Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k og lov og instruks for Riksrevisjonen som trådte i kraft fra 1. juli 2004. Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonen er organisert med revisjonsråd, en administrasjonsavdeling, fire regnskapsrevisjonsavdelinger og to forvaltningsrevisjonsavdelinger. Selskapskontrollen er organisert sammen med forvaltningsrevisjonen.

Riksrevisjonen har i 2003 oversendt Stortinget følgende dokumenter: Dokument nr. 1 (2002-2003), antegnelser til statsregnskapet for 2002 og enkelte andre saker, Dokument nr. 2 (2002-2003), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2002, Dokument nr. 3-serien, resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, selskapskontrollen og enkelte andre saker (9 dokumenter).

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt revisjons- og kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På noen områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse.

Post 1 omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Riksrevisjonen vil fortsatt satse på videreutvikling av IT-basert revisjonsstøtteverktøy og informasjonssikkerhet. Bruk av nettjenester, reiser i forbindelse med revisjonsaktiviteter og Riksrevisjonens internasjonale engasjement, er store underposter på vare- og tjenestebudsjettet.

Riksrevisjonen vil motta refusjoner bl.a. i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet etc.