1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet for 2007 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober 2006.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 19. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

Stortinget har i møte 28. november 2006 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse; jf. Stortingets forretningsorden § 19.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen under viser en oversikt over bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 i St.prp. nr. 1 (2006-2007):

1.2 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter bevilgninger til Det kongelige hus, til Stortinget og til følgende institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd er ikke omhandlet i denne innstillingen.

Budsjettforslaget for rammeområde 14, summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter, er kr 1 361 097 000.

1.3 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 14

Nedenfor følger en oversikt over fraksjonenes primære budsjettforslag under rammeområde 14, der disse avviker fra budsjettforslaget og slik de lå til grunn fra de respektive partienes forslag til rammesum i finanskomiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007):

1.4 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 1 361 097 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

2. Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

2.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Løyvinga vert nytta til personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter i samband med diverse offisielle oppgåver, og til drift og vedlikehald av eigne eigedommar.

Post 50 Det Kongelige Hoff

Løyvinga vert nytta til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver, drift av organisasjonen, infrastruktur og mindre investeringar til vedlikehald. I samband med at hovudhuset på Bygdøy Kongsgard vert ferdig rehabilitert i 2007, og kan takast i bruk som sommarbustad, er løyvingsforslaget auka for å kunne løyse driftsoppgåvene.

Løyvinga skal òg dekkje utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei kongelege eigedommane Det Kgl. Slott, Bygdøy Kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det Kongelege Hoff

I løyvinga er det lagt inn 5 mill. kroner til interiørprosjektet ved hovudhuset, Bygdøy Kongsgard, som vert avslutta i 2007. Prosjektet har ei ramme på 15 mill. kroner, og det er løyvd 10 mill. kroner i 2006. Vidare dek­kjer 4 mill. kroner av løyvinga fysiske tryggingstiltak i bygg som blir nytta som bustad av dei kongelege. Forslaget til løyving inneheld òg 15 mill. kroner til oppstart av interiørprosjektet ved Oscarshall slott, som Det Kongelege Hoff har ansvaret for. Prosjektet gjeld innvendig rehabilitering av bygget, inkludert sikring og restaurering av kunst, møblar og anna inventar. Prosjektet har ei ramme på 45 mill. kroner. Oscarshall slott er stengt pga. den byggtekniske tilstanden. Det er trong for både utvendig og innvendig rehabilitering. På grunn av anlegget sin antikvariske og kulturhistoriske verdi blir prosjektet utført i nært samarbeid med antikvariske styresmakter. Rehabiliteringa tek sikte på å vere klar i 2009, slik at lystslottet igjen kan opnast for publikum. Statsbygg har ansvaret for utvendig rehabilitering og teknisk infrastruktur, jf. kap. 1581 post 45.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er foreslått øket med 15 prosent i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes i hovedsak ny post 51 Særskilde prosjekt ved Det Kongelege Hoff. Posten innbefatter blant annet midler til interiørprosjekt ved hovedhuset, Bygdøy Kongsgård og midler til oppstart av innvendig rehabiliteringsprosjekt ved Oscarshall slott.

Komiteen konstaterer med tilfredshet at det nye budsjettsystemet for kostnadsfordeling mellom statlige og private kongelige eiendommer og drift som ble innført etter et betydelig utvalgsarbeid i 2002, i hovedsak virker godt. Komiteen viser til at apanasjen dekker normale drifts- og vedlikeholdsutgifter også for de private eiendommer, som Prinsehytta og folkegaven Kongsseteren. Komiteen legger til grunn at nødvendig periodevis oppgradering og utvikling av disse eiendommene kan inngå i bevilgninger på kap. 1 post 51.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

3. Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Løyvinga skal dekkje kronprinsparet sine personlege utgifter samt midlar til løpande drift og vedlikehald av dei private eigedommane.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa sin stab mv.

Løyvinga skal dekkje utgifter til kronprinsparet sin stab på Det Kgl. Slott og betening på Skaugum, samt utgifter i samband med kronprinsparet sine offisielle oppgåver. På grunn av auka representasjon, og meir bruk av Skaugum til offisielle føremål, er løyvinga auka for å styrkje bemanninga i staben. I løyvinga er det òg lagt inn meir midlar til forvaltning, drift og vedlikehald av Skaugum.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4. KAP. 41/3041 Stortinget

4.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Budsjettforslaget for 2007 er om lag som regnskapet for 2005. Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser, og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets leiligheter inngår i denne posten. Det er fremmet forslag om lønnsmidler til 6,5 nye stillinger i 2007. Økningen skyldes blant annet de nye stillingene, fjorårets lønnsoppgjør og større satsing på informasjonsvirksomheten.

Post 32 Kjøp av leiligheter, kan overføres

Stortinget planlegger å skifte ut 30-35 av sine tjenesteboliger. Det er satt av et beløp til forventet forskuddsbetaling ved inngåelse av avtaler.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

På denne posten budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider mv. i stortingsbygningene.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant. Økningen skyldes en ompostering av utgifter fra post 1 til post 70.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene. Reduksjonen skyldes at det i 2007 ikke er planlagt solgt noen tjenesteboliger, og at utleiearealet er redusert.

4.2 Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett som er presentert i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), der man vil effektivisere driften av administrasjon i Stortinget, departementer og underliggende etater, og foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med kr 2 524 000 og at kap. 41 post 32 reduseres med kr 15 000 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett som er presentert i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Under rammeområde 4 (utenriks) ble det der foreslått en særskilt bevilgning til gjenoppbyggingstiltak i Nord-Israel etter krigshandlingene, som var foreslått bevilget fra Stortinget med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til Stortinget.

5. Kap. 43/3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

5.1 Sammendrag

Stortingets ombudsmann skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene/inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke omfanget av utadrettede tiltak.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke den viktige rollen Stortingets ombudsmann for forvaltningen har med å føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. Denne viktige funksjon bør kontinuerlig videreutvikles for å sikre rettsvernet til enkeltindividet.

Komiteen har ellers ikke merknader til budsjettforslaget.

6. Kap. 44 Stortingets kontroll­utvalg for etterretnings-, over­våkings- og sikkerhetstjeneste

6.1 Sammendrag

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, over­våkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle er valgt for fem år.

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Post 1 dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

7. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

7.1 Sammendrag

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens oppgaver, som følger av riksrevisjonsloven, er:

• – å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• – å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• – å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)

• – gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• – å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.

Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå. Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere utdanning, satses det betydelig på kompetanseutvikling og spesialisering på ulike fagområder.

Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. 1. januar 2005 ble det innført nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. De nye standardene er lagt til grunn for revisjonsarbeidet fra og med revisjonsåret 2005.

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.

Riksrevisjonen utfører flere revisjonsoppdrag internasjonalt, og sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar også dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Regjeringen har signalisert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Utenriksdepartementet at den i arbeidet med å bekjempe korrupsjon vil bidra ytterligere til å styrke de uavhengige, statlige kontrollfunksjonene, som for eksempel riksrevisjoner i samarbeidslandene. Utenriksdepartementet har uttalt at det ser positivt på et sterkere engasjement fra Riksrevisjonens side i dette arbeidet. På denne bakgrunn tar Riksrevisjonen sikte på å etablere en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Riksrevisjonen har etablert en dialog med Utenriksdepartementet for å sikre at bl.a. utvikling av riksrevisjoner skjer i tråd med norske utenriks- og bistandspolitiske målsettinger.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Driftsutgiftene er på samme nivå som i 2006-budsjettet. Riksrevisjonen vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy og informasjonssikkerhet.

Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med kr 22 346 000 i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon med å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2007 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.

Komiteen ser positivt på at Riksrevisjonen tar sikte på å styrke sitt arbeid med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland. Dette vil blant annet være viktig for å bidra til bekjempelse av korrupsjon. Komiteen viser til brev fra Riksrevisjonen til Stortingets presidentskap 16. november 2006, som følger som vedlegg til denne innstillingen. I brevet går det frem at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Det går videre frem at Riksrevisjonen finner det mest hensiktsmessig at finansiering av denne enheten dekkes over Riksrevisjonens budsjett, for å ivareta hensynet til Riksrevisjonens uavhengige stilling som blant annet revisor av norske bistandsmidler. Kostnadene forbundet med Riksrevisjonens utviklingssamarbeid vil bli regnskapsført på en slik måte at midlene kan skilles ut, og slik at de i samarbeid med Norad kan rapporteres som Official Development Aid (ODA-midler). Opprettelse av den internasjonale seksjonen skal skje fra 1. januar 2007. Riksrevisjonen opplyser i sitt brev at nødvendige ressurser i 2007 kan dekkes innenfor allerede foreslått budsjett. Det tas imidlertid forbehold om at det kan bli behov for å måtte komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil si seg tilfreds med at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand, og tar Riksrevisjonens brev til etterretning.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

8. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Vedlegg: Brev fra Riksrevisjonen v/riksrevisoren til Stortingets presidentskap, datert 16. november 2006

Statsbudsjettet 2007, kap. 51 Riksrevisjonen

Vi viser til vårt brev av 19.04.2006 med oversendelse av Riksrevisjonens budsjettforslag for 2007. I brevet redegjøres det blant annet for Riksrevisjonens planlagte etablering av en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Riksrevisjonen signaliserte at det ble ansett som mest hensiktsmessig at midler til slike utviklingsprosjekter kunne dekkes over bistandsbudsjettet, men at engasjementet måtte synliggjøres både på utgifts- og inntektssiden i Riksrevisjonens eget budsjett. Videre ble det varslet om at Riksrevisjonen eventuelt ville ta opp behovet for økte ressurser med Stortinget, etter at saken var nærmere utredet.

Riksrevisjonen har, etter å ha vurdert en intern utredning om Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner, i møte 15. november 2006 vedtatt å opprette en internasjonal seksjon hvor blant annet dette arbeidet vil inngå. Et sammendrag av utredningen vedlegges til orientering.

Med bakgrunn i utredningen og interne høringsuttalelser er det valgt en finansieringsmodell som fraviker noe fra de signaler som ble gitt i tilknytning til Riksrevisjonens budsjettforslag for 2007. For bedre å kunne ivareta hensynet til Riksrevisjonens uavhengige stilling som revisor av blant annet norske bistandsmidler, foreslås det at nye kapasitetsutviklingsprosjekter primært finansieres over Riksrevisjonens budsjett. Kostnadene forbundet med Riksrevisjonens utviklingssamarbeid vil bli regnskapsført på en slik måte at midlene kan skilles ut og, i samarbeid med Norad, rapporteres som Official Development Aid (ODA-midler) til Development Assistance Committee"s (DAC) stati­stikk.

Den valgte finansieringsmodellen innebærer at dersom Riksrevisjonen yter bilateral bistand skal dette i sin helhet dekkes over Riksrevisjonens budsjett og ikke som tidligere antydet over bistandsbudsjettet. Dersom Riksrevisjonen deltar i multilaterale bistandsprosjekter med egen finansiering fra f. eks. Verdensbanken eller United Nations Development Programme eller påtar seg oppdrag f. eks finansiert av EU-midler vil det imidlertid være aktuelt å motta refusjoner.

Omfanget av utviklingssamarbeidet vil løpende måtte avklares i en dialog med Utenriksdepartementet sett i forhold til de behov departementet ser for slik bistand i Norges samarbeidsland og eventuelle andre land der Norge har spesielle satsinger. For blant annet å sikre at Riksrevisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske utenriks- og utviklingspolitiske målsettinger forberedes inngått en samarbeidserklæring mellom Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen hvor det blant annet legges opp til halvårlige konsultasjoner.

Det planlegges opprettet en ny internasjonal seksjon i Riksrevisjonen fra 1. januar 2007. Da det normalt tar noe tid fra initiering til oppstart av nye prosjekter legger imidlertid Riksrevisjonen til grunn at nødvendige ressurser i 2007, kan dekkes innenfor allerede foreslått budsjett. I budsjettforslaget for 2007 er utgifter og refusjon for det etablerte utviklingssamarbeidet med Zambias riksrevisjon allerede tatt hensyn til. Dersom nye prosjekter kan komme i gang i 2007, vil imidlertid Riksrevisjonen ta forbehold om, å måtte komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett.

Det legges videre opp til at utgiftene til utviklingssamarbeidet inkluderes i Riksrevisjonens budsjettforslag fra og med 2008 og at det vil bli gitt en særskilt omtale av utviklingssamarbeidets omfang. Budsjettets størrelse vil måtte beregnes etter nødvendig avklaring med Utenriksdepartementet. I utredningen er det anslått at Riksrevisjonens bistandsengasjement på sikt (fra 2010) vil kunne kreve 10-12 årsverk og ca 20 mill kroner.