Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen under rammeområda 6 og 7. Komiteen viser til ansvarsområdet sitt, Kommunal forvaltning, og handsaminga av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn av dette funne det føremålstenleg også å ta med merknader om kommuneøkonomien i eit eige kapittel. Når det gjeld løyvingane til rammetilskot til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).
Komiteen vil gjere merksam på at ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I
(2003-2004), og legger til grunn følgende omprioriteringer
i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Antallet
tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor
en ramme på 340 mill. kroner.
– Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt
under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad: 190 mill.
kroner.
– Perioden for midlertidig utvidelse
av permitteringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli 2004.
Kostnad: 70 mill. kroner.
– Forslaget om midlertidige ansettelser
behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet
for 2004.
– Lånerammen for oppussing
av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner.
– Lånerammen for Husbanken
utvides med 1 mrd. kroner.
– Rammen til SND-programmer utvides
med 150 mill. kroner.
– Kommunesektorens frie inntekter økes
med 2 mrd. kroner.
– Redusert bevilgning til UDI
og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til Sametinget
med 2 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til regional
utvikling med 20 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til bolig-
og miljøtiltak med 10 mill. kroner.
Flertallet viser til avtale inngått
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen. Flertallet viser
til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært
for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering
som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen,
med de endringer som fremgår nedenfor:
– Bevilgningen
til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes
med 6 mill. kroner.
– Kap. 551 post 60 reduseres med
1 mill. kroner.
– Kap. 552 post 21 reduseres med
1 mill. kroner.
– Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen
til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner
– Kommunal- og regionaldepartementet
og underliggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med
2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon
på 2 mill. kroner under kap. 2412 post 1. Endelig fordeling
foretas i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Flertallet viser til at avtalen
videre omfatter fellesmerknader under følgende
punkter i budsjettinnstillingen: 2.6.7, 2.6.10, 2.6.18, 4.2.6, 4.4.2,
4.5.5, 4.6.5 og 4.7.4.
Flertallet viser videre til at
det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder
hvor avtalepartene har konkludert med å ha egne særmerknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietvil gi uttrykk for
at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt
mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent,
og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.
Disse medlemmer registrerer at
avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som
kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte
ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitteringsreglene
og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer
budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene
er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon.
Disse medlemmer understreker
at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang
i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske
problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet
vil de færreste merke noen forskjell på.
Disse medlemmer er svært
skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag
om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier
at de er prinsipielt imot. Dette er en gammel og viktig kampsak
for Høyre, og en strukturendring for konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør
at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk
retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker
sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet,
skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv
med nødvendig verdiskapning, trengs det større
grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan
gi.
Disse medlemmer er tilfredse
med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok
med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler.
Dette gjelder bl.a.:
– Tiltaksplasser:
600 flere tiltaksplasser.
– Permitteringsregler: arbeidsgivers
periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30
til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.
– Låneramme til skolebygg økes
med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2
mrd. kroner.
– Husbankens lånerammer økes
med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5
mrd. kroner.
– Ulike SND-programmer økes
med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs
program og annen næringsstøtte med drøyt
1 mrd. kroner.
– Egenandelstaket blir økt
fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2 500
kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr
at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år.
Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler.
Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.
– Kommunenes frie inntekter økes
med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie
inntekter med 5,25 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter,
forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker
at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som
ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen
samlet betyr reduserte bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år
har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsamfunn. Dette
er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien
og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser.
Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd
i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp
for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar
på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt
dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse
medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor
disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro
i årenes løp har fått svært
gunstige rammebetingelser fra statens side.
Disse medlemmer konstaterer at
avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke
vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer
vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet
til Årdal og Høyanger.
Disse medlemmer understreker
at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil.
Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye
fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke
miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk,
35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi
gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner
mindre til et mer bærekraftig Norge.
Disse medlemmer påpeker
at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret
med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger
på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover
egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette
dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon,
bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend
til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger,
til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til
barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner.
Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner
i usosiale kutt i budsjettet.
Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving
av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor
rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et
underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart
ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av
utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er
langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av
lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen
2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner.
Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer
en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag. Disse medlemmer viser også til
framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt
med 27 mrd. kroner og at forlikspartene allikevel forholder seg
som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
peike på at kommunesektoren har ei heilt spesiell rolle
for kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Desse
medlemene meiner difor at det er viktig at oppgåveløysinga
i offentleg sektor framleis skal vere lagd under lokal og regional
demokratisk styring. Kommunalt sjølvstyre og likeverdige
velferdstilbod er viktige målsetjingar.
Desse medlemene viser til at
kommunane og fylkeskommunane står for ein svært
stor del av den offentlege tenesteproduksjonen. Av den grunn må kommunar
og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand
til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse
medlemene strekar under at det må vere ei prioritert
oppgåve å gi kommunar og fylkeskommunar rammevilkår
som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene
sine.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår
Regjeringa ein auke i dei samla inntektene til kommunesektoren på 3 3/4
mrd. kroner for 2004. Veksten er rekna ut frå nivået
på inntektene som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Dessemedlemene viser til
at i kommuneproposisjonen for 2004 blei det varsla ein reell vekst
i dei frie inntektene for kommunesektoren på om lag 2 1/4
mrd. kroner rekna ut frå overslag i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Desse medlemene konstaterer at Regjeringa
i forslaget til statsbudsjett legg opp til ein vekst i dei frie
inntektene på om lag 1,8 mrd. kroner. Då er auken
i støtte til særleg ressurskrevjande brukarar
på 550 mill. kroner medrekna. Desse medlemene viser
til at Regjeringa konstaterer at veksten i frie inntekter dermed utgjer
1 1/4 mrd. kroner.
Desse medlemene vil peike på at
mange kommunar er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Det
oppsamla underskotet i kommunesektoren nærmar seg no 12
mrd. kroner. Det er nesten ei fordobling frå ifjor. Desse
medlemene meiner difor at forslaget som Regjeringa har lagt
fram, gir kommunane alt for stramme økonomiske rammer for
neste år. Følgjene av dette vil vere at omfanget
av og kvaliteten på velferdstenester i mange kommunar må reduserast.
Det vil særleg vere opplæring og eldreomsorg som
blir ramma av denne politikken. Dette er dei aller viktigaste tenesteområda
i kommunane. Desse medlemene meiner at mangel på midlar
spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for
dei kommunale velferdstilboda. Difor poengterer desse medlemene at
det er nødvendig å betre økonomien i
kommunesektoren. Det er eit vilkår for å sikre
ein betre skule og ei god eldreomsorg.
Desse medlemene viser dessutan
til at etterslepet i kommunesektoren er stipulert til 5,5 mrd. kroner,
noko som legg sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen.
Denne tilstanden er òg eit uttrykk for at Regjeringa ikkje
har prioritert økonomien i kommunesektoren i tilstrekkeleg
grad.
Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet
sitt alternative budsjett for 2004. Der blir det foreslått å auke
dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane med 3,5 mrd.
kroner utover forslaget frå Regjeringa. I denne auken ligg
også ei satsing på 400 mill. kroner til 3 timars
ekstra opplæringstid pr. veke til elevar i 1.-4. klasse
i grunnskulen og 100 mill. kroner til å gjeninnføre
utlånsordninga for lærebøker i vidaregåande
opplæring.
Desse medlemene meiner at Arbeidarpartiet
sitt alternative budsjett vil styrkje kvaliteten i opplæringa
i grunnskulen og vidaregåande opplæring, redusere behovet
for skulefritidsordninga og gi foreldra lågare utgifter
til det sistnemnde tilbodet. Dessemedlemene legg
dessutan vekt på at med Arbeidarpartiet sitt forslag vil
det bli større omfang og betre kvalitet på eldreomsorga.
Desse medlemene viser dessutan
til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional
utvikling i fylkeskommunane.
I 2002 blei det innført ei ny ordning
med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde
ved like og rehabilitere skulebygg. Desse medlemene konstaterer
at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg
og vil difor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover
forslaget frå Regjeringa.
Desse medlemene viser til at
det er økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Difor må det
utarbeidast ein plan for å rette opp dette misforholdet.
Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.
Desse medlemene viser til at
Regjeringa går inn for at det skal setjast i verk ei ordning
med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, og at
eit fleirtal i Stortinget har slutta seg til dette. Desse medlemene er
ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteke.
Saka har ei rekkje uklare sider og var difor ikkje tilstrekkeleg
utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemenevil dessutan peike på at det
nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje
tenestene sine.
Når det gjeld pensjonskostnader i kommunesektoren, viser desse
medlemene til eigne merknader og forslag i innstillinga
til kommuneproposisjonen for 2004 (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003)).
Desse medlemene meiner det er
stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar.
Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke
mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester
og velferd for å gi innbyggjarane ein tryggare og enklare
kvardag. Regjeringa har etter desse medlemene sitt
syn einsidig søkelys på konkurranseutsetjing og
privatisering som verkemiddel for effektivisering av kommunane. Desse medlemene vil
poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje
gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Dessemedlemene meiner
at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast
til følgjene er evaluerte.
Desse medlemene viser dessutan
til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).
Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene
for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa
(i mill. kroner):
| Forslag frå
Regjeringa | Forslag frå
Arbeidarpartiet (auke) |
Kommunar | | |
Rammetilskot til kommunar
| 30 979,0 | 1 186,8 |
Tillegg i undervisningstimar
i 1.-4. klasse i grunnskulen | | 400,0 |
Skatteinntekter, kommunar
| 88 025,0 | 1 245,0 |
Sum frie inntekter utan
tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen | 119 004,0 | 2 431,8 |
Sum frie inntekter med
tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen | | 2 831,8 |
Fylkeskommunar | | |
Rammetilskot til fylkeskommunar
| 11 468,0 | 413,2 |
Utlånsordning
for lærebøker i vidaregåande opplæring
| 0,0 | 100,0 |
Skatteinntekter, fylkeskommunar
| 16 340,0 | 155,0 |
Sum frie inntekter | 27 808,0 | 568,2 |
Sum frie inntekter med
utlånsordninga | | 668,2 |
Kommunesektoren
(utan tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen
og utlånsordninga) | | |
Rammetilskot | 42 447,0 | 1 600,0 |
Skatteinntekter | 104 365,0 | 1 400,0 |
Sum frie inntekter | 146 812,0 | 3 000,0 |
Desse medlemene viser elles til
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Regjeringen
vil føre en politikk som styrker lokaldemokratiet og øker
den kommunale handlefriheten. Disse medlemmer vil
understreke målsettingene i en slik politikk:
– Innbyggerne
skal oppleve at de har nærhet til og anledning til å påvirke
avgjørelser som blir tatt i lokalsamfunnet.
– Innbyggerne skal oppleve å bli
tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet -
tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig av hvor de bor.
– Organiseringen av tjenesteproduksjonen
skal sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig
av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen innenfor stramme budsjettrammer har prioritert økte
overføringer til kommunene. Disse medlemmer viser
videre til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene,
hvor rammene er ytterligere økt. Disse medlemmer har
forståelse for at mange kommuner opplever den økonomiske
situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst frem over
lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte
og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og
dyre lønnsoppgjør. For å frigjøre
midler til tjenester til innbyggerne, er disse medlemmer oppmerksom
på at mange kommuner og fylkeskommunene har tatt ansvar
for å møte økte utgiftsbehov med nødvendige
omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er avgjørende å fortsatt
ha et betydelig påtrykk for omstilling og modernisering
av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, også i
en situasjon hvor de økonomiske rammene for mange kommuner
og fylkeskommuner i 2004 kan synes noe romsligere enn først
antatt. Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter økes
med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til 2004. Dette representerer en
historisk vekst på hele 6,1 pst. Kommunene får
nær 1 500 kroner mer pr. innbygger neste år. Disse
medlemmer vil også vise til at Regjeringens økonomiske
politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente. Disse
medlemmer ser det som positivt at kommunesektoren nyter
godt av rentenedsettelsen den senere tid på til sammen
4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld i størrelsesorden
70-80 mrd. kroner konstaterer disse medlemmer at
den langsiktige effekten av rentenedsettelsen er om lag 3,5 mrd. kroner
på årsbasis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn
av langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen bli noe
mindre. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde
betydningen av å videreføre en stram økonomisk
politikk som bidrar til å holde renten på et lavt
nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en positiv påvirkning
på kommunenes rammevilkår slik at de viktige oppgavene
sektoren skal utføre kan ha en forsvarlig kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene.
Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd
og brukerbetaling. Disse medlemmer er svært
positive til at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter
og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for
finansiering av kommunesektoren. I den forbindelse vises det til
at Regjeringens forslag til statsbudsjett økte skatteinntektenes andel
av kommunenes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker
fra kommunesektoren selv. Større grad av rammefinansiering
av kommunesektoren må understøttes av et fortsatt
arbeid for mindre detaljert statlig regelverkstyring. Disse
medlemmer mener at rammestyring gir gode forutsetninger
for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling
av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk
styring av kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds
med at Regjeringen følger opp planen for innlemming av øremerkede
tilskudd i inntektssystemet for 2004. Disse medlemmer viser
også til avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
om innlemming av midler til barnehagene fra 2006.
Disse medlemmer er opptatt av
at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til
utfordringene i kommunesektoren, og er derfor tilfreds med at Regjeringen
har oppnevnt et utvalg som skal foreta en faglig gjennomgang av
inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kostnadsnøkkelen
for sosiale tjenester parallelt med statsbudsjettet for 2004. Målet
er å bedre gjenspeile kommunenes reelle utgifter innenfor
dette området.
Disse medlemmer er også svært
tilfreds med den modell som er foreslått for å dekke
utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, og viser til at
den foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre
midler i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer
og avpolitisering. Disse medlemmer mener derfor at
landet trenger en nytenkende og fremsynt kommunepolitikk, som sikrer
et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt
politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor
gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har
som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende
velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske
prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil
også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi,
slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter.
Disse medlemmer viser til at
stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell
ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud,
og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de
kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige
enheter, vil være minimal. Disse medlemmer
viser til Politisk INFO nr. 12 2002, utgitt av KS, hvor det skrives:
"Det er ikke nødvendigvis gitt at innføring
av brukergarantier og friere brukervalg ensidig svekker det lokale
demokratiet. Det er mulig at det kan bidra til en styrking, men
ut fra noen andre dimensjoner enn de vi legger til grunn i dag.
Brukergarantier kan bety et betydelig grasrotengasjement, og dermed
bidra til vitalisering av det lokale nivået."
Disse medlemmer viser videre
til behandlingen av Dokument nr. 8:123 (2002-2003).
Disse medlemmer påpeker
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett inneholder et samlet økonomisk
opplegg som vil gi kommunesektoren reduserte utgifter, og dermed
et bredere økonomisk handlingsrom. Videre inneholder det
alternative budsjettfremlegget en omfordeling av inntekter fra de
kommuner som i lang tid har fått for mye penger, over til
de kommunene som i lang tid har blitt underfinansiert gjennom det
skjeve inntektssystemet. Fremskrittspartiet ønsker å legge
innbyggertilskuddet til grunn. Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet
er ikke annet enn et uttrykk for en politisk skjevfordeling, og
disse tilskuddene har i mange år vært med på å gi
noen kommuner alt for mye penger. Dette understøttes av
rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren som forteller
at det bredeste velferdstilbudet finnes i nordlige kommuner. Dette
forklares lett gjennom følgende eksempel som viser forskjellene
i rammeoverføringene fra staten til de to kommunene Alta og
Kristiansund:
Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune
i Møre og Romsdal har begge litt i overkant av 17 000
innbyggere.
| ALTA | KRISTIANSUND |
Innbyggertilskudd | 121 819 | 133 224 |
Nord-Norge-tilskudd | 99 179 | 0 |
Regionaltilskudd | 0 | 0 |
Skjønnstilskudd
| 11 831 | 11 900 |
Sum rammetilskudd | 232 829 | 145 124 |
I tillegg vil Fremskrittspartiet utnytte at
det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregninger
foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40
største kommunene alene har et innsparingspotensial på 1,6
mrd. kroner, dersom de konkurranseutsetter 20 pst. av den kommunale
tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bakstreversk av
Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hensiktsmessig
og sunn konkurranse i kommunal sektor. Disse medlemmerviser konkret til Regjeringens snuoperasjon
i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor
regjeringspartiet Høyres kategoriske landsmøtevedtak
om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs
eufemisme om kommunal frivillighet. Disse medlemmer håper
imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har
til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen
utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette
i gang slike tiltak. Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene
knyttet til kommunal utfordringsrett."
Disse medlemmer mener at krav
om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren
på samme måte som til det private næringsliv.
Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal
kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell
drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra
det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand
mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør
ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til
at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv måte.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon
skal føre til dyrere og dårligere kommunal service,
og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som en følge
av denne ideologiske forankringen skal øke. Disse
medlemmer observerer imidlertid et begynnende paradigmeskifte
knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært
positivt og disse medlemmer vil understreke viktigheten
av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav
fra innbyggerne.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen har fulgt opp fjorårets budsjettavtale mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i forhold til å drive et mer aktivt
informasjonsarbeid ovenfor kommunene knyttet til konkurranseutsetting.
Utviklingen av konkurranseportalen.no bør fortsette for å danne
et nasjonalt kompetansesenter for konkurranseutsetting.
Disse medlemmer er svært
kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd
inn i det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi store
negative følger for drift av ulike tilbud i kommunene.
Omleggingen av øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig
innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om
at innlemmingen er basert på antakelse om at lokale politikere
vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp
fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking
vil bli satt opp med andre viktige, men dessverre underfinansierte
oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet
overføres til rammefinansieringen, så må disse
institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige
tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse
medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner,
og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får
er en fiktiv frihet.
Disse medlemmer viser til merknad
og forslag om leirskoler under punkt 2.6.11.
Disse medlemmer er kritiske til
at Regjeringen ikke hadde intensjon om å følge
opp flertallsvedtaket fra behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003),
jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om økning i overføringene
til kommunene med 1,5 mrd. kroner. Forholdet blir verre ved at Kommunal-
og regionaldepartementet meddelte Stortinget at vedtaket ville bli
fulgt opp, jf. brev 21. august 2003. Disse medlemmer mener
en slik praksis er hinsides enhver korrekt konstitusjonell opptreden.
Disse medlemmer registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet tilfører kommunene
2 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og er glad Stortingets
vedtak fra kommuneøkonomiproposisjonen dermed er fulgt
opp.
Disse medlemmer vil påpeke
at det nominelle løftet i overføringene til kommunene
for 2004 nå er i overkant av 6 mrd. kroner. I denne sammenheng
er det betenkelig at mange politiske aktører og partiers
fullstendige svartmaling av kommunenes økonomi ikke på noen
måte har avtatt. Disse medlemmer mener det må være
en viss øvre grense for hvor store direkte overføringer
som kan gis til kommunene, og sikter til det effektiviserings- og
omstruktureringsarbeidet som må skje i mange kommuner. Disse
medlemmer vil videre vise til at det ikke er en kausal sammenheng mellom
hvilke kommuner hvis økonomistyring er underlagt fylkesmannens
kontroll, og hvilke kommuner som kommer dårlig ut i inntektssystemet. Disse
medlemmer understreker derfor at lokale økonomiske
prioriteringer i stor grad er avgjørende for hvordan den
enkelte kommunes økonomi er.
Disse medlemmer er imidlertid
opptatt av at overføringene fra staten til kommunene skal
være stabile og forutsigbare. Plutselige omveltninger i
skatteanslag bør ikke komme kommunene til ulempe, da kommunene
bør kunne forvente at Regjeringens beregninger av dette
innebærer en viss riktighet. Disse medlemmer mente
derfor at kommunenes tapte skatteinntekter for 2003 burde ha blitt
kompensert. Disse medlemmer viser til sine merknader
under behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003)
Disse medlemmer mener at kommunene
også burde få beholde eventuell merskattevekst
som måte komme i 2004, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004."
Disse medlemmer fremmer i tillegg
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen
sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta
ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional
næringsutvikling."
"Stortinget ber Regjeringen innvilge
forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående
skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette."
"Stortinget ber Regjeringen praktisk
iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens
oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall
av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta
i et slikt forsøk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis kommuneopplegg
har som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller,
en moderne kvalitetsskole og god kvalitet og tilgjengelighet på velferd
og omsorg til de som trenger det.
Disse medlemmer vil videreutvikle
god kvalitet på fellesløsningene og innføre
en rettferdig fordelingspolitikk. Dette vil sikre det finansielle
grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi
og hvor en bor.
Disse medlemmer vil koble flere
ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten
og skape verdier.
Regjeringens budsjett vil gi økte forskjeller
og mangler i kvalitet og kapasitet i kommunesektoren.
Hovedproblemet er at handlingsrommet blir brukt opp av skattelette
og at Regjeringen vil minske fellesgodene i offentlig sektor. Regjeringen
foreslår økt egenbetaling på 900 000
mill. kroner for tjenester en trenger hvis en er syk eller ufør,
mens store skatteletter er gitt til midlere og høye inntekter.
Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre
bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig
råd.
Privat forbruk øker sju ganger så mye
som offentlig forbruk. Standardgapet mellom offentlig og privat
forbruk øker og forskjellene mellom fattig og rik øker.
Disse medlemmer viser til at
skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner.
Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi
og tjenestekvalitet og må derfor rettes opp. Disse
medlemmer påpeker at Regjeringen ikke legger opp
til å kompensere for skattesvikt og befolkningsvekst. Disse
medlemmer viser til at mens Regjeringen beregnet effekten
av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mindre utgifter for kommunene,
viser en rapport laget av ECON at den kortsiktige gevinsten bare
er mellom 800 og 900 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære
indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For
kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert
til 0,6. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres
kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver
utover et nødvendig minimum.
Disse medlemmer viser til at
målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet
med 4,0 pst. fra 2001 til 2002.
Disse medlemmer mener kommuneopplegget bør
ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge opp
til dette.
Disse medlemmer viser til forslag
om dette nedenfor.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren anslås å få et underskudd
på vel 9 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer mener
at Regjeringen straks må innlede drøftinger med
kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til forslag
fremmet i finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Disse medlemmer kan ikke godta
nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes
frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner.
I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke
områder.
Disse medlemmer viser til at
det er et opprustningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner
for å sette bygningsmassen i teknisk forsvarlig stand,
og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår
vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon
for skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og
ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsippene
om universell utforming.
Disse medlemmer viser til at
dagens skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen
av inntektene øker, bidrar til å øke
forskjellene mellom fattige og rike kommuner. Særlig rammer
dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter
og store investeringsutgifter.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av en mer
symmetrisk inntektsutjevning i forbindelse med kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer vil at gode,
offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles,
privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene
til å gå opp, har mange kommuner vært
nødt til å legge ned eller kutte i velferden eller
redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige
velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye
og de med god råd vil søke mot private løsninger.
Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi.
Politikken er basert på teori og ikke på hva som
faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen
like muligheter og skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring
viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig
bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt
konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse
og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige god løsninger
for befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
en rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner og
fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD-området.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil gi fylkesmennene en sentral rolle i moderniseringen
av kommunen. Disse medlemmer påpeker at
dette er statlig overstyring og at det er i strid med det uttalte ønsket
om mer frihet til kommunene.
Disse medlemmer vil også peke
på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253
(2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst.
Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare
Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene
vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i
Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse
medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke
omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse
medlemmer mener det må foretas en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeivheter.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om endringer i eiendomsskatteloven og forslag om å gi kommunen
anledning til et friere kommunalt skattøre, og viser også til
forslagene fra Zimmer-utvalget. Utvides skattegrunnlaget ville det
være mulig å senke skatten for svært
mange innbyggere og på den måte sikre en mer rettferdig
skattlegging.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere som
gode samfunnsplan- og tilretteleggere og for å kunne gå i
partnerskap med andre samfunnsaktører, må de ha
en langt bedre økonomi enn i dag.
Disse medlemmer vil spesielt
advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned.
I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke
enhetsskolen og barnehagene. Disse medlemmer vil
påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for
framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha
et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring
og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt
på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet
ellers og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet
rundt seg. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen
med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre
de nye læreplanene med tilpasset opplæring. Den
offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes
for flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen
og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider
og grupper som har lite til felles.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt etter- og videreutdanningsreformen. Kommunesektoren
som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser
til å følge den opp. Disse medlemmer vil
vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte
pasient/bruker i helse- og omsorgssektoren. Det forutsetter
tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjoner til dem som arbeider
i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange
steder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge
50 mill. kroner til formålet. Skal rekrutteringsplaner
ha noen mening, må dette følges opp av tilstrekkelige
rammer til kommunesektoren slik at de kan ansette nok personell
til å møte befolkningens behov og slik at sjukefravær
og uføretrygding går ned. Turnus og skift må likestilles med
hensyn til arbeidstid. Full stilling må bli en rettighet
og deltid være en mulighet.
Disse medlemmer vil vise til
at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig
kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole
og SFO og at det finnes gode kultur- og fritidstilbud som ikke er
kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd.
Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre
til kutt i sosialhjelpssatsene og øke problemene. De smale
fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt
i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.
Disse medlemmer viser til den
nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskrevende
brukere og vil foreslå en opptrapping av den statlige medfinansieringen
og gå imot begrensninger i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen har en svært anstrengt økonomi.
Det er ikke gitt noen form for økning i ramme for å følge
opp elever som får realkompetansevurdering og som trenger
videregående utdanning. Disse medlemmer vil
påpeke behovet for opprusting og bredde i videregående
skole.
Disse medlemmer vil
påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt
internasjonalt ansvar for å nå målene
om en bærekraftig utvikling. Norske regjeringer siden 1992
har sviktet totalt i oppfølgningen.
Regjeringen har et spesielt ansvar for å gjøre
arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og
ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff.
Arbeidet må organiseres som en bred og omfattende samfunnskontrakt. Disse
medlemmer viser til finansinnstillinga der Sosialistisk
Venstreparti styrker dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med
den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Dette arbeidet risikerer
nå å stoppe opp på grunn av svak kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag under Miljøverndepartementets budsjett om å opprette
et investeringsprogram for Lokal Agenda 21-arbeid på 100
mill. kroner (ny post 65) som skal administreres av Miljøverndepartementet.
Disse medlemmer vil ha en kommunesektor som
kan:
– Koble
flere ledige hender med uløste oppgaver.
– Fullføre barnehagereformen.
– Bidra vesentlig til å fjerne
fattigdommen og ta et særlig medansvar for fjerning av
fattigdommen blant barn.
– Gi grunnskolen nødvendige
ressurser til kvalitet i innhold og på bygninger, og å sikre
mangfold, kvalitet og bredde i videregående skole.
– Ha kapasitet og kvalitet i omsorg
og pleie for å sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsforhold
som ikke sliter helsa av de ansatte.
– Sikre full tilgjengelighet for
funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell utforming.
– Sikre bosetting og oppfølging
av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag.
– Satse offensivt på kollektivtrafikken
som en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn.
– Sikre fylkeskommunenes rolle
som regional ut-viklingsaktør.
– Ta medansvar i miljøpolitikken.
– Medvirke til økt boligsatsing
for unge og vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til merknader vedrørende
bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften under kapittel
2.6.1, 4.5.2.5 og 4.5.2.4 og til merknader og forslag i Innst. S.
nr. 259 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal
ha et netto driftsresultat på 3 pst."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett og merknader frå Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) der Senterpartiet sitt samla økonomiske opplegg
for kommunesektoren blir presentert. Denne medlemen vil
vise til at Senterpartiet aukar løyvingane til kommunar
og fylkeskommunar med i alt 4,93 mrd. kroner utover Regjeringa sitt
opplegg. Av desse midlane kjem 4 mrd. kroner som auke i frie inntekter. Dette
er etter denne medlemen sitt syn ein naudsynt auke
i løyvingane for å sikre eit godt velferdstilbod
til innbyggjarane.
Denne medlemen registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet aukar
kommunesektoren sine inntekter med 2,2 mrd. kroner. Dette er eit
steg i riktig retning. Denne medlemen reagerer imidlertid
sterkt på at Regjeringa ikkje fylgde opp handsaminga av
St.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommuneproposisjonen. Her
la Regjeringa opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter
på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Denne medlemen viser
vidare til at eit klårt fleirtal på Stortinget
vedtok å styrke inntektene til kommunesektoren med 1,5
mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Det er etter denne
medlemen si meining oppsiktsvekkjande at Regjeringa korkje
oppfyller eigne lovnadar eller Stortinget sitt klåre vedtak
i framlegget til statsbudsjett. Dette må oppfattast som
eit klårt tillitsbrot overfor kommunane og fylkeskommunane
i forhold til dei forventningane som vart skapte.
Denne medlemen konstaterer at
budsjettforliket i sum er om lag på det nivået
som Stortinget vedtok i juni 2003.
Denne medlemen vil påpeike
at kommunane er ryggrada i velferdssamfunnet vårt. Barnehage,
skule, kultur, eldreomsorg, vatn, veg og kloakk - alt avheng av
ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har vore denne regjeringa
sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett. Senterpartiet er sterkt
usamd i eit vidare svarteperspill, der taparane, lokale folkevalde
er utpeikte på førehand.
Ein god skule og ei meir verdig omsorg avheng
av at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse
dei oppgåvene dei er pålagde. Det er rimeleg sjølvmotseiande
når alle seier vi skal ha den beste skulen i verda, samstundes
som vi ser skulebygg forfalle og lærarar som vert oppsagde.
Når vi også let oss ryste av at det blir avdekka
omsorgssvikt på sjukeheimar og i heimetenesta, sjølv
om vi vil det beste for våre gamle og sjuke, må vi
gjere noko med problemet.
Denne medlemen viser til betydninga
av å ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg
sektor, der tilbod og avgjerdsmynde er så nær innbyggjarane
som råd.
Denne medlemen meiner desentralisering
og folkestyre er nødvendige fundament for ei positiv utvikling
i samfunnet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
vil ha ein snuoperasjon, båe i økonomisk politikk
og i forhold til korleis makta skal fordelast i samfunnet.
Denne medlemen meiner det største
problemet offentleg sektor no står framfor er ubalansen
mellom inntektene kommunesektoren har til disposisjon og dei oppgåvene
det er forventa at dei skal utføre.
Denne medlemen meiner det er
grunn til å minne om at då regjeringa Bondevik
II vart etablert, var underskotet i kommuneforvaltninga 6,9 mrd.
kroner. Rapporten frå Teknisk berekningsutval frå november
2003 viser at underskotet i 2002 er på 12,7 mrd. kroner.
Det er ein dramatisk auke i løpet av kort tid. I same periode
har netto driftsresultat, eit godt parameter på sunnheita
i kommunesektoren, gått frå 1,7 pst. i 2001 til
0,6 pst. i 2002. Snittet for 1990-talet er eit driftsresultat på om
lag 3 pst.
Denne medlemen vil også vise
til at når kommunane no har ei gjeld på mellom
70 og 80 mrd. kroner, er det fordi statlege reformer, t.d. eldreplanen
og grunnskulereforma er underfinansierte frå staten si side.
Denne medlemen viser elles til
at Regjeringa ikkje tek omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene
kommunesektoren er blitt påførte som følgje
av nedgangen i finansmarknadene i verda. Regjeringa har heller ikkje
teke omsyn til det akkumulerte underskotet i kommunesektoren.
Denne medlemen registrerer at
Regjeringa ved fleire høve har nedjustert skatteanslaget
for kommunesektoren. Dette forholdet svekkar kommunane ytterlegare. Denne
medlemen vil vise til at Senterpartiet vil gjere framlegg
om å kompensere for skattesvikten i salderinga av statsbudsjettet
for 2003.
Denne medlemen viser til at inntektssystemet stadig
er i endring. Denne medlemen viser til at ei lang
rekke distriktskommunar kjem særs uheldig ut. Gjennom dei
omfattande omfordelingseffektane som vart gjorde på bakgrunn
av Rattsø-utvalet, og nedtrappinga av tapskompensasjonen
for omleggingane, det ekstraordinære skjønnstilskotet,
blir tenestetilbodet i distriktskommunane stadig meir utsett. Auka
skatteandel og andre endringar i inntektssystemet gjev i sum ein
sterk omfordeling av midlane.
Denne medlemen viser difor til
Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går imot å auke
kommuneskatten sin andel av kommunane sine totale inntekter til
49 pst. Denne endringa vrir inntektene frå skattesvake
til skattesterke kommunar. Utan ei betre ordning for skatteutjamning
er ikkje dette akseptabelt.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjekk imot vidare
nedtrapping av det ekstraordinære skjønnstilskotet.
Denne medlemen vil vise til dei
store ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren har
hatt i dei seinare åra og merknader og forslag om dette
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003), kommuneproposisjonen for 2004.
Denne medlemen registrerer at
denne Regjeringa har som hovudmålsetjing å redusere
offentleg sektor. Det viktigaste grepet i dette arbeidet synest å vere ei
blind tru på privatisering, konkurranseutsetjing og effektivisering
av offentleg sektor. Regjeringa meiner vidare at dette skal gje
betre tenester til innbyggjarane.
Denne medlemen er usamd i ei
slik tenking. Regjeringa sitt opplegg for konkurranseutsetjing av velferdsoppgåvene
er ei avsporing av ein viktige debatt om korleis vi kan sikre kvaliteten
og få inn auka valfridom for brukarane av tenestetilboda.
God eldreomsorg må utviklast lokalt. Kommunane må ha
ansvaret, men det må følgje pengar med.
Denne medlemen viser òg
til det særs viktige arbeidet som er gjort i modellkommuneforsøka.
Dette viser at ved å satse på dei tilsette som
ressurs, kan kommunane få til både effektivisering
og kvalitetsheving av det kommunale tilbodet.
Denne medlemen er usamd i at
effektiviseringsprosessane som no er på gong fører
til ein betre kommunal sektor. 2. desember 2003 la KS fram
resultata av ei stor undersøking der innbyggjarane var
spurde om deira oppfatning av effektivisering av kommunal sektor.
Svara stadfestar det Senterpartiet har hevda i lang tid. Effektivisering
og tronge økonomiske rammer fører til eit dårlegare
tenestetilbod.
Denne medlemen viser til nokre
hovudpunkt frå denne undersøkinga:
"Det er en større andel som opplever at
kvaliteten på kommunens tjenester sett under ett har blitt
dårligere de siste 3 - 5 årene, sammenlignet med
de som mener det motsatte. Det er flere som opplever at kommunen jobber
mindre effektivt i dag enn andelen som mener den jobber mer. Omlag
halvparten av befolkningen mener at effektiviseringstiltak i kommunen
har gått ut over kvaliteten. Mest viktig vurderes å sikre
mer penger til kommunene, større grad av brukerorientering
og (interne) omstillingsprosesser for å utnytte pengene
bedre. Minst viktig vurderes sammenslåing med nabokommune.
Kvinner synes i større grad enn menn at det er viktig å sikre
kommunen penger, utvikle kompetanse hos ansatte og ledere, samt
tilpasse tjenestene til brukernes ønsker. Menn synes i
større grad enn kvinner at det er viktig å konkurranseutsette
flere tjenester, organisere tjenestene mer i samarbeid med andre
kommuner, samt slå kommunen sammen med nabokommune."
Denne medlemen vil difor oppmoda
Regjeringa om å leggje sitt store ideologisk funderte prosjekt
om nedbygging av offentleg sektor til side og i staden setje kreftene
inn på å vidareutvikle kommunal sektor slik at tilbodet
til innbyggjarane vert sikra og betra.
Denne medlemen viser til at Regjeringa
har ein langsiktig strategi for å endre kommunestrukturen
i Noreg. I denne planen synest det etter denne medlemen sitt
syn to hovudelement, nedlegging av fylkeskommunen og massive kommunesamanslåingar.
Denne medlemen meiner dette er
lite gjennomtenkte og lite føremålstenlege strategiar
for ei framtidsretta utvikling. Denne medlemen meiner fylkeskommunen
har ei viktige rolle både som oppgåveløysar
og som regional utviklar og samordnar. Når det gjeld kommunestruktur,
meiner denne medlemen at det er eit spørsmål
som det ligg til kommunane sjølve å avgjere. Denne
medlemen registrerer at det pågår ei lang
rekkje utgreiingsarbeid om endra kommunegrenser. Denne medlemen vil peike
på at den statlege politikken som no vert ført overfor
kommunane gjer at mange kommunar kjenner seg tvinga til å slå seg
saman. Det er eit særs dårleg utgangspunkt både
for samanslåingsprosessen og for den eventuelle nye kommunen.
Denne medlemen vil peike på betydninga
av desentraliserte folkevalde organ der avstanden mellom folk og
folkevalde er kort, og der moglegheitene for lokalt engasjement
er stort. Denne medlemen vil vise til rapporten "Kommunale
oppgaver - hvorfor varierer omfang og kvalitet?" frå NIBR.
Der er konklusjonen at tette og nære kommunar fungerer
særs godt, medan kommunar med lågt folketal og
store avstandar kjem dårlegast ut.
Denne medlemen ser at Regjeringa
argumenterer for sitt syn ut frå eit ynskje om å kostnadseffektivisera
kommunesektoren, samt å sikre naudsynt kompetanse i kommunane. Denne
medlemen vil vise til 5 kommunar i midtre Namdal som utgreidde
kommunesamanslåing. Utgreiinga viste at dei oppsiktsvekkjande
nok berre kunne spara 20 mill. kroner i året. Denne
medlemen vil påpeike at innsparte midlar kan ha
sine klare motpostar i form av auka avstandar og sentralisering
av tenester. Denne medlemen stiller seg òg
kritisk til tesen om at kommunesamanslåing medverkar til
mindre administrasjon og fleire og betre tenester. Erfaringar frå anna
omorganisering i det offentlege tyder på at kostnadane
og ressursbruken til administrasjon aukar. Både sjukehusreforma
og omorganiseringa av politidistrikta er døme på det.
Denne medlemen registrerer òg
at det er stor lokal motstand mot kommunesamanslåingar.
Nyleg sa eit klårt fleirtal av innbyggjarane i Spydeberg
nei til å slå seg saman med Hobøl. Dette
er kommunar som har god geografisk arrondering. Denne medlemen finn
det òg naudsynt å minne om at når innbyggjarane i Ølen
og Vindafjord har vedteke at desse to kommunane skal slåast
samen var det ut frå andre argument enn økonomiske.
Denne medlemen erkjenner at mange
små kommunar vil ha problem med brei og tung fagkompetanse for å handtere
alle dei oppgåvene kommunane er pålagde. Denne
medlemen meiner ei målretta satsing på interkommunale
samarbeidsløysingar er naudsynt for å løyse
dei utfordringane mange kommunar no har. Denne medlemen viser
til at det i dag er ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt
om i kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar
både til auka effektutnytting, breiare fagmiljø og
ei styrking av tilbodet til innbyggjarane. På den andre
sida er det ei rekkje døme på kommunar som deltar
i interkommunale samarbeidsløysingar utan noka planmessig
overbygging. Denne medlemen meiner at interkommunalt samarbeid
må gjerast planmessig og strategisk. Difor bør
det leggjast betre til rette for å nytta interkommunalt
samarbeid som ein hovudstrategi for å utvikla kommunalt
tenestetilbod og lokaldemokrati. Denne medlemen viser
til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og til
forslag i denne innstillinga.
Denne medlemen viser vidare til
eigne merknader og forslag i denne innstillinga om eit friare kommunalt
skatteøre, ei vidareutvikling av konsultasjonsordninga,
eigen gjennomgang av dei økonomiske tilhøva for
distriktskommunane, auka interkommunalt samarbeid, kompensasjon
til fylkeskommunane, skyss av helsepersonell, grunnskuleopplæring
i helseinstitusjonar, musikk- og kulturskular og ein plan for å rette opp
balansen i kommunane sin økonomi.
Komiteen har merket
seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte
gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller
truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten
påvirker samhandelen mellom avtalepartene".
Komiteen vil peke på at
det kan være mulig å videreføre gradert
avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet
som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse
med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder
vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners
virksomhet.
Komiteen mener at ordningen med
gradert avgift må videreføres så langt
mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig
sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av
bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger
aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener
derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag
til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes
og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne
gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en
bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Komiteen peker på at
en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet
for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn
at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget
med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift
og kompenserende tiltak.
Komiteen viser til at ved eventuell
godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet og
kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig
til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger
av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået
på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger
tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til sine
merknader i Innst. S. nr. 37 (2003-2004) vedrørende Dokument
nr. 8:123 (2003-2004) om et forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre
fritt kommunalt skattøre og en statlig stykkprisfinansiering
av velferdstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser videre til sine merknader
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og understreker at eventuell innføring
av friere kommunalt skattøre ikke kan ses uavhengig av
andre endringer i inntektssystemet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg som skal
foreta en helhetlig gjennomgang av kommunesektorens inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader og forslag til nevnte innstilling.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at staten har eit hovudansvar
for finansiering av dei offentlege velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gir
kommunane små moglegheiter til sjølve å innverke på inntektene
sine. Den eksisterande ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt
er både upresis og lite rettferdig.
Desse medlemene meiner kommunane
i større grad enn i dag må ha høve til å styre
eigne inntekter. Gjennom å gje kommunane eit friare skatteøre
gir ein kommunane eit viktig incitament for styrka lokaldemokrati
og auka økonomisk handlefridom.
Desse medlemene vil vise til
at det i den offentlege debatten er tatt til orde for ei slik ordning
av representantar frå fleire parti. Det er såleis
no naudsynt å få ein breiare gjennomgang av dette
temaet.
Desse medlemene meiner at eit
friare kommunalt skatteøre skal vere eit alternativ til
dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 å utgreie friare rett til skattlegging for kommunane."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten
og kommunesektoren er ein sentral reiskap for å vidareutvikla
det offentlege tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga
kan ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar.
For at dette skal vere mogleg er auka rammer ein føresetnad. Dette
krev sameinte kostnadsutrekningar for kva økonomiske konsekvensar
løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettigheitslover
og reformer vil gi. Fleirtalet vil påpeike
at kommunesektoren på si side må ta eit større
ansvar for å medverka til gjennomføring av reformer
i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må vidare
medverke til å leggje meir av kommunesektoren sine inntekter
inn i rammefinansieringa.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa medverke
til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren v/KS,
blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan
offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i
fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring
av statleg politikk."
Fleirtalet viser vidare til at
Regjeringa og kommunesektoren gjennom konsultasjonsordninga drøftar prioriteringar
av kommunesektorens oppgåver og dei økonomiske
rammene for dette.
Fleirtalet vil vise til den siste
rapporten frå Teknisk berekningsutval (november 2003) der
det heiter:
"Utvalget mener det er bekymringsfullt at netto driftsresultat
nå har ligget på et lavt nivå gjennom
flere år, og at netto driftsresultat for kommunene er svekket ytterligere
i 2002. (…) De beregningene som presenteres i denne rapporten
indikerer at netto driftsresultat over tid bør utgjøre
om lag 3 prosent av inntektene for at kommunesektorens formue skal
opprettholdes. Resultatene er imidlertid følsomme for valg
av metode for beregning av kapitalslit. Dersom det benyttes lineære
avskrivninger i stedet for geometriske, er et netto driftsresultat
på om lag 1,5 prosent tilstrekkelig for å opprettholde
formuen. De siste fem år har netto driftsresultat de siste
fem årene har variert fra 0,6 til 2 prosent av inntektene,
med et gjennomsnitt på 1,2 prosent."
I denne rapporten framgår det vidare
at det akkumulerte underskotet ved utgangen av 2002 var auka til
12,7 mrd. kroner.
Fleirtalet meiner det er naudsynt å få på plass
ein heilskapleg plan for oppretting av den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å innleie
drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det fra og med 2001
har vært praktisert en ordning med konsultasjoner mellom
staten v/Regjeringen og kommunesektoren v/Kommunenes
Sentralforbund om det kommunaløkonomiske opplegget. Et
viktig tema for konsultasjonsordningen er effektiviseringsmuligheter
i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjer-ingen samarbeider
med Kommunenes Sentralforbund om å videreutvikle konsultasjonsordningen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er sterkt uroa over dei økonomiske
tilhøva for dei minste distriktskommunane. Mange av desse
kommunane tapte mest ved omleggingane i inntektssystemet etter Rattsø-utvalet.
Dei same kommunane taper òg stort på andre omleggingar
i inntektssystemet, til dømes nye kostnadsnøklar.
Desse medlemene registrerer mellom
anna at kommunane i Namdalen i Nord-Trøndelag har bede om å bli
omfatta av Nord-Noregs-tilskotet.
Desse medlemene meiner det er
behov for ein gjennomgang av nivået, innretninga og eventuell gradering
av regionaltilskotet og Nord-Noregs-tilskotet slik at dei best mogleg
treffer dei kommunane som har særskilte utfordringar.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 om å leggje fram ei heilskapleg vurdering av dei økonomiske
forholda til dei minste kommunane som er dei største taparane
ved omleggingar i inntektssystemet, herunder ei vurdering av nivå og omfang
av regionaltilskot og Nord-Noregs-tilskot."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
her merka seg at det ved oppgåveendringane innanfor barne-
og familievern og rusområdet er lagt til grunn dei same
prinsippa som ved reforma for spesialisthelsetenesta. Fleirtalet er einig
i at det overordna prinsippet for det økonomiske oppgjeret
er at fylkeskommunane skal vere i stand til å løyse
dei oppgåvene som står igjen, på ein
tilfredsstillande måte. Fleirtalet stør
at ansvarsoverføringane ikkje skal ha budsjettverknad,
men at dei skal finansierast gjennom uttrekk frå frie inntekter
til fylkeskommunane.
Fleirtalet meiner det difor må vere
samsvar mellom dei reduserte utgiftene fylkeskommunane får
når dei ikkje lenger skal ha ansvar for ei oppgåve,
og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av
dette.
Fleirtalet er ikkje kjende med
at det er gjort noka heilskapleg og konkret vurdering av fylkeskommunane sin økonomi
etter oppgåveendringane innanfor barne- og familievern
og rusområdet. Fleirtalet ber om at det
blir gjort ein slik gjennomgang av saksfeltet.
Fleirtalet viser til omlegging
av finansieringa for teknisk fagskule som blei gjennomført
frå 1. august 2003. Etter det som er opplyst,
er det i den samanhengen brukt talmateriale frå KOSTRA
og elevtal ved den enkelte skule pr. 1. oktober 2001 for å fastsetje
uttrekka for dei enkelte fylkeskommunane. Dette resulterer i at fylkeskommunar
med eit høgt tal gjesteelevar får uttrekk i rammetilskotet
for 2004 som er særleg høgt. Fleirtalet viser
i den samanhengen til Innst. O. nr. 78 (2002-2003) der det mellom
anna heiter:
"Komiteen legger til grunn at Regjeringen foretar uttrekk
i rammetilskuddet til fylkeskommunene som tar hensyn til elevenes
faktiske hjemfylker."
Fleirtalet meiner derfor at uttrekket
for fylkeskommunane må vurderast på ny.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å forhandle
med dei enkelte fylkeskommunane for å sikre at det blir
samsvar mellom endra ansvarsoppgåver for barne- og familievern,
rusområdet og tekniske fagskular og uttrekk i rammeoverføringane
som følgje av dette, og at det blir gjort greie for saka
i kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det økonomiske
oppgjøret ved endringene i oppgaver innenfor barne- og
familievern og på rusområdet skal følge
de samme prinsippene som ble lagt til grunn da staten overtok spesialisthelsetjenesten.
Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret
er at fylkeskommunene etter reformene skal være i stand
til å utføre de oppgaver som gjenstår
på en tilfredsstillende måte, samtidig som de
nye forvaltningsorganene skal settes i stand til å ta seg
av de oppgaver som blir overført til disse. Disse
medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av endringene
i oppgaver innenfor barne- og familievern og rusområdet
forutsetter at reformene ikke skal ha budsjettmessige konsekvenser, men
finansieres fullt ut med uttrekk fra de frie inntektene til fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
utgangspunktet for uttrekket er regnskapstall fra 2002, for netto
driftsutgifter innenfor de tjenesteområdene som blir omfattet av
endringene. Tallgrunnlaget er framskrevet for å gi et overslag
over netto driftsutgifter i 2003, med forventet lønns-
og prisvekst og forventet volumvekst fra 2002 til 2003. Disse
medlemmer har merket seg at i møte mellom Kommunal-
og regionaldepartementet, fylkesordførernes arbeidsutvalg
og KS var det enighet om at det økonomiske oppgjøret
bør gjennomføres i tråd med prinsippene
fra sykehusoppgjøret. På det samme møtet
mente fylkesordførernes arbeidsutvalg at volumveksten fra
2002 til 2003 som er lagt inn ved utregningen av uttrekket, er for
høy. Til tross for uvissheten knyttet til den volumvekst
som er lagt til grunn for uttrekket, konstaterer disse medlemmer at
den anslåtte volumveksten ligger under økningen
de siste årene, og at den derfor må regnes som
et forsiktig overslag over den faktiske utviklingen i aktiviteten innenfor
disse områdene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ansvaret for barne- og familievern
og rusomsorga er flytta frå fylkeskommunane. Det oppstår
då ein omfordelingseffekt fylka imellom, som ein del fylke
til dels taper mykje på. Desse medlemene meiner
desse fylka skal kompenserast fullt ut for dette tapet, inntil eit
nytt inntektssystem for kommunesektoren er på plass.
Desse medlemene vil vise til
at objektiviteten i inntektssystemet vert utfordra av endringar
i oppgåvefordelinga og av uttrekksmodellar for einskilde område.
Dette har særleg vore problematisk for fylkeskommunane.
Når ein hentar ut delar av eit heilskapleg inntektssystem,
vil det vere tilfeldig om det resterande systemet blir riktig.
Inntektssystem er basert på at einskildelementa
i prinsippet delfinansierer kvar sine tenester. Om ein då hentar
ut heile finansieringa av eitt tenesteområde, vil det vere
vanskeleg å få til eit "restsystem" som delfinansierer
den resterande oppgåveporteføljen rett. Noko anna
er om ein har som mål å omfordele.
Desse medlemene vil vise til
at ein ved barnevernsoppgjeret trekkjer ut 3665,4 mill. kroner.
Uttrekket vert handtert ved hjelp av kriteria i inntektssystemet. Vidare
vert det gjennomført ei fordeling av eit beløp
(i 2003) på 27,4 mrd. kroner (som er eit berekna utgiftsbehov)
etter eit sett kriterium. Barnevernsoppgjeret vert gjennomført
ved at den opphavlege summen på 27,4 mrd. kroner vert redusert
med 3 665 mill. kroner. Dette inneber at 23 735
mill. kroner (i 2003-prisnivå) vert fordelt, noko som svarer
til 86,6 pst. av det opphavlege beløp. Samstundes vert
kriteriesettet redusert med 9,6 pst., slik at ein bruker 90,4 pst.
av dei eksisterande kriteria. 86,6 pst. av dei resterande midlane
vert såleis fordelt med 90,4 pst. av dei gamle kriteria.
Ein kan også sjå det slik: 13,4 pst. av utgiftene vert
trekte ut ved å bruke 9,6 pst. av kriteria. Desse medlemenemeiner det er heilt tilfeldig om dette
blir rett.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa gjennom
skjønnstilskotet om å kompensere dei fylkeskommunane
som taper på endringar i oppgåvefordeling på rus-
og familievernområdet."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ynskjer ei offensiv satsing på interkommunale samarbeidsløysingar.
Ein slik strategi vil bidra til å løyse mange
av dei problema kommunane slit med, gjennom å sikre breiare
fagmiljø og meir samarbeid om kommunale oppgåver.
Fleirtalet meiner at i tillegg
vil samarbeidsløysingar gje effektiviseringsgevinstar for
kommunane, samstundes som einingane og det lokale folkestyret vert sikra. Fleirtalet visar
til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 leggje fram ein heilskapleg plan for stimulering av interkommunalt
samarbeid."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og
KristelegFolkeparti, ber om at Regjeringa legg
stor vekt på at ordninga med nøytral meirverdavgift
ikkje skal gi utilsikta omfordeling i kommunesektoren.
Fleirtalet ber dessutan om at
det i kommuneproposisjonen for 2006 blir gjort greie for korleis
refusjonar og trekk balanserte i 2004. Fleirtalet ber
også om at det må lagast oversyn for sektoren
samla og for den enkelte kommune og fylkeskommune, og at dette materialet
seinast blir lagt fram i statsbudsjettet for 2006. Fleirtalet legg
til grunn at det blir fremma forslag om oppretting av eventuell
utilsikta omfordeling av ordninga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at disse partier har gått
imot den nye momskompensasjonsordningen, og vil understreke at vedtaket
slik det framgår av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004),
er et opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. Det
hersker stor forvirring og usikkerhet i kommuner/fylkeskommuner
om reformen, tallberegningene og konkrete fordelingsvirkninger.
Reformen medfører premiering av kommuner
som konkurranseutsetter og de som har råd til å investere mye. Disse
medlemmer viser til at utredningen som ligger til grunn
for endringen er for snever og ikke vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse medlemmer mener
det bør utredes en utvidelse av dagens begrensede ordning
der det gis kompensasjon for sjablonmessige beregnede kompensasjonskostnader
som reflekterer tjenestedelen av leveransen. Da treffer en det som
utgjør konkurransevridningen mellom å utføre
oppgaven med egne ansatte og kjøp fra private.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en utvidelse av dagens begrensede momskompensasjonsordning."
Disse medlemmer vil påpeke
at KS under prosessen ikke er blitt orientert om den praktiske gjennomføringen
av reformen. Endringer av dagens ordning må skje på en
slik måte at kommunesektoren ikke taper.
Disse medlemmer viser til brev
fra Kommunenes Sentralforbund den 14. november 2003 der det
blir bedt om at departementet vurderer uttrekk og omfordelingsvirkninger
av momskompensasjonsordningen med vekt på å håndtere
uheldige utslag av særleg høye uttrekk. Disse
medlemmer viser også til brev fra ordførerne
i Gjesdal, Hå, Klepp og Time kommuner til kommunalkomiteen
som illustrerer uheldige virkninger av reformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert
nasjonalbudsjett leggje fram ei grundig utgreiing av omfordelingsverknadene
mellom kommunane som følgje av nøytral momskompensasjonsordning
og fremje forslag til ei revidering av uttrekket i rammetilskotet
som no vert gjennomført."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at Regjeringa har eit einsidig fokus på konkurranseutsetjing
og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Fleirtalet poengterer
at kravet til effektivisering ikkje må gå ut over
kvaliteten på det tilbodet som skal bli gitt.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
har fått tilslutning frå eit fleirtal i Stortinget
til å innføre ei ordning med nøytral
meirverdiavgift for kommunesektoren, noko desse partia har gått
imot. Fleirtalet meiner at det må gjerast
ei brei vurdering av kva følgjer konkurranseutsetjinga
vil få for kvaliteten på dei tenestene som skal
utførast. Dessutan må det bli vurdert nøye
kva som blir konsekvensane av omlegginga for arbeids-, løns- og
pensjonsvilkåra for dei tilsette.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut kva konsekvensar konkurranseutsetjing i kommunesektoren vil ha å seie for
kvaliteten på den kommunale tenesteproduksjonen og arbeids-,
løns- og pensjonsvilkåra for dei tilsette, og at
det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil ta avstand fra påstanden
om at man har et ensidig fokus på konkurranseutsetting
og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Disse
medlemmer understreker det store ansvaret alle har for å utnytte
offentlige ressurser best mulig til glede for innbyggerne. Disse medlemmer viser
til Sem-erklæringen der Samarbeidsregjeringen blant annet
sier at den vil styrke kommuneøkonomien og at den forutsetter
en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer. Disse medlemmer viser
til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner
fra 2003 til 2004. Dette representerer en historisk vekst på 6,1
pst. Kommunene får dermed nær kr 1 500
mer pr. innbygger neste år. Disse medlemmer vil
samtidig fremheve at man legger betydelig vekt på det store
behovet for modernisering og omstilling i kommunesektoren. Disse
medlemmer mener det må være et mål å sikre
best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser
og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer har
derfor stor tro på en politikk som øker det lokale
handlingsrom for å foreta prioriteringer utfra lokale ønsker
og behov. Derfor fokuserer disse medlemmer på at
brukeren må settes i sentrum. Offentlig sektor er til for
innbyggerne, og må tilpasses deres ønsker og behov. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
det lokale handlingsrommet fordi vi mener at det er lokale myndigheter
selv, i dialog med brukerne, som best vet hvordan tjenestetilbudet
bør utformes.
Disse medlemmer er positive til
at kommunene vurderer konkurranseutsetting også på kjerneområdene for å stimulere
kvalitet, effektivitet og innovasjon. Disse medlemmer viser
til at konkurranseutsetting ikke er et mål i seg selv,
men at det er ett av flere virkemidler for å kunne tilby
gode og fleksible kommunale tjenester. Disse medlemmer vil
videre understreke at det er det enkelte kommunestyre som selv avgjør
hvilke virkemidler kommunene skal ta i bruk, og at brukerperspektivet
må stå sentralt i all tjenesteyting, uavhengig
av organiseringsvalg.
Disse medlemmer viser til at
dagens merverdiavgiftssystem gir konkurransevridninger mellom offentlig
forvaltning og private aktører ved at kommunal og statlig
forvaltning som regel ikke er merverdiavgiftspliktig. Disse
medlemmer er tilfreds med at det fra 1. januar
2004 innføres en ordning med nøytral merverdiavgift
for kommunesektoren. Disse medlemmer viser videre
til sine merknader under punkt 2.6.7.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det er gjort vedtak om å oppheve øyremerkinga
av tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar frå 1. januar
2004.
Fleirtalet konstaterer at det
kan få klart negative konsekvensar for elevar og tilsette
ved dei elleve institusjonane som er omfatta av ordninga, dersom
det ikkje blir etablert eit overgangssystem. I verste fall kan det føre
til at opplæringa for elevane kan komme i fare. Fleirtalet ber
på dette grunnlaget om at Regjeringa vurderer saka for å komme
fram til ei tenleg og praktikabel løysing.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringa
i kommuneproposisjonen for 2005 gjer greie for den økonomiske
situasjonen for grunnskuleopplæringa i institusjonar etter
at det øyremerkte tilskotet er blitt erstatta med rammeoverføring."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddet til institusjoner
(kap. 221 post 61) innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra
og med 2004. Tilskuddsordningen var øremerket institusjonenes
driftsutgifter knyttet til grunnskoleopplæring. Målsettingen
med innlemmingen i rammetilskuddet er at all grunnskoleopplæring
skal ha samme finansieringsordning. Gjennom endringer i opplæringsloven
(Ot.prp. nr. 7 (2003-2004), Innst. O. nr. 32 (2003-2004)) får
fylkeskommunen det finansielle ansvar for opplæringstilbud
til barn ved plassering på institusjon etter barnevernsloven.
Disse medlemmer ber departementet overvåke
situasjonen i overgangsfasen for de som omfattes av omleggingen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
KristelegFolkeparti og Senterpartiet, viser
til at Stortinget har vedteke at øyremerking av tilskot
til kulturskular skal opphevast frå 1. januar
2004.
Fleirtalet ber om at Regjeringa
følgjer utviklinga nøye, og at det i statsbudsjettet
for 2005 blir gjort greie for erfaringar med at midlar til kulturskulane
ikkje lenger er øyremerkte.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
meiner at kulturskulane gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet
har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan
har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøa.
Dette fleirtalet legg til grunn
at tilbodet frå kulturskulane skal stå ved lag,
og ber om at Regjeringa medverkar til at kommunane held oppe og
styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet legg dessutan
vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg
at den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg
bruk av tilboda frå kulturskulane.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at hver kommune har en lovpålagt
plikt, enten selv eller i samarbeid med andre, til å gi
et kulturskoletilbud til barn og unge.
Disse medlemmer mener det er
viktig å videreføre dette tilbudet, og har derfor
bl.a. økt kommunenes frie inntekter. I rammen er det lagt
inn om lag 175 mill. kroner til kulturskolene.
Disse medlemmer viser til Stortingets
uttrykte målsetting om en dekningsgrad på 30 pst.
av elevkullene i grunnskolen. Videre vil disse medlemmer minne
om at foreldrebetalingen hadde et maksimumsbeløp på 1 600
kroner pr. år og at maksimumsbeløpet var knyttet
til statstilskuddet. Når statstilskuddet, som var en undervisningstimesats,
nå legges inn i rammeoverføringene til
kommunene, forutsetter disse medlemmer at foreldrebetalingen ikke øker
vesentlig. Kulturskolene skal fortsatt være et rimelig
tilbud, åpent for alle.
Disse medlemmer viser til at
en innlemmelse av tilskuddet til kulturskolene i rammeoverføringene
får en annen fordelingsvirkning mellom kommunene. Mindre
kommuner som har satset mye på kulturskoletilbudet vil
etter innlemmingen i rammetilskuddet komme vesentlig dårligere
ut. Disse medlemmer mener derfor det bør
være en overgangsordning på 5 år i innlemmelsen
av tilskuddet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner
at elevar skal sikrast eit tilbod om leirskule. Desse
medlemene foreslo derfor å øyremerke midlar
til dette formålet i budsjettet for 2003. Dessutan la desse
medlemene vekt på at tilskotet til leirskular framleis
må øyremerkast fordi ordninga ikkje er fullfinansiert. Desse
medlemene viser til merknader og forslag i Innst. S. nr.
259 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om statsbudsjett for 2003 der det heter at:
"Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes
på UFDs budsjett fra og med 2003."
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene brøt denne skriftlige avtalen i forbindelse
med behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf. Innst. S. nr.
259 (2002-2003) på den måten at statlige midler
til leirskoleopphold for elever ble besluttet lagt inn i rammetilskudd
til kommunene, mens tilskudd til bemanning og drift av leirskoler
ble videreført som øremerket tilskudd på Utdannings-
og forskningsdepartementets budsjett. Disse medlemmer vil
videreføre ordningen med at midler til drift av - og opphold
ved - leirskoler for elever i grunnskolen, øremerkes over
Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om å øremerke tilskuddet til drift av
- og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen i forbindelse
med revideringen av budsjettet for 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
ogSenterpartiet viser til merknader og forslag
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).
Leirskoletilbudet er ikke sikret i lov. Disse
medlemmer vil peke på at den dårlige kommuneøkonomien
gjør at dette i praksis betyr at noen klasser velger å ikke
dra på leirskole fordi det ikke finnes nok midler innenfor
budsjettet til å klare en slik utgift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen melde
tilbake om situasjonen for leirskolene og tilbudet til elevene i
kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, påpeker det store behovet for å sikre
krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering, slik
at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse
og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.
Flertallet viser til at på tross
av at Stortinget under behandlingen av budsjett for 2003 ba Regjeringen
i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering
og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesentre, slik
at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse
og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet,
kom Regjeringen tilbake med forslag om å innlemme det øremerkede
tilskuddet i kommunenes rammeinntekter uten noen sikring av at krisesentrene
ikke skulle blir rammet av nedskjæringer.
Flertallet viser til at forslaget
ble avvist og viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259
(2002-2003). Flertallet viser til at Regjeringen
har varslet lovfesting, men ikke fulgt dette opp.
Flertallet mener at tiltaket
må lovfestes og det må legges fram en helhetlig
finansieringsplan for landets krisesentre.
Flertallet viser til flertallsmerknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om ny finansieringsordning for krisesentrene med en øremerket
ordning og med kostnadsdeling der staten bærer 80 pst.
og kommunene 20 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader
om krisetiltak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 9 (2003-2004)
som mellom anna omhandlar overføring av det økonomiske
ansvaret for skyss av helsepersonell frå Folketrygda til kommunane. Fleirtaletviser til at det no kjem urovekkjande
meldingar frå ei rekkje kystkommunar om negative verknader
av denne lovendringa. Fleire kommunar synest å få store
ekstra utgifter til båttransport t.d. i legevaktsamarbeid
og anna transport av helsepersonell. Fleirtalet vil
be Regjeringa snarast vurdere konsekvensane for dei aktuelle kommunane med
sikte på å motverke negative effektar og gi eit oversyn
over saka i kommuneproposisjonen for 2005 med forslag til eventuell
oppretting av uheldige økonomiske verknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader
om transport av helsepersonell i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at fire kommunar, ifølgje
svar frå statsråden av 28. november 2003
til Senterpartiets stortingsgruppe, har rapportert feil om sine
psykisk utviklingshemma og derfor tapt til saman om lag 19 mill.
kroner i inntekter. Fleirtalet seier seg nøgd med
at departementet alt har kompensert for 50 pst. av tapet. Fleirtalet meiner
at når dette gjeld feil som raskt kan opprettast, bør
departementet syte for at 100 pst. kompensasjon vert gitt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2004 om at Regjeringen i løpet
av 2004 skulle utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og
kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning
som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er kritikkverdig at dette ikke har skjedd og forventer
forslag fra Regjeringen snarest.
Flertallet viser til at det på lik
linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar,
er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris,
tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene.
Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen
legge opp til en slik årlig rapportering.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris
i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at fylkeskommunen ikke
er gitt tilstrekkelige ressurser til å bedre kvalitet,
kapasitet og tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Særlig
er det grunn til å påpeke manglene i TT-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Tydal kommune etter skattelova har krav på naturressursskatt frå Trondheim
Energiverk som eigar av Nea Kraftverk. Fleirtalet konstaterer
at det har vore usemje om kven som skal betale skatten, og at kommunen
har bede om å bli skadelaus for intern usemje mellom likningsstyresmaktene.
Fleirtalet viser til at staten
skal ha avvist kravet frå Tydal kommune om at den ikkje
skal lide noko økonomisk tap på grunn av handteringa
av skattespørsmålet.
Fleirtalet ber om at saka blir
vurdert på ny med sikte på å komme fram
til ei løysing som Tydal kommune kan godta, og at det blir
gjort nærare greie for saka i kommuneproposisjonen for
2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at "Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning" (kap. 1441 post 61) innlemmes i rammetilskuddet
til kommunene fra og med 2004. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at kommunene fremdeles prioriterer utbygging
og utbedring av vannverk, og forutsetter at påbegynte prosjekt videreføres.
Komiteen viser til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 67 (2003-2004), jf. Dokument
nr. 8:115 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt,
slik at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn
og 1 time på hvert av trinnene 2 til 4 fra høsten
2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med enkeltklasser
når det gjelder timetallet, men med "bolker" av trinn,
f.eks. 1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene,
tolkes avtaleteksten slik:
"Timetallet for 1. til og med 4. trinn øker
med til sammen 190 årstimer, dvs. i gjennomsnitt 5 uketimer totalt
for 1. til og med 4. trinn, fra og med skoleåret 2004-2005.
Timene skal bl.a. brukes til å styrke elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, skriving og regning. Timetallet i småskolen økes
ytterligere i 2005."
Flertalletviser
videre til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
om timetallsøkningen i grunnskolen og legger til grunn
at alle kommuner innfører et timetall i tråd med
dette.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at spørsmålet om auka timetal i grunnskulen burde
handsamast som eiga sak i Stortinget og ikkje som resultat av eit
budsjettforlik.
Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til merknader og forslag i Innst.
S. nr. 259 (2002-2003) og i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004). Fleirtalet vil
understreke vedtak om fortløpande evaluering og omsyn til
særleg tyngande utslag for enkeltkommunar ved fordeling
av skjønsmidlar.
I
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 |
|
|
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner: |
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
199 800 000 |
|
199 800 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
165 700 000 |
|
165 700 000 |
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
10 600 000 |
|
10 600 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
5 500 000 |
|
5 500 000 |
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
18 000 000 |
|
18 000 000 |
502 |
|
Valgutgifter |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
503 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) |
12 150 000 |
|
12 150 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
10 600 000 |
|
10 600 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
1 550 000 |
|
1 550 000 |
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
1 681 333 000 |
|
1 681 333 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
441 833 000 |
|
441 833 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
1 167 500 000 |
|
1 167 500 000 |
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
72 000 000 |
|
72 000 000 |
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
4 069 903 000 |
|
4 069 903 000 |
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
2 926 903 000 |
|
2 926 903 000 |
|
61 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
1 001 500 000 |
|
1 001 500 000 |
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
43 000 000 |
|
43 000 000 |
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
2 700 000 |
|
2 700 000 |
|
71 |
Kunnskapsutvikling, kan overføres |
48 250 000 |
|
48 250 000 |
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
9 300 000 |
|
9 300 000 |
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
25 000 000 |
|
25 000 000 |
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
1 600 000 |
|
1 600 000 |
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
11 650 000 |
|
11 650 000 |
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) |
6 600 000 |
|
6 600 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
6 600 000 |
|
6 600 000 |
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) |
4 600 000 |
|
4 600 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 600 000 |
|
4 600 000 |
524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
101 800 000 |
|
101 800 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
92 100 000 |
|
92 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
9 700 000 |
|
9 700 000 |
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
2 900 000 |
|
2 900 000 |
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
2 900 000 |
|
2 900 000 |
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
140 050 000 |
|
140 050 000 |
|
50 |
Sametinget |
135 400 000 |
|
135 400 000 |
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
4 650 000 |
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
3 700 000 |
|
3 700 000 |
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
1 100 000 |
|
1 100 000 |
|
72 |
Samisk språk, informasjon, o.a. |
2 600 000 |
|
2 600 000 |
542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter |
1 950 000 |
|
1 950 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 950 000 |
|
1 950 000 |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
1 201 050 000 |
|
1 227 800 000 |
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
1 051 050 000 |
|
993 150 000 |
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres |
150 000 000 |
|
150 000 000 |
|
64 |
Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune |
0 |
|
84 650 000 |
552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
288 000 000 |
|
288 000 000 |
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres |
9 000 000 |
|
9 000 000 |
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres |
279 000 000 |
|
279 000 000 |
580 |
|
Bostøtte |
2 109 000 000 |
|
2 109 000 000 |
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
2 109 000 000 |
|
2 109 000 000 |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
833 600 000 |
|
833 600 000 |
|
21 |
Kunnskapsutvikling og -formidling |
3 700 000 |
|
3 700 000 |
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
50 000 000 |
|
50 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres |
41 900 000 |
|
41 900 000 |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
702 000 000 |
|
702 000 000 |
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
36 000 000 |
|
36 000 000 |
582 |
|
Skoleanlegg |
222 000 000 |
|
222 000 000 |
|
60 |
Rentekompensasjon, kan overføres |
222 000 000 |
|
222 000 000 |
585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) |
4 700 000 |
|
4 700 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 700 000 |
|
4 700 000 |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
3 397 400 000 |
|
3 397 400 000 |
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
2 114 000 000 |
|
2 114 000 000 |
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
1 283 400 000 |
|
1 283 400 000 |
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
37 000 000 |
|
37 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
37 000 000 |
|
37 000 000 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) |
275 782 000 |
|
275 782 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
266 958 000 |
|
266 958 000 |
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
5 050 000 |
|
5 050 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
3 774 000 |
|
3 774 000 |
1572 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) |
134 556 000 |
|
134 556 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
119 456 000 |
|
119 456 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
13 600 000 |
|
13 600 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
1 500 000 |
|
1 500 000 |
1573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) |
72 350 000 |
|
72 350 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
61 057 000 |
|
61 057 000 |
|
21 |
Oppdrag |
7 148 000 |
|
7 148 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
4 145 000 |
|
4 145 000 |
1590 |
|
Aetat (jf. kap. 4590) |
1 936 991 000 |
|
1 934 791 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 885 425 000 |
|
1 883 225 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 831 000 |
|
1 831 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
49 735 000 |
|
49 735 000 |
1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) |
4 649 461 000 |
|
4 590 861 000 |
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres |
26 981 000 |
|
26 981 000 |
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres |
1 650 939 000 |
|
1 610 339 000 |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
2 905 740 000 |
|
2 887 740 000 |
|
73 |
Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
27 050 000 |
|
27 050 000 |
|
74 |
Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning |
38 751 000 |
|
38 751 000 |
1595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 4595) |
454 000 000 |
|
454 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
454 000 000 |
|
454 000 000 |
Statsbankene |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
307 000 000 |
|
307 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
273 000 000 |
|
273 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
72 |
Rentestøtte |
29 000 000 |
|
29 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 6 |
22 152 676 000 |
|
22 118 626 000 |
Inntekter i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
654 090 000 |
|
654 090 000 |
|
2 |
Gebyr nødvisum |
90 000 |
|
90 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
654 000 000 |
|
654 000 000 |
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
63 600 000 |
|
63 600 000 |
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
9 300 000 |
|
9 300 000 |
|
2 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
11 016 000 |
|
11 016 000 |
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet |
11 205 000 |
|
11 205 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
32 079 000 |
|
32 079 000 |
3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
4 650 000 |
|
4 650 000 |
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
4 650 000 |
3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) |
200 000 |
|
200 000 |
|
1 |
Gebyrer |
200 000 |
|
200 000 |
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
13 200 000 |
|
13 200 000 |
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
13 200 000 |
|
13 200 000 |
4570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) |
21 251 000 |
|
21 251 000 |
|
1 |
Diverse inntekter |
1 728 000 |
|
1 728 000 |
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
4 351 000 |
|
4 351 000 |
|
5 |
Tvangsmulkt |
1 600 000 |
|
1 600 000 |
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
13 572 000 |
|
13 572 000 |
4572 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap.1572) |
52 900 000 |
|
52 900 000 |
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
1 300 000 |
|
1 300 000 |
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
50 700 000 |
|
50 700 000 |
|
6 |
Refusjoner / ymse inntekter |
900 000 |
|
900 000 |
4573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) |
9 324 000 |
|
9 324 000 |
|
1 |
Laboratorievirksomhet |
1 036 000 |
|
1 036 000 |
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
1 140 000 |
|
1 140 000 |
|
3 |
Oppdrag |
7 148 000 |
|
7 148 000 |
4590 |
|
Aetat (jf. kap. 1590) |
44 369 000 |
|
44 369 000 |
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
369 000 |
|
369 000 |
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
30 000 000 |
|
30 000 000 |
|
81 |
Innfordret feilutbetalte attføringsytelser |
14 000 000 |
|
14 000 000 |
4594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) |
2 841 000 |
|
2 841 000 |
|
2 |
Opplæringstjenester |
1 841 000 |
|
1 841 000 |
|
60 |
Refusjon fra Verdal kommune |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
4595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 1595) |
80 000 000 |
|
80 000 000 |
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet mv. |
80 000 000 |
|
80 000 000 |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
31 350 000 |
|
31 350 000 |
|
1 |
Gebyrer m.m. |
31 350 000 |
|
31 350 000 |
5327 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. |
90 000 000 |
|
90 000 000 |
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
70 000 000 |
|
70 000 000 |
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
20 000 000 |
|
20 000 000 |
Renter og utbytte mv. |
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
5 032 000 000 |
|
5 032 000 000 |
|
80 |
Renter |
5 032 000 000 |
|
5 032 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 6 |
6 099 775 000 |
|
6 099 775 000 |
|
|
Netto rammeområde 6 |
16 052 901 000 |
|
16 018 851 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
kap. 522 post 1 |
kap. 3522 post 1 |
kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift |
205,0 mill. kroner |
|
|
Transportstøtte |
200,0 mill. kroner |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet |
20,1 mill. kroner |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger |
211,0 mill. kroner |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
1 512,7 mill. kroner |
IV
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2004. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2004, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
V
Introduksjonsordning for innvandrere
Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 12. juni 1972 om en ordning med bostøtte § 1 Støtteberettigede personer med senere endringer, får et nytt punkt:
6. Deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Endringen skal gjøres gjeldende fra og med 3. termin 2004.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjons-departementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune på den ene siden og bevilgningene under:
-
1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler post 1 Driftsutgifter
-
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
-
3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
-
4. kap. 1149 Verdiskapning og utviklingstiltak i landbruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)
-
5. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder
-
6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak
-
7. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer
-
8. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak
-
9. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak
-
10. kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap post 50 Nyskaping, fond
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1570 post 1 |
kap. 4570 postene 1, 6, 7 |
kap. 1572 post 1 |
kap. 4572 post 6 |
kap. 1573 post 1 |
kap. 4573 post 2 |
kap. 1573 post 21 |
kap. 4573 post 3 |
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:
-
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1.
IX
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak |
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak |
420,848 mill. kroner |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak |
561,304 mill. kroner |
X
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
XI
Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings- instituttet AS
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å:
-
1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS.
-
2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 96 Salg av aksjer.
Komiteen har ved Stortinget
sitt vedtak 9. oktober 2003 fått tildelt kapittel
under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet,
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet,
jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004). Ved Stortinget sitt vedtak 26. november
2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til
kr 16 447 351 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004).
Komiteen viser til at i samsvar
med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg
til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga
av Budsjett-innst. S. I (2003-2004), takast opp til votering ved
handsaminga av denne innstillinga.
Komiteen viser til at det går
fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti summerer seg til den nettosummen som er vedteken for
rammeområde 6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteen viser til at forslaget
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel
7 i innstillinga.
Tabell 1 Forslag til disponering
av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 3 og 4 i parentes. Berre
kapittel og tilsagnsfullmakter med avvik frå Regjeringa
sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 3 og 4 | H, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde 6 (i 1 000
kr) |
520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | 1 681
333 | 1 654
333 (-27 000) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 72 000 | 45 000 (-27
000) |
521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 4 069
903 | 4 063
903 (-6 000) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 926 903 | 2 920 903 (-6 000) |
540 | | Sametinget
(jf. kap. 3540) | 140 050 | 138 050 (-2 000) |
| 50 | Sametinget | 135 400 | 133 400 (-2
000) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 227
800 | 1 356
800 (+129
000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 993 150 | 977 150 (-16
000) |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 150 000 | 295 000 (+145
000) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 288 000 | 286 000 (-2 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
m.v. | 9 000 | 8 000 (-1
000) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling | 279 000 | 278 000 (-1
000) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 833 600 | 823 600 (-10 000) |
| 60 | Handlingsprogram for Oslo
indre øst | 50 000 | 40 000 (-10
000) |
582 | | Skoleanlegg | 222 000 | 240 500 (+18 500) |
| 60 | Rentekompensasjon | 222 000 | 240 500 (+18
500) |
1594 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4594) | 4 590
861 | 4 930
861 (+340
000) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 610 339 | 1 950 339 (+340 000) |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 307 000 | 305 000 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 273 000 | 271 000 (-2 000) |
| | Sum
utgifter | 22
118 626 | 22
557 126 (+438
500) |
Inntekter rammeområde 6 (i 1 000
kr) |
5615 | | Renter
fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 5 032
000 | 5 042
000 (+10
000) |
| 80 | Renter | 5 032 000 | 5 042 000 (+10 000) |
| | Sum
inntekter | 6
099 775 | 6
109 775 (+10
000) |
| | Netto | 16 018
851 | 16 447
351 (+428
500) |
IX
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1594 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak
| 508,095 mill. kroner |
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak
| 561,304 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2003-2004) hvor Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
vedrørende rammeområde 6 framgår av tabellen
nedenfor. Disse medlemmer viser til oversikten nedenfor
som viser avvikene mellom Arbeiderpartiets forslag og Regjeringens
forslag.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde 6 |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 227
800 000 | 1 472
800 000 (+245
000 000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 993 150 000 | 1 093 150 000 (+100 000 000) |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 150 000 000 | 295 000 000 (+145 000 000) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 288 000
000 | 298 000
000 (+10
000 000) |
| 70 | Inkubatorer SIVA | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) |
580 | | Bostøtte | 2 109
000 000 | 2 229
000 000 (+120
000 000) |
| 70 | Bostøtte | 2 109 000 000 | 2 229 000 000 (+120 000 000) |
582 | | Skoleanlegg | 222 000
000 | 240 500
000 (+18
500 000) |
| 60 | Rentekompensasjon | 222 000 000 | 240 500 000 (+18 500 000) |
1570 | | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 4570) | 275 782
000 | 285 782
000 (+10
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 266 958 000 | 276 958 000 (+10 000 000) |
1590 | | Aetat
(jf. kap. 4590) | 1 934
791 000 | 2 084
791 000 (+150
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 883 225 000 | 2 033 225 000 (+150 000 000) |
1594 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4594) | 4 590
861 000 | 6 155
461 000 (+1
564 600 000) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 610 339 000 | 2 807 139 000 (+1 196 800 000) |
| 71 | Spesielle
arbeidsmarkedstiltak | 2 887 740
000 | 3 255 540
000 (+367 800 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 6 | 22
118 626 000 | 24
236 726 000 (+2
118 100 000) |
Inntekter rammeområde 6 |
5615 | | Renter
fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 5 032
000 000 | 5 057
000 000 (+25
000 000) |
| 80 | Renter | 5 032 000
000 | 5 057 000
000 (+25 000 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 6 | 6
099 775 000 | 6
124 775 000 (+25
000 000) |
| | Sum
netto rammeområde 6 | 16
018 851 000 | 18
111 951 000 (+2
093 100 000) |
| | Sum rammeområde
6 - rammeforslag | 16 018
851 000 | 18 111
951 000 |
Disse medlemmervil
understreke at det overordnede målet for Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er å sikre arbeid til alle. Disse
medlemmer viser til at arbeidsledigheten har økt
kraftig det siste året. Disse medlemmer viser
til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) der det framgår
at det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige høsten
2003. Dette er en økning på 21 000 personer
siden samme tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken uten
jobb, mot 3,8 pst. for ett år siden. Andelen langtidsledige
har gått opp fra 20 til 23 pst. det siste året.
Den gjennomsnittlige ledighetsperioden er økt fra 15,8
til 18,0 uker.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det legges opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk
for nyskapning og satsing på næringer der vi har
gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet
vil bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke
for å sikre arbeid til alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner
vil foreslåes til en aktiv politikk for å skape
og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner foreslås til arbeidsmarkedstiltak
for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe
seg jobb, og til bedringer av blant annet dagpengeytelsene. Mye
av denne innsatsen vil ha stor betydning for næringsliv
og arbeidsplasser i distriktene.
Arbeiderpartiets alternative budsjett er beregnet å gi 24 000
flere mennesker jobb eller opplæring i 2004. Av disse vil
halvparten delta på arbeidsmarkedstiltak, mens halvparten
får ny jobb. 2 000 av arbeidsplassene er beregnet
som et direkte resultat av en målrettet satsing på nyskaping
gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseforetakene
og i utbygging av infrastruktur bidrar til 10 000 nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår at det i 2004 skal være om
lag 12 300 ordinære tiltaksplasser. Det betyr
at det er mer enn sju ledige per tiltaksplass. Det er langt flere
enn i tidligere ledighetsperioder. Disse medlemmer er
kjent med at det i 1996 var like mange ledige som i dag, men at
det var nesten 35 000 ordinære tiltaksplasser.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det foreslås å opprette 12 000 nye
tiltaksplasser, og hvor det er forelått følgende fordeling
av tiltaksplassene:
– 5 000
ordinære tiltaksplasser
– 2 000 tiltaksplasser
innenfor bedriftsintern opplæring
– 2 000 vikarplasser
– 3 000 tiltaksplasser
for yrkeshemmede
Disse medlemmer er kjent med
tall fra AKU som viser at 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere har
forlatt arbeidsmarkedet i løpet av det siste året. Avgangen
er sterkere enn i resten av befolkningen. Det er derfor viktig å legge
til rette for at yrkeshemmede arbeidssøkere kan få jobb,
og at yrkeshemmede arbeidstakere kan fortsette å være
i jobb.
Disse medlemmer legger til grunn
at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår
over hele landet. Disse medlemmer mener at ordningen
med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et
godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Disse
medlemmer tar til etterretning at Regjeringen har tatt til
følge ESAs pålegg om at ordningen må avvikles. Disse
medlemmer mener det er viktig at dette gjøres på slik måte
at målsettingen om arbeidsplasser og bosetting i distriktene
ivaretas på best mulig måte. Omleggingen vil bety
at arbeidskostnadene i mange virksomheter øker kraftig
ved årsskiftet. Disse medlemmer mener at
ordningen med gradert arbeidsgiveravgift må videreføres
så langt det er mulig. Disse medlemmer mener
at reduksjonen i el-avgift ikke skal inngå som kompensasjon
for næringslivet i de soner som får økt
arbeidsgiveravgift. Dette er en reduksjon som kommer næringsvirksomhet
i hele landet til gode. Disse medlemmer viser derfor
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges opp til
en økning i midler til kompenserende tiltak, tilsvarende
reduksjonen i el-avgiften i sone 2-4 på 145 mill. kroner. Disse
medlemmer vil understreke at de økte inntektene
som følger av økt arbeidsgiveravgift, fullt ut
skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften øker.
Kompensasjonsbeløpet, utover videreføringen
av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte,
bagatellmessig støtte og særskilte bransjemessige
tiltak, bør overføres til den enkelte region gjennom
fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunene har fått ansvar for å drive en
aktiv politikk for regional utvikling, og at de må ha økonomiske
rammer som gjør dette mulig. Arbeiderpartiet vil derfor øke
bevilgningen til regional utvikling med 100 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at SIVA
må få mulighet til å etablere nye inkubatorer,
slik at nye bedrifter kan få tilbud om faglig rådgivning,
kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner som er
tilpasset bedriftenes økonomi. Disse medlemmer mener
at det er viktig at SIVA gis mulighet til å etablere inkubatorer
på steder der det er særlig behov for knoppskyting og
et mer sammensatt næringsliv.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det foreslås at bevilgningen til SIVA økes
med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer,
særlig de såkalte industriinkubatorene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette er et viktig grep for å møte de økte
utfordringer som utvidelsen av EØS fra 1. mai 2004
vil gi for tilsynsapparatet.
Disse medlemmerviser
til at hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er
at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke boligbyggingen
og å styrke boligtilbudet til ungdom og økonomisk
vanskeligstilte. Arbeiderpartiet foreslår å øke
utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet, i sitt alternative statsbudsjett, foreslår
at lånerammen til skolebygg skal økes med 1 mrd.
kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang
i rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene.
Disse medlemmer viser til at
bostøtteordningen ikke er godt nok innrettet for barnefamilier. Disse medlemmer viser
til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med
30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag om å reversere
dette i framlegg til statsbudsjett er uheldig.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte
er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til
2002-nivå.
Disse medlemmer viser til at
målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk
er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, samt likestilling,
deltakelse og integrering i samfunnet. Norsk asyl- og flyktningpolitikk
må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale
forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende
integreringspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre,
mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkning. Arbeiderpartiet
vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkning
slik at samisk språk og samfunnsliv skal ha en sikker framtid
i Norge.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under de enkelte kapitler og poster.
Disse medlemmer må konstatere
at Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om økt
innsats innenfor rammeområde 6 ikke fikk flertall ved behandlingen
i Stortinget.
Disse medlemmer konstaterer at
Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing Arbeiderpartiet
mener er riktig, og som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til gjennom
sitt prinsipale forslag.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringspartiene i samråd med Arbeiderpartiet
i denne innstilling har omdisponert 6 mill. kroner til økt
satsing på industriinkubatorer utover det nivået
som fulgte av budsjettavtalen.
Disse medlemmer vil ut fra dette
stemme subsidiært for regjeringspartienes endrede forslag
til rammedisponering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens hovedprioriteringer
i regional- og distriktspolitikken:
– Etablere
rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital
og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive
for utenlandske investeringer.
– Satse sterkere på regioner
og senter som har vekstpotensial. Styrke vekstkraften der den alt
finnes, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i
alle deler av landet.
– Prioritere virkemiddel som kan
medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering
i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle
nyetablerere og entreprenører.
– Delegere og desentralisere mer
ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå.
Disse medlemmer er enige med
Regjeringen i at hovedutfordringen i regional- og distriktspolitikken
i 2004 blir omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Disse medlemmer er
tilfreds med at nullsatsen blir videreført i tiltakssonen,
men vil samtidig understreke viktigheten av at Regjeringen etablerer
gode og treffsikre alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift
for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene som
ble inngått i forbindelse med budsjettforhandlingene i
finanskomiteen.
Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigste forutsetningen for å få fram
lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke
til økt verdiskaping. Mye av både den tradisjonelle
og den nye eksportindustrien finner vi i byer og tettsteder og mindre
sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmervil understreke at for disse næringene er
det avgjørende at Regjeringen viderefører en stram økonomisk
politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået,
kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse
medlemmer til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen,
denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet,
både direkte og gjennom ordninger som SkatteFUNN, noe som
har bidradd til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskapning.
Disse medlemmer mener at et aktivt
næringsliv er det viktigste for å fremme full
sysselsetting. Disse medlemmer har merket seg at
det er tegn til ny optimisme i næringslivet og en utflating
av arbeidsledigheten.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens strategi for å stimulere arbeidsledige til
aktiv jobbsøking og at dette skal skje gjennom informasjon,
rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne
og målrettet tiltaksbruk. Disse medlemmer viser
for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
regjerings-partiene.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om ulike tiltak som bidrar til at personer
på attføring raskere skal komme tilbake til arbeid,
og som sikrer at flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede
tiltak på et tidligere tidspunkt enn i dag. Endringene
gjenspeiler også at det ikke er dokumentert at lengre utdanningsløp på attføring
bedrer overgangen til arbeid. Disse medlemmer støtter
Regjeringens tydeliggjøring av at man for å få utdanning
som et attføringstilbud må være i en
vesentlig annen situasjon enn en person som tar utdanning på ordinær
måte.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens hovedmål om å sikre et velfungerende
boligmarked, blant annet gjennom en rad endringer og forenklinger
i plan- og bygningsloven, økt fokus på byggekostnader
og en rekke boligpolitiske tiltak gjennom Husbanken. Disse
medlemmer støtter Regjeringens prioritering av
bostedsløse gjennom målrettede boligpolitiske virkemiddel
i tråd med de sentrale føringer i tiltaksplanen
mot fattigdom. Disse medlemmer er positive til at
Regjeringen ønsker en videre satsing på bostøtten
som et sentralt boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe
personer og familier slik at de kan beholde eller skaffe seg en
tjenlig bolig, og viser til at Regjeringen foreslår å oppheve
40 m2 grensen for barnefamilier i
kommunale boliger samt heving av boutgiftstaket i de fire største
byene. Disse medlemmer vil også støtte
Regjeringens forslag om å innføre månedlig bostøtteutbetaling. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om å prioritere
unge i etableringsfasen innenfor Husbanken sin låneramme
og at Husbankens rolle som kompetansesenter for boligpolitikk styrkes. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringens politikk
har bidratt til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold
og gjør boligetablering lettere. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vil foreta en
gjennomgang av de boligpolitiske virkemidlene.
Disse medlemmer har merket seg
at det har kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunnløse
søknader hit til landet de siste årene og er på denne
bakgrunn tilfreds med at de tiltak Regjeringen har iverksatt har
gitt en kraftig reduksjon i antallet grunnløse asylsøknader. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen vil videreføre
sin politikk for å gjøre det enklere å rekruttere
arbeidskraft fra utlandet når det er aktuelt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at større muligheter
for arbeidsinnvandring kan bidra til at personer som først
og fremst søker bedre levekår, bør komme
hit som arbeidssøkere, ikke som asylsøkere. Det
kan bidra til å minske noe av trykket på asylinstituttet. Disse
medlemmer vil understreke at det er nødvendig med
en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene
for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og for å verne
om asylinstituttet. Disse medlemmer er tilfreds med at
Regjeringen som et ledd i arbeidet med å redusere antall åpenbart
grunnløse asylsøknader og utgiftene til statlige
asylmottak, blant annet vil etablere en prosedyre for behandling
av disse søknadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter
Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integreringspolitikk
der målet er at alle skal ha anledning til å delta
i det norske samfunnet på like vilkår. Disse
medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk
norskopplæring, som nå er på høring,
vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.
Disse medlemmer er positive til
Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon,
særlig når det gjelder å legge til rette
for bruk av samisk språk i IT-sammenheng. Disse
medlemmer er opptatt av at dette blir gjort et nært
samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått
en kraftig økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid
i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike
minoritetsgruppene med tanke på å styrke organisasjoner
og identitetsbygging og sikre rettigheter i samsvar med de forpliktelser
Norge har påtatt seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse
medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for
forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske
politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker
den økonomiske veksten, og bidrar til økt verdiskapning
og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren
og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk handlerom
i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntekstproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
handlerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være
lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor
evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon,
men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er nådd
for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet
ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon,
hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse
medlemmer at det er behov for en ytterligere satsing i kommuneøkonomien. Disse
medlemmer viser derfor til sitt forslag om 1,5 mrd. kroners økning
i forhold til Regjeringens forslag under behandlingen av St.prp.
nr. 66 (2002-2003).
Disse medlemmer ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge
er i ferd med å etablere seg som ett av de mest innvandringsliberale
land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via
profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i
afrikanske byer. Dette understøttes av UDIs asylstatistikk
som viser en høy andel av asylsøkere fra land
hvor det er unaturlig at Norge velges som destinasjonssted, dersom
man ikke har eksplisitt kjennskap om landets politikk. Disse
medlemmer viser til at ledende politikere i regjeringspartiene
har avvist og latterliggjort slike resonnementer, mens resonnementet
støttes aktivt av faginstansene på så vel
kontroll- som saksbehandlingssiden i asylspørsmål.
Disse medlemmer mener at dagens
politikk ikke kan sies å være positiv for verken
asylsøkerne eller landet som helhet. Disse medlemmer vil endre
norsk innvandringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle
internasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger
for innstramminger i et naivt regelverk. Dette for å forhindre
at de som allikevel ikke kommer til å få opphold
i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker
også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale
samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner
i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil
også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene
for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.
Disse medlemmer viser til at
slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt
land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi
tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe
mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse
medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner i det alternative budsjettfremlegget
et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den
grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge, uansett etnisk,
kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles
likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det
norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet
i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det
norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Disse
medlemmer sporer negative holdninger mellom ulike grupper
blant annet tilbake til forskjellsbehandlingen fra staten.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å foreta seg noe mot den økende
arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet
er utvilsomt det som nå preger Norge som samfunn som hardest. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk
fører til høyere økonomisk vekst, og
derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener
det må være viktigere å tilby de arbeidsledige
arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene
deretter. Og viser til sine konkrete forslag om satsninger på utvalgte
samfunnsområder, for å stimulere til en tilbudssideorientert økonomi.
Disse medlemmer mener det må ytes
en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være
Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er
noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter
til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener
det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan
ta seg av.
Disse medlemmer vil vektlegge
den boligpolitiske og gode sosiale innretningen bostøtten
har i boligpolitikken. Det er viktig at denne ordningen videreføres
og utvikles til å bli et solid sikkerhetsnett for personer
med problemer på boligmarkedet. Boligpolitikken må utvikles
med fokus på å redusere byggekostnadene og forenklinger
i relevant regelverk. Disse medlemmer vil her vise
til sine konkrete forslag om forenklinger i plan og bygningsloven
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 112 (2002-2003). Disse medlemmer mener
Husbanken må skreddersys som et boligsosialt virkemiddel,
med hovedfokus for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Disse medlemmer vil videre vise
til de strukturelle grepene Stortinget kan foreta seg for å øke tilgangen
på boliger i pressområder. Dette er blant annet
slike ting som:
– Et bedre
utviklet samferdselsnett uten bevisste mobilitetshindre slik som
bomringer.
– Gi tettbebygde kommuner/byer
anledning til å vokse utover.
– Innføre incitamenter
for å få private til å leie ut deler
av boligen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at de vedtatte rammer for rammeområde 6 i så vesentlig
grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig
innsats for å sikre en god integreringspolitikk, hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre botilbudet,
at det ikke gir et rimelig bilde av Sosialistisk Venstrepartis politikk å fremme
forslag til fordeling av rammen. Det er naturlig at de partiene
som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår
innretningen av dem.
Disse medlemmer vil ut fra dette
ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde
6, men viser til de forslag som er fremmet i finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser til den
alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er
uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten
skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antall undersysselsatt
og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning
i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september
2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den
enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing
enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje,
uten å bruke de virkemidler staten rår over.
Dette krever ekstraordinære tiltak
og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om
en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber
og forslagene om å øke antall tiltaksplasser i
Aetat med 5 200 plasser og andre forslag under andre kapitler
i dette budsjettalternativet.
Disse medlemmene mener Aetat
må styrkes og være tilgjengelig, oppdatert og
operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede
og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til
en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis
på timen.
Disse medlemmene mener at Aetat
ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill.
kroner til dette formålet.
Disse medlemmer går
imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og i ytelser
til yrkesrettet attføring og vil reversere kuttene som
ble vedtatt i 2003.
Disse medlemmer avviser Regjeringens
forslag om åpning for mer midlertidig ansettelse.
I Norge er det rundt 218 000 midlertidig
ansatte, eller vel 10 pst. av arbeidsstokken. De fleste er kvinner
i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer
i permisjoner og har arbeid av midlertidig karakter etter dagens
regelverk.
Disse medlemmer mener at adgangen
til denne typen fleksibilitet er godt nok forankret i dagens lov
og avtaleverk og vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern
vil bety at færre vil få fast jobb og kan forsørge
seg sjøl. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker
og flere får problemer med for eksempel å skaffe
boliglån. Til nå har bestemmelser som sikrer at
folk ikke blir værende midlertidig ansatt lenge og at faste
oppgaver skal fylles avfaste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har
gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette
mønsteret brytes.
Disse medlemmer vil også gå imot
de foreslåtte endringene i permitteringsreglene. Regjeringens
forslag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre
mange arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer viser
til stort behov for å styrke arbeidstilsynet. Arbeidet
for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt
arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen,
helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større
og mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse medlemmer vil
derfor styrke etaten totalt med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 8:12 (2003-2004) fra Heikki Holmås og Karin Andersen
om tiltak for å forhindre sosial dumping.
Disse medlemmer vil
påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske
virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir
endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir
borte. Disse medlemmer viser til egne forslag og merknader
og til forslag og merknader sammen med andre om bedre kompensasjon
for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift
Disse medlemmer krever at aktuelle,
nye ordningene skal innrettes slik at de har minst samme omfang
i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften
og at tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både
offentlig og privat sektor er av minst samme omfang som i dag. Sosialistisk
Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike
regjeringene til handling, men uten resultat.
Disse medlemmer går
imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen
fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.
Disse medlemmer vil påpeke
at i åra framover må distriktspolitikken styrkes
langt utover kompensasjon for bortfallet og vil derfor øke
bevilgningene på disse postene med 380 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
om økt støtte til samiske kulturformål
og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.
Disse medlemmer viser til vedtak
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering
av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur
ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen ikke følger opp
dette vedtaket.
Disse medlemmer mener det ikke
er akseptabelt om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet
på et oppgjør med den uakseptable behandlingen
av taterne blir utsatt. En utsettelse av prosjektet vil være
ekstremt provoserende og bryte den gryende tilliten mellom myndighetene
og denne nasjonale minoriteten.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om realisering etter planen under ramme Kultur.
Disse medlemmer vil også påpeke
behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette
opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot
personer med minoritetsbakgrunn.
Disse medlemmer vil
understreke at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge
på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet
og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Norge må hjelpe alle
de som har behov for beskyttelse på en verdig måte og
sørge for at de som ikke skal bli værende blir
sendt hjem. Sosialistisk Venstreparti er derfor dypt uenig i Regjeringens
forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger
Norge skal ta imot i 2004 fra 1 250 til 750. Sosialistisk
Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere
overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.
Disse medlemmer viser til at
opphold på asylmottak må innrettes slik at det
fremmer integrering. Det er nødvendig å lære
norsk og samfunnskunnskap. Det er en dårlig start på integreringen
i det norske samfunn når læringen av norsk først
starter etter at et positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt
tar omkring et år. Sosialistisk Venstreparti vil derfor
gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt
for de som har antatt grunnløs søknad.
Disse medlemmer viser til at
EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan
komme til Norge for å søke seg arbeid. Disse medlemmer går
inn for at nordiske borgere og EØS-borgere beholder retten
til norskopplæring.
Disse medlemmer vil peke på at
behandling av asylsøknader og familiegjenforeningssaker
tar atskillig lenger tid enn forutsatt og går inn for å styrke
UDI og UNE for å få hurtigere saksbehandling og
flere klager på utlendingssaker behandlet for full nemnd.
Disse medlemmer vil derfor prioritere
at det opprettes kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk
kompetanse.
Disse medlemmer mener at alle
barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte skal være
et ansvar for barnevernet og at alle mottak for mindreårige
skal regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller.
Disse medlemmer vil
peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak
til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Disse
medlemmer vil derfor legge til rette for økning
i den generelle boligbyggingen og i tillegg utbygging av billige
utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie
i en kortere eller lengre periode.
Siste statistikk fra SSB tyder på at
vi også i år kommer til å ligge flere
tusen boliger under målet om 25 000 nybygde boliger
i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke
boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere
lånemidler i 2003 med tildeling til nøkterne familieleiligheter,
rekkehus og eneboliger langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke
nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger
til de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse.
Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig
for ungdom neste år fordi tilskuddene vil bli forbeholdt
grupper som har enda mer trøbbel på boligmarkedet.
Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det
bare blir bygget 520 studentboliger neste år.
Disse medlemmer vil ha fart på den
generelle boligbyggingen og vil gi Husbanken store nok lånerammer
til å være en pådriver i så måte.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke lånerammen
til Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i
budsjettet.
Disse medlemmer krever en storstilt
satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk-
og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke
600 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett
for å få bygget 3 000 ekstra utleieboliger
for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. 50 av disse millionene
skal reserveres bostedsløse.
I tillegg vil disse medlemmer at
flere skal motta bostøtte gjennom å heve inntektsgrensen
for barnefamilier med 30 000 kroner. Til dette formål, samt å øke
boutgiftstaket i de største byene og gi også barnefamilier
rett til dekning av utgifter til lys og varme, har Sosialistisk
Venstreparti avsatt 200 mill. kroner.
Disse medlemmer vil prisjustere
satsingen på Oslo indre øst noe som gir 2 mill.
kroner ekstra til den videre satsingen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet.
Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger
med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak
mot radon. Det er både billigere og mer samfunnsøkonomisk
lønnsomt med slike tiltak når bygget oppføres
enn seinere. Disse medlemmer bruker 50 mill. kroner
til dette formålet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og forslag til rammer slik
det er fremja i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). I denne innstillinga
framgår det at Senterpartiet føreslår
på ramme 6 17 165 851 000 kroner,
1,147 mrd. kroner, meir enn Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen konstaterer
at dette forslaget ikkje fekk fleirtal ved handsaming av finansinnstillinga. Denne medlemen meiner
vedteken ramme for rammeområde 6 ikkje gir eit godt nok
grunnlag for å prioritere dei viktige saksområda
som ligg innanfor dette rammeområdet. Denne medlemen viser
difor til dei forslaga som er fremja av Senterpartiet i finansinnstillinga.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet legg opp til ein aktiv distriktspolitikk, der
ein ser verdiskaping, lokal velferd og samferdsel i samanheng. I
ein situasjon der talet på arbeidslause er rekordhøgt
og næringslivet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse
målretta på å utvikle heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje
til rette for desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital.
Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reell
valfridom når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet
det er mogleg å sikre busetjing og utvikling over heile
landet.
Denne medlemen viser til at det
ved denne budsjetthandsaminga vert føretekne dei største
og mest dramatiske omleggingane i distriktspolitikken nokon gong.
Når ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift fell
bort, vert Distrikts-Noreg påført ein avgifts-auke
på totalt over 8 mrd. kroner. Denne endringa medfører
ein monaleg kostnadsauke ved å ha folk i arbeid, og denne
medlemen vil uttrykke sterk uro for den verknaden dette
vil ha for sysselsetjing i Distrikts-Noreg i framtida. Denne
medlemen viser til at samlege parti på Stortinget
har vedteke ei langt betre ordning enn det regjeringa la opp til
for unntak og kompensasjon for å dempe konsekvensane av
omlegginga.
Denne medlemen viser til at Regjeringa
over fleire år har bygd ned næringspolitiske og
distriktspolitiske verkemidlar på ein svært lite
framtidsretta måte. Det gjer at ein no står dårlegare
rusta til å kome ut av lågkonjunkturen landet
er inne i. Erfaring viser at dei næringsretta distriktspolitiske
verkemidlane har lagt grunnlag for tusenvis av arbeidsplassar og
bedrifter. Denne medlemen viser òg til Senterpartiet
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) der Senterpartiet
sin samla politikk for utvikling av eit framtidsretta næringsliv
er omtala.
Denne medlemen viser òg
til at Regjeringa denne gong delvis har saldert kompensasjon for
auka arbeidsgjevaravgift med kutt i andre distriktspolitiske verkemidlar.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling
med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Denne
medlemen viser til at 145 mill. kroner av dette er kompensasjon
for auka arbeidsgjevaravgift fordi el-avgifta
ikkje skal reknast som kompensasjon.
Gjennom ein offensiv bustadpolitikk vil denne medlemen sikre
eit høgare nivå på bustadbygginga i heile
landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett gjort framlegg
om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner.
Husbanken si ordning med oppføringslån er særs
viktig for meir bustadbygging. Behovet for auka barnehagebygging
og prioritering av startlåneordninga fører til
at mindre lånemidlar blir stilt til disposisjon for bustadbygging.
Denne medlemen vil òg
påpeike at Senterpartiet føreslår å løyve
330 mill. kroner til øvrige bustadpolitiske tiltak. Det
er stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det kan byggjast
fleire utleigebustader. Denne medlemen vil òg
peike på behovet for å auka tilskot til bustadkvalitet.
Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø-
og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg
viktig fordi ein med relativt små midlar kan bidra til å leggje
tilhøva til rette for eldre og førleg svekka som ynskjer å bu
heime så lenge som mogleg.
Denne medlemen viser
til dei mange forslaga Senterpartiet har fremja for å auke
aktiviteten i norsk økonomi og såleis få fleire
hender i arbeid. Senterpartiet sitt alternative budsjett vil medføre
at om lag 17 000 fleire kjem i arbeid. Denne medlemen vil likevel
peike på at det er naudsynt å auke talet på tiltaksplassar
noko utover Regjeringa sitt framlegg. Dette gjeld både
ordinære plasser og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet set av 100 mill. kroner
ekstra til desse føremåla. Denne medlemmen meiner
AMB-verksemdene fortener større merksemd.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett løyver
200 mill. kroner til ein eigen sysselsetjingspakke for verftsindustrien. Denne medlemen løyver
vidare 10 mill. kroner til fleire stillingar i Aetat.
Denne medlemen er uroa over situasjonen
for VTA-bedriftene. Regjeringa legg opp til store innstrammingar
i investeringstilskotet til desse verksemdene. Denne medlemen finn
ei slik innstramming lite hensiktsmessig.
Denne medlemen meiner
det er naudsynt å styrke integreringsarbeidet for asylsøkjarar
og busette flyktningar. Denne medlemen viser difor
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre
norskopplæring i asylmottak, auke integreringstilskotet
slik at kommunane kan tilby eit godt integreringsprogram frå 1. september
2004, samt auke tilskotet til dei mange organisasjonane og lokale
friviljuge tiltaka som gjer eit uvurderleg viktig integreringsarbeid.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet sitt alternative budsjett legg opp til å styrke
Sametinget sitt arbeid med 10 mill. kroner.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår
6 mill. kroner meir til Arbeidstilsynet og 4 mill. kroner meir til
det nye Petroleumstilsynet.
I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei
alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde 6
slik det framgår av Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Avvik
frå Regjeringa i parentes. Tabellen viser også det
justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 3 og 4 | Budsjett-avtalen | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 6 (i 1 000
kr) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) | 199 800 | 199 800 (0) | 199 800 (0) | 199 800 (0) | 234 800 (+35 000) | 189 800 (-10 000) | 189
800 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 165 700 | 165 700 (0) | 165 700 (0) | 165 700 (0) | 200 700 (+35
000) | 155 700 (-10
000) | 155 700 (-10
000) |
520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | 1 681
333 | 1 654
333 (-27 000) | 1 654
333 (-27 000) | 1 681
333 (0) | 1 039
333 (-642 000) | 1 791
333 (+110 000) | 1 743
333 (+62
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 441 833 | 441 833 (0) | 441 833 (0) | 441 833 (0) | 321 833 (-120 000) | 448 833 (+7
000) | 441 833 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak | 1 167 500 | 1 167 500 (0) | 1 167 500 (0) | 1 167 500 (0) | 667 500 (-500 000) | 1 268 500 (+101 000) | 1 229 500 (+62 000) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og
oversettelse | 72 000 | 45 000 (-27
000) | 45 000 (-27
000) | 72 000 (0) | 50 000 (-22
000) | 74 000 (+2
000) | 72 000 (0) |
521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 4 069
903 | 4 063
903 (-6 000) | 4 063
903 (-6 000) | 4 069
903 (0) | 2 614
903 (-1 455 000) | 4 169
903 (+100 000) | 4 154
903 (+85
000) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 926 903 | 2 920 903 (-6 000) | 2 920 903 (-6 000) | 2 926 903 (0) | 2 006 903 (-920 000) | 3 006 903 (+80 000) | 3 001 903 (+75 000) |
| 61 | Norskopplæring
for voksne
innvandrere | 1 001 500 | 1 001 500 (0) | 1 001 500 (0) | 1 001 500 (0) | 501 500 (-500 000) | 1 018 500 (+17 000) | 1 001 500 (0) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 43 000 | 43 000 (0) | 43 000 (0) | 43 000 (0) | 23 000 (-20
000) | 43 000 (0) | 43 000 (0) |
| 71 | Kunnskapsutvikling | 48 250 | 48 250 (0) | 48 250 (0) | 48 250 (0) | 38 250 (-10
000) | 48 250 (0) | 48 250 (0) |
| 72 | Tilbakevending for flyktninger | 9 300 | 9 300 (0) | 9 300 (0) | 9 300 (0) | 29 300 (+20
000) | 9 300 (0) | 9 300 (0) |
| 73 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 0 (-25
000) | 27 000 (+2
000) | 35 000 (+10
000) |
| 74 | Statsautorisasjonsordningen
for
tolker m.m. | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 2 600 (+1
000) | 1 600 (0) |
522 | | Senter
mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) | 6 600 | 6 600 (0) | 6 600 (0) | 6 600 (0) | 1 600 (-5 000) | 6 600 (0) | 6 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 600 | 6 600 (0) | 6 600 (0) | 6 600 (0) | 1 600 (-5
000) | 6 600 (0) | 6 600 (0) |
523 | | Kontaktutvalget
mellom
innvandrere og myndighetene
(jf. kap. 3523) | 4 600 | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 0 (-4 600) | 4 600 (0) | 4 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 600 | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 0 (-4
600) | 4 600 (0) | 4 600 (0) |
524 | | Utlendingsnemnda
(jf. kap. 3524) | 101 800 | 101 800 (0) | 101 800 (0) | 101 800 (0) | 0 (-101 800) | 111 800 (+10 000) | 101
800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 92 100 | 92 100 (0) | 92 100 (0) | 92 100 (0) | 0 (-92
100) | 92 100 (0) | 92 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 9 700 | 9 700 (0) | 9 700 (0) | 9 700 (0) | 0 (-9
700) | 19 700 (+10
000) | 9 700 (0) |
526 | | Nasjonale
minoriteter | 2 900 | 2 900 (0) | 2 900 (0) | 2 900 (0) | 0 (-2 900) | 2 900 (0) | 2 900 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 2 900 | 2 900 (0) | 2 900 (0) | 2 900 (0) | 0 (-2
900) | 2 900 (0) | 2 900 (0) |
540 | | Sametinget
(jf. kap. 3540) | 140 050 | 138 050 (-2 000) | 138 050 (-2 000) | 140 050 (0) | 50 050 (-90 000) | 140 050 (0) | 150
050 (+10
000) |
| 50 | Sametinget | 135 400 | 133 400 (-2
000) | 133 400 (-2
000) | 135 400 (0) | 45 400 (-90
000) | 135 400 (0) | 145 400 (+10
000) |
541 | | Tilskudd
til samiske formål | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 1 100 (-2 600) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, o.a. | 2 600 | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 0 (-2
600) | 2 600 (0) | 2 600 (0) |
542 | | Kompetansesenter
for urfolks
rettigheter | 1 950 | 1 950 (0) | 1 950 (0) | 1 950 (0) | 300 (-1 650) | 1 950 (0) | 1 950 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 950 | 1 950 (0) | 1 950 (0) | 1 950 (0) | 300 (-1
650) | 1 950 (0) | 1 950 (0) |
550 | | Lokal
næringsfond | | 0 | 0 | 0 | 0 | 55 000 | 0 |
| 65 | Lokal næringsfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) |
| 72 | Nærbutikkstøtta | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 227
800 | 1 357
800 (+130 000) | 1 356
800 (+129 000) | 1 472
800 (+245 000) | 727 800 (-500 000) | 1 557
800 (+330 000) | 1 607
800 (+380 000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for
regional utvikling | 993 150 | 978 150 (-15
000) | 977 150 (-16
000) | 1 093 150 (+100 000) | 493 150 (-500 000) | 1 053 150 (+60 000) | 1 228 150 (+230 000) |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 150 000 | 295 000 (+145 000) | 295 000 (+145 000) | 295 000 (+145 000) | 150 000 (0) | 420 000 (+270 000) | 295 000 (+145 000) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 288 000 | 283 000 (-5 000) | 286 000 (-2 000) | 298 000 (+10 000) | 138 000 (-150 000) | 308 000 (+20 000) | 288
000 (0) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
m.v. | 9 000 | 9 000 (0) | 8 000 (-1
000) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 70 | Inkubatorer SIVA | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 279 000 | 274 000 (-5
000) | 278 000 (-1
000) | 279 000 (0) | 129 000 (-150 000) | 299 000 (+20
000) | 279 000 (0) |
580 | | Bostøtte | 2 109
000 | 2 109
000 (0) | 2 109
000 (0) | 2 229
000 (+120 000) | 2 109
000 (0) | 2 309
000 (+200 000) | 2 109
000 (0) |
| 70 | Bostøtte | 2 109 000 | 2 109 000 (0) | 2 109 000 (0) | 2 229 000 (+120 000) | 2 109 000 (0) | 2 309 000 (+200 000) | 2 109 000 (0) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 833 600 | 823 600 (-10 000) | 823 600 (-10 000) | 833 600 (0) | 833 600 (0) | 1 485
600 (+652 000) | 1 163
600 (+330 000) |
| 60 | Handlingsprogram for Oslo indre øst | 50 000 | 40 000 (-10
000) | 40 000 (-10
000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 52 000 (+2
000) | 50 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til boligkvalitet | 41 900 | 41 900 (0) | 41 900 (0) | 41 900 (0) | 41 900 (0) | 91 900 (+50
000) | 141 900 (+100 000) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering, utbedring
og utleieboliger | 702 000 | 702 000 (0) | 702 000 (0) | 702 000 (0) | 702 000 (0) | 1 302 000 (+600 000) | 922 000 (+220 000) |
| 79 | Radonførebyggjande
tiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) |
582 | | Skoleanlegg | 222 000 | 240 500 (+18 500) | 240 500 (+18 500) | 240 500 (+18 500) | 296 000 (+74 000) | 259 500 (+37 500) | 252
000 (+30
000) |
| 60 | Rentekompensasjon | 222 000 | 240 500 (+18
500) | 240 500 (+18
500) | 240 500 (+18
500) | 296 000 (+74
000) | 259 500 (+37
500) | 252 000 (+30
000) |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) | 4 700 | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 15 700 (+11 000) | 4 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 700 | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 15 700 (+11
000) | 4 700 (0) |
1570 | | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 4570) | 275 782 | 275 782 (0) | 275 782 (0) | 285 782 (+10 000) | 245 782 (-30 000) | 290 782 (+15 000) | 281
782 (+6
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 266 958 | 266 958 (0) | 266 958 (0) | 276 958 (+10
000) | 236 958 (-30
000) | 276 958 (+10
000) | 272 958 (+6
000) |
| 22 | Flyttekostnader | 5 050 | 5 050 (0) | 5 050 (0) | 5 050 (0) | 5 050 (0) | 10 050 (+5
000) | 5 050 (0) |
1572 | | Petroleumstilsynet
(jf. kap. 4572) | 134 556 | 134 556 (0) | 134 556 (0) | 134 556 (0) | 134 556 (0) | 144 556 (+10 000) | 138
556 (+4
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 119 456 | 119 456 (0) | 119 456 (0) | 119 456 (0) | 119 456 (0) | 119 456 (0) | 123 456 (+4
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 600 | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 23 600 (+10
000) | 13 600 (0) |
1590 | | Aetat
(jf. kap. 4590) | 1 934
791 | 1 934
791 (0) | 1 934
791 (0) | 2 084
791 (+150 000) | 1 163
991 (-770 800) | 1 959
791 (+25
000) | 1 944
791 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 883 225 | 1 883 225 (0) | 1 883 225 (0) | 2 033 225 (+150 000) | 1 133 225 (-750 000) | 1 908 225 (+25 000) | 1 893 225 (+10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 831 | 1 831 (0) | 1 831 (0) | 1 831 (0) | 1 031 (-800) | 1 831 (0) | 1 831 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 49 735 | 49 735 (0) | 49 735 (0) | 49 735 (0) | 29 735 (-20
000) | 49 735 (0) | 49 735 (0) |
1594 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 4594) | 4 590
861 | 4 930
861 (+340 000) | 4 930
861 (+340 000) | 6 155
461 (+1
564 600) | 4 537
861 (-53 000) | 5 190
861 (+600 000) | 4 890
861 (+300 000) |
| 21 | Evaluering, utviklingstiltak mv. | 26 981 | 26 981 (0) | 26 981 (0) | 26 981 (0) | 23 981 (-3
000) | 26 981 (0) | 26 981 (0) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 610 339 | 1 950 339 (+340 000) | 1 950 339 (+340 000) | 2 807 139 (+1 196 800) | 1 510 339 (-100 000) | 2 210 339 (+600 000) | 1 860 339 (+250 000) |
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak | 2 887 740 | 2 887 740 (0) | 2 887 740 (0) | 3 255 540 (+367 800) | 2 887 740 (0) | 2 887 740 (0) | 2 912 740 (+25 000) |
| 73 | Investeringer i skjermede tiltak | 27 050 | 27 050 (0) | 27 050 (0) | 27 050 (0) | 77 050 (+50
000) | 27 050 (0) | 52 050 (+25
000) |
1595 | | Ventelønn
mv. (jf. kap. 4595) | 454 000 | 454 000 (0) | 454 000 (0) | 454 000 (0) | 254 000 (-200 000) | 454 000 (0) | 454
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 454 000 | 454 000 (0) | 454 000 (0) | 454 000 (0) | 254 000 (-200 000) | 454 000 (0) | 454 000 (0) |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | 307 000 | 307 000 (0) | 305 000 (-2 000) | 307 000 (0) | 307 000 (0) | 307 000 (0) | 307
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 273 000 | 273 000 (0) | 271 000 (-2 000) | 273 000 (0) | 273 000 (0) | 273 000 (0) | 273 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 22
118 626 | 22
557 126 (+438 500) | 22
557 126 (+438 500) | 24
236 726 (+2
118 100) | 18
218 276 (-3 900 350) | 24
274 126 (+2
155 500) | 23
325 626 (+1
207 000) |
Inntekter rammeområde
6 (i 1 000 kr) |
3521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 63 600 | 63 600 (0) | 63 600 (0) | 63 600 (0) | 63 600 (0) | 63 600 (0) | 98 600 (+35 000) |
| 2 | Norskopplæring
for voksne
innvandrere | 11 016 | 11 016 (0) | 11 016 (0) | 11 016 (0) | 11 016 (0) | 11 016 (0) | 42 016 (+31
000) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 32 079 | 32 079 (0) | 32 079 (0) | 32 079 (0) | 32 079 (0) | 32 079 (0) | 36 079 (+4
000) |
4572 | | Petroleumstilsynet
(jf. kap.1572) | 52 900 | 52 900 (0) | 52 900 (0) | 52 900 (0) | 52 900 (0) | 62 900 (+10 000) | 52 900 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) |
5615 | | Renter
fra Den Norske Stats
Husbank (jf. kap. 2412) | 5 032
000 | 5 042
000 (+10
000) | 5 042
000 (+10
000) | 5 057
000 (+25
000) | 5 032
000 (0) | 5 132
000 (+100 000) | 5 052
000 (+20
000) |
| 80 | Renter | 5 032 000 | 5 042 000 (+10 000) | 5 042 000 (+10 000) | 5 057 000 (+25 000) | 5 032 000 (0) | 5 132 000 (+100 000) | 5 052 000 (+20 000) |
| | Sum
inntekter | 6
099 775 | 6
109 775 (+10
000) | 6
109 775 (+10
000) | 6
124 775 (+25
000) | 6
099 775 (0) | 6
209 775 (+110 000) | 6
154 775 (+55
000) |
| | Netto | 16 018 851 | 16 447 351 (+428 500) | 16 447 351 (+428 500) | 18 111
951 (+2
093 100) | 12 118 501 (-3 900 350) | 18 064 351 (+2 045 500) | 17 175 851 (+1 157 000) |
Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Kategorien omfattar utgiftene til drift av Kommunal- og
regionaldepartementet, til lokalval og val til Stortinget, og utgiftene
til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda
og Tariffnemnda. Det blir føreslått ei løyving
på om lag 217 mill. kroner i 2004. Dette er ein nedgang
på 9 pst. frå saldert budsjett 2003. Nedgangen
kjem i hovudsak av at det ikkje er val i 2004.
Forslag 2004: kr 199 800 000. Saldert budsjett
2003: kr 197 357 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en
rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at departementet skal være unntatt de
innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer anser
en rasjonaliseringsgevinst på 10 pst. som moderat og innen
rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1
med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble
løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette
har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet
bare kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet
i asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre
klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 50
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der dette kapitlet er redusert med
10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreteke eit generelt kutt
på departementet. Denne medlemen reduserer
såleis dette kapitlet med 10 mill. kroner.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å redusere tilstrøyminga av asylsøkjarar
til Noreg. I dei siste åra har det kome svært
mange asylsøkjarar hit til landet. Regjeringa meiner at
det no er viktig å konsentrere arbeidet meir om integrering
og utvikling av eit livskraftig fleirkulturelt samfunn.
Kommunal- og regionaldepartementet vil føre
ein aktiv integreringspolitikk. Målet er at alle skal ha
høve til å delta i det norske samfunnet på like
vilkår. Eit internasjonalt samfunn prega av store skilnader
i levekår og stor migrasjon, mellom anna på grunn
av krigar og konfliktar, har ført til innvandring, og dette
har gitt oss eit samfunn med fleire språk, religionar og
levesett. Dette mangfaldet gjer Noreg rikare, samtidig som det stiller
oss overfor nye utfordringar. Arbeidet for å fremme toleranse
og kampen mot rasisme må stå sentralt. Ein vellykka
integreringspolitikk føreset at alle tek på seg
plikter og tek i bruk dei rettane dei har i samfunnet.
For å kunne nå måla
for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken er det nødvendig
med ei effektiv utlendingsforvaltning som behandlar saker raskt
og korrekt, sikrar rettstryggleiken og gir søkjarar og
publikum god service.
Behovet for løyvingar på feltet
er i stor grad avhengig av kor mange personar det er som søkjer
asyl i Noreg, kor mange asylsøkjarar som får positivt
svar på søknadene sine og dermed skal busetjast,
og talet på busette i dei fire føregåande åra.
Som følgje av at det har kome mange asylsøkjarar
til landet, har løyvinga under programkategorien auka i
dei siste åra. Som eit ledd i arbeidet med å redusere
talet på openbert ugrunna asylsøknader og redusere
utgiftene til statlege asylmottak vil det mellom anna bli etablert
ein prosedyre for behandling av desse søknadene innan 48 timar.
Løyvinga på programkategorien
blir føreslått auka frå 4 626,2 mill.
kroner i saldert budsjett 2003 til 5 864,2 mill. kroner i 2004.
Integreringstilskotet, som blir utbetalt til kommunane i samband
med busetjing av flyktningar og løyvinga til drift av statlege
asylmottak, utgjer til saman 4 094,4 mill. kroner av dette. I tillegg
er det føreslått løyvt 1 001,5 mill.
kroner til norskopplæring for vaksne innvandrarar som følgje
av at løyvinga frå og med 2004 er flytt frå Utdannings-
og forskingsdepartementet. Utdannings- og forskingsdepartementet
vil framleis ha det faglege og pedagogiske ansvaret for opplæringa.
For 2004 gjer Regjeringa framlegg om at tilskot
til norskopplæring ikkje blir gitt for personar med arbeidsløyve
på grunnlag av eit arbeidstilbod og deira familie når
løyva er gitt etter 1. januar 2003. Framlegget inneber
at tilskot heller ikkje blir gitt til norskopplæring for
nordiske borgarar og personar med EØS-/EFTA-løyve.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens
sentrale forutsetninger for budsjettet. Et nøkkeltall i
så måte er Regjeringens anslag om at antallet
asylsøkere i 2004 kan bli om lag 10 000, mot 16 000 i 2003.
Denne reduksjonen av anslaget begrunner Regjeringen med en rekke
tiltak som kan redusere tilstrømmingen av asylsøkerer
til Norge.
Flertallet støtter Regjeringens
tiltak for å få ned antallet ubegrunnede asylsøknader.
Dette er nødvendig for å bevare asylinstituttet,
samt for å sikre en god behandling og rask bosetting for
de som får innvilget sin søknad.
Flertallet viser til at målet
for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken er regulert
innvandring, beskyttelse av flyktninger, likestilling, deltakelse
og integrering i samfunnet.
Flertallet vil påpeke
at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse
av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet
og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.
Flertallet mener at integrering
og verdimangfold ikke betyr aksept for intoleranse og diskriminering.
Det norske samfunn bygger på grunnleggende menneskerettigheter
som ingen har rett til å bryte. Overgrep som tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse er krenkende og undertrykkende. Flertallet aksepterer
ikke at kultur eller religion brukes som begrunnelse for manglende frihet
og manglende likestilling.
Flertallet viser til at aldri
før har så mange bodd på norske asylmottak
som nå. Ifølge tall fra UDI huset mottakene 18
050 personer den 1. november 2003. Om lag 2 000 av har fått
avslag på søknaden sin. Flertallet mener
dette viser behovet for tiltak som gir raskere uttransportering
av de som har fått avslag på søknaden om
opphold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at i september 2003 satt
2 500 flyktninger, som hadde fått positiv avgjørelse
på sine saker, i asylmottakene og ventet på bosetting. Dette flertallet mener
dette er uakseptabelt mange og ber om at Regjeringen iverksetter
tiltak som gjør at flyktninger blir bosatt langt raskere
enn i dag.
Komiteen er kjent
med tall fra SSB som viser at arbeidsledigheten stiger mer for innvandrerbefolkningen
enn resten av befolkningen. Totalt økte den registrerte
arbeidsledigheten blant innvandrere fra 7,7 pst. i mai 2002 til
9,7 pst. i mai 2003. I hele befolkningen steg den fra 2,9 til 3,7
pst., alt regnet som del av arbeidsstyrken. Innvandrere fra Afrika
har høyest registrert arbeidsledighet, med 17,8 pst. Dette
er over fire ganger så høy arbeidsledighet som
i hele befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia
og Sør- og Mellom-Amerika er henholdsvis på 13,0
og 11,2 pst., og blant østeuropeere er den 10,5 pst.
Komiteen mener at de to mest
sentrale elementer i integreringspolitikken skal være arbeid
og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og
problemer med å få jobb er de største
problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag.
Komiteen mener det er nødvendig å gi tilstrekkelig
og obligatorisk norskopplæring av god kvalitet og bedre
godkjenningsordninger for studiekompetanse fra utlandet.
Komiteen viser til at introduksjonsloven
blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser
til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en
kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at
Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjonsreformen.
Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år.
Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener
det gir kommunene svært liten mulighet for å tilrettelegge
alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde. Flertallet er
derfor bekymret for at dette vil føre til at introduksjonsordningen
ikke vil fungere i tråd med de intensjoner som ble lagt
til grunn da ordningen ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative
budsjett der det foreslåes å øke rammene
til Husbanken med 2,5 mrd. kroner, samt å øke
inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte
med 30 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette
er et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kan bosette dem
som har fått oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
også til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det
foreslåes å øke antall tiltaksplasser
med 12 000 sammenlignet med Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at dette også vil kunne gi langt flere med innvandrerbakgrunn
mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet, og det
vil således være et vesentlig bidrag i integreringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om 5 200 flere tiltaksplasser og et budsjettopplegg
for 20 000 flere arbeidsplasser.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett som legg opp til å få 17
000 fleire i arbeid. I tillegg kjem løyvingar til ulike
arbeidsmarknadsopplegg med i alt 310 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve at alle mennesker er født frie og like i verdighet
og at de derfor skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge,
kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatninger.
Disse medlemmer mener bedømmelse
av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør,
snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.
En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke
til hudfarge, religion og opprinnelse. Fordi alle mennesker er født
forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn
som bygger på likeverd må respektere menneskers
ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har som motto uttrykket: "Min frihet slutter
der din begynner". Dette betyr at vi ønsker å tillate
mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke
går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er
samtidig innskrenkende.
Dette innebærer at disse medlemmer ikke aksepterer
at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette
medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da
velger vi å stå opp for det enkelte menneske og
mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen
mister sin frihet. Det må alltid være hensynet
til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være
avgjørende for den politikk som føres.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsledigheten for alle innvandrergrupper er sterkt økende.
Arbeidsledigheten er økt fra 9,2 til 10,6 pst.det siste året.
Dette bekrefter disse medlemmers påstander
om at integreringspolitikken, sammen med en ønsket liberal innvandring
har vært totalt feilslått.
Disse medlemmer viser til at
Norge i mange år har hatt en ikke tallrik, men innflytelsesrik
gruppe som har snakket varmt om innvandring og lovprist det kulturelle
mangfold og det fargerike fellesskap. Utviklingen i 1990-årene
har vist at drømmen om det fargerike fellesskap var basert
på en myte, og derfor snakkes det lite om det fargerike
fellesskap i dag. Det har etter hvert gått opp for mange
i de fleste partier at nøkkelen til en noenlunde harmonisk
sameksistens mellom folkegrupper med til dels meget ulik kulturell
bakgrunn er at minoriteten forsøker å tilpasse
seg majoriteten. Disse medlemmer mener at nøkkelen
til en forhåpentlig fredelig fremtidig sameksistens er
integrasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
i mange tilfeller vil grad av integrasjon også henge sammen
med grad av fortsatt tilknytning til hjemlandets (opprinnelseslandets)
kultur og verdioppfatning, men ikke nødvendigvis. Man kan
ta vare på sitt hjemlands kultur og bli integrert, men
i mange tilfelle vil en sterk tilknytning til hjemlandets kultur
og verdioppfatning være et hinder for integrasjon.
Slik disse medlemmer ser det,
er poenget at det ikke er nok å bo i Norge for å kunne
fungere i samfunnet. Arbeid er også et signal om integrasjon,
men skal man bli fullt ut integrert, forutsettes det også at
man aksepterer det norske samfunnets kultur og blir en del av denne,
uten at dette nødvendigvis betyr at egen kultur og identitet
må lide.
Disse medlemmer vil påpeke
at integrasjonen har en sosial side og en økonomisk side.
Utlendinger som kommer til Norge for å bosette seg burde
ha en egeninteresse av å klare seg best mulig i sitt nye
land gjennom å skaffe seg et arbeid og forsørge
seg selv og eventuell familie.
Disse medlemmer mener at det
er mange grunner til at integrasjon er viktig. Innvandreren vil
føle at han eller hun behersker forholdene i et nytt land,
noe som er en forutsetning for trivsel. For det norske samfunn vil
innvandreren kunne bli en aktiv ressurs og ikke en utgiftspost i
offentlige budsjetter. Videre vil muligheten for motsetning mellom
folkegrupper bli vesentlig redusert når alle slutter opp
om de samme verdier. Egentlig er hudfarge og etnisk opprinnelse irrelevant
når alle stort sett er enige om grunnleggende verdier i
et samfunn.
En ikke-integrert innvandrer uten språk,
sosiale ferdigheter eller arbeid kan ikke anses som en ressurs for det
norske samfunnet, men kan selvfølgelig bli det gjennom
et samspill mellom innvandreren og det norske samfunn. Disse
medlemmer mener at integreringsprosessen er nøkkelen
til å endre en passiv ressurs til en aktiv ressurs.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige
tap ved manglende integrering i Norge."
Disse medlemmer viser til at
det er stor villighet i alle tenkelige sammenhenger å fremheve
innvandrerne som en ressurs for Norge, men å studere og
konkretisere årsaker til at disse ressursene ikke blir
tatt ut, forekommer i liten grad. Grunnen til dette er åpenbar
- man ønsker ikke å stigmatisere enkelte grupper
ved å skrive noe negativt om dem.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i mange år konkret har foreslått
følgende tiltak for å bedre integrasjonen av ikke
vestlige innvandrere:
– Bedre
og mer omfattende norskopplæring
– Større vekt på opplæring
om norske samfunnsforhold
– Inspirere til skolegang og videre
utdannelse
– Knytte økonomisk bistand
til deltagelse på opplæringstiltak
– Bistå innvandrere med å finne
arbeid
Disse medlemmer er derfor særdeles
fornøyd med at Stortinget har vedtatt et obligatorisk introduksjonsprogram
for ankomne flyktninger, med virkning fra 2004.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget
i samband med handsaminga av Utjamningsmeldinga ga grønt
lys for ei supplerande stønadsordning for personar med
for kort butid i Noreg til fullt ut å få del i
rettane i folketrygda. Fleirtalet viser til at fleire
kommunar som følgje av fleire innvandrarar i pensjonsalder
har auka utgifter til sosialhjelp. Fleirtalet viser
vidare til at fleire kommunar vegrar seg for å busetje
flyktningar fordi ei slik stønadsordning ikkje er på plass. Fleirtalet har
merka seg at Regjeringa fleire gonger har stadfesta at det vert
arbeidd med ei ordning. Fleirtalet meiner det hastar
med å få ei ordning på plass og fleirtalet ser
fram til at ei sak om dette blir lagt fram for Stortinget.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
der desse partia fremjar forslag om ei slik sak innan 1. april 2004.
Komiteen viser til
Dokument nr. 8:12 (2003-2004) som omhandler tiltak mot sosial dumping
og Dokument nr. 8:14 (2003-2004) som omhandler innføring
av overgangsordninger i utlendingsloven. Begge forslagene er nå til
behandling i kommunalkomiteen. I tillegg behandler utenrikskomiteen
nå St.prp. nr. 3 (2003-2004) om EU-utvidelsen med 10 nye
land fra 1. mai 2004.
Komiteen viser dessuten til at
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om arbeidsmarkedet.
Komiteen vil avvente behandlingene
av disse sakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke behovet for å få en avklaring
på hvordan myndighetene skal håndtere kirkeasyl,
spesielt med hensyn til barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den 5. juli 1993 sendte Justisdepartementet ut et skriv hvor
politiet ble pålagt ikke å hente ut asylanter
med makt. Dermed var ordningen med kirkeasyl et faktum i Norge.
Kirkeasyl hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og setter
vårt lov- og rettssystem til side.
Disse medlemmer vil minne om
at norsk lov også gjelder inne i kirkebygningene.
Disse medlemmer viser til at
kirkeasyl var en ordning som tilhørte den katolske kirke
og forsvant i Norge med reformasjonen. I enkelte land besto asylpraksisen
også etter reformasjonen, men ble sporadisk brukt og under
forhold som ikke er sammenlignbare med dagens norske forhold.
Disse medlemmer viser til at
kirkeasyl ikke var noen etablert ordning i Norge før det
ble skapt av albanerne i 1993. I løpet av våren
1993 strømmet albanerne inn i kirker og bedehus. I løpet
av dette året befant det seg i overkant av 600 kirkeasylanter
i Norge. Istedenfor å ta dette problemet ved roten, sendte
Justisdepartementet ut en instruks datert 5. juli 1993 til landets
politimestere hvor disse ble pålagt ikke å hente
ut asylanter fra kirkene. Disse medlemmer mener at utfallet
av dette var at myndighetene ikke ville håndheve norsk
(utlendings-) lov i kirkebygninger.
Etter 1993 har tallet på kirkeasylanter
variert, noe som bl.a. skyldes at de sittende justisministrene ved gjentatte
anledninger har latt kirkeasylantene få gjenoppta sine
saker, noe som har ført til at nesten samtlige har fått
opphold til slutt på tross av sitt opprinnelige avslag. Disse
medlemmer mener dette har vært meget uheldig og
vil advare mot denne type praksis.
Disse medlemmer peker på at
det i dag sitter svært få i kirkeasyl, selv om
ordningen i dag ikke omhandler et stort antall, kan dette raskt
endres ettersom uroligheter i verdensbildet kan gi betydelig økning i
presset mot Norge, og myndighetene gir amnesti til dagens kirkeasylanter.
Disse medlemmer mener kirkeasyl
er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trekke
tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet
ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut."
Komiteen viser til
at også myndighetene har ansvar for å sikre ungdom
og kvinner retten til selv å ta sine valg uavhengig av
tradisjonelle maktstrukturer, inkludert det å tørre å stå imot
familiens pålegg om for eksempel valg av ektefelle. Det
er viktig at nærmiljø, hjelpeapparat og frivillige
organisasjoner yter hjelp og støtte for å sikre
dette.
Problemene må møtes ved å by
på hjelp i akutte situasjoner og ved en omfattende serie
av tiltak, både juridiske, økonomiske og av holdningsskapende
art. For de fleste vil et brudd med familien være totalt,
med påfølgende tap av nettverk og rammer rundt
livet, og ofte med sterke trusler hengende over seg. Komiteen vil understreke
viktigheten av at ungdom i en så kritisk fase ikke blir
overlatt til seg selv eller til kollektiver bare med ungdom i samme
situasjon. De trenger voksne som bryr seg og er til stede for dem. Komiteen vil
understreke at det er et sterkt behov for fosterhjem for ungdom
som bryter ut av familien.
Komiteen mener at det i tillegg
trengs boliger med god sikkerhet. Det er en absolutt nødvendighet
for å sikre liv og helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vedtok følgende ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen så raskt som
mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak,
herunder:
- fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet
- nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring
av disse."
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens
handlingsplan mot tvangsekteskap som inneholder en rekke tiltak
for å forebygge slike problemer. Dette flertallet vil fremheve
at Husbanken har opprettet boliger for dette formålet i
flere storbyer. Dette flertallet er også positive
til at organisasjoner som arbeider med disse problemstillingene
har fått driftsstøtte eller prosjektstøtte
(for eksempel SAFE, Mira-senteret og Røde Kors). Dette
flertallet viser til at det er opprettet krisetelefoner.
Dette flertallet støtter økt
kompetanse i hjelpeapparatet gjennom opplæring i problemstillingene knyttet
til tvangsekteskap, og også opprettelse av regionale kompetanseteam
innen barnevernet. Dette flertallet viser til tiltak
for å forebygge tvangsekteskap gjennom å videreutvikle
informasjonstilbudet ved helsestasjoner for ungdom og i skolehelsetjenesten.
Det er videre utarbeidet et eget temahefte for foreldre med minoritetsbakgrunn
hvor tvangsekteskap er omtalt. Det gis også informasjon
til asylsøkere i mottak om dette, og mottaksansatte skal
til enhver tid ha kunnskap om problematikken.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at Norges innsats både bilateralt og gjennom
internasjonalt samarbeid også må rettes mot årsakene
til migrasjon som skyldes fattigdom, nød og forfølgelse.
Fattigdom, korrupsjon og maktmisbruk må bekjempes. Det
må satses langt mer på konfliktforebyggende tiltak,
forsoning og metoder for beskyttelse av menneskerettighetene. Norge
må i alle relevante internasjonale fora og organisasjoner
arbeide for at handels-, finansierings- og utvik-lingsregimer
må ha som hovedmål å oppfylle tusenårsmålene
i FNs tusenårserklæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten
av at internasjonalt samarbeid må ta utgangspunkt i beste
praksis og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser. Politikkutforming
må skje i tett samarbeid med UNHCR.
Flertallet viser til at medlemskapet
i Schengen har bidratt sterkt til å gjøre det
lettere å drive med grenseoverskridende kriminalitet fordi
det ikke lenger skal føres kontroll på grensene.
På tross av svært strenge regler i forhold til
Schengens yttergrenser, må en anta at svært mange
befinner seg som ulovlige innvandrere innenfor grensene og mange
med beskyttelsesbehov utenfor. Dette fordrer at det tas en grundig
analyse av situasjonen og virkemidlene. Det er mye som tyder på at
dagens regler og praksis rammer de med reelt beskyttelsesbehov,
men byr på små hindringer for kriminelle.
Flertallet vil påpeke
at konsekvensen av felles visumpolitikk i praksis gjør
det vanskelig for flyktninger å komme lovlig til Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at norsk tolkning av flyktningbegrepet
må være like vid som den UNHCR legger til grunn
i sin håndbok.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 19 (2002-2003) om innføring av gebyrer på visumbehandling
m.m.
Komiteen tar til etterretning
at Regjeringen vil opprette en egen enhet, Asytrans, som skal stå for å koordinere
og gjennomføre uttransportering av asylsøkere
med avslag på asylsøknaden og kriminelle utlendinger.
Komiteen har merket seg målsettingen
med prosjektet som er å
– redusere
kostnadene knyttet til uttransportering av asylsøkere,
– ytterligere å redusere
kostnadene knyttet til ankomstregistrering av asylsøkere,
– sikre betryggende prosesser
rundt styring, prioriteringer og analyse,
– sammen med Kommunal- og regionaldepartementet
og UDI forebygge tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere.
Komiteen har merket seg at det
i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, fra over 100 land.
Dette er det høyeste antall noensinne, og er en økning
med 18 pst. siden 2001. Hele 49 pst. av søkerne kommer
fra Europa. Komiteen har videre merket seg at politiet legger
til grunn et totalt uttransporteringsvolum på 10 500 personer
medregnet asylsøkere med avslag på søknad. Komiteen vedkjenner
seg at politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne
effektuere utsendelse av asylsøkere.
Komiteen viser til at en effektivt
må sørge for at asylsøkere med avslag
på søknadene reiser hjem, om nødvendig
med bistand fra politiet. Dette vil også bidra til å verne
om de som har et reelt beskyttelsesbehov og således verne
om asylinstituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at overføringskvoten
på flyktninger er redusert til 750. Flertallet støtter
dette da begrunnelsen er det høye antallet på asylsøkere
som har kommet til Norge de siste årene og de vanskelighetene
det er med å bosette flyktninger i kommunene. Flertallet vil
bemerke at en til tross for et etterslep likevel gjenbosatte 1 150
flyktninger i 2003. Flertallet er positive til det
nære samarbeidet Regjeringen har med UNHCR om bruken av
kvoteplassene. Flertallet viser dessuten til at Regjeringen
har sagt at en tar særlig hensyn til kvinner og saker som
berører barn.
Flertallet mener at en i økende
grad må sette fokus på varige løsninger
for flyktninger i regionen der de kommer fra. Dette er i tråd
med utspill fra høykommissæren som tar til orde
for å gå nye veier med å finne varige
løsninger på flyktningsituasjoner. Løsninger
i regionen er ofte mer kostnadseffektive og vil føre til mindre
menneskesmugling, menneskehandel og undergraving og misbruk av asylinstituttet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
Norge fortsatt må samarbeide nært med UNHCR om
bruken av kvoteplassene. Ved uttak skal det som tidligere år,
tas utgangspunkt i den enkelte flyktnings bakgrunn, behov for å bli
bosatt i et nytt land og muligheten for å kunne delta og
klare seg selv i det norske samfunnet. Dette flertallet vil
understreke viktigheten av å legge opp til en tett dialog
med UNHCR om hvem Norge prioriterer for gjenbosetting.
Komiteen er enig i
at utsatte kvinner er blant dem som bør tas ut, og at det
tas særlig hensyn i saker som inkluderer barn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen har foreslått å redusere antallet
kvoteflyktninger til 750 for neste år. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under
kap. 521 post 60 foreslås bevilget 80 mill. kroner mer
enn Regjeringens forslag for å kunne ta imot 1 500 overføringsflyktninger. Disse
medlemmer støtter derfor ikke Regjeringen forslag
om å redusere antall kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser
til at kvoten ikke er benyttet foregående år. Disse
medlemmer viser til at det er behov for å få flere
velstående vestlige land til å påta seg
ansvar for flere flyktninger. Disse medlemmer viser
til at av verdens flyktninger flyker mange til land med egne store
fattigdomsproblemer. Disse medlemmer vil peke på at overføringsflyktninger
er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har
flyktet fra sitt hjemland og de kan ikke vende hjem igjen. De kan
heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet
der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger
settes til 1 500.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enige med Regjeringen i at det ikke
vil være aktuelt å opprette et Shariaråd
fra myndighetenes side. Flertallet vil understreke
at alle borgere i landet er underlagt samme sivilrettslige regelverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet er sterkt skeptiske til de signaler
som har kommet fra Regjeringen om at det kan være aktuelt å opprette
et Shariaråd i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at alle statsborgere i Norge skal underlegges de samme
krav og rettigheter, dette innebærer at ingen skal føyes
av rettsregler som ikke skal ha sin anvendelse på andre.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn utfordre Regjeringen til å ta et klart oppgjør
med ideen om et Shariaråd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra
enhver form for opprettelse av Shariaråd eller lignende
i Norge."
Komiteen viser til
fellesforslaget om religiøs skilsmisse.
Komiteen avventer høringsuttalelsene
og utredningene og vil komme tilbake til aktuelle tiltak når Stortinget
behandler saken.
Komiteen mener det
bør forskes mer på flere aspekter ved innvandring
til Norge og fremmer derfor et forslag om at det legges frem en
sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen og virkemidler
for integrering og sosial utjevning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen
i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er mangel på tilstrekkelig forskning
på innvandringen til Norge. Dette gjelder blant annet hvordan
nettoinnvandringen påvirker utfordringer relatert til samfunnsbygging
og fremtidig velferd. Det samme gjelder befolkningsfremskrivninger.
Ikke vestlige innvandrere er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken.
Hvordan vil dette se ut med dagens integrering og innvandringstall om
eksempelvis 50 år? Disse medlemmer mener dette
er et forskningsfelt som det må stå et politisk
initiativ bak, all den tid slik forskning har vært belemret med
et stempel som har vært ufordelaktig for forskere å ha
på seg. Disse medlemmer mener derfor at
det er viktig at et politisk flertall motvirker disse tendensene
ved å aktivt be om forskning på dette området.
Forslag 2004: kr 1 681 333 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 490 270 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forslag
IV fra Regjeringen om fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger. Flertallet støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
UDI (kap. 520 post 22) er foreslått redusert med 27 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at bevilgningsbehovet
på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold
til antall personer i mottak. Dette antallet er igjen avhengig av
hvor mange som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker,
andel innvilgelser og avslag, hvor mange som reiser fra mottaket
på egen hånd, samt bosettingtakt og effektuering
av avslag. Selv om det er iverksatt mange tiltak, vil nødvendigvis
kostnadsanslag på dette området være
usikre. Flertallet har merket seg at budsjettet er
basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på i
overkant av 11 000 personer. Flertallet er enig med
Regjeringen i at bevilgningsbehovet på kap. 520 post 21
vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.
Flertallet har merket seg at
gjennomsnittlig kapasitetsutnytting i mottakene pr. 1. august 2003
var 98,7 pst. Dette overskrider langt målet om 90 pst.
utnyttelse.
Komiteen viser til
at Regjeringens mål for 2004 er å senke antall
asylsøkere fra 17 500 i 2002 til om lag 10 000. Komiteen er
kjent med at anslaget for 2003 innebærer at ca. 16 000
asylsøkere forventes å ankomme Norge. Stortinget
har vedtatt en rekke tiltak som gjør det raskere å behandle
og sende ut ubegrunnede søkere. Komiteen mener
10 000 asylsøkere for 2004 er et optimistisk tall og et
noe usikkert mål i forhold til å få ned
tallet på asylsøknader som ikke har behov for
beskyttelse. Komiteen forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en ny situasjonsrapport i Revidert
nasjonalbudsjett.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er uroa over ei utvikling der etableringar
av asylmottak og busetjing av flyktningar skaper auka konfliktnivå mellom
storsamfunnet og lokalsamfunna. Ei god integrering avheng av gode
tilhøve på dei stadene flyktningar og asylsøkjarar
vert plasserte.
Fleirtalet viser til Innst. S.
nr. 133 (2001-2002) der eit fleirtal i Stortinget ba om at det vart
etablert betre prosessar mellom styresmaktene og vertskommunane
ved etablering av asylmottak.
Fleirtalet registrerer at det
stadig vert etablert asylmottak der kommunane verken kjenner seg
involverte i førebuingsprosessane eller meiner dei har tilstrekkelege
ressursar å stille opp med for å ta hand om dei
som kjem.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje
fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre
tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at tallet på asylsøkere
som kommer til Norge varierer mye over tid. Behovet for mottaksplasser
vil derfor også variere i tråd med dette. Disse
medlemmer viser til at budsjettet er lagt opp til et gjennomsnittlig
belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer.
Disse medlemmer vil vise til
den store utfordringen utlendingsforvaltningen står overfor
i en situasjon der det kommer mange asylsøkere til landet. Disse
medlemmer vil fremheve de mange tiltak som Regjeringen og
Utlendingsdirektoratet har iverksatt for å effektivisere
asylsøkerbehandlingen og redusere antallet ubegrunnede
asylsøkere.
Disse medlemmer påpeker
at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig antall
mottaksplasser for de asylsøkerne som har fått innvilget
videre opphold i Norge.
Disse medlemmer er kjent med
at UDI har ulike erfaringer i forhold til etablering av mottaksplasser
for asylsøkere. Disse medlemmer ser det
problematiske med etablering av mottak når kommunene motsetter
seg dette. En ser likevel at det vil være nødvendig å etablere
mottak som ikke er ønsket av kommunen. Disse medlemmer mener
dessuten det er viktig med et fleksibelt mottakssystem, men vil
fremheve nødvendigheten av god dialog og kommunikasjon
med kommunesektoren både ved opprettelse av mottak og i bosettingssakene.
Komiteen er kjent
med at det i mange mottak bor mennesker med store psykiske lidelser.
Dette er et vanskelig problem å håndtere både
for de ansatte og for de andre asylsøkerne. Komiteen mener
at trygghet og sikkerhet i forhold til de andre beboerne og omgivelsene
rundt mottaket må sikres bedre.
Komiteen er kjent med at det
har vært sterk lokal motstand mot etablering av forsterket
asylmottak. Komiteen er videre kjent med at Kommunal-
og regionaldepartementet som en konsekvens av dette arbeider videre
med Helsedepartementet for å legge til rette for asylsøkere
med psykososiale problemer, og at det pågående
arbeidet vil resultere i forslag til tiltak for denne gruppen i
2004. Komiteen viser også til det samarbeidet
som Barne- og familiedepartementet har inngått med Magne
Raundalen i forhold til tiltak overfor barn i mottak som lider av
krigstraumer og psykososiale problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at behovene innen
psykiatrien er store og at det er behov for slike tjenester ved
alle mottak og der flyktninger bosettes. Tilgjengelighet på slike tjenester
må økes og tillegges stor vekt i mottaksplassering
og bosetting. Usikkerheten knyttet til opprettelse og nedleggelse
av flyktningmottak gjør at kommunene har liten mulighet
for langsiktig planlegging av tilstrekkelig gode helsetjenester
til beboerne på mottak. I tillegg kommer kommunens kostnader
som i mange tilfeller ikke kompenseres tilstrekkelig.
Mangelen på fagfolk innen dette feltet
gjør at det er behov for at Regjeringen og KS i samarbeid
lager en rekrutteringsplan og at denne er forpliktende og følges opp
i årsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene skal sørge
for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig
oppholder seg i kommunen og sørge for nødvendig
allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapi og jordmorhjelp. Disse
medlemmer viser også til St.meld. nr. 5 (2003-2004)
og har merket seg at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg som
skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre
samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmeravventer utvalgets
innstilling.
Disse medlemmervil
bemerke at kommunene mottar integreringstilskudd når flyktninger
bosettes. Kommuner som har asylmottak får et vertskapstilskudd
som skal dekke utgifter til bl.a. helse og skole.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen har bygget opp kompetanse om kultursensitiv kunnskap
på Ullevål sykehus når det gjelder sykdom
hos innvandrere. (NAKMI).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at det må skje en større
differensiering av mottakene, slik at det opprettes noen spesielle
mottak som kan ta hånd om mennesker med store psykiske lidelser,
og som har den kompetansen som kreves for å ivareta den
sikkerheten som kreves. Flertallet mener Regjeringen
snarest mulig må iverksette tiltak for å få dette
på plass.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak
blir en del av mottakskjeden."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
hevde at kvalitet i mottakene må gå foran krav
til geografisk spredning. Disse medlemmer vil vise
til at det er svært varierende kvalitet i mottakene og
at enkelte eiere har svært store fortjenester. Disse
medlemmer ber Regjeringen kvalitetssikre kravene til mottakene,
hva slags forutsetninger de bør ha og hva kan de tilby.
Disse medlemmer mener det må settes
grenser for fortjenestemargin.
Disse medlemmer mener prinsippet
om anbudsutsetting av drift av asylmottak med konkurranse på pris
ikke sikrer kvalitet i mottaket, samtidig som det gir en rekke asylmottak
som er plassert på steder der grunnlaget for integrering
er mangelfull.
Disse medlemmer vil vise til
at SINTEF-rapporten fra 1999 avslørte at mange som bor
i mottak opplever ren fattigdom.
Kommunal- og regionaldepartementet skriver i
svar til komiteen av januar 2001 at:
"I visse tilfeller fører dette til at beboere
ikke har råd til nødvendige helsetjenester og
medisiner."
Disse medlemmer kan ikke se at
det på noen måte er tatt tak i og rettet opp i
dette forholdet.
Disse medlemmerviser
til at alle barn i mottak i alderen fire til fem år skal
ha halvdagsplass i barnehage. Disse medlemmer ber
om at ordningen utvides til også å gjelde yngre
barn og til heldagstilbud. Det er helt avgjørende for barna å lære
seg norsk språk og kultur i tidlig alder. Det er også helt avgjørende
at de voksne kan være trygge for at barna har det bra og
får nødvendig opplæring samtidig som de
sjøl kan dra full nytte av introduksjonsprogram eller annen
type arbeid eller opplæring.
Disse medlemmer understreker
at kvinner er spesielt utsatt i mottak der mange bor tett sammen
og det er mye frustrasjon. Regjeringen må sikre kvinner mot
uønsket oppmerksomhet fra menn i alle mottak. Alle som
bor i mottakene må få entydig informasjon om hvilke
rettigheter kvinner har til selvbestemmelse, og det må også etableres
rutiner for kontakt med lokale krisesenter og myndigheter hvis slike
situasjoner oppstår.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at vedtaket om ikkje lenger å gje
norskopplæring til asylsøkjarar i mottak gir svært
uheldige konsekvensar. Bebuarane i mottaka blir passive og dei sosiale
problema aukar som følgje av dette. Desse medlemene vil òg
påpeike kor viktig det er at norskopplæringa kjem
i gang så snart som mogleg, slik at dei asylsøkjarane som
får opphald, kjem i gong med integrasjonsprosessen på eit
tidlegast mogleg tidspunkt.
Desse medlemene fremjar følgjende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
norskopplæring for voksne asylsøkere med kjent
identitet med unntak av dem med antatt grunnløse søknader."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 101 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for
asylsøkere i mottak, til kompetansemottak med psykiatrisk
kompetanse og til styrking av tiltak for enslige mindreårige
asylsøkere. Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget
2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling
av tolketjenesten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
62 mill. kroner til gjeninnføring av ordninga med norskopplæring
for asylsøkjarar i mottak. Ei slik løyving vil
gje rom for om lag 170 timar norskopplæring for kvar asylsøkjar
over 18 år i ordinære mottak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at aldri har så mange
bodd på asylmottak som nå. Pr. 1. november 2003
bodde 18 050 asylsøkere på mottak, 2 500 venter
på bosetting i kommunene og 2 000 venter på uttransportering. Disse medlemmer viser
til at UDI peker på uventet økning i ankomst av
flyktninger, store problemer med å få personer
med avsluttet sak ut av mottakene. UDI mener nå at det
må opprettes 1 000 nye plasser.
Disse medlemmer er ikke overrasket
over den situasjonsbeskrivelse som fremkommer i Aftenposten den
1. desember 2003. Situasjonen er selvfølgelig en naturlig
konsekvens av den liberale asyl- og innvandringspolitikken som er
ført fra 1997, med regjeringen Bondevik I, med en ytterligere
liberalisering/videreføring av dagens regjering.
Disse medlemmer viser til at
det ikke har manglet på advarsler mot den situasjon
vi nå er vitne til, og beklager den arroganse denne regjeringen
har utvist, i mangel på konkrete tiltak. Disse medlemmer mener
Regjeringen bevisst har sluppet situasjonen helt ut av kontroll,
og krever nå umiddelbar handling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et hurtigarbeidende utvalg for å ta restansene på asylfeltet.
Utvalget kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompetanse."
Komiteen har merket
seg at UDI har vært gjennom store omstillingsprosesser
både i 2002 og 2003. Komiteen vil understreke
viktigheten av at dette arbeidet videreføres i 2004.
Komiteen vil understreke at ferdigstilling
og iverksetting av Datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF)
ikke bør føre til en opphopning av restanser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
igjen skjer en økning i behandlingstiden i oppholdsavdelingen
i UDI. Flertallet er kjent med at dette til en viss
grad kan skyldes at etaten nå innfører et nytt
datasystem, men mener det er uheldig at saksbehandlingstidene igjen øker.
Flertallet vil understreke at
kravet til effektivitet aldri må gå foran den
enkeltes rettssikkerhet som UDI skal ivareta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at en økning av saksbehandlingstiden
fra 6 måneder før påske i år
til ca. 1 år pr. dags dato, er en meget kraftig økning. Dette
flertallet viser til at UDI nå har 11 100 ubehandlede
saker, fordelt på 5 300 søknader om familiegjenforening
og 5 800 saker om statsborgerskap. Dette flertallet mener
at det må settes i gang strakstiltak for å bringe
situasjonen på et forsvarlig nivå.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at 10 måneders saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker
er uakseptabelt høyt og mener Regjeringen må komme tilbake
til Stortinget med tiltak for å få den redusert.
Dette flertallet viser til at
også søknader om visum har økt drastisk,
og å komme igjennom på telefon til UDI, å orientere
seg om hvor søknaden er i systemet og om når det
kan forventes å få svar, tar svært lang
tid. Dette flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at servicen overfor
brukergruppen ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmerhar merket seg at det tar lang tid å nå frem
ved henvendelser. Likeledes at saksbehandlingen tar
lang tid. Disse medlemmer er kjent med at departementet
i samarbeid med UDI arbeider for å bedre både
informasjon og rutiner. Disse medlemmerer positive til Regjeringens initiativ
til en oppfølging av oppholdsavdelingen med sikte på større effektivitet
og bedring av informasjonen til brukergruppen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
7 mill. kroner for å styrke bemanningen og redusere behandlingstiden
for søknadene.
Komiteen støtter
at det innføres et nytt nasjonalt registreringssystem i
forbindelse med innføring av obligatorisk norskopplæring
for voksne innvandrere fra 1. januar 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har stått alene om en strengere
praksis og lovgivning i forhold til asyl, innvandrings og flyktningpolitikken. Disse medlemmer mener
en strengere praktisering og lovgivning ville medført mange
positive aspekter. For det første vil man unngå import
av mennesker som vil kunne ligge samfunnet til byrde og i verste
fall vil være sosialklienter resten av livet. For det andre
vil man anspore de herboende til å ta utdannelse og arbeid
og derved fungere bedre i det norske samfunn. For det tredje vil
dette være et viktig virkemiddel mot tvangsekteskap. For
det fjerde vil det være et virkemiddel mot bigami eller
flerkoneri, som praktiseres i enkelte innvandrermiljøer
i Norge, og for det femte kan det begrense antallet pro forma ekteskap.
Disse medlemmer ønsker
selvfølgelig at Norge må overholde de internasjonale
avtaler landet har gitt sin tilslutning til, men vil samtidlig påpeke
at Norge faktisk har nasjonal suverenitet over sitt territorium. Det
forekommer egentlig noe dristig å gi utlendinger en form
for rett til opphold som automatisk kan utløses, ikke minst
tatt i betraktning at antallet potensielle asylsøkere i
verden kan være på mange hundre millioner mennesker.
Disse medlemmer mener norsk praksis
går langt utover de internasjonale avtaler Norge har underskrevet.
Disse medlemmer er kjent med
at flere saker vedrørende norsk utlendingspolitikk vil
komme til Stortinget for behandling i 2004. Disse medlemmer vil
derfor allerede nå signalisere en aktiv rolle fra Fremskrittspartiet
i disse sakene.
Disse medlemmer vil vise til
alle de avsløringer som er kommet via presse/media
det siste året, hvor den risikoen Norge løper
ved, gjennom asylordningen, å ta imot mange utlendinger
som kan ha en tvilsom bakgrunn, er avslørt. Behovet for
vesentlige innstramninger bør etter disse medlemmers syn
ikke trenge ytterligere argumenter.
Disse medlemmer mener det egentlig
ikke burde være særlig kontroversielt å utvise
kriminelle utledninger da det gjøres i alle land. Uenigheten
i Norge dreier seg om hvor strenge vi skal være. Norsk praksis
er forholdsvis streng, men disse medlemmer ønsker å gjøre
praksisen enda strengere, da utlendingsloven § 29 annet
ledd har gitt rom for tolkninger og skjønn som har ført
til at personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger
likevel har fått bli i Norge.
Disse medlemmer vil derfor bli
overrasket dersom flertallet i Stortinget, i 2004, ikke stiller
seg bak forslag fra Fremskrittspartiet om skjerpede lover og praksis
overfor dem som ikke vil oppgi riktig identitet og kriminelle og
andre uønskede asylsøkere. Det enkleste og mest
effektive vil være å avslå behandling av
asylsøknadene fra disse, mener disse medlemmer.
Disse medlemmervil
ikke foregripe revidering av norsk utlendingslovgivning allerede
nå, men vil signalisere at Fremskrittspartiet vil videreføre
og forsterke krav om:
– I familiegjenforeningssaker
- krav om at herboende skal kunne forsørge dem det søkes
om oppholdstillatelse for, og også at herboende kan tilby
høvelige boforhold.
– Beholde asylretten, men begrense
muligheten for innvilgelse av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
– Ikke behandle asylsøknader
hvor det ikke er helt klart at søkeren har oppgitt riktig
identitet og nasjonalitet.
– Asylsøknad skal rettes
til norske utenriksstasjoner eller ved norsk grense.
– 24 års grense for familiegjenforening
ved ekteskap.
– Forby ekteskap mellom fetter
og kusine.
– Utlendinger som dømmes
til ubetinget fengselsstraff i tre måneder eller mer, skal
utvises.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at statsløse flyktninger
kan bli værende svært lenge i Norge, uten at det
er mulig å returnere. Det er behov for å få satt
tidsfrister for hvor lenge en slik midlertidighet skal vare. Disse
medlemmer ber Regjeringen fremme forslag om slike tidsfrister.
Disse medlemmer vil også påpeke
det uakseptable i at barn født under slike forhold heller
ikke får statsborgerskap i noe land. Norge må på selvstendig grunnlag
utrede og etablere en praksis på dette området som
sikrer at barn som er født i Norge av statsløse
foreldre får et statsborgerskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at vi
lever i en stadig mer internasjonalisert verden der mennesker på tvers
av landegrenser og kulturer treffes, slår seg sammen og flytter
på seg. Flertalletmener
dette er positivt.
Flertallets utgangspunkt er derfor
at mennesker som har krav på å få familiegjenforening,
skal få dette uten den byrden lang ventetid innebærer.
Dette gjelder spesielt i de tilfeller der barn er involvert, men
også for andre kan for rigid praktisering av regelverket
være i strid med allmenn rettsoppfattelse og rimelighetshensyn.
Flertallet mener det er svært
viktig at ikke endring av regelverk legger hindringer i veien for
at mennesker som fullt lovlig ønsker familiegjenforening skal
kunne få det.
Komiteen mener at
det er viktig at familiegjenforening ikke blir utnyttet gjennom
proforma ekteskap eller tvangsekteskap for å gi utlendinger
lovlig opphold i Norge. Det kan derfor være behov for å gjennomgå regelverket
med det formål å gi utlendingsmyndighetene sterkere
mulighet til å avdekke tvangsekteskap, proforma ekteskap
og ekteskap inngått med mindreårige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for familiegjenforening
vil bli gjennomgått av lovutvalget som reviderer og gjennomgår
utlendingsloven. Disse medlemmer vil bemerke at familiegjenforening
er ett av hovedområdene i denne. Disse medlemmer vil
derfor avvente NOU"en som blir lagt våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg, og videre til at Fremskrittspartiets
asyl- og flyktningpolitikk reduserer antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende
med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde
at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader
som ble fremmet til landet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant
annet Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) og
Ot.prp. nr. 19 (2002-2003), samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003), fremmet
forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og
flyktningpolitikk i dansk retning.
Disse medlemmer viser til at
slike innstramminger vil gi en innsparing på kapittelområdet
utover det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer kutter
derfor på kap. 520 med totalt 642 mill. kroner.
Komiteen viser til
at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere
og flyktninger er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til egne forslag og merknader i budsjettinnstillingene
i flere år om at denne bruken av u-hjelpsmidler i Norge
bør fases ut og opphøre, uavhengig av at det er
tillatt etter ODA-regelverket. Dette er midler som må brukes
ut fra utviklingspolitiske mål for våre samarbeidsland
og ikke som et pressmiddel for å øke gjenbosetting
eller tilbakevending.
Disse medlemmer foreslår
at denne praksis opphører og at slik bruk av ODA-godkjente
midler fases ut over en periode på maksimalt 3 år
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
bruken av ODA-godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere fases ut over en periode på inntil 3 år."
Forslag 2004: kr 4 069 903 000. Saldert budsjett 2003:
kr 3 020 914 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (kap. 521 post 60) er foreslått
redusert med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter målsettingen om at alle flyktninger skal
bosettes innen 6 måneder etter at de har fått
opphold i Norge, og at enslige mindreårige må bosettes
før det har gått 3 måneder.
Flertallet viser til den nye
bosettingsstrategien som ble innført fra 2001, der kommunene
har sagt seg mer villige til å ta imot mange flere flyktninger
enn tidligere, spesielt i sentrale strøk. En av årsakene
til at kommunene har vært mer positive er tanken om en rask,
god og stabil bosetting under en viss form for kontroll og samarbeid
mellom kommunene og staten.
Flertallet peker på at
det fortsatt er vanskelig for kommunene, særlig i Østlandsområdet, å skaffe
et tilstrekkelig antall boliger og ber Regjeringen om å legge
forholdene til rette for en rask og god bosetting.
Flertallet vil vise til at manglene
i boligmarkedet i Norge er årsak til at mange asylsøkere
og andre med dårlig økonomi får store
problemer både ved første gangs bosetting og ved
seinere flytting. Flertallet vil vise til at mange
kommuner melder at å finne bolig til rimelig pris er ett
av de største problemene i integreringsarbeidet. Flertallet merker
seg også at det trolig foregår diskriminering
av etniske minoriteter på boligmarkedet.
Flertallet viser til sine respektive
forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om boliger til ungdom
og vanskeligstilte.
Flertallet viser til at mangelen
på egnede boliger er en vesentlig årsak til at
kommuner vegrer seg mot å ta imot flyktninger. Flertallet viser
til at integreringstilskuddet er ment å dekke utgifter
også til bolig. Imidlertid har boligmarkedet, både
eie- og leiemarkedet, de siste årene blitt så presset
at det er vanskelig å finne egnede boliger. Dette gjelder
særlig i sentrale strøk. Flertallet viser
til at Regjeringen overfor kommunene har lovet boligfinansiering
gjennom Husbanken til å fremskaffe et tilstrekkelig antall
boliger til bosetting av flyktninger.
Flertallet viser til at de foreslåtte
bevilgninger til boligtilskudd ikke engang er tilstrekkelig til å dekke
de innkomne søknader om tilskudd til bostedsløse
og flyktninger, og viser til at innkomne søknader til Husbanken
om utleieboliger i 2003 ligger nesten 200 mill. kroner over det
tilskuddsrammene gir rom for.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det nå sitter ca.
2 500 personer i mottak som har fått oppholdstillatelse,
men venter på å få bosetting i en kommune.
Dette flertallet viser til at
dette er det høyeste antall asylsøkere som noensinne
har bodd i mottak her i landet. Dette flertallet mener
at løsningen på dette problemet ikke er stadig å opprette
flere nye mottak slik Regjeringen foreslår.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i budsjettforliket gikk disse partiene inn for å øke
Husbankens rammer med 1 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt opprinnelige budsjettforslag gikk
inn for å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd.
kroner til 16 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene
for barnefamilier for å få bostøtte med
30 000 kroner.
Disse medlemmer mener at en økning
på disse to områdene hadde vært et vesentlig
bidrag til at kommunene raskere kunne bosette de som har fått
oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der tilskudd
til boligbygging er økt med 600 mill. kroner og Husbankens
lånerammer med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
påpeke at en slik økning av boligtilskuddet og
Husbankens rammer vil kunne bidra til raskere bosetting.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet si satsing på bustadpolitikken i sitt
alternative statsbudsjett. Løyvingane til tilskot for bustadbygging
er auka med 330 mill. kroner og Husbanken sine lånerammer
vert auka med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Ein
god bustadpolitikk er eit naudsynt og viktig verkemiddel i busetjings-
og integreringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 60 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Komiteen er kjent
med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger
som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at
bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og
at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere
med oppholdstillatelse blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener
det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette
flyktninger. Likevel ønsker ikke komiteen å tvinge
kommunene til økt bosetting.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader
under punkt 4.2.3.1 om ei supplerande stønadsordning for
eldre innvandrarar.
Komiteen mener at
for å få kommunene til å bosette flere
flyktninger er det nødvendig med et systematisk motivasjons-
og informasjonsarbeid. Komiteen ber dessuten departementet
vurdere eventuelle nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske
rammer.
Komiteen forutsetter at dette
arbeidet gjøres i samarbeid med KS. Komiteen ber
Regjeringen samtidig foreta en evaluering av den bosettingsmodellen som
er i dag og som nå har virket en tid.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så snart
som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for
bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske
rammene og forelegge disse for Stortinget på egnet måte.
Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet."
Komiteen viser til at introduksjonsloven
blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser
til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en
kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet. Et helårs-
og heldagstilbud etter samme regler som arbeidslivet og en introduksjonsstøtte
vil kunne gi en god kvalifisering for de nyankomne. Fortsatt gjenstår
det mye arbeid i kommunene for å få dette på plass.
Komiteen vil understreke
at norskundervisningen må være individuelt tilrettelagt
og at det er viktig å kvalitetssikre introduksjonsprogrammene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til høringsuttalelsene i forbindelse med høring
om lov om introduksjonsprogrammer der UDI gikk inn for at introduksjonsprogrammmene
for å sikre integrering burde tilbys alle som kommer til
Norge uavhengig av bakgrunn, og dermed også som hovedregel
burde gjelde de som kommer hit ved familiegjenforening. Det vises
i den anledning til at 1/4 av alle inngåtte ekteskap
for nordmenn ble inngått med folk med ikke-norsk statsborgerskap. Flertallet viser
til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) om introduksjonsprogrammer der det
samme flertallet gikk inn for at introduksjonsprogrammet også skulle
vurderes å gjelde for folk som kommer til Norge på familiegjenforening,
og der det i debatten i Odelstinget ble vist til at Regjeringen
skulle legge frem forslag til rett og plikt til språkopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at introduksjonsordningen
er frivillig fram til 1. september 2004 og at den nye ordningen
skal finansieres innenfor ramma av integreringstilskuddet, kommunale
tiltak for innvandrere og tilskudd til norskopplæring for
voksne. Disse medlemmer er enige i at det på nåværende
tidspunkt ikke er mulig å anslå eventuelle merutgifter
for kommunene som følge av innføringen av introduksjonsloven. Disse
medlemmer viser til at en eventuell økning i kommunenes
utgifter vil bli kartlagt av Beregningsutvalget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok
at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av
introduksjonsreformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet
for 2004 og påfølgende år. Regjeringen
har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener derfor
at kommunene har svært liten mulighet til å tilrettelegge
alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde.
Flertallet viser til at til tross
for at 26 kommuner har mottatt prosjektmidler over 2 år,
har ingen av disse kommunene ennå vedtatt å igangsette
introduksjonsprogrammet etter den vedtatte loven, som er frivillig fram
til september neste år. Flertallet mener
dette gir grunn til bekymring.
Flertallet forutsetter at Aetat
er i stand til å følge opp introduksjonsprogrammet
innenfor gitte rammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettforslag går
inn for å bevilge 3,5 mrd. kroner mer til kommunene enn
det Regjeringen foreslo, samt øke antall tiltaksplasser
med 12 000 plasser til 24 000 plasser.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at integreringstilskottet må aukast dersom kommunane
skal ha moglegheit til busetjing og iverksetting av det nye introduksjonsprogrammet. Denne medlemen viser
til at berekningsutvalet for flyktningar legg til grunn at løyvingane
til integreringstilskott bør aukast 210 mill. kroner i
2004. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt
alternative budsjett der det vert løyvd 75 mill. kroner
meir til integreringstilskot slik at berekningsutvalet sine tal
kan leggjast til grunn frå og med 1. september 2003.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover
Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne
medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke
innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet.
Dette gjeld både på nasjonalt og lokal plan.
Komiteen viser til
at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2004 har foreslått
en innstramming i statstilskuddet til norskopplæring for
voksne innvandrere. Personer med tillatelse på grunnlag
av et arbeidstilbud (arbeidsinnvandrere) når tillatelsen
er gitt etter 1. januar 2003, samt deres familie, gis ikke statsstøtte
til norskopplæring. Det foreslås heller ikke å gi
statstilskudd for opplæring av nordiske borgere og personer
med EØS-/EFTA-tillatelser.
Komiteen har merket seg at statsråden
i brev til komiteen datert 6. november 2003 fastslår at
forslaget til avgrensning omfatter kun personer som har opphold etter
EØS-regelverket. En EØS-borger som har tillatelse
i familiegjenforening med norsk borger, vil fortsatt kunne få statstilskudd
for norskopplæring.
Komiteen viser til at Regjeringen
har avsluttet høring vedrørende rett og plikt
til språkopplæring for innvandrere til Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at norske borgere også i 2004 skal utløse
statstilskudd til norskopplæring og at departementet vil
fase ut tilskudd til denne gruppen etter 6 år. Flertallet har
videre merket seg at behovet for norskopplæring deretter
ivaretas av et obligatorisk norskprogram.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at flere av høringsinstansene stiller spørsmålstegn
ved hvilken faglig begrunnelse som ligger til grunn for å redusere timetallet
med norskopplæring for alle grupper innvandrere.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at kommunene står fritt
til å tilby norskopplæring til andre grupper enn
det gis statsstøtte for. Utgiftene må da dekkes
enten gjennom egenbetaling fra den enkelte innvandrer eller fra
arbeidsgiveren til innvandreren.
Dette flertallet viser til brev
fra kommunal- og regionalministeren, datert 18. november 2003, der
hun bekrefter at innskrenkningen av norskopplæring ikke gjelder
norske statsborgere. Kommunene vil fortsatt få refundert
utgifter for norskundervisning innenfor dagens ordning for norske
statsborgere, foreløpig som en overgangsordning på 6 år
fra 1. januar 2004.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
tar ikke stilling til dette nå, men vil komme tilbake til
denne saken ved behandling av lovforslaget til våren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet reagerer sterkt på at Regjeringen,
uten å ha varslet det i høringen om rett og plikt
til språkopplæring for innvandrere i Norge, fremmer
forslag i statsbudsjettet om at rett til språkopplæring
ikke skal gjelde borgere i EØS-området. Dette kan
ha alvorlige konsekvenser for integreringen av EØS-borgere
som kommer til Norge med arbeids- og oppholdstillatelse samtidig
som overslag fra de største norskopplæringsinstitusjonene
anslår andelen EØS-borgere blant dem som følger
norskundervisning til en fjerdedel.
Disse medlemmer reagerer også på at
norske statsborgere som følger norskopplæring
skal miste slik rett, men er glad for at Regjeringen i det minste
vil ha en 6-årig overgangsordning for dette.
Disse medlemmer finner det uheldig
at Regjeringen på den ene side går ut og krever
av alle som har intensjoner om å bli boende her til lands
at de skal lære norsk, blant annet fordi det er avgjørende
for å kunne delta i demokratiske prosesser, mens Regjeringen
ikke vil stille opp for å gi norskopplæring til
EØS-borgere og norske statsborgere.
Disse medlemmer mener prinsipielt
sett at norske borgere bør ha rett til norskopplæring
og vil avvente Regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for
EØS-borgere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 61 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Disse medlemmer mener også at
den enkelte innvandrer selv har et betydelig ansvar for å lære
seg norsk. Disse medlemmer kan heller ikke støtte den
store økningen i denne posten, uten å se de konkrete
endringer i forhold til krav til den enkelte innvandrer som Regjeringen
har bebudet.
Komiteen er kjent
med at det utarbeides en egen fagplan for norskopplæring
hvor IKT er et bærende element. Fagplanen er tenkt å få virkning
fra 1. januar 2005. Det er imidlertid viktig å legge til
rette for at aktører med IKT-baserte programmer også har mulighet
til å bidra med sin kompetanse i norskopplæringen
i 2004. Komiteen ber derfor departementet legge til
rette for en utvidelse av dagens forsøksordning.
Komiteen mener det må være
et prioritert mål å rette innsatsen mot barn og
unge. Stadig flere barn og unge kommer til Norge for å søke
asyl, og komiteen mener at den største satsingen
på asylfeltet må rettes mot enslige mindreårige
asylsøkere. For enslige mindreårige er rask bosetting
svært viktig, og komiteen vil understreke
betydningen av at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på å unngå lang
saksbehandlingstid og lang ventetid på bosetting i kommunene. Komiteen er
kjent med at Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og at det
er satt i verk både strakstiltak og etablert nye og bedre
rutiner for å fange opp de ulike problemstillingene som
de mindreårige asylsøkerne er omfattet av. Det
er spesielt behov for å etablere en ordning som kan erstatte,
komme i tillegg til eller vesentlig forsterke dagens vergeordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil hevde som
prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er
en bekymringssak og derfor et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer
enslige asylsøkere i forhold til norske barn, både
når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn
i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking
ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine
foreldre dersom det er mulig. Enslige mindreårige asylsøkere
må likestilles med norske barn uten foreldre eller foresatte
som kan ta hånd om dem. Enslige mindreårige asylsøkere
har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes
og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller
foresatte. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk
skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik
linje med norske barn under omsorg fra barnevernet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere
gis status som barnevernsinstitusjoner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at noen enslige mindreårige
asylsøkere bosettes som privat plassering hos slektninger
eller personer med samme etniske bakgrunn som dem selv, uten vedtak
etter lov om barnevern. Barnevernet har i liten grad fulgt opp
disse barna og familiene har ikke fått veiledning eller
tilsyn. Dette er en ordning som har vesentlig lavere økonomiske
kostnader for myndighetene. Ordningen er ikke tilfredsstillende,
og det er stor grunn til å stille seg kritisk til den slik
det fungerer i dag. Flertallet viser til at dette
har vært kjent lenge og er kritiske til at Regjeringen
ennå ikke har fått på plass alternative
modeller og flere fosterhjem etter samme kriterier som for norske
barn. Flertallet ber Regjeringen få fortgang
i utredningen om å benytte SOS Barnebyers modell for enslige
mindreårige asylsøkere.
Flertallet påpeker at
det er kritikkverdig at rutiner for barnefaglig vurdering ennå ikke
er på plass, selv om dette har vært påpekt
i flere år.
Flertallet vil også påpeke
at mangelen på verger er en flaskehals i behandlingen av
disse sakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil berømme Regjeringen for å satse
spesielt på gruppen enslige mindreårige asylsøkere
og viser til den tverrdepartementale gruppen som har vurdert bedre
oppfølging av de enslige mindreårige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det
bl.a. foreslås at bosetting hos fosterforeldre skal være
godkjent av barnevernet, og at kommunen får en bekymringsmelding
når den enslige mindreårige blir bosatt i kommunen. Flertallet er
positive til dette og ber Regjeringen følge opp forslaget.
Flertallet viser til at Regjeringen
har iverksatt en rekke forsøk som skal heve og videreutvikle
kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold
til enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet vil
særlig fremheve at det er avsatt 1,5 mill. kroner for å benytte
SOS Barnebyers kompetanse i 2003 i utviklingen av arbeidet med enslige
mindreårige. Videre vil flertallet vise
til at Redd Barna er med i et utviklingsprosjekt for å utarbeide
en modell for hvordan individuelle tilsyn av den enkelte enslige
mindreårige asylsøker i statlige mottak best kan
gjennomføres. Flertallet er også positive
til at UDI skal arrangere regionale opplæringsseminar for
ansatte i mottak og kommuner i forbindelse med innføring
av ny revidert handlingsplan for enslige mindreårige i
mottak.
Komiteen er positiv
til at Regjeringen gjør en innsats for å skaffe
flere frivillige verger og vurdere å innføre ordning
med avlønning av vergene eller tilskudd til organisasjoner
som forplikter seg til å stille med verger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det må etableres en ny
vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av
vergene.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av
vergene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at situasjonen for
vergene som deltar i asylintervjuer med enslige mindreårige
asylsøkere har bedret seg. Disse medlemmer har
merket seg at UDI betaler for vergene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det er Justisdepartementet som har ansvaret for vergeloven og
at den er under revisjon. Disse medlemmer vil bemerke
at denne spesielt vil omtale verger og enslige mindreårige
asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
departementet i 2003 har igangsatt tre prosjekter som omhandler
vergeordningen. Disse medlemmer er positive til at både
rekruttering og kompetanseheving, avlønning og innholdet
i vergerollen er elementer i de pågående forsøkene.
Erfaringene fra prosjektene vil etter disse medlemmersmening være viktige for det
videre arbeidet med å utvikle en god vergeordning.
Komiteen vil vise
til mye godt integreringsarbeid rundt om i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen mener
det må legges til rette for å øke stimuleringen
til lokalt integrasjonsarbeid. Komiteen viser til
Vardmodellen fra Haugesund som ett av flere eksempler på prosjekter
med overføringsverdi. Det er ikke minst verdifullt å få fram
gode eksempler som også kan benyttes andre steder i landet.
Komiteen mener det frivillige
arbeidet er avgjørende for integrering og for å fremme
innvandrernes interesser i storsamfunnet.
Komiteen er positiv til organisasjoner
som arbeider med innvandrerspørsmål. Komiteen vil
spesielt understreke viktigheten av organisasjoner som arbeider
med likestilling og kvinners rettigheter. Komiteen ber
om at slike organisasjoner prioriteres når det gjelder
prosjektstøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener bevilgningene til organisasjonene
og det frivillige arbeidet burde bli økt, spesielt fordi
flere av organisasjonene er for små eller ikke har tilstrekkelig
utbredelse til å komme inn under andre ordninger for nasjonale
organisasjoner.
Det må imidlertid være et
mål at forskjellige minoritetsorganisasjoner får
bevilgninger av det fagdepartement de sogner til. For å få dette
til bør imidlertid kravene som stilles, eksempelvis til
barne- og ungdomsorganisasjoner for minoritetsungdom, gjennomgås slik
at de kan få støtte som nasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å kutte
hele overføringen til innvandrerorganisasjoner. Fremskrittspartiet
har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell mellom
individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet
opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd
kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner
må søke om de samme midlene som andre organisasjoner
som ikke er forbeholdt visse grupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd
til innvandrerorganisasjoner og frivillig arbeid.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar
som arbeider med integrering. Denne medlemen vil
sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei
friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette
gjeld både på nasjonalt og lokalt plan.
Denne medlemen vil vise til svar
frå statsråden av 28. november 2003 der det går
fram at 9 landsdekkande organisasjonar har fått til saman
9,6 mill. kroner i støtte, men at det omsøkte
beløpet var 20 mill. kroner. Denne medlemen viser
vidare til at det er svært stor skilnad på kor
stor del av søknaden frå den einskilde organisasjonen
som vert imøtekomen. Denne medlemen meiner
at når KIA berre får dekka 2 pst. av budsjettet
sitt, er det eit døme på at totalpotten må aukast.
Komiteen mener at
repatriering må få større fokus i flyktningpolitikken.
Det er i dag økonomiske incitamenter til dette, men disse
synes lite attraktive da svært få benytter seg
av en slik mulighet. Komiteen viser også til
at flyktninger som har fått repatrieringsmidler (15 000
hittil) har kommet tilbake til Norge etter en tid i sitt opprinnelige
hjemland. Komiteen mener det er viktig at flyktninger
blir gjort oppmerksom på repatriering som en mulighet og
ber departementet vurdere hvordan en kan øke fokus på dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener det må være et mål
når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er
normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbygningen
av landet. I slike tilfeller bør Norge være med
på å legge økonomiske incitamenter til
grunn. En slik politikk vil også være i tråd
med europeiske trender.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at forholdene i Irak fortsatt ikke er under så god
kontroll at det er forsvarlig med tvangsretur. Tilbudet om tilbakevendingsstøtte
må gis inntil det er trygt å reise hjem. Dette
flertallet mener at Norge må forholde seg til det
FN uttaler om sikkerheten for de som skal vende tilbake til hjemlandet.
Dette flertallet vil dessuten
påpeke at det må motiveres til frivillig retur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
repatrieringsinitiativet overfor personer med opphold eller asyl
i Norge, og budsjetterer derfor med økte utgifter på post
72.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking
og utvikling av statsautorisasjonsordningen for tolker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 62 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Forslag 2004: kr 6 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 6 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at SMED etter 4 års drift har opparbeidet seg et
godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig for alle. Flertallet mener
også at rettshjelpsvirksomheten fungerer bra og at det
er helt nødvendig at slik rettshjelp er tilgjengelig, slik
at de som har behov for hjelp får det. Flertallet mener
at det forekommer diskriminering på flere områder
i det norske samfunnet og at det er et stort behov for å opprettholde
et slikt senter.
Flertallet mener det ikke er
mulig å anta at domstolene kan fylle denne rollen, i og
med at det ikke eksisterer et helhetlig lovverk mot diskriminering.
Det vil også være uhensiktsmessig og uklokt uansett å legge
opp til en praksis der flere saker enn nødvendig skulle
gå til domstolene. Det er derimot svært viktig
at samfunnet har andre mekanismer og ordninger som kan sette lys
på diskriminering, forebygge og bidra til løsning
av konflikter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er bekymret over
diskriminering av innvandrere, særlig på bolig-
og arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener at SMED
fyller en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging
på dette feltet og i forhold til å yte rettshjelp
til personer som opplever seg diskriminert.
Dette flertallet viser til ny
lov om etnisk diskriminering som Regjeringen vil legge frem i løpet
av 2004 og mener at den vil bidra til å gi et større
vern mot diskriminering.
Dette flertallet viser til utredningsarbeider
og høringsnotat i forbindelse med lovarbeidet vedrørende etablering
av et felles håndhevingsorgan for likestillings- og diskrimineringsspørsmål.
Dette organet er også ment å skulle ha en pådriverfunksjon
i slike saker. Dette flertallet vil avvente Regjeringens
forslag, og vil understreke at det er viktig å bevare og
bygge opp kompetanse på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var motstandere av å opprette Senter mot etnisk
diskriminering (SMED). Disse medlemmer mener senteret
utfører oppgaver som allerede oppfylles av domstolene.
Det er en grunnleggende feilslutning at grupper i samfunnet skal få en
egen beskyttelse hvilende på grunner som ikke favner hele
befolkningen. Disse medlemmer er i tillegg kritisk
til hvordan SMED på sikt har utviklet seg til å bli
en politisk pressgruppe med direkte finansiering over statsbudsjettet,
samtidig som det skal være en utvidet del av statsforvaltningen
idet senteret fungerer som en utvidelse av departementets virksomhetsområde. Disse
medlemmer er kritisk til denne rollen. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til SMED
kuttes, med sikte på full nedleggelse.
Forslag 2004: kr 4 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 3 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kontaktutvalget
(KIM) har vært igjennom en evaluering og at Regjeringen foreslår å videreføre
KIM i henhold til konklusjonene i evalueringen. Flertallet er
enig i det. Det flerkulturelle samfunnet i Norge øker. Flertallet mener
at utvalget er nødvendig for kontakt og dialog mellom ulike
parter slik at vi får til en bedre integrering både
på lang og kort sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten
er med på å undergrave det åpne samfunnet
som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme
premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere
negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor hele bevilgningen til KIM kuttes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at KIM
er en møteplass mellom representanter og myndighetene og
de politiske partiene og at det er feilaktig å påstå at
det er en særarena for innvandrere.
Forslag 2004: kr 101 800 000. Saldert budsjett
2003: kr 104 870 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
antallet behandlede saker i UNE har gått ned i første
halvår i 2003 i forbindelse med innføringen av
det sentrale saksbehandlingssystemet DUF. Flertallet forventer
at dette er av forbigående art og legger vekt på målsettingen
om at UNE skal behandle klager i asylsaker med oppsettende virkning
så raskt som mulig, og at UNE i 2004 skal ha fokus på rask
saksbehandlingstid.
Flertallet har merket seg at
endringer i søkermassen kan gi utslag i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under
kap. 524 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at
klagesaksbehandlingen av asylsaker skal behandles under politisk
myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge UNE. Disse
medlemmer er svært kritisk til den utvikling som
har skjedd på asylområdet hvor statsråden
kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative
organ. Disse medlemmer ser klart behovet for et klarere
politisk ansvar på asylområdet, og mener dette
vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
Disse medlemmer forutsetter at
ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering
i departementet, jf. kap. 500 post 1, og kutter hele bevilgningen
under kap. 524.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at utgangspunktet var at Utlendingsnemnda
ble opprettet for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere
og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til
utlendingsforvaltningen gjennom en mer smidig saksbehandling (se
bl.a. Ot.prp. nr. 38 (1995-1996), Innst. O. nr. 24 (1996-1997),
Innst. O. nr. 42 (1998-1999)), og at man dermed må kunne
legge til grunn at nemnda ville legge vekt nettopp på å oppfylle
disse intensjonene både i utarbeidelse av prosedyrer og
i sitt daglige virke. Disse medlemmer har få holdepunkter
for å se om intensjonene er oppfylt. Disse medlemmer viser til
at langt færre saker enn det som var anslått blir behandlet
i full nemnd og med personlig fremmøte og viser til at
resultatet av behandlingsprosedyren er svært ulik.
Disse medlemmer er klar over
at det kan være ulike grunner til de store ulikhetene. Disse
medlemmer vil allikevel uttrykke stor uro for at UNE ikke
gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.
Disse medlemmer viser til at
nemndleder er gitt anledning til å behandle kurante saker
på egen hånd. Dette er uttrykt i en "kan-regel".
Det er òg sagt at den skal brukes med forsiktighet. Disse
medlemmer viser til hvordan det totale antall omgjøringer
fordeler seg og mener det er behov for å påpeke
betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til UNE for
at flere saker skal gis full nemndsbehandling.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å vidareutvikle samarbeidet og dialogen med dei
ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrkje organisasjonar
og identitetsbygging og sikre rettane deira i samsvar med dei forpliktingane
Noreg har teke på seg.
Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse
og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting
til landet dei bur i. Den offisielle politikken overfor dei nasjonale
minoritetane har opp gjennom historia vore prega av krav om fornorsking
og einsidig tilpassing til storsamfunnet. Etter den andre verdskrigen
har det gradvis skjedd ei endring i den politikken styresmaktene
har ført overfor desse gruppene. Departementet vil vidareføre
dialogen med dei nasjonale minoritetane i samsvar med merknadene
frå Europarådet.
Det blir føreslått ei løyving
på 2,9 mill. kroner for 2004, mot 2,8 mill. kroner i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin tilslutning
til at Regjeringen bygger minoritetspolitikken på ikke-diskrimineringsprinsippet
og prinsippet om likebehandling. Flertallet vil understreke
at en slik politikk innebærer at staten forplikter seg
til å sikre at minoritetene blir likestilte med majoritetsbefolkningen,
både formelt og reelt. For å fremme reell likestilling
kan det være nødvendig å gjennomføre
særskilte tiltak for å styrke stillingen til en
eller flere minoritetsgrupper.
Flertallet er tilfreds med at
det i 2003 ble opprettet et kontaktforum mellom nasjonale minoriteter
og styresmaktene som et tiltak for å styrke dialogen mellom
offentlige styresmakter og organisasjonene til de nasjonale minoritetene.
Etter flertallets mening vil dette bidra til en mer
treffsikker og helhetlig politikk overfor disse gruppene.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003) der et flertall i komiteen ber Regjeringen
vurdere om gjeldende erstatningsordninger er dekkende for de behov
samfunnet har for å rette opp mulige overgrep eller forsømmelser
som er gjort, og dekkende for det behov personer med minoritetsbakgrunn,
som har vært utsatt for overgrep, har for å få prøvd
sin sak. Flertallet har merket seg at en gruppe ledet
av Kommunal- og regionaldepartementet i september 2003 leverte en
rapport om mulige erstatningsordninger for tvangssteriliserte romani.Flertallet finner det
riktig at denne rapporten blir sett i sammenheng med det arbeidet
som pågår for å få en samlet
vurdering av erstatningskrav fra ulike grupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også påpeke behovet
for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp
eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått
mot personer med minoritetsbakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon
og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen
ikke følger opp dette vedtaket.
Flertallet mener det er uheldig
om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør
med den uakseptable behandlingen av taterne, blir utsatt. Vedtakene
må følges opp med politiske forslag om ulike tiltak
og ordninger som i praksis vil fremme minoritetskultur og hindre
diskriminering, og hvor minoritetspolitikken vil komme over i et
nytt framtidsrettet spor.
En utsettelse av prosjektet vil kunne bryte
den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.
Flertallet viser til sine respektive
fraksjoners forslag om realisering etter planen under ramme Kultur,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen der det blir foreslått å bevilge
10 mill. kroner til Glomdalsmuseet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge
14 mill. kroner til Glomdalsmuseet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
der desse partia føreslår å løyve
20 mill. kroner til Romaniavdelinga ved Glomdalsmuseet.
Forslag 2004: kr 2 900 000. Saldert budsjett
2003: kr 2 805 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader
under punkt 4.3.2 og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet
som gis under kap. 526 post 70. Disse medlemmer mener
at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør
gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som
gir alle innbyggere uavhengig av blant annet etnisitet de samme
retter og muligheter.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å sikre ei vidare utvikling av samisk språk, kultur
og samfunnsliv i nært samarbeid med Sametinget og det sivile
samiske samfunnet.
Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret
for den statlege samepolitikken. Departementet vil vidareføre
satsinga på samisk språk og informasjon, særleg
når det gjeld å leggje til rette for bruk av samisk
språk i IT-samanheng.
Det blir føreslått ei løyving
på 145,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 4
pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I tillegg vil Sametinget
få tildelt 7 mill. kroner frå kap. 571 post 64
Skjønnstilskot til styrking av tospråklegheitsarbeid
i kommunar og fylkeskommunar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig samepolitikk,
men at hvert departement, i samsvar med prinsippet om sektoransvar,
har en plikt til å følge opp samepolitikken innenfor
sine sektorer.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
overordnede mål om å legge forholdene til rette
for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt eget språk,
sin egen kultur og sitt eget samfunnsliv.
Flertallet er opptatt av å styrke
den rollen Sametinget har som premissleverandør overfor
Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske
samfunnet. Flertallet er enig med Regjeringens målsetting
om å gi Sametinget større politisk innflytelse
i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet har
merket seg at dette blant annet kommer til uttrykk i Ot.prp. nr.
53 (2002-2003) Lov om rettsforvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark.
Flertallet mener det er viktig
at samisk språk blir nyttet i offentlige sammenhenger. Flertallet er
på denne bakgrunn tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2003 har åpnet samiskspråklige internettsider
på ODIN. Flertallet har merket seg at Europarådet
har påpekt at Norge har et særlig ansvar også for
de mindre, samiske dialektene, som lulesamisk og sørsamisk,
og er positiv til at Regjeringen vil følge opp dette gjennom
ulike tiltak.
Flertallet har merket seg behovet
for Saemien Sijte i Snåsa som det viktigste møtested
for sørsamisk kultur og administrasjon. I dag består
Saemien Sijte av museum samt lokaler for Sametinget og reindriftsforvaltningen. Flertallet er
kjent med at bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet
og for sørsamisk administrasjon må i dag karakteriseres
som vanskelig. Flertallet ber departementet vurdere
situasjonen til Saemien Sijte i Snåsa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer mener
at samene ikke kan rette krav om et eget forvaltningsorgan, og at
alle statsborgere uavhengig av opprinnelse skal gis de samme muligheter
og rettigheter. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjettfremlegg hvor kap. 540 kuttes med sikte på at
Sametinget nedlegges.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag om økt støtte til samiske kulturformål
og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der Senterpartiet foreslår å løyve
5 mill. kroner til Saemien Sijte.
Forslag 2004: kr 140 050 000. Saldert budsjett
2003: kr 134 450 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Sametinget (kap.
540 post 50) er redusert med 2 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
i proposisjonen foreslås en bevilgning til Sametinget på 140,05
mill. kroner for 2004, en økning på 4,2 pst. I
tillegg er det foreslått å tildele 7 mill. kroner
til Sametinget fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Dette
flertallet er positiv til at disse midlene skal fordeles
til tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner i
forvaltningsområdet for samisk språk, og at disse
midlene vil bli lagt inn i rammen til Sametinget fra 2005. Med denne økningen vil
Sametinget forvalte om lag 42 mill. kroner til språktiltak. Dette
flertallet er tilfreds med at en med denne økningen
ytterligere har imøtekommet de behov som ble avdekket i
rapporten "Utgifter knyttet til tospråklighet i kommuner
og fylkeskommuner" som ble lagt fram i mai 2002.
Dette flertallet sier seg tilfreds
med at samiske interesser blir ivaretatt gjennom forpliktende avtaler mellom
Sametinget og fylkeskommuner, og viser i den forbindelse til Sametingspresidentens
notat til kommunalkomiteen av 4. november 2003:
"… Sametinget har inngått forpliktende
samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Tilsvarende
er under forhandlinger med Hedmark, Sør-Trøndelag,
Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Med dette har
Sametinget tatt sin del av ansvaret som regional utviklingsaktør,
slik regjeringen har oppfordret til.
Sametingets mål
er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk
og samfunnsliv i et mer forpliktende samarbeid med regionale aktører.
Avtalenes formål er å legge forholdene til rette
for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår
samene og samiske områder i fylkene. Samarbeidsavtalene
skal gjennom felles innsats om tiltak sørge for nyskapning,
institusjonsutvikling, kompetanseheving, næringsutvikling
og språk- og kulturutvikling til beste for alle innbyggerne i
områdene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under punkt 4.4.2, og har i sitt alternative budsjettforslag
for ramme 6 ført opp et kutt på 90 mill. kroner
på kap. 540 post 50.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør
overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling
av det samiske samfunnet.
Denne medlemen registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet medfører ein
reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt
budsjettframlegg. Denne medlemener
sterkt usamd i eit slikt kutt.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke
tilskotet til Sametinget med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil
vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid
innanfor dei samiske områda må styrkjast. Med 10
mill. kroner meir vil det vere betre rom for vidareføring
av vedteken politikk, generelt informasjonsarbeid, tiltak for likestilling
samt større høve til regionalt utviklingsarbeid
i samarbeid med kommunar og fylkeskommunar.
Forslag 2004: kr 3 700 000. Saldert budsjett
2003: kr 3 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten
av at det stilles midler til disposisjon for departementet til ulike tilskuddsordninger
og informasjonstiltak med det formål å fremme
kunnskap om og ta vare på samisk språk, kultur
og samfunnsliv. Å videreutvikle et samarbeid med Sametinget
på disse områdene må etter flertallets mening
vektlegges. Flertallet har merket seg at tiltak rettet
mot barn og ungdom er prioriterte i 2003.
Flertallet har merket seg at
det blir overført kr 300 000 fra kap. 541 post 70 til Sametinget
for å styrke Sametinget sitt arbeid med Samisk parlamentarisk
råd. Flertallet er positiv til at dette
arbeidet styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler
som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom,
og viser til sitt budsjettforslag hvor kap. 54 post 72 kuttes i
sin helhet.
Forslag 2004: kr 1 950 000. Saldert budsjett
2003: kr 1 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter ble formelt åpnet den 1. september 2003
i Kautokeino. Flertallet vil understreke Kompetansesenterets
siktemål om å øke kunnskapen om og forståelsen
for rettene til urfolk, der en av de største utfordringene
vil være å bygge opp en institusjon med faglig
nettverk og tyngde i spørsmål som gjelder urfolk. Å utvikle
velfungerende informasjonsstrategier vil etter flertallets mening
være avgjørende for hvilken rolle og omdømme
senteret får i framtiden.
Flertallet støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett
opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for
videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks
rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor
bevilgningen reduseres med sikte på full nedleggelse.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å følgje opp nye ordningar som blir
sette i verk i samband med omlegginga av arbeidsgivaravgifta.
Gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigaste føresetnaden for å få fram
lønnsame og konkurransedyktige verksemder som kan medverke
til auka verdiskaping. Mykje av både den tradisjonelle
og den nye eksportindustrien finn vi i byar og tettstader og mindre
sentrale strøk, utanfor storbyområda. For desse viktige
vekstnæringane i distrikta er det avgjerande å halde
kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Regjeringa legg derfor stor vekt på å dempe veksten
i kostnadsnivået i høve til andre land, mellom
anna gjennom det inntektspolitiske samarbeidet med partane i arbeidslivet
og ved å leggje fram stramme budsjett og redusere skattar
og avgifter. Sidan statsbudsjettet for 2002 blei lagt fram, har
Noregs Bank sett ned styringsrenta fleire gonger. Kronekursen er
også monaleg svekt i forhold til viktige valutaer. Endringa
i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil i stor grad påverke
rammevilkåra for mange verksemder. Regjeringa legg vekt
på å etablere gode og treffsikre alternativ til
differensiert arbeidsgivaravgift. Mange departement yter viktige
bidrag i regional- og distriktspolitikken. Ei av dei viktigaste
oppgåvene for Kommunal- og regionaldepartementet er å samordne
bidraga frå dei ulike departementa slik at dei i sum utgjer
ein heilskapleg og målretta politikk for regional utvikling
- den breie regionalpolitikken. I tillegg forvaltar Kommunal- og regionaldepartementet
særskilde verkemiddel - den smale regionalpolitikken. Desse
verkemidla er supplement til dei ordinære sektorbudsjetta
og skal brukast til tiltak som tek sikte på å utløyse
meir av det verdiskapingspotensialet som finst i regionane, og skape
meir attraktive regionale miljø.
Regjeringa føreslår ei løyving
på 1 489,05 mill. kroner innanfor programkategorien for
2004. Dette er ein auke på 75,55 mill. kroner, dvs. 5,3
pst., i forhold til saldert budsjett og ein auke på 130,55
mill. kroner, dvs. 10 pst., i forhold til revidert budsjett. Regjeringa
føreslår at det blir oppretta ein eigen post til
næringsretta utviklingstiltak som kompensasjon for auka
arbeidsgivaravgift, med ei løyving på 150 mill.
kroner. I tillegg føreslår Regjeringa at departementet
kan gi tilsegner om tilskot på ytterlegare 205 mill. kroner
til næringsretta utviklingstiltak og 200 mill. kroner til
transportstøtte, som ein del av kompensasjonen for auka arbeidsgivaravgift.
Desse tilsegnene vil først kome til utbetaling i 2005 eller
seinare år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at prioriteringene for
2004 er i samsvar med de strategier som ble trukket opp i kommunal-
og regionalministerens distrikts- og regionalpolitiske utredning
for Stortinget i 2002. Disse medlemmer er positive
til at det i 2004 særlig legges vekt på tiltak
som stimulerer innovasjon og nyskaping.
Disse medlemmer vil understreke
at hovedmålsettingen med regional- og distriktspolitikken
er å ta vare på og videreutvikle det mangfold
og de variasjoner vi gjennom generasjoner har utviklet her i landet. Det
være seg ulike levesett, kulturer, dialekter, språk
og kulturlandskap. Disse medlemmer mener at det må legges
til rette for verdiskapning i alle deler av landet som kan videreutvikle
dette mangfoldet, og at den enkelte har reell frihet til å bosette
seg der han eller hun ønsker. Disse medlemmer vil
understreke at råvareressursene og primærproduksjon
i distriktene danner grunnlaget for mye av verdiskapningen her i landet,
og at der er potensial for mer. Tro på egne krefter er
imidlertid viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse
medlemmer vil støtte opp under den optimisme og
tro på framtiden som finnes i store deler av Distrikts-Norge,
og stiller seg derfor positiv til at Regjeringen vil stimulere til
omstilling, innovasjon og nyetablering. Særlig er dette
viktig i områder som rammes av store og utforutsette nedleggelser
av arbeidsplasser. Disse medlemmer er også opptatt av
at ungdom og kvinner i større grad må få utnyttet sine
ressurser.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har varslet en helhetlig plan for innovasjonspolitikk
som konsentrer seg om disse områdene:
– Generelle
rammevilkår for næringslivet.
– Kunnskap og kompetanse.
– Forskning, utvikling og kommersialisering.
– Entreprenørskap (oppstarting
av nye virksomheter).
– Fysisk og elektronisk infrastruktur.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen vil legge opp til økt samarbeid mellom offentlige styresmakter
og private aktører i den videre utformingen av politikken
på området.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens målsetting om å styrke lokaldemokratiet
og øke den lokale handlefriheten der politiske avgjørelser
tas så nær de avgjørelsene vedkommer
som mulig. Grunnlaget for likeverdige levekår i hele landet
må sikres, da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det må demmes opp for en utvikling der Osloregionen vokser
mye raskere enn resten av landet, bl.a. gjennom å medvirke
til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler
av landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til stortingsmeldingen som ble lagt fram i høst om
tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.
Disse medlemmer viser til at
tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional-
og distriktspolitikken. Det vises videre til at Kommunal- og regionaldepartementet
har ansvaret for å samordne denne innsatsen, men at departementet
også forvalter egne regional- og distriktspolitiske virkemiddel
under programkategori 13.50 som skal medvirke til regional utvikling
ved å utløse mer av det verdiskapingspotensialet
som finnes i regionene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken
er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse
medlemmer mener derfor at Regjeringens ambisjon for distriktspolitikken
om vekst i alle landsdeler i neste tjueårsperiode er for
passiv. Disse medlemmer viser til at det de siste
tjue årene har vært vekst i alle landsdeler. I
Nord-Norge er folketallet redusert til dels betydelig i store deler
av landsdelen. Veksten i Tromsø by har imidlertid alene
vært så stor at landsdelen samlet sett har hatt
vekst i folketallet. Tilsvarende utviklingstrekk ser vi også i
andre regioner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å utvikle regioner som er mer robuste
for framtidige endringer. Disse medlemmer mener derfor
det må utvikles helhetlige arbeids-, bolig- og serviceregioner hvor
befolkningen kan finne et samlet tilbud som dekker deres ønsker
og behov.
Disse medlemmer mener at områder
som har nedgang i folketall og sysselsetting, og som har et utsatt
arbeidsmarked, har et særlig behov for ekstra distrikts-
og regionalpolitisk innsats. Innsatsen må tilpasses utfordringen
i næringsstrukturen og arbeidsmarkedet i de ulike områdene. Disse
medlemmer vil derfor peke på at distrikts- og regionalpolitikken
har som et selvstendig mål å bidra til å snu
negativ utvikling og skape ny positiv utvikling i områder
med særskilte problemer. Disse medlemmer vil
peke på at dette i spesielle situasjoner også krever
engasjement, kreativitet og handlekraft fra sentrale politiske miljøer.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke
på at Regjeringen må ta aktivt del i arbeidet
for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal
og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser.
Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter,
framtidige eier- og investormiljøer og gjøres
bruk av målrettede offentlige virkemidler.
Disse medlemmer vil peke på at
konkurranseutsatte virksomheter innenfor fiskeri, havbruk, verftsindustri
og deler av annen tradisjonell eksportindustri har hatt særlige
utfordringer de siste årene. Disse medlemmer mener
at Regjeringen må ha særskilt oppmerksomhet mot å bistå områder
som sliter med slike utfordringer. Disse medlemmer mener
herunder at håndteringen av krisen i mange kystsamfunn
som følge av problemene i fiskerinæringa er et
nasjonalt ansvar.
Disse medlemmer mener at det
må satses strategisk for å utvikle et konkurransedyktig
næringsliv i de enkelte regioner. Det må legges
vekt på å skape utvikling med basis i lokale og
regionale fortrinn og utvikle regionale verdiskapingsmiljøer.
En politikk for å utvikle nye ideer (nyskaping) og for å sette
dem ut i livet (innovasjon) er viktige deler av dette.
Disse medlemmer ser det samtidig
som en selvstendig og viktig del av distrikts- og regionalpolitikken å motvirke
negative lokaliseringsfaktorer som lange avstander og hardt klima,
og bidra til ny virksomhet på steder med lav eller ensidig
sysselsetting. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig med bruk av investeringstilskudd og andre stimuleringstiltak
for etableringer i distriktene uavhengig av om investeringen i seg
selv er nyskapende.
Disse medlemmer ser positivt
på at det statlige virkemiddelapparatet nå samordnes
i en ny virkemiddelenhet. Disse medlemmer vil samtidig
peke på at distriktsutvikling må være
et selvstendig hovedmål for den nye enheten slik det har
vært både i Distriktenes Utbyggingsfond og i etterfølgeren
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det ikke som noe mål i seg selv for enhver pris å opprettholde
bosettingen i perifere strøk av landet. Høy grad
av mobilitet i befolkningen er snarere en styrke for landet enn
et problem slik det ofte fremstilles.
Disse medlemmer mener den nasjonale
bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets
selvsagte rett til å velge fritt hvor man vil arbeide og
bosette seg i landet.
Disse medlemmer viser til det
faktum at Norge fører en svært offensiv distriktspolitikk.
Disse medlemmer har merket seg
at målsettingen for norsk distriktspolitikk er
blitt moderert de senere årene. Fra å skulle opprettholde
bosetting og folketall over hele landet, er den formulerte distriktspolitiske
målsettingen nå nedjustert til å lyde
at man skal opprettholde hovedtrekkende i bosettingsmønsteret.
Disse medlemmer viser til at
på tross av at Norge har ført en økonomisk
sett svært kostbar distriktspolitikk, har flyttestrømmen
fra distrikt til sentrale strøk og byer økt jevnt
og trutt. Man har aldri lyktes med å snu denne flyttestrømmen,
slik man har bestrebet seg på. Bosettings- og flyttemønsteret
er i endring både nasjonalt og regionalt. Dette påvirker
bosettingsmønsteret lokalt der vi ser at rundt halvparten
av landets kommuner opplever årlig nedgang i folketallet.
Etter disse medlemmers mening
er den rådende norske distriktspolitikken ineffektiv, mislykket,
lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Dette representerer
en ufornuftig bruk av både menneskelige og økonomiske
ressurser som ikke kan forsvares i det lange løp.
Disse medlemmer mener endringer
i bosettingsstrukturen representerer tunge trender det ikke kan demmes
opp for verken på kort eller lang sikt uansett virkemiddelbruk
og ambisiøse distriktspolitiske målsettinger.
Disse medlemmer mener en virksom
distriktspolitikk må bygges opp rundt lavere skatter og avgifter,
la mer av verdiskapningen bli igjen der den skapes, satse på infrastrukturtiltak
som bedre veinett, langt lavere avgifter på transport,
bedre generelle rammevilkår for norsk næringsliv,
fritt salg av gårder og småbruk samt at distriktskommuner
må kunne tilby bolig- og hyttetomter i attraktive strøk
nær vann og sjø uten å være
bundet av nasjonale retningslinjer.
En langt mer offensiv næringspolitikk
ville sammen med økt lokal selvråderett over arealdisponeringen være
en positiv distriktspolitikk. Den distriktspolitiske satsningen
må for fremtiden i langt mindre grad baseres på landbrukssubsidier
og massive statlige overføringer gjennom kommunesektorens
inntektssystem.
Disse medlemmer mener det er
distriktsfiendtlig at naturgitte avstandsulemper forsterkes av at Norge
har blant verdens høyeste avgifter på kjøretøy og
drivstoff.
Disse medlemmer står
for en distriktspolitikk som er basert på utkant-Norges
egne premisser. Distriktene må få slippe å "stå på krykker"
og få beholde mer selv av den verdiskapningen som skjer
ute i distrikts-Norge.
Disse medlemmer konkluderer med
at Norge ikke trenger en egen distriktspolitikk, men at generelt gode
nasjonale rammevilkår for næringsliv og bosetting
er de viktigste forutsetningene for bosetting og arbeidsplasser
i distriktene. Per dags dato er ikke disse rammevilkårene
tilstrekkelig til stede, på grunn av den politikken det
rådende politiske flertall i Norge fører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti menerfolk må få bo der de vil
og at det er et politisk ansvar å gjøre det mulig.
Distriktspolitiske hensyn må derfor vurderes i alle saker.
Mer markedsstyring fører til økt sentralisering
og gir folk mindre valgfrihet i valg av bosted. Jo færre
distriktshensyn som legges inn i generell økonomisk politikk,
i finanspolitikken, i sektorpolitikken, desto vanskeligere og dyrere
blir det å opprettholde og utvikle en god distriktspolitikk
gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.
God distriktspolitikk forutsetter at en vet
hvordan politikk på forskjellige områder slår
ut i distriktene. Disse medlemmer viser til at det
er nedsatt en distriktskommisjon. Imidlertid er det umiddelbart
behov for at de distriktspolitiske konsekvensene av omlegginger
av generell politikk må utredes før vedtak fattes.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringen har endret bosettingsmålet til at det kun
skal være en balansert befolkningsutvikling i alle landsdeler.
Men å få folk til å flytte til Oslo,
Bergen, Trondheim eller Stavanger, er ikke distriktspolitikk. Østerdalen,
Lierne og Karasjok er distrikt. De trenger og har nytte av gode byer
og regioner, men de kan ikke overleve av det, særlig ikke
når all politikk ellers gjør det vanskeligere å være
der. En god distriktspolitikk fører til mindre press i
byene, og lavere boligpriser.
Disse medlemmervil
påpeke at store deler av industrien og verdiskapningen
i Norge skjer i distriktene. Disse medlemmer vil
ha flere og kraftigere virkemidler til bedrifter som skal starte
opp, omstille eller utvikles og større volum på virkemidler
til disposisjon for lokale og regionale folkevalgte aktører.
Disse medlemmer viser til behovet
for økte bevilgninger på dette området
og til egne forslag om å øke denne posten med
60 mill. kroner til regionale fond og 270 mill. kroner til økt
kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse
medlemmer viser også til styrking av de bedriftsrettede midlene
over næringsbudsjettet.
Disse medlemmer vil understreke
at avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp av Regjeringen på en skikkelig måte.
Disse medlemmer støtter
at det gis større frihet i fylkeskommunene til å foreta
lokale og regionale prioriteringer.
Disse medlemmer viser til egne
forslag i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) om å iverksette
forsøk med større fylker, som får delegert
helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, det vil si i nærings-politikk,
distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk,
kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.
Disse medlemmer mener det haster
med å få prøvd dette. Disse medlemmer viser
til at de forsøkene som Regjeringen har satt i gang ikke
er omfattende nok og ikke omfatter forsøk med politisk folkevalgte
større regioner. Disse medlemmer vil fremme
dette forslaget på nytt slik at forsøk kan komme
i gang fra neste lokalvalg.
Disse medlemmer vil vise til
de kraftige kuttene i distriktspolitikken som Regjeringen la inn
i budsjett for 2002 og 2003. Urealistiske beregnede innsparinger som
Regjeringen forventer som følge av privatisering, vil ikke
kunne innfris. Det vil tvinge fram dyrere og dårligere
offentlige velferdstilbud og som rammer distriktsbefolkningen hardt
og bidrar til misnøye og fraflytting.
En god distriktspolitikk fordrer mer samarbeid,
både innad i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor.
Mer konkurranse fokuserer ikke på helhet, totaltilbud,
kostnad og virkning for befolkningen, men på driftsresultatet
i enkeltenheter.
Disse medlemmer viser til at
bioenergi er en stor ressurs for innlandet og en viktig miljøvennlig energikilde.
På dette området hvor god miljøpolitikk og
god distriktspolitikk går hånd i hånd,
har det vært svært viktig å få i
gang mange nok prosjekter for å få mer lønnsomhet
og å få på plass et avgiftsregime som gjør
at bioenergi og annen fornybar miljøvennlig teknologi kan
bli konkurransedyktig i energisektoren. Da vil mye ny miljøvennlig
energi være tilgjengelig og mange nye framtidsrettede arbeidsplasser
bli skapt i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det må etableres et mer miljø- og distriktsvennlig
regime for fiskerinæringen. Disse medlemmer ønsker å styrke
kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse
medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge
av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001,
og at det således ikke ble bevilget midler til dette i
2003. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge
vurdere systemet på nytt.
Disse medlemmer viser til at
utbygging av bredbåndtilgang og kapasitet er viktig i distriktene.
Her vil ikke markedet være kjøpekraftig nok til å sikre
nødvendig utbygging. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at allerede eksisterende bakkenett
gjøres tilgjengelig til en rimelig pris, og mener det må settes
i verk tiltak for å sikre dette.
Disse medlemmer vil også påpeke
at Høykom-satsingen er økt, men vil samtidig påpeke
at kravene som settes til prosjekter som kan få støtte,
må endres slik at også vanlig prosjekt som tar
sikte på å etablere tilgang til nettet der det
ellers ikke ville bli etablert, kan gis støtte.
Disse medlemmer vil ellers vise
til behandlingen av bredbåndmeldingen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at flyttestraumen til Osloregionen på 1990-talet auka
markert. I løpet av dette tiåret voks folketalet med
10 pst., til 1,3 millionar innbyggjarar. Innflytting frå utlandet
forklarer ein god del av denne auken, men hovudårsaka er
nettoinnflytting frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt
har om lag 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen
frå andre fylke kvart år.
I same periode går folketalet i periferikommunane
i Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord-Noreg, med
5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet og i Midt-Noreg
minska folketalet med høvesvis 3,1 og 3,2 pst, medan talet
på busette personar i periferien på Vestlandet
i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 pst.
Endringane i det norske busetnadsmønsteret
kokar dermed ned til ei overordna flytting frå nord til
sør, der innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt
på veg har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar
frå Nord-Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor
kvar region i regelen gått frå utkantkommunar
til større tettstader. På 1990-talet voks folketalet
i småby- og tettstadkommunar med 3,6 pst.
Den tiltakande flyttestraumen frå periferi
til sentrum på 1990-talet fører til sjølvforsterkande
spiralar. Ei omfordeling frå distrikta til sentrale strok
gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert relativt meir attraktiv.
Dette fører til auka tilstrøyming, og dinest pressproblem
som kjem til uttrykk ved høgare prisar på bustader
og fast eigedom. I neste omgang trekkjer dette til seg endå større
investeringar i infrastruktur, og sentrums konkurranseføremoner
overfor periferien tiltar.
Utanfor tettstadene går folketalet
ned, og over tid kan dette underminere grunnlaget for næringsutvikling
og utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste årsaka
til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer skatteinntekter
og dermed finansiering av lokale offentlege velferdsgode. Ein slik
negativ spiral vil typisk medføre fallande løner
og bustadprisar i perifere strok, og berre styrkje giret til å "evakuere"
utkanten i tide.
Denne medlemen meiner at den
tilsynelatande sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønsteret
på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. I
staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av periferien
dels initiert, dels styrka av politiske vedtak og reformer. Stortingsfleirtalet
fører ein politikk som medfører sentralisering
av statlege arbeidsplassar. Dette er med på å underminere
arbeidsmarknaden i periferien, som både forklarer og driv
flyttestraumen mot sentrum.
Til saman utgjer den statlege sysselsetjinga
i 2002 om lag 260 000 årsverk etter overtaking av sjukehussektoren
(helseføretaka) frå fylkeskommunen. På 1990-talet
har talet på årsverk i staten samla sett auka med
7 pst. I Osloregionen var derimot veksten på 15 pst., medan
den statlege sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med
8 pst. Denne medlemen meiner at dette illustrerer
korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større
grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på kostnad
av periferikommunane.
Denne medlemen viser til forslag
fremja i Budsjett-innst S. nr. 1 (2003-2004) om at Regjeringa legg fram
ein plan for vidare utflytting av 5000 statlege arbeidsplassar frå Osloregionen
over ein 5-års periode. Denne medlemen meiner
lokalisering av statlege arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmønsteret,
og at ei meir desentralisert fordeling av statleg sysselsetting
vil medverke til å oppretthalde busetnad i heile Noreg.
Denne medlemen meiner Regjeringa
har føreteke ein dramatisk snuoperasjon i distriktspolitikken.
Konsekvensane av denne politikken er at sentraliseringa, slik den
er omtala i denne merknaden, vil bli sterkare i framtida. Denne
medlemen meiner hovudmålsetjinga i distrikts- og
regionalpolitikken skal vere spreiing av makt, kapital og busetjing.
Gjennom å arbeide for gode lokalsamfunn ynskjer denne medlemen å leggje
til rette for ein slik politikk. Denne medlemen legg
vekt på at lokalsamfunna utgjer kjernen i Distrikts-Noreg.
Ein god distriktspolitikk vil difor vere ein politikk som utviklar
robuste og gode lokalsamfunn. Ein viktig føresetnad for
dette er kort avstand til basistenester og avgjerdstakarar.
Denne medlemen meiner det må vere
god balanse mellom småsamfunn og regionale sentra. Bygd
og by er avhengige av kvarandre i dette landet. Difor må vi
føre ein distrikts- og regionalpolitikk som inneheld verkemidlar
til å utvikle robuste samfunn gjennom utvikling av felles
arbeidsmarknads-, bu- og serviceregionar. Det er òg naudsynt
med ein spesiell innsats for å utvikle perifere småsamfunn
og motverke sterk folketalsnedgang og sentralisering.
Denne medlemen registrerer at
det i valkampen var eit breitt politisk engasjement mellom anna
for å behalde Norsk Hydro sine verksemder i Høyanger, Årdal
og på Karmøy. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i trontaledebatten fremja forslag om at Regjeringa
skulle ta initiativ overfor Hydro for å sjå på rammevilkåra
for å sikre modernisering og vidare drift ved desse tradisjonsrike
industristadane.
Denne medlemen viser vidare til
Senterpartiets heilskaplege strategi for ein meir offensiv distriktspolitikk.
I Senterpartiets alternative budsjett ligg det føre ei omfattande
satsing på næringsutvikling og ein milliard meir
i løyvingar til samferdsle. Denne medlemen viser
til merknader og forslag i budsjettinnstillingane frå dei
ulike fagkomiteane.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger av
all generell politikk."
Komiteen viser til
at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi
har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres
i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid
til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan
ESA, er nødvendig å gjøre endringer for
at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med
EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark
og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om
anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter
seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene
beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene
ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag om å videreføre
gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor
det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte
foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter
seg til at det skal innføres en transportstøtteordning
i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning,
og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.
Komiteen har merket seg at det
i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag
til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene
i dagens ordning.
Komiteen har merket seg at EØS-avtalens
forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet
når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen"
og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen
mellom avtalepartene".
Komiteen vil peke på at
det kan være mulig å videreføre gradert
avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet
som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse
med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder
vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners
virksomhet.
Komiteen mener at ordningen med
gradert avgift må videreføres så langt
mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig
sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av
bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger
aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener
derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag
til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes
og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne
gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en
bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Komiteen peker på at
en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet
for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn
at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget
med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift
og kompenserende tiltak.
Komiteen viser til at ved eventuell
godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet og
kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig
til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger
av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået
på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger
tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Komiteen mener at det skal gis
full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften
til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således
at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt
nivå.
Komiteen forutsetter at det i
statsbudsjettet for det enkelte år skal være en
samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger
av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan
dette er kompensert.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort
område som mulig. Komiteen viser til at
ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolknings-tetthet
og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk
av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen
vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik
at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre
bruk av transportstøtte.
Komiteen ber Regjeringen utforme
regelverket for bagatellmessig støtte på en slik
måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende
mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket
seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen kan bli behandlet
mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner
ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap
på samme måte som de andre varehandelskjedene.
Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt
ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner,
mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak
kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger
til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være
foretaksnøytralt.
Komiteen legger til grunn at
departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak
som har samlet medlemmer fra større geografiske områder
i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak
som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller
vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning
hvor også det heleide datterforetaket inngår i
en selskapsstruktur som skal søke å realisere
samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at
loven trer i kraft raskt.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet
i det området som får økt arbeidsgiveravgift,
som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er
enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til de respektive
partiers budsjettopplegg.
Komiteen vil understreke at de økte
avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt
ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.
Komiteen forutsetter at det i
forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd,
tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt
arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser
her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.
Komiteen vil peke på de
spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen
mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen
blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste
delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst.,
samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet
ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har
særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.
Komiteen mener det kan være
behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket
og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber
Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre
oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd
med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at
det blant medlemmene både er representanter foreslått
av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte
områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer
og fra sentrale myndigheter.
Komiteen mener at den graderte
arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som
er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom
bosetting i et område. Komiteen har merket
seg at EUs regelverk på dette området etter planen
skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning
for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge
opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen
i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift
framfor andre og mindre målrettede tiltak.
Komiteen vil peke på at
det når denne innstilling avgis, bare er vel én
måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal
iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger
ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener
at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene
må iverksettes på en slik måte at næringslivet
i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede
seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig
at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er
innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet
mellom Norge og ESA. Komiteen konstaterer at Regjeringen
har fått avslag fra ESA på sin anmodning om utsettelse.
Komiteen foreslår at
bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av
at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringen
legger opp til full kompensasjon ved å føre de økte avgiftsinntektene
tilbake til de berørte områder. Disse medlemmer er
også tilfreds med at Regjeringen viderefører differensieringen
innenfor ordningen med bagatellmessig støtte, at tiltakssonen
samt fiskeri og landbruk med tilhørende næringsmiddel-industri holdes
utenfor omleggingen og at det innføres en transportstøtteordning. Disse
medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen har fått
gjennomslag for en overgangsordning på tre år. Disse
medlemmer vil understreke at en gradvis innfasing av avgiften
fra 1. januar 2004 vil gi det berørte næringslivet
bedre mulighet til å omstille seg til den nye situasjonen
enn full sats fra første dag. Disse medlemmer vil
også peke på den muligheten som de næringsrettede
utviklingsmidlene gir for det berørte næringsliv,
og oppfordrer næringslivet til å finne frem til
tiltak innenfor regelverket som i så stor grad som mulig
kan opprettholde næringslivets konkurransekraft på varig
basis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at partier som representerer et flertall i Stortinget, i møtet
i Stortingets EØS-utvalg 21. mars 2003 ga tilslutning til
Regjeringens opplegg for håndtering av spørsmålet
om gradert arbeidsgiveravgift i forhold til ESA.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre
bruk av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- og overvåkningsorganene
i EØS-avtalen (ODA-protokoll 3) for et større
område enn Nord-Troms og Finnmark. På vegne av
Arbeiderpartiet uttalte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg at
Arbeiderpartiet mente "at det ikke er godtgjort at man ikke kan
bruke tilsvarende argumentasjon for resten av Norge, eller for deler
av resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpartiet ikke
hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i
at grensen går der". Disse medlemmer tar
til etterretning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen fra
Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i tråd
med det opplegget som ble presentert for EØS-utvalget.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte:
"Disse medlemmer vil peke på at mulighetene
for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette
ikke virker konkurransevridende, må utnyttes."
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett
viste til forslaget om å fjerne elavgiften for all næringsvirksomhet,
og uttalte:
"Disse medlemmer vil peke på at en slik
reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene
fra arbeidsgiveravgiften."
Disse medlemmer viser til at
dersom komitéflertallets forslag om å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet blir
vedtatt, vil det beløp som gjenstår til andre
kompensasjonstiltak, være mindre enn Regjeringens forslag.
Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige
endringer som følge av oppfølgingen av et slikt
vedtak, legger disse medlemmer til grunn det samme
beløp til tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett som i Regjeringens opplegg, med tillegg av et beløp
tilsvarende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom redusert
elavgift. Disse medlemmer foreslår derfor
at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes
med 145 mill. kroner.
Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger disse
medlemmer tilsvarende til grunn det opplegg for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere
bevilgningene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik
at virkningen av kompensasjonstiltakene i stor grad motvirkes av
kutt i andre regionale utviklingstiltak. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig, og viser til Arbeiderpartiets forslag
om styrking også av de ordinære distriktspolitiske
virkemidlene med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kompensasjon til de 14 kommunene som for få år
siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift
fra og med inneværende år, inngår i rammeoverføringen
til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i forbindelse med godkjennelsen av EØS-avtalen og
en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at
EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde
differensiert arbeidsgiveravgift. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens
vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte
arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte
i henhold til EØS-avtalen. Sosialistisk Venstreparti har
gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til
handling, men uten resultat.
Disse medlemmer mener at den
passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås
slik at de ikke har så mye imot å miste det mest
effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Regjeringen har vist
stor politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger
som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske
bindingene EØS-avtalen gir. Først nå,
tre måneder før ordningen skal opphøre,
er noen forslag kommet på bordet. Overgangsordningene
er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i det resterende
opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskiftet november/desember.
Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.
Disse medlemmer vil foreslå ordninger
som er så vidtrekkende som mulig og finner det uakseptabelt at
Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.
Disse medlemmer går
imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen
fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.
Disse medlemmerviser
til fellesmerknader og særmerknader i Innst. O. nr. 1 (2003-2004)
til opplegget som Stortinget har blitt enige om.
Disse medlemmer vil påpeke
at i åra framover må distriktspolitikken styrkes,
og den indirekte kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift
må, for å ha tilnærmet lik effekt for
næringslivet, økes langt mer enn bortfallet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at eit samla Storting i forslag og merknader går inn
for eit betre opplegg for å kompensere for bortfall av
differensiert arbeidsgivaravgift enn det Regjeringa la opp til. Denne
medlemen er svært nøgd med at ein gjennom
dette opplegget opnar for å avgrense dei negative verknadene
i størst mulig grad for verksemdene i dei distrikt som
merkar konsekvensane av omlegginga.
Denne medlemen vil vise til at
bortfallet av den differensierte arbeidsgivaravgifta isolert sett
er den mest dramatiske endringa i rammevilkåra for verksemder
i distrikta vi nokon gong har sett. Vårt viktigaste og mest
treffsikre distriktspolitiske verkemiddel fell bort, og næringslivet
vert påført den største avgiftsauken nokon
gong.
Denne medlemen viser til at EØS-avtalen
grip inn i stadig fleire nasjonale prioriteringar. Eit samrøystes
politisk miljø i Noreg ønskjer ordninga slik den er
i dag. Likevel må ein vike for ESA-domstolen. Mange av
dei vurderingane EØS-motstandarane gjorde i 1992 slår
dessverre til. Dette er dramatisk for norsk sjølvråderett
og moglegheitene til å ivareta nasjonalt viktige verdiar.
Denne medlemen meiner Regjeringa
har gjort ein alt for dårleg innsats for å bevare
ordninga. Denne medlemen viser vidare til denne Regjeringa
si aktive linje for å bygge ned dei distriktspolitiske
virkemidlane. Denne medlemen vil difor påpeike
at det er viktigare enn nokon gong å føre ein
aktiv distriktspolitikk. Denne medlemen er uroa for
at dei kompensasjonsordningane som er føreslegne for verksemder som
får auka arbeidsgjevaravgift, ikkje er tilstrekkeleg treffsikre
i forhold til dagens ordning. Denne medlemen meiner
difor det bør overkompenserast kronemessig for å gi
tilnærmingsvis den same effekten som låg arbeidsgivaravgift
har gitt. Denne medlemen viser i så måte
til Senterpartiet si satsing på auka tilskot til distrikts-
og regionalpolitiske formål og ein meir offensiv næringspolitikk.
Denne medlemen er vidare opptatt
av situasjonen for dei 14 kommunane som vart flytta til høgare arbeidsgivaravgiftssats
frå og med 1. januar 2000. Desse kommunane hadde ei kompensasjonsordning som
fall bort langt tidlegare enn dei var førespegla. For næringslivet
i desse kommunane har kompensasjonen berre eitt einaste år
vore på nivå med meirkostnadene. Verksemder i
desse kommunane hadde grunn til å vente at situasjonen
deira vart vurdert i samband med dei øvrige endringane
i framtidige ordningar utover 2003. Denne medlemen meiner
dei 14 kommunane også burde vore omfatta av det nye kompensasjonssystemet. Denne
medlemen viser til forslag om dette frå Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at lokale næringsfond har vært en forutsetning
for å drive næringsutviklingsarbeid
i mange små utkantkommuner. Slike samfunns hovedproblem
er manglende næringsetablering og utvikling. De befinner
seg i områder som har liten tilgang på lokal kapital
og kommunens mulighet til å bidra til slike etableringer
er derfor helt avgjørende.
Disse medlemmer har merket seg
at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange
gode prosjekter ikke ville blitt realisert hvis kommunen ikke hadde
hatt næringsfondene. Rapportene fra 2001 viser at det ble
etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom
ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer mener
at kommunale næringsfond ofte har gitt tilskudd direkte
til bedrifter og at slike tilskudd nå vil bli å anse
som bagatellmessig støtte. Slik støtte vil derfor
ikke kunne akkumuleres utover de beløp som er godkjent.
Kommunen kan imidlertid ha særlig stort behov for ressurser
til tilretteleggende tiltak alene eller sammen med fylkeskommunen
og næringslivet. Disse medlemmer har derfor foreslått
50 mill. kroner til denne posten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til eigen merknad under punkt 4.5.4.
Forslag 2004: kr 1 201 050 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 166 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disponeringen
av bevilgningene på denne posten fra inneværende år
er delegert til fylkeskommunene. Flertallet ser det
som viktig å mobilisere til en bred felles innsats for
regional utvikling. Flertallet vil derfor peke på at
det regionale utviklingsarbeidet må skje i et nært
samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regionale statlige myndigheter,
statlige virkemiddelorganer, Sametinget, forsknings- og utdanningsinstitusjonene,
næringslivet og partene i arbeidslivet. Flertallet vil
samtidig understreke at fylkeskommunene er tillagt lederskapet i
de regionale partnerskapene og må ta nødvendig
initiativ til å videreutvikle dem.
Flertallet vil peke på at
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke
må avgrenses til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene. Fylkeskommunen må ha fokus mot bredden i
det som påvirker utviklingen i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å fornye
og videreutvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør
- til beste for innbyggere og næringsliv i den enkelte
region.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som avgjørende viktig at den kompetansen som er
utviklet i det statlige virkemiddelapparatet gjennom SND må bevares
og utvikles. Flertallet ser det også som viktig
at denne kompetansen kan bidra til utvikling på tvers av
fylkesgrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det ville være
svært uheldig om det som SND har bygd opp av lokal, regional
og nasjonal kompetanse og helhetlige systemer skulle bli svekket
og brutt opp. Disse medlemmer mener derfor at selv
om fylkeskommunene er delegert myndighet til å bestemme
hvor mye av de samlede bevilgningene til hvert fylke som skal gå til
bedriftsrettede tiltak, så må forvaltningen av
alle bedriftsrettede tiltak skje gjennom SND.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag
i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post
60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 19 (2001-2002)
Om nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Disse
medlemmer vil vise til at et av hovedprinsippene for Regjeringens modernisering
av offentlig sektor, er delegering og desentralisering av ansvar
og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt
i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene
og fylkeskommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet
og selvstendighet. Regjeringen mener at desentralisering av oppgaver
og myndighet til kommunesektoren vil gi et reelt lokaldemokrati
og en effektiv og brukervennlig forvaltning. Etter disse medlemmers oppfatning
er det helt sentralt i denne reformen at fylkeskommunene står
fritt til å velge operatør for de direkte bedriftstrettede
tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at et
statlig pålegg om at man skal bruke SND i denne sammenheng
vil være en klar innstramning av fylkeskommunenes handlefrihet,
og vil kunne bidra til en dårligere utnyttelse av de regionalpolitiske
virkemidlene desentralisert til fylkeskommunene basert på de
prioriteringer det lokale partnerskapet gjør. Dessuten
vil disse medlemmer påpeke at selv om SND
er foretrukket partner blant fylkeskommunene i dag, betyr dette
ikke at det er behov for å lovfeste dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er mot at rent objektive kriterier legges til grunn for fordelingen
av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene. Flertallet mener
at fordelingen mellom fylkene må være fleksibel
i forhold til utviklingen i de enkelte regioner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at objektive kriterier må danne
basis for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene,
men at det i tillegg må utøves skjønn,
bl.a. med utgangspunkt i de omstillingsutfordringer lokalsamfunn
i enkelte fylker har og vil stå overfor i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at alle fylkeskommuner skal ha midler slik at de kan fylle
sin rolle og gjennomføre prosjekter sammen med næringslivet,
kommunene og staten. Disse medlemmer vil vise til Østfold fylkeskommune
som eksempel, der alle midlene er brukt opp når forplikteleser
i forhold til Interreg og de bedriftsrettede midlene er oppfylt. Disse
medlemmer mener det burde utvikles et system med et større grunntilskudd
til hvert fylke slik at de gis en reell mulighet til å ivareta
den rollen Stortinget og Regjeringen har pålagt dem. Disse
medlemmer ber Regjeringen ved fordelingen av midler som
disponeres fra departementet også vurdere situasjonen for
fylkeskommunene med svært små bevilgninger til
regional utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at departementet fortsatt må ha ansvaret for å avklare
om en kommune i nasjonal sammenheng skal anses å ha særskilt
omstillingsstatus, og at departementet eventuelt må tilføre
den aktuelle fylkeskommunen ekstraordinære midler for å følge
opp denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener, i tråd med ansvarsreformen,
at fylkeskommunen er den beste og nærmeste til å vurdere
og avgjøre omstillingsstatus i enkeltkommuner. Denne løsningen
er også mindre byråkratisk enn den gamle. Disse
medlemmer vil vise til at fylkeskommunen også er
ansvarlig for å følge opp omstillingskommunene
i sin anvendelse av midler. Denne myndighet er fra og med inneværende år delegert
og desentralisert fra Kommunal- og regionaldepartementet, inkludert
disposisjonen over midlene. Disse medlemmer mener
at dette er en ordning som bør videreføres, og
vil i den forbindelse understreke at bl.a. antall omstillingskommuner
skjønnsmessig må hensyntas ved den fylkesvise
fordelingen av de regionale utviklingsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behov for å følge opp områder som
trenger omstilling.
Når det gjelder selve budsjettsystemet
viser komiteen for øvrig til merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen der bevilgningen
til Regional utvikling og nyskaping (kap. 551 post 60) er foreslått
redusert med 15 mill. kroner.
For å finansiere en høyere
bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av
budsjettavtalen, foreslår flertallet en
reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen
innen tilskuddet til fylkeskommuner for regional utvikling, kap.
551 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om økning
i kommunesektorens frie inntekter, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet
der disse rammene ble ytterligere økt med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
understreke at disse økningene også kommer fylkeskommunene
til gode med 400 mill. kroner. Disse medlemmer har
stor tro på at dette vil øke fylkeskommunens mulighet
til å fylle rollen som regional utviklingsaktør
og medvirke til at den blir en interessant samarbeidspartner for
næringsliv, regional statsforvaltning og for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig å ta et krafttak for å styrke næringsvirksomheten
og for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 har foreslått å bevilge
4,8 mrd. kroner til tiltak for å sikre arbeid for alle. I
overkant av 2,1 mrd. kroner er foreslått til en mer aktiv
politikk for å skape og sikre arbeidsplasser med økt
satsing på nyskaping og innovasjon, langsiktig satsing
på å utvikle nøkkelnæringer,
samt tiltak for å bedre framkommeligheten for næringslivet.
I tillegg er foreslått 2,7 mrd. kroner til en mer aktiv
arbeidsmarkedspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
vesentlige deler av satsingen vil bidra til økt sysselsetting
og redusert ledighet i distriktene. Samtidig vil økt aktivitet
og nye arbeidsplasser bidra til å trygge grunnlaget for
bosettingen.
Som ledd i denne satsingen mener Arbeiderpartiet
at det er behov for en styrking av de særskilte distriktspolitiske
virkemidlene. Disse medlemmer viser derfor til at
Arbeiderpartiet i finansinnstillingen fremmet et forslag til statsbudsjett
for 2004 hvor bevilgningene under dette kapittel ble økt
med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg.
Disse medlemmer vil peke på at
en slik økning i seg selv - og i samspill med de andre
tiltakene som Arbeiderpartiet foreslo - ville gjort det mulig å skape flere
nye arbeidsplasser i distriktene. Dette ville vært et viktig
bidrag til å redusere den altfor høye arbeidsledigheten. Disse
medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag
til økt innsats i distriktspolitikken ikke fikk flertall
ved behandlingen i Stortinget.
Etter at Arbeiderpartiets forslag til budsjett
for 2004 har falt, har Arbeiderpartiet subsidiært støttet
regjeringspartienes endrede budsjettforslag. Arbeiderpartiet konstaterer
at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing
på distriktspolitiske tiltak som Arbeiderpartiet har lagt
opp til i sitt primære forslag. Disse medlemmer vil
ut fra dette subsidiært stemme for regjeringspartienes
endrede forslag til rammedisponering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens økonomiske
politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente,
en konkurransedyktig kronekurs og bedre vilkår for konkurranseutsatt
næringsliv.
Disse medlemmer vil understreke
at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste
forutsetningen for å få fram lønnsomme
og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt
verdiskaping, spesielt i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien
finnes i mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse
medlemmer vil understreke at for disse næringene
er det avgjørende at Regjeringen viderefører en
ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som kan bidra
til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige
skattelettelser for næringslivet. Både direkte,
gjennom bl.a. fjerning av investeringsavgift og utbytteskatt, og
indirekte, gjennom ordninger som SkatteFUNN og bedre avskrivnings-
og tollsatser. Disse medlemmer vil understreke at
dette har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt
nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler
for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer mener at det behovet som måtte finnes
for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer
enn i gjennom dagens fylkeskommune.
Disse medlemmer viser videre
til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk
i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet vært
langt bedre. Disse medlemmer viser òg til
sin aktive statlige næringspolitikk. Disse
medlemmer viser til sitt budsjett-fremlegg hvor bevilgningen
til feltet reduseres som en følge av dette. Disse
medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje
over flere år.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der det vert løyvd
midlar til ei omfattande satsing på næringsutvikling. Denne
medlemen viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
og til næringskomiteens sitt budsjett (Innst. S. nr. 8
(2003-2004).
Denne medlemen viser vidare til
at Senterpartiet løyver i alt 375 mill. kroner meir enn
Regjeringa til regionale utviklingsformål over dette kapitlet.
Denne medlemen viser vidare til
det breie forliket om kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift som
medfører at post 63 vert auka med 145 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at dei
resterande 230 mill. kroner skal løyvast som tilskot til
fylkeskommunane med føremål regional utvikling.
Denne medlemen er særs
oppteken av at verkemiddelbruken skal rettast inn nærast
mogleg dei det gjeld. Den gamle ordninga med kommunale næringsfond
gav etter denne medlemen sitt syn gode resultat. Av statsbudsjettet
går det fram at 6 pst. av dei løyvde midlane i
2003 er vidareførte til kommunale næringsfond.
Dette er positivt og bør forsterkast med auka løyvingar.
Komiteen mener at
det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften
til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således
at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt
nivå.
Komiteen forutsetter at det i
statsbudsjettet for det enkelte år skal være en
samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger
av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan
dette er kompensert.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet
i det området som får økt arbeidsgiveravgift,
som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er
enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til de respektive
partiers budsjettopplegg.
Komiteen vil understreke at de økte
avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt
ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
om det kan utformes tiltak som i større grad når
bransjer som i liten grad får nytte av de foreslåtte
kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har
også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt
av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med
få ansatte.
Komiteen peker bl.a. på betydningen
av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger
til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som
rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal-
og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid
at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner,
og utformes i samråd med det berørte næringslivet
og de berørte fylkeskommunene.
Komiteen mener at resterende
kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert
avgift så langt det er mulig, transportstøtte,
bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør
overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen
som regional utviklingsaktør. Komiteen legger
til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder
i det enkelte fylke som er påført økt
avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med
grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært
samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og
kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.
Komiteen legger til grunn at
flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller
deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig
Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune
gå sammen om et program for "Fjellregionen".
Komiteen legger til grunn at
disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære
midler som overføres fylkeskommunene til regionale utviklingstiltak.
Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet
under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår
tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes
nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet
for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene
ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter
at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom
fylkeskommunene avklares raskt.
Komiteen vil peke på de
spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen
mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen
blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste
delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst.,
samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet
ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har
særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.
Komiteen mener det kan være
behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket
og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber
Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre
oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd
med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at
det blant medlemmene både er representanter foreslått
av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte
områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer
og fra sentrale myndigheter.
Komiteen foreslår i
sine respektive opplegg for disponering av ramme 6 at bevilgningene
til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett, kap. 551 post 61 økes med 145 mill. kroner som
følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes
som del av kompensasjonsbeløpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse
partiene.
Komiteen viser til
omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), og proposisjonens
forslag til romertall III Omdisponeringsfullmakter.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag VI Omdisponeringsfullmakter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse
partiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader og forslag i Innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Innst.
S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 19 i finansinnstillingen.
Forslag 2004: kr 288 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 297 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. For å finansiere en høyere
bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av
budsjettavtalen, foreslår flertallet en
reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen
innen nasjonalt samarbeid for regional utvikling, kap. 552 post
21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, mener at SIVA må få mulighet
til å ut-vikle nye inkubatorer, slik at nye bedrifter
kan få tilbud om rådgivning, kompetansenettverk
og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Flertallet har
merket seg at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der
hjørnesteinsbedrifter enten er i krise eller bedriften
kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv
og redusere sårbarheten i lokalsamfunnet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til industriinkubatorer
gjennom SIVA. Dette flertallet forutsetter at 2 av
disse millionene finansieres ved omdisponering innen nasjonale tiltak
for regional utvikling, kap. 552 post 72, og foreslår ut
fra dette at det bevilges 4 mill. kroner mer på denne posten
enn det som følger av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett foreslo å øke
bevilgningene til denne posten med 10 mill. kroner, øremerket
til SIVAs satsing på inkubatorer, særlig de såkalte
industriinkubatorene. Disse medlemmer konstaterer
at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 ikke fikk
flertall ved behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer vil subsidiært
støtte regjeringspartienes justerte budsjettforslag slik
det er utformet med økningen i forhold til budsjettforliket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling (kap. 552 post 72) er
foreslått redusert med 5 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til forliket mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti om 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i
næringssvake områder. Avtalens punkt om bevilgning på 5
mill. kroner til støtte til utkantbutikker gjennomføres
med en bevilgning på 2,5 mill. kroner på næringskomiteens
budsjett og ved at 2,5 mill. kroner av bevilgningen under post 72
avsettes til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004)
fra Kommunal- og regionaldepartementet der det gis en grundig redegjørelse
for målsettingen med å bevilge midler til regional
næringsutvikling og verdiskaping. Disse medlemmer viser
til at nyetablerere og entreprenører er hovedmålgruppen
for innsatsen, og at midlene primært skal nyttes innenfor
det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser
videre til at bevilgningen i all hovedsak skal gå til programsatsinger
og utviklingstiltak i regi av den nye virkemiddelenheten som blir opprettet
fra 1. januar 2004, SIVA, Norges forskningsråd og andre
nasjonale og internasjonale aktører.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 283 (2002-2003) hvor det er henvist til Finlands positive
erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere
en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norge. Komiteen ser
dette som positivt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Høgskolestiftelsen i Kongsvinger tidligere har fått
bevilgning fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fram
til 2004 har fått bevilgning fra omstillingspotten til
Gla i Glåmdal, til administrative oppgaver. Det er ca.
350 studenter ved stiftelsen. Resultatene er meget gode. Antall personer
med høgskoleutdanning i dette distriktet er svært
lavt, men øker nå. Fremdeles øker andelen
av befolkningen med høgskoleutdanning i resten av landet raskere,
og området henger derfor etter. Det arbeides nå med
langsiktige løsninger for finansiell sikring av driften
av stiftelsen. Det er derfor helt nødvendig å sikre
at tilbudet fortsetter inntil en sikker finansiering ligger på bordet. Disse
medlemmer mener derfor at Kommunaldepartementet må sikre
en driftsbevilgning til stiftelsen i 2004 over de nasjonale midlene
under kap. 552.
Forslag 2004 under post 90 Lån, overslagsbevilgning:
kr 205 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 100 000 000. Post 90 behandles
av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2003-2004).
Det foreslås å gjenbringe
kr 1 225 000 000 under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge
av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA
SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes
fra 2003 til 2004. Post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor
rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).
Komiteen viser til
at kap. 2426 post 90 og kap. 5326 post 96 behandles av finanskomiteen,
utenfor rammesystemet. Komiteen viser til at investeringsselskapet
Argentum AS ble opprettet i 2001 der selskapets innskuddskapital
ble tilført via SND og SIVA SF. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der Stortinget vedtok at eierskapet
i Argentum skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har
merket seg at overføringen av eierskapet i Argentum AS
fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes
fra 2003 til 2004. Dette følger av at SIVA SF er organisert
som et statsforetak og overføringene må skje i
samsvar med statsforetaklovens bestemmelser. Komiteen viser
ellers til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) og Innst. S. nr.
283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyskapende næringsliv.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å hjelpe personar som vil falle utanfor den ordinære
bustadmarknaden utan støtte frå det offentlege.
Ein del grupper har mellombels utfordringar på bustadmarknaden,
medan andre har meir permanente utfordringar. Regjeringa ønskjer å målrette
dei bustadpolitiske verkemidla mot denne gruppa i tråd med
dei sentrale føringane i tiltaksplanen mot fattigdom.
Regjeringa ønskjer ei vidare satsing
på bustønaden som eit sentralt verkemiddel. Bustønaden
er eit svært målretta verkemiddel for å hjelpe
personar og familiar slik at dei kan behalde eller skaffe seg ein
tenleg bustad.
Etter Regjeringa sitt syn må også bustadtilskotsmidlane
rettast inn mot dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden.
Når det gjeld desse midlane, prioriterer derfor Regjeringa
tiltak for å gi dei bustadlause ein stad å bu,
busetjing av innvandrarar og flyktningar, og hjelp til funksjonshemma.
Regjeringa ønskjer å prioritere
ungdom i etableringsfasen innanfor Husbanken si låneramme.
Derfor blei startlånet etablert frå og med 2003.
Det har fram til no vore ein stor suksess, og Regjeringa vil byggje
vidare på denne låneordninga i 2004. Husbanken
si låneramme er godt tilpassa etterspørselen og
behova på bustadmarknaden. Husbanken skal prioritere bygging
av nøkterne husvære med god kvalitet, godt tilgjenge
og gode miljøstandardar ved behandling av søknader
om oppføringslån. Regjeringa ønskjer å styrkje
Husbanken si rolle som kompetansesenter for bustadpolitikk i enda større
grad enn i dag, særleg overfor kommunane.
For Regjeringa er det eit hovudmål å sikre
ein velfungerande bustadmarknad. Regjeringa har derfor føreslått
ei rad endringar og forenklingar i plan- og bygningslova. Dette
vil medverke til ein betre balanse mellom tilbod og etterspørsel
på bustadmarknaden. Regjeringa har også sett ned
eit eige bygningslovutval som skal kome med forslag til fleire forenklingar
i bygningslovgivinga.
Regjeringa ønskjer auka fokus på byggjekostnader.
I dei siste åra har byggjebransjen hatt ei mykje dårlegare produktivitetsutvikling
enn andre bransjar, noko som er med på å gjere
husværa dyre. Etter Regjeringa sitt syn er det store gevinstar å hente
på å betre prosessane og innføre ny teknologi
i byggjebransjen. Ulike aktørar i byggjebransjen er derfor
inviterte til eit samarbeid for å redusere byggjekostnadene,
noko som vil vere viktig for at ein skal kunne byggje gode husvære
til ein overkomeleg pris.
Inklusive lånetransaksjonar blir det
føreslått ei løyving på 19 827,7
mill. kroner i 2004 på programkategori 14.10 Bustader og
bumiljø. Dette er ein auke på 3,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil hevde at gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig
forutsetning for et godt liv for den enkelte.
Flertallet vil framheve at boligbygging
også skaper sysselsetting og varige verdier.
Flertalletviser
til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Husbankens
ordning med lån til oppføring av nye boliger og
til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel
som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse
i lånemarkedet. Flertalletmener
at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør
at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig
er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa. Flertalletviser til at etter flere år med
oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned
for andre året på rad. Flertallet mener
det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at
det derfor må bygges langt flere boliger pr. år
enn det blir gjort i dag. Flertallet viser til at
Regjeringen foreslår å redusere utlånsrammen
i Husbanken med 1 mrd. kroner.
Flertalletmener
at målet for den nye ordningen med Startlån ikke
er nådd. Flertalletmener
at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene
for rentefastsettelse på Startlånet fører
til at de mest vanskeligstilte på boligmarkedet får
et dårligere tilbud enn før.
Flertalletmener
at Startlånet må få den innretningen
som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med Startlån
ble foreslått i 2001.
Flertalletgår
derfor inn for at reglene for fordeling av tapsrisiko mellom kommune
og stat, ved Startlånsordningen, endres slik at kommunene
ikke får større risiko enn staten.
Flertalletmener
at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel
for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader
og lav inntekt.
Flertalletviser
til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig
ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen
som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene
til dette.
Flertalletviser
til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med
30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har
merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere
dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener
en slik endring er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha
rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner
i forhold til 2002-nivå.
Disse medlemmer viser til sine
respektive alternative budsjetter der det foreslås å øke
lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd.
kroner. Disse medlemmerer
av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen
i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg
om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner.
Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga
fører til at mindre lånemidlar blir stilt til
disposisjon for bustadbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de aller fleste bor
godt i Norge i dag. Likevel vil disse medlemmer påpeke
at noen faller utenfor og trenger bistand for å kunne anskaffe
en nøktern, men god bolig og/eller beholde den.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg for en mer målrettet boligpolitikk. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette
for et velfungerende boligmarked gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven
og gjennom fokus på byggekostnader. Videre mener disse
medlemmer at det er viktig å målrette
de boligpolitiske virkemidlene mot unge i etableringsfasen og andre
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser
til at det er foretatt en kraftig heving av bostøtten og
styrking av boligtilskuddet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært
viktig for at alle skal kunne bo godt. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og mener at Husbankens utlånsramme
er godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet. Disse
medlemmer ser med forventning fram mot den varslede boligmeldingen
for en gjennomgang av boligpolitikken for de neste ti årene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at bustadpolitikken er ein sentral del av den breie
velferdspolitikken. Dei bustadpolitiske verkemidlane må nyttast
aktivt for å nå måla om at alle som ynskjer
det skal få moglegheit til å eige eigen bustad.
Husbankens oppføringslån er eit særs
viktig element i ei slik tenking. Husbankens lånerammer
må difor vere tilstrekkelege for å møte
behovet for bustadbygging. Fleirtalet registrerer
at behovet for nye bustader framleis er stort, og at bustadprisane
igjen aukar kraftig.
Fleirtalet meiner det bør
setjast i verk omfattande program for bygging av ikkje-kommersielle
utleiebustader, låginnskottsbustader, studentbustader og
små eigarbustader, anten ved nybygg eller rehabilitering
av eksisterande bygningsmasse.
Fleirtalet registrerer òg
at Regjeringa gjennomfører ei omlegging av bustadpolitikken
i forkant av den varsla bustadmeldinga. Omdisponering av ulike tilskot og
ei knapp låneramme i Husbanken underbyggjer det. Midlane
vert retta meir inn imot personretta tiltak der ei smal gruppe vanskelegstilte
er prioritert, medan tilskotspostar av prosjektretta karakter får
reduserte løyvingar.
Fleirtalet er sterkt uroa over
utviklinga for tilskot til bustadkvalitet. Denne posten har over år
gradvis vorte redusert, og vert kutta i Regjeringa sitt budsjettframlegg
frå 60 til 21,4 mill. kroner. Mindre tilskot gjev òg
utslag i færre prosjekt. Medan det i 2001 vart gjeve tilskot
til tilgjenge til 981 bustader og i 2002 til 989, vart det i første
halvår av 2003 berre gitt tilskot til 8 bustader. For tilskot
til god byggeskikk er talet på bustader med slikt tilskot
745 i 2002, men berre 15 første halvår 2003. Same
utvikling gjeld òg tilskot til bustader for å fremje
helse, miljø og tryggleik.
Fleirtalet er ikkje samd med
Regjeringa i at bustadkvalitet kan og bør stimulerast berre
gjennom låneordningane. Det er heilt naudsynt å oppretthalde
tilskot til slike formål. Denne ordninga er viktig for å stimulere
miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den
er óg viktig fordi ein med relativt små midlar
kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre
og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge
som mogleg.
Fleirtalet meiner òg
det er uheldig at tilskotsordninga til radonforebyggjande arbeid
fell bort.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd
i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kapittel 581.
Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering,
utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet
og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.
Denne medlemen viser òg
til merknader og forslag frå Senterpartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2003-2004) om åleinebuande sin situasjon og et
eige skattefrådrag for åleinebuande.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at mange kommunar tek omsyn til
einpersonshushald i måten dei innrettar avgiftene på.
Avgifter etter forbruk vil både når det gjeld
renovasjon og vatn kome einpersonshushald til gode. Desse
medlemene meiner det er behov for å gjere kjent
dei gode døma frå kommunane slik at fleire kommunar
fylgjer opp. Desse medlemene ber departementet medverke
til det.
Desse medlemene viser til merknader
og forslag i Innst. S. nr. 43 (2003-2004) om økonomiske forhold
for åleinebuande.
Komiteen viser til
at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandlingen av
Innst. O. nr. 82 (2002-2003) vedtok at andeler i borettslag ikke
skulle føres i grunnboken, men i egne borettsregistre. Komiteen vil
derfor påpeke at det er en feil i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
når det nevnes at andelene skal registreres i grunnboken. Komiteen viser
til lov 6. juni 2003 nr. 39 om bustadbyggelag.
Forslag 2004: kr 307 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 299 300 000.
Forslag 2004 under post 90 Lån til
Husbanken, overslagsbevilgning: kr 12 954 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 12 671 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet,
det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk
ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk.
Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge-
og anleggsnæringa.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II de siste årene har foretatt en
rekke omlegginger av Husbanken. Endringene har ført til
at Husbanken er endret fra å være en bank for
folk flest, til å bli en bank kun for de som har det vanskeligst
på boligmarkedet. Dette har gått på bekostning
av mange potensielle lånetagere som ikke lenger får
lån og tilskudd gjennom Husbanken. Flertallet vil
advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal
sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken her i landet.
Husbanken har finansiert omtrent 50 pst. av all nybygging etter
krigen og den er svært viktig fordi:
– Husbanken
medvirker til at det bygges et stort antall nøkterne boliger
– Husbanken medvirker til nøktern
ressursbruk
– Husbanken er et viktig redskap
til å drive motkonjunkturpolitikk og sikre boligbygging
også i nedgangstider
– Husbanken er viktig for å finansiere
boligbygging i distriktene
– Husbanken opprettholder bred
kunnskap og kompetanse på boligområdet
– Husbanken gir, over tid, lavere
rente enn markedsrente, uten at staten går inn med subsidier
Flertallet viser til at etter
flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen
nå ned for andre året på rad. Flertallet mener
det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at
det derfor må bygges langt flere boliger pr. år
enn det blir gjort i dag.
Flertallet mener at en forutsigbar,
tilstrekkelig og rimelig kredittilgang er en forutsetning for å sikre
langsiktig planlegging og bygging av nok boliger her til lands.
Husbankens lånerammer til oppføring og utbedring
av boliger er av avgjørende betydning for å nå dette
målet.
Flertallet mener at Husbankens
ordning med oppføringslån er et godt virkemiddel
for å stimulere til økt boligbygging i nedgangstider,
og at Husbanken må ha tilstrekkelige midler til å ivareta
en slik ordning. Stabile betingelser er viktig for å sikre
kontinuitet i boligbyggingen. Boligbygging skaper sysselsetting
og varige verdier. Oppføringslånet kan brukes
til å skape grunnlag for ny sysselsetting i byggebransjen
i en tid med stor ledighet innen bygge- og anleggsnæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer
en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer støtter
Regjeringens syn om at unge i etableringsfasen og vanskeligstilte
skal ha førsteprioritet innenfor lånerammen. Disse
medlemmer mener at lånerammen er godt tilpasset
aktiviteten på boligmarkedet. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til ECONs rapport som påpekte at
oppføringslånet i liten grad bidrar til økt
boligbygging i sentrale strøk. Derimot påpeker
rapporten at Husbankens oppføringslån har stor
betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter
og tilgjengelighet i boliger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet
påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i
de fem største byene.
Flertallet vil hevde at denne
rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten,
og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk
eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset
til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med
et boligmarked i vekst i de store byene. Undersøkelsen
belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en
lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir
feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde
at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging
i sentrale strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens politikk
har bidradd til en betydelig nedgang i rentenivået og at
dette vil ha langt større betydning for boligbyggingen
enn Husbankens låneramme. For øvrig viser disse
medlemmer til Regjeringens varslede boligmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
For å finansiere en høyere
bevilgning til industri-inkubatorer enn det som følger
av denne budsjettavtalen foreslår komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti en foreløpig reduksjon
på 2 mill. kroner i Husbankens driftsutgifter, kap. 2412
post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
dette subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens ordning
med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring
av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer
høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse
i lånemarkedet. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å redusere utlånsrammen
i Husbanken med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker
ikke at Husbanken skal bremse boligbyggingen og foreslår
derfor å øke lånerammen med 2,5 mrd.
kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i
utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen
i byggebransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye ordningen med startlån
skulle gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe
seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten
to år. Flertallet mener at målet
for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener
at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene
for rentefastsettelse på startlånet gir de mest vanskeligstilte
et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser
til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån
gjennom de to låneordningene, kjøpslån
og etableringslån, ligger det nå an til at det
blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år
innen startlåneordningen. Dette er en betydelig reduksjon,
og flertallet er uenig med Regjeringen i at låneordningen har
vært en stor suksess, slik Regjeringen skriver i proposisjonen.
Flertallet mener at startlånet
må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg
la til grunn, da ordningen med startlån ble foreslått
i 2001. Ordning skulle være enklere og bedre for både
lånetakerne og kommunene. Lånetakerne skulle få mulighet
til å få lån i Husbanken og komme inn
på boligmarkedet til en rimelig pris. Husbanken skulle
tilby kommunene å stå for den tekniske låneforvaltningen,
gjeldsbrev, inkasso mv. Begrunnelsen var at mange små kommuner
i dag ikke har kapasitet og kunnskap nok på området,
og at dette er dyrt å bygge opp i disse kommunene. Dette ville
gitt bedre effektivitet og rimeligere saksbehandling, samt mindre
byråkrati. Kommunene skulle konsentrere seg om å foreta
selve innvilgningen av lånene, mens Husbanken skulle stå for
resten av arbeidet. Risikoen skulle deles mellom staten og kommunene. Regjeringen
gjennomfører en ordning som ikke er i tråd med
disse intensjonene. Et flertall i komiteen bemerket i Innst. S.
nr. 5 (2002-2003) at dette ville føre til at færre
kommuner benyttet seg av ordningen med startlån der kommunene
i realiteten sitter igjen med topprisikoen for tap på inntil
25 pst. Flertallet ser av nedgangen i utlånene
at dette var en korrekt vurdering.
Flertallet vil derfor gå inn
for at reglene for fordeling av tapsrisikoen mellom kommune og stat,
ved startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større
risiko enn staten.
Flertallet mener at de nye reglene
for utmåling av lån har svekket oppføringslånets
slagkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at startlånet har
vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere kommuner
tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød etableringslån. Videre
vil disse medlemmer vise til at startlånet
i større grad fungerer som toppfinansieringslån
og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøpslånet og
etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener
at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at
staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene
om startlånet.
Komiteen har merket
seg at Husbanken overtar forvaltningsansvaret for tilskudd til bygging
av studentboliger fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
den delen av Husbankens låneramme som er øremerket
til omsorgsboliger i sydlige land. Disse medlemmer er
svært glade for at Regjeringen har valgt å videreføre
Fremskrittspartiets forslag om dette. Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen berømme Regjeringen for å ha
sett det helsefremmende med opphold og behandling i utlandet.
Disse medlemmer har imidlertid
registrert at det har vært knyttet noen utfordringer til
aktører som har meldt sin interesse for å benytte
seg av de midlene som er satt av til dette formålet. Særlig
har dette blitt rapportert vedrørende Husbankens praksis
i forhold til pant i utenlandsk eiendom. Disse medlemmer erkjenner
at det kan være innkjøringsproblemer med nye rutiner
som kan ha skylden, men ønsker allikevel at Regjeringen
tar initiativ for å sikre at tildelingsrutinene er klare
og ubyråkratiske. Samtidig er det viktig at informasjon
om den nye rammen videreformidles til interessenter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene
for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken
med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten
til potensielle interessenter om den øremerkede rammen
til formålet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
hvor det ble enighet om en låneramme på 14,5 mrd.
kroner til Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der utlånsrammen
til Husbanken foreslås øket med 2,5 mrd. kroner
som gjenspeiles i en økning i post 90 til Husbanken og
i 100 mill. kroner i økte renteinntekter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslege å auke
utlånsramma til Husbanken med 2 mrd. kroner utover Regjeringa
sitt budsjett. Denne medlemen meiner dette er eit
naudsynt grep for å auke bustadbygginga. Dette vil både
medverke til fleire bustader av nøktern standard i marknaden
og dessutan gi fleire ledige arbeid.
Forslag 2004: kr 2 109 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 932 800 000.
Komiteen mener at
bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel,
for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader
og lav inntekt. Bostøtta skal medvirke til å nå hovedmålet
om trygge boliger og god boligfordeling. Bostøtta skal
sikre at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og
andre husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig
og nøktern eie- eller leiebolig.
Komiteenmener
det er behov for en gjennomgang av hele bostøtteordningen,
og har bedt om at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vurderer
en rekke tiltak for å få til en bedret bostøtteordning,
jf. Innst. S. nr. 95 (2002-2003).
Komiteen er enig med Regjeringen
i at bostøttemottakere som får en inntektsøkning
på over 10 000 kroner i året skal melde fra om
dette. Komiteen er kjent med at med dagens ordning
legges inntektsgrunnlaget for to år tilbake til grunn for
søknadene. Komiteen ber om at Regjeringen
kommer med forslag om en ordning som gjør det mulig å legge
et nyere inntektsgrunnlag til grunn for søknadene.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår å øke boutgiftstaket i de største
byene med henholdsvis 10 000 kroner i Oslo og 5 000 kroner i Bergen,
Trondheim og Stavanger. Komiteen støtter
dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
har gjennomført den største økningen av
bostøtten noensinne, blant annet som en del av handlingsplan
mot fattigdom.
Komiteenviser til at Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet
på 40 m2 for barnefamilier og
flere i kommunalt disponerte boliger. Regjeringen mener det vil gjøre
det enklere å finne rimelige boliger til disse familiene
og at det også vil bety at familier som bor i mindre boliger
ikke vil falle utenfor bostøtteordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil gå imot å fjerne arealkravet på 40 m2 for permanente boliger for barnefamilier. Flertallet vil
akseptere å fjerne arealkravet på 40 m2 for midlertidige boliger for barnefamilier.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at bostøttens arealkrav for permanente boliger for
barnefamilier settes til 40 m2."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens
forslag om å fjerne arealkravet for barnefamilier og flere
som bor i kommunalt disponerte boliger fra 1. termin 2004, og understreker
at slike boliger må være funksjonelle. Dette vil gjøre
det mulig for flere som trenger det å kunne motta bostøtte.
Komiteen viser til
at Regjeringen har lagt fram tre modeller for å imøtekomme
Stortingets krav om å innføre en månedlig
bostøtte. Regjeringen foreslår modell 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er kjent med at det kan skape likvide problemer
for enkelte av bostøttemottakerne at man må forskuttere
boutgiftene lenge før bostøtten utbetales. Flertallet støtter
derfor forslaget om en omlegging av månedlige utbetalinger
av bostøtte etter modell 3.
Komiteen vil understreke
behovet for god informasjon til kommunene og mottagerne av bostøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til behandlingen av St.prp. nr.
41 (2002-2003) og Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget vedtok å øke
inntektsgrensene for rett til bostøtte for barnefamilier
med 30 000 kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår
Regjeringen å reversere vedtaket.
Flertallet viser til undersøkelser
som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens
bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken
opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.
Flertallet viser til at Stortingets
vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt
flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har
merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere
dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener
en slik endring er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative
budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte
er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et mål med månedlige
utbetalinger fordi dette i utgangspunktet er det enkleste for den
enkelte bostøttemottaker. Disse medlemmer mener
imidlertid det må være et mål at tiden
fra søknaden leveres inn og behandles til pengene utbetales
må være kortest mulig slik at ikke likviditeten
til den enkelte bostøttemottaker blir svekket. Disse
medlemmer er derfor sterkt uenig i at Regjeringen foreslår
modell 3 ved innføring av månedlig bostøtte.
Både fordi den vil forlenge tiden mellom søknad
og utbetaling for nye bostøttesøkere, men også fordi
den i innføringsåret vil gi dagens bostøttemottakere
dårligere råd. Det er ingen tvil om at modell
1 vil være den gunstigste for bostøttemottakere. Imidlertid
har den en budsjettvirkning på 1/3 av samlede
bostøtteutbetalinger i innføringsåret.
Etter disse medlemmers oppfatning må den
derfor innføres i forbindelse med en større omlegging
av bostøtten der økte kostnader i innføringsåret
veies opp mot innsparinger knyttet opp mot at inntekt og husleie blir
innrapportert månedlig, noe som trolig vil gi innsparinger. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette
innføring av månedlig bostøtteutbetaling
til det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av bostøtten
i forbindelse med boligmeldingen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å øke
inntektsgrensen for barnefamilier med kr 30 000, gi barnefamilier
samme støtte til dekning av lys og varme som eldre får
og til å øke boutgiftstaket i storbyene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
kome tilbake til dette spørsmålet i samband med handsaminga
av den varsla meldinga om bustadpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet.
Forslag 2004: kr 833 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 837 700 000.
Komiteen mener handlingsprogrammet
for Oslo indre øst kan vise til mange positive resultater
for å bedre livskvaliteten for beboerne i bydelen, med
en oppussing av gatelegeme og byrom. Samtidig har prosjekter knyttet
til barn og unge gitt gode erfaringer, blant annet prosjektet med
gratis barnehage som disse partier ønsker å videreføre.
Komiteen ber imidlertid Regjeringen
vurdere om en større andel av pengene som tildeles burde
kanaliseres gjennom Husbanken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
Bolig og bomiljøtiltak (kap. 581 post 60) er foreslått
redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 12 mill. kroner i prosjektmidler til Indre Oslo øst
utover budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse
medlemmer viser i den anledning til at Byrådet
i Oslo har foreslått å kutte 10 millioner i den kommunale
egenandelen til prosjektet. Disse medlemmer mener
det er behov for pengene til prosjektet og viser til at et stort
mindretall i Oslo bystyre, bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er villige
til å bevilge de omtalte 10 mill. kronene i kommunal egenandel.
De siste 2 mill. kronene er prisjustering av tilskuddsmidlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener tilskudd til boligkvalitet er en
velfungerende ordning for å oppnå gode boliger
og gode bomiljø gjennom nybygging og rehabilitering gjennom byfornyelse.
Flertallet merker seg at Regjeringen
går inn for en ytterligere reduksjon av aktivitetsnivået
neste år samtidig som det ligger i kortene at byfornyelsen
skal få en lavere profil.
Flertallet viser til at 80 pst.
av dagens boligmasse vil komme til å være i bruk
i år 2015 når eldrebølgen slår
til for fullt. Flertallet mener derfor det er atskillig
bedre samfunnsøkonomi i å gi små tilskudd
til å oppgradere eksisterende boligmasse slik at flere
kan bo hjemme i egen bolig enn det er å satse store penger
på å bygge ny boligmasse når det nærmer
seg 2015 etter mønster av eldrereformen. Flertallet mener
også at samfunnet står overfor store utfordringer
i forbindelse med at store deler av etterkrigsboligmasser står
foran gjennomgripende rehabilitering i tillegg til at det ennå er
deler av førkrigsbebyggelsen som står i kø for å motta
tilskudd til byfornyelse. Store deler av denne bebyggelsen holder
ikke livsløpsstandard, noe som kunne vært bøtet
på dersom det hadde blitt avsatt tilskuddsmidler til heisbygging.
Tilskudd til bokvalitet har etter flertallets oppfatning
vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å utløse
store private investeringer, slik Regjeringen blant annet beskriver
det i forbindelse med tilskudd til tilstandsvurdering.
Små tilskudd til boligkvalitet har
også vist seg effektive ved at det blir lettere for boligbyggere å bygge
inn kvaliteter som fjernvarme eller jordvarme, livsløpsstandard,
tilgjengelighet for funksjonshemmede eller annet som gjerne nedprioriteres
for å holde investeringskostnadene nede for kjøper. Flertallet er
av den oppfatning av at det er lettere å styre kvalitetsutviklingen
på den samlede boligmassen ved hjelp av tilskuddsmidler
enn utelukkende ved hjelp av forskrifter og kontroll.
Flertallet mener tilskuddsordningen
for bokvalitet er viktig for å nå målet
om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig
er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes
låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse
flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
en bevilgning på 50 mill. kroner til boligtilskudd utover
Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er
feil å avvikle tilskuddsordningen med midler til radonforebyggende tiltak. Disse
medlemmer vil vise til at mange har søkt om slike
tilskudd på bakgrunn av den omfattende informasjonskampanjen
myndighetene har gjennomført i året som har gått.
Flere av disse føler seg holdt for narr når tilskuddskassen
nå er tom. Disse medlemmer mener derfor
at Husbanken må kunne betale ut tilskudd til radonforebyggende
tiltak innenfor rammene av kvalitetstilskuddet i året som
kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
synes det er uheldig at Regjeringen kommer med et kutt på 64
pst., eller nærmere 40 mill. kroner til økning
av boligkvaliteten og bedring av bomiljøene, kort tid før
Regjeringens varslede boligmelding kommer. Flertallet mener
at et slikt kutt medfører at man foregriper en prinsipiell debatt
av boligpolitikken som bør tas i forbindelse med boligmeldingen.
Flertallet mener tilskudd til
boligkvalitet er et viktig innslag i en framtidsrettet boligpolitikk,
ikke minst i forhold til eksisterende boliger og bomiljøer. Flertallet mener
at skal vi få til økt tilgjengelighet, mer energi-
og miljøvennlige boliger og en mer variert leilighetsstruktur,
er det nødvendig med statlige stimulanser for å få til
denne ønskede utviklingen.
Flertallet avventer Regjeringens
boligmelding.
Flertallet er bekymret over utviklingen
av tilskudd til boligkvalitet. Denne posten har over år gradvis
blitt redusert, og er kuttet ytterligere i Regjeringens budsjettforslag.
Flertalleter
ikke enig med Regjeringen i at boligkvalitet kan og bør
stimuleres kun gjennom låneordningene. Det er helt nødvendig å opprettholde
tilskuddet til slike formål. Denne ordningen er viktig
for å stimulere miljø- og kvalitetsmål
i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt
små midler kan bidra til å legge forholdene til
rette for eldre og uføre som ønsker å bo
hjemme så lenge som mulig.
Flertalletmener
også det er uheldig at tilskuddsordningen til radonforebyggende
arbeid faller bort.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
For øvrig viser dette flertallet til den
varslede boligmeldingen som vil gjennomgå bruken av Husbankens
virkemidler.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd
i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kap. 581. Av
desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering,
utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet
og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.
Komiteen er enig i
at bostedsløse, innvandrere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet
skal prioriteres innenfor boligtilskuddsordningen. Videre vil komiteen vise
til den varslede boligmeldingen for innretning av boligtilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Husbanken i 2003 har mottatt søknader i størrelsesorden 200
mill. kroner utover rammene for tildeling av boligtilskudd. Flertallet mener
dette harmonerer dårlig med den varslede satsingen på bostedsløse, bosetningen
av flyktninger og den i Sem-erklæringens omtalte satsing
på utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.
Flertallet mener dessuten at
det harmonerer dårlig med de innrapporterte behovene som
fremkommer gjennom kommunens arbeid med de boligsosiale handlingsplanene.
Flertallet mener det er behov
for en vesentlig investering for å oppnå et mål
om at halvparten av utleiemarkedet, minst 10 pst. av alle boliger,
skal være ikke-kommersielle utleieboliger. Flertallet mener det
er nødvendig med en konkret handlingsplan for å nå et
mål om å avskaffe bostedsløshet. Flertallet mener
derfor at det i forbindelse med fremleggelse av Regjeringens boligmelding
må fremlegges en handlingsplan for hvordan bostedsløshet
skal kunne avskaffes. Planen baseres på erfaringer fra
"Prosjekt bostedsløse" og innspill fra kommunenes boligsosiale handlingsplaner.
Flertallet mener det må bygges
flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom og vanskeligstilte enn
det Regjeringen legger opp til for neste år. Dette vil gjøre
det lettere for disse gruppene å komme inn på boligmarkedet
i en tid der boligprisene på leiemarkedet er svært
høye og stigende.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er nødvendig å vurdere
om kommuner og private som har mottatt tilskudd eller rentestøtte
fra staten for å bygge rimelige boliger, skal kunne ha
anledning til å kreve markedspris for slike leiligheter,
eller om dette strider mot intensjonen med tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den anledning til sine respektive merknader i forbindelse
med behandling av Innst. S. nr. 95 (2001-2002) om boligtiltak for
unge og vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et mål for fellesskapet å få mest
mulig ut av tilskuddene som tildeles. I forbindelse med at Husbanken
får anledning til å tildele lån med løpetid
på 50 år mener disse medlemmer at
tilskudd bør tildeles prosjekter på tilsvarende
vilkår, nemlig ved at de bindes til prosjektet i 50 år.
I dag bindes tilskuddene til prosjektene i 20 år, disse
medlemmer finner grunn til å peke på at
dette er en kort periode i et boligperspektiv.
Disse medlemmer mener at det
må kunne vurderes tilsvarende i forhold til individrettede
tilskudd som i dag nedskrives med likt årlig beløp
over 10 år. I de tilfeller der leilighet som det er knyttet
tilskudd til selges går ikke nedskrevet del av tilskuddet
tilbake til kommunen. Dette skjer helt ubyråkratisk ved
at tilskuddet ligger som en fordring knyttet til pantet på boligen.
I de tilfeller der tilskudd tilbakeføres til kommunen deles
dette ut til andre som har tilskuddsbehov. På den måten
kan tilskuddet brukes flere ganger og komme dem til gode som trenger
det. Etter disse medlemmers oppfatning må det
være mulig å bli vurdert for boligtilskudd for
annen gang når kommunen aksepterer flytting ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger
for den enkelte.
Det gis nå tilskudd til utleieboliger
som avviker Husbankens minstekrav til areal ut fra en tankegang
om at dette skal være leieboliger for unge i en begrenset
fase av livet. Etter disse medlemmers oppfatning
er det behov for å stille enda sterkere krav til at disse
leilighetene forblir leieleiligheter utover de 20 årene
som tilskuddet er bundet i prosjektet. Hvis ikke vil leilighetene
om 20 år lett bli å finne på det ordinære
boligmarkedet som 1-roms selveierleiligheter med understandard,
med stor fortjeneste og lite varig utnyttelse av tilskuddsmidlene
for fellesskapet.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at flest mulig bør eie sin egen
bolig. Dette øker verdiene for den enkelte og gir mer trygghet. Flertallet viser
til at Regjeringen foreslo en styrking av boligtilskuddet i statsbudsjettet
for 2004, blant annet som en del av Regjeringens handlingsplan mot
fattigdom, og som ble opprettholdt i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet. Flertallet er derfor av den oppfatning
at flest mulig må settes i stand til å eie sin egen
bolig, gjennom tilskudd, lån og bostøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd
til bygging av utleieboliger for unge, vanskeligstilte, bostedsløse
og flyktninger.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
330 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til tilskot til
bustadformål.
Komiteen mener at
Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner, som
igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig samarbeidspartner
for å få til gode bomiljø rundt omkring
i kommunene. Organisasjonen har blant annet driftsansvar for 10
000-15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse
plassene.
Komiteen er kjent med at Norges
Velforbund tidligere har fått midler over energi- og miljøkomiteens budsjett.
Dette er ikke tilfelle for 2004.
Komiteen mener at Norges Velforbund
for 2004 kan søke om inntil 1 mill. kroner slik at organisasjoner kan
videreføres til neste år. Samtidig ber komiteen om
at Regjeringen for 2005 finner en hensiktsmessig måte å ivareta
denne store frivillige organisasjonen på. Kap. 581 post
71 reduseres tilsvarende.
Komiteen viser for øvrig
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004).
Forslag 2004: kr 222 000 000 under post 60 Rentekompensasjon.
Saldert budsjett 2003: kr 192 000 000.
Komiteen viser til
at det for 2002 blei innført ei ny ordning med rentekompensasjon
til kommunane og fylkeskommunane for å halde ved like og
rehabilitere skulebygg.
Komiteen peiker på at
ordninga skal stimulere kommunane og fylkeskommunane til å rehabilitere, ruste
opp og leggje til rette for eksisterande skuleanlegg. Midlar kan
også brukast til å føre opp nye skulebygg.
Formålet er å gi elevane gode læringsforhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om en låneramme til
skolebygg på 3 mrd. kroner og en rentekompensasjon på 240,5
mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet konstaterer
at Regjeringa for 2004 foreslår ei investeringsramme på 2
mrd. kroner og ein rentekompensasjon på 222 mill. kroner
til formålet. Desse medlemene konstaterer
at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg
og vil derfor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover
forslaget frå Regjeringa. Desse medlemene meiner
at låneramma til skulebygg i 2004 skal vere 3 mrd. kroner
og at rentekompensasjonen skal utgjere 240,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen
for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner for
2004. Disse medlemmer viser til det store behovet
som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene
i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep
gjennom mange år. Disse medlemmer har videre
merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig
høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen.
Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende
arbeidsforhold, er det nødvendig å få fortgang
på arbeidet med å sette skolebygningene i tilfredsstillende
stand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
fremsatt i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober
2003:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over
og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen
for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i
løpet av første halvår 2004."
Disse medlemmer viser til at
forslaget ble vedtatt, og avventer derfor videre behandling av saken
når redegjørelse foreligger.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004
der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med
4 mrd. kroner.
Disse medlemmer peker på at
den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for
opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig
lån og/eller forskriftsendring som gjør
det mulig for kommuner å få likviditetsmessig
effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning
med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
37,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette er nok til å dekke
en økning på 2 mrd. kroner, totalt 4 mrd. kroner,
i tilsagnsramme til skoleoppussing.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet merker seg at Regjeringa legg seg på eit
for lågt nivå når det gjeld investeringsramme
for lån til skulebygg. Desse medlemene viser
til de respektive partier sine alternative budsjett der det vert
avsett 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til dette formålet.
Komiteen mener Husbanken
i oppussingsprosjektene må legge inn krav om full tilgjengelighet
for funksjonshemmede. For øvrig viser komiteen til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Forslag 2004: kr 4 700 000. Saldert budsjett
2003: kr 4 650 000.
Komiteen er enig i
utvidelsen av Husleietvistutvalget til nå å gjelde
også Akershus. Komiteen vil vise til at
Husleietvistutvalget har brukt vesentlige midler på en
markedsføringskampanje av utvalget på både
kinoene i begge fylkene og T-banen i Oslo. Komiteen vil
understreke viktigheten av folks kjennskap til utvalget. Komiteen er
også enig i departementets vurdering om å utsette
den endelige evalueringen av utvalget til 2005 til utvalget og dets arbeid
har blitt bedre kjent.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti sto
alene om å videreføre ordningen med husleieregulering
og husleienemnder i de største byene. Sammen med det lave
antallet ikke-kommersielle utleieboliger gjør dette leiemarkedet
i Norge til det mest liberaliserte i hele Europa. Det er ingen tvil om
at en del av husleieøkningen i de største byene
skyldes nettopp dette.
Disse medlemmer mener imidlertid
at ordningen med et Husleietvistutvalg har vært positivt
og vil derfor gjøre det mulig for de andre storbyene, som
Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Tromsø, å kunne
delta i ordningen. Disse medlemmer viser derfor til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er
avsatt 1 mill. kroner til dette formålet.
Forslag 2004: kr 3 397 400 000. Saldert budsjett 2003:
kr 3 210 300 000.
Komiteen viser til
at Handlingsplanen for eldreomsorgen vil bli avsluttet etter 2003,
og at det kun står utbetalinger knyttet til gitte tilsagn
tilbake.
Komiteen viser til at det totale
måltallet på 38 400 enheter dermed vil være
oppfylt. Komiteen viser også til at måltallet
for opptrappingsplanen for psykisk helse da er oppnådd,
når det blir gitt tilsagn til 913 omsorgsboliger under
opptrappingsplanen for psykisk helse i 2004.
Komiteen har for øvrig
ikke ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det ved nedtrapping av eldrereformen
gradvis bør overføres tilskuddsmidler til utbedring
av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard samt til
bygging av utleieboliger for ungdom, bostedsløse og andre
vanskeligstilte.
Forslag 2004: kr 37 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 34 700 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at etaten har en viktig
rolle i det å veilede i forhold til universell utforming
av bygg. Disse medlemmer viser til brev av 29. oktober
2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises
til at i første delutredning fra bygninglovutvalgets avgitt
21. oktober 2003, gir utvalget uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen
etter dagens regelverk ikke fungerer tilfredsstillende og at dette
svekker kvaliteten på byggene, her innbefattet tilgjengelighet.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for langt sterkere virkemidler for å bedre
tilgjengeligheten til bygninger og vil komme med forslag om dette
knyttet til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) om nedbygging
av funksjonshemmende barrierer i samfunnet.
Disse medlemmer vil også påpeke
behovet for å få redusert energiforbruket i bygningsmassen
og vil påpeke viktigheten av at dette tillegges stor vekt
i de varslede endringene i energikravene i teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om å få folk ut av strømfella,
om satsing på alternative miljøvennlige energikilder
og til forslag om grønne sertifikater. Det er svært
viktig at kraftige virkemidler må på plass raskt.
Dette er viktig fordi infrastruktur til vannbåren varme
og alternative energisparende løsninger blir unødvendig
dyr hvis dette ikke er på plass ved nybygging eller utbedring.
Dette er også helt nødvendig for å få opp
et fungerende marked for tilbydere av alternative miljøvennlige
energiløsninger.
Arbeidsmarkedet har blitt svekket og arbeidsledigheten
har steget betydelig de siste to årene. Den registrerte
arbeidsledigheten har det siste året økt innen de
fleste yrkesgrupper. Ved utgangen av august 2003 var det registrert
101 800 (4,3 pst.) helt ledige arbeidssøkere. Dette er
19 300 (23 pst.) flere enn året før. Selv i et
svakt arbeidsmarked finner imidlertid et stort flertall av de arbeidssøkende
ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Hjelp til jobbsøking
må derfor være hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken.
Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere
hurtigst mulig kommer i arbeid og at yrkeshemmede føres
tilbake til arbeidslivet. For å lykkes med dette er det
viktig å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking
tidlig i ledighetsfasen. En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken
vil være å informere og tilby rådgivning
om jobbsøking og mulighetene på arbeidsmarkedet,
samt tett oppfølging av de arbeidsledige som ikke kommer
i arbeid på egen hånd.
Midler tilsvarende om lag 300 plasser vil bli
overført Oslo kommune for å igangsette et forsøk
med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak som i dag forvaltes
av Aetat, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Det samlede
tiltaksnivået i 2004 vil bli på 34 450 plasser,
hvorav 12 000 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak
og 22 450 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
i regi av Aetat.
De ordinære arbeidsmarkedstiltakene
vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere
og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening
for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede
gir et godt grunnlag for å møte den økte
tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede
tiltak til disse. Arbeidet med økt prøving av
attføring og reaktivisering av uførepensjonister
vil bli videreført. Innsatsen for å motvirke fattigdom
og for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet vil
bli styrket.
Regjeringen arbeider målrettet for å skape
en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving og innføring
av nye finansieringsformer og bruk av private tjenesteleverandører
i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet.
Komiteen vil peike
på at arbeidsløysa har auka kraftig det siste året. Komiteen viser
til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) der det kjem fram at
det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige hausten 2003. Dette
er ei auke på 21 000 personar i høve til same
tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken utan jobb, mot 3,8
pst. for eitt år sidan. Talet på langtidsledige
har gått opp frå 20 til 23 pst. det siste året.
I løpet av dette året har den gjennomsnittlege
arbeidsløyseperioden auka frå 15,8 til 18,0 veker.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at arbeidsløysetala som Aetat la fram 30.
oktober 2003, heller ikkje gir grunn til optimisme. I følgje
desse tala er det nær 232 000 personar som søker
arbeid gjennom Aetat og som heilt eller delvis er sett utanfor arbeidsmarknaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at en hovedårsak
til økningen i arbeidsledigheten er svake internasjonale konjunkturer
kombinert med den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene
som følge av dyre lønnsoppgjør, høy
rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer viser til
at Regjeringens helhetlige økonomiske politikk nå synes å gi
resultater i forhold til disse utfordringene. Disse medlemmer viser videre
til at de siste tallene fra Aetat og Statistisk sentralbyrå gir
håp om at økningen i ledigheten kulminerer og
at høyere økonomisk vekst legger grunnlaget for
at arbeidsledigheten forventes å begynne å minke
utover i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
bekymringen over den dramatiske økningen av antall arbeidsledige
det siste året. Denne utviklingen har vært ytterligere
bekymringsfull gjennom at Regjeringen har vært alt for
passiv i kampen mot den stadig økende ledigheten. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002 -2003) hvor
Fremskrittspartiet allerede i god tid før sommeren foreslo
tiltak for å motvirke den tragiske utviklingen på arbeidsmarkedet.
Det er trist å registrere at regjeringen verken da, i Revidert
budsjett for 2003 eller nå i statsbudsjettet for 2004 evner å se
muligheten til å bruke finanspolitikken for å innrette økonomien
med mål om å skape flere samfunnsnyttige arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer i det nevnte forslaget i Dokument nr. 8:92 (2002-2003) bemerket
det behovet som kom til å komme for økte dagpengebevilgninger,
dersom det ikke ble gjort noe for å dempe den voksende
ledigheten. Disse medlemmer viser til at bevilgningene
til dagpenger nå er rekordhøye, og mener det er
bekymringsfullt at Regjeringen stadig velger bøtende fremfor
reparerende tiltak mot den høye ledigheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er utilstrekkelig og uriktig å overlate ansvaret for å stimulere økonomien,
til pengepolitikken. Det er ikke nok at økonomien er stram,
den må også være riktig. Pengepolitikken
virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten
i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge
ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået
i økonomien bør derfor i større grad
overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige
tider.
Etter omleggingen av pengepolitikken våren
2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus
på faren for høyere inflasjon enn målet
på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv
som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Norges Bank siden omleggingen har satt rentenivået høyt,
og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking
av den norske krona, særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten
til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting,
konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig
viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.
Disse medlemmer påpeker
at omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen
om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil
valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet
om stabil økonomisk utvikling er på langt nær
er nådd.
Disse medlemmer er derfor glade
for at Regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks
utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge
om på tre områder: Det skal legges økt
vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt
sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for
justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere)
enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks.
ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges
Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.
Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen nå ser
det samme som Sosialistisk Venstreparti har påpekt helt
siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at etter Grunnloven § 12
tilligger det Kongen å "fordele Forretningerne iblandt
Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter".
For tiden ligger ansvaret for pengepolitikken hos finansministeren.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at sjølv om Regjeringa vurderer at den økonomiske
veksten truleg vil ta seg opp i 2004, forventar Statistisk sentralbyrå,
Noregs Bank og Finansdepartementet at arbeidsløysa skal
stige ytterlegare i 2004. Fleirtalet viser til at
det er vanskelegare å få ned arbeidsløysa
når den har vore høg over lang tid. Derfor er
det viktig å unngå at arbeidsløysa stabiliserer
seg på eit høgt nivå.
I denne situasjonen meiner fleirtalet at
hovudutfordringa og den viktigaste oppgåva er å sørgje
for at alle som ønskjer det skal kunne jobbe.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for at arbeidsledigheten
skal stabilisere seg på et høyt nivå, og
er derfor glad for at Regjeringen prioriterer en innretning i Aetat
med tett oppfølging av arbeidssøkerne, og med
arbeidsmarkedstiltak som fokuserer på formidling til jobb. Disse
medlemmer vil videre vise til at en hovedbegrunnelse fra
Regjeringen for å fremme lovendringsforslag om midlertidige
ansettelser i høst, nettopp var å bidra til at
flere av de arbeidsledige som opplever barrierer mot å komme
inn på arbeidsmarkedet, kunne få bedre muligheter.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at Aetat gradvis overfører oppgåver
til private aktørar av arbeidsmarknadstenester. Fleirtalet viser
til prosjekta KAT og VALS, og etterlyser oversikt over kostnader
som er knytt til desse private prosjekta.
Fleirtalet er bekymra for det
høge talet på arbeidssøkande som er yrkeshemma.
Ved utgangen av oktober 2003 var det registrert 79 431 arbeidsledige yrkeshemma.
Dette er ei auke på 4 471 det siste året.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
skjerpet inn kravet om at attføring skal være
forsøkt før det kan gis uførepensjon,
og at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Dette
er en av hovedårsakene til at antallet registrerte yrkeshemmete øker. Disse
medlemmervil understreke at
veksten i antallet yrkeshemmete arbeidssøkere ikke bør
være udelt et forhold til bekymring. Disse medlemmer vil
understreke at et bedre mål er at gjennomstrømningen
av personer på attføring er god, og at en størst
mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om endringer i
attføringsregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke det særlige ansvar det offentlige har for å tilrettelegge
et arbeidsmarked for yrkeshemmede. Aetats oppgaver bør
i høyere grad rettes inn mot yrkeshemmede, all den tid
de arbeidsfriskes behov lett kan ivaretas av det private markedet innen
arbeidsformidling.
Disse medlemmer er svært
kritisk til at Regjeringen legger opp til et dramatisk kutt i investeringene
i skjermede tiltak, og undres hvilket grunnlag Regjeringen kan kutte
over 50 pst. av tidligere bevilgning uten å kommentere
kuttet i verken Gul bok eller fagproposisjonen. Dette er en høyst
uvanlig og meget bekymrende oppførsel fra Regjeringens
side. At departementet i tillegg og til alt overmål har
unnlatt å svare på skriftlige brev om saken gir
forholdet videre en svært alvorlig karakter.
Disse medlemmer viser videre
til sitt alternative budsjettfremlegg som reverserer Regjeringens
kutt overfor de yrkeshemmede.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det også har vore ei kraftig og bekymringsfull
vekst i ungdomsarbeidsløysa i løpet av det siste året.
Ifølgje Aetat har arbeidsløysa i aldersgruppa
20-24 år økt mest det siste året, samanlikna
med alle andre aldersgrupper. Fleirtalet viser til
at Arbeidarpartiet i Dokument nr. 8:82 (2002-2003), jf. Innst. S.
nr. 280 (2002-2003) foreslo å innføre ein garanti
slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år skulle
sikrast tilbod om jobb, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak. Regjeringspartia
og Framstegspartiet sørgja for å stemme ned forslaget
som ville vore eit viktig tiltak mot høg arbeidsløyse
blant ungdom.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det er en foruroligende økning
av unge mellom 16 og 24 år som verken har arbeid eller
er under opplæring, og at verken oppfølgingstjensten eller
Aetat greier å fange dem opp. Disse er henvist til sosialkontorene
for oppfølging og økonomisk bistand. Det meldes
at økningen i sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt,
mens gruppens andel av befolkningen går ned. Det er tvingende
nødvendig å få oversikt over dette. Dette
flertallet ber derfor Regjeringen følge opp dette
i Revidert nasjonalbudsjett med en kartlegging av denne aldersgruppen
med hensyn til arbeidsløshet og sosialhjelp, og fremme
forslag om tiltak og ressurser til kvalifiseringstiltak for denne gruppen.
Dette flertallet ber også Regjeringen
i forslag til kommuneøkonomi for 2005 kartlegge virkning
på kommuneøkonomien og fremme forslag som sørger for
at kommunene får dekket sine ekstrautgifter til denne oppgaven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti deler bekymringen over den høye arbeidsledigheten
blant ungdom under 25 år, noe som understreker ytterligere
at det er viktig å fjerne hindrene for personer som mangler
arbeidserfaring. Disse medlemmer vil videre påpeke
at en rekke forskere advarer mot å tilby ungdom arbeidsmarkedstiltak
for tidlig i et ledighetsforløp, fordi effekten av tiltak
da er dårlig. Aetats tall viser at en stor andel av unge
ledige får arbeid etter få uker med dagpenger.
Det å innføre en garanti om arbeidsmarkedstiltak
til en gruppe som primært bør stimuleres til ordinær
utdanning eller jobbsøkning vil derfor totalt sett være uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ledigheten blant aldersgruppen 20 - 24 er høyere
enn for andre aldersgrupper. Dette har med sikkerhet sin bakgrunn
i at unge personer mangler arbeidserfaring og ansiennitet, og dermed
blir de første som enten må forlate en stilling, eller
som ikke når opp i en søknadsprosess. Disse medlemmer mener
det er nedslående for den enkelte ungdom å være
ferdig med en god utdannelse for så å gå over
til ledighet. Disse medlemmer er derfor opptatt av
at de unge skal gis større mulighet til å etablere
seg på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil imidlertid
advare mot styringsoptimistiske teknokratiske ideer for å teknisk skjule
samfunnsødeleggende arbeidsledighet, som en såkalt
ungdomsgaranti er. Det er en komplett misforståelse at
unge nyutdannede må lovgis retten til ulike arbeidstiltak
ved arbeidsledighet. Dette er og blir en institusjonalisering av
et mantra om at yngre arbeidstakere ikke duger like mye som eldre.
Det yngre arbeidssøkende trenger er eventuelt bistand til arbeidssøking,
og tilgang til relevant arbeid. Arbeidsmarkedstiltak bør
heller intensiveres overfor grupper som har vanskeligheter med å gjeninntre
på arbeidsmarkedet, slik som er mer vanlig for eldre aldersgrupper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet.
Som ein følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn
og langt færre har nå krav på dagpengar. Fleirtalet meiner
det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som blir råka.
Fleirtalet viser elles til merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) (finansinnstillinga) frå sine respektive
fraksjonar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til Arbeidarpartiets alternative budsjett der det leggast opp til
ein aktiv og målretta næringspolitikk for nyskapning
og satsing på næringar der vi har gode føresetnader
for å skape nye arbeidsplassar. Arbeidarpartiets alternative
budsjett ville gitt 24 000 fleire menneskjer jobb eller opplæring
i 2004. Av desse ville halvparten deltatt på arbeidsmarknadstiltak,
mens halvparten ville fått ny jobb. 2 000 av arbeidsplassane ville
vere eit direkte resultat av ein målretta satsing på innovasjon
og nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren,
i helseføretaka og i utbygging av infrastruktur, ville
gitt 10 000 nye arbeidsplassar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at over 112 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene
er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85
000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister.
Dette er en økning i antall uførepensjonister
på 3,2 pst. fra september 2002. Det er derfor behov for
en langt mer offensiv politikk for å få folk i
arbeid og for å bygge opp kompetanse hos de arbeidsløse.
Dette krever ekstraordinære tiltak og disse medlemmer viser
til forslagene i finansinnstillingen om en offensiv for å skape
ca. 20 000 nye jobber. Utgiftene til tiltak og aktivitet vil gå opp,
utgiftene til passiv dagpengeutbetaling går ned. Å få ledige
hender i arbeid er derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg
for 2004. De tiltak som settes inn for å få ned arbeidsløsheten
på kort sikt, gir både kort og langsiktig gevinst
for velferd og miljø. Utfordringen er å føre
en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten
at det ødelegger for industrien og annet næringsliv
som konkurrerer med utlandet. En aktiv motkonjunkturpolitikk gir
færre ledige, men kan skape inflasjonspress. Ifølge
beregninger fra SSB ville man, om Regjeringens samlede skatteletter
heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen
med 0,5 prosentpoeng. I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens Norges
Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er
derfor riktig i dagens situasjon. Sosialistisk Venstrepartis svar
kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:
– Økte
offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert
delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt
pengebruk.
– Pengepolitikk som i større
grad tar hensyn til arbeidsledigheten.
– Inntektspolitisk samarbeid for å holde
lønnsveksten nede.
– Politikk for effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser også til
egne forslag om redusert arbeidsgiveravgift med 1,5 mrd. kroner
og økt avskrivningssats for maskiner og utstyr fra 20 til
25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor,
og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.
Disse medlemmer går
imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og yrkesrettet
attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003 og
viser til merknader og forslag om dette i andre innstillinger.
Disse medlemmene mener tilbudet
til arbeidsledige må bli mer skreddersydd og tilpasset
den enkeltes behov og muligheter. Dette tilsier behov for større fleksibilitet
i håndteringen av regelverket for lengden på og
innholdet i en attføringsprosess og ikke innstramming slik
Regjeringen foreslår. Forslagene framstår samlet
sett som ren innstramming overfor folk med behov for attføring. Disse
medlemmer viser til stort behov for tiltak mot sosial dumping
og viser til Dokument nr. 8:2 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
slå fast at Regjeringa sin politikk har gjeve stor vekst
i talet på arbeidslause her til lands. Samfunnstapa er
enorme. Dei to siste åra er arbeidsstyrken redusert med
35 000. Dette gjev eit årlege tap på 15-20 mrd. kroner.
Denne medlemen meiner vi må ha
auka fokus på dei arbeidskraftreservane som finst. Senterpartiet
har lenge hevda det same som Victor Norman uttala i trontaledebatten.
Fleire hundretusen ufriviljuge arbeidsledige utanom dei som er registrert,
skulle vore inkluderte i arbeidslivet.
Denne medlemen er overtydd om
at samfunnet vil tene mykje på at alle får delta
i verdiskapinga ut ifrå eigne føresetnader. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet har føreslege
at det i kvart nasjonalbudsjett vert gjeve ein oversikt over dei
samla reservane og tiltaka som vert sette inn for å få folk
i arbeid.
Denne medlemen meiner det er
naudsynt å setje inn eit breitt sett av tiltak for å få bukt
med dei største utfordringane innanfor arbeidsmarknaden.
Korleis kan vi stimulere næringslivet til å få nye
hender i arbeid. Korleis kan vi få fleire kvinner ut i
arbeid, og redusere løneskilnadane mellom kjønna.
Korleis skal vi leggje opp ein aktiv seniorpolitikk som forlenger
arbeidslinja. Korleis kan vi førebyggje helse- og miljøskadar
for å redusere dei store tapspostane i samfunnsrekneskapen, og
kva vi kan tene på å oppretthalde busetjing mellom anna
ved å flytte arbeidsoppgåver utfrå pressområda og
dit det er ledig kapasitet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets
alternative budsjett nøkternt rekna vil gje omlag 17 000 fleire årsverk,
fordelt med 6 000 innan helse, skule og omsorg, 5 000 innan bygg
og anlegg og 6 000 i næringslivet elles. Fleire i arbeid
er rekna til å gje 3 mrd. kroner i gevinst.
Denne medlemen viser til at av
Senterpartiet si satsing på auka aktivitet i arbeidsmarknaden
med totalt 4,7 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg, går berre
100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak. For Senterpartiet er
det viktigast å kople ledige hender til gode idear, ugjort
arbeid og tilgjengeleg kapital til der verdiane skapast.
Denne medlemen viser i så måte
til at Senterpartiet vil satse 1 mrd. kroner ekstra i samferdslesektoren. Ei
slik satsing står øverst på alle næringslivet
sine ynskjelister, planane føreligg og folk til å gjere
jobben har venta lenge.
Senterpartiet vil òg satse på ein
målretta næringslivspolitikk, med mest
hjelp til dei bransjane der vi er sterke frå før.
Senterpartiet løyver pengar til utviklingspakker for verftsindustri,
marin sektor, reiseliv og møbelindustrien. Senterpartiet
aukar SND sine løyvingar til over 2001-nivå.
Forslag 2004: kr 1 936 991 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 809 566 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene
på 2004-budsjettet. Flertallet finner det
uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig
informasjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den viktige rollen Aetat skal utøve, både
i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts-
og regionalpolitikken. Dette flertallet vil understreke
at det er et politisk ansvar å vedta målsettingene
for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at ressursene er i samsvar med
målsettingene. Dette flertallet viser til
den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten
arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten
skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt
og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning
i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september
2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte
og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn
dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje,
uten å bruke de virkemidler staten rår over.
Dette flertallet understreker
at i en slik situasjon har Aetat en svært sentral rolle å spille
og må være tilgjengelig, oppdatert og operativ
med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og
skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til
en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis
på timen.
Dette flertallet mener at Aetat
må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver
og være et optimalt apparat til å realisere et
mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden
minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet
for den som trenger det.
Dette flertallet vil påpeke
at økningen i antall årsverk ikke oppveier kutt
fra året før og på ingen måte kan
sies å være tilstrekkelig i forhold til økningen
i ledige og yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat er et viktig
virkemiddel for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken.
Det er viktig at etaten til enhver tid fungerer på best
mulig måte for å bidra til lav ledighet, god brukerservice
og effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer vil understreke
at Aetats organisasjon og kompetanse må gjenspeile de oppgaver
etaten står overfor. God samhandling med andre offentlige
etater og med eksterne tilbydere av arbeidsmarkedstjenester er viktig
for at det skal ytes en best mulig og helhetlig oppfølging
av brukerne. Regjeringen har i 2003 bevilget midler til 420 nye årsverk
i Aetat, noe som er den største tilførsel av årsverk
på 10 år. Disse medlemmer er videre
opptatt av at Aetat må videreutvikles som en moderne etat.
Aetat og jobbsentrene må utvikles og forbedres slik at
de arbeidssøkendes mulighet til egenaktivitet forbedres. Ressurser
vil dermed kunne frigjøres til ytterligere innsats overfor
grupper som trenger forsterket bistand fra Aetat. Disse medlemmer vil
be om at arbeidet med å utnytte tidligere investeringer
i nye økonomi- og saksbehandlingssystemer følges
opp, slik at mer av personellressursene kan overføres til
brukerrettet virksomhet. Sammen med resultat- og aktivitetsbasert
finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil dette ytterligere
kunne gi bedre oppfølging av jobbsøkere og yrkeshemmede
som trenger bistand.
Komiteen har merka
seg at det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle arbeidsmiljøet
og redusere sykefraværet i Aetat - med resultat fravær
ned fra 9,5 til 7,5 pst. fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker sammenhengen mellom problemer på arbeidsmarkedet
og helseproblemer hos den enkelte. Flertallet viser
til at det går altfor lang tid fra registrering til attføringstiltak
kommer i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er svært
viktig at attføringstiltak kommer i gang så tidlig
som mulig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til at Regjeringen har fremmet forslag i budsjettet som skal bidra
til at den samlede perioden med rehabilitering og yrkesrettet attføring
blir kortere for å sikre raskere tilbakeføring
til arbeidslivet.
Komiteen viser til
forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til
attføringstiltak som ble innført i 2002 og nå er
en landsdekkende ordning.
Komiteen viser videre til at
bruk av bonus for rask behandling av dagpengesøknader er
i gang i alle fylker, og at forsøk med bonus ved mer effektiv
tiltaksbruk er i gangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en
rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kritisk til at forsøk ikke utredes før de settes
i verk.
Regjeringen varsler at BI har fått
i oppdrag å evaluere ordningene. Flertallet bemerker
at legitimiteten til en evaluering er viktig og vil på den
bakgrunn be om at forskningsinstitusjoner med bredere og allmenn-nyttig
samfunnsperspektiv blir engasjert i evaluering av forsøkene.
Komiteen viser til
at det foregår lokale forsøk med samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og at dette omtales i Tillegg
nr. 3 til budsjettet. Komiteen viser til merknader
i finansinnstillingen og under de enkelte kapitler.
Komiteen påpeker at
oppfølging av personer med lese- og skrivevansker må kvalitetssikres
av personell som har kompetanse på feltet og det må gis
tiltak og attføringstilbud med faglig kvalitet i hele landet.
Komiteen vil påpeke
behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte
bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.
Videre ber komiteen Regjeringen
sørge for at kompetansen på disse områdene økes
i hele organisasjonen.
Komiteen viser til at personer
med lese- og skrivevansker er overrepresentert blant langtidsledige, og
vil understreke betydningen av at Aetats innsats for å utvikle
og målrette servicetilbudet til denne gruppen videreføres
og styrkes i 2004.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår at myndigheten til å fatte vedtak om
attføring flyttes til Aetat fra 1. juli 2004. I dag vurderer
Trygdeetaten om behov for yrkesrettet attføring er til
stede, mens Aetat er ansvarlig for å utforme selve attføringsopplegget.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår innført en lovfestet plikt til å vurdere
yrkesrettet attføring til så tidlig som mulig
etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved
utløpet av sykepengeperioden. En ny, tilsvarende vurdering
etter seks måneder med rehabilitering foreslås
også innført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til lovforslaget
som Regjeringen har fremmet i hhv. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og Ot.prp.
nr. 13 (2003-2004). Flertallet viser til brev fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 1. desember 2003 der
det slås fast at ansvarsendringen ikke innebærer
endring i inngangvilkårene for attføring som er
lovfestet i folketrygdlovens § 11-5. De medisinske vilkårene
vil ikke bli vurdert på annen måte enn i dag.
Flertallet viser til at intensjonen
med endringen er at flere vil være under attføring
og færre vil være mottakere av syke- og rehabiliteringspenger.
Det legges til grunn at Aetat kan videreføre
Trygdeetatens bruk av rådgivende leger og at konsulterende leger
brukes etter behov.
Flertallet understreker viktigheten
av at intensjonene med endringen blir oppfylt og at personalmessige
og økonomiske ressurser for å lykkes må være
på plass. Flertallet understreker derfor
at kartleggingen av ressursmessige endringer i Aetat og Trygdeetaten
som Regjeringen varsler blir foretatt raskt og at Regjeringen melder
endret behov tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet
nå blir beskrevet i årlige rapporter utgitt av
SSB gjennom en tilleggsundersøkelse til AKU, som er rapportert
i budsjettproposisjonen. Her fremkommer blant annet at det er blitt
20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet det siste året. Disse medlemmer vil
påpeke at disse tallene understreker betydningen av sterkere
innsats på ulike felter for å snu en slik negativ
tendens, blant annet gjennom styrket innsats innenfor IA-avtalen,
gjennom et større fokus på å reaktivisere
uføretrygdete, og gjennom å forbedre resultatene
av attføringsarbeidet. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig at rapporteringen fortsetter i de neste
budsjettene, men at den vanskelige utfordringen ikke er å beskrive
problemet, men å oppnå resultater av arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidet med intensjonsavtalen ikke har medført
positive resultater for sysselsetting av funksjonshemmede. 20 000
færre funksjonshemmede deltar i arbeidslivet denne høsten
enn ifjor. For de to årene intensjonsavtalen har vært
i funksjon er det 32 000 færre funksjonshemmede i arbeid. Flertallet mener
innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes,
bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene.
I et evalueringsnotat som nylig er offentliggjort om IA-avtalen
pekes det på at:
"Selv om det har vært en nedgang i yrkesaktivitet
i befolkningen generelt, er reduksjonen sterkere blant funksjonshemmede."
(Evalueringsnotat 27.10.03 fra IA avtalens partssammensatte
arbeidsgruppe)
Flertallet viser til at tilretteleggingstilskuddet
er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved
forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet
med virkning fra 22. mars 2002. Det ble klart tidlig at bevilgningen
ville være oppbrukt allerede ved utgangen av juni. Dette
viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk i gang nødvendig
aktivitet for tilrettelegging for å gjøre det
mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i jobb.
Rikstrygdeverket informerte i brev av 26. juni 2003 om at ordningen
med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker skulle
opphøre inntil videre. Departementet endret forskriftens
varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med
24. juni 2003.
Flertallet er sterkt uenig i
Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært
informert om behovet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 og forslag til tilleggsbevilgning til formålet
burde vært fremmet.
Antallet sykemeldte steg og arbeidsløsheten økte raskt
utover våren, også blant yrkeshemmede. Det er derfor
ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede skulle
reduseres for å finansiere en helt nødvendig og
prioritert oppgave under IA-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er uenig i de foregående merknader
om tilretteleggingstilskuddet, men vil først og fremst
vise til at dette er et virkemiddel som er knyttet til Sosialdepartementets
budsjett, og som behandles i en annen budsjettinnstilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at i det videre arbeidet med IA-avtalen
må det settes et særskilt søkelys på tiltak
og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Flertallet mener
at i denne sammenhengen er det i tillegg sentralt at Trygdeetatens
arbeidslivssentre får økt antall stillinger fra
dagens nivå på 420 til 600, slik det var forutsatt
da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått
i 2001.
Flertallet viser til forslag
og merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Flertallet viser til ulike lokale
og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning
av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor
og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står utenfor
arbeidslivet kan komme tilbake i jobb.
Flertallet viser til som eksempel
at prosjektet i Hedmark og Oppland følger en modell som
prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdetat og
kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene
i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med.
Modellen forutsetter at tilstrekkelig administrative ressurser blir
avsatt hos alle samarbeidende parter.
Flertallet ber Regjeringen sørge
for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene
og prosjektene som Aetat er med i.
Komiteen viser til
at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor.
Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til
tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser
til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig
sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede,
til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser
også til at på tross av at det finnes en rekrutteringsplan
for innvandrere øker ledigheten blant innvandrere kraftig.
Dette setter integreringsarbeidet i fare. Komiteen mener
derfor det er behov for handlingsplaner med klare måltall
for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til stillinger
i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage
handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede
og innvandrere til offentlige stillinger."
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be
Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
varsler nettopp en slik oppfølging i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids-
og administrasjonsdepartementet, side 114.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, avventer resultatet og vil komme tilbake
til ordningen når den er innført.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til at budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet
gjer framlegg om å styrke talet på tiltaksplassar
med 6 000 i 1. halvår 2004. Dette vil krevje utgifter til
om lag 110 årsverk i auka administrative ressursar i Aetat.
På denne bakgrunn har medlemene
i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i
sitt forslag til disponering av ramme 6 ført opp ein auke
på kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør
dette framlegget subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 4.7.2, og at partiets totale alternative
budsjettfremlegg ville redusert ressursbehovet i Aetat.
Disse medlemmer mener imidlertid
at Regjeringens kutt i investeringene i skjermede tiltak er et negativt
slag overfor de gruppene som har det vanskeligst på arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor Regjeringens
kutt nulles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes
med 25 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer vil påpeke
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen
innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Disse
medlemmer finner det uakseptabelt at Stortinget som bevilgende myndighet
ikke gis nødvendig informasjon.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har
i sitt alternative budsjett auka løyvinga til Aetat med
10 mill. kroner.
Forslag 2004: kr 4 649 461 000. Saldert budsjett 2003:
kr 4 086 190 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til avtale om statsbudsjettet for 2004 og gjer framlegg om å auke
kap. 1594 post 70 med 295 mill. kroner. Dette vil innebere at talet
på ordinære tiltaksplassar vil auke i snitt med
om lag 5 500 plassar i 1. halvår 2004. Dette er lågare
enn talet på 6 000 plassar som vart avtalt i budsjettavtalen
mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet. Grunnen er at den avtalte
løyvinga må fordelast på både
tiltaksplassar og bemanning i Aetat.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti gjer derfor i tillegg framlegg om
også å auke kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør
dette framlegget subsidiært.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, gjer følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa om å kome
tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004
med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden
og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg
om å opprette 12 000 nye tiltaksplassar. Dette ville ha
vore ei dobling av dagens nivå. Tiltaksplassar er viktig
for å etablere kontakt mellom arbeidsgjevarar og arbeidssøkjarar
når arbeidsmarknaden er vanskeleg.
Desse medlemene meiner at i tillegg
til nye ordinære tiltaksplassar, må det også mellom
anna innrettast nye tiltaksplassar mot yrkeshemma, bedriftsintern
opplæring, vikarplassar og lønstilskot. Likevel
er det viktig at Aetat sjølv må få avgjere
i kor stor grad ulike tiltak skal nyttast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningene til ordinære
tiltaksplasser reduseres. Disse medlemmer viser til
at dette gjøres med bakgrunn i at en annen økonomisk
politikk ville føre til færre arbeidsledige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt budsjettopplegg med en bevilgning til flere tiltak i Aetat
på 600 mill. kroner, noe som vil gi 5 200 tiltaksplasser. Disse
medlemmer mener det trengs langt flere plasser både
til yrkeshemmede og til ordinært arbeidsledige og viser
til merknader under andre kapitler i denne innstillingen og i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp
til ein politikk som vil gje 17 000 fleire i arbeid. Her vert det óg
løyvd 100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak utover
Regjeringa sitt framlegg.
Denne medlemen viser til at av
desse løyvingane går 50 mill. kroner til ordinære
arbeidsmarknadstiltak. Ei slik løyving vil gje 450 tiltaksplassar
på heilårsbasis. Vidare vert det løyvd
25 mill. kroner til spesielle arbeidsmarknadstiltak. Dette vil gje
om lag 200 heilårsplassar. Ei løyving på 25
mill. kroner til oppretting av nye VTA-plassar vil gje 270 nye plassar.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet løyver 200 mill. kroner til ein tiltakspakke
for verftsindustrien. Dette for å sikra kompetansearbeidsplassar langs
kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TIL), Fellesforbundet
og Norsk foreining for fartøyvern har gått saman
og gjer framlegg om å kombinere tiltak mot ordretørke
innan verkstads- og skipsbyggingsindustrien med restaurering av
bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Eit slikt
opplegg vil ta vare på kompetansen ved verfta, mange av
dei er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er bekymret for den store økningen
i registrerte yrkeshemmede og at de funksjonshemmede ofte står
i fare for å bli utstøtt av arbeidslivet. I løpet
av det siste året har om lag 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere
gått ut av arbeidsmarkedet og det er en høyere
avgang enn i andre deler av befolkningen.
Flertallet viser til at manglende
statistikk og oversikt over utviklingen av sysselsettingen blant
funksjonshemmede og uføre er et problem. At det er blitt
20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet bare det siste året,
synliggjør behovet for å få mer eksakt
kunnskap om hvilke mekanismer som fungerer for å få funksjonshemmede
i arbeid, kunnskap om hvilke metoder og innsatser som fungerer godt
for hvem i attføringsarbeidet og i tilretteleggingsarbeidet
- og for at de forblir i varig arbeid. Flertallet mener
derfor det må utarbeides en helhetlig rapport om forholdene
for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet slik at utviklingen
kan beskrives og følges tettere og slik at innsatsene vurderes årlig. Flertallet viser
til at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp kommunalkomiteens
merknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2002, Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2001-2002):
"Komiteen vil påpeke viktigheten av at det
utarbeides årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår
og situasjonen på arbeidsmarkedet og ber Regjeringen følge
dette opp."
Flertallet mener at det er viktig å legge
til rette for at funksjonshemmede og yrkeshemmede kan være yrkesaktive
i den grad de har mulighet til det.
På denne bakgrunn vil flertallet fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter
som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet."
Komiteen viser til
at det er viktig med tiltak for utsette grupper yrkeshemma, både
for avklaring og kvalifisering for arbeid i eit ordinært
arbeidsliv. Komiteen vil peike på at slike
tiltak mellom anna er i system gjennom Arbeidsmarknadsbedrift (AMB)
for desse gruppene.
Komiteen vil streke under at
det er behov for tidleg avklaring av arbeidsevne, samstundes som
det er behov for særskilt tilrettelagt kvalifisering i
bedriftsmiljø med mål om formidling til ordinært
arbeidsliv.Komiteen vil
vidare streke under at det også må bli gitt tilbod
om varig arbeid til personar som fell mellom det ordinære
arbeidslivet og uføretrygding.
Komiteen fremjar dette forslag:
"Stortinget ber Regjeringa foreta
ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma.
Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma
sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.
Stortinget ber Regjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av samansetjing
av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005."
Komiteen meiner at talet på VTA-plassar
må aukast, og viser til at arbeids- og administrasjonsministeren
i pressemelding 8. oktober 2003 har gitt uttrykk for ei målsetjing
om å auke talet på plassane med 800 i løpet
av tre år. Komiteen ber departementet søke å realisere
ei sterkare opptrapping allereie i 2004 enn dei 200 plassane som
er meldt i budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener antall VTA må økes
og vil foreslå en opptrappingsplan for disse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 legge fram en plan for opptrapping av antall
VTA-plasser opp mot full behovsdekking i løpet av 2 år."
Komiteen viser til
at det er viktig at satsene for statstilskudd til VTA er tilstrekkelige
til å sikre driften og kvaliteten i tilbudet, og venter
at departementet forelegger Stortinget resultatet av den varslete
gjennomgangen av den økonomiske situasjonen til VTA-bedriftene
i neste års budsjettproposisjon. Komiteen ber
om at det igangsatte prøveprosjektet med differensierte
tilskudd prioriteres slik at de svakeste arbeidstakergruppene med
lav funksjonsevne kan følges av tilskudd som forebygger
utstøting. Komiteen ber om at en samordnet
utbetaling fra arbeidsgiver av trygdeytelser og bonus på linje
med ordinært yrkesliv snarlig blir gjennomført.
Komiteen viser til at departementet
har satt i gang en undersøkelse av langtidsvirkninger med
tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Det blir hevdet fra flere hold at
tilskudd til AB ikke gir god nok kostnadsdekning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om de økonomiske rammevilkårene for AB-tiltaket
er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet
for 2005."
Forslag 2004: kr 454 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 440 000 000.
Komiteen viser til
at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983
nr. 3 og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og
fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere
fra virksomheter som er skilt ut som statsforetak, blitt gitt tidsbegrenset
rett til ventelønn. Med virkning fra 1. juli 2002 blir
ventelønnskostnader som utløses etter omdanning
til aksjeselskap dekket av selskapene selv gjennom refusjonsplikt.
Ved utgangen av juli 2003 fikk nær 2 600 personer utbetalt
ventelønn. 789 personer hadde en midlertidig stans i utbetaling
av ventelønn, 500 på grunn av midlertidig arbeid
og 289 på grunn av sykmelding. Av en nytilgang på 400
personer første halvår i 2003 kom to tredjedeler
fra Posten. Komiteen har også merket seg
at 59 pst. av ventelønnsmottagerne er kvinner og at 84
pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser også til at det er
satt i gang forsøk i de fleste fylker med bonus for formidling av
ventelønnsmottagere (VALS-prosjektet).
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av at offentlig ansatte skal ha fordeler langt utover
hva ansatte i privat sektor får. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i fjorårets budsjettavtale
ble enig med Fremskrittspartiet om at sluttpakke skulle være
hovedregelen fremfor ventelønn ved oppsigelser i staten. Disse
medlemmer registrerer at det ikke er fremmet sak til Stortinget om
lovendringer, det er derfor å anta at Regjeringen mener
at enigheten i budsjettavtalen kan oppfylles innenfor gjeldende
regelverk. Disse medlemmer er avventende til dette.
Disse medlemmer viser til sitt
budsjettfremlegg som tar høyde for en omlegging av statlig
arbeidsgiverpolitikk i retning til hva som er gjeldende avtaler
i privatsektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag og merknader under behandlingen av Ot.prp. nr.
5 (2003-2004) om ventelønnsordningen ved omdanning av Statskonsult
til aksjeselskap.
Flertallet vil påpeke
at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet nylig reforhandlet omstillingsavtalen
med de ansattes organisasjoner vedrørende virkemidler ved
omstillinger i staten, og at det i avtalen står at omstillingsarbeidet
ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet.
Flertallet mener at staten må forsterke
innsatsen på dette området, slik at en unngår
at flere enn nødvendig blir arbeidsledige eller føler
seg tvunget til å velge AFP.
Innen arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet
vil innsatsen for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra
arbeidslivet fortsette. Fra 1. januar 2004 opprettes det nye Petroleumstilsynet
i Stavanger. Tilsynet skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet,
beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.
Forslag 2004: kr 275 782 000. Saldert budsjett
2003: kr 270 700 000.
Komiteen viser til
at Arbeidstilsynet har ei viktig oppgåve i å arbeide
for eit helsefremjande og inkluderande arbeidsliv. Arbeidsoppgåvene
har seinare blitt utvida til også å ha ansvar
for tilsyn med studentane sitt læringsmiljø ved
universitet og høgskular. I tillegg er det blitt vedteke
at etaten skal få ei ny rolle som koordinerande etat for
tilsyn med landbasert næringlivsretta verksemder.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under punkt 4.2.3.2 Arbeidsinnvandring.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil også peike på at det finnast ei rekkje døme
på at norske bedrifter nyttar seg av utanlandsk arbeidskraft
som har avlønning langt under norsk tariffløn.
Arbeidstilsynet vil få auka utfordringar frå 1.
mai 2004 i og med at EØS-området vil bli utvida
frå denne dato.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til Arbeidarpartiets alternative budsjett der ein gjer framlegg
om å styrkje Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser elles til budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføringen av internkontroll burde gi et moderat innsparingspotensial. Internkontrollen
må ansees å ha innvirkning på forhold under
Arbeidstilsynets kontrollområde. Derfor burde dette gi
utslag i et lavere kontrollbehov.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor kap. 1570 reduseres med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til stort behov for å styrke
Arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp
mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge
av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter,
krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) om tiltak mot sosial dumping.
Forslagsstillernes erkjennelse er at dagens system ikke godt nok
hindrer sosial dumping. Det må gjøres vanskeligere
for useriøse arbeidsgivere som spekulerer i å redusere
lønns- og arbeidsvilkår for å unngå konkurransevridning
bort fra de seriøse. Gjennom bedre tilsyn og mer effektive sanksjoner
må vi sikre at alle som arbeider i Norge, arbeider med
norske standarder for lønns- og arbeidsvilkår.
Dagens arbeidstilsyn, med alle sine erfaringer og sin kompetanse,
må kunne settes i stand til å ivareta dette. Det
er stort behov for gjennomgang av liberaliseringen av lovverket
for inn- og utleie av arbeidskraft, som kom i år 2000 og
som ennå ikke er evaluert, slik forutsetningen var.
Disse medlemmer tror ikke at
arbeidslivet kan regulere seg selv uten at prinsippet om "den sterkestes rett"
blir rådende. Derfor må vi sørge for
at virkningene av at arbeidsmarkedet blir friere fra 1. mai 2004,
ikke forverrer situasjonen vi allerede har med utnytting av arbeidskraft
fra land som er fattigere og med lavere arbeidsstandarder. Dagens
kontrollsystemer er ikke samordnende og gode nok til å forhindre
det som skjer av sosial dumping i dag og problemene vil øke
etter EØS-utvidelsen.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking av tilsynets
virksomhet og 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kostnader
knyttet til flyttingen som skal være overførbare
til senere års budsjetter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Arbeidstilsynet bør styrkast med ei auka løyving
på 6 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.
Forslag 2004: kr 134 556 000.
Komiteen viser til
at Petroleumstilsynet vil bli opprettet og underlagt Arbeids- og
administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2004. Dette følger
av at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å dele nåværende
Oljedirektoratet i et Oljedirektorat som skal ha ansvaret for ressursforvaltningen
av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, og
et Petroleumstilsyn som skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap
og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld.
nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Komiteen viser
til at Stortinget ga sin tilslutning til å utvide Petroleumstilsynets
myndighetsområde til å omfatte den landbaserte
delen av petroleumsvirksomheten. Komiteen viser i
den forbindelse til St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 169 (2001-2002) der
en samlet komité uttaler følgende:
"Komiteen er samd i at Oljedirektoratet bør
ta over ansvaret for koordinering av tilsynet med landanlegga. I
den samanheng er det viktig at tilsynet tar utgangspunkt i same
lovgjeving for heile området. Transportdelen, dvs. helikopter-
og båttransport, bør vere ein del av det totale
tilsynet. Komiteen meiner at Oljedirektoratet bør auke
sin komptanse innafor dette området."
Komiteen vil understreke at Petroleumstilsynets hovedmål
vil være å legge premisser for og følge
opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for
helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette
også bidra til å skape størst mulig verdier
for samfunnet. Komiteen vil bemerke at det er rettighetshaver
ved operatør som har plikt til å sørge
for sikkerhetsmessig forsvarlig drift, og at myndighetenes tilsyn kommer
i tillegg til aktørenes oppfølging av egen virksomhet. Komiteen er
av den oppfatning at tiltak på HMS-området oftest
er av langsiktig karakter, der den store utfordringen fremover vil
være å oppnå en positiv utvikling i risikonivået.
Komiteen er tilfreds med at Petroleumstilsynets ressurser
styrkes som følge av det utvidede ansvarsområdet.
Komiteen har merket seg at det
er bedre forståelse av ansvars- og rollefordeling mellom
de ulike aktører i virksomheten, blant annet som følge
av den SUT-ordning (samsvarsuttalelse) for flyttbare boreinnretninger, som
ble etablert i 2001. Komiteen har merket seg at denne
ordningen gjøres obligatorisk fra 1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er nødvendig med aktivt tilsyn og tilstedeværelse
på installasjoner og anlegg. Et tilsyns tilstedeværelse
virker tillitskapende og skaper en lavere terskel for aktører
i petroleumsnæringen for å ta kontakt med Petroleumstilsynet.
Spesielt er dette viktig i det nye tilsynets oppstartsfase.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner Petroleumstilsynet skal ha høve
til å styrke verksemda si på sokkelen. Desse
medlemene vil minne om at det også er viktig å sikre
eit aktivt og synleg tilsyn på landanlegga. Desse
medlemene vil be departementet i samband med Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 å melde tilbake til Stortinget kva erfaringar
ein gjer seg med delt tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å gjennomføre økt
tilsynsvirksomhet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet aukar
løyvinga med 4 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag
i sitt alternative budsjettopplegg.
Forslag 2004: kr 72 350 000. Saldert budsjett
2003: kr 71 725 000.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet
innenfor arbeidsmiljø-/arbeidshelseområdet.
Integrert i forskningsvirksomheten er utredning, service, utdanning
og formidling. Instituttets overordnede mål er å skape
og formidle kunnskap om arbeid og helse. Komiteen vil spesielt
peke på instituttets ønske om å styrke
innsatsen knyttet til forskning på vekselvirkningen mellom psykososiale/organisatorisk
betingede arbeidsmiljøforhold og kjemisk, biologisk og
fysisk eksponering.
Komiteen er enig i at for 2004
bør instituttet som resultatmål arbeide for å oppnå dette
gjennom å kartlegge og skape ny kunnskap om eksponering
for kjemikalier, gjennomføre prosjekt for å kartlegge eksponeringsnivåer
for hydraulikkoljer/væsker i arbeidslivet, skape
ny kunnskap om psykisk og fysisk belastning, muskelskjelettlidelser
og kronisk sykdom, samt skape ny kunnskap om samspill mellom arv
og miljø.
Komiteen er enig i at bevilgningen
kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4573.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot omdanningen av AFI til
akseselskap og vil derfor også nå stemme imot
salget av de statlige aksjene. Det vises til XI i forslag til vedtak
(IX i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet).
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 |
|
|
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner: |
Folketrygden |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
40 000 000 |
|
40 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
40 000 000 |
|
40 000 000 |
2541 |
|
Dagpenger |
10 710 000 000 |
|
10 710 000 000 |
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
10 710 000 000 |
|
10 710 000 000 |
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
600 000 000 |
|
600 000 000 |
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning |
600 000 000 |
|
600 000 000 |
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
10 134 000 000 |
|
10 134 000 000 |
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
8 134 000 000 |
|
8 134 000 000 |
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
2 000 000 000 |
|
2 000 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 7 |
21 484 000 000 |
|
21 484 000 000 |
Inntekter i hele kroner: |
Folketrygden |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
90 000 000 |
|
90 000 000 |
|
2 |
Dividende |
90 000 000 |
|
90 000 000 |
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
50 000 000 |
|
50 000 000 |
|
1 |
Refusjon dagpenger |
50 000 000 |
|
50 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 7 |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
|
Netto rammeområde 7 |
21 344 000 000 |
|
21 344 000 000 |
Komiteen har ved vedtak
i Stortinget av 9. oktober 2003 fått tildelt kapittel under
rammeområde 7 Folketrygda, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Ved vedtak i Stortinget av 26. november 2003 er netto utgiftsramme for
rammeområde 7 fastsatt til kr 21 404 000 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004).
Komiteenviser
til at det går fram av tabell 3 at forslaget frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti og frå Sosialistisk Venstreparti
summerer seg til nettosummen som er vedteken for rammeområde
7 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteen viser til at forslaget
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel
7 i innstillinga.
Tabell 3 Forslag til disponering
av ramme 7. I tabellen er det gjeve ei oversikt over forslaget frå Høgre
og Kristelig Folkeparti og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti.
Avvik frå forslag til beløp frå St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 3 og 4 (2003-2004) i parentes. Berre kapittel med
avvik frå Regjeringa sitt forslag er med.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 7 (i 1 000 kr) |
2541 | | Dagpenger | 10 710
000 | 10 770
000 (+60
000) | 10 769
734 (+59
734) |
| 70 | Dagpenger | 10 710 000 | 10 770 000 (+60 000) | 10 769 734 (+59 734) |
2543 | | Ytelser
til yrkesrettet attføring | 10 134
000 | 10 134
000 (0) | 10 134
266 (+266) |
| 71 | Attføringsstønad | 2 000 000 | 2 000 000 (0) | 2 000 266 (+266) |
| | Sum
utgifter | 21
484 000 | 21
544 000 (+60
000) | 21
544 000 (+60
000) |
Inntekter rammeområde 7 (i 1 000 kr) |
| | Sum
inntekter | 140
000 | 140
000 (0) | 140
000 (0) |
| | Netto
rammeområde 7 | 21 344
000 | 21 404
000 (+60
000) | 21 404
000 (+60
000) |
Tabell 4 Oversikt over
dei alternative budsjetta til fraksjonane.
I tabellen er det gjeve
ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde
7 slik det framgår av Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Avvik frå Regjeringa i parentes. Tabellen viser også det
justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen
kroner) |
2541 | | Dagpenger | 10 710
000 | 10 770
000 (+60
000) | 10 581
200 (-128 800) | 9
100 000 (-1 610 000) | 9 670
000 (-1 040 000) | 9 450
000 (-1 260 000) |
| 70 | Dagpenger | 10 710 000 | 10 770 000 (+60 000) | 10 581 200 (-128 800) | 9 100 000 (-1 610 000) | 9 670 000 (-1 040 000) | 9 450 000 (-1 260 000) |
2543 | | Ytelser
til yrkesrettet attføring | 10 134
000 | 10 134
000 (0) | 10 134
000 (0) | 10
269 000 (+135
000) | 10 284
000 (+150
000) | 10 234
000 (+100
000) |
| 70 | Attføringspenger | 8 134 000 | 8 134 000 (0) | 8 134 000 (0) | 8 269 000 (+135 000) | 8 134 000 (0) | 8 134 000 (0) |
| 71 | Attføringsstønad | 2 000 000 | 2 000 000 (0) | 2 000 000 (0) | 2
000 000 (0) | 2 150 000 (+150 000) | 2 100 000 (+100 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 7 | 21
484 000 | 21
544 000 (+60
000) | 21
355 200 (-128 800) | 20 009 000 (-1 475 000) | 20
594 000 (-890 000) | 20
324 000 (-1 160 000) |
Inntekter rammeområde 7 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 7 | 140
000 | 140
000 (0) | 140
000 (0) | 140 000 (0) | 140
000 (0) | 140
000 (0) |
| | Sum netto rammeområde 7 | 21 344
000 | 21 404
000 (+60
000) | 21 215
200 (-128 800) | 19
869 000 (-1 475 000) | 20 454
000 (-890 000) | 20 184
000 (-1 160 000) |
Alle kapitla under rammeområde 7 høyrer
inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. (Det vert også vist til
kapittel 4.8 foran for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta
attføring.)
Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor
har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Dagpengebevilgningen for 2003 er satt til 10
500 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
For 2004 foreslås en dagpengebevilgning på 10
710 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger bl.a. noe høyere
forventet gjennomsnittlig ledighet i 2004 enn i 2003. Bevilgningsforslaget
inkluderer effekten av Regjeringens forslag om å utvide
arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden
fra 3 til 30 dager, jf. Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).
I løpet av de siste årene
har det vært en betydelig økning i antall personer
som mottar attføringsytelser. Fra 1999 til 2002 økte
antallet personer med slike ytelser med 33 pst. Antall mottakere
har fortsatt å øke hittil i 2003, men økningen
har avtatt noe. Det høye antallet yrkeshemmede har også sammenheng
med at mange går lenge på attføring.
58 pst. av de yrkeshemmede registrert i Aetat i 1. halvår
2003 hadde vært registrert over ett år. Samlet
bevilgning under kap. 2543 Yrkesrettet attføring foreslås
i 2004 satt til 10 134 mill. kroner.
Regjeringen foreslår flere endringer
i regelverket for medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Endringene
vil bidra til raskere gjennomstrømming og hurtigere overgang
til ordinært arbeid. Dette vil være gunstig for
den enkelte og vil på lengre sikt kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske
gevinster.
Forslag 2004: kr 40 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 36 000 000.
Forslag 2004: kr 10 710 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 8 023 500 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforslaget fra
Regjeringen, og til Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) der det foreslås
enkelte endringer i dagpengeordningen. Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg, og har for øvrig ingen merknader.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet
for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet.
Som ei følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn
og langt færre har nå krav på dagpengar.
Desse medlemene meiner at det
er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som råkast, og
vil derfor primært gjeninnføre ferietillegget,
auke maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år,
redusere kravet til arbeidsløyse frå 50 til 40
pst. og redusere tal på ventedagar frå 5 til 3.
Desse medlemene viser til at
det i forslag til statsbudsjett leggast opp til ei ytterligare innstramming av
dagpengeordninga. Regjeringen foreslår at dei som har hatt
under 2 G i arbeidsinntekt, og som før har hatt dagpengar
i 78 veker, ikkje skal ha krav til dagpengar i meir enn i 52 veker. Desse
medlemene viser til Arbeidarpartiets forslag i finansinnstillinga
om å forlenge maksimal stønadsperiode frå 2
til 3 år, og går derfor imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin alternative økonomiske politikk som sørger
for økt økonomisk vekst og en annen virkemåte
i økonomien, og det positive en slik innretning av økonomien
vil ha å si for sysselsettingsnivået i landet.
På bakgrunn av derfor lavere arbeidsledighet reduserer disse
medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg bevilgningen
på kap. 2541.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og vil reversere
kuttene som ble vedtatt i 2003 og viser til merknader under disse
kapitler. Dette medfører økte kostnader til dagpenger
på 200 mill. kroner.
Disse medlemmer har gått
imot Regjeringens forslag om innskrenkinger i ordningen med lønnsplikt under
permittering. Disse medlemmer viser til forliket
der arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering
reduseres fra 30 til 10 dager. Disse medlemmer foreslo
perioden til 5 dager og viser til merknader og forslag under behandlingen
av Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).
Disse medlemmer går
imot kuttet på bevilgningen til attføring. Til
sammen har dette en kostnad på om lag 425 mill. kroner. Disse
medlemmer vil påpeke den negative effekten økonomisk
fattigdom har og at det heller reduserer enn øker sannsynligheten
for at arbeidsløse gjennomfører vellykket attføring
og kommer i arbeid.
Disse medlemmer viser til at
forliket har satt anslaget på dagpenger ned. Disse
medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil
føre en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og større
satsing på utdanning av yrkeshemmede.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp
til ein økonomisk politikk som vil gje 17 000 fleire arbeidsplassar. Denne
medlemen viser til at det med eit slikt opplegg vil behovet
for dagpengeutbetalingar vere mindre.
Denne medlemen viser til dei
innstrammingar Regjeringa forslår i høve til reglane
for permittering. Denne medlemen vil understreke
at Senterpartiet er ueinig i at arbeidsgivar sitt ansvar for å betale
løn ved permittering skal utvidast frå 3 til 30
dagar. Dette vil føre til at folk blir sagt opp i staden
for at dei blir permittert. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast
i inntil 42 veker i løpet av 18 månader - og inntil
52 veker ved bestemde næringar, t.d. skipsverft og andre
bransjar som i dag har særleg grense. Denne medlemen viser
til merknader og forslag i Innst. O. nr. 34 (2003-2004).
Denne medlemen viser til at behovet
for å stø opp om eit sterkt engasjement frå staten
sin side for å stimulere til gründerverksemd skulle
tilseie eit økonomisk tryggingsnett dersom ei nystarta
verksemd går over ende.
Denne medlemen vil derfor be
Regjeringa vurdere å innføre rett til dagpengar òg
for sjølvstendig næringsdrivande.
Komiteen viser til
at regelverket for tidsbegrenset bortfall av dagpenger som følge
av unnlatt frammøte ved innkalling til Aetat i folketrygdlovens § 4 20
første ledd bokstav e hjemler stans av utbetaling av dagpenger
i 8 uker. Aetat gjør vurderingen om det er grunn for bortfall,
men det foreligger imidlertid ikke adgang til skjønn mht.
hvor lang bortfallsperioden skal være.
Komiteen understreker at vurderingen
må ta høyde for at det kan være rimelige
grunner for manglende oppmøte.
Komiteen viser til svar fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet av 26. november 2003 på brev fra
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der Regjeringen også mener
det kan virke urimelig at sanksjonen er like streng ved for eksempel å nekte å ta
imot en jobb, og at Regjeringen arbeider med et forslag om å endre
bortfallsperioden etter folketrygdloven § 4 20
i disse tilfellene til 4 uker, og maksimalt 12 uker.
Komiteen er tilfreds med at reglene
vil bli endret og kommer tilbake til saken under behandlingen av lovforslaget.
Forslag 2004: kr 10 134 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr kr 8 843 000 000.
Komiteen viser til
merknader og forslag under behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de gikk imot innstrammingen av ytelsene og innføring
av nye og detaljerte regler for å begrense individuell
tilpassing og skreddersøm av attføringsoppleggene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreker nødvendigheten av
yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes
yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.
Disse medlemmer vil vise til
at mottakere av attføringspenger økte med om lag
9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning
og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø,
lettere tilgang på attføring og kompetanseheving
og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp.
Personer på attføring har som mål å komme
tilbake til arbeidslivet og skal oppmuntres til å bruke
sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært
arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket for beregning
av attføringsytelser og vil vise til Innst. S. nr. 141
(2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002
2003) der disse medlemmer har gått imot flere av endringene.
Sammen med fjerning av kostnadstaket for skolegang som attføring
vil dette forutsette en økt bevilgning på om lag
266 mill. kroner.
Disse medlemmer vil fjerne kostnadstaket
på attføringsstønad.
Disse medlemmer avviser forslagene
om begrensning i attføringstiltak som Regjeringen fremmer.
Disse medlemmer støtter
forslaget om at yrkesrettet attføring skal vurderes så tidlig
som mulig.
Disse medlemmer mener Regjeringens
politikk er kritikkverdig og vil føre til at flere mislykkes
og havner i varig uføretrygd.
Disse medlemmer viser til merknader
under andre kapitler i denne innstillingen og i finansinnstillingen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet går
imot deler av endringane i attføringsregelverket. Senterpartiet
legg i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader
for attføringsopplegg, oppretthalda dagens ordning for
rett til attføringspengar i vente på høvelig
arbeid og sikre ei meir lempeleg handtering av ei eventuell auke
i aldersgrense for skulegang som attføringstiltak. Senterpartiet
løyver difor i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner
meir til attføring enn Regjeringa la opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket
for beregning av attføringsytelser og vil vise til Innst.
S. nr. 141 (2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2002-2003).Flertallet vil spesielt påpeke
at det er uheldig at muligheten til friinntekt er fjernet. Personer
på attføring og som derfor skal tilbake til arbeidslivet,
skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og å holde
best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 gi en vurdering om friinntekt for personer under
yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen
med friinntekt tilsvarende 0,5 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
må gjeninnføres en ordning med friinntekt og ber
Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2004 fremme forslag om gjeninnføring av en ordning tilsvarende
0,5 G i friinntekt for personer under yrkesrettet attføring."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at reglene om et øvre kostnadstak på 50 000
kroner pr. år pr. skolegangsløp og 100 000 kroner
pr. attføringsløp som ble innført i 2003,
innebærer at beløpene ikke lenger dekker semesteravgiftene
for mange av de tilrettelagte utdanningstilbudene som funksjonshemmede
er avhengig av. Begrensningen har ført til at funksjonshemmede
avvises i etaten når de etterspør tilbudene, til
tross for unntaksregler. Disse medlemmer viser til
at Autoriserte IT-skoler melder om at det er 1 000 færre
studenter til slike utdanninger etter innstrammingen. Disse
medlemmer vil påpeke at en styrke ved disse tilbudene
er at klassene har få elever, noe som gjør det
mulig å gi den enkelte et individuelt tilpasset utdanningsopplegg.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for god informasjon til brukeren. Aetats nettsted gir ikke
informasjon om attføringstiltaket eller om unntaksbestemmelsen
og søknadsskjemaet om yrkesrettet attføring inneholder
ikke informasjon om unntaksbestemmelsen på annen måte
enn at tekst fra attføringsforskriften gjengis.
Disse medlemmer er opptatt av å motvirke overprising
av private tilbud på utdanning, men mener det må tilligge
etatens ansvar i den helhetlige saksbehandlingen å sikre
riktig pris og kvalitet og å vurdere den enkeltes behov
og mulighet til å lykkes i et utdanningsløp, uten
slike begrensninger. Disse medlemmer viser til at
Regjeringen anslår at det er en innsparing knyttet til
kostnadstaket på 50 mill. kroner i 2003 og at det vil øke
noe i 2004.
Disse medlemmer vil påpeke
at alternativet uføretrygding er mye dyrere for samfunnet.
Disse medlemmer er uenig i en
slik begrensning og påpeker risikoen for at mange yrkeshemmede
ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset
dem og foreslår å fjerne kostnadstaket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kostnadstaket knyttet til utdanning
som attføringsopplegg på 50 000 kroner pr. skoleår
og 100 000 kroner for hele attføringsløpet fjernes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at det nå er mulig å få skolegang godkjent
som yrkesrettet attføring. I noen utdanninger er utgiftene
til skolemateriell og utstyr store og overskrider de grenser som
regelverket nå setter for dekking av slike utgifter. Det
kan i enkelttilfeller føre til at personer må avstå fra
nødvendig og ønsket utdanning. I og med at et
opplegg med utdanning som yrkesrettet attføring må godkjennes,
forutsettes det at nødvendig kvalitetssikring er gjennomført
og nødvendige utgifter til utdanningen må derfor
kunne dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen påse
at regelverket ikke hindrer for å dekke utgifter til godkjent
utdanning som gjennomføres som yrkesrettet attføring. Disse
medlemmer forutsetter at Aetat kvalitetssikrer
alle attføringsopplegg og sikrer skreddersøm og
individuelt tilpassede opplegg. Disse medlemmer mener
derfor at innstramminger og detaljert regelverk ikke er hensiktsmessig
for formålet. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at kostnadstaket på tilskudd til nødvendig
skolemateriell under yrkesrettet attføring fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kostnadstaket på tilskudd
til nødvendig skolematerielle under yrkesrettet attføring
fjernes."
Disse medlemmer ber også Regjeringen
vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til
personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være
reelt yrkeshemmede.
Rammeområde 7
(Dagpengar mv.)
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2541 |
|
Dagpenger |
|
|
|
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
|
10 769 734 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
|
|
|
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning |
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
|
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
|
10 134 266 000 |
|
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 000 266 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
21 544 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
|
|
|
|
|
2 |
Dividende |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon dagpenger |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
140 000 000 |
Rammeuavhengige forslag
Forslag frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra enhver form for opprettelse av Shariaråd eller lignende i Norge.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å øremerke tilskuddet til drift av - og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen i forbindelse med revideringen av budsjettet for 2004.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge.
Forslag frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om gjeninnføring av en ordning tilsvarende 0,5 G i friinntekt for personer under yrkesrettet attføring.
Forslag 8
Kostnadstaket knyttet til utdanning som attføringsopplegg på 50 000 kroner pr. skoleår og 100 000 kroner for hele attføringsløpet fjernes.
Forslag 9
Kostnadstaket på tilskudd til nødvendig skolematerielle under yrkesrettet attføring fjernes.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre norskopplæring for voksne asylsøkere med kjent identitet med unntak av dem med antatt grunnløse søknader.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal ha et netto driftsresultat på 3 pst.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA-godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases utover en periode på inntil 3 år.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 å utgreie friare rett til skattlegging for kommunane.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 om å leggje fram ei heilskapleg vurdering av dei økonomiske forholda til dei minste kommunane som er dei største taparane ved omleggingar i inntektssystemet, herunder ei vurdering av nivå og omfang av regionaltilskot og Nord-Noregs-tilskot.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringa gjennom skjønnstilskotet om å kompensere dei fylkeskommunane som taper på endringar i oppgåvefordeling på rus- og familievernområdet.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av dagens begrensede momskompensasjonsordning.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett leggje fram ei grundig utgreiing av omfordelingsverknadene mellom kommunane som følgje av nøytral momskompensasjonsordning og fremje forslag til ei revidering av uttrekket i rammetilskotet som no vert gjennomført.
Forslag 187
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger av all generell politikk.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtteutbetaling til det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av bostøtten i forbindelse med boligmeldingen.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge fram en plan for opptrapping av antall VTA-plasser opp mot full behovsdekking i løpet av 2 år.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til kommunal utfordringsrett.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å ta restansene på asylfeltet. Utvalget kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompetanse.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten til potensielle interessenter om den øremerkede rammen til formålet.
Komiteen viser til proposisjonane og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
A. Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
165 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
10 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 500 000 |
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
18 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
503 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 600 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
1 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
441 833 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
1 167 500 000 |
|
|
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
|
45 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
2 920 903 000 |
|
|
|
61 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
1 001 500 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
43 000 000 |
|
|
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
|
2 700 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling, kan overføres |
|
48 250 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
9 300 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
25 000 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
1 600 000 |
|
|
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
|
11 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
92 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
|
9 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
2 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
133 400 000 |
|
|
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
1 100 000 |
|
|
|
72 |
Samisk språk, informasjon, o.a. |
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
|
977 150 000 |
|
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres |
|
295 000 000 |
|
|
|
64 |
Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune |
|
84 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres |
|
8 000 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres |
|
278 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
2 109 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og -formidling |
|
3 700 000 |
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
40 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres |
|
41 900 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
702 000 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
|
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
582 |
|
Skoleanlegg |
|
|
|
|
|
60 |
Rentekompensasjon, kan overføres |
|
240 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
2 114 000 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
1 283 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
37 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
266 958 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
5 050 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 774 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1572 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
119 456 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
13 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
61 057 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
|
7 148 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 145 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1590 |
|
Aetat (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 883 225 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 831 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
49 735 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres |
|
26 981 000 |
|
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres |
|
1 950 339 000 |
|
|
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
2 887 740 000 |
|
|
|
73 |
Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
27 050 000 |
|
|
|
74 |
Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning |
|
38 751 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 4595) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
454 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
271 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
29 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
22 557 126 000 |
Inntekter |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
90 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
654 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
9 300 000 |
|
|
|
2 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
11 016 000 |
|
|
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet |
|
11 205 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
32 079 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
|
|
|
|
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
|
13 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
1 728 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
4 351 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
1 600 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
13 572 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4572 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 1572) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
1 300 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
50 700 000 |
|
|
|
6 |
Refusjoner/ymse inntekter |
|
900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) |
|
|
|
|
|
1 |
Laboratorievirksomhet |
|
1 036 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
|
1 140 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
7 148 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4590 |
|
Aetat (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
|
369 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
30 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret feilutbetalte attføringsytelser |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
1 841 000 |
|
|
|
60 |
Refusjon fra Verdal kommune |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 1595) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet mv. |
|
80 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer m.m. |
|
31 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5327 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
|
70 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
5 042 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
6 109 775 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
kap. 522 post 1 |
kap. 3522 post 1 |
kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift |
205,0 mill. kroner |
|
|
Transportstøtte |
200,0 mill. kroner |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet |
20,1 mill. kroner |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger |
211,0 mill. kroner |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
1 512,7 mill. kroner |
IV
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2004. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2004, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
V
Introduksjonsordning for innvandrere
Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 12. juni 1972 om en ordning med bostøtte § 1 Støtteberettigede personer med senere endringer, får et nytt pkt:
6. Deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Endringen skal gjøres gjeldende fra og med 3. termin 2004.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjons-departementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune på den ene siden og bevilgningene under:
-
1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler post 1 Driftsutgifter
-
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
-
3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
-
4. kap. 1149 Verdiskapning og utviklingstiltak i landbruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)
-
5. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder
-
6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak
-
7. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer
-
8. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak
-
9. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak
-
10. kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap post 50 Nyskaping, fond
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1570 post 1 |
kap. 4570 postene 1, 6, 7 |
kap. 1572 post 1 |
kap. 4572 post 6 |
kap. 1573 post 1 |
kap. 4573 post 2 |
kap. 1573 post 21 |
kap. 4573 post 3 |
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:
-
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1.
IX
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak |
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak |
508,095 mill. kroner |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak |
561,304 mill. kroner |
X
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
XI
Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å:
-
1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS.
-
2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 96 Salg av aksjer.
B. Rammeområde 7
(Dagpenger mv.)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2541 |
|
Dagpenger |
|
|
|
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
|
10 770 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
|
|
|
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning |
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
|
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
|
8 134 000 000 |
|
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 000 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
21 544 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
|
|
|
|
|
2 |
Dividende |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon dagpenger |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
140 000 000 |
C. Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen i Norge.
II
Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske rammene og forelegge disse for Stortinget på egnet måte. Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet.
III
Stortinget ber Regjeringa foreta ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma. Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring. Stortinget ber Regjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av samansetjing av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005.
IV
Stortinget ber Regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for AB-tiltaket er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet for 2005.
V
Stortinget ber Regjeringa om å kome tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004.
VI
Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod.
VII
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden.
VIII
Stortinget ber Regjeringa om å forhandle med dei enkelte fylkeskommunane for å sikre at det blir samsvar mellom endra ansvarsoppgåver for barne- og familievern, rusområdet og tekniske fagskular og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av dette, og at det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005.
IX
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av vergene.
X
Stortinget ber om at Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 gjer greie for den økonomiske situasjonen for grunnskuleopplæringa i institusjonar etter at det øyremerkte tilskotet er blitt erstatta med rammeoverføring.
XI
Stortinget ber Regjeringen melde tilbake om situasjonen for leirskolene og tilbudet til elevene i kommuneproposisjonen for 2005.
XII
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet.
XIII
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 gi en vurdering om friinntekt for personer under yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen med friinntekt tilsvarende 0,5 G.
XIV
Stortinget ber Regjeringa medverke til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren v/Kommunenes Sentralforbund, blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk.
XV
Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
XVI
Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 leggje fram ein heilskapleg plan for stimulering av interkommunalt samarbeid.
XVII
Stortinget ber Regjeringa greie ut kva konsekvensar konkurranseutsetjing i kommunesektoren vil ha å seie for kvaliteten på den kommunale tenesteproduksjonen og arbeids-, løns- og pensjonsvilkåra for dei tilsette, og at det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005.
XVIII
Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.
XIX
Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøttens arealkrav for permanente boliger for barnefamilier settes til 40 m2.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 9. desember 2003
|
Magnhild Meltveit Kleppa
leiar og ordf. for kap. 500 og 502 |
|
Karin Andersen
ordf. for kap. 1590, 2543 og 4590 |
Torbjørn Andersen
ordf. for kap. 587 og 3587 |
Peter Skovholt Gitmark
ordf. for kap. 503, 585 og 3585 |
Sigvald Oppebøen Hansen
ordf. for kap. 1570, 1594, 2540, 4570 og 4594 |
Hans Kristian Hogsnes
ordf. for kap. 1573, 1595, 4573 og 4595 |
Kari Lise Holmberg
ordf. for kap. 520, 524 og 3520 |
Heikki Holmås
ordf. for kap. 521, 522, 523, 581 og 3521 |
Reidar Sandal
ordf. for kap. 582 |
Per Sandberg
ordf. for kap. 586, 2541, 2542, 5704 og 5705 |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
ordf. for kap. 551, 552 og 5327 |
Anita Apelthun Sæle
ordf. for kap. 1572, 2426 og 5326 |
Ivar Østberg
ordf. for kap. 526, 540, 541, 542 og 3540 |
Signe Øye
ordf. for kap. 580, 2412, 5312 og 5615 |