbindelse med Utenriksdepartementets utarbeidelse
av en helhetlig forskningsstrategi, blir foretatt en vurdering av
hvordan Europaprogrammet kan få mer stabile rammebetingelser
i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor
mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering
er det mulig å redusere departementets utgifter.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 32 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
tilleggsposten foreslås økt med 3 mill. kroner
begrunnet styrking av informasjon, forskning og opplysningsarbeid.
Disse medlemmer mener det er
mulig også på denne posten å redusere
departementets utgifter gjennom å redusere byråkrati,
rasjonalisere og forenkle.
Disse medlemmer vil redusere
post 71 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig
utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi
denne nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning
til arbeidet på 2 mill. kroner over post 76. Disse
medlemmer foreslår at det settes av midler til å utvikle
en organiseringsform og en framdriftsplan for en åpen og
inkluderende Nasjonal Agenda 21-prosess. I dette arbeidet skal det
legges særlig vekt på å innhente erfaringer
fra lignende prosesser i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
834 630 000 kroner (839 630 000 kroner), mot 790 785 000 kroner i
det salderte budsjett for 2001. Kapitlet dekker lønn, drift
og investeringer ved utenriksstasjonene.
I dette budsjettforslaget ligger også et
forslag om å bevilge 360 000 kroner under 90-posten, som
behandles av finanskomiteen.
I tillegg til pris- og kursjustering har økningen
i hovedsak sammenheng med formannskapet i Sanksjonskomiteen mot
Irak samt utvidet vakthold ved enkelte utenriksstasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime,
bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne
bakgrunn har disse medlemmer foreslått en
reduksjon.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 72 mill. kroner og post 45 med 1 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
150 558 000 kroner, mot 137 547 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Særavtalen omfatter de økonomiske betingelser som
det utsendte personalet ved utenriksstasjonene har i tillegg til
regulativlønnen. Økningen i bevilgningsforslaget
har sammenheng med pris/kursjustering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at en reduksjon på kap.
101 vil ha innvirkninger på dette kapitlet.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 40 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
8 150 000 kroner, mot 8 000 000 kroner i saldert budsjett 2001. Bevilgningen
dekker utgifter ved DD MM. Kongens og Dronningens statsbesøk
og offisielle reiser i utlandet. Også utgifter til HKH
Kronprinsen og HKH Kronprinsessen samt HKH Prinsesse Märtha
Louises offisielle reiser dekkes over denne posten.
Komiteen ser det som
positivt at DDMM Kongen og Dronningen, HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen
samt HKH Prinsesse Märtha Louise stiller seg til rådighet
for å fremme norske interesser, eksportindustrien og turistnæringen
ved å representere Norge i utlandet. Komiteen vil
påpeke at kongefamiliens engasjement også har
betydning for å spre kunnskaper om Norge og fremme interessen
for norsk kultur i utlandet. Komiteen har merket
seg at det i 2002 planlegges et statsbesøk til et oversjøisk
land og til et europeisk land.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
56 660 000 kroner (61 660 000 kroner), det samme som i saldert budsjett
for 2001. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i
utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon
til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå i
utlandet samt enkelte stipendformål.
I proposisjonen redegjøres for planlagte
aktiviteter i 2002, hvor kultur- og profileringstiltak i hovedsak
vil dreie seg om sentrale europeiske land, samt Nord-Amerika og
Japan. Også Russland, de baltiske stater og landene på Balkan
vil bli gitt prioritet.
Komitees medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes
som en integrert del av utenrikspolitikken. Disse medlemmer konstaterer
at Samarbeidsregjeringen har redusert Arbeiderpartiets budsjettforslag
med 5 mill. kroner. Dette ansees som uheldig i en tid hvor det er ønskelig å øke
det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge
i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske
utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
foreslår å videreføre bevilgningene til presse,
kultur og informasjonsformål på samme nivå som
i 2001. Disse medlemmer støtter dette og understreker
viktigheten av at profileringsarbeidet i utvalgte europeiske land
og i Nord-Amerika prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelt at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan
styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og
profilerings-tiltak.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke
har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig
med en sterkere kost/nytte-effekt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere post 1 med 2 mill. kroner og post 70 med 13 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til pres-se-, kultur og informasjonsmidler med 1,0
mill. kroner til informasjonsformidling og forskning i forbindelse med
Norges plass i Sikkerhetsrådet. Disse medlemmer mener
at det så langt i Norges medlemskapsperiode, er gjort alt
for lite for å informere politiske miljøer, organisasjoner
og andre om hvordan Norge arbeider i Sikkerhetsrådet. Disse
medlemmer viser til at medlemskapet i Sikkerhetsrådet
er et nasjonalt løft, og at det bør legges til
rette for kunnskap og en løpende samfunnsdebatt om Norges
rolle.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
880 793 000 kroner, mot 816 499 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner
hvor Norge er medlem, samt finansieringsordningen under EØS-avtalen.
Norge aktivt arbeider for å styrke
FNs rolle når det gjelder internasjonal krisehåndtering,
og økningen i bevilgningsforslaget er særlig knyttet
til økt norsk innsats til dette formål. Ellers
er pliktige bidrag til en rekke internasjonale organisasjoner blitt
oppjustert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at Norge deltar i internasjonale organisasjoner for å sikre
norske interesser, men ser omfanget som altfor omfattende.
Disse medlemmer vil derfor redusere
post 70 med 250 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at FN må være åpent for
medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter.
Disse medlemmer vil arbeide for å styrke
FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge
miljø-ødeleggelser.
Disse medlemmer mener at ingen
land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett
eller interne forhold.
Disse medlemmer mener at Taiwan
fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett
som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli
medlem av FN.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
142 588 000 kroner, mot 122 840 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen. Det økte bevilgningsforslaget
har i hovedsak sammenheng med økte husleieutgifter for
Utenriksdepartementets lokaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader til u-hjelp.
Disse medlemmer vil sterkt redusere
u-hjelpen og særlig den bilaterale delen av denne, og vil
understreke at det vil være langt mindre behov for norsk administrasjon
av u-hjelp når vi i større grad kanaliserer gjenværende
bistand gjennom organisasjoner som FN, Røde Kors og Kirkens
Nødhjelp.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har programfestet å avskaffe den statlige
u-hjelpen bortsett fra bidrag til humanitær- og katastrofehjelp.
Disse medlemmer har tatt hensyn
til oppsigelser og lignende i bevilgningene.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 60 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
167 360 000 kroner, mot 158 060 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende
NORADs administrasjon i Oslo. Det økte bevilgningsforslaget
begrunnes med økt satsing på informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), opprettelsen av to nye stillinger
samt lønns- og prisjusteringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader hvor disse medlemmer redegjør
for sitt syn på norsk bistand og hvor disse medlemmer i
større grad vil kanalisere gjenværende norsk bistand
gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors
og Kirkens Nødhjelp.
Disse medlemmer vil redusere
bevilgningene til dette kapittel under post 1 med 80 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
210 870 000 kroner, mot 191 915 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgiftene ved ambassader
og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres
som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Av proposisjonen fremgår at det legges
opp til en ny stilling i Asmara i tillegg til de stillinger i Luanda, Kampala
og Sarajevo som tidligere er varslet - jf. St.prp. nr. 84, Innst.
S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteen viser til
forslag til bevilgning som har en økning på 18,955
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001.
Komiteen viser til at det økte
bevilgningsforslaget begrunnes med å dekke en forholdsmessig
andel av driftsutgiftene ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert
og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp.
Komiteen viser også til
at det legges opp til en ny stilling i Asmara i tillegg til de stillinger
som tidligere er varslet i Luanda, Kampala og Sarajevo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader til kap. 140 og det reduserte behov disse
medlemmer ser for norsk bistandskompetanse ved den omlegging
og reduksjon i bistand som disse medlemmer foreslår.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningene til dette kapittel post 1 med 60 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
104 328 000 kroner, mot 94 800 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader
og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres
som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Økningen i bevilgningsforslaget er
knyttet til den nyopprettede ambassaden i Havanna, samt lønns,- pris-
og kursjusteringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 101, 140, 141 og 142. Disse
medlemmer foreslår å redusere bevilgningene
til dette kapittel post 1 med 80 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
926 000 000 kroner (970 000 000 kroner), mot 755 000 000 kroner i
saldert budsjett for 2001. Kapitlet dekker finansiering av stat-til-stat
samarbeid med hovedsamarbeidsland.
I proposisjonen foreslås en geografisk
konsentrasjon fra 11 såkalte prioriterte samarbeidsland
til 7 land: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, Zambia, Bangladesh
og Nepal. Samtidig foreslås betegnelsen hovedsamarbeidsland
gjeninnført. Når det gjelder Zambia, fremgår
av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) at Regjeringen vil komme
med en fornyet vurdering av Zambias status etter det kommende presidentvalget.
Bevilgningsforslaget innebærer en viss
opptrapping av landrammen for Malawi og Nepal for å kunne utvikle
et bredere samarbeidsprogram, i tråd med målsetningen
for hovedsamarbeidsland.
Komiteen merker seg
at det er behov for å gjennomgå samarbeidet med
de prioriterte landene og landene som har mottatt støtte
over regionbevilgningene. Komiteen vil understreke
betydningen av at siktemålet må være
en mer fokusert, konsentrert og effektiv bistand der målet
om fattigdomsreduksjon, godt styresett og prinsippene om partnerskap
og mottakeransvar legges til grunn for samarbeidet. Komiteen noterer seg
at utviklingen i Zambia ikke har svart til forventningene, og at
Regjeringen vil komme tilbake med en fornyet vurdering av det videre
samarbeidet med Zambia sett i lys av denne utviklingen. Komiteen noterer seg
også at samarbeidet med Malawi og Nepal er i en startfase,
og at bevilgningsnivået vil bli trappet opp over tid. Komiteen viser
til at det for disse to landene er omfordelt midler til helse- og
utdanningsprosjekter i de respektive regionbevilgningene. Komiteen ser
at utviklingen i Etiopia og Mali stiller spørsmål
om behovet for en ytterligere styrking av bistandssamarbeidet. Komiteen merker
seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet etter
en nærmere vurdering.
Komiteen merker seg at Regjeringen
mener at betegnelsen "samarbeidsland" er å foretrekke fremfor "særskilte
samarbeidsland". Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen merker
seg at Regjeringen vil foreslå enkelte justeringer for
kretsen av andre samarbeidsland som kan motta støtte over
regionbevilgningene. Komiteen er enig i Regjeringens
vurderinger om at behovet for konsentrasjon og en forsvarlig og kostnadseffektiv
forvaltning er viktige i denne sammenheng. Komiteen vil
på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere status for følgende
land til budsjettet for 2003: Niger, Mali, Rwanda, Madagaskar, Bhutan,
Mongolia og Botswana. Komiteen anmoder Regjeringen
om å foreta en vurdering i forbindelse med redegjørelsen
til våren. De aktuelle landene kan vurderes særskilt
under regionalbevilgningene for neste år.
Komiteen merker seg at behovet
for et konsentrert og fokusert samarbeid tilsier at det utvikles
retningslinjer som presiserer innrettingen av bistanden til Angola, Nigeria
og Kina, og at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet.
Komiteen gir sin tilslutning
til at det på bakgrunn av disse vurderinger ikke foreslås
noen endringer i valg av hovedsamarbeidsland i denne omgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alminnelige merknader hvor vi forklarer
hvorfor vi vil avskaffe ordningen med hovedsamarbeidsland. I den
sammenheng vil disse medlemmer redusere bevilgningen til
dette kapittel med 830 mill. kroner, restbevilgningen opprettholdes
for å avslutte igangsatte tiltak.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 70 51 mill. kroner, post 71 210 mill. kroner, post
72 170 mill. kroner, post 73 110 mill. kroner, post 74 90 mill.
kroner, post 75 110 mill. kroner og post 76 45 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
928 900 000 kroner (904 900 000 kroner), mot 909 900 000 i saldert budsjett
for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte
satsingsområdene: Helse/utdanning, hiv/aids, Økonomisk
utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og
Regionalt samarbeid. Som en konsekvens av at man foreslår
en økt geografisk konsentrasjon, er det også avsatt
midler til å dekke inngåtte forpliktelser som
kommer til utbetaling i 2002 for de land i regionen hvor stat-til-stat-bistanden
fases ut.
Bevilgningen foreslås benyttet til
samarbeid med følgende land og regioner: Etiopia, Eritrea
(Afrikas Horn), Angola, Sør-Afrika, Zimbabwe (det sørlige Afrika),
Mali og Nigeria (Vest-Afrika). Også tiltak i hovedsamarbeidslandene
vil kunne dekkes over dette kapitlet. For regionalt samarbeid kan
bevilgningen også inkludere andre land i Afrika enn de
som er nevnt ovenfor. Regjeringen signaliserer samtidig at de vil vurdere
grunnlaget for å innlemme Madagaskar og Rwanda i gruppen
av samarbeidsland, og komme tilbake til dette spørsmålet.
Det fremgår av proposisjonen at det
legges opp til en økt vektlegging av regionale/sub-regionale
tilnærming for norsk bistandsarbeid. Tilskudd over kapitlet
kan for øvrig kanaliseres gjennom så vel multilaterale
organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som
statlige myndigheter.
Det foreslås videre i proposisjonen
at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere
mellom postene på kapitlet - jf. vedtak III.
Komiteen viser til
at godt styresett og respekt for menneskerettigheter de seinere årene
er tillagt økende vekt i dialogen med mottakerlandene,
og ser dette som positivt. Komiteen understreker
også arbeid for å oppnå varig fred og
forsoning som forutsetning for å skape utvikling og vekst
i en rekke land hvor det er, eller nylig har vært, væpnet
konflikt, slik som i Eritrea, Etiopia, Angola og Den demokratiske
republikken Kongo.
Komiteen viser til den negative
utviklingen i Zimbabwe. Dette gjelder så vel for styresett,
manglende respekt for menneskerettigheter, engasjement i eksterne
konflikter som fravær av vilje til dialog om situasjonen. Komiteen viser
til at Norge har frosset stat-til-stat-samarbeidet med Zimbabwe
som en konsekvens av dette. Komiteen mener at en
også bør vurdere grunnlaget for å opprettholde
Zimbabwe på listen over samarbeidsland. Komiteen mener
at Norge bør søke å vri bistanden ytterligere
i retning av demokrati og menneskerettigheter, som også kan
bidra til å løse de vanskelige jordfordelingsspørsmålene.
Komiteener
enig i at nedkjemping av hiv/aids-epidemien og løsning
på voldelige konflikter er avgjørende for å skape
trygge og gode levekår i Afrika.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er
bekymringsfullt at den internasjonale bistanden til Afrika de siste årene har
blitt redusert målt i realverdi og som andel av de samlede
bistandsoverføringene. Det er også bekymringsfullt
at de minst utviklede landene i Afrika opplever en svakere økonomisk
vekst enn de fleste andre utviklingsland. Det er behov for en økt
innsats fra det internasjonale samfunn for å bygge opp
om bestrebelser i de afrikanske landene på å bilegge
væpnede konflikter, bekjempe fattigdom, styrke demokratiske
styresett og fremme helse og velferd i befolkningene. Flertallet ser
det som avgjørende at bistand til Afrika har en klar fattigdomsorientering.
I denne sammenheng er styrking av kvinners økonomiske stilling og
satsing på helse og utdanning nøkkelfaktorer.
Flertallet understreker også viktigheten
av å bedre rammebetingelsene for næringsutvikling,
gjennom bl.a. bedrede handelsbetingelser og styrking av institusjonsutvikling.
For å bidra til økt økonomisk vekst må et
viktig innsatsområde være å tilrettelegge for økt
eksport og utenlandske investeringer.
Flertallet støtter en
opptrapping av bistanden til Vest-Afrika og ser det som positivt
om Norge kan bidra til å styrke FNs rolle som støtte
for gjenoppbygging og varig fred i landene i denne regionen.
Flertallet har merket seg at
det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått å styrke
post 70 med 24 mill. kroner, og ser det som positivt med en økt fokus
på støtte til utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
generelt å redusere norsk u-hjelp og foretar derfor store
kutt også i regionbevilgningene, unntaket for Afrika er
post 70 Helse og utdanning, post 71 Tiltak mot hiv/aids
og post 76 Tiltak under utfasing. Når det gjelder bevilgninger
til økonomisk utvikling og handel og godt styresett anser disse
medlemmer at dette er viktige formål, men all erfaring
tilsier at det først og fremst er mottakerlandene som må gjøre noen
strategiske valg, og det finnes flere gode eksempler og modeller
for vekst og demokrati. I den grad verdenssamfunnet skal yte "konsulenthjelp"
i for eksempel god ledelse mener disse medlemmer at det
bør være en del av en koordinert internasjonal
innsats.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 72 145 mill. kroner, post 73 192 mill. kroner, post
74 77 mill. kroner og post 75 74 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
regionbevilgningen til Afrika med 4 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
263 800 000 kroner (254 800 000 kroner), mot 262 800 000 i saldert budsjett
for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte
satsingsområdene: Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk
utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og
Regionalt samarbeid. Som en konsekvens av at man foreslår
en økt geografisk konsentrasjon, er det også avsatt
midler til å dekke inngåtte forpliktelser som
kommer til utbetaling i 2002 for de land i regionen hvor stat-til-stat-bistanden
fases ut.
Bevilgningen foreslås benyttet til
samarbeid med følgende land og regioner: India, Pakistan
og Sri Lanka (Sør-Asia), Indonesia, Vietnam og Øst-Timor
(Sørøst-Asia), samt Kina (Øst-Asia).
Også tiltak i de asiatiske hovedsamarbeidslandene vil kunne
finansieres over dette kapitlet. For regionalt samarbeid kan bevilgningen
også inkludere andre land i Asia enn de som er nevnt ovenfor.
Det fremgår av proposisjonen at det
legges opp til en økt vektlegging av regional/sub-regional
tilnærming for norsk bistandsarbeid. Tilskudd over kapitlet
kan for øvrig kanaliseres gjennom så vel multilaterale
organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som
statlige myndigheter.
Det foreslås videre i proposisjonen
at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere
mellom postene på kapitlet - jf. vedtak III.
Komiteen er tilfreds
med den foreslåtte geografiske konsentrasjonen, og er innforstått
med at midlene under dette kapitlet også kan finansiere
tiltak i de to asiatiske hovedsamarbeidslandene, Nepal og Bangladesh,
i tillegg til de øvrige samarbeidslandene.
Det vises for øvrig til de innledende
merknader med hensyn til den videre oppfølging av situasjonen
i Afghanistan og den tilgrensende regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika for
begrunnelse for våre endringer når det gjelder
regionbevilgningen for Asia. Disse medlemmer vil
påpeke når det gjelder post 70 Helse og utdanning
på dette kapittel foretar disse medlemmer kutt
i utdanningsdelen av denne posten, mens vi ønsker å opprettholde
bevilgningen til helseformål.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 70 19 mill. kroner, post 72 36 mill. kroner, post
73 53,5 mill. kroner, post 74 52 mill. kroner og post 75 10 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
165 500 000 kroner, det samme beløp som i saldert budsjett
for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte
satsingsområdene: Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk utvikling
og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt
samarbeid.
Bevilgningen under dette kapitlet omfatter utviklingssamarbeidet
med Det palestinske området og regionalt samarbeid, spesielt
i nærområdet til Israel og Det palestinske området.
Det regionale perspektivet understrekes i proposisjonen.
Komiteen understreker
at målene er å styrke fredsbestrebelsene i regionen
og bidra til en stabil økonomisk og politisk utvikling
i Det palestinske området. Komiteen viser
til at terrorhandlingene i USA den 11. september 2001 og den internasjonale
kampen mot terrorisme vil kunne få store konsekvenser også for
det internasjonale arbeidet for utvikling i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika for
begrunnelse for våre endringer når det gjelder
regionbevilgningen for Midtøsten. Disse medlemmer vil
påpeke at når det gjelder post 70 Helse og utdanning
foretar disse medlemmer kutt i utdanningsdelen av
denne posten, mens vi ønsker å opprettholde bevilgningen
til helseformål. Disse medlemmer er særlig
skeptiske til den store bistanden til de palestinske myndighetene
og bruken av disse midlene. Disse medlemmer er bekymret over
menneskerettighetssituasjonen i de palestinske selvstyreområdene
og finner det særlig problematisk at terrorgrupper tilsynelatende
kan operere fritt i palestinske områder. Disse
medlemmer mener norske myndigheter må stille mye
strengere krav til mottakere av bistand generelt og mener at det
er et spesielt behov for å gjøre dette overfor
de palestinske myndigheter. Disse medlemmer mener
manglende demokratisering, mangel på respekt for menneskerettigheter
og dårlig utviklet styresett er vel så store trusler
mot en fremtidig palestinsk stat som mangel på bistand.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik; post 70 27 mill. kroner, post 72 10 mill. kroner, post
73 23 mill. kroner, post 74 10 mill. kroner og post 75 53 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at utgangspunktet for Norges engasjement i Midtøsten må være
et klart forsvar for palestinske rettigheter til en egen stat og
til å få realisert FNs resolusjoner om palestinernes øvrige
rettigheter, og et klart budskap til Israel om å trekke
seg ut av okkuperte områder og stanse diskrimineringen
av palestinere. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til post 72 Handel med Palestina med 5 mill. kroner og til post
74 Utvikling av godt styresett innen de palestinske selvstyreområdene
med 5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
122 000 000 kroner, mot 138 000 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte satsingsområdene:
Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk utvikling
og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt
samarbeid. Det er også satt av midler til utfasing av stat-til-stat
bistand til land utenom de særskilte samarbeidsland i regionen.
Bevilgningen foreslås benyttet til
utviklingssamarbeid med Guatemala og Nicaragua samt til regionalt samarbeid
med andre land, inkludert de karibiske land.
Det fremgår av proposisjonen at det
legges opp til en økt vektlegging av regionale/sub-regionale
tilnærming for norsk bistandsarbeid. Det legges særlig
vekt på å styrke innsatsen knyttet til godt styresett.
Tilskudd over kapitlet kan for øvrig kanaliseres gjennom
såvel multilaterale organisasjoner, næringsliv,
frivillige organisasjoner som statlige myndigheter.
Det foreslås videre i proposisjonen
at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere
mellom postene på kapitlet - jf. romertallsvedtak III.
Komiteen merker seg
at det bilaterale samarbeidet med Mellom-Amerika ikke skal nedprioriteres.
Selv om støtten videreføres til Nicaragua og Guatemala,
er Nicaragua avviklet som hovedsamarbeidsland, samtidig som det
vurderes hvordan en kan støtte opp om reformprosessene
i Cuba og Colombia, og om også Honduras eventuelt skal
omfattes av bistanden i framtiden. Komiteen imøteser
resultatet av denne gjennomgangen i forbindelse med Regjeringens
budsjettproposisjon for 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika, for
begrunnelse for våre endringer når det gjelder
regionbevilgningen for Mellom-Amerika. Disse medlemmer vil
påpeke at når det gjelder post 70 Helse og utdanning
foretar disse medlemmer kutt i utdanningsdelen av
denne posten, mens vi ønsker å opprettholde bevilgningen
til helseformål.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 70 16 mill. kroner, post 72 13 mill. kroner, post
73 10 mill. kroner, post 74 30 mill. kroner og post 75 11 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 228 800 kroner (1 187 800 000 kroner), mot 1 067 300 000 kroner i
saldert budsjett for 2001. Denne posten dekker UDs og NORADs informasjonsvirksomhet,
Fredskorpset, støtte til frivillige organisasjoners innsats
for å styrke oppbygningen av et sivilt samfunn, hiv/aids-tiltak
via frivillige organisasjoner, demokratistøtte via de politiske
partier, kulturtiltak samt støtte til internasjonale frivillige
organisasjoner.
Det er foreslått en økning
i budsjettforslaget knyttet til Fredskorpset, hvor det i proposisjonen
opplyses at det legges opp til en rask vekst i Fredskorpset i 2002
og 2003 og en konsolidering i 2004.
Videre er støtten til frivillige organisasjoner
under post 70 Sivilt samfunn trappet vesentlig opp. Dette er, ifølge
Regjeringen, i hovedsak en konsekvens av at ramme- og programavtalene
med de norske frivillige organisasjonene skal dekkes under denne
posten.
Det fremgår av proposisjonen at støtten
til de frivillige organisasjoner for øvrig er omfattet
av den nye budsjettstrukturen og at disse organisasjonene også kan
søke om bidrag fra temapostene under regionalbevilgningene,
samt bevilgningene til overgangsbistand (kap. 162) og humanitær
bistand (kap. 163 og 164). Det opplyses videre at det for 2002 er
vedtatt nye retningslinjer for tilskuddsordningene for norske og
internasjonale frivillige aktørers humanitære
bistands- og utviklingssamarbeid. De nye retningslinjene innebærer bl.a.
en forskyvning i vektlegging fra støtte til prosjekter
av tjenesteytende karakter over mot tiltak som bidrar til en demokratisk
utvikling. Videre er kravet til frivillige aktørers eget
bidrag senket til 10 pst. Unntak kan innvilges for virksomhet innen
særlig prioriterte satsningsområder.
Regjeringen varsler at den vil vurdere hvordan
den foreslåtte demokratistøtten via de norske
politiske partiene skal forvaltes, herunder om Institutt for menneskerettigheter
eller en annen etat skal administrere tilskuddsordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser
50-årsjubileet for oppstarten av norsk bistand til India
som en god anledning for å skape oppmerksomhet omkring
norsk utviklingssamarbeid. Flertallet understreker
at informasjon om bistanden og om resultater av norsk utviklingssamarbeid
er grunnleggende for å ta vare på den høye
oppslutningen om bistand i befolkningen, og ser det som avgjørende
for å opprettholde høy kvalitet i norsk bistandsforvaltning
at det er et høyt kunnskapsnivå i befolkningene
omkring bistandsspørsmål. Flertallet ser
det derfor som viktig at Utenriksdepartementet og NORAD prioriterer
informasjon høyt. Flertallet viser til at
støtte til organisasjonens informasjonsvirksomhet om nord-sør-spørsmål
ikke lenger er spesifisert med en egen post i budsjettet, og forutsetter
at denne støtten videreføres på minimum
samme nivå som tidligere.
Flertallet ser på utviklingen
av Fredskorpset som et viktig virkemiddel for å skape kontakt
mellom personer og miljøer i Norge og utviklingsland. Flertallet viser
til at nedre aldersgrense for deltakelse i Fredskorpset er satt
til 22 år, og at korteste tid for utenlandsoppholdet skal
være ett år. Flertallet ber om
at Regjeringen bidrar til at Fredskorpsets vedtekter blir gjennomgått
med sikte på å avklare om det skal åpnes for
yngre deltakere og kortere opphold.
Flertallet viser til at nye retningslinjer
for støtten til frivillige organisasjoner innebærer
en forskyvning av vektlegging fra støtte til prosjekter
av tjenesteytende karakter over mot økt oppmerksomhet på tiltak som
bidrar til en demokratisk utvikling. Flertallet ser
dette som positivt. En demokratisk utvikling og utvikling av aktive
sivile samfunn er en forutsetning for å skape utvikling
i fattige land, og vil også bidra til en mer rettferdig
fordeling i samfunn hvor godene er skjevt fordelt, slik tilfellet
er i mange land som Norge har et utviklingssamarbeid med. Gjennom
samarbeid med lokale partnere i utviklingslandene er de frivillige organisasjonene
i Norge spesielt kvalifiserte til å bidra til utvikling
av sivilt samfunn i fattige land.
Flertallet ser også de
frivillige organisasjonene som viktige samarbeidspartnere i fattigdomsorientert bistand
og i arbeidet for å styrke og fremme rettighetene til kvinner,
barn, funksjonshemmede, urfolk og minoriteter. Flertallet understreker
at de frivillige organisasjonene utfører en betydelig innsats
i utviklingslandene både når det gjelder
langsiktig utviklingssamarbeid og innsats i nød- og krisesituasjoner,
og bidrar på en avgjørende måte til å opprettholde
en levende solidaritet i den norske befolkningen i forhold til mennesker
i fattige land. Flertallet vil vise til at organisasjonene
gjennom omfattende innsamlingsvirksomhet i Norge også bidrar
til betydelige finansielle tillegg til den offentlige norske bistanden.
Komiteen har merket seg at det
i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås å øke
post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
de nye retningslinjene for samarbeidet med frivillige organisasjoner
kan være et viktig virkemiddel i utviklingssamarbeidet. Flertallet støtter
derfor Regjeringens forslag om økning i den øremerkede
støtten til det sivile samfunn, jf. forslaget til bevilgning
for kap. 160 post 70. Flertallet støtter
også forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om å opprette
en egen post for hiv/aids-tiltak via frivillige organisasjoner,
jf. kap. 160 post 71. Flertallet understreker at
frivillige organisasjoner vil motta støtte over en rekke
andre poster i henhold til forutsetningene for bruk av de ulike
bevilgningene, herunder bl.a. de tematiske postene under regionbevilgningene
(kap. 151-154), posten for overgangsbistand (kap. 162 post 70) og
de humanitære budsjettkapitler (kap. 163 og 164).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader til norsk bistand for å begrunne disse
medlemmers reduksjon av dette kapittel med 864,6 mill. kroner. Disse medlemmer kutter
i alle poster med unntak av arbeidet med hiv/aids-problemet.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 1 1 mill. kroner, post 50 40 mill. kroner, post 70
690 mill. kroner, post 72 5 mill. kroner, post 73 78,6 mill. kroner
og post 75 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at globaliseringen og en stadig hardere internasjonal konkurranse
fører til et økende press mot lønninger
og faglige rettigheter i fattige land hvor det er svake tradisjoner
og rettigheter når det gjelder fagorganisering. Disse
medlemmer vil peke på den store utfordringen som
internasjonal fagbevegelse har i sammenheng med en økende
internasjonalisering av kapitalen, og ønsker at Norge skal
bidra til å styrke det arbeidet som gjøres fra
fagbevegelsens side når det gjelder å støtte
opp om fagbevegelse i fattige land.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en ny post på kap. 160 til fagbevegelse og at det bevilges
6 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår
en ytterligere økning av bevilgningene til de frivillige
organisasjonene på 10 mill. kroner, og viser til at antallet
organisasjoner som vil få midler fra denne posten vil øke
i 2002.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
672 000 000 kroner (712 000 000 kroner), mot 710 500 000 kroner i
saldert budsjett for 2001.
Dette bevilgningsforslaget omfatter også et
forslag om å bevilge 276 250 000 kroner (307 500 000 kroner) under
90-posten, som behandles av finanskomiteen.
Kapitlet omfatter støtte til næringsrettede
tiltak i sør, finansieringsordning for utviklingstiltak
og overføringer til NORFUND.
I bevilgningsforslaget legges det opp til en
vesentlig økning i post 75 og 90 knyttet til NORFUND. Denne økningen
er knyttet til ordinær kapitalpåfylling i fondet,
samt forslag om innføring av et "MUL-vindu" og et "energivindu".
Regjeringen foreslår til sammen 80 000 000 kroner (75 000
000 kroner) til investeringer i de minst utviklede landene (MUL),
mens det til investeringer i energisektoren er foreslått øremerket
95 000 000 kroner (135 000 000 kroner).
Basert på Regjeringens oppfølging
av vedtaket i OECDs utviklingskomité om avbinding, foreslås
det at postene under dette kapitlet avbindes fra og med 1. januar
2002. Ubunden samfinansiering forutsettes dekket over regionbevilgningene
fra samme tidspunkt. Det fremgår videre at det vil bli
utarbeidet retningslinjer for ubundne blandede kreditter som skal
tre i kraft fra 2002. Videre skal det foretas en gjennomgang av
gjeldende garantiordninger for norske bedrifter for å sikre at
disse ikke er i strid med avbindingsvedtaket.
Avbindingsvedtaket gjelder ikke Sørøst-Europa.
Det foreslås ellers tilsagnsfullmakter
på til sammen 1 680 000 kroner under dette kapitlet, samt
fullmakt til å omdisponere mellom postene på kapitlet.
Videre ber Regjeringen om en fullmakt for å dekke deler
av det gamle garantiansvaret knyttet til NORADs låneordning
for utvikling av næringslivet i utviklingsland før denne
ordningen ble overflyttet til NORFUND. Garantiansvaret beløper
seg totalt til 31 200 000 kroner ved inngangen til 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
Regjeringens forslag til oppfølging av Strategi for støtte
til næringsutvikling i Sør. I forbindelse med
norsk oppfølging av OECDs anbefaling om avbinding av bistanden
til de minst utviklede land, understrekes betydningen av at de nye
ordningene utformes slik at norske bedrifter fortsatt kan bidra
med den kompetanse og erfaring mange norske bedrifter har. I den
sammenheng legger flertallet vekt på at
Regjeringen bl.a.:
– Gjennomgår
den gjeldende garantiordningen for norske bedrifter, for å sikre
at den ikke er i strid med avbindingsvedtaket.
– Bistår norsk næringsliv
i konkurransen om kontrakter i det voksende, ubundne internasjonale bistandsmarkedet,
bl.a. ved å opprette en egen informasjons-database.
– Bidrar til at det inngås
en ny samarbeidsavtale mellom NORAD og NHO.
– Intensiverer dialogen i "Forum
for næringsutvikling i Sør".
Flertallet er enig i økningen
på post 90 NORFUND med 170 mill. kroner, som begrunnes
med innføring av henholdsvis et "MUL-vindu" og et "energivindu".
Når bevilgningen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
er redusert med 40 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
er flertallet innforstått med at "energivinduet"
også ivaretas ved forslaget om egne temabevilgninger for
miljø og energi både for bilateral og multilateral
bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader for begrunnelse for disse
medlemmers forslag om reduksjon i norsk bistand og norsk
bistandsengasjement. Disse medlemmer vil peke på at
i den grad Norge skal bidra med finansieringsordninger bør
dette koordineres gjennom internasjonale finansieringsinstitusjoner. Disse
medlemmer støtter ikke OECDs vedtak om avbinding
av kreditter og mener Norge her må legge seg på en
politikk i samsvar med hva som er praksis i de fleste andre giverland. Disse
medlemmer er bekymret for at norsk næringsliv blir
tilsidesatt og mener at interessen for norske bedrifter til å være med
på samarbeid rundt utviklingsprosjekter kan være i
fare.
Disse medlemmer kutter på følgende
poster: post 70 30 mill. kroner og post 72 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.prp. nr. 20 (2001-2002) hvor det opplyses at det vil være
nødvendig å overføre 100 mill. kroner
av bevilgningene for 2001 til 2002. Disse medlemmer foreslår å redusere
post 72 med 100 mill. kroner.
Under dette kapitler foreslås bevilget
345 000 000 kroner (300 000 000 kroner). Det har tidligere ikke vært
bevilget midler til dette formål.
I proposisjonen begrunnes Regjeringens forslag
om å opprette et nytt budsjettkapittel for overgangsbistand med
at dette vil bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene
innen det langsiktige utviklingsarbeidet og det humanitære
hjelpearbeidet. Hovedmålet med bevilgningen er å bidra
til utvikling og fredsbygging i land som forsøker å bygge
seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Det fremgår
videre at FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene
vil være de sentrale kanalene for denne bistanden, men
også norske frivillige organisasjoner vil kunne være
samarbeidspartnere.
Komiteen mener at
bevilgningen til overgangsbistand til bruk i såkalte "gap"-situasjoner
vil bli et viktig virkemiddel for å sikre sammenheng mellom
de langsiktige utviklingsutfordringene og humanitært hjelpearbeid,
og er enig i at det er nødvendig med stor grad av fleksibilitet
slik at en raskt kan mobilisere ressurser og utnytte positive faser
i fredsprosesser. Komiteen er enig i de satsingsområder
som nevnes når det gjelder gjenoppbygging og stabilisering
i land hvor det nylig har vært alvorlig konflikt, og vil
understreke at tiltak for å oppnå fred, forsoning
og langsiktig utvikling ikke minst må ta utgangspunkt i
behovene til barn og ungdom.
Komiteen har merket seg at post
70 foreslås økt med 45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at overgangsbistand kan være positiv bistand for å sikre
en god utvikling i land som har vært rammet av naturkatastrofer
eller krig. Disse medlemmer vil allikevel hevde at
det beste for land som rammes av akutt krise er rask humanitær
bistand i tilstrekkelig omfang. Disse medlemmer vil
derfor redusere bevilgningen til dette kapitlet med 45 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 266 000 000 kroner, mot 1 158 000 000 kroner i saldert budsjett
for 2001.
Kapitlet dekker kortsiktig humanitær
bistand, hvorav størstedelen av bistanden er nødhjelp
i forbindelse med komplekse humanitære katastrofer, naturkatastrofer, flyktninger
og internt fordrevne. Tilskuddene under denne bevilgningen er engangsbidrag
og gis hovedsakelig som støtte til konkrete prosjekter.
Tilskuddene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske frivillige
organisasjoner og Det Internasjonale Røde Kors.
Av proposisjonen fremgår at det forventes
at det omfattende behovet for nødhjelp i Afrika vil fortsette. Videre
legges det opp til en betydelig økning i den humanitære
innsatsen i Midtøsten. For øvrig vil Afghanistan
og Nord-Korea gis høy prioritet i Asia, mens Colombia fortsatt
gis prioritet i Latin-Amerika.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer
i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp og for å bekjempe humanitære
katastrofer. Store menneskemasser er på flukt og søker
trygghet fra krig og undertrykkende regimer. Disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge
for rask og effektiv hjelp slik at for eksempel de land som er mottakere
av store flyktningestrømmer makter oppgaven. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene under dette kapitlet
med 250 mill. kroner, og fordeler økningen slik: post 70
50 mill. kroner og post 71 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
6 mill. kroner for å sikre videreføring av Norsk
Folkehjelps humanitære arbeid blant kurderne i Nord-Irak
i 2002. Disse medlemmer viser til at Norsk Folkehjelp
er eneste norske organisasjon som arbeider i Nord-Irak og at komponentene
i programmet er menneskerettighets- og demokratitiltak, forebygging
av vold mot kvinner, alfabetisering, inntektsskapende tiltak, styrking
av det sivile samfunn gjennom kapasitetsbygging av lokale organisasjoner,
samt videreutvikling av lokal minerydderkompetanse.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 079 700 kroner, mot 874 700 000 kroner i saldert budsjett for
2001.
Kapitlet dekker tiltak rettet mot fred, forsoning
og demokratibygging, innsats knyttet til ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, samt oppfølging knyttet
til nedrustning og utvikling.
Av proposisjonen fremgår at det legges
opp til en betydelig økning i innsatsen knyttet til FNs
arbeid for fred og forsoning, spesielt i tilknytning til FNs fredsbevarende
operasjoner. Videre legges det opp til en styrking i den norske
innsatsen knyttet til den politiske utviklingen i Midtøsten.
Når det gjelder innsatsen overfor ODA-godkjente land
på Balkan vil dreiningen fra humanitært til mer langsiktig
arbeid bli videreført, innen rammen av Stabilitetspakten
for Sørøst-Europa.
Komiteen understreker
at krig og væpnet konflikt er til hinder for utvikling
og en hovedårsak til nød og kriser, særlig
i Afrika.
Komiteen er enig i at internasjonal
fred og sikkerhet i størst mulig grad bør være
trygget av FN og basert på internasjonal forpliktende rett.
Norges rolle som medlem av Sikkerhetsrådet tilsier også at
Norge bør prioritere arbeid for fred og forsoning høyt.
Komiteen understreker at situasjonen
på Balkan fremdeles ikke er stabil, og støtter
at Norge skal ha en sterk profil i Balkan-regionen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Norge kan
spille, og har spilt, en viktig rolle i freds- og forsoningsprosesser.
Flertallet er enig i at dette
er et innsatsområde som Norge fortsatt bør legge
stor vekt på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på at Norge kan spille en rolle for å skape
fred i områder av verden som er preget av konflikt. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at det ikke bør
være norske myndigheters oppgave å finansiere
disse fredsprosessene. Disse medlemmer mener at om
Norge er ønsket i disse prosessene så bør
andre aktører påta seg rollen å finansiere
utgiftene knyttet til slike oppdrag. Disse medlemmer vil
redusere bevilgningen til post 70 på dette kapitlet med
150 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
354 600 000 kroner, mot 332 600 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker finansiering av evalueringer
og andre faglige rådgivningstjenester samt støtte
til norsk forskning om utviklingsspørsmål.
En betydelig del av midlene går til kompetanseoppbygging
i utviklingsland gjennom støtte til forskning og støtte
til høyere utdanning for kandidater fra utviklingsland.
I tilknytning til evalueringsarbeidet opplyses
i proposisjonen at for å sikre tilgjengelige og relevante
rådgivningstjenester er det inngått rammeavtaler
med en rekke norske institusjoner og offentlige etater. Videre er
det startet et arbeid med å utvikle en effektiv felles kunnskapsbase
i Utenriksdepartementet og NORAD, hvor også eksterne fagmiljøer
trekkes inn.
Når det gjelder forskning om utviklingsspørsmål
vil dette i det alt vesentlige foregå innenfor en rammeavtale
med Norges Forskningsråd.
Komiteen viser til
den betydning samarbeidet mellom forskningsinstitutter og universiteter
i Norge og utviklingsland har på utviklingsområdet.
Evalueringen av NUFU-programmet var svært positiv, og det foreligger
en meget omfattende søkermasse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er
viktig å bygge videre på dette engasjementet og
vil anmode om at utviklingsforskningen prioriteres i tiden framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader og vil redusere bevilgningene til
post 70 på dette kapitlet med 125 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
103 554 000 kroner, mot 102 466 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
Kapitlet dekker, utover den såkalte
ymseposten, også tilskudd til internasjonale prosesser
og konvensjoner. Her vil det bli lagt særlig vekt på å støtte
utviklingslandenes deltakelse i det regionale og globale miljøsamarbeidet
samt i internasjonale prosesser knyttet til handel.
Når det gjelder post 70 Ymse tilskudd
tar denne bevilgningen sikte på å utgjøre
en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak
i løpet av budsjettåret, i henhold til gitte fullmakter.
Den foreslåtte omdisponeringsfullmakt under denne posten foreslås
gjort gjeldende for alle ODA-godkjente bevilgninger, inkludert kapitlene
under programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen.
Disse kapitler har tidligere ikke vært omfattet av slik
omdisponeringsfullmakt.
Komiteen har merket
seg ønske om å støtte utviklingslandenes
deltakelse i internasjonalt samarbeid knyttet til miljø og
handel. Komiteen ser positivt på dette. Komiteen ser
at det er ønskelig med en budsjettreserve i forhold til
bistandstiltak og har ingen ytterligere merknader til dette.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
680 000 000 kroner, mot 857 119 000 kroner i saldert budsjett for 2001.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i
Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter
OECD/DACs retningslinjer godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vi ønsker en langt strengere praksis i forhold til
asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener
at praksisen med å gi opphold på humanitært
grunnlag og familiegjenforening må strammes inn, og mener
det vil bli mindre behov for midler med denne praksis. Disse
medlemmer vil redusere post 21 med 200 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 781 000 000 kroner (1 796 000 000 kroner), mot 1 730 500 000 kroner
i saldert budsjett for 2001.
Under dette kapitlet dekkes generelle bidrag
til FN-organisasjonene.
Bevilgningsforslaget avspeiler Regjeringens
målsetning om å konsentrere bistanden om noen
hovedpartnere blant FN-organisasjonene, der det legges vekt på bred
dialog og samarbeid, både med penger, faglige innspill
og oppfølgning.
Det fremgår videre av proposisjonen
at Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å styrke
de internasjonale organisasjonenes deltakelse i bistandskoordineringen av
multilateral og bilateral bistand på landnivå.
UNDP anses som særlig viktig i denne sammenheng. Dessuten
vises det også til at UNDPs mandat sammenfaller med sentrale
norske bistandsmål. Støtten til UNDP foreslås
derfor økt i 2002. Også i bidragene til UNFPA, UNICEF
og WFP foreslås en viss økning.
Komiteen har merket
seg Regjeringens ønske om å konsentrere bistanden
om noen hovedpartnere blant FN-organisasjonene. Dette er en utvikling
som komiteen støtter. Komiteen er
i likhet med Regjeringen opptatt av at koordineringen og samordningen
av multilateral bistand blir best mulig, og mener som Regjeringen
at FN og dens organisasjoner vil måtte utøve en sentral
rolle i dette arbeidet. Komiteen mener FN er i en
særstilling som internasjonal organisasjon og har en legitimitet
som gjør organisasjonen godt egnet til å være
ledende innen internasjonalt hjelpearbeid og flyktningehåndtering.
Videre vil komiteen vektlegge FNs betydelige rolle
innen internasjonale miljøspørsmål, arbeidet
for å fremme menneskerettigheter og ikke minst fredsskapende
arbeid. Komiteenmener
Norge må arbeide videre i samarbeid med FN for å bidra
til at organisasjonen blir så slagkraftig som mulig innenfor
de felter som er nevnt. I dette arbeidet må det vektlegges å arbeide
for å skape tillit til FN som organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine alminnelige merknader for begrunnelse for de reduksjoner disse
medlemmer har gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 70 285 mill. kroner, post 71 12 mill. kroner og post
75 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
post 75 Tilskuddet til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA),
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norge ikke fyller sin kvote når det gjelder stillinger
i FN-sekretariatet og at det er ønskelig å rekruttere
flere. Nasjonalt rekrutterte til FN-organisasjoner gir erfaringsmessig
Norge bedre innsyn i sekretariatenes drift og disponeringer. Kostnadene
ved å være tilknyttet trygden under tjeneste i
utlandet er så høye at det for de fleste vil være
umulig selv å betale inn til trygden. Lov om folketrygd
gjør det med andre ord lite attraktivt å være
ansatt i FN fordi man blir stående uten trygderettigheter
i tre år etter hjemkomst og/eller at en ikke opparbeider
nok tjenesteår til å få full pensjon.
Dette medlem ber Regjeringen
utrede muligheten for at ansatte i FN-tjeneste opprettholder trygderettigheter
i Norge for den periode de arbeider i FN, og legge dette fram for
Stortinget på en dertil egnet måte.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 006 500 000 kroner, mot 1 091 500 000 kroner i saldert budsjett
for 2001.
Budsjettposten dekker bidrag til Verdensbanken
og de regionale utviklingsbankene. Fra norsk side legges spesiell
vekt på å bidra til at utviklingsbankenes fattigdomsorientering
styrkes, og at institusjonene integrerer kjønnsrolleperspektivet
og miljøhensyn i sin virksomhet. Videre arbeides det for
at bankene prioriterer utlån til sosiale sektorer, som
helse og utdanning.
Forhandlingene om påfylling av Verdensbankens fond
for de fattigste landene (IDA) og Det afrikanske utviklingsfond
(AfDF) skal etter planen fullføres i 2001, og i proposisjonen
fremgår at Regjeringen vil arbeide for at det gis prioritet
til de fattigste landene og at påfyllingene blir betydelige.
Som en følge av Regjeringens målsetning
om økt fokus mot regionale tiltak, opplyses at det vil
legges økt vekt på dialog med regionalbankene.
Komiteen vil understreke
at finansinstitusjonene må legge vekt på oppbyggingen
av en sterk og effektiv offentlig sektor i utviklingslandene, og
legge vekt på utbygging av offentlige utdannings- og helsetilbud. For
en rekke utviklingsland vil det også være viktig
at en oppfordrer til styrking av skattesystemet, og evnen til intern
omfordeling mellom fattige og rike. Komiteen mener
at det er uheldig dersom multilaterale finansinstitusjoner stiller
krav og betingelser knyttet til lån og kreditter som medfører
nedskjæringer innen slike nøkkelområder
for velferd og utvikling i fattige land.
Komiteen mener også det
er viktig at Verdensbanken legger vekt på at utvikling
av strategier for bekjempelse av fattigdom skal utvikles gjennom
lokalt styrte og åpne prosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av at vi har internasjonale institusjoner
som Verdensbanken og mener institusjoner som denne kan spille en
viktig rolle for en positiv demokratisk og markedsøkonomisk
utvikling. Disse medlemmer mener norsk støtte
til multilaterale finansinstitusjoner er stort og ønsker å redusere dette
noe. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen
til post 70 med 150 mill. kroner og post 71 med 350 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
350 000 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2001.
Tilskudd til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner
utgjør hovedtyngden av denne bevilgningen. Formålet
med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes
gjeldsbyrde og å sikre økte ressurs-overføringer
til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går
til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner,
i første rekke Verdensbanken. Bidrag til finansiering av
HIPC-ordningen forventes å utgjøre hoveddelen
av bevilgningen også i 2002.
Av proposisjonen fremgår at Regjeringen
foreslår å utvide den norske Gjeldsplanen til å kunne
omfatte land som har vært i krig og konflikt, og mellominntektsland
med stor fattigdom. Denne utvidelsen innebærer en ytterligere
maksimumsbelastning på rammen på om lag 1,8 mrd.
kroner. Rammen for ettergivelse av fordringer i henhold til Gjeldsplanen
er i vedtak XI foreslått satt til 1,1 mrd. kroner for 2002.
All norsk gjeldsettergivelse under Gjeldsplanen gjennomføres uten å belaste
bistandsbudsjettet med nye bevilgninger.
Komiteen mener at
gjeldslette er nødvendig for å hjelpe de mest
gjeldstyngede u-land til en ny start. Gjeldsplanen er et viktig
redskap i norsk utviklingspolitikk. All norsk gjeldslette under
gjeldsplanen - både samordnet gjennom Parisklubben og ensidig
- gjennomføres uten å belaste bistandsbudsjettet
eller andre deler av statsbudsjettet med nye bevilgninger, jf. forslag
til vedtak XI.
Komiteen viser til at det i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) redegjøres for at Gjeldsplanen nå utvides
til å kunne omfatte "post-konflikt-land" og mellominntektsland
med stor fattigdom. Komiteen mener at dersom gjeldslette
kan bidra til økonomisk og politisk stabilisering, bør
et slikt virkemiddel brukes. Komiteen merker seg
at Regjeringen vil søke å få til gjeldsbytteordninger
med mellominntektsland som er samordnet med andre kreditorland.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
det som svært positivt at den norske gjeldsplanen nå er
utvidet til å kunne omfatte land som har vært
i krig og konflikt, og mellominntektsland med stor fattigdom, og
viser til at dette er i tråd med forslag som Sosialistisk
Venstreparti fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001). Disse
medlemmer mener at Norge må være en pådriver
i de internasjonale forhandlingene om gjeldslette, og ber om at Regjeringen
bidrar til at kriterier for gjeldslette ikke skal bidra til nedskjæring
av offentlig sektor i fattige land. Disse medlemmer viser
også til kravet som er reist av folkelige bevegelser i
gjeldslette-land om at befolkningene skal være med å legge
premisser for hvordan gjelden slettes.
Disse medlemmer foreslår
at post 70 økes med 50 mill. kroner til gjeldslette og
at det i tillegg bevilges 1 mill. kroner til organisasjoner og andre
som arbeider med informasjon og påvirkning knyttet til
u-landsgjeld.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 606 000 000 kroner (1 626 000 000 kroner), mot 1 272 000 000 kroner
i saldert budsjett for 2001.
Dette nye budsjettkapitlet omfatter øremerkede tematiske
bevilgninger kanalisert gjennom multilaterale bevilgninger. Temaene
er de samme som er foreslått for bilateral bistand. I tillegg
foreslås økt bruk av globale fond med flere givere.
I tråd med dette innebærer omleggingen at man
går over fra relativt mange multi-bi tiltak til færre
og større temasatsinger, gjerne med flere givere. Organisasjoner
som UNDP, WHO, UNAIDS, UNICEF, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene
vil være hovedmottakere av tilskudd under dette kapitlet.
Komiteen mener det
er riktig å opprette et nytt budsjettkapittel som omfatter øremerkede
tematiske bevilgninger kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner.
Det vil gjør det enklere å møte de økte
krav til synergi mellom virkemidler og kanaler på landnivå, som
gjør det ønskelig å arbeide mer målrettet
for å styrke effektiviteten i den samlede utviklingsinnsatsen i
hvert land. Temaene vil være de samme som på bilateral
side, og tilsvarer de generelle satsingsområdene.
Komiteen er enig i den konsentrasjonen
som ligger i omleggingen fra mange multi-bi tiltak til færre
og større temasatsinger.
Med økningen i kapitlets totalramme
fra 1 272 mill. kroner i saldert budsjett 2001 til 1 606 mill. kroner
i Regjeringens forslag, er komiteen enig i at reduksjonen
på 20 mill. kroner på post 77 Institusjons- og systemreform,
kan oppveies av støtte gjennom øremerkede bidrag
over også andre poster under kap. 173. Styrking av reformprosesser
i FN og andre multilaterale utviklingsinstitusjoner og samarbeidet
disse imellom er fortsatt sentrale mål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
med unntak av støtte til tiltak for å bekjempe
Hiv/Aids og institusjons- og styrereform foreslå kutt
på alle øvrige poster i tråd med våre
alminnelige merknader.
Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik: post 70 600 mill. kroner, post 72 150 mill. kroner, post
73 150 mill. kroner, post 74 80 mill. kroner og post 79 25 mill.
kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
416 500 000 kroner (422 200 000 kroner), mot 418 700 000 kroner i
saldert budsjett for 2001.
Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS, Handlingsplanen for
søkerlandene til EU, freds- og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente
land samt tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.
Det opplyses i proposisjonen at i tillegg til
tidligere prioriterte innsatsområder, forventes anmodninger
om ytterligere støtte til arbeid som pågår
under EBRD for stengning og sikring av kjernekraftverk i Sentral-
og Øst-Europa.
Videre vil støtten til økonomiske
og politiske reformer i Russland bli videreført, med hovedvekt
på Barentsregionen. Miljø og helse vil være
viktigste innsatsområder.
Under Handlingsplanen for søkerlandene
til EU, foreslås hovedtyngden av den norske innsatsen rettet inn
mot landene i Østersjøregionen (Estland, Latvia, Litauen
og Polen).
I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås
en tilsagnsfullmakt med en samlet ramme på 265 000 000
kroner.
Komiteen vil understreke
betydningen av at Norge har et høyt engasjement for å bistå Russland, Sentral-
og Øst-Europa i omstillingen til demokrati, markedsøkonomi
og forbedring av miljøsituasjonen. Komiteen viser
til den noe bedrede økonomiske situasjonen i Russland som
bør kunne gi mulighet til økt kommersielt samkvem.
Videre vil komiteen understreke betydningen av at
Regjeringen bruker tilgjengelige virkemidler for å få økt
fart på miljø- og atomsamarbeidet med Russland.
Komiteen vil understreke betydningen
av Barentssamarbeidet og spesielt folk til folk-komponenten av dette
arbeidet. Offentlige og private institusjoner samt frivillige organisasjoner
bør fortsatt gis en sentral rolle. Helsesamarbeidet bør
vies spesiell oppmerksomhet.
Komiteen har merket seg innspill
fra BIPIR-programmet om at Norge risikerer å tape CO2-kvoter og norske leveranser til bio-
og energiprosjekter i Russland fordi Norge, i motsetning til de
fleste andre land, ikke har investeringsmidler å tilby. Komiteen ber om
at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere
en prøveordning med et revolverende investeringsfond og
legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for
2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
norsk engasjement i forhold til søkerlandene til EU er
for stort. Disse medlemmer vil derfor redusere post
70 med 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil at gjenværende
midler prioriteres til arbeid med atomsikkerhetstiltak og prosjektsamarbeid med
Russland.
Disse medlemmer vil også redusere
post 76 med 4,3 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås ingen
bevilgning (20 000 000 kroner). Av budsjettproposisjonen fremgår
at det ble bevilget 27 000 000 kroner i Revidert nasjonalbudsjett
for 2001 til dette formål.
Dette kapitlet omfatter frivillige bidrag til
fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fremgår
at deler av bevilgningen for 2001 ikke vil bli benyttet, og at Regjeringen
i forbindelse med nysalderingen av 2001-budsjettet vil foreslå å gjøre
posten overførbar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde
den bevilgning på 20 mill. kroner som var foreslått
av regjeringen Stoltenberg. Med bakgrunn i situasjonen i bl.a. Afghanistan ser disse
medlemmer at behovet for norsk deltakelse i eller støtte
til fredsbevarende operasjoner er meget aktuelt.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
107 072 000 kroner (107 417 000 kroner), mot 112 619 000 kroner i
saldert budsjett for 2001.
I proposisjonen fra Miljøverndepartementet
blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og
rolle.
Reduksjonen i bevilgningsforslaget har bl.a.
sammenheng med at den nordiske Antarktis-ekspedisjonen 2000-2001
er avsluttet.
Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjonen for
kartlegging, miljøovervåkning og forvaltningsrettet
forskning i Arktis og Antarktis. Instituttet er også faglig
og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltningen
i polarspørsmål. Komiteen merker
seg at den foreslåtte reduksjonen i bevilgning har sammenheng
med at den norskledede nordiske Antarktis-ekspedisjonen 2000-2001
er avsluttet.