I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) foreslås
forlengelse av statslånet til BaneTele AS, samt opplegg
for refinansiering og privatisering av selskapet.
Ved etableringen av BaneTele AS 1. juli 2001
ble det gitt et midlertidig statslån til selskapet anslått
til 196 mill. kroner med en løpetid på ett år,
jf. St.prp. nr. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001). I kgl.
res. 15. februar 2002 ble det fastsatt endelige bevilgninger til
etableringen av BaneTele AS. Egenkapitalandelen i selskapet ble
satt til 40 pst. (224 mill. kroner), og lånet ble satt
til 209 mill. kroner. Da BaneTele ikke har vært i stand
til å oppfylle sine forpliktelser om tilbakebetaling av statslånet
og for å få gjennomført en refinansiering
av selskapet, ble det i kgl. res. 27. september 2002 gitt en ytterligere
forlengelse av statslånet fram til 31. desember 2002, med
mulighet for videre forlengelse fram til 30. juni 2003 under forutsetning
av Stortingets samtykke. Det bes derfor om slik fullmakt fra Stortinget.
BaneTele AS kjøpte nettverkvirksomheten
fra konkursboet til Enitel ASA for 300 mill. kroner i september
2001. BaneTele AS disponerer nå et fiberkabelnett på om
lag 12 000 km (mot om lag 4 200 km ved etableringen av selskapet).
Etter kjøpet av nettverkvirksomheten
i konkursboet Enitel framstår BaneTele i dag som et forskjellig
og mer kommersielt selskap enn det som lå til grunn for omdanningen
av BaneTele til aksjeselskap. Bredbåndskapasiteten
ut over jernbanens nødvendige behov er betydelig, og virksomhetens
karakter er nå i vesentlig mindre grad knyttet til jernbanevirksomhet.
Regjeringen legger til grunn at selskapet kan hel- eller delprivatiseres
og at industriell kapital alene, eller i kombinasjon med finansiell
kapital, bør få anledning til å by på deler
av eller alle selskapets verdier.
Med bakgrunn i at Regjeringen nå legger
til grunn at det innledes en prosess for å bringe inn private
eiere i BaneTele AS, har Regjeringen besluttet å flytte
statens forvaltning av eierskapet og banklånet i BaneTele
AS til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1.
januar 2003.
Etter Regjeringens syn er de samfunnsmessige
behov knyttet til jernbanens virksomhet dekket gjennom det avtaleverk
som regulerer BaneTele AS’ leie av Jernbaneverkets infrastruktur.
Det vises til tidligere omtale av saken i St.prp.
nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 66 Om valg av trasékorridor for
Ringeriksbanen m.m./Innst. S. nr. 274 (2001-2002). Samferdselsdepartementet
legger vekt på en rask gjennomføring av tiltak
som tilfredsstiller Jernbanetilsynets krav om togkommunikasjon.
Statens jernbanetilsyn ga 27. februar 2002 dispensasjon
fra kravforskriftens bestemmelser om kommunikasjon mellom togpersonale
og togledelse i en nødssituasjon på de strekninger
som i dag ikke har togradiosystemer. Dispensasjonen er tidsbegrenset
til 1. januar 2004. Tilsynet fattet 9. oktober 2002 et nytt dispensasjonsvedtak
etter søknad fra Jernbaneverket, som forlenger den generelle
dispensasjonen fram til 1. oktober 2004, med unntak av strekningen
Bodø-Rognan på Nordlandsbanen.
Samferdselsdepartementet legger opp til at et
oppdrag om utbygging og drift av GSM-R legges ut på offentlig
anbud. I den forbindelse vil også finansieringen av GSM-R
bli nærmere avklart.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget
med mer konkrete planer for en GSM-R-utbygging som en egen sak,
når det foreligger en nærmere avklaring med hensyn
til organisering og finansiering.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit
Andersen, Brit I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter
Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og
Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
foreslår forlenging av statslånet til BaneTele
AS, samt opplegg for refinansiering og privatisering av selskapet,
og at det i proposisjonen vidare vert gitt ei orientering om forholdet
til Statens jernbanetilsyn sin dispensasjon for kommunikasjon mellom
togpersonale og togleiing i ein nødssituasjon.
Komiteen har merka
seg at saka er omhandla i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003),
der Regjeringa går inn for å flytte eigarskapet
for BaneTele AS frå Jernbaneverket til Næringsdepartementet
for så å selje delar av selskapet. Regjeringa
går inn for å forlenge statslånet ytterlegare
og gjer framlegg om at nedsalet skjer slik at lånet er
nedbetalt innan 30. juni 2003.
Komiteen vil foreslå:
"1. Uavhengig
av eigarskapet til BaneTele AS, skal eigarskapet til Jernbaneverkets
infrastruktur for telekommunikasjon verte verande i Jernbaneverket.
2. Kongen får fullmakt til å forlenge
løpetida for statslånet til BaneTele
AS til og med 30. juni 2003.
3. Kongen får fullmakt til å avgjere
kven som skal vere generalforsamling i BaneTele AS.
4. BaneTele AS skal ikkje selgjast no.
Dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, er
det ein føresetnad at dette skal leggjast fram for Stortinget som
eiga sak."
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, vil foreslå:
"Kongen får fullmakt til å gjere
om statslånet til ansvarleg lån."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå:
"Statslånet til BaneTele
AS på 209 mill. kroner blir gjort om til egenkapital."
Komiteen er kjent med at det
alt er gitt ytterlegare dispensasjon frå kravet om nytt
togkommunikasjonssystem fram til 1. oktober 2004, for alle banestrekningar
med unntak av Bodø-Rognan på Nordlandsbanen.
Komiteen har òg merka
seg at Regjeringa like etter at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
vart lagt fram for Stortinget, påla Jernbaneverket å be
BaneTele AS å levere tilbake sin GSM-R-lisens til Post-
og teletilsynet.
Komiteen meiner at så vel
konsesjonen for GSM-R som byggherreansvaret, skal ligge i Jernbaneverket. Jernbaneverket
må så snart som mogleg lyse ut oppdraget med å byggje
og drifte GSM-R på anbod. Komiteen meiner
at dette er naudsynt for å sikre at tildelinga ikkje kjem
i strid med EØS-avtalen då ein slik tvil ville
kunne føre til alvorlege forseinkingar av GSMR-utbygginga.
Komiteen er oppteken av at ein
i utbygginga av eit GSM-R-nett må arbeide for å få ut
mest mogleg av økonomiske og tidsmessige synergiar ved å samordne utbygginga
i høve til andre nettutbyggingar og nettoperatørar.
Komiteen har merka seg at GSM-R-systemet
tilfredsstiller kravforskrifta til naudkommunikasjonssystem, og
at Jernbanetilsynet ser på GSM-R som ei prioritert løysing
for togkommunikasjonssystem i Noreg. Dette systemet utgjer ein basis
for andre togkommunikasjonssystem i Europa. For å gjere
det mogleg å få dette systemet på plass
så snart som mogleg, vil komiteen fremje
fylgjande forslag:
"1. Inntil
eit GSM-R-nett langs jernbanestrekningane er operativt, vert det
føresett at Regjeringa og Jernbaneverket syter for å betra
tryggleiken slik at Jernbanetilsynet sine krav vert oppfylte innan
dei gitte tidsfristane.
2. Stortinget føreset at Regjeringa
sikrar at den kompetansen som er naudsynt for å sikra optimal
framdrift av utbygginga, og som er utvikla i BaneTele AS sin prosjektorganisasjon,
vert vidareført så lenge det er naudsynt.
3. Utbygging, drifts- og serviceavtalen
mellom Jernbaneverket og utbyggjar må vere så langsiktig
at det gjer det mogleg å lånefinansiere utbygginga
av GSM-R."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, fremjer
følgjande forslag:
"1. Det
er ein føresetnad at eit GSM-R-nett langs jernbanestrekningane
i Noreg skal vera operativt innan 1. januar 2005 for dei banestrekningar
som i dag ikkje har togradiosystem.
2. For strekninga Bodø-Rognan
vert det føresett at Regjeringa og Jernbaneverket syter
for å betra tryggleiken slik at Jernbanetilsynet sine krav
vert oppfylte innan dei gitte tidsfristane."
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå:
"1. Det er
ein føresetnad at eit GSM-R-nett langs jernbanestrekningane
i Noreg skal vere operativt innan 1. oktober 2004. Banestrekningar
som i dag ikkje har togradiosystem skal prioriterast.
2. For strekninga Bodø-Rognan
må GSM-R vere på plass innan 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at dersom det skulle oppstå en situasjon hvor
det aktualiseres en utvanning eller salg som følge av en
industriell løsning med et privat selskap, må dette
på en egnet måte forelegges Stortinget som egen
sak.
Disse medlemmer vil understreke
at en slik industriell løsning må bidra til at
det skapes en slagkraftig norsk konkurrent til Telenor.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Forslag 2
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Statslånet til BaneTele AS på 209 mill. kroner blir gjort om til egenkapital.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til kap. 4.2 i proposisjonen og rår
Stortinget til å gjere slike
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at:
1. Uavhengig av eigarskapet
til BaneTele AS, skal eigarskapet til Jernbaneverkets infrastruktur
for telekommunikasjon verte verande i Jernbaneverket.
2. Kongen får fullmakt til å forlenge
løpetida for statslånet til BaneTele
AS til og med 30. juni 2003.
3. Kongen får fullmakt til å gjere
om statslånet til ansvarleg lån.
4. Kongen får fullmakt til å avgjere
kven som skal vere generalforsamling i BaneTele AS.
5. BaneTele AS skal ikkje selgjast no.
Dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, er
det ein føresetnad at dette skal leggjast fram for Stortinget som
eiga sak.
II
Stortinget samtykker i at:
1. Inntil eit GSM-R-nett
langs jernbanestrekningane er operativt, vert det føresett
at Regjeringa og Jernbaneverket syter for å betra tryggleiken
slik at Jernbanetilsynet sine krav vert oppfylte innan dei gitte tidsfristane.
2. Stortinget føreset at Regjeringa
sikrar at den kompetansen som er naudsynt for å sikra optimal
framdrift av utbygginga, og som er utvikla i BaneTele AS sin prosjektorganisasjon,
vert vidareført så lenge det er naudsynt.
3. Utbygging, drifts- og serviceavtalen
mellom Jernbaneverket og utbyggjar må vere så langsiktig
at det gjer det mogleg å lånefinansiere utbygginga
av GSM-R.
4. Det er ein føresetnad at eit
GSM-R-nett langs jernbanestrekningane i Noreg skal vera operativt
innan 1. januar 2005 for dei banestrekningar som i dag ikkje har
togradiosystem.
5. For strekninga Bodø-Rognan
vert det føresett at Regjeringa og Jernbaneverket syter
for å betra tryggleiken slik at Jernbanetilsynet sine krav
vert oppfylte innan dei gitte tidsfristane.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 5. desember 2002
Petter Løvik
leder |
Bjørgulv Froyn
ordfører |
Geir-Ketil Hansen
sekretær |