Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen mener aktiviteten
i anleggsbransjen er stor, med liten ledighet. Flertallet viser
videre til at det under høringer har kommet fram at bransjen
selv er bekymret for aktivitetsnivået i anleggssektoren,
og at antall ledige stiger. Flertallet er bekymret
for utviklingen innen anleggssektoren og at kompetansen kan gå tapt
ved permittering og oppsigelser. Flertallet mener
at en av Regjeringens fremste oppgaver er å sørge
for at arbeidsløsheten reduseres. Flertallet ber
Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett komme tilbake til
Stortinget med tiltak for å få redusert antall
ledige i anleggsbransjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at aktiviteten i anleggsmarkedet
har vært stigende i 2002 og den ledige kapasiteten er begrenset.
Gjennom de strukturtiltakene som Regjeringen har iverksatt, vil
kapasitet i anleggssektoren bli frigjort. Omdannelsen av produksjonsavdelingen
i Statens vegvesen til aksjeselskap er en viktig reform i så henseende.
Gjennomføring av denne reformen kan muliggjøre økt
aktivtet innen anleggssektoren, men aktiviteten innen anleggssektoren
må hele tiden tilpasses et aktivitetsnivå som
ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi
med de negative konsekvenser det har for prisvekst, rentenivå,
kronekurs og sysselsetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at personbiler produsert for det amerikanske markedet,
er vanskelig å få godkjent i Norge. I dag er det
forskriftsfestet at dokumentasjon for tekniske krav til bil skal
være fra bilfabrikanten eller kompetent uavhengig laboratorium.
Dokumentasjon fra hovedimportørene godtas normalt fordi
disse anses å uttale seg på fabrikantenes vegne.
Dette har ført til at det er svært
vanskelig å innføre biler produsert for det amerikanske
markedet gjennom privat import. Bakgrunnen for dette er forskjellige
tekniske krav i USA og Europa. Selv om det er forskjell på godkjenningsreglene
for slike tekniske krav, er de ofte forholdsvis små. I
flere europeiske land, blant annet Tyskland og Nederland er det
nasjonale forskrifter eller dispensasjoner som likestiller amerikanske
og europeiske regler.
Flertallet understreker at ved
førstegangsgodkjenning av kjøretøy
i Norge skal det legges til grunn at biler produsert i USA godkjennes
på bakgrunn av de krav som stilles for å registrere
bilen i USA, og det ikke skal avkreves annen dokumentasjon enn kjøretøyets
registreringsdokumenter som fremlegges for kontroll og avskrift,
der dette ikke bryter med Norges internasjonale forpliktelser.
Flertallet legger til grunn at
slik harmonisering av regler ikke bryter med EØS avtalen.
Flertallet ber Samferdselsdepartementet
sørge for gjennomføring av slike regelendringer
raskest mulig.
Komiteens medlemer fra Fremskrittspartiet viser
til at reglene for å kjøre varemoped er forslått
forandret. I dag er det flere ungdommer som bruker slike varemopeder
til å frakte varer for bedrifter. Med de nye reglene vil
dette ikke være mulig. I dag er reglene slik at en 16 åring
kan kjøre varemoped uten vektgrense. Fra 1. januar 2003
er det foreslått at vektgrensen settes til 150 kg vekt,
dette fører til at alle lukkede varemopeder forsvinner
fra markedet. Disse medlemmer mener at vektgrensen
er for lav, og at den bør settes til 300 kg. På denne
måten kan ungdom over 16 år med mopedkjørerbevis
kunne kjøre denne type mopeder også i fremtiden.
På denne bakgrunn ber disse
medlemmer Regjeringen legge til rette for at ungdom med
mopedbevis fremdeles kan kjøre slike varemopeder med vekt opp
til 300 kg.