Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | 46 228
153 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet, kan overføres
| 7 718 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 37 215 812 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 269 995 000 |
| 63 | Regionaltilskudd | 855 763 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 504 000 000 |
| 69 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | 5 374 865 000 |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | 15 878
216 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 14 028 862 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 479 509 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 887 000 000 |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| 482 845 000 |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | 2 741
000 000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 2 741 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 64
847 369 000 |
| | Netto
rammeområde 18 | 64 847
369 000 |
Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene
til kommunene og til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd og skatteinntekter.
De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan
disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover
og regelverk.
Det overordnede formålet med inntektssystemet
er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene
for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over
hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes
delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen
for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige
kostnader i tjenesteproduksjonen.
Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag
av en kostnadsnøkkel for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene,
bestående av 19 ulike kriterier for kommunene og 14 ulike
kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen er basert
på at utjevningen skal kompensere ufrivillige forhold som
har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene
og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som
den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke,
som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen
omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø-
og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring,
samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En
felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for
fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene
på de ulike tjenesteytende sektorene.
Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen
og inntektsutjevningen, er basert på folketall pr. 1. januar i
budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt
hefte, foreløpig utgave) blir foreløpig rammetilskudd
til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. Årsaken
til at det legges fram foreløpige tall er at folketallet
pr. 1. januar 2008 benyttes i den endelige beregningen
av rammetilskuddet. Endelig rammetilskudd med utgiftsutjevningen
vil bli publisert i Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni
2008.
Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007
(St.prp. nr. 61 (2005-2006)) en egen gjennomgang av inntektssystemet.
Som et ledd i Regjeringens gjennomgang er det nedsatt et utvalg
med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget.
Utvalget skal vurdere regionalpolitisk tilskudd, skjønnstilskudd, kommunal
selskapsskatt, inntektsutjevning, behandling av vekst- og fraflyttingskommuner
og ny overgangsordning. I tillegg arbeider departementet videre med
kostnadsnøklene i inntektssystemet. Regjeringen legger
opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet
for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Regjeringen legger
også opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene
sees i sammenheng med forvaltningsreformen.
Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Komiteen tar omtalen til orientering
og viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av
hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid
at dette ikke kan gjennomføres på ett budsjettår,
og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt
i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer
likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene
eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.
Disse medlemmer øker
kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd.
kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer øremerker
1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen
og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse
medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader
knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig
for disse medlemmer å understreke at øremerking
ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til
inntil vi har mulighet til å innføre differensiert
stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen etter press fra kommunesektoren og disse medlemmer har
innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell
for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000
kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse
medlemmer ønsker på sikt å senke
innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000
kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes
utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen.
Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år.
I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonsgraden
fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer
at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen)
der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver
til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre
ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre
redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt
med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt
var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene
skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli
mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i
2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen
inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for
de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser
til Finansdepartementets svar på spørsmål
nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning
i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer
1152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde
mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med
dette.
Disse medlemmer viser til at
Sørheimutvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon
til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt
tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse
medlemmer ser også at utvalget foreslår
enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i,
og vil komme tilbake til dette når Stortinget får
saken til behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst.
S. I (2007-2008).
Kjøp av data og ulike tjenester knyttet
til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21. Midlene
fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning
og innhenting av kunnskap innenfor hele det kommunaløkonomiske
området. Det legges også til grunn at posten kan
brukes til å finansiere større utviklingsprosjekter innenfor
departementets ansvarsområde.
For 2008 foreslår departementet en
bevilgning på vel 7,7 mill. kroner på denne posten,
en økning på vel 300 000 kroner fra 2007.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene og
et tilsvarende til fylkeskommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet
blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene
og summen av postene 62-69. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen
inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet
i innbyggertilskuddet til kommunene.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som
et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner.
Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune og fylkeskommune
etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Regjeringen foreslår en bevilgning
på 37,2 mrd. kroner for 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at disse medlemmer foreslår at det maksimale kommunale
skattøre settes til 12,5 pst. og at kommunenes andel av
selskapsskatten økes til 4,25 pst., noe som øker
de kommunale skatteinntektene med om lag 3,9 mrd. kroner. Disse
medlemmer foreslår videre å omdisponere
midlene avsatt til frukt og grønt i skolen, til kunnskap
i skolen, samt en reduksjon på 50 mill. kroner som følge
av økninger til kommunene på andre områder. Disse
medlemmer viser til at kommunene på denne måte
får økt sine skatteinntekter og økninger
på andre poster slik at den økonomiske handlefriheten
til kommunene samlet sett er på om lag samme nivå som
Regjeringens forslag. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at posten reduseres med 3 936,3 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår at ramme 18 settes til kr 65 038 169 000,
som er 190,8 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
I tillegg foreslås 9,2 mill. kroner bevilget til samlivskurs
over Barne- og likestillingsdepartementets fagbudsjett i stedet
for innlemming i rammetilskuddet, slik at Kristelig Folkepartis alternativ
reelt betyr 200 nye friske mill. kroner til kommunesektoren, hvorav
150 mill. kroner avsettes som økt rammetilskudd til primærkommunene. Dette medlem viser
til at demografikostnadene alene vil ta en betydelig del av handlingsrommet
for kommunene i 2008, og at det neppe vil være rom for
betydelige satsinger utover dette.
Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen under kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd med 140,8
mill. kroner utover Regjeringens forslag til 37,6 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette
medlem viser at erfaringer så langt viser at ordningen
i praksis er blitt en utlånsordning. Regjeringens bevilgning
er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe
nye bøker for hvert årskull, og skoleeiere tvinges
dermed i overveiende grad til å opprette en byråkratisk
utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler
i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd
stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt
stipend økes dermed til kr 600 pr. måned,
og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som
trenger det mest.
Dette medlem ønsker
heller ikke å prioritere forsøk med heldagsskole
og utvidet timetall på barnetrinnet i grunnskolen, all
den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til
lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Dette
medlem vil heller omprioritere Regjeringens foreslåtte
bevilgninger på disse områdene til en målrettet
satsing på kompetanse og rekruttering av lærere,
jf. omtale ovenfor.
Dette medlem går videre
imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen,
jf. dette medlems merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette
medlem er mer opptatt av at vi har gode lærere,
tilstrekkelig antall lærere og at skoleeier settes i stand
til å foreta nødvendige utbedringer og investere i
nye friske skolebygg gjennom en utvidelse og videreføring
av rentekompensasjonsordningen for skolebygg enn at vi skal ha en
skolemåltidsordning som i beste fall kan karakteriseres
som "halvveis". Dette medlem mener at det ut fra
dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet
og effektivt å foreta en helhetlig omlegging av mva-systemet
der man innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer, og samtidig unntar frukt og grønt for mva.
Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er
et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem registrerer at lærerdekningen
i grunnskole og videregående skole ikke er økt
de siste 2 årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk
innen helse og omsorg økt med 5 prosent de siste to årene. Videregående
opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens
frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående
opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk
samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var
en viss bedring i 2006, vil underfinansieringen av fylkeskommunen
i 2007 og slik Regjeringen legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet
medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet
i videregående opplæring videreføres. Dette
medlem vil derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene
og til fylkeskommunene for å styrke den videregående
skolen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under
denne posten med 977,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte
opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre
bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som
et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen
at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter
til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner
ellers i landet. Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor
et eget tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en høy
kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med
et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet blir utbetalt
som en lik sats pr. innbygger for alle kommunene innenfor hvert
fylke og som en sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Departementet
tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskuddet for 2008 blir prisjustert.
Tabell 3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet
i 2008 for kommuner og fylkeskommuner. Det vises til proposisjonen
for nærmere redegjørelse.
Regjeringen foreslår en bevilgning
på 1,3 mrd. kroner for 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Regionaltilskuddet er på samme måte
som Nord-Norge-tilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn.
Regionaltilskuddet blir i 2008, som i 2007, gitt til kommuner som
har mindre enn 3200 innbyggere og som har skatteinntekter under
110 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre enn 3000 innbyggere
mottar fullt tilskudd, mens kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere
mottar redusert tilskudd.
Regjeringen tilrår at satsene for regionaltilskuddet for
2008 blir prisjustert.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig
en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn.
Formålet med skjønnstilskudd er å ta hensyn
til forhold som ikke ivaretas av de objektive kriteriene i inntektssystemet.
Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner
for 2008, inklusiv kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift, er satt til 2 391 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at deler av skjønnstilskuddet blant annet blir delt
ut til å dekke urimelige høye kostnader for enkeltkommuner
når det gjelder ressurskrevende tjenester. Disse
medlemmer foreslår derfor å omdisponere
160 mill. kroner fra denne posten til kap. 575 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin merknad under kap. 572 post 64 Skjønnstilskudd
og viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst.
S. I (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke
1 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte
overføringer til kommunesektoren, ikke er dokumentert. Disse
medlemmer har over flere år har øremerket
midler til grunnskolen. Disse medlemmer mener primært
at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem
hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på.
Inntil et slikt system er på plass mener disse medlemmer at
det er nødvendig å øremerke deler av
bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole
og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse
medlemmer å øremerke 400 mill. kroner
til grunnskolen.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene
og omlegging av inntektsutjevningen, besluttet Stortinget å tilbakeføre
en andel av selskapsskatten til kommunene. Som i 2007 vil selskapsskatten
også i 2008 utbetales som en del av rammetilskuddet. Selskapsskatten
inngår sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt
og naturressursskatt i systemet for inntektsutjevning.
Selskapsskatten til kommunene for 2008 er beregnet med
utgangspunkt i en skattesats på 3,5 pst. Satsen er uendret
fra 2007. Dette innebærer en samlet bevilgning på 5 375
mill. kroner. Dette er en nominell økning på 215
mill. kroner fra 2007, dvs. at nivået reelt sett er om lag
uendret. Overføring av selskapsskatt til kommunene er basert
på innbetalt selskapsskatt for skatteåret 2005.
Når det gjelder fordelingen av selskapsskatten mellom kommunene
i 2008, vises det til kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr.
67 (2006-2007)), vedlegg 1, tabell 1.8.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en større del av selskapsskatten burde tilfalle kommunene
fordi dette vil gi insentiver til å legge til rette for
næringslivet i de enkelte kommuner. Disse medlemmer ønsker
også at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten
selv istedenfor å bli mer avhengige av statlige overføringer
gjennom rammetilskuddet. Dette vil også føre til
at kommunene blir mer serviceinnstilt overfor næringslivet. Disse
medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2007-2008), der disse medlemmer foreslår
at den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres
til 4,25 pst. fra 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
posten økes med et utgangspunkt i en skattesats på 4,25
pst. Disse medlemmer foreslår derfor at
posten økes med 1 152 mill. kroner til 6 526,865
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Selskapsskatten til kommunene for
2008 beregnes med utgangspunkt i en skattesats på 4,25
pst."
Det vises til omtale under kap. 571 post 60
over. Regjeringen foreslår en bevilgning under post 60
på 14 028 mill. kroner for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe
fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten
med 800 mill. kroner som et første skritt i denne retning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst.
S. I (2007-2008), og foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen under denne posten med 368,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under pkt. 2.2.2.2. Av den samlede økningen
av kommunesektorens økonomiske handlingsrom på 200
mill. kroner i dette medlems budsjettforslag, settes
50 mill. kroner av til en styrking av fylkeskommunenes frie inntekter. Dette
medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap.
572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 50 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til 14,1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer at
lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke
er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veksten
i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de
siste to årene. Videregående opplæring
står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie
inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring
i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som
en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring
i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 og slik
Regjeringen legger opp til i 2008, etter all sannsynlighet medføre
at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående
opplæring videreføres. Dette medlem vil
derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene
for å styrke den videregående skolen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningene
under denne posten med 277 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Det vises til omtale under kap. 571 post 62
over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 479,5
mill. kroner for 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det vises til omtale under kap. 571 post 64
over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 887
mill. kroner for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe
fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten
med 200 mill. kroner som et første skritt i denne retning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som arbeider med endringer
i inntektssystemet som skal innføres fra og med 2009. Disse
medlemmer mener derfor at det er feil å innføre
denne type støtteordninger nå. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som har
prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette
rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener
at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere
og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på,
for eksempel fra Trondheim. Disse medlemmer mener
at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner
til lokalpolitikken, utover gode ordninger innført av den
enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt
og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken
hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens planer om å etablere nye regioner
kan innebære en utarming av kommunenes makt. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere
post 64 med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
i og for seg ulike tiltak som kan gjøre det lettere både
for menn og kvinner å delta i lokalpolitikken, ikke minst gjelder
det tiltak som gjør at kommunestyrene kan være
mer mangfoldige og avspeile kommunens innbyggere på en
noenlunde representativ måte. Dette medlem mener
imidlertid at det er de ulike kommuner som best vet hvordan ulike
ordninger kan tilrettelegges for sine egne folkevalgte, og ser ikke
behovet for å bevilge statlige midler til ordninger som
for eksempel "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under
denne posten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd
i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var bl.a.
begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet
til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført
et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger
opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk
helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet
som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004.
Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret
fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for
barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel
12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)).
Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives
barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune.
I 2007 mottar Oslo kommune om lag 470 mill.
kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Om
lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern,
mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver
som hovedstad.
Oslo kommune har siden 1993 drevet Olafiaklinikken,
en klinikk for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv.
Oslo kommune og tidligere Helse Øst RHF har gjennomført
drøftinger om en overføring av Olafiaklinikken
til Helse Sør-Øst RHF, og partene er blitt enige om
en slik virksomhetsoverføring. I forbindelse med dette
trekkes 6 mill. kroner ut av hovedstadstilskuddet til Oslo kommune
og overføres kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst
RHF.
Departementet foreslår at tilskudd
til barnevern/hovedstadstilskuddet for 2008 blir oppjustert
i takt med prisstigningen. Oslo kommune vil da motta i underkant av
483 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge ned fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring
gjennom en stykkprisfinansieringsordning, hvor pengene følger
eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener elevtallsveksten
i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens
aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres
om å gi bedre opplæring på videregående
nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke
200 mill. kroner til videregående opplæring.
Helse- og omsorgsdepartementet har til og med
2007 ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester. Utgiftene er budsjettert på kap. 761 post 64
på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilskudd til
kommunene forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Fra og med
2008 overføres ansvaret for toppfinansieringsordningen
fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Utgiftene
vil bli budsjettert på kap. 575 post 60. Sosial- og helsedirektoratet
vil fortsatt forvalte tilskudd til kommunene.
Det budsjetteres med 2 741 mill. kroner
i 2008, som er en økning på 908 mill. kroner i
forhold til saldert budsjett 2007.
Forslaget til bevilgning for 2008 tar hensyn
til at faktisk utbetalt tilskudd i 2007 er 2 018 mill.
kroner, dvs. 185 mill. kroner mer enn saldert budsjett. Helse- og omsorgsdepartementet
vil senere i høst fremme forslag til tilleggsbevilgning
for 2007.
Merutgiftene i 2008 knyttet til økningen
av kompensasjonsgraden fra 70 til 85 pst. er beregnet til knapt
500 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en økning
i antall tjenestemottakere på 4 pst. og en reell vekst
i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 pst. i 2008.
I 2007 er vel 1,1 mill. kroner på Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til Sosial- og helsedirektoratets
forvaltning av tilskuddsordningen (kap. 720 post 1). Tilsvarende
beløp avsettes på kap. 720 post 1 i 2008 knyttet
til at Sosial- og helsedirektoratet skal forvalte tilskuddsordningen
for Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glade for at Regjeringen nå etter press fra både
kommunesektoren og disse medlemmer har innført
en modell som i praksis er en slags stykkprismodell med innslagspunkt
på 800 000 kroner og en dekningsgrad på 85
pst. for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker
på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen
til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik
at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn
for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis
over en periode på flere år. I første
omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden
til 90 pst., som medfører en økning av bevilgningen
på 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) pkt. 3.2.6 om å senke
innslagspunktet.
Tabell 2.1 Fraksjonenes
forslag til bevilgninger
Avvik fra Regjeringens
forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | A, SV,
Sp | FrP | H | KrF | V |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd
til
kommuner | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet | 7 718 (0) | 7 718 (0) | 7 718 (0) | 7 718 (0) | 7 718 (0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 37 215 812 (0) | 37 215 812 (0) | 33 279 512 (-3 936 300) | 37 356 612 (+140 800) | 36 238 212 (-977 600) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 269 995 (0) | 1 269 995 (0) | 1 269 995 (0) | 1 269 995 (0) | 1 269 995 (0) |
| 63 | Regionaltilskudd | 855 763 (0) | 855 763 (0) | 855 763 (0) | 855 763 (0) | 855 763 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 504 000 (0) | 1 344 000 (-160 000) | 1 504 000 (0) | 1 504 000 (0) | 1 504 000 (0) |
| 65 | (NY POST) Styrking av eldreomsorgen, øremerket nye
pleieårsverk | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 66 | (NY POST) Styrking av grunnopplæringen | 0 (0) | 400 000 (+400
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 5 374 865 (0) | 5 374 865 (0) | 6 526 865 (+1 152 000) | 5 374 865 (0) | 5 374 865 (0) |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 14 028 862 (0) | 13 228 862 (-800 000) | 13 660 262 (-368 600) | 14 078 862 (+50 000) | 14 305 862 (+277 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 479 509 (0) | 479 509 (0) | 479 509 (0) | 479 509 (0) | 479 509 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 887 000 (0) | 687 000 (-200
000) | 817 000 (-70
000) | 887 000 (0) | 867 000 (-20
000) |
| 65 | Tilskudd til barnevern-/hovedstadstilskudd | 482 845 (0) | 482 845 (0) | 482 845 (0) | 482 845 (0) | 482 845 (0) |
| 66 | (NY POST) Styrking av grunnopplæringen
(øremerket) | 0 (0) | 200 000 (+200
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | | |
| 60 | Toppfinansierings-ordning | 2 741 000 (0) | 2 901 000 (+160 000) | 2 741 000 (0) | 2 741 000 (0) | 2 741 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 64
847 369 (0) | 65
447 369 (+600 000) | 61
624 469 (-3 222 900) | 65
038 169 (+190 800) | 64
126 769 (-720 600) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 64 847
369 (0) | 65 447
369 (+600 000) | 61 624
469 (-3 222 900) | 65 038
169 (+190 800) | 64 126
769 (-720 600) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd
skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til
votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.
Komiteen viser til
at flertallets forslag er ført opp under kapittel 10 Komiteens
tilråding.