(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 123 260
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 117 609 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 | 5 214 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter
| 237 000 |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 141 308
000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Veterinærinstituttet | 72 733 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Bioforsk | 50 492 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Bioforsk | 18 083 000 |
1115 | | Mattilsynet
| 1 149
805 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 060 167 000 |
| 70 | Tilskudd til veterinær
beredskap | 88 600 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 038 000 |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 22 890
000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 18 847 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk
samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres | 4 043 000 |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 31 355
000 |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 15 170 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 16 185 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
| 102 193
000 |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 22 720 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling
om arealressurser,
skog og landskap | 79 473 000 |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 216 049
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 158 847 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 385 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 41 887 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen
planteforedling og oppformering, kan overføres | 14 628 000 |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 6 097
000 |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid
m.m., kan overføres | 6 097 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen
| 57 427
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 528 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold, kan overføres | 6 349 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 680 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark, kan overføres | 11 870 000 |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 88 665
000 |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m., kan overføres | 18 665 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 70 000 000 |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 41 945
000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket, kan overføres | 38 674 000 |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 11 580
872 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 751 003 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 201 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 077 316 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 6 714 969 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 227 430 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 609 154 000 |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500
000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 37 300 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 5 900 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd, kan overføres | 47 500 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 000 |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 22 126
000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 14 703 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 7 423 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 11 | 13
676 492 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet | 460 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. | 460 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 18 458
000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 458 000 |
4115 | | Mattilsynet
| 129 763
000 |
| 1 | Gebyr m.m. | 128 725 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. | 1 038 000 |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning | 31 298
000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 31 298 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen
| 32 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. | 32 000 |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 112 000
000 |
| 85 | Markedsordningen for korn
| 112 000 000 |
|
Skatter og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet | 715 800
000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen
| 540 800 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 100 000 000 |
| 72 | Miljøavgift, plantevernmiddel
| 75 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 11 | 1
007 811 000 |
| | Netto
rammeområde 11 | 12 668
681 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2007 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger
og sikring | |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | 2 mill. kroner |
| 71 | Naturskade, erstatninger
| 36 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2007 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for
inntil 8 mill. kroner.
VI
Avgifter i matforvaltningen
(kap. 5576 post 70)
§ 1
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2007 kan:
a) oppkreve
matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norsk
produsert kjøtt med en sats på kr 0,51
pr. kg.
2. Avgift på andre norsk produserte
animalia med en sats på 1,99 pst.
3. Avgift på norsk produserte
vegetabilier med en sats på 0,80 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord
på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk
fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt
tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk
til slakting.
8. Avgift på importert fisk og
fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.
9. Avgift på importerte råvarer,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.
10. Avgift på importerte ferdigvarer
og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71
pst.
b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll
med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon
og planter som ikke er mat.
§ 2
Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og
kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21,
lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30
a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6
a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og
annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember
2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.
Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er
netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 669 681 000. Dette
er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra
regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen
vil føre en politikk for et aktivt og variert landbruk
over hele landet. Dette forutsetter et økonomisk grunnlag
for et mangfold innen produksjoner og bruksstørrelser,
og en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje
med andre yrkesgrupper. Budsjettforslaget for 2007 legger til rette
for en klar forbedring av inntektsmulighetene i jordbruket, i tråd
med jordbruksavtalen fra mai 2006. Flertallet viser
til at det er en klar økning i bevilgningene til investeringsstøtte,
at jordbruksfradraget økes betydelig og at velferdsordningene
styrkes. Strukturprofilen i tilskuddsordningene styrkes. Gårdsbruk
i alle deler av landet og av alle størrelser får økt
sin inntekt. Flertallet mener budsjettet er en klar
kursendring i landbrukspolitikken som medvirker til vekst og optimisme i
norsk landbruk, gjennom gode rammevilkår med langt tidsperspektiv.
Flertallet understreker at landbruket
har en kontrakt med samfunnet om å levere fellesgoder som
trygg mat, levende bygder og et velstelt kulturlandskap. Det nye
beitetilskuddet er et viktig tiltak for å stimulere til økt
beiting, hindre gjengroing og styrke arbeidet for et åpent
kulturlandskap. Bevilgningen til skog og bioenergi bidrar ytterligere
til dette formålet. Styrkingen av tiltakene for økologisk
landbruk og forbedringen av virkemidlene langs hele verdikjeden
er et godt steg frem mot Soria Moria-erklæringens mål
om at 15 pst. av matproduksjonen skal være økologisk
innen 2015.
Det skal legges til rette for at norsk landbruk
kan dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere
i Norge. Det må sikres lønnsomhet i de produksjonene
som det er naturlig å produsere i Norge, som bruker det
aller meste av jordbruksarealene i Norge og legger grunnlaget for
de største delene av verdiskapingen. I WTO-forhandlingene
må den norske linjen fortsatt være å sikre
at det i fremtiden blir rom for å utforme en nasjonal landbrukspolitikk
som også tar hensyn til verdier som forsyningssikkerhet,
kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktshensyn.
Flertallet viser til at budsjettforslaget
legger til rette for økt verdiskaping i skogbruket. Forbedringene i
skogfondordningen vil øke avvirkningen og bidra til økte
investeringer i skogkulturarbeid, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier
og skogbruksplanlegging. I tillegg åpnes det for investeringer
i bioenergianlegg. Dette gir grunnlag for økt aktivitet
og ny optimisme i næringa.
Flertallet mener det er store
uutnyttede muligheter i landbruket med hensyn til å ta
gårdens og bygdenes samlede ressurser i bruk på nye
måter. Budsjettet legger til rette for ny næringsutvikling
bl.a. gjennom en økning i midlene til Inn på tunet
og grønt reiseliv.
Flertallet vil understreke verdien
av at det nå skal utvikles et nasjonalt system for sporing
av mat, bransjestandarder, målrettet tilsyn og internkontroll.
Samtidig som Mattilsynets arbeid for trygg mat styrkes, får produsentene
redusert sine avgifter og gebyrer til Mattilsynet. Dette tjener
særlig små og mellomstore bedrifter, og de som
vil starte nye virksomheter. I tillegg trengs et sterkt importvern
for innenlandsk landbruksproduksjon.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen fra 1. januar 2007 endrer regelverket for utenlandsk
bearbeiding av landbruksvarer. Dette vil komme norsk næringsmiddelindustri
til gode, og flertallet ser på dette som
et ledd i Regjeringens aktive næringspolitikk.
Flertallet vil peke på den
norske næringsmiddelindustriens betydning for landbruket,
verdiskapingen og forbrukertryggheten. Gjeldende forskrift om utenlandsk
bearbeiding av landbruksvarer gjør det mulig å sende
norske landbruksråvarer ut av landet, foredle dem og føre
dem tilbake til Norge uten tollpåslag. Den varslede innskjerpingen
av regelverket, med krav om nasjonal egenproduksjon for dem som
vil benytte ordningen, er av stor betydning for å trygge
sentrale landbrukspolitiske målsettinger. Flertallet støtter
de tiltak Regjeringen har foreslått i saken.
Flertallet viser til den betydning
forskningsvirksomheten ved Bioforsk har for kunnskapsgrunnlaget for
utviklingen på en rekke områder innen landbruket. Samtidig
som Bioforsk skal være en internasjonalt konkurransedyktig
forskningsinstitusjon, skal instituttet også være
en aktiv deltager i lokal og regional næringsutvikling.
Bioforsk skal ha en desentralisert struktur og være lokalisert
i alle deler av landet. Styrkingen av bevilgningen til Bioforsk
sikrer etableringen av sterke regionale enheter.
Flertallet viser videre til at
det i budsjettforslaget foreslås å bevilge 10
mill. kroner til sluttfinansiering av et overvåkings- og
beredskapssystem for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet.
Med denne bevilgningen på 10 mill. kroner i 2007 sluttføres
den statlige støtten til dette prosjektet, som da vil ha
fått i alt 64 mill. kroner i statlig tilskudd. Dette er
det helt klart største prosjektet som har blitt støttet
over naturskadeordningen noensinne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede
rammebetingelser for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse
medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale
betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer mener at det
nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust
produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier
som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før
importvernet faller.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
som har vært mislykket fordi man ikke har nådd
ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå. Disse medlemmer viser til
at dagens landbrukspolitikk medfører at hvert år
forsvinner det mellom 3 000 og 4 000 produksjonsenheter.
Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned
fra 99 400 til 55 700 ( 45 pst.) i perioden
1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert
med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn
200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift
på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til
186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som
går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved
salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konekvens
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye
priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet
for bøndene.
Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken
ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken
der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært
mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme
distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et
bærekraftig næringsliv og således medvirket
til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt
virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve
i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den
i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene
til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse
medlemmer mener at den førte politikken har gitt
en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat
at lokalsamfunnene har fått for få alternativer
gjennom et lite variert arbeidstilbud.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den
private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen,
fjernes.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler
som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger
ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle
aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger skal erstattes
av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har
den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin
plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i
friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet,
men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og
innovasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en
fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan
vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene
ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre
norsk jordbruk mer robust.
Disse medlemmer skiller mellom
jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen
er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen
er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger
forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står
overfor de største omstillingene i årene som kommer.
Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse
medlemmer vil at norske bønder i større grad
skal være selvstendig næringsdrivende, med muligheter
for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett
til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte
støttesystem koster mye, gir forbrukerne dyr mat av middels
kvalitet, lav lønnsomhet for bøndene og likevel
rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil
deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale
støttenivå. Betydelige restriksjoner på eiendomsomsetning
i landbruket gjør at omstillingen blir mer smertefull for
de som velger å forlate næringen, og øker
samtidig risikoen for bønder som vil investere for fremtiden.
Disse medlemmer vil modernisere
gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk,
opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå.
Kulturlandskap prioriteres. Tollvern innenfor rammene av internasjonale
avtaler og forpliktelser må opprettholdes i overskuelig
fremtid.
Som følge av at sysselsettingen i jordbruket
går ned år for år er det viktig å satse
på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene, som
reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig
gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål,
høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning
i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN,
veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.
Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes
flere forhold, blant annet at produksjonen ikke skjer i de deler
av landet som er best egnet for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon
per dyr sammenlignet med andre land, trolig som følge av
støtteordninger og kvotesystem. En bevisst politikk for
mange småbruk gir lav lønnsomhet. Avling per dekar
er lavere enn klimamessige rammevilkår skulle tilsi, som
følge av arealtilskudd uavhengig av produksjon. Ødelagte
markedsmekanismer gir feil prissignal mellom forbruker og produsent.
Effektiviteten i videreforedlingsleddene er dårlig og preget
av mangel på konkurranse. Disse medlemmer mener
det er et stort potensial for større lønnsomhet
i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske begrensninger
og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon,
dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.
Disse medlemmer mener det er
realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået
til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man
fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de
i næringen som ønsker å satse. Det er
også viktig å frigjøre budsjettmidler
til andre formål som sikrer økt verdiskaping og
vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene
bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene
til Landbrukets utviklingsfond med 220 mill. kroner. Reduksjonen
i de direkte overføringene til jordbruksnæringen
er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det
er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser
det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte
til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer er også kritiske
til den behandling Landbruks- og matdepartementet har gitt Q-meieriene
i forbindelse med søknad om omstillingsstøtte
på 9,5 mill. kroner over 5 år. Landbruks- og matminister
Terje Riis-Johansen uttalte i Stortingets spørretime 28. november
2006:
"Jeg var innstilt på en svært rask
behandling av søknad fra Q-meieriene, og jeg inviterte
Q-meieriene til å søke. Når det ikke
kom noen søknad i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
i vår, er det heller ikke så lett å gi
penger."
Disse medlemmer finner det underlig
og oppsiktsvekkende at Regjeringen oppgir passering av frister for
behandling av Revidert statsbudsjett som grunnlag for å avvise
et tiltak som skal gå over en 5-årsperiode. Særlig
oppsiktsvekkende er det at Regjeringen oversendte Q-meierienes søknad
til Innovasjon Norge, som ikke har ansvar for å sikre konkurranse
i meierisektoren.
Disse medlemmer viser til at
en meget viktig forutsetning for å få konkurranse
på like vilkår i meierimarkedet er at det kan
beregnes en riktig melkepris. En viktig forutsetning for dette er
at Tine BA takseres. Dette er det bred politisk enighet om. Regjeringen varsler
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at taksering først vil kunne
finne sted i løpet av 2007. Tidligere har Regjeringen lagt
til grunn at dette skulle vært sluttført allerede
før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007. Disse
medlemmer mener at Regjeringen har vært oppsiktsvekkende
passiv i arbeidet med å få på plass en taksering
av Tine BA og at dette bidrar til å opprettholde den skjeve
konkurransesituasjonen i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker
derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene
på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet
tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta
en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren.
Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent
ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer
av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse
i meierisektoren.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foretar en systematisk svekkelse av konkurransen på matvarer
gjennom en mer proteksjonistisk handelspolitikk, blant annet gjelder
dette innstramming av regelverket for utenlandsk bearbeiding av
norske jordbruksvarer og økning av tollsatser på flere
varer. Landbruks- og matdepartementet har kommet med ubegrunnede angrep
på Konkurransetilsynets håndtering av avtaler om
import av ost. Regjeringen viser liten vilje eller evne til å skape
konkurranse på like vilkår i meierisektoren. I
tillegg har Regjeringen overkjørt Konkurransetilsynet både
i saken om Priors oppkjøp av Norgården og i saken
om fusjonen mellom Gilde og Prior. Disse medlemmer mener
at dette i sum innebærer en svekkelse av konkurransepolitikken,
så vel som landbruks- og matpolitikken.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti ynskjer eit aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er eit viktig verkemiddel for å halda oppe hovudtrekka
i busetjingsmønsteret og å ta vare på eit levande
kulturlandskap. Dette medfører at ein må leggja
til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn
til tradisjonelle familiebruk og gjev høve til ulike samarbeidsformer.
Denne medlemen vil gje større
fridom og fleire høve til val for aktive jordbruksverksemder.
Samstundes skal det satsas på alternativ næringsutvikling,
slik at eit grunnlag for meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon
over heile landet vert lagt
Denne medlemen syner til at den
jordbrukspolitikken fleirtalet i Stortinget vil føra, inneheld
ei rekkje sentrale element frå landbrukspolitikken i regjeringa Bondevik
II.
Denne medlemen har merka seg
at hovudgrepet for auka inntekt er skattelette i form av auka jordbruksfradrag. Denne
medlemen er positiv til å bruke skatt som eit tiltak
for å gi auka netto inntekt. Samstundes er det grunn til å minne
om at dette tiltaket i stor grad berre kjem til nytte for dei som
allereie har næringsinntekt. Unge brukarar som akkurat
har overteke garden og som er i ei investeringsfase, har låge inntekter.
Dei vil berre i begrensa omfang få nytte av eit auka jordbruksfradrag. Denne
medlemen meiner difor at skattelette må nyttast
saman med andre tiltak som aukar inntektene i jordbruket.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge.
Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk
med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og
for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen
av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden
som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får
en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene
må i større grad utnyttes til næringsutvikling
og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning
til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større
anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken
i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket
må få mindre øremerking, færre
skjemaer, færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke,
må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle
samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap
og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker
overføringer til landbruket på om lag
dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er
et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt
småbruk, for å sikre bosetting og økt
mangfold på bygdene. Dette medlem viser
i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving
av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst.
O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de lite framtidsrettede politiske
standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen
av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling
av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles
forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til. Dette
medlem foreslår derfor en avvikling av de norske
eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.
Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Driftsutgifter
reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted
i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2007.
Dette medlem viser til at dette
også har bred støtte i Regjeringen all den tid
finansministerens parti SV i sitt alternative budsjett i 2005 foreslo
at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende
måte.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk,
der de som har lyst til å satse på næringen
får mulighet til det. Dette medlem ønsker
derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig
modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør
overføres til ordinære poster på statsbudsjettet
og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i
vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor
det korporative system.
Dette medlem ønsker
en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen.
Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten
til å utvikle produksjonen ved å kjøpe
eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette
medlem ønsker også en fri omsetning av
melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene
for deltakelse i samdrifter må oppheves, og det bør
dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter
for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta
sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte
eller drive melkeproduksjon. Videre må antallsbegrensninger
i deltakelse i samdrifter fjernes. Det er flere eksempel på at
disse begrensningene er til hinder for samarbeid mellom næringsutøvere
i landbruket og fører til nedleggelse av bruk der et godt
alternativ kunne være deltakelse i en samdrift.
Dette medlem mener at skogbruket
har en viktig plass i norsk landbruk. Det må satses på økt
verdiskaping innen skogbruket, blant annet bruk av tre som byggemateriale
i større bygninger. Det er en viktig oppgave å stimulere
til utvikling av nye produkter og metoder innen tre- og skognæringen. Dette
medlem ønsker også økt satsing
på bioenergi, både for å øke
verdiskapingen i landbruket og for å bidra til å fremme
miljømessige mål og en bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at jordbruksavtalen
for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen
Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges
Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur
en kursendring, snarere mindre flikkinger på den kurs som
har vært ført.
Dette medlem viser til at den
landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005,
skapte ny optimisme i næringen og grunnlag for satsing
for de som vil skape seg et levebrød innenfor den utvidede
landbrukspolitikken. Det er viktig at denne politikken fortsetter,
og dette medlem registrerer med tilfredshet at så er
tilfellet, på tross av retorikk om det motsatte fra statsråden
og regjeringspartienes landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.
Dette medlem viser til at lønnsomheten
innenfor landbruksnæringen er svært avhengig av
rentenivå. En prosent økning i rentene medfører
en kostnadsøkning på om lag 250 mill. kroner for
norsk landbruk. Det er derfor avgjørende for næringen
at rentenivået holdes nede. Det er en utfordring for regjeringen å balansere hensynet
til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside opp mot
hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk.
Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst.
Norsk økonomi er nå på kokepunktet og
Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået
enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Dette
medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk
til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke
offentlig sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk
av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En
slik politikk gir rom for lavere renter, noe som er viktig også for
landbruksnæringen.
Dette medlem viser videre til
at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader
til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.
Tabellen viser budsjettforslag
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007)
og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
1100 | | Landbruks-
og
mat-departementet | 123 260 | 123 260 (0) | 93 260 (-30 000) | 113 260 (-10 000) | 123 260 (0) | 123 260 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 117 609 | 117 609 (0) | 90 109 (-27
500) | 107 609 (-10
000) | 117 609 (0) | 117 609 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer | 5 214 | 5 214 (0) | 2 714 (-2
500) | 5 214 (0) | 5 214 (0) | 5 214 (0) |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter | 237 | 237 (0) | 237 (0) | 237 (0) | 237 (0) | 237 (0) |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 141 308 | 141 308 (0) | 116 308 (-25 000) | 141 308 (0) | 141 308 (0) | 141 308 (0) |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Veterinærinstituttet | 72 733 | 72 733 (0) | 72 733 (0) | 72 733 (0) | 72 733 (0) | 72 733 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Bioforsk | 50 492 | 50 492 (0) | 28 492 (-22
000) | 50 492 (0) | 50 492 (0) | 50 492 (0) |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 18 083 | 18 083 (0) | 15 083 (-3
000) | 18 083 (0) | 18 083 (0) | 18 083 (0) |
1115 | | Mattilsynet | 1 149
805 | 1 149
805 (0) | 1 149
805 (0) | 1 142
805 (-7 000) | 1 149
805 (0) | 1 149
805 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 060 167 | 1 060 167 (0) | 1 060 167 (0) | 1 053 167 (-7 000) | 1 060 167 (0) | 1 060 167 (0) |
| 70 | Tilskudd til veterinær beredskap | 88 600 | 88 600 (0) | 88 600 (0) | 88 600 (0) | 88 600 (0) | 88 600 (0) |
| 71 | Tilskudd til erstatninger | 1 038 | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 22 890 | 23 890 (+1 000) | 22 890 (0) | 22 890 (0) | 22 890 (0) | 22 990 (+100) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 18 847 | 19 847 (+1
000) | 18 847 (0) | 18 847 (0) | 18 847 (0) | 18 947 (+100) |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid
- organisasjoner og prosesser | 4 043 | 4 043 (0) | 4 043 (0) | 4 043 (0) | 4 043 (0) | 4 043 (0) |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 31 355 | 31 355 (0) | 31 355 (0) | 31 355 (0) | 31 355 (0) | 31 355 (0) |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og
ressurstiltak | 15 170 | 15 170 (0) | 15 170 (0) | 15 170 (0) | 15 170 (0) | 15 170 (0) |
| 71 | Tilskudd til genressurs-
forvaltning | 16 185 | 16 185 (0) | 16 185 (0) | 16 185 (0) | 16 185 (0) | 16 185 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m.
innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 102 193 | 102 193 (0) | 80 193 (-22 000) | 102 193 (0) | 102 193 (0) | 102 193 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 22 720 | 22 720 (0) | 11 720 (-11
000) | 22 720 (0) | 22 720 (0) | 22 720 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling
om arealressurser, skog og landskap | 79 473 | 79 473 (0) | 68 473 (-11
000) | 79 473 (0) | 79 473 (0) | 79 473 (0) |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning | 216 049 | 216 049 (0) | 186 049 (-30 000) | 196 049 (-20 000) | 216 049 (0) | 216 049 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 158 847 | 158 847 (0) | 128 847 (-30
000) | 138 847 (-20
000) | 158 847 (0) | 158 847 (0) |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren | 385 | 385 (0) | 385 (0) | 385 (0) | 385 (0) | 385 (0) |
| 72 | Erstatninger | 302 | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m.
ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer | 41 887 | 41 887 (0) | 41 887 (0) | 41 887 (0) | 41 887 (0) | 41 887 (0) |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen planteforedling
og oppformering | 14 628 | 14 628 (0) | 14 628 (0) | 14 628 (0) | 14 628 (0) | 14 628 (0) |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 6 097 | 6 097 (0) | 1 097 (-5 000) | 6 097 (0) | 6 097 (0) | 6 097 (0) |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid m.m. | 6 097 | 6 097 (0) | 1 097 (-5
000) | 6 097 (0) | 6 097 (0) | 6 097 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 57 427 | 57 427 (0) | 27 427 (-30 000) | 56 627 (-800) | 57 427 (0) | 57 427 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 38 528 | 38 528 (0) | 18 528 (-20
000) | 37 728 (-800) | 38 528 (0) | 38 528 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og
vedlikehold | 6 349 | 6 349 (0) | 6 349 (0) | 6 349 (0) | 6 349 (0) | 6 349 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 680 | 680 (0) | 680 (0) | 680 (0) | 680 (0) | 680 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 11 870 | 11 870 (0) | 1 870 (-10
000) | 11 870 (0) | 11 870 (0) | 11 870 (0) |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 88 665 | 88 665 (0) | 118 665 (+30 000) | 88 665 (0) | 88 665 (0) | 88 665 (0) |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak m.m. | 18 665 | 18 665 (0) | 48 665 (+30
000) | 18 665 (0) | 18 665 (0) | 18 665 (0) |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 41 945 | 41 945 (0) | 26 945 (-15 000) | 41 945 (0) | 41 945 (0) | 41 945 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 | 3 271 (0) | 3 271 (0) | 3 271 (0) | 3 271 (0) | 3 271 (0) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket | 38 674 | 38 674 (0) | 23 674 (-15
000) | 38 674 (0) | 38 674 (0) | 38 674 (0) |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 11 580
872 | 11 580
872 (0) | 4 880
872 (-6 700 000) | 9 779
204 (-1 801 668) | 11 580
872 (0) | 11 580
872 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 751 003 | 751 003 (0) | 251 003 (-500
000) | 544 363 (-206
640) | 751 003 (0) | 751 003 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 201 000 | 201 000 (0) | 151 000 (-50
000) | 157 600 (-43
400) | 201 000 (0) | 201 000 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 077 316 | 2 077 316 (0) | 577 316 (-1
500 000) | 1 682 839 (-394 477) | 2 077 316 (0) | 2 077 316 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 6 714 969 | 6 714 969 (0) | 2 714 969 (-4 000 000) | 5 601 969 (-1 113 000) | 6 714 969 (0) | 6 714 969 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 227 430 | 227 430 (0) | 77 430 (-150
000) | 183 279 (-44
151) | 227 430 (0) | 227 430 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 609 154 | 1 609 154 (0) | 1 109 154 (-500 000) | 1 609 154 (0) | 1 609 154 (0) | 1 609 154 (0) |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500 | 92 500 (0) | 52 500 (-40 000) | 92 500 (0) | 92 500 (0) | 92 500 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 37 300 | 37 300 (0) | 20 300 (-17
000) | 37 300 (0) | 37 300 (0) | 37 300 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 5 900 | 5 900 (0) | 5 900 (0) | 5 900 (0) | 5 900 (0) | 5 900 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd | 47 500 | 47 500 (0) | 24 500 (-23
000) | 47 500 (0) | 47 500 (0) | 47 500 (0) |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak, omstilling
i landbruket | | 0 | 1 000
000 | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling | 0 | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 22 126 | 22 126 (0) | 22 126 (0) | 22 126 (0) | 22 126 (0) | 22 126 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 14 703 | 14 703 (0) | 14 703 (0) | 14 703 (0) | 14 703 (0) | 14 703 (0) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 7 423 | 7 423 (0) | 7 423 (0) | 7 423 (0) | 7 423 (0) | 7 423 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 11 | 13
676 492 | 13
677 492 (+1 000) | 7
809 492 (-5 867 000) | 11
837 024 (-1 839 468) | 13
676 492 (0) | 13
676 592 (+100) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
4100 | | Landbruks-
og
matdepartementet | 460 | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) |
| 1 | Refusjoner m.m. | 460 | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) | 460 (0) |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 18 458 | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 458 | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) | 18 458 (0) |
4115 | | Mattilsynet | 129 763 | 129 763 (0) | 129 763 (0) | 129 763 (0) | 129 763 (0) | 129 763 (0) |
| 1 | Gebyr m.m. | 128 725 | 128 725 (0) | 128 725 (0) | 128 725 (0) | 128 725 (0) | 128 725 (0) |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. | 1 038 | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) | 1 038 (0) |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning | 31 298 | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 31 298 | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) | 31 298 (0) |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 32 | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) |
| 1 | Refusjoner m.m. | 32 | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) | 32 (0) |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 112 000 | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) |
| 85 | Markedsordningen for korn | 112 000 | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) | 112 000 (0) |
5576 | | Sektoravgifter
under Landbruks- og
matdepartementet | 715 800 | 715 800 (0) | 665 800 (-50 000) | 715 800 (0) | 715 800 (0) | 715 800 (0) |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 540 800 | 540 800 (0) | 490 800 (-50
000) | 540 800 (0) | 540 800 (0) | 540 800 (0) |
| 71 | Totalisatoravgift | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift,
plantevernmiddel | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 11 | 1
007 811 | 1
007 811 (0) | 957
811 (-50 000) | 1
007 811 (0) | 1
007 811 (0) | 1
007 811 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 11 | 12 668
681 | 12 669
681 (+1 000) | 6 851
681 (-5 817 000) | 10 829
213 (-1 839 468) | 12 668
681 (0) | 12 668
781 (+100) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp.
nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet
fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 123 260 000
på kap. 1100 og kr 460 000 på kap.
4100.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at Regjeringen vil stramme
inn regelverket om utenlandsk bearbeiding av norske råvarer. Disse
medlemmer mener at det er svært uheldig at en slik
innstramning gjøres nå, når industrien
har lagt opp sin virksomhet i forhold til gjeldende regelverk. En
slik innstramning vil først og fremst gå ut over
mindre virksomheter som er i en oppbygningsfase og som ikke har
egen styrke til å investere i spesialisert utstyr. Disse
medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at
en innstramning av regelverket vil gi forbrukerne et dårligere
tilbud ved at enkelte varer som har blitt svært populære
vil bli borte fra butikkhyllene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
ordningen med utenlandsk bearbeiding av norske råvarer
i samsvar med forskrift gjeldende fra 1. juli 2005."
Det foreslås bevilget kr 117 609 000
på post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet�
viser til at landbruket er en sektor som har et bredt samfunnsansvar.
Flertallet vil vise til oversikten
over antall ansatte i forvaltningen i St.prp. nr. 1 (2006-2007),
og understreker de betydelige oppgavene forvaltningen har ansvaret
for både innenfor landbruket, i hele næringsmiddelkjeden,
i reindriftsnæringen og innenfor forskning og
utvikling. Forvaltningsoppgavene er knyttet til hele næringskjeden
fra primærprodusent til omsetningsledd, sikring av miljø og
bærekraftig bruk av arealressurser, tilrettelegging for
nye næringer og videreutvikling av landbruksnæringene,
samt ansvar for den langsiktige eiendoms- og ressursforvaltningen.
Flertallet merker seg at Høyre
og Fremskrittspartiet vil redusere bevilgninger til driften av statlig
administrasjon på landbruks- og matområdet.
Flertallet vil understreke betydningen
av å ha et godt utbygd, desentralisert forvaltnings- og
forskningsapparat. En offensiv og effektiv landbruks-
og matforvaltning er en forutsetning for å gjennomføre Regjeringens
politikk for å sikre et aktivt landbruk og fremme næringsutvikling
i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater og foreslår derfor at departementets bevilgning
reduseres.
Disse medlemmer viser til Høyres
prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap.
1100 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner
til 107,609 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 5 214 000
på post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende
færre reguleringer og forenklinger som sterkt
vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser
til at landbruksområdet er overadministrert og byråkratisk organisert
og at det ved dereguleringer er muligheter for store innsparinger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 27 500 000
fra kr 117 609 000 til kr 90 109 000,
og kap. 1100 post 45 med kr 2 500 000
fra kr 5 214 000 til kr 2 714 000.
Det foreslås bevilget kr 141 308 000
på kap. 1112.
Komiteen finner det
generelt tilfredsstillende at det synes som om overvåknings-,
påvisnings- og varslingssystemet i forbindelse med sykdom
som kan overføres mellom dyr og fra dyr til mennesker,
ser ut til å fungere tilfredsstillende. Komiteen tar
til etterretning at Regjeringen foreslår å videreføre
bevilgningene under kap. 1112 på om lag samme nivå som
i 2006.
Komiteen sier seg videre fornøyd
med resultatrapporten fra 2005 som viser at helsesituasjonen hos
norske dyr er generelt god, både når det gjelder
produksjonsdyr, familie- og sportsdyr og ville dyr.
Komiteen viser til orienteringen
om etablering av Bioforsk, som skjedde gjennom en sammenslåing
av instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk fra 1. januar
2006, og behov for 57 mill. kroner i omstillingsmidler over fire år
(2006-2009). Komiteen tar til etterretning at drøyt
halvparten av disse midlene er bevilget i og med forslaget fra Regjeringen
om å sette av 26 mill. kroner til omstillings- og utviklingstiltak
i 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner ein må sjå nærare på eige/leigetilhøva
av lokaler som Bioforsk nytter. Fleirtalet er kjent
med at plantevernbygningens austfløy står unytta,
medan ein leiger lokaler i Matforsk sitt bygg på Ås.
Fleirtalet ber Regjeringa vurdere
den samla utnyttinga av bygningsmassen i Ås-området
og medverke til ein betre utnytting både av investeringar
og menneskelege ressursar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar også til
orientering at det arbeides videre med utskilling av laboratorievirksomheten
fra Bioforsk, og avventer en nærmere orientering om dette.
Det foreslås bevilget kr 50 492 000
på post 51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre
sektorer med større verdiskaping og fremtidsmuligheter
skal få høyere prioritert. Disse medlemmermener at aktørene i landbruksnæringen
selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en
viss basis gjennom selv å finansiere dette.
Det foreslås bevilget kr 18 083 000
på post 52.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets tidligere forslag
om å etablere Bioforsk som et AS.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunnå redusere bevilgningene
på kap. 1112 post 51 med kr 22 000 000
fra kr 50 492 000 til kr 28 492 000
og kap. 1112 post 52 med kr 3 000 000
fra kr 18 083 000 til kr 15 083 000.
Det foreslås bevilget kr 1 149 805 000
på kap. 1115.
Komiteen er enig i
de hovedmål og hovedvirkemidler som tilligger Mattilsynet
for å sikre trygg mat, friske planter, dyr og fisk og et
etisk forsvarlig dyrehold. Komiteen understreker
at dette må skje gjennom miljøvennlig produksjon,
fokus på god kvalitet og ryddighet og åpenhet
innenfor produksjons- og omsetningsleddene.
Komiteen mener det videre er
tilfredsstillende at det nå synes som om at det er mulig å spore
enkelte effektiviseringsresultater som følge av matforvaltningsreformen,
og at det dermed er mulig å redusere gebyr og avgifter
under Mattilsynet med 30 mill. kroner i 2007.
Komiteen er glad for at det blir
lagt vekt på å følgje opp effektiviseringsføresetnadene
i Mattilsynet, og at ein i den samanhengen går gjennom
både drift og organisering. Gjennom effektivisering legg
ein til rette for redusert gebyr- og avgiftstrykk både
i matproduksjon og for drikkevatn. Arbeidet med å forenkle
krav som utløyser gebyrplikter må vidareførast.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den samanhengen til at det er eit uttrykt mål i
Soria Moria-eklæringa at Mattilsynet i større
grad skal finansierast av offentlege midlar.
Komiteen støtter
det arbeidet som blir gjort for å etablere en lettfattelig
merkeordning (Smiley-ordning) som viser hygieneforholdene hos serveringssteder
og dagligvarehandlere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at mattryggleiken har eit stort fokus på heile
kjeda ifrå jord til bord. I den siste tida har vi innan
restaurantbransjen fått avdekka store manglar, noko som
tilseier at kontroll der er svært viktig.
Flertalletser
det som viktig at folk er trygge på at maten de får
servert er så fri som mulig for helseskadelige bakterier. Flertallet støtter
den foreslåtte bevilgningen på 10 mill. kroner
til bedre sporing, kartlegging, overvåking mv. Flertalletimøteser derfor innstillingen
fra det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerer utbruddet av
matsmitte fra E. coli i spekepølse våren
2006 og ber om å bli orientert om Regjeringens oppfølging
av denne alvorlige saken på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller
seg imidlertid noe undrende til at Regjeringen har valgt å omtale
utbruddet av E. coli i spekepølse våren
2006 nærmest i en bisetning i St.prp. nr. 1 (2006-2007),
og at det ikke er gjort noen vurdering av Mattilsynets håndtering
av saken, verken før, under eller etter utbruddet. For disse
medlemmer er det viktig at folk er trygge på at
maten de får servert er så fri som mulig for helseskadelige
bakterier. Utbruddet av E. coli i spekepølse våren
2006, viste at det ikke var gode nok rutiner i alle produksjonsledd
når det bl.a. gjaldt levering, mottak og håndtering
av skitne dyr, og gjennom prosessen med behandling av slakta dyr.
Det var også etter disse medlemmers syn uakseptabelt
at produkter som en visste kunne være smittet av E. coli-bakterier,
ved en feil ble sendt ut i markedet.
Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om å sette av 10 mill. kroner til bl.a. å få et
nytt system for bedre sporing, kartlegging/overvåking
av forekomster av E. coli, men etterlyser også en
plan for hvordan Mattilsynet kan bidra til at tilsvarende bakterieutbrudd som
det vi opplevde med E. coli-utbruddet kan håndteres
på bedre måte i framtiden.
Komiteen er kjend
med at Forsøksdyrutvalet fleire gonger har kome med innspel
om underbemanning i sekretariatet, Det er viktig at tilsynet med
forsøksdyr er målretta og effektivt. Komiteen ber
om at det blir lagt vekt på å finne gode løysingar
for eit styrka tilsyn på dette området.
Komiteen ber òg om at
det vurderast å opprette eit kompetansesenter for dyreforsøk.
I denne samanheng må ein sjå på det store
"forbruk" av visse dyreartar til dette. Komiteen meiner òg
at ein på dette område som i strategien om epidemiar
(fugleinfluensa) kan dra lærdom av forsøk ifrå andre
nordiske land.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringen sin fokus på auka forbruk og kvalitetsforbetring
i frukt- og grøntsektoren. For å dekkje etterspurnaden
frå forbrukarane etter norsk kvalitetsfrukt til konkurransedyktige prisar,
meiner fleirtalet det er viktig å leggje
til rette for effektiv pakking, lagring og omsetjing av norsk frukt. Fleirtalet meiner
difor at myndigheitene må medverke til å realisere
løysingar som gjer dette mogeleg.
Det foreslås bevilget kr 1 060 167 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene
til Mattilsynet må bli større enn det Regjeringen
legger opp til. Disse medlemmer vil fremheve Mattilsynets
viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet,
og foreslår på denne bakgrunn å ikke
redusere bevilgningen. Disse medlemmer er av den
oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar
for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens
gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig
i de kommende år. Det er positivt at Regjeringen også ser
dette, men disse medlemmer etterspør mer
konkrete handlinger fra Regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater. Gjennom effektiviseringer og forenklinger mener disse
medlemmer det er mulig å redusere bevilgningene
til Mattilsynet uten at det skal gå utover gebyr- eller
avgiftsnivået.
Disse medlemmer viser til Høyres
prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap.
1115 post 1 ble foreslått redusert med 7 mill. kroner til
1 053,167 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 88 600 000
på post 70.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med inngått avtale mellom veterinærane
og staten. Etter mange år med konfliktar vart det i 2006
inngått ei tilskotsordning som sikrar næringa
ei tilfredstillande veterinærvaktordning over heile landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
veterinærene skal ha godtgjørelse på linje
med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere
enn Regjeringens bevilgningsforslag, og vil fremheve viktigheten
av at Regjeringen tar hensyn til denne oppfatning ved neste forhandling
av veterinæravtale. Disse medlemmer vil
også påpeke det uheldige i at kjæledyreiere
fortsatt må betale et gebyr også etter at veterinærvakten
for kjæledyr ble nedlagt.
Det foreslås bevilget kr 22 890 000
på kap. 1138.
Komiteen viser til
at den støtten som gis over dette kapitlet går
til organisasjoner som arbeider med spørsmål som
er knyttet til landbruks- og matpolitiske saker. Mange av organisasjonene
gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe
som er viktig for å få frem spørsmål
knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av
organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og
bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruks-
og matpolitiske spørsmål økes blant denne
gruppen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har valgt å ikke prioritere støtte til Dyrevernalliansen
i 2007. Komiteen mener at Dyrevernalliansen har markert dyrevern
på en god og svært aktiv måte, noe som
vil bidra til et bedre dyrevern i landet. Komiteen ber derfor
om at Dyrevernalliansen blir tildelt 100 000 kroner innenfor
de ufordelte midlene på kap. 1138 post 70.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge
kr 100 000 i støtte til Dyrevernalliansen
innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post. 70."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjend med det viktige arbeidet Natur og ungdom, Norges Bygdeungdomslag og
Norsk Bonde- og småbrukarlag står bak, "Slipp
oss til - ungdom inn i landbruket." I tråd med Soria Moria-erklæringa
om å bidra aktivt til busetting over heile landet, er arbeidet
med å få ledige gardsbruk ut for sal og å markedsføre
ledige gardsbruk på nett eit svært viktig bidrag. Fleirtalet ber
om at prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" vert
tildelt kr 250 000 innanfor dei ufordelte midlane
på kap. 1138 post 70.
Fleirtalet vil på denne
bakgrunn gjera framlegg om:
"Stortinget ber Regjeringa om å løyve
kr 250 000 i stønad til prosjektet "Slipp
oss til - ungdom inn i landbruket" innanfor dei ufordelte midlane
på kap. 1138 post 70."
Fleirtalet syner til Budsjett-innst.
S. I (2006-2007) om å utvide rammeområde 11 Landbruk,
med 1 mill. kroner for å kunne gje tilskot til
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet vil på denne
bakgrunn gjera framlegg om å auke løyvinga på kap.
1138 post 70 med kr 1 000 000 til kr 19 847 000.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti støtter ein auke i løyvinga
til organisasjoner på 1 mill. kroner ut over Regjeringas
framlegg, men kan ikkje sjå at det er gode grunner for
at heile auken skal øyremerkast ein spesiell organisasjon.
Departementet bør kunne prioritera søknaden frå Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk innanfor den ufordelte potten av samla løyving.
Denne medlemen fremjer difor
fylgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa fordela
auken i 1 mill. kroner utover framlegget i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
på kap. 1138 post 70 etter den fordelingsnøkkel
som er nytta i St.prp. nr. 1 (2006-2007)."
Komiteens medlem fra Venstre stiller
seg undrende til regjeringspartienes forslag om å bevilge
1 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR). Dette
medlem viser til at Miljøverndepartementet så sent
som 28. oktober 2006 ifølge avisen Nationen avslo
en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen:
"Deres (FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme
i Norge" er ikke forenlig med nasjonale mål og internasjonale
forpliktelser."
I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens
opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner
under rammeområde 13, og fjerning av støtten til
Dyrevernalliansen under denne posten, undrer dette medlem seg
over at regjeringspartiene har valgt å prioritere støtte
til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
Det foreslås bevilget kr 31 355 000
på kap. 1139.
Komiteen mener det
er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag
og ressurser i landbruket da dette er viktig for å opprettholde
et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk
gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke
og få god kunnskap om. Bruk av plantevern og avrenning
til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med
for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen.
Det er også viktig å ta vare på genressurser
i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som
det er redegjort for i budsjettfremlegget.
Det foreslås bevilget kr 102 193 000
på kap. 1141.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
gjør en viktig jobb gjennom forskning, analyse og dokumentasjon for å lage
et godt beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet ønsker å videreføre
dette arbeidet og slutter seg til forslaget til bevilgning for 2007.
Det foreslås bevilget kr 22 720 000
på post 50.
Det foreslås bevilget kr 79 473 000
på post 52.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,har merket seg at 2007 er første
hele driftsåret for Norsk institutt for skog og landskap.
Instituttet er en viktig forsknings- og kunnskapsorganisasjon innen
skog, landskap, og arealressurser, og skal bl.a. videreføre
skog- og miljøforskningen som Skogforsk tidligere har utført.
Instituttet skal også videreføre oppgaver som
tidligere NIJOS utførte innen for eksempel ressursundersøkelser,
overvåking og geodatatjenester. Flertallet viser
til at etableringen av det nye instituttet gir en større
organisasjon med større ressursmessig fleksibilitet, noe
som gir et potensial for forskning på nye områder. Flertallet er
også tilfreds med at Regjeringen har samlet genressursarbeidet
i et nytt genressurssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket
skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige
fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse
medlemmer hevde at de også må bidra med
finansieringen.
Disse medlemmer mener offentlig
støtte til utvikling på dette området
bør reduseres til fordel for utviklingstiltak innenfor
andre sektorer.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141
post 50 med kr 11 000 000 fra kr 22 720 000
til kr 11 720 000, og kap. 1141 post
52 med kr 11 000 000 fra kr 79 473 000 til
kr 68 473 000.
Det foreslås bevilget kr 216 049 000
på kap. 1143 og kr 31 298 000
på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er en meget sentral del i
utformingen og utøvelsen av landbrukspolitikken. En viktig
oppgave SLF har, er å følge opp prisutjevningsordningen
for melk. Komiteen støtter Regjeringen i
at en viktig premiss for ordningen er å sikre aktørene
like konkurransevilkår. Det er SLF som har ansvaret for å følge
opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og
Tine Industri for å sikre at alle aktører blir
sikret lik pris på råvaren melk.
Komiteenvil
også vise til at Regjeringen tar sikte på at verdivurderingen
av Tine vil foreligge i 2007, og mener det er viktig for å kunne
beregne den riktige melkeprisen for alle aktørene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har for øvrig ingen kommentarer og vil legge til grunn
forslaget til bevilgning for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kritiske til at taksering av Tine dras
ut i tid og mener at dette kunne vært gjort raskere enn
det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å sette i gang takseringsarbeidet av Tine
så raskt som mulig og med sikte på å ha
det ferdigstilt innen sommeren 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å utbetale
omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner
for å bedre konkurransen i meierisektoren i påvente
av at Regjeringen skal gjennomføre endringer i markedsordningen
for melk.
Disse medlemmer vil redusere
i byråkratiet i landbruksforvaltningen, og viser til Høyres
prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der kap. 1143 post
1 reduseres med 20 mill. kroner til 138,847 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 158 847 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av
sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse
medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde.
Regjeringen bør snarest iverksette en betydelig deregulering
og avbyråkratisering av landbruket, noe som vil redusere
Statens landbruksforvaltnings arbeidsoppgaver betydelig. Landbruket
er Norges mest gjennomregulerte næring og behovet for reformer
er derfor svært stort.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 30 000 000
fra kr 158 847 000 til kr 128 847 000.
Det foreslås bevilget kr 6 097 000
på kap. 1144 post 77.
Komiteen mener det
er viktig å arbeide for å nå regionale
mål om å redusere fosforutslipp til vann, og er
godt fornøyd med de ekstraordinære midlene som
er gitt av Miljøverndepartementet for å bidra
til kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Komiteen har merket
seg at en av hovedutfordringene videre ligger innenfor jordbruksdriften
og da særlig på de jordbruksarealene rundt vestre
Vansjø som drives intensivt. Komiteen ønsker
at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken.
For at kommende generasjoner skal få tilgang til et godt
bomiljø, rene drikkevannskilder og gode naturopplevelser,
må hensynet til miljø være avgjørende
for hvordan vi forvalter jordressursene. Komiteen vil
be Regjeringen bidra til en forsterket innsats for å endre
deler av jordbruksdrifta i sterkt forurensa vassdrag. Komiteen vil
be Regjeringen vurdere intensivert bygging av fangdammer og andre
tiltak som har vist seg effektive ved opprensking i forurensa landbruksområder. Komiteen understreker
at det fortsatt er viktig å holde fokus på reduksjon
i forurensningen fra landbruket også i andre vassdrag, som
for eksempel Jærvassdraget og Mjøsvassdraget.
Komiteen er videre kjent med
at Regjeringen nå utreder juridisk hjemmel for å kunne
pålegge tiltak ved store forurensningsproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
de ekstraordinære midlene til Vansjø som ble bevilget
i Miljøverndepartementets budsjett i forrige stortingsperiode.
Disse midlene har bidratt til en betydelig kunnskapsheving om situasjonen
i Vansjø. Det er nå klarlagt at hovedutfordringene videre
ligger innen jordbruksdriften og da spesielt på de intensive
jordbruksarealene rundt vestre Vansjø.
Disse medlemmer merker seg de
store utfordringene i Vansjø generelt og vestre Vansjø spesielt,
og vil be om at Regjeringen nå følger opp gjennom
egne tiltakspakker og gjennom jordbruksoppgjøret medvirke
til bærekraftig jordbruksdrift i Vansjø-vassdragets
nedbørsfelt, som er helt nødvendig for å oppnå vannkvalitetsmålene
for Vansjø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringsutøverne selv i større grad må finansiere
prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000
fra kr 6 097 000 til kr 1 097 000.
Det foreslås bevilget kr 57 427 000
på kap. 1147 og kr 32 000 på kap.
4147.
Det foreslås bevilget kr 38 528 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater.
Disse medlemmer viser til Høyres
prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap.
1147 post 1 ble foreslått redusert med 0,8 mill. kroner
til 37,728 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 870 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets konsekvente kritikk av regulerings- og støtteordninger
knyttet til reindriften. Disse medlemmer ønsker
en overgang til et markedsstyrt system, noe som vil gi rom for besparelser
da dette vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer vil også stille spørsmålstegn
ved om reindriftsforvaltningen fungerer på en tilfredsstillende
måte og at Stortinget må ta en gjennomgang av
dette ved behandlingen av den varslede reindriftsloven.
Disse medlemmer viser til at
omstillingstiltakene i Indre Finnmark må betraktes som
mislykkede og derfor snarest bør avvikles.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 20 000 000
fra kr 38 528 000 til kr 18 528 000,
og kap. 1147 post 71 med kr 10 000 000
fra kr 11 870 000 til kr 1 870 000.
Det foreslås bevilget kr 88 665 000
på kap. 1148.
Det er foreslått bevilget kr 18 665 000
på post 70.
Komiteen er tilfreds
med at det er foreslått en bevilgning på 10 mill.
kroner til sluttfinansiering av overvåkings- og beredskapssystemet
for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet.
Komiteenhar
merket seg det tverrdepartementale samarbeidet som pågår
for å vurdere omfanget av det statlige engasjementet når
det gjelder sikring og varsling i skredutsatte områder
samt vurderinger knyttet til statlig samordning og organisering
på dette feltet. Komiteen er enig i at man
i denne sammenheng vurderer tiltak for bedre koordinering av statens
innsats i forhold til alle typer ras og skred, og at Regjeringen kommer
tilbake til dette på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til Åknesprosjektet og de store utfordringene kommunene
i området rundt Geirangerfjorden står overfor.
Utfordringene innebærer et krevende arbeid med å bygge
opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre del
av Storfjorden som følge av at det er konstatert to store,
svært ustabile fjellparti.
Disse medlemmer er glade for
at det under regjeringen Bondevik II ble igangsatt et viktig arbeid med å få på plass
strengt nødvendige sikrings- og beredskapstiltak, og ber
Regjeringen gå i dialog med de berørte kommuner
for å bli enig om hva som må til for å få fullført
og ferdigfinansiert prosjektet på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få varslingssystemet på plass
neste år, og ber Regjeringen komme tilbake med ytterligere
bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2007 slik at prosjektet
ikke stoppes opp eller forsinkes.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
behovet for ytterligere bevilgninger til Åknesprosjektet
for å sikre at varslingssystemet står ferdig i
2007, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag
til bevilgning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo
på denne bakgrunn å øke kap. 1148 post
70 med kr 30 000 000 fra kr 18 665 000
til kr 48 665 000.
Det er foreslått bevilget kr 70 000 000
på post 71.
Komiteenviser til at Statens naturskadeordning gir
erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre
seg mot gjennom vanlige forsikringsordninger, samt fremmer sikring
mot naturskader gjennom tilskudd til sikringstiltak og farevurderinger.
Flere større ras og alvorlige ulykker de siste år
viser at samfunnet må være innstilt på å leve
med klimaendringer og dermed økt fare for naturskader. Komiteen viser til
pågående arbeid med endring av plan og bygningsloven
i hhv. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet,
herunder vurdering av bestemmelser om bygging i rasutsatte områder. Komiteen understreker
viktigheten av dette og avventer de kommende lovproposisjoner.
Det foreslås bevilget kr 41 945 000
på kap. 1149.
Komiteen viser til
den redegjørelse som Regjeringen har gjort om de forskjellige
verdiskapingsprogrammene i jord- og skogbruket. Hoveddelen av midlene går
til verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og tiltak i skogbruket. Komiteen vil
fremheve det arbeidet som blir gjort gjennom verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon og mener dette arbeidet er viktig for å sikre
landbrukets fremtid i en stadig mer konkurranseutsatt verden for
landbruksprodukter, spesielt sett i lys av de forhandlinger som
skjer i forbindelse med WTO. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
må fortsatt ha fokus på nyskaping, noe som vil
bidra til nye inntektsmuligheter i landbruket. Komiteen viser
også til det gode arbeidet som gjøres i Matmerk/KSL
og ber om at det fortsatt rettes betydelig fokus mot dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket
seg at Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av spørsmålet om
endring av regelverket for tilskudd til skogsveier, for å hindre
tap av inngrepsfri natur.Flertallet er enig
i behovet for en slik gjennomgang før det eventuelt gjøres
endringer i regelverket. Flertallet har for øvrig
merket seg at det i den reviderte Levende Skog-standarden for et
bærekraftig skogbruk er satt som krav at veibygging skal
søkes unngått i "større sammenhengende
skogsarealer som har spesielle verdier for miljø og friluftsliv
i kraft av lite omfang av tekniske inngrep". Flertallet mener
det vil være naturlig å vurdere om tilskuddsregelverket
bør samordnes med Levende Skogs standard på dette
punkt.
Flertallet mener satsingen på bioenergi
bør sees i sammenheng med målet om å stanse
gjengroing av kulturlandskapet, og innrettes slik at den bidrar
til også dette.
Flertallet er kjent med kunnskapsrapporten
fra Norsk institutt for skog og landskap (oktober 2006) som dokumenterer
at det er store regionale forskjeller i Norge når det gjelder
utnyttelsen av skogressursene. Det er relativt sett større
uutnyttede ressurser i kystregionen enn i innlandsregionen. Videre
står de hogstmodne skogressursene, som det må høstes
av de kommende 20-30 årene i Norge, i hovedsak i områder
med dårligere veidekning og i mange tilfelle på de
minste skogeiendommene. For å utløse disse ressursene
trengs regionale strategier for økt avvirkning og målrettede tiltak.
Det fylkeskommunale initiativet om kystskogbruket, fra Rogaland
i sør til Finnmark i nord, vil kunne være et viktig
bidrag i dette arbeidet og bør støttes.
Flertallet konstaterer at det
vil være en meget stor utfordring å motivere til økt
aktivitet på de små skogeiendommene. Her trengs
det en målrettet politikk - en skogeierpolitikk - som innholder
både veiledning, samdriftstiltak, kompetanseutvikling mv.,
hvor både kommuner og fylker vil være sentrale
medhjelpere i utforming og gjennomføring. Kystskogbruket
er preget av stor andel små skogeiendommer.
Budsjettforslagets hovedtiltak er bedringen
av skogfondsordningen som et generelt tiltak. Dette er et godt virkemiddel
også for distriktsskogbruket, men det har utvilsomt best
effekt der skogforholdene er best og for de nå aktive skogeierkategorier. Flertallet mener derfor
dette tiltaket skulle gi god grunn til å endre fordelingen
av tilskuddsmidlene i skogbruket slik at en større andel
fordeles til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at forslagene innenfor skog og bioenergi innebærer
en ny kurs i skogpolitikken. Dette er en oppfølging av
Stortingets anmodningsvedtak fra 2005, der Regjeringen ble bedt om å komme
med strategier for økt avvirkning. Forslagene gir grunn
til ny optimisme i skogbruket, og endringene av skogfondsordningen
vil stimulere til at det blir gjennomført langsiktige investeringer
i næringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at et skogbruksfradrag i næringsinntekten
for skogbrukere vil være et godt virkemiddel for distriktsskogbruket.
I en situasjon med altfor lite avvirkning, er det viktig å stimulere
det store antallet av mindre skogeiere til økt hogst. Disse
medlemmer ber Regjeringen om at en ordning med skogbruksfradrag
blir utredet og forelagt Stortinget til behandling i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Det er foreslått bevilget kr 38 674 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skogbruket i større grad må ta et eget ansvar
for å styrke næringens konkurranseevne. Disse
medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter
og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg
til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle
en robust og lønnsom skognæring.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 15 000 000
fra kr 38 674 000 til kr 23 674 000.
Det foreslås bevilget kr 11 580 872 000
på kap. 1150 og kr 112 000 000
på kap. 4150.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vurderer det slik
at innsatsen for å heve andelen økologisk produksjon
henger nøye sammen med opplevd grad av risiko for gårdbrukeren ved
omlegging, særlig knyttet til eventuell merpris, innskjerping
av regelverk og større kostnader ved denne driftsformen. Flertallet ser
også at den generelle avskallingen fra landbruksnæringa
gjør nyrekrutteringen, også til økologisk
landbruk, vanskeligere. For å nå målet
om 15 pst. økologisk produksjon, trengs et målrettet
arbeid fra flere departement.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at Regjeringen går inn for at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Dette
er en ambisiøs målsetting. Hele verdikjeden må bidra
til dette, ikke minst de store matvarekjedene. Helkjedeavtaler har vist
seg å være et godt virkemiddel i denne sammenheng. Dette
flertallet har merket seg at etterspørselen er
større enn varetilgangen på mange økologiske produkter. Dette
flertallet vil be Regjeringen ta initiativ til bedre promotering
av økologiske produkter overfor distributører,
matvarekjeder og forbrukere.
Dette flertallet har registrert
at for å nå målet om 15 pst. i 2015 trenger
vi en omlegging av mer enn 170 000 dekar årlig.
Fra 2004 til 2005 var omfanget 20 000 dekar. Det økologiske
arealet av totalt jordbruksareal økte i 2005, fra 3,9 pst.
til 4,2 pst. I 2005 var det 2 482 økologiske gårder
i drift. Dette flertallet har registrert at etableringen
av gode økologiske produsentmiljø, for eksempel
rundt TINEs økologiske klynger, har en selvforsterkende
effekt, mens man i områder utenfor økologiske
miljø har en langsommere omleggingstakt.
Dette flertallet mener også det
offentlige må pålegges en forpliktelse om at en
andel av forbruket skal være økologisk. I dette
kan det ligge en betydelig effekt i forhold til forutsigbarhet om
framtidige avsetningsmuligheter og bedre kostnadseffektivitet, i
og med at varestrømmene blir større.
Dette flertallet mener målsettingene
i forhold til økologisk landbruk må hensyntas
i neste års jordbruksforhandlinger. Beitetilskuddet har
allerede hatt positiv effekt.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å kutte
i tiltak som er produsentfinansiert i hovedsak gjennom utjevning
for melkeanvendelse til merkevareeksport i Prisutjevningsordningen,
og delvis gjennom bruk av omsetningsavgiftsmidler til reguleringseksport.
Dette er midler som ikke berører statsbudsjettet, og et
kutt i ymseposten har ingen sammenheng med tiltaket. Ved jordbruksoppgjøret
2007 forhandles budsjettstøtten i 2008, og tilskuddene
over budsjettet for 2007 er i stor grad utbetalt. Venstres forslag
er i praksis et reelt kutt i jordbruksavtalen på 199 mill.
kroner i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det eksisterende jordbruksavtalesystemet med et omfattende byråkrati
og tilskudds- og reguleringsordninger, må erstattes av
et markedsbasert system. Disse medlemmer mener dagens
system med markedsreguleringsordninger bør erstattes av
et system med fri konkurranse. Disse medlemmer vil
stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i
landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende
og vil fremheve at selektive tiltak gjennom særlige tilskudd
til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo
som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50
med kr 500 000 000 fra kr 751 003 000
til kr 251 003 000, kap.1150 post 70 med
kr 50 000 000 fra kr 201 000 000
til kr 151 000 000, kap. 1150 post 73
med kr 1 500 000 000 fra kr 2 077 316 000
til kr 577 316 000, kap. 1150 post 74
med kr 4 000 000 000 fra kr 6 714 969 000
til kr 2 714 969 000, kap. 1150
post 77 med kr 150 000 000 fra kr 227 430 000
til kr 77 430 000 og kap. 1150 post 78
med kr 500 000 000 fra kr 1 609 154 000
til kr 1 109 154 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er riktig og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået
til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man
fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de
aktører i næringen som ønsker å satse. Disse medlemmer ønsker å styrke
eiendomsretten for grunneierne og forenkle hverdagen til næringsaktørene gjennom å redusere
byråkratiet. Disse medlemmer viser videre
til dagens ordning med jordbruksavtale som forhandles
og vedtas i juni, uavhengig av resten av statsbudsjettforhandlingene. Disse
medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at en så stor og
viktig avtale som jordbruksavtalen ikke forelegges ordinær
budsjettbehandling, der utgiften i forbindelse med avtalen må prioriteres
opp mot andre prioriterte områder på statsbudsjettet. Disse
medlemmer støttet på denne bakgrunnen
ikke årets jordbruksavtale som ble behandlet i Stortinget
i juni 2006, og foreslo at det i stedet blir etablert en ordning
med konsultasjoner med jordbrukets og næringsmiddelindustriens
organisasjoner i forbindelse med budsjettarbeidet. Det er også viktig å frigjøre
budsjettmidler til andre formål som sikrer større
verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen
er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket
jordbruket. Disse medlemmer viser til Høyres
prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der de direkte
tilskuddene til jordbruket gjennom jordbruksavtalen ble foreslått
redusert med om lag 1,5 mrd. kroner. Kuttene i overføringer
ble fordelt på følgende måte: post 70
med 43,4 mill. kroner til 157,6 mill. kroner, post 73 med 394,477
mill. kroner til 1 682,839 mill. kroner, og post 74
med 1 113 mill. kroner til 5 601,969 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene
sett i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte
til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner. I tillegg ble det
foreslått lavere fondsavsetninger til post 50
med 206,64 mill. kroner til 544,363 mill. kroner, og en reduksjon
på post 77 med 44,151 mill. kroner til 183,279 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
de konflikter som endringene innenfor melkesektoren har skapt. Flertallet vil
fastslå at Stortingets uttalte ønske om økt
konkurranse innenfor denne sektoren, ikke var ment å skulle
føre til lavere produsentpris. Løsninger på konflikten
må derfor sikre jordbruksavtalens målpris. Flertallet avventer
Regjeringens vurderinger og forslag i sakens anledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen snarest må ta tak i den pågående
konflikten mellom staten og enkelte av aktørene innenfor
meieribransjen. Det er god grunn til å tro at enkelte aktører
har fått forverret sine konkurransevilkår på grunn
av feil behandling av regelverk og at staten har et ansvar her. Disse
medlemmer viser til at det nå foreligger flere
uavhengige rapporter som gir aktørene i bransjen utenfor
landbrukssamvirket medhold i deres påstander.
Disse medlemmer viser til at
det nå foreligger til behandling et representantforslag
fra disse medlemmer i Stortinget. Disse medlemmer vil
derfor avvente behandlingen av dette representantforslaget, men
er av den oppfatning at det vil være for sent å få løst
denne konflikten i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslo å utbetale
omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill.
kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med
selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av
konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten
er ikke ønskelig som en permanent ordning, men nødvendig
som et resultat av Regjeringens sendrektighet i justering av rammevilkårene
som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisektoren.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Venstre syner til at det er særs ulike oppfatningar
om konkurransesituasjonen i meierisektoren. Desse medlemene vil
understreka at det overordna målet for landbrukspolitikken
er å gje grunnlag for levedyktig landbruk over heile landet. Innan
meierisektoren sikrast dette gjennom lik pris til leverandørar
av mjølk uavhengig av bustad og av sluttprodukt for mjølka.
Dette vil vanskeleg kunne sikrast utan at landbrukssamvirket (Tine)
har ein dominerande marknadsposisjon og kan fungera som marknadsregulator.
Samstundes understrekar desse medlemene at det av
forbrukaromsyn ikkje er ynskeleg med ein rein monopolsituasjon for
Tine, noko som rammevilkåra for mindre, konkurrerande aktørar
må utformast etter.
Desse medlemene syner til takseringa
som skal gjennomførast av Tine i 2007 med sikte på omlegging og
forenkling av dagens etterregning av Tine sine marginar innan den
industrielle foredlinga av meierivarer. Desse medlemene føreset
at dette vert gjennomført så raskt som mogeleg
innan fagleg forsvarlege rammer. Desse medlemene ber
om at Regjeringa samstundes gjev ei ny vurdering av om det er naudsynt med
forbetringar av rammevilkåra for private meieri for å sikra
høve til reell konkurranse. Desse medlemene er
einig med Regjeringa i at private produsentar ikkje kan velta heile
ansvaret for eigne kommersielle avgjerder over på offentlege
styresmakter. Men dette må vegast opp mot effektive verkemidlar
for å sikra nødvendig mjølkeleveranse
til dei private aktørane.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre vil difor fremja fylgjande:
"Stortinget ber Regjeringa leggja
fram ei ny vurdering av konkurranseforholda i meierisektoren i Revidert
nasjonalbudsjett 2007, spesielt om det er naudsynt med forbetringar
av rammevilkåra for private aktørar for å sikra
eit reelt høve til konkurranse. Det må takast utgangspunkt
i at dei overordna måla for landbrukspolitikken står
fast, og at landbrukssamvirket må ha ei rolle som dominerande
aktør i marknaden for å sikra desse måla."
Det foreslås bevilget kr 92 500 000
på kap. 1151.
Det foreslås bevilget kr 37 300 000
på post 51.
Det foreslås bevilget kr 47 500 000
på post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler
og tilhørende støtteordninger for å få en overgang
til drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter
og innebærer feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51
med kr 17 000 000 fra kr 37 300 000
til kr 20 300 000, og kap. 1151 post
75 med kr 23 000 000 fra kr 47 500 000 til
kr 24 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner
vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre
at yrkesutøvere over noen år vil gå over
i alternativ virksomhet i et større tempo enn i dag. Disse
medlemmer foreslår å innføre
en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode.
Denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon
hvor utvikling av nye næringsgrener innen landbruket skal være
det sentrale.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en bevilgning på kap. 1152 (ny) post 70 med kr 1 000 000 000
til kr 1 000 000 000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk
som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres
landsomfattende."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror (omsetningsloven)."
Det foreslås bevilget kr 22 126 000
på kap. 1161.
Komiteen understrekar
den viktige rolla Statskog har gjennom forvaltning, drift og utvikling
av skog, utmark og fjellareal i statleg eige. Komiteen er òg nøgd
med at Statskog ynskjer å leggja til rette for eit aktivt
friluftsliv på føretakets areal.
Fjelloppsynet driver informasjon, tilrettelegging, skjøtsel,
naturovervåkning/registrering og kontroll. Fjelloppsynet
skal prioritere forebyggende virksomhet.Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere
en styrking av de økonomiske rammene for fjelloppsynet
i de kommende års budsjetter.
Det foreslås bevilget kr 715 800 000
på kap. 5576.
Det foreslås bevilget kr 540 800 000
på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene
må reduseres i et raskere tempo enn hva departementet legger
opp til. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene)
ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for
virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer,
direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet
til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn en
betydelig reduksjon i matavgiftene.
Disse medlemmer foreslo å redusere
kap. 5576 post 70 med kr 50 000 000 fra
kr 540 800 000 til kr 490 800 000.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 22 890 | 23 890 (+1 000) |
| 70 | Støtte
til organisasjoner | 18 847 | 19 847 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
676 492 | 13
677 492 (+1
000) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 1
007 811 | 1
007 811 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 11 | 12 668
681 | 12 669
681 (+1
000) |