1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i st.prp.nr. 1 (2001-2002) og St. prp. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) - Svalbardbudsjettet

2. Sammendrag

Bakgrunnen for et eget Svalbardbudsjett er at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene.

Samtidig tjener Svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål.

Under behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, sluttet Stortinget seg til Regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget Svalbardbudsjett.

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

I budsjettproposisjonen vises det til behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Regjeringen opplyser at det i tiden fremover vil bli lagt stor vekt på å følge opp de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Ansvarlige departementer og Det interdepartementale polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.

For å styrke den koordinerende rollen til Polarutvalget arbeider Justisdepartementet med en ny instruks vedrørende utvalget. Det forventes at arbeidet med nye retningslinjer for Polarutvalgets virksomhet er sluttført i løpet av høsten 2001.

Det vises videre til arbeidet med å få en samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerheten på Svalbard. En arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere og samordne ulike tiltak som er foreslått for å bedre sikkerheten i disse farvannene. Arbeidsgruppens rapport ventes å foreligge innen utgangen av 2001.

Det vises til at Stortinget har anmodet Regjeringen om å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Det opplyses at Sosial- og helsedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen. Frist for innstillingen er mai 2002.

Det har vært en sterk vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. Justisdepartementet har i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard og Sysselmannen på Svalbard kartlagt behovet for endringer for bedre å kunne styre og tilrettelegge turismen. Forskrifts­endringen forventes å tre i kraft i løpet av 2002.

Ordningen med boligpool trådte i kraft fra februar 2001 som et initiativ for å få en bedre og mer effektiv fordeling av boliger til statsansatte i Longyearbyen.

Felles forvaltning og bruk av utstyr som sysselmannen, Norsk Polarinstitutt og UNIS har på Svalbard er vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig av beredskapsmessige årsaker. Det er imidlertid etablert samarbeid i forbindelse med innkjøp av utstyr.

En av de viktigste sakene regjeringen fremmet i Svalbardmeldingen er innføring av lokaldemokrati.

På bakgrunn av dette fremmet Justisdepartementet Ot.prp. nr. 58 (2000-2001) Lov om endringer i Svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen). Saken ble behandlet og loven ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2001. Justisdepartementet tar sikte på at Longyearbyen lokalstyre opprettes fra 1. januar 2002 og at Svalbardrådet avvikles fra samme tidspunkt.

Det ble samtidig besluttet at Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) skal overføres til Longyearbyen lokalstyre. Det er også vedtatt regler om valg av meddommere, opprettelse av konfliktråd og forliksråd for Svalbard m.m.

I forbindelse med innføringen av Longyearbyen lokalstyre har Justisdepartementet foretatt en gjennomgang av det aktuelle lov- og forskriftsverket. I tillegg er det utarbeidet forslag til nye forskrifter, blant annet saksbehandlingsregler og regler om valg til Longyearbyen lokalstyre. Forskriftene er planlagt vedtatt før årsskiftet 2001/2002.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Svalbard kirke skal legges under Longyearbyen lokalstyre, har dette vært nøye vurdert. Regjeringen går inn for at det ikke foretas endringer i organiseringen eller administrasjonen av Svalbard kirke, og at bevilgningene fortsatt gis over Svalbardbudsjettet. Bevilgningsforslaget for 2002 er lagt opp i tråd med dette.

Budsjettrammen på Svalbardbudsjettet for 2002 er 141 977 000 kroner. Dette er en økning på 47 629 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2001. Den store økningen skyldes i all hovedsak at Longyearbyen lokalstyre vil overta eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS fra 1. januar 2002 og at tilskudd til driften av dette selskapet fra 2002 gis over Svalbardbudsjettet. Tilskuddet til Svalbard Samfunnsdrift AS ble frem til og med 2001 bevilget over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet.

Underskuddet på Svalbardbudsjettet for 2002 er anslått til 105 993 000 kroner. Underskuddet dekkes inn gjennom et tilskudd over Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd. Inntektene fra skatter og avgifter utgjør om lag 23 pst. av de samlede inntektene over Svalbardbudsjettet.

Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Store utgiftsposter er Sysselmannens transporttjeneste, Sysselmannen og Statens bygninger i Longyearbyen. For 2002 er det også foreslått bevilget 3 500 000 kroner til dekning av Telenors samfunnspålagte oppgaver på Svalbard. Det er i Svalbardbudsjettet for 2002 opprettet et nytt kapittel, kap. 3 Longyearbyen lokalstyre, der det bevilges midler til drift av lokalstyret, samt tilskudd til drift av de offentlige tjenester og utbygging og drift av infrastruktur som Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS.

Det opplyses videre at det til svalbardformål for 2002 er foreslått bevilget totalt netto ca. 290 000 000 kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til Svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende tall var i 2001 ca. 347 000 000 kroner. Nedgangen i bevilgningene skyldes i hovedsak at det ikke foreslås bevilgninger til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i budsjettet for 2002.

I proposisjonen vises det til at miljøvernforvaltningen på øygruppen er blitt betydelig styrket.

Det opplyses videre at det over Miljøverndepartementets budsjett de siste årene har vært bevilget i gjennomsnitt omlag 80 000 000 kroner til svalbardformål. Det meste av dette går til miljøvernarbeid på Svalbard. Det tas sikte på å opprettholde nivået på bevilgningen over Miljøverndepartementets budsjett i 2002.

Det informeres videre at som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (1994-1995) Om miljøvern på Svalbard og St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, har sysselmannen gjennomført en rekke tiltak, herunder stilt krav til avfallsanlegg i de største norske bosettingene og i de minste bosettingene, samt innført en ordning for håndtering av EE-avfall. Videre er det gjennomført en aksjon med hensyn til opprydding av eksisterende bilvrak. Flere tiltak, særlig på forurensningsområdet, har så langt hatt en midlertidig karakter i påvente av den nye miljøloven, og vil bli fulgt opp når den nye miljøloven trer i kraft.

Lov om miljøvern på Svalbard ble vedtatt av Stortinget i 2001, og den nye loven med tilhørende forskrifter vil tre i kraft i løpet av 2002.

Loven er i stor grad en rammelov som fastsetter de overordnede prinsipper og hovedregler. Loven må derfor fylles ut med mer detaljerte forskrifter og det arbeides nå med å gi samlede forskrifter etter tema. Flere forskrifter vil være på plass når loven trer i kraft, og oppfølging av den nye miljøvernloven med forskrifter vil være særlig prioritert i 2002.

Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis. Prosjektet finansieres av Nordisk ministerråd og vil pågå fram til 2002.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994-1995) ba Stortinget Regjeringen om å legge frem forslag til nye verneområder som også omfatter produktive landområder. Forslag til nye verneområder vil bli sendt på høring høsten 2002 og det legges opp til at endelig verneplanforslag skal legges frem i 2003. Det vil bli arbeidet for å fremme et verneplanforslag som ivaretar vernebehovene og som samtidig i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til fremtidig næringsvirksomhet i områdene.

Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Instituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, luftmålestasjon på Zeppelinfjellet samt avdelingskontor og feltlager i Longyearbyen. Polarinstituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 2002 anslått at ca. 51 000 000 kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer tilskuddet fra Svalbardbudsjettet.

For øvrig opplyses at i 2001 startet arbeidet med prosjekteringen av Svalbard forskningspark som i tillegg til lokaler for Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt og Svalbard museum, også skal inneholde et kulturhistorisk magasin for oppbevaring av arkeologiske funn fra Svalbard og et miljøinformasjonssenter.

Det fremgår av proposisjonen at det for 2002 foreslås bevilget til sammen 15 000 000 kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Kings Bay AS og Svalbard Reiseliv AS. Det foreslås ingen bevilgninger til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i den ordinære budsjettproposisjonen.

Undersøkelser i Svea Nord ble startet sommeren 1999 for å skaffe til veie sikrere informasjon om kullreserver og geologiske forhold til vurderingen av om forekomsten var drivverdig. SNSK anser nå undersøkelsesdriften som avsluttet. Det er ikke påtruffet forhold som ikke var forutsatt eller som selskapet ikke behersker. Kullfeltet er ifølge SNSK velegnet til bruk av høymekanisert brytningsutstyr. Utvinnbare kullreserver er anslått til mellom 30 og 40 mill. tonn.

Den norske kullvirksomheten på Svalbard står nå overfor et viktig veiskille. En eventuell langsiktig videreføring av kulldriften vil måtte skje i Svea Nord. Alternativet er en styrt avvikling av kullvirksomhet i SNSK.

SNSK la i mars 2001 frem en forretningsplan for selskapet og en miljøkonsekvensutredning for Svea Nord. I forretningsplanen er det lagt til grunn at det kan startes regulær produksjonsdrift i Svea Nord i 2. halvår 2001. Det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til Svea. Produksjonen er planlagt å utgjøre i gjennomsnitt 1,2 mill. tonn pr. år, med noe høyere volum de to første årene. Ifølge SNSK vil dette gi tilfredsstillende lønnsomhet.

Selskapets styre vedtok i april 2001 en tilråding om at permanent drift i Svea Nord igangsettes etter opplegget som er beskrevet i forretningsplanen. Styret tilrådet samtidig at eier tilfører selskapet ny kapital på 200 mill. kroner i form av ansvarlig lån og aksjekapital.

Sysselmannen på Svalbard la i august 2001 frem et sluttdokument om konsekvensutredningen. Saken legges frem for Stortinget i en egen proposisjon høsten 2001.

I forbindelse med at Longyearbyen lokalstyre overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD), er det foretatt en rammeoverføring fra Nærings- og handelsdepartementet til Justisdepartementet på 38 000 000 kroner i forbindelse med overføringen av eierskapet. Bakgrunnen er at det er besluttet at tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre skal bevilges over Svalbardbudsjettet. Inkludert i oppgavene til SSD er også produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme. Både energiverket og forsyningsnettet har behov for investeringer til vedlikehold, opprustning og modernisering. SSD har på bakgrunn av utredninger fra konsulentfirmaer anslått et investeringsbehov på om lag 180 000 000 kroner. Selskapet foreslår at investeringsprogrammet gjennomføres over en periode på fem år. Regjeringen opplyser i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) at den vil foreta en nærmere kvalitetssikring og gjennomgang av den samlede finansierings- og investeringsplanen for energiforsyningen. Samtidig foreslås bevilget 5 000 000 kroner i 2002 for å komme i gang med nødvendige investeringer i Longyearbyen.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) sluttet Stortinget seg til at Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) skulle avvikles. Selskapet ble i tråd med dette oppløst på en ekstraordinær generalforsamling i februar 2001. Enkelte sentrale funksjoner ivaretas inntil videre av SSD.

I proposisjonen opplyses at Svalbard Reiseliv AS ble etablert i januar 2001. Selskapet mottar et årlig tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet for å ivareta oppgaver knyttet til vertskap, informasjon og markedsføring for Svalbard. Som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) er oppgaver knyttet til turisttrafikk, miljøtilpasset reiseliv og informasjons-/vertskapsoppgaver overført fra SSD til Svalbard Reiseliv AS.

Svalbard har i flere år vært preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen. Det ble i 2000 utført til sammen ca. 1 016 årsverk (ekskl. studenter). Til sammenligning ble det utført ca. 720 årsverk i 1990 og ca. 820 i 1995. Longyearbyen er blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter og aktiviteter enn for få år siden. Veksten innen privat nærings­virksomhet har mer enn dekket opp for nedgangen i antall sysselsatte innen kulldriften. Veksten har kommet innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og høyere utdanning.

Det er foreslått å bevilge 13 000 000 kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskaplig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 23 ansatte ved utgangen av 2000.

Videre er det foreslått å bevilge et tilskudd på 2 000 000 kroner til Svalbard Reiseliv AS over statsbudsjettet for 2002. Målet med tilskuddet er å bidra til økt verdiskapning og bedre lønnsomhet for reiselivet ved å ivareta fellesoppgaver knyttet til informasjon, profilering og markedsføring av Svalbard som reisemål.

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt innviet i juni 1999. Den direkte statlige finansieringen av prosjektet utgjorde 28 000 000 kroner. SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene. Forskrift av 11. juni 1999 regulerer blant annet virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon. Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med at virksomheten skjer i samsvar med Svalbardtraktaten.

Det vises til Andøya Rakettskytefelt (Svalrak) i Ny-Ålesund. Det ble foretatt oppskytinger i 1997 og 2001 og det er planlagt oppskytinger i 2002.

Det har vært en betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen i løpet av 1990-årene, og Svalbard er blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningene kanaliseres gjennom universitetenes generelle forsknings­aktiviteter og gjennom Norges forskningsråds bevilg­-ninger. For 2002 er det anslått at 5 500 000 kroner av midlene som bevilges over Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementets budsjett vil gå til programforskning med polar relevans. Det arbeides for øvrig med en bilateral avtale mellom Norge og USA om polarforskning.

Siden høsten 1993 har det vært utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen. Det var til sammen 242 studenter ved UNIS i 2000, noe som tilsvarer en studentaktivitet på 102 årsverk. 55 pst. av studentene er utenlandske.

Det er for 2002 foreslått bevilget 37 900 000 kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til driften av UNIS. Samtidig er den endelige organisasjonsformen for UNIS til vurdering i departementet.

Over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det foreslått bevilget 16 500 000 kroner til Longyearbyen skole for 2002. Longyearbyen skole vil ha 215 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 2001-2002.

Over Samferdselsdepartementets budsjett er det for 2002 foreslått avsatt 8 500 000 kroner til investeringer ved Svalbard lufthavn. For 2002 er driftsinntektene ved lufthavnen anslått til 19 400 000 kroner, mens driftsutgiftene ventes å beløpe seg til 21 500 000 kroner. I 2000 var det en økning på ca. 25 pst. i passasjeravgiften ved Svalbard lufthavn.

Det opplyses at ved innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen er det naturlig at forvaltningsoppgavene vedrørende barnehagedriften legges til Longyearbyen lokalstyre, på samme måte som disse oppgavene forvaltes av kommunene på fastlandet. Barne- og familiedepartementet vil vurdere behovet for å formalisere Longyearbyens lokalstyres oppgaver i forbindelse med barnehagedriften gjennom avtale.

Det opplyses ellers i proposisjonen at det for 2002 er lagt opp til at Longyearbyen sykehus legges under det regionale helseforetaket for helseregion Nord. Sosial- og helsedepartementet arbeider med en gjennomgang av helselovgivningen for Svalbard.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, Julie Christiansen, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at norsk svalbardpolitikk ble grundig behandlet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) og i Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Behandlingen viste at det er bred oppslutning om svalbardpolitikken. Komiteen er tilfreds med den måten Regjeringen følger opp meldingen og innstillingen. Komiteen har derfor bare noen få kommentarer.

Komiteen viser til loven om innføring av lokaldemokrati på Svalbard, som ble vedtatt i Stortinget 5. juni 2001, og er fornøyd med at det allerede er avholdt valg og at Longyearbyen lokalstyre opprettes som planlagt fra 1. januar 2002. Lokalstyret overtar fra samme tidspunkt eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS. Tilskuddet til driften av selskapet gis fra 2002 over Svalbardbudsjettet.

Komiteen viser til at sysselmannen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre miljøet på Svalbard. Flere tiltak, bl.a. på forurensningsområdet, har vært av midlertidig karakter i påvente av lov om miljøvern på Svalbard. Loven vil tre i kraft i 2002, og komiteen merker seg at arbeidet med oppfølging av loven med forskrifter vil være særlig prioritert i 2002. Naturen på Svalbard er sårbar for inngrep, og det må legges vekt på miljøhensynene når fremtidig kulldrift skal avgjøres.

Komiteen merker seg at det pågår et arbeid for å bedre sjøsikkerheten på Svalbard, og at det utredes hvordan lov om strålevern og bruk av stråling skal gjelde på Svalbard. Komiteen merker seg også at Regjeringen ikke nå går inn for endringer i organiseringen eller administrasjonen av Svalbard kirke.

Komiteen er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har funnet rom for å øke bevilgningen til Svalbard med 5 mill. kroner, slik at man kommer i gang med nødvendige investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen, og merker seg at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av det samlede behov for finansiering og av behov for fornyelse/oppgradering av energiforsyningen.

Komiteen mener man må starte omleggingen til fornybar energi. Komiteen ber Regjeringen utrede muligheten for et fornybart energisystem i Longyearbyen. Inntil resultatene fra utredningen foreligger, mener komiteen at det kun bør gjøres investeringer i energisystemet i Longyearbyen som vil ha en rolle i et framtidig fornybart energisystem. Komiteen tar utgangspunkt i at Longyearbyens fjernvarmenett uansett vil ha en sentral plass i et framtidig fornybart energisystem, og at investeringer i dette derfor ikke bør utsettes i påvente av annet. Dette gir arbeidet den nødvendige framdrift.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

På Svalbardbudsjettet for 2002 bevilges under:

II

Om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2002

§ 1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning og endelig utskrivning av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2002 etter bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, og svalbardskatteloven § 5-1 første ledd, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2002. Ved beregningen og innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue beregnes etter disse satsene:

• a) Personlig skattepliktig og dødsbo: 0,0 pst. av de første kr 140 000 antatt formue. 0,9 pst. av de neste kr 400 000. 1,1 pst. av det overskytende beløp.

• b) Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak: 0,3 pst. av antatt formue.

• c) Selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2: 0,0 pst. av de første kr 10 000 antatt formue. 0,3 pst. av overskytende beløp.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt beregnes etter disse satsene:

• a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter svalbardskatteloven § 3-1: 10 pst. av alminnelig inntekt. Personlige skattytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt på kr 10 000.

• b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter svalbardskatteloven § 3-2: 6 pst.

§ 4 Avrundingsregler

Ved beregning av skatt ved ligning avrundes antatt formue nedover til nærmeste hele 1 000 kroner, og inntekt avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner.

Ved beregning av skatt ved lønnstrekk avrundes inntekten nedover til nærmeste hele krone.

§ 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person- inntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskatteloven §§ 3-1 og 3-2, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under

• 1. kap. 5 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2

  2. kap. 6 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2.

V

Om avgift av kull som utføres fra Svalbard for budsjetterminen 2000

For budsjetterminen 2002 skal det svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats på 1 pst. av verdien for de første 100 000 tonn, og deretter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn.