6.1 Innleiing

Alle kapitla under rammeområde 7 høyrer inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. (Det vert også vist til kapittel 4.8 foran for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta attføring.)

Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

6.2 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 33.30 - sammendrag

Dagpengebevilgningen for 2003 er satt til 10 500 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. For 2004 foreslås en dagpengebevilgning på 10 710 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger bl.a. noe høyere forventet gjennomsnittlig ledighet i 2004 enn i 2003. Bevilgningsforslaget inkluderer effekten av Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden fra 3 til 30 dager, jf. Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).

I løpet av de siste årene har det vært en betydelig økning i antall personer som mottar attføringsytelser. Fra 1999 til 2002 økte antallet personer med slike ytelser med 33 pst. Antall mottakere har fortsatt å øke hittil i 2003, men økningen har avtatt noe. Det høye antallet yrkeshemmede har også sammenheng med at mange går lenge på attføring. 58 pst. av de yrkeshemmede registrert i Aetat i 1. halvår 2003 hadde vært registrert over ett år. Samlet bevilgning under kap. 2543 Yrkesrettet attføring foreslås i 2004 satt til 10 134 mill. kroner.

Regjeringen foreslår flere endringer i regelverket for medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Endringene vil bidra til raskere gjennomstrømming og hurtigere overgang til ordinært arbeid. Dette vil være gunstig for den enkelte og vil på lengre sikt kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.

6.3 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

Forslag 2004: kr 40 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 36 000 000.

6.4 Kap. 2541 Dagpenger

Forslag 2004: kr 10 710 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 8 023 500 000.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforslaget fra Regjeringen, og til Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) der det foreslås enkelte endringer i dagpengeordningen. Disse medlemmer støtter Regjeringens opplegg, og har for øvrig ingen merknader.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet. Som ei følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn og langt færre har nå krav på dagpengar.

Desse medlemene meiner at det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig store økonomiske problem for dei som råkast, og vil derfor primært gjeninnføre ferietillegget, auke maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år, redusere kravet til arbeidsløyse frå 50 til 40 pst. og redusere tal på ventedagar frå 5 til 3.

Desse medlemene viser til at det i forslag til statsbudsjett leggast opp til ei ytterligare innstramming av dagpengeordninga. Regjeringen foreslår at dei som har hatt under 2 G i arbeidsinntekt, og som før har hatt dagpengar i 78 veker, ikkje skal ha krav til dagpengar i meir enn i 52 veker. Desse medlemene viser til Arbeidarpartiets forslag i finansinnstillinga om å forlenge maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år, og går derfor imot dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin alternative økonomiske politikk som sørger for økt økonomisk vekst og en annen virkemåte i økonomien, og det positive en slik innretning av økonomien vil ha å si for sysselsettingsnivået i landet. På bakgrunn av derfor lavere arbeidsledighet reduserer disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg bevilgningen på kap. 2541.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003 og viser til merknader under disse kapitler. Dette medfører økte kostnader til dagpenger på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer har gått imot Regjeringens forslag om innskrenkinger i ordningen med lønnsplikt under permittering. Disse medlemmer viser til forliket der arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Disse medlemmer foreslo perioden til 5 dager og viser til merknader og forslag under behandlingen av Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).

Disse medlemmer går imot kuttet på bevilgningen til attføring. Til sammen har dette en kostnad på om lag 425 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke den negative effekten økonomisk fattigdom har og at det heller reduserer enn øker sannsynligheten for at arbeidsløse gjennomfører vellykket attføring og kommer i arbeid.

Disse medlemmer viser til at forliket har satt anslaget på dagpenger ned. Disse medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil føre en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og større satsing på utdanning av yrkeshemmede.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp til ein økonomisk politikk som vil gje 17 000 fleire arbeidsplassar. Denne medlemen viser til at det med eit slikt opplegg vil behovet for dagpengeutbetalingar vere mindre.

Denne medlemen viser til dei innstrammingar Regjeringa forslår i høve til reglane for permittering. Denne medlemen vil understreke at Senterpartiet er ueinig i at arbeidsgivar sitt ansvar for å betale løn ved permittering skal utvidast frå 3 til 30 dagar. Dette vil føre til at folk blir sagt opp i staden for at dei blir permittert. Denne medlemen viser til at Senterpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast i inntil 42 veker i løpet av 18 månader - og inntil 52 veker ved bestemde næringar, t.d. skipsverft og andre bransjar som i dag har særleg grense. Denne medlemen viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 34 (2003-2004).

Denne medlemen viser til at behovet for å stø opp om eit sterkt engasjement frå staten sin side for å stimulere til gründerverksemd skulle tilseie eit økonomisk tryggingsnett dersom ei nystarta verksemd går over ende.

Denne medlemen vil derfor be Regjeringa vurdere å innføre rett til dagpengar òg for sjølvstendig næringsdrivande.

Komiteen viser til at regelverket for tidsbegrenset bortfall av dagpenger som følge av unnlatt frammøte ved innkalling til Aetat i folketrygdlovens § 4 20 første ledd bokstav e hjemler stans av utbetaling av dagpenger i 8 uker. Aetat gjør vurderingen om det er grunn for bortfall, men det foreligger imidlertid ikke adgang til skjønn mht. hvor lang bortfallsperioden skal være.

Komiteen understreker at vurderingen må ta høyde for at det kan være rimelige grunner for mang­lende oppmøte.

Komiteen viser til svar fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 26. november 2003 på brev fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der Regjeringen også mener det kan virke urimelig at sanksjonen er like streng ved for eksempel å nekte å ta imot en jobb, og at Regjeringen arbeider med et forslag om å endre bortfallsperioden etter folketrygdloven § 4 20 i disse tilfellene til 4 uker, og maksimalt 12 uker.

Komiteen er tilfreds med at reglene vil bli endret og kommer tilbake til saken under behandlingen av lovforslaget.

6.5 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Forslag 2004: kr 10 134 000 000. Saldert budsjett 2003: kr kr 8 843 000 000.

Komiteen viser til merknader og forslag under behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de gikk imot innstrammingen av ytelsene og innføring av nye og detaljerte regler for å begrense individuell tilpassing og skreddersøm av attføringsoppleggene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker nødvendigheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.

Disse medlemmer vil vise til at mottakere av attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på attføring og kompetanseheving og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidslivet og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket for beregning av attføringsytelser og vil vise til Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002 2003) der disse medlemmer har gått imot flere av endringene. Sammen med fjerning av kostnadstaket for skolegang som attføring vil dette forutsette en økt bevilgning på om lag 266 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fjerne kostnadstaket på attføringsstønad.

Disse medlemmer avviser forslagene om begrensning i attføringstiltak som Regjeringen fremmer.

Disse medlemmer støtter forslaget om at yrkesrettet attføring skal vurderes så tidlig som mulig.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er kritikkverdig og vil føre til at flere mislykkes og havner i varig uføretrygd.

Disse medlemmer viser til merknader under andre kapitler i denne innstillingen og i finansinnstillingen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet går imot deler av endringane i attføringsregelverket. Senterpartiet legg i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, oppretthalda dagens ordning for rett til attføringspengar i vente på høvelig arbeid og sikre ei meir lempeleg handtering av ei eventuell auke i aldersgrense for skulegang som attføringstiltak. Senterpartiet løyver difor i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner meir til attføring enn Regjeringa la opp til.

Friinntekt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket for beregning av attføringsytelser og vil vise til Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).Flertallet vil spesielt påpeke at det er uheldig at muligheten til friinntekt er fjernet. Personer på attføring og som derfor skal tilbake til arbeidslivet, skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 gi en vurdering om friinntekt for personer under yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen med friinntekt tilsvarende 0,5 G."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det må gjeninnføres en ordning med friinntekt og ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om gjeninnføring av en ordning tilsvarende 0,5 G i friinntekt for personer under yrkesrettet attføring."

Kostnadstaket på utdanning som attføring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at reglene om et øvre kostnadstak på 50 000 kroner pr. år pr. skolegangsløp og 100 000 kroner pr. attføringsløp som ble innført i 2003, innebærer at beløpene ikke lenger dekker semesteravgiftene for mange av de tilrettelagte utdanningstilbudene som funksjonshemmede er avhengig av. Begrensningen har ført til at funksjonshemmede avvises i etaten når de etterspør tilbudene, til tross for unntaksregler. Disse medlemmer viser til at Autoriserte IT-skoler melder om at det er 1 000 færre studenter til slike utdanninger etter innstrammingen. Disse medlemmer vil påpeke at en styrke ved disse tilbudene er at klassene har få elever, noe som gjør det mulig å gi den enkelte et individuelt tilpasset utdanningsopplegg.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for god informasjon til brukeren. Aetats nettsted gir ikke informasjon om attføringstiltaket eller om unntaksbestemmelsen og søknadsskjemaet om yrkesrettet attføring inneholder ikke informasjon om unntaksbestemmelsen på annen måte enn at tekst fra attføringsforskriften gjengis.

Disse medlemmer er opptatt av å motvirke overprising av private tilbud på utdanning, men mener det må tilligge etatens ansvar i den helhetlige saksbehandlingen å sikre riktig pris og kvalitet og å vurdere den enkeltes behov og mulighet til å lykkes i et utdanningsløp, uten slike begrensninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår at det er en innsparing knyttet til kostnadstaket på 50 mill. kroner i 2003 og at det vil øke noe i 2004.

Disse medlemmer vil påpeke at alternativet uføretrygding er mye dyrere for samfunnet.

Disse medlemmer er uenig i en slik begrensning og påpeker risikoen for at mange yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset dem og foreslår å fjerne kostnadstaket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kostnadstaket knyttet til utdanning som attføringsopplegg på 50 000 kroner pr. skoleår og 100 000 kroner for hele attføringsløpet fjernes."

Utgifter til skolemateriell

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det nå er mulig å få skolegang godkjent som yrkesrettet attføring. I noen utdanninger er utgiftene til skolemateriell og utstyr store og overskrider de grenser som regelverket nå setter for dekking av slike utgifter. Det kan i enkelttilfeller føre til at personer må avstå fra nødvendig og ønsket utdanning. I og med at et opplegg med utdanning som yrkesrettet attføring må godkjennes, forutsettes det at nødvendig kvalitetssikring er gjennomført og nødvendige utgifter til utdanningen må derfor kunne dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen påse at regelverket ikke hindrer for å dekke utgifter til godkjent utdanning som gjennomføres som yrkesrettet attføring. Disse medlemmer forutsetter at Aetat kvalitets­sikrer alle attføringsopplegg og sikrer skreddersøm og individuelt tilpassede opplegg. Disse medlemmer mener derfor at innstramminger og detaljert regelverk ikke er hensiktsmessig for formålet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kostnadstaket på tilskudd til nødvendig skolemateriell under yrkesrettet attføring fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kostnadstaket på tilskudd til nødvendig skolematerielle under yrkesrettet attføring fjernes."

Disse medlemmer ber også Regjeringen vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være reelt yrkeshemmede.