Ved Stortingets vedtak 27. november
2007 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 5 205 531 000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A, SV, Sp | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 110 496 | 110 496 (0) | 97 496 (-13
000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 149 | 57 149 (0) | 51 149 (-6
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 782 | 782 (0) | 782 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner | 188 070 | 188 070 (0) | 188 070 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 81 977 | 81 977 (0) | 81 977 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 3 280 | 3 280 (0) | 3 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 43 804 | 43 804 (0) | 35 804 (-8
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 26 075 | 26 075 (0) | 20 075 (-6
000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 287 | 4 287 (0) | 0 (-4
287) |
| 53 | Samiske kulturformål | 53 543 | 53 543 (0) | 13 543 (-40
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 631 | 39 631 (0) | 19 631 (-20
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 69 700 | 69 700 (0) | 60 700 (-9
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 68 749 (-70
000) |
| 75 | Kulturprogram | 10 590 | 10 590 (0) | 8 236 (-2
354) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 22 305 (-20
000) |
| 79 | Til disposisjon | 11 900 | 10 400 (-1
500) | 11 900 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 0 | 0 (0) | 60 000 (+60
000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 21 353 | 21 353 (0) | 21 353 (0) |
| 83 | Stavanger europeisk kulturhovedstad | 40 000 | 40 000 (0) | 0 (-40
000) |
| 84 | Fond for samarbeid mellom
kulturvirksomheter og
privat næringsliv | 0 | 0 (0) | 435 704 (+435
704) |
| 85 | Fond for frivillig og deltagende
kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 435 704 (+435
704) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 126 | 15 126 (0) | 13 526 (-1
600) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 13 306 | 13 306 (0) | 0 (-13
306) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 99 214 | 99 214 (0) | 49 214 (-50
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 93 431 | 93 431 (0) | 87 431 (-6
000) |
| 75 | Vederlagsordninger | 115 163 | 115 163 (0) | 115 163 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 130 | 11 130 (0) | 7 130 (-4
000) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 12 739 | 12 739 (0) | 7 739 (-5
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 16 076 | 16 076 (0) | 11 076 (-5
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 595 | 3 595 (0) | 3 595 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 222 343 | 222 343 (0) | 222 343 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 353 | 25 353 (0) | 20 353 (-5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 52 073 | 52 073 (0) | 35 073 (-17
000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 139 406 | 139 406 (0) | 118 406 (-21
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 93 743 | 93 743 (0) | 73 743 (-20
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 185 436 | 185 436 (0) | 185 436 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 156 790 | 156 790 (0) | 134 706 (-22
084) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 52 120 | 52 120 (0) | 44 120 (-8
000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 14 163 | 14 163 (0) | 12 163 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 755 (+1
500) | 50 255 (-17
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 744 | 106 744 (0) | 94 744 (-12
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 56 910 | 56 910 (0) | 51 910 (-5
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 688 861 | 688 861 (0) | 618 275 (-70
586) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 233 013 (-22
162) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 550 | 2 550 (0) | 2 550 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 32 640 | 32 640 (0) | 22 640 (-10
000) |
| 75 | Dans | 36 923 | 36 923 (0) | 26 388 (-10
535) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 582 | 45 582 (0) | 27 582 (-18
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 855 | 62 855 (0) | 62 855 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 26 902 (0) | 26 902 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 365 566 (0) | 331 136 (-34
430) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 850 | 850 (0) | 850 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 19 739 | 19 739 (0) | 19 739 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 105 120 (-20
000) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 517 | 2 517 (0) | 0 (-2
517) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 11 090 | 11 090 (0) | 0 (-11
090) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 14 843 | 14 843 (0) | 14 843 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 129 | 3 129 (0) | 3 129 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 90 406 (0) | 60 406 (-30
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 33 898 | 33 898 (0) | 33 898 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 863 | 16 863 (0) | 16 863 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 447 | 3 447 (0) | 3 447 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 8 838 | 8 838 (0) | 8 838 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 636 178 | 636 178 (0) | 632 978 (-3
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 483 | 47 483 (0) | 42 483 (-5
000) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 221 888 | 221 888 (0) | 221 888 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 840 | 6 840 (0) | 6 840 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 311 | 5 311 (0) | 5 311 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 794 | 6 794 (0) | 644 (-6
150) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 131 751 | 131 751 (0) | 118 751 (-13
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 292 232 | 292 232 (0) | 292 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 28 305 | 28 305 (0) | 28 305 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 19 682 | 23 682 (+4
000) | 19 682 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 6 217 | 6 217 (0) | 6 217 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 20 479 | 20 479 (0) | 20 479 (0) |
| 75 | Medieprogram | 20 930 | 20 930 (0) | 20 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 503 | 24 503 (-4
000) | 28 503 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) | 3 609 (0) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 64 452 (-200
000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 577 | 11 577 (0) | 11 577 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 18 877 | 18 877 (0) | 0 (-18
877) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | 1 487 | 1 487 (0) | 0 (-1
487) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 743 | 1 743 (0) | 0 (-1
743) |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | |
| 70 | Kompensasjon | 36 312 | 36 312 (0) | 36 312 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
227 251 (0) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 60 | 60 (0) | 60 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 4 400 | 4 400 (0) | 4 400 (0) |
| 3 | Refusjon | 40 749 | 40 749 (0) | 40 749 (0) |
| 4 | Gebyr - stiftelser | 160 | 160 (0) | 160 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 782 | 782 (0) | 782 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 94 | 94 (0) | 94 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 217 | 217 (0) | 217 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 31 038 | 31 038 (0) | 31 038 (0) |
3324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 850 | 850 (0) | 850 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 661 | 1 661 (0) | 1 661 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 863 | 16 863 (0) | 16 863 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 493 | 1 493 (0) | 1 493 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 840 | 6 840 (0) | 6 840 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 11 280 | 11 280 (0) | 11 280 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
205 531 (0) | 5
205 531 (0) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den
historiske satsingen på kultur, som denne Regjeringen har.
Ingen regjering har tidligere brukt så mye penger på kultur. Flertallet vil
understreke at grunnlaget for kultursatsingen er lagt
gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innen 2014.
Flertallet viser til at kunst,
kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser
til at Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av
samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig
betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering,
fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur
er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere
kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft
også bidrar til å nå andre samfunnsmål.
Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge
til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske
uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål
i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang
til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge
for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur
ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.
Flertallet støtter Regjeringen
i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere
og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres.
Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres
rettigheter på kulturfeltet.
Flertallet vil legge vekt på at
de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det
er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg
publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres
mer forutsigbare rammevilkår.
Flertallet viser til at det er
viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser
på å bygge kulturelle møteplasser. De
statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler.
Flertallet viser til at Norge
er et lite språkområde, og det norske språket
er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk,
slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler
av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det
verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Flertallet støtter Regjeringen
i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette
for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål
vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene
kan utvikles videre på.
Flertallet mener at det offentlige
har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder
som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene
er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold
innen kulturlivet.
Flertallet mener at kulturarven
er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det
er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som
kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.
Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende
generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke
forringes.
Flertallet viser til at de frivillige
organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske
og kulturelle aktører, og viser i den forbindelse til St.meld. nr.
39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Flertallet viser til at det er
et viktig mål for Regjeringen å sørge
for like vilkår for kvinner og menn også innenfor
kulturfeltet.
Flertallet støtter Regjeringens
ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår
og å føre en politikk som medfører at
flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette
er å utløse det store næringspotensialet
som finnes innenfor kulturfeltet.
Flertallet viser til at det er
en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og
andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie,
vår kultur og vårt språk. Samtidig ser
vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser
som Norge bør ha en ambisjon om å ta større
deler av.
Flertallet mener at mangfold
og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling
og det demokratiske ordskiftet. Flertallet er av den
oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde
mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi
og innhold.
Flertallet mener idretten representerer
viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse.
En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere
til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett.
Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet
er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta
vare på egen helse. Flertallet vil understreke
at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg
i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet.
Flertallet vil også peke
på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien
i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur
og frivillighet lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett
ikke trenger å være god kultur for en annen. Av
den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet
skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den
må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger
kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa
og i dagens Nord-Korea.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen krets. Regjeringens
betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører
ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk
skal i størst mulig grad selv ha råderett over
kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre
at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet skal rette seg mot publikum og alternative
inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser
og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte
inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige
budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet
når ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det
kommer flest mulig til gode.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sin virksomhet.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter der
målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som
for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig
kultur. Fremskrittspartiet vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse
medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker.
Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige
subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere
med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse
medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer
bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen.
Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller
klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp
til å "strø ut" større og mindre beløp
til mange formål. Disse medlemmer oppfatter
dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere
en kulturpolitikk uten vesentlig nytenking, og som utelukkende går
ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke
museer og arkiv.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 14 (2006-2007) om 2008 som markeringsår
for kulturelt mangfold. Disse medlemmer viser til
at det er et bredt og spennende mangfold i Norge, og at stadig flere
får et publikum til å betale for eller statlige
midler til å formidle sin kultur. Disse medlemmer viser
til de to hovedlinjene for markeringsåret 2008 for kulturelt
mangfold, nemlig å slippe til andre stemmer og gi rom for
andre menneskers kultur. Dette er disse medlemmer helt
enige i, men kan ikke se nødvendigheten av å ha
et markeringsår av den grunn. Disse medlemmer er
av den oppfatning at å bevilge offentlige midler til et
markeringsår vil kunne gå på bekostning
av allerede eksisterende tilbud, og kan dermed også overskygge
det faktum at den norske kulturarven står i fare for gradvis å bli
nedprioritert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en for stor fokus på det kulturelle mangfoldet kan føre
til at en viktig del av vår kulturarv blir borte. Hvis
man fokuserer vekk fra den norske kulturarven, og dermed også flytter
ressurser over til innkvotering av mangfoldet, blir dette et stort
og uerstattelig tap både for majoriteten og minoritetene
i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
3 med 887 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi
og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes
personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov.
Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned
fremmedfrykt og fordommer. Dette medlem mener tilværelsen
er en kontinuerlig dannelsesprosess der stadig nye impulser gir
støtet til fornyet innsikt og erkjennelse. Dette medlem mener
et rikt kulturliv er en god og nødvendig ramme for den
enkeltes muligheter til å realisere det beste i seg selv
og gjennom dette yte sitt beste inn i fellesskapet.
Dette medlem mener kulturpolitikkens
oppgave først og fremst er å åpne muligheter
for utfoldelse og opplevelse for den enkelte. Kulturpolitikken skal
ikke være en styringsmekanisme som gjør kultursatsing
til et instrument for oppnåelse av politiske føringer
og målsettinger. Dersom kulturens frie stilling skal være reell,
er det avgjørende at et mangfold av finansieringsmuligheter
og beslutningstagere sikrer at kulturlivets aktører ikke
kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser
i denne sammenheng til at Norge nå er inne i en periode
med sterk økonomisk vekst, noe som også har bidratt
til betydelig opptrapping av de statlige bevilgningene til kulturlivet.
Dette medlem mener i lys av samfunnsutviklingen
generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og nødvendig,
og viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der Høyre
gikk inn for fremtidige økninger av kulturbudsjettet.
Dette medlem har merket seg at
føringene overfor Norsk kulturfond og Norsk kulturråd
blir stadig strammere. I årets budsjett er posten for Norsk
kulturfond delt opp i forhold til genre, med egne ledsagende kommentarer
til det enkelte kapittel. Dette medlem mener dette
er et uttrykk for en generell tendens til maktkonsentrasjon, som
vi også har sett i forbindelse med sammenslåingen
av institusjoner inn i det nye filminstituttet. Dette medlem viser
til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på de
offentlige støtteordningene. Dette medlem mener
det er et mål at disse er mest mulig rasjonelt innrettet
slik at de ikke opparbeider unødig byråkrati. Dette
medlem mener imidlertid dette ikke må gjøres
på en måte som leder til maktkonsentrasjon og
nære bånd til den politiske ledelsen av departementet.
Dette medlem mener at markedet
er en viktig arena også for kulturlivets uttrykk. Kulturlivet
representerer et ekspansivt markedsområde og er etter hvert en
viktig økonomisk faktor i de vestlige samfunn. Høyre ønsker å bruke
markedet optimalt og er opptatt av at gode konkurranseforhold også kommer
kulturlivet til gode. Dette medlem mener imidlertid
at markedet har sine klare begrensninger og at det ikke er tilstrekkelig
til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet
til deltagelse som etterspørres av borgere i et moderne
vestlig samfunn. Dette medlem mener derfor det også er
nødvendig med betydelige offentlige tilskudd til kulturlivet,
ikke minst i et relativt lite marked som det norske.
Dette medlem mener at den sterke
veksten i de offentlige tilskuddene til kulturlivet også aktualiserer spørsmålet
om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener
i lys av dette at det er nødvendig å finne frem
til flere kilder i tillegg til de offentlige, innenfor et mangfold
av beslutningstagere, der kulturlivet kan hente ressurser. Dette
medlem mener det i denne sammenheng er viktig å skape
bedre relasjoner mellom næringslivet og kultursektoren. Dette
medlem har derfor foreslått å bevilge
ekstra midler til "Forum for kultur og næringsliv" med
sikte på å bygge opp en bredt anlagt kultur- og
næringslivsorganisasjon i Norge.
Dette medlem er opptatt av å styrke
ivaretagelsen og formidlingen av kulturarven i vårt land.
Kunnskap og opplevelse av kulturelle røtter gir et godt
fundament for egen utvikling og følelse av tilhørighet. Kulturarven
er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig
referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever
i. Dette medlem er derfor opptatt av at ABM-reformen
gjennomføres. Dette medlem mener det er
viktig å fullføre konsolideringen på museumsfeltet.
Ikke bare økonomisk-administrativt, men også i
forhold til å utvikle gode driftsformer og ta ut de synergiene
bedre samkjøring bør gi. Utvikling av felles løsninger
innenfor datateknologi, kommunikasjon, arkiv og magasin er eksempler
på dette. Dette medlem vil understreke at
det fortsatt er betydelige satsinger som gjenstår før
arkiv, bibliotek og museumsfeltet reelt sett er samkjørt. Dette
medlem vil peke på at det nå er viktig å ta
tak i bibliotek- og arkivfeltet. Høyre foreslår
derfor en ekstra satsing for å styrke samarbeidet mellom
bibliotekene i utdanningssektoren og museumsfeltet. Det vises i
denne sammenheng også til Kunnskapsdepartementets budsjett
der Høyre har lagt inn en styrking på bibliotekområdet. Dette
medlem mener også at arkivområdet ikke
har blitt fulgt opp som forutsatt i ABM-meldingen. Viktige deler
av vår felles hukommelse er i ferd med å forvitre,
og det må settes ressurser inn ikke minst i forhold til
mange mindre arkiver, ikke minst i privat eie (bedriftsarkiver,
organisasjonsarkiver osv). Dette medlem foreslår
derfor en ekstra satsing på arkiv, i første omgang
gjennom ekstra bevilginger til Landslaget for private arkiv. Dette
medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven
og vil i denne sammenheng vise til at Norge i 2007 har tiltrådt
UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Dette medlem finner
det påfallende at Regjeringen i en periode da kulturbudsjettet
gjennomgår en generell oppjustering ikke finner rom for å styrke
folkekulturuttrykkene mer. Dette medlem foreslår
derfor økning av en rekke poster med betydning for dette
området, så som Rådet for folkedans og
folkemusikk (den norske folkemusikkscena og Bygda dansar), Landslaget
for spelemenn, Norges Ungdomslags folkedanssatsing og Norsk folkemusikk- og
dansarlag. Dette medlem vil også understreke betydningen
av å ta vare på håndverkstradisjonene, ganske
særlig innenfor de små og verneverdige håndverksfagene. Dette
medlem viser i denne sammenheng til Kunnskapsdepartementets
budsjett der Høyre vil foreslå at stipendordningen
gjennom Norsk håndverksutvikling gjøres til en
permanent ordning med årlige tildelinger av arbeidsstipender.
Dette medlem vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De
frivillige organisasjonene er en svært viktig arena for
enkeltmenneskers utfoldelse og gir mange mennesker en meningsfylt ramme
for egenaktivitet. De frivillige organisasjonene utgjør
en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene
bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse
store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Dette
medlem viser til at Stortinget er inne i behandlingen av St.meld.
nr. 39 (2007-2008) Frivillighet for alle. Høyre vil i denne
forbindelse fremme en rekke forslag med tanke på bedrede
rammebetingelser for de frivillige organisasjonene. I dette budsjettforslaget
fremmer dette medlem forslag om at statens inntekter
fra herreløs arv skal kanaliseres til de frivillige organisasjonene
gjennom en fast ordning der disse pengene gis til driften av de
frivillige organisasjonenes nye TV-kanal i det digitale bakkenettet.
Dette medlem viser til at Regjeringen
utropte 2008 til kulturelt mangfoldsår. Dette medlem har notert
seg at Regjeringen gjennom klare føringer, og uttrykte
forventinger, har signalisert deltagelse til dette fra alle institusjoner
som mottar statlig støtte, oftest innenfor institusjonenes
faste bevilgningsramme. Dette medlem mener dette
er en instrumentell tilnærming som på en uheldig
måte griper inn i forhold til institusjonenes frie stilling. Dette
medlem mener dette neppe er et gavnlig utgangspunkt dersom
man ønsker varige virkninger. Dette medlem synes
også å oppfatte at begrepet mangfold først
og fremst relateres til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene. Dette medlem mener
dette er en for snever tilnærming. Dette medlem mener
mangfold i kulturlivet først og fremst oppnås
dersom man bidrar til at vi i Norge opparbeider et tolerant samfunn
med et generelt klima for mangfold. Dette krever først
og fremst mangfold i forhold til ressurser, kilder til økonomi
og stor bredde blant beslutningstagere.
Dette medlem mener det er viktig å ta
inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette
medlem mener de kulturelle bidragene nye landsmenn bidrar
med er en viktig berikelse for norsk kulturliv. Dette medlem mener
derfor det er viktig å stimulere de initiativer som kommer
fra innvandrermiljøene selv og bidra til at disse får
utviklingsmuligheter og blir synliggjort i det offentlige rom. Dette
medlem har derfor foreslått ekstra bevilgninger
til institusjoner som Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Du store
verden og Samspill.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene
på det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater
og dans. Dette medlem vil derfor styrke en rekke
frie grupper samt institusjoner og ordninger med særlig
betydning for dette feltet. Dette medlem har derfor
foreslått å styrke basisfinansieringen for frie
scenegrupper og instanser som arbeider med utvikling av ny norsk dramatikk,
så som Det Åpne Teater og Norsk dramatikkfestival.
Dette medlem er opptatt av at
litteratur gis god formidling. Høyre har derfor i sitt
alternative budsjett gått inn for å bygge ut innkjøpsordningen
for skjønn og faglitteratur med to nye satsinger henholdsvis
innenfor lettlest litteratur og med sikte på læresteder
i utlandet som underviser i norsk.
Dette medlem noterer seg at Nordnorsk
Kulturråd ble nedlagt i 2007. Dette medlem viser
i den forbindelse til budsjettarbeidet for inneværende år
der Høyre foreslo en styrking av de statlige bidragene
til Nordnorsk Kulturråd. Dette medlem viser
også til at det har pågått et arbeid
for å etablere en ny instans som skal videreføre
Nordnorsk Kulturråds arbeidsoppgaver, men at denne ennå ikke
er på plass. Dette medlem konstaterer at
midlene til en rekke frittstående aktører i Nord-Norge
har falt bort for budsjettåret 2008. Dette medlem mener
dette er svært uheldig og legger tre millioner kroner til
en egen pott, administrert av Norsk kulturråd i påvente
av en egen instans for Nord-Norge, til disse formålene.
Dette medlem viser til at gjennomføringen
av opprettelsen av det nye filminstituttet er i full gang. Dette
medlem mener man i denne sammenheng bør være
våken i forhold til mulighetene for maktkonsentrasjon på filmområdet. Dette
medlem mener grepet med det nye filminstituttet fordrer
at man stryker filmiljøene andre steder i landet. Dette
medlem konstaterer at de regionale filmfondene har fått
klare begrensninger i forhold til hvordan deres filmer kan være
finansiert. Dette medlem konstaterer også at det
ikke er foreslått vesentlig styrking av filmarbeidet ute
i regionene. Dette medlem mener man i fremtiden må styrke
dette arbeidet.
Dette medlem mener det er på høy
tid med en grunnleggende gjennomgang av virkemidlene innenfor mediepolitikken.
Dagens virkemiddelapparat ble utviklet i en tid svært
forskjellig fra vår virkelighet, eksempelvis før
Internett ble tilgjengelig. Dette medlem mener produksjonstilskuddet
i pressestøtten gradvis bør trappes ned. Dette
medlem mener et nytt virkemiddelapparat bør støtte
opp under nye initiativer og bidra til et mer dynamisk mediefelt.
Viktige elementer i dette bør være stor grad av
tilgang for brukere og innholdsleverandører. Like vilkår
mot brukerne og gode fungerende konkurranseforhold aktørene
imellom.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 6 | A, SV, Sp | Høyre |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 80 | Herreløs arv går
til frivillige organisasjoner | 0 | 0 (0) | 11 000 (+11
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 631 | 39 631 (0) | 42 631 (+3
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 146 949 (+8
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 47 305 (+5
000) |
| 79 | Til disposisjon | 11 900 | 10 400 (-1
500) | 8 900 (-3
000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 755 (+1
500) | 68 255 (+1
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 744 | 106 744 (0) | 107 744 (+1
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 254 175 (-1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 582 | 45 582 (0) | 47 582 (+2
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 26 902 (0) | 31 902 (+5
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 365 566 (0) | 366 566 (+1
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 127 120 (+2
000) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 14 843 | 14 843 (0) | 16 643 (+1
800) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 794 | 6 794 (0) | 8 794 (+2
000) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 19 682 | 23 682 (+4
000) | 19 682 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 20 479 | 20 479 (0) | 22 479 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 503 | 24 503 (-4
000) | 28 503 (0) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 104 452 (-160 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
108 251 (-119 000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
205 531 (0) | 5
086 531 (-119 000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | -119
000 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele
landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk
som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Dette medlem viser
til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til
at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for
den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener
den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet,
vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem mener det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst
og kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger, og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner og organisasjoner.
Det er en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må legge vekt på å stimulere lokale og
regionale kulturaktiviteter, samt aktivt samspill mellom profesjonelle
kunstnere og amatører.
Dette medlem viser til at arbeidet
med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid,
står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig
at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke
frivillig sektor, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der barns og unges kulturaktivitet på lokalt
nivå foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Dette
medlem ønsker å gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt
handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid
mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år
har kirken vært en viktig forvalter av vår felles
kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen
kirkemusikken.
Dette medlem vil gi et løft
til kirkens kulturarbeid, og viser til kirkens eget initiativ om å etablere
et kulturnettverk med regionale kultursentra samt til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
4,5 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem er opptatt av at
de frivillige organisasjonene har mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår,
og imøteser en gjennomgang av momsregelverket
for frivillige organisasjoner.
Dette medlem merker seg at et
utvalg nedsatt av Finansdepartementet skal utrede regelverket for
merverdiavgift på kulturområdet, men at utvalget
ikke har som mandat å vurdere nullsats.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag
er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle
kulturlivet. Dette medlem ønsker å legge til
rette for gode arbeidsforhold for korps, kor og orkestre og andre
lokale kulturaktiviteter slik at de blir levende og levedyktige
lokale kulturaktører til beste for både utøvere,
publikum og lokalsamfunnet som helhet. Dette medlem mener
det bør etableres et eget instrumentfond for skoleorkestre.
Dette medlem har merket seg at
frivillige organisasjoner det siste året har gjort et aktivt
arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
2 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at frivillig
kulturliv i dag er organisert både gjennom landsdekkende
sjangerorganisasjoner, paraplyorganisasjoner og gjennom lokale lag og
foreninger. Disse nettverkene genererer aktiviteter for de ulike
sjangerområder og på tvers av disse. Sammenlignet
med forholdene i andre land er norsk frivillig kulturliv kjennetegnet
ved å ha sterke og velfungerende organisasjoner med stor
tilslutning. Det er viktig at de totale offentlige midler som settes
inn på området, er på et tilstrekkelig
nivå og at de fortsatt kanaliseres på en slik måte
at det stimulerer til frivillig organisering og kvalitativ utvikling. Dette
medlem mener det offentliges rolle i økonomifordelingen
ikke må fungere slik at organisasjonenes betydning og driftsvilkår
undergraves. Dette medlem understreker at en forutsetning
for et levende organisasjonsliv er at de frivillige organisasjonene
har tilstrekkelig frihet til å ivareta sitt verdigrunnlag
og sin sjangerkompetanse.
Dette medlem vil understreke
betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
er foreslått hevet.
Dette medlem peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og
modning må starte i barneårene. Dette medlem mener
det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet
at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares,
oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette
medlem vil peke på at faglig og økonomisk større
og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke
det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette
medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der arkiv, bibliotek og museum foreslås
styrket med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem registrerer at Regjeringen
bruker mye av Norsk Tippings fondspenger til ombygging av gevinstautomatene.
I tillegg til å oppfylle avtalen om 933 mill. kroner i
kompensasjon til de frivillige organisasjoner som mottok inntekter
fra gevinstautomater, vil dette medlem prioritere å gi
støtte også til de organisasjoner som ikke har ønsket å motta
inntekter fra gevinstautomater.
Dette medlem understreker betydningen
av at alle får mulighet til å utøve idrett
og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største
frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt
av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår.
Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet
for barn og unge.
Dette medlem mener at ytringsfriheten
er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende
offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er
det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre
informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll
over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over
opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft
ikke bør være konsentrert hos én eller noen
få aktører.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem har gjennom kapitler
og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville
følgende områder blitt styrket utover Regjeringens
forslag:
| | | mill. kr |
Kap 315 | Post 72 | Frifond | 2,5 |
Kap 315 | Post 79 | Frikanalen -TV-kanal for
frivillige organisasjoner | 2,0 |
Kap 320 | Post 74 | Musikk i fengsel og frihet | 1,0 |
Kap 320 | Post 74 | Aktivitetsstøtte
til lokalt korarbeid | 1,0 |
Kap 320 | Post 74 | Kulturkirken Jacob | 0,50 |
Kap 323 | Post 78 | Dissimilis | 1,0 |
Kap 325 | Post 73 | ABM, Arkivformål | 2,5 |
Kap 326 | Post 1 | Bjørnsonåret
2010 | 1,0 |
Kap 326 | Post 55 | Utrop. Avis for det flerkulturelle
Norge. | 0,5 |
Kap 326 | Post 78 | Leser søker bok | 0,5 |
Kap 326 | Post 78 | Norsk Bibliotekforening | 0,50 |
Kap 328 | Post 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 2,5 |
Kap 329 | Post 78 | Landslaget for lokal- og
privatarkiv | 0,5 |
I tillegg vises til Kristelig Folkepartis forslag
under ramme 16 om 4,5 mill. kroner til startbevilgning til Kirkens
kulturarbeid, samt forslag fra Kristelig Folkeparti om 10 mill.
kroner til kultursatsinger under Utenriksdepartementets område,
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der satsinger
under ramme 3 ble foreslått økt med 16 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble
nedstemt ved Stortingets behandling 2. november 2007. Kristelig
Folkepartis prioriteringer fremgår av Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), samt tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 30 000 | 32 500 (+2
500) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 8 500 (+2
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 141 249 (+2
500) |
323 | | Musikkformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 255 (+1
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 29 402 (+2
500) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 366 566 (+1
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 620 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 91 406 (+1
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 636 178 | 638 678 (+2
500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 6 794 | 7 294 (+500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
243 251 (+16
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
221 531 (+16
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 16 000 |
Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei
Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å bevilge kr 5 319 331 000
under rammeområde 3, noe som er 113,8 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som
samfunn. Dette medlem legger vekt på at kunst
og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning
for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre
vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk
kultur, samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får
et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles
i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og
andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken
være åpen, preget av demokratiske prosesser og
basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem mener at det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og
kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en
viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må også legge vekt på å stimulere
lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Dette medlem vil peke på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.
Dette medlem viser til at Norge
har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er
nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk
på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener
det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur
og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets
betydning for kultur og identitet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av arbeidet med å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv.
Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er
sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan
sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen
om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner,
og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok
en gang ikke følger opp Museumsreformen tilstrekkelig i
sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner for
bedre å kunne følge opp denne reformen og styrke
museene.
Dette medlem viser i denne forbindelse
for øvrig til Venstres forslag under rammeområde
13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret
2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill.
kroner samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Dette medlem vil videre fremheve
betydningen av å holde folkemusikken og dansen i hevd.
Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i
hevd, gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår
derfor å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid
på feltet. Dette medlem foreslår
også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda
Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke
at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale,
særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står
i fare for å bli ødelagt på grunn av
alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke
arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter
med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet
til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette
medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv med
1,5 mill. kroner.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud.
Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både
barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle
i både å formidle litteratur og annen kunst og
samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill.
kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende
tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk
Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og
kompetanseutvikling for ansatte.
Dette medlem ønsker
også å utvide innkjøpsordningen for litteratur,
og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette
medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke
skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek
er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære
seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene
har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene
i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir
pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene
og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600
barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning
med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte
alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes
inn ca. 3 000 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
med om lag 47 mill. kroner pr. år for å kunne
dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.
Tilsvarende ønsker dette medlem å øke
bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst
essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette
medlem ønsker å styrke denne ordningen
med 3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig å ha
gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend. Dette
medlem ønsker også å bevilge
5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie
gruppene.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke kunnskapen om frivillighetens rolle
og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket
forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har
merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet
er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til
et slikt forskningsprogram, og foreslår i tråd
med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap å øke
bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner. Dette
medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen
av et mer omfattende program.
Etter dette medlems mening er
det viktig å opprettholde både antall distriktsbokhandlere
og breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem merker
seg at Regjeringen - i tråd med initiativet fra Venstre
- har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene
over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette
medlem er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen
med ytterligere 2 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil
derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center
for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela-Stiftelsen
Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker
også å styrke bevilgningen til den flerkulturelle
avisen Utrop med 1 mill. kroner.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende
nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker
seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet,
men vil i tillegg til ovenstående øke støtten
til følgende tiltak utover Regjeringens forslag:
– Driftstilskudd
til Saemien Sijte: 0,2 mill. kroner
– Videreføring av byggeprosessen
ved Agder naturmusem og botaniske hage: 2 mill. kroner.
– Sikre fremdrift i prosjekteringsfase
for nybygg ved Varanger museum - Vadsø museum/Ruija
Kvenmuseum: 0,5 mill. kroner.
– Styrke musikkarbeid blant barn
og unge i Norsk ungdomssymfoniorkester: 0,3 mill. kroner.
– Sikre Oslo Camerata driftstilskudd
og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.
– Styrke forberedelsesarbeidet
til Hauge/Tveitt-jubileet: 0,2 mill. kroner.
– Forberedelse til markering av
Bjørnson-året 2010: 1,5 mill. kroner.
– Styrking av arbeid relatert
til Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk Scenekunstbruk: 1,5
mill. kroner.
– Videreutvikling og drift av
KIK-databasen v/ Kunstnernes Informasjonskontor: 0,3 mill.
kroner.
– Styrke bevilgningen til Stavanger
symfoniorkester: 1 mill. kroner.
– Oppstartsbevilgning til nasjonalt
dokumentasjonssenter for performance ved Kunstbanken - Hedmark Kunstsenter:
1,5 mill. kroner.
– Kompensere for lavt tilskudd
i forhold til publikumstall ved Haugesund teater: 1,5 mill. kroner.
– Øke bevilgningen til
klubbstøtteordningen for å bidra til mer grasrotaktivitet
i norsk rock: 1 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt
tilført økte midler i løpet av de to
siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at
det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken
over Kultur- og kirkedepartementets budsjett - all den tid den såkalt
styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig
for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette
medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne
denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees
i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge
5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige
organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Dette medlem vil understreke
at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende
folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for
politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold
av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et
mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre
et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner
pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3-4 aviser som i dag
mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet
sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet
utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2008
ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2007. Venstre
foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 5 319 331 000,
jf. Venstres alternative statsbudsjett slik dette fremkommer av
Budsjett-innst. S . nr. 1 (2007-2008) og tabellen nedenfor, noe
som er 113,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 6 | A, SV, Sp | V |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 6 500 (0) | 10 000 (+3
500) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 69 700 | 69 700 (0) | 72 400 (+2
700) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 145 849 (+7
100) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 35 505 (-6
800) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 99 214 | 99 214 (0) | 109 214 (+10
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 52 073 | 52 073 (0) | 52 373 (+300) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 156 790 | 156 790 (0) | 157 790 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 67 255 (0) | 73 255 (+6
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 56 910 | 56 910 (0) | 63 410 (+6
500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 256 675 (+1
500) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek
og museer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 855 | 62 855 (0) | 82 855 (+20
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 175 120 (+50
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 90 406 (0) | 117 406 (+27
000) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 248 452 (-16
000) |
| 76 | Tilskudd til
minoritetsspråklige
publikasjoner | 1 487 | 1 487 (0) | 2 487 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
341 051 (+113
800) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 205
531 | 5 205
531 (0) | 5 319
331 (+113
800) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der
departementet redegjør for det graderte styrings- og kontrollsystemet
departementet praktiserer for tilskuddsbevilgninger, jf. omtale
på sidene 26-27. Flertallet merker seg omtalen
av forvaltningen av enkelttilskudd (styringstype 3), der det i proposisjonen
står følgende:
"Størrelsen på tilskuddene under
denne gruppen varierer, men de fleste tilskuddene er relativt små.
For denne gruppen blir det ikke stilt krav om spesifikke resultatmål
og -indikatorer. Målsettingen med disse tilskuddene er å gi
generell støtte til vedkommende formål. Det stilles
imidlertid krav om årsrapport og regnskap og at tilskuddet
forvaltes etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.
Dessuten vil det selvfølgelig, i de tilfeller hvor Stortinget
har knyttet bestemte forutsetninger til bevilgningen, bli etablert
et kontroll- og styringssystem som sikrer at disse forutsetningene
oppfylles."
Flertallet har videre merket
seg at departementet viser til at det er:
"(... ) viktig å ha et styringssystem som
minimaliserer den administrative belastningen for tilskuddsmottakerne.
Ofte vil tilskuddsmottakerne være små institusjoner,
i mange tilfelle frivillige organisasjoner, med små administrative
ressurser. I St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle er
det understreket behovet for å redusere den administrative
belastningen ved pålegg fra offentlige myndigheter, slik
at organisasjonene kan frigjøre energi og engasjement til
sine primæroppgaver."
Flertallet legger til grunn at
dette er en stadfesting av gjeldende regelverk og praksis, og slutter
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være
mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag
vil departementet også få færre oppgaver
- hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteen viser til Stortingets
tilslutning til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)
om å oppheve de gjeldende regler for utbetalingsautomater, og
samtidig gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater
fra 2005. Stortingets vedtak ble brakt inn for domstolene av flere
automatoperatører som påstod at vedtaket var i
strid med EØS-avtalen. Automatoperatørene fikk
medhold i Oslo tingretts dom i oktober 2004. Staten anket til lagmannsretten
som i august 2005 ga staten medhold i at enerettsmodellen er i samsvar
med EØS-avtalen. Automatoperatørene anket i september
2005 saken til Høyesterett. I november 2005 kunngjorde
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, at de ville ta ut traktatsbruddsøksmål
mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs vurdering
var i strid med EØS-avtalen. I mars 2007 avsa EFTA-domstolen
en dom som slo fast at enerettsmodellen ikke er i strid med EØS-avtalen,
og at Norsk Tipping derfor kan ha enerett i tråd med Stortingets
tilslutning til Ot.prp. nr. 44 (2002-2003). EFTA-domstolen støttet
Stortingets begrunnelse for enerettsmodellen. EFTA-domstolens støtte
til spillemonopol i Norge anerkjenner monopolordninger som redskap
for å verne om samfunnsinteresser, i dette tilfelle å begrense spilleavhengighet.
Høyesterett kom til samme resultat i dom 26. juni
2007.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig
spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges
nøye, og spill som står i fare for å utløse
spilleavhengighet, skal ikke igangsettes eller skal alternativt
stoppes. Med utgangspunkt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer,
som ble vedtatt i 2005, er det igangsatt en befolkningsundersøkelse
av spilleadferd og spilleproblemer. Denne undersøkelsen
utføres av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet.
Undersøkelsen er utformet slik at resultatene skal bli
sammenliknbare med resultatene fra befolkningsundersøkelsen
utført av SIRUS i 2002. En informasjonskampanje mot gambling,
spesielt rettet mot ungdom og yngre voksne, ble også igangsatt
i 2006. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også etablert
nettstedet www.spillansvarlig.no. Hjelpelinjen for spilleavhengige
har vært et permanent tilbud siden 1. januar 2005.
Komiteen vil understreke at spillavhengighet
fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser,
kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor
grad finansieres fra Norsk Tippings spilleoverskudd, som nedfelt
i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke
viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten
påvirkning fra verken store aktører i markedet
eller fra politisk ledelse. Tilsynet bør advares mot å ensidig
tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel
for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke
effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill.
Det er viktig å inngå nærmere samarbeid
med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen
av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes.
Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket
som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe
spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for
dem som ikke er avhengige eller i faresonen for å bli det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være
størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner,
en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også at
det i dag er langt færre tilsynsobjekter for tilsynet å følge
med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de
aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har
foreslått et totalforbud mot gevinstautomater på grunn
av de store sosialpolitiske konsekvensene av spilleavhengighet. Dette
medlem viser til Dokument nr. 8:91 (2005-2006) om å starte
arbeidet med et forbud mot spilleautomater. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti har ønsket å gi
kommunene en hjemmel til å nekte utplassering av gevinstautomater fra
Norsk Tipping A/S og har fremmet forslag om dette, jf.
Dokument nr. 8:59 (2005-2006) om kommunalt selvstyre når
det gjelder utplassering av gevinstautomater.
Dette medlem viser til at da
Stortinget vedtok å innføre automatmonopol, ble
det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner skulle få 933
mill. kroner fra Norsk Tippings fond som kompensasjon for bortfall
av gevinstautomater. Dette medlem registrerer at Regjeringen
bruker mye av fondspengene til ombygging av gevinstautomatene. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der
Kristelig Folkeparti foreslår at hele dette fondet fordeles
til frivillige lag og organisasjoner i 2008. I tillegg til å oppfylle avtalen
om 933 mill. kroner i kompensasjon til de frivillige organisasjoner
som mottok inntekter fra gevinstautomater, vil dette
medlem prioritere å gi støtte også til
de organisasjoner som ikke har ønsket å motta
inntekter fra gevinstautomater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at innføringen
av automatmonopolet skjedde i forståelse med mange av de frivillige
organisasjonene. Et viktig element i dette var at Stortinget vedtok
en kompensasjonsordning på 933 mill. kroner hentet fra
Norsk Tipping. Flertallet mener de partiene som sto
bak vedtaket om innføring av monopolet, må være
forpliktet av dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener Regjeringen har fulgt dette opp gjennom den kompensasjonsordningen
det nå legges opp til gjennom overføringer fra
Norsk Tippings reservefond. Dette flertallet støtter
Regjeringen i dette.
Komiteen viser til budsjettforslaget
som samlet sett innebærer en økning på 8,4
pst. (24,2 mill. kroner) til frivillighetsformål i 2008
sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg merker komiteen seg
at budsjettforslaget også inneholder forslag over Finansdepartementets
budsjett som innebærer avgiftslettelser for frivillig sektor
på til sammen 40 mill. kroner for kommende budsjettår.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
har nedsatt et utvalg med mandat til å utrede regelverket for
merverdiavgift på kulturområdet, herunder også en varig
merverdiavgiftsordning for frivillige lag og organisasjoner. Komiteen er
kjent med at utvalget skal avgi sin innstilling i desember i år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 23 (2007-2008) om endringer i statsbudsjettet
for 2007 med forslag om å øke tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon
for inneværende år med 3, 7 mill. kroner for å unngå avkorting
i kompensasjonen til de organisasjoner som har søkt på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell
for tilbakebetaling av merverdiavgift til organisasjoner, enten
på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Disse
medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2007 kompenseres
fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader.
Disse medlemmer foreslår
derfor at kap. 0315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning,
slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene
som følge av merverdiavgiftsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det som følge av momsreformen i 2001 ble vedtatt en
momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer merker seg at bevilgningsnivået for 2007
kunne føre til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte
søkere. Disse medlemmer ber departementet
sørge for at organisasjonene har forutsigbare rammevilkår,
slik at alle kvalifiserte får full kompensasjon for innbetalt
tjenestemoms. Disse medlemmer forutsetter at det
i kompensasjonsberegningen samtidig tas høyde for påløpte
renter i perioden.
Disse medlemmer viser til at
enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001.
Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlands
reiser. Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler derfor tjenestemoms
som de med dagens beregning ikke får tilbakebetalt. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008)
der disse partier foreslår at tjenester som er avgiftsbelagt
etter 1. juli 2001 derfor også må tas
inn i ordningen, slik at alle frivillige organisasjoner behandles
etter de samme prinsippene.
Disse medlemmer viser til at
utvalget som skal utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet,
ikke har som mandat å vurdere nullsats. Disse medlemmer er
svært overrasket og finner det noe underlig at utvalget
ikke har som mandat å vurdere spørsmål
knyttet til nullsats for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig med utredning,
slik at Stortinget kan få seg forelagt en egen sak vedrørende
nullsats på moms, gradert moms og tjenestemoms for frivillige
lag og organisasjoner.
Komiteen viser til proposisjonen
og merker seg at budsjettforslaget vil gi rom både for
en økning på 10 000 kroner i det statlige
tilskuddet til eksisterende frivillighetssentraler, og opprettelse
av 13 nye sentraler i 2008. I tillegg foreslås det midler
til kompetanseutvikling og andre prosjekter for utvikling av frivillighetssentralene. Komiteen merker
seg at den statlige innsatsen for utvikling av slike møteplasser
så langt i denne stortingsperioden dermed øker
med til sammen 50 nye frivillighetssentraler.
Komiteen støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den markante økningen i bevilgningen til Frifond
i inneværende års budsjett og som til dels videreføres
i budsjettforslaget for 2008. Flertallet har i den
forbindelse merket seg formuleringene i St.meld. nr. 39 (2007-2008)
der Regjeringen varsler en fortsatt opptrapping av tilskuddet til
Frifond over statsbudsjettet, samt en ny evaluering av ordningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at økningen i bevilgningene til Frifond
i 2006, 2007 og i budsjettforslaget for 2008, representerer et markant
skifte fra den nedbygging av tilskuddsordningen som regjeringen
Bondevik II sto for, ved at den foreslo avviklet all støtte
til Frifond over budsjettforslaget for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Frifond
er en meget godt fungerende ordning. Gjennom Frifond tilføres
de lokale lagene, og uavhengige grupper, midler direkte til aktivitet
uten innholdsmessige føringer utover det som følger
av dagens deling mellom paraplyorganisasjonene og at midlene er
rettet inn mot barn og unge. Disse medlemmer mener
denne friheten er en viktig kvalitet det er riktig å videreføre.
Disse medlemmer har med bekymring
notert at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for
alle, hevder at den vil utvide ordningen med sikte på å styrke
integreringsarbeidet blant innvandrere. Disse medlemmer mener
integrering er viktig og at midler bør settes av til dette
formålet, men mener ikke det er riktig å legge
føringer på Frifond-midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener for øvrig at midler særlig rettet
mot integrering fortrinnsvis bør komme fra Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å støtte opp
om frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå og
viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Frifond
foreslås økt med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at satsingen på Frifond-ordningen
som blir signalisert i St.meld. nr. 39 (2006-2007), må følges
opp gjennom reelle økninger i statsbudsjettene. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er viktig
at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom
de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser
for øvrig til disse partiers merknader vedrørende
Frifond i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener et frivillighetsregister
vil kunne være et godt redskap for bedre samhandling mellom
offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, og bidra til
forenkling og avbyråkratisering av arbeidet i frivillig
sektor. Flertallet merker seg at arbeidet med utvikling
av et frivillighetsregister vil sluttføres i løpet
av 2008 med sikte på oppstart fra 1. januar 2009.
Flertallet vil peke på at
etablering av et frivillighetsregister bør sees i sammenheng
med etablering av en ny merverdiavgiftsordning.
Flertallet registrerer at det
kan bli aktuelt for Norsk Tipping å benytte registeret
i forbindelse med "grasrotandel" og at Norsk Tipping i den sammenheng vil
belastes med en del av utviklingskostnadene. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser for øvrig
til proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig
i at et godt utformet frivillighetsregister vil være et
tjenlig redskap for en rekke ordninger som kan bedre rammevilkårene
for de frivillige organisasjonene. Målsettingen må være
at registeret favner svært bredt, at det ikke representerer
stor administrativ belastning for brukerne og at det er klare besparelser
i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer osv. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av saken om frivillighetsregisteret i
juni 2007 der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti
og Venstre mente saken var dårlig utredet og ønsket
saken sendt tilbake til Regjeringen. Disse partiene var da særlig bekymret
for at frivillighetsregisteret slik det var foreslått ville
bli for byråkratisk for små organisasjoner, dessuten
ble det ikke godtgjort at registeret ville føre til administrative
besparelser. Disse medlemmer tar til etterretning
at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag
av den da foreliggende saksfremstilling. Disse medlemmer noterer
seg at Regjeringen nå viderefører arbeidet med
sikte på en etablering av registeret i løpet av
2008. Disse medlemmer er avventende til at Regjeringen
følger opp sine forsikringer om at registeret også vil
ivareta de små organisasjonene og at det vil være
administrativt besparende for frivilligheten. Disse medlemmer noterer
seg også at den såkalte "grasrotandelen" i Norsk
Tipping er tenkt knyttet til frivillighetsregisteret. Innretningen
på dette vil således være avgjørende
for hvordan "grasrotandelen" vil slå ut i praksis. Disse
medlemmer er for øvrig skeptisk til å innføre
en ordning som gjør at de frivillige organisasjonene bringes
inn i en situasjon der inntektsarbeidet gjøres mer krevende,
fordi de må sette ressurser inn på markedsføring
overfor spillerne.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 93 (2006-2007) der disse partier legger til grunn at hele bredden
av frivillige organisasjoner gis registreringsrett i frivillighetsregisteret. Disse
medlemmer har ved Stortingets behandling av frivillighetsregisteret pekt
på svakheter knyttet til organiseringen av registeret,
særlig knyttet til organisasjoner som i overveiende grad
representerer mindre frivillige lag og grupper. Disse medlemmer er
bekymret for om frivillighetsregisteret blir tilgjengelig for små lag
og grupper, men konstaterer at registeret er vedtatt og er i opprettelsesfasen. Disse
medlemmer understreker betydningen av at også små lag
og foreninger får registreringsrett, noe som
blir særlig viktig dersom en knytter spesielle rettigheter
og plikter til registreringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader i Innst. O. nr. 93 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillig virksomhet innenfor
Den norske kirke må få rett til å registreres
i frivillighetsregisteret på lik linje med annen frivillig
virksomhet. Disse medlemmer mener det mest hensiktsmessige vil være
at de menigheter og kirkelige fellesråd som f.eks. barnekor,
besøkstjenester eller lignende er organisert under, får
registreringsrett. Disse medlemmer vil understreke at en slik ordning
vil gi frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke samme vilkår
for registrering som frivillig virksomhet innenfor andre trossamfunn."
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Komiteen merker seg at det i
budsjettforslaget for 2008 er foreslått statlige midler
til finansiering av et eget forskningsprogram for frivillig sektor,
noe også frivillige organisasjoner selv har tatt til orde
for og som også er redegjort for i St.meld. nr. 39 (2006-2007)
Frivillighet for alle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 39 (2006-2007) hvor Regjeringen vil tilrettelegge for etablering av
en åpen kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn for
ikke-kommersielle aktører. Foreningen Frikanalen er nå etablert,
og det tas sikte på at kanalen er på lufta i løpet
av våren 2008. Det er behov for midler for at kanalen skal
kunne gi et tilbud hele frivillig sektor kan benytte seg av.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet
påser at organiseringen av prosjektet samt spørsmål
knyttet til redaktøransvaret er tilfredsstillende løst.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å sette
av midlene fra herreløs arv til dette formålet.
Dette utgjorde sist år 11,6 mill. kroner. Dette
medlem legger til grunn at dette etableres som en permanent
ordning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at frivillig sektor har tatt
viktige initiativ for å ta i bruk nye muligheter i det
digitale bakkenettet. Dette medlem mener ikke-kommersiell kringkasting
i det digitale bakkenettet er av stor verdi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kap. 315
post 79 Ymse frivillighetsformål foreslås økt
med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Foreningen Frikanalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår
bevilgning til et forskningsprogram for frivillig sektor. Flertallet viser
til behovet for et vitenskapelig opplegg med tilstrekkelig nytteverdi,
og at det her kan være nødvendig med et flerårig
program hvor det er viktig med tilstrekkelig offentlig finansiering. Flertallet viser
i den forbindelse til Frivillighet Norges nettverksgruppe for forskning
på frivillig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å styrke frivillig sektor
og viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg der
grensen for lønnsplikt for frivillige organisasjoner foreslås økt
til 5 000 kroner, grensen for skattefradrag for gaver til
frivillige organisasjoner foreslås økt til 18 000
kroner, og beløpsgrensen for fritak av arbeidsgiveravgift
for frivillige organisasjoner foreslås økt til henholdsvis
50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr.
organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å øke
kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning i samfunnet.
Det er således et behov for styrket forskning knyttet til
frivillighet. Disse medlemmer har merket seg at det
i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt
en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forskningsprogram.
Komiteens medlem fra Venstre vil
- i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning
og kunnskap - øke bevilgningen til dette programmet med
3,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett. Dette
medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen
av et mer omfattende program.
Dette medlem viser for øvrig
til Venstres merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer
med tilfredshet at kulturløftet er i rute og at bevilgningene
til allmenne kulturformål også i år er
trappet opp. De offentlige bevilgningene vil i samspill med frivillige
og profesjonelle kulturarbeidere stimulere til kulturelle opplevelser
og aktiviteter over hele landet.
Flertallet viser til at 2008
er markeringsår for kulturelt mangfold i Norge og er enig
med departementets målsetting i at det institusjonelle
og frivillige kulturlivet i større grad skal gjenspeile
denne dimensjonen i fremtiden.
Flertallet viser til at departementet
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet en gjennomgang av funksjonsfordelingen
mellom Norsk kulturfond og andre fagområder under kulturbudsjettet. Flertallet forstår
omposteringene av bevilgningene til Norsk kulturfond i denne sammenheng
og tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 2008 etter
initiativ fra Regjeringen er pekt ut til å være
et kulturelt mangfoldsår. Disse medlemmer har
notert seg at Regjeringen, gjennom klare føringer og uttrykte forventninger,
forventer at kulturlivets institusjoner skal delta også innenfor
sine faste budsjetter. Disse medlemmer har også notert
seg at forskjellige støtteordninger tillegges føringer
om å prioritere prosjekter som faller inn under mangfoldsårets
målsettinger. Disse medlemmer mener dette
er en instrumentell tilnærming og neppe et hensiktsmessig
utgangspunkt dersom man ønsker varige virkninger. Disse
medlemmer synes også å oppfatte at begrepet
"mangfold" først og fremst relateres til kulturuttrykk
fra innvandrermiljøene. Disse medlemmer mener
dette er en for snever tilnærming. Eksempelvis mener disse medlemmer at
det er viktig også å løfte frem de gamle
norske minoritetskulturene, eller den betydningen internasjonaliseringen
har for kulturlivet. Disse medlemmer mener mangfold
i kulturlivet først og fremst må komme som en
konsekvens av at man gjennom en større bredde av aktører, økonomiske
kilder og beslutningstagere bidrar til å styrke toleransen
og gjennom det bidrar til et generelt bedre klima for mangfold. Kulturelt
mangfold er således noe man må arbeide for over
tid. Disse medlemmer mener innvandringen til Norge
i denne sammenheng representerer en viktig berikelse for norsk kulturliv. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å stimulere
de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene selv,
og bidra til at disse får arbeidsrom og blir synliggjort
i det offentlige rom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter.
Komiteen tar til etterretning
at utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer
rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, vil bli sendt
ut på høring i løpet av høsten
2007 med sikte på ikrafttredelse våren 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Fond for lyd og bilde skal prioritere prosjektsøknader
med mangfoldsdimensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Fond for
lyd og bilde i utgangspunktet er et vederlagsfond med eget styre
hovedsakelig bestående av representanter fra rettighetshaverne. Disse
medlemmer mener fondets selvstendige stilling representerer
en viktig kvalitet både fordi det bidrar til mangfold i
forhold til beslutningstagere og fordi det skaper god forankring
hos rettighetshaverne. Disse medlemmer er fra tidligere
proposisjoner kjent med at det i flere år er lagt føringer,
blant annet i forhold til barn og unge og mangfoldsdimensjonen. Disse
medlemmer mener man nå bør ta et oppgjør
med denne linjen og fristille fondets styre til selv å gi
fondets formålsbestemmelse et konkret innhold. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen i stedet for å fristille
fondet ytterligere aksentuerer statens føringer gjennom å skjerpe
kravet til i 2008 å ivareta Regjeringens ønsker
om oppslutning rundt mangfoldsåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i
dag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) der flertallet vektla at
Norge var blitt et flerkulturelt samfunn. Det nye forskningsprogrammet,
der KKD bidrar med en mindre del av finansieringen, åpner
klart for prosjekter som ser på relasjonen mellom majoritets-
og minoritetskulturer. Dette ligger implisitt i hovedperspektivet, kulturell
verdsetting, som inviterer til prosjekter som kartlegger og analyserer
hvem som har definisjonsmakt og som setter dagsorden, og hvilke
kulturuttrykk som blir marginalisert. I tillegg til bidraget til Norges
forskningsråd finansierer Kultur- og kirkedepartementet
en omfattende undersøkelse i 2008 om innvandrerbefolkningens
bruk av ulike kulturtilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og
ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er
plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene til
samiske kulturformål har økt med 21,4 mill. kroner over
tre år og vil understreke betydningen av at Sametinget
med dette gis bedre mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk.
Flertallet vil særlig
understreke de samiske kulturmiljøenes betydning for det
livskraftige samarbeidet som skjer på tvers av grensene
i nordområdene. Samiske kunstnere og kulturaktører
vil også ha en viktig funksjon i mangfoldsmarkeringen i
2008.
Flertallet vil i denne forbindelse
peke på det viktige arbeidet som gjøres av festivalen
Riddu Riddu i Kåfjord, hvor urfolkskultur fra hele den
nordlige halvkule presenteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Riddu Riddu-festivalen
i flere år har søkt om knutepunktsstatus. Disse
medlemmer mener Regjeringen nå bør ta
et initiativ overfor lokale og regionale myndigheter med sikte på å få dette
på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at
samene ikke trenger særtiltak, men bør søke
på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk, kan
følges opp på annen måte enn ved en egen
budsjettpost.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avventer resultatene
av departementets gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Norsk
kulturfond og andre budsjettområder og tar til etterretning
at virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, bare
unntaksvis kan søke Norsk kulturråd om tilskudd
til tiltak. Flertallet viser for øvrig til proposisjonen
på dette punktet.
Flertallet har merket seg at
Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning av mangfoldsåret
og vil samtidig understreke at prosjektsøknader med mangfoldsdimensjon
i tillegg skal prioriteres innenfor de ordinære avsetninger,
frister, behandlings- og vedtaksprosedyrer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Norsk
kulturfond i dette budsjettet er delt opp i genre, dvs. at hvert
budsjettavsnitt har fått sin post 55. Disse medlemmer vil
påpeke at dette representerer en vesentlig svekkelse av
Norsk kulturråds selvstendige stilling for så vidt
som Norsk kulturråd ikke lenger inviteres til å være
med i hovedfordelingen av midlene, og for så vidt som føringene
i proposisjonen er mer detaljerte enn de som tidligere har ligget
til grunn for fondets virksomhet. Disse medlemmer mener dette
sentraliserer makt til politiske organer, noe som er uheldig i forhold
til behovet for et fritt og uavhengig kulturliv. Disse medlemmer mener
dette er særlig uheldig i en periode da staten trapper
opp sine tilskudd. Disse medlemmer mener det i dag
er behov for flere uavhengige beslutningstagere, ikke færre. Disse medlemmer mener
denne linjen aktualiserer behovet for en grunnleggende diskusjon
om Norsk kulturråd. Disse medlemmer finner
det påfallende at Regjeringen systematisk undergraver Norsk
kulturråds selvstendige stilling før Løken-utvalget
har avgitt sin innstilling. Endringer i Norsk kulturråds
stilling og status bør eventuelt komme til Stortinget som
en forberedt og godt begrunnet sak, og ikke kamufleres i en vanlig budsjettproposisjon.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har gitt klare signaler om at de virksomheter som har
fast årlig statstilskudd, bare unntaksvis kan søke
Norsk kulturfond om tilskudd til tiltak som kan fremme forsøk og
utvikling. Disse medlemmer vil påpeke at denne
føringen kom i forbindelse med inneværende års budsjett
uten at noen nærmere utredning om spørsmålet
er gitt. Disse medlemmer mener føringen
er i strid med tidligere praksis, og åpenbart på tvers
av det som har vært Stortingets forutsetninger, når
en rekke av virksomhetene på så vel post 74 som
post 78 fant sin plass på statsbudsjettet. Flere av disse
virksomhetene har ikke et fast tilskudd som gjør det mulig å drive alene
ut fra dette, og har gjennom hele sin virksomhetstid vært
avhengige av forskjellige tilskuddsmidler fra Norsk Kulturfond. Disse
medlemmer mener denne omleggingen ikke er godt begrunnet.
Dersom man vil sette dette igjennom, må man gjøre
grep som bøter på de ulempene en rekke viktige
frie grupper og ensembler blir påført.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning
mangfoldsåret. Disse medlemmer mener denne
styrkingen ikke bare bør være koblet til mangfoldsåret. Disse
medlemmer mener Norsk kulturfond bør styrkes og
vil foreslå at denne økningen videreføres
for senere budsjettår, men da uten gitte føringer. Disse
medlemmer merker seg også at det er lagt føringer
fra departementets side i forhold til at prosjektsøknader
med mangfoldsdimensjon skal prioriteres innenfor de ordinære
bevilgningene. Disse medlemmer mener dette er et
instrumentelt grep som begrenser Norsk kulturråds selvstendige
stilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de tre nordnorske fylkene i 2006 ga Kultur-
og kirkedepartementet beskjed om at man regionalt ønsket å avvikle bevilgningene
til Nordnorsk kulturråd, som til da hadde vært
finansiert i et spleiselag mellom staten og regionen. Grunnlaget
for statlig medvirkning av rådets virksomhet falt med dette
bort. Flertallet er imidlertid tilfreds med at statlige
tilskudd som tidligere hadde vært forvaltet av Nordnorsk
kulturråd, ble overført til Landsdelsmusikerordningen/Festspillene
Turné samt andre tiltak og dermed fremdeles disponert til
beste for nordnorsk kulturliv. Flertallet er også kjent
med at et "vitaliseringsutvalg" det siste året har arbeidet
med å finne en ny modell for et framtidig samarbeidsorgan
i nord. Dette arbeidet har etter det flertallet erfarer hatt
bred støtte hos politikere, kunstnere og kulturorganisasjoner. Flertallet stiller
seg positivt til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil uttrykke bekymring for
utviklingen i Nord-Norge etter at Regjeringen og regjeringspartienes
regionale politikere i de tre nordnorske fylkene har nedlagt Nordnorsk
kulturråd. Den nye ordningen som var tenkt å erstatte
Nordnorsk kulturråd, er ikke på plass. Disse
medlemmer kan heller ikke se at midler til dette er satt
av andre steder i budsjettet. Disse medlemmer mener dette
bortfallet av midler vil svekke nordnorsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og bevilger i tråd
med dette 3 mill. kroner til bruk for de formål som tidligere
var tilgodesett i Nordnorsk kulturråd. I påvente
av et organ i Nord-Norge som kan forvalte denne posten, legges den foreløpig
til Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går utover produksjon
eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal
være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke
være mulig å få støtte til "keiserens
nye klær", og disse medlemmer mener at det
fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er
at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår
flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er
i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at situasjonen
for norsk barnemusikk er vanskelig. De siste fire årene
er det produsert kun 84 barneplater av totalt rundt 1 550
plater. Mangel på støtteordninger og skepsis i
plateselskapene på grunn av dårlige inntjeningsmuligheter
svekker norsk barnemusikk. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en innkjøpsordning for norsk barnemusikk, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at innkjøpsordningen for fonogram er styrket
med 1 mill. kroner. Flertallet er videre kjent med
at Norsk kulturråd har satt av fondsmidler til produksjonsstøtte
for utgivelser rettet mot barn og unge. Flertallet legger til
grunn at disse tiltakene samlet vil kunne medføre flere
utgivelser av barneplater av god kvalitet.
Komiteen støtter departementets
forslag til bevilgning for 2008, samt forslag til tilsagnsramme
på 715 mill. kroner utover bevilgningen for 2008.
Komiteen viser til at investeringstiltak
i perioden etter 2008 bl.a. vil avhenge av status i planlegging
og finansiering, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen
på bevilgningene i det enkelte år i perioden. Komiteen er
således innforstått med at omtalen av de beskrevne
prosjekter vil kunne justeres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre forventer at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med forslag som muliggjør en opptrapping av
spillemidlene til lokale og regionale kulturarenaer. Målet
må være en ordning som gir likeverdige rammevilkår
for lokale initiativ vedrørende kulturarenaer sett i forhold
til tilgangen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene, jf.
Dokument nr. 8:72 (2005-2006) og Innst. S. nr. 34 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
foreliggende planer for utvidelse av Lofotr Vikingmuseum.
Disse medlemmer har merket seg
at den regionale andel av finansieringen allerede er bevilget, og
ber departementet prioritere søknad om medfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor å bevilge 1 mill. kroner som startbevilgning i forhold
til omsøkt statlig finansiering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg orienteringen om utbyggingen
av Agder naturmuseum og botaniske hage i St.prp. nr. 1 (2007-2008)
for Kultur- og kirkedepartementet. De to første byggetrinnene
ble i hovedsak finansiert av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3
vil omfatte magasiner, undervisningsrom med auditorium og elevverksted,
rom for temporære utstillinger og en ny driftsavdeling
med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom, lager,
kontorer og personalrom.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at prosjektet sluttføres snarest mulig, og
viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås
en ekstra bevilgning på 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen
om Saemien Sijte i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at prosjektet realiseres
så fort som mulig, og viser for øvrig til merknadene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S.
nr. 2 (2005-2006) og Innst. S. nr. 2 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,2
mill. kroner til Saemien Sijte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen
om Vadsø museum - Ruija kvenmuseum (Varanger museum) i
St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Museet
er planlagt i tilknytning til bibliotek, og det er planer om etablering
av privatarkiv i samme bygg. I tidligere budsjettproposisjoner har
prosjektet vært prioritert med tilskuddanslag,
men i Regjeringens fremlegg for 2008 er prosjektet ikke lenger inne
med tilskudd, men oppført som et prioritert prosjekt de
nærmeste årene. Dette skaper stor usikkerhet for
museet. Det er viktig å opprettholde kontinuiteten i prosjektet,
som må oppfattes som svært viktig med tanke på å bevare
og formidle kvensk kulturarv.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.
Komiteen viser til merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteen viser til at Smelteverket i Odda og Kraftverket
i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum)
har hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge.
Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner
av nasjonal og internasjonal verdi. Komiteen har merka seg at det eksisterer
detaljerte planer for utvikling av disse stedene. I 2008 vil det
være 100 år siden produksjonen startet, og det
vil være et godt tidspunkt å markere industri-
og kulturhistoria til det moderne Norge. Industrivirksomheten er
nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet
mellom kultur og næring. Komiteen viser til det unike prosjektet
og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen
av dette."
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, er positivt til prosjektet og ber
departementet se på hvordan dette kan følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg orienteringen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet vedrørende
det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy, og at departementet
"vil avvente med å bevilge tilskudd til endelig kostnadsramme
med finansiering foreligger".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det ikke
finnes noen indikasjoner for at byggekostnader mv. vil minke de
kommende år. Det er ikke unaturlig at kostnadsrammer endres
fra et prosjekt er på planleggingsstadiet frem til prosjektet
er klart til å realiseres.
Disse medlemmer mener det er
viktig at senteret er klart til markeringen av Hamsuns 150-årsdag 4. august
2009, og ber Regjeringen sikre fremdriften i prosjektet, samt første års
driftstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at midlene under denne posten, som forvaltes av Norsk kulturråd,
går til prosjekter og tiltak innen et bredt spekter av
ulike kunstformer og sjangere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at Music Export Norway har fått en økning, og
dermed mulighet til å videreføre og styrke sitt
arbeid med internasjonal promotering av norsk musikk. Det er også etter dette flertallets mening
positivt at viktige flerkulturelle tiltak/institusjoner
får økte midler over denne posten.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at flere tiltak som tidligere lå under post
74, nå foreslås overført til ulike kapitler
på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Dette
flertallet støtter dette.
Dette flertallet vil presisere
at økningen på 0,1 mill. kroner til Actoris ikke
er til "Folk i gata"-festivalen, men en bevilgning til Actoris for
deres engasjement og pådriverrolle i festivalen. "Folk
i gata" er en ny og spennende festival i Norge med et nytt uttrykk.
Dette flertallet viser til den
bebudede stortingsmeldingen om scenekunst og ber departementet vurdere
etablering av tilskudd til teaterfestivaler i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger
fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante for
folk flest eller har potensial til å stå på egne
ben etter oppstartsfasen.
Komiteen mener det
er en sentral oppgave å ivareta det immaterielle kulturvernet
i vårt land. Komiteen viser til at de norske
folkemusikkmiljøene er inne i en god vekstperiode der det
leveres viktige bidrag innenfor så vel tradisjonsbærende
retninger som i forhold til genreovergripende uttrykk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt peke på de
mange vellykkede samarbeidsprosjektene norske utøvere innen
folkemusikk og folkedans deltar i, nasjonalt og internasjonalt,
hvor andre lands folkekulturer er en integrert del av uttrykket.
Dette bidrar, etter flertallets mening, til å styrke
og utvikle norsk folkekultur, og gir den enkelte utøver
mulighet til å utvide og berike sitt repertoar. Et spennende
samarbeid mellom folkemusikkstudenter ved Ole Bull-akademiet og
kinesiske musikkstudenter er ett av mange eksempler på musikkmøter
på tvers av kulturelle og nasjonale grenser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for Regjeringens foreslåtte økning
til folkemusikk på 1,9 mill. kroner under kap. 323 post
78.
Dette flertallet viser for øvrig
til sin merknad under kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at det i lys av Norges tiltredelse til UNESCOs konvensjon
om det immaterielle kulturvern, er påfallende at folkekulturfeltet
samlet sett har kommet så dårlig ut i årets
budsjett.
Disse medlemmer viser også til
at det i en rekke år har vært positiv budsjettomtale
av Norges ungdomslags arbeid for å ivareta norske dansetradisjoner,
uten at dette har gitt økte tilskudd av betydning.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der en samlet satsing på folkekulturfeltet
er nærmere beskrevet. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett og øker i tråd
med dette bevilgningene til Norges ungdomslag og folkedanssatsingen
med 0,5 mill. kroner og Norsk folkemusikk og dansarlag med 0,5 mill.
kroner. Dette medlem foreslår videre å opprette
et eget punkt under post 74 for Landslaget for spelemenn med 2,5
mill. kroner. Dette gjøres gjennom å flytte 1,8
mill. kroner fra landsomfattende musikkorganisasjoner, dessuten
tilføres 0,7 mill. kroner som friske midler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til dette medlems merknad vedrørende folkemusikk og
folkekultur under kap. 323 post 78, samt Venstres alternative budsjett
hvor det bevilges 5 mill. kroner til flere tiltak innenfor dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener behovet for en styrking
av det frie scenekunstfeltet er viktig og nødvendig.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der styrkingen av det frie feltet
er nærmere beskrevet. Dette medlem vil særlig
peke på behovet for å styrke posten for basisfinansiering innenfor
fri scenekunst og foreslår en ekstra bevilgning utover
Regjeringens forslag med 3 mill. kroner. Dette medlem mener
også det er viktig å utvikle arenaer med særlig
betydning for utvikling av ny norsk dramatikk, og foreslår
i tråd med dette bevilgninger utover Regjeringens forslag
med 1 mill. kroner til Det åpne teater samt en styrking
på 0,5 mill. kroner til Norsk dramatikkfestival.
Komiteen viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Komiteen viser
til at kirken er en viktig forvalter av vår felles kulturarv,
og at det stadig blir utviklet nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at tilskuddsordningen for kirkemusikk under kap. 323
post 55 i proposisjonen er foreslått økt med 1
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens
kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding
"Kunsten å være Kirke" og vedtak i Den norske
kirkes egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse
medlemmer mener realisering av eksisterende planer for et
nasjonalt kulturnettverk kan bidra til at kirken blir en enda viktigere
kulturaktør nasjonalt og lokalt, men viser til at iverksettelse
av eksisterende planer forutsetter statlig finansieringsbidrag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S nr. 12 (2007-2008)
der det vises til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det er foreslått 4,5 mill. kroner til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen
og er positivt til at 1 mill. kroner er foreslått avsatt
til "Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er stort
behov for kulturtiltak i norske fengsler, og at kulturaktiviteter
er et godt virkemiddel i sosialiserings- og rehabiliteringsprosessen. Disse
medlemmer viser til at Musikkens studieforbund har gode
erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør
videreutvikles. En styrket samfinansiering fra flere nasjonale og
regionale støtteordninger kan være tjenlig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at et mangfoldig
korliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet.
Komiteen viser til at det er
en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst-
og kulturlivet, og mener den offentlige kulturpolitikken må bidra
til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i
norsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener korfeltet trenger et særlig løft. Dette medlem viser
til at aktivitetsstøtte for kor er et godt målrettet
virkemiddel og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
der aktivitetsstøtte for kor foreslås økt
med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at Kulturkirken
Jacob fyller en viktig kulturpolitisk funksjon, og at det er viktig å støtte
opp om Kulturkirkens drift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Kulturkirken Jacob foreslås styrket med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten
til å kunne ta vare på sine språk som
en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.
Komiteens medlem fra Høyre understreker betydningen
av å støtte opp under de institusjonene som vokser
frem fra innvandrermiljøene i vårt land. Dette
medlem viser til Høyres hovedmerknad der det flerkulturelle
aspektet er nærmere beskrevet.
Dette medlem viser til Høyres
alternative budsjett og foreslår en økning av
bevilgningene utover Regjeringens forslag som følger:
"Nordic Black Theatre med 0,5 mill.
kroner, Cosmopolite med 0,5 mill. kroner, Du store verden med 0,5 mill.
kroner, Samspill med 0,5 mill. kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke de
flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Støtten fordeles slik på følgende
institusjoner:
– Du Store
Verden!: 1 mill. kroner
– Center for Afrikansk Kulturformidling:
1 mill. kroner
– Stiftelsen Horisont - Mela:
1,5 mill. kroner
– Nordic Black Theatre: 1,5 mill.
kroner
– Cosmopolite: 1 mill. kroner
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad
fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
merker seg at kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i sin
innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi for Oslo gir støtte
til prosjektet "Snelda". Prosjektet er et initiativ fra blant annet
Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen Horisont, og dreier
seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren
i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet
merker seg også at Norsk kulturråd støtter
prosjektet. Flertallet er positive til initiativet."
Flertallet har merket seg at
andelslaget Snelda er blitt dannet. Snelda-partnerskapet er utvidet
med seks partnere, som alle har til felles at de presenterer og/eller produserer
kunst med en sterk ung multikulturell forankring: Dancing Youth,
FloorKnight, Didá, Global Oslo Music, Ungdomsfabrikken,
og Minoritet! Fra før er Horisont, Cosmopolite og Nordic
Black Theatre med i partnerskapet. Dette gir ytterligere fremdrift
i arbeidet med å realisere Snelda.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet vurdere dette prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektets
realisering er viktig, ikke minst med tanke på intensjonene
og målene for kulturelt mangfold som bl.a. er lagt til grunn
for Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til
at prosjektet blir realisert, blant annet ved å gå i
dialog med Snelda-partnerene og å ta positive initiativ i
forhold til Oslo kommune.
Komiteen vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de landsomfattende orkestertilbudene for
barn og unge. Barn og unge - uansett alder, geografisk tilhørighet
og ferdighetsnivå - bør ivaretas gjennom tilpassede
orkestertilbud, slik at hele orkesterfeltet løftes.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 0,3 mill. kroner
til Norsk Ungdomssymfoniorkester og til arbeidet med De Unges Orkesterforbunds
landsomfattende sommermusikkskoler.
Komiteen viser til ordningen
for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps. Komiteen viser
til at skolekorpsene har store utgifter til musikkinstrumenter og
er tilfreds med at Regjeringen støtter opp om skolekorpsene
gjennom instrumentfondet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre imøteser en betydelig opptrapping av
ordningen og peker på at også skoleorkestre har
store utgifter knyttet til instrumentkjøp. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen bygge videre på erfaringene
fra instrumentfondet for skolekorps og etablere en egen ordning
for skoleorkestre. Disse medlemmer mener De Unges
Orkesterforbund kan være en naturlig forvalter av en slik
ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kammerorkesteret
Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk
kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt
Dues Musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1997,
har orkesteret gjort seg stadig mer bemerket, ikke minst etter sine
hyppige utenlandsturneer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Oslo Camerata i dag mottar støtte via
Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet
i forbindelse med tildeling av støtte. Disse medlemmer mener
Oslo Camerata bør komme inn som fast post på statsbudsjettet,
for på denne måten å sikre større
forutsigbarhet for orkesteret.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,8
mill. kroner til Oslo Camerata.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
arbeidet som utføres av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk
og Musikk (NOTAM). NOTAM ble opprettet for femten år siden,
og knytter kunstnerisk virksomhet sammen med utdanning, formidling
og utviklingsvirksomhet. Senteret har vært tjenesteytende
og sentralt i musikk- og kunstlivets oppbygging av kompetanse på medie-
og musikkteknologifeltet. Komponister, kunstnere, studenter og akademikere
kan henvende seg til NOTAM med forespørsler om assistanse
eller bruk av ressurser til forskjellige prosjekter - kunstneriske
eller forbundet med utdanning eller forskning. Etter det disse
medlemmer er kjent med, har senteret vært underfinansiert
siden starten, sett i forhold til oppgavene som utføres,
og nylig har senteret varslet at det mest sannsynlig vil måtte
redusere sin virksomhet i tiden som kommer grunnet en trang økonomisk
situasjon. Disse medlemmer mener dette vil være
svært uheldig og legger til grunn at Regjeringen vil se
nærmere på NOTAMs situasjon i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteen tar til etterretning
at Stortinget gjennom behandling av St.prp. nr. 45 (2006-2007) samtykket
i å delta i EUs nye rammeprogram om kultursamarbeid og at
det er avsatt midler til deltakelse over Kultur- og kirkedepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er satt
av 3 mill. kroner til tiltak initiert av departementet i Mangfoldsåret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er påfallende
at Regjeringen under romslige budsjettforhold ikke har satt av mer
enn 3 mill. kroner til et høyt profilert prosjekt som Mangfoldsåret. Disse
medlemmer viser til hva andre markeringer koster og mener
at beløpet er svært lavt. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen i stedet for å bidra med frie midler
til dette formålet, gjennom en rekke føringer pålegger
landets kulturinstanser å gi Mangfoldsåret innhold
og således bidra til å gjennomføre Regjeringens
politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at bevilgningen til Den
kulturelle spaserstokken er økt med 5 mill. kroner. Flertallet er
positivt til det, men anser fortsatt bevilgningen som relativt beskjeden.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg initiativet
fra Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Nationaltheateret
til en internasjonal biennal samtidskunstfestival i Oslo og at departementet
har foreslått en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner
med sikte på en bevilgning til festivalen i 2009. Dette
flertallet støtter dette.
Dette flertallet støtter
videreføringen av prøveordningen med kulturkort
for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at et av
vilkårene departementet setter i forbindelse med støtte
til den internasjonale biennale samtidskunstfestivalen er at Oslo
kommune - eventuelt i samarbeid med Akershus fylkeskommune - påtar
seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet
til festivalen. Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at ansvaret for satsinger som dette - som er av internasjonalt
format og må sees på som et nasjonalt ansvar -
ikke kan skyves over på et enkelt fylke eller kommune. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse minne om Oslos posisjon
i Norge som landets hovedstad, samt Ultimas nasjonale knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der.
Komiteen mener det er en viktig
oppgave å utvikle en allsidig og godt fungerende kultur-
og næringslivsorganisasjon. Komiteen mener
Forum for kultur og næringsliv er et godt utgangspunkt
for dette.
Komiteen viser i denne sammenheng
til Regjeringens handlingsplan for kultur og næring som
ble lansert tidligere i år. Komiteen viser
til at planen skal bidra til å styrke samarbeidet mellom
kultur- og næringslivet for å fremme mer kreativitet
og omstillingsdyktighet i næringslivet, samt tiltak som
skal bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedprioriteringer der en kultur- og næringslivsorganisasjon
er nærmere omtalt. Dette medlem foreslår
i tråd med dette økte bevilgninger, utover Regjeringens
forslag, med til sammen 5 mill. kroner. Beløpet fordeles
med 1 mill. kroner til økte driftsmidler og 4 mill. kroner
til bruk i prosjekter der private aktører går
inn med tilsvarende beløp som den offentlige andel.
Komiteen viser til den enstemmige
merknaden fra komiteen om jubileet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteen har merket seg den foreslåtte
bevilgningen til feiringen av Hauge Tveitt-jubileet i 2008. Begge kunstnerne
har identiteten sin knyttet til Hardanger, men kunstuttrykkene deres
går utover det norske og inn i vår tid. Begge
sprengte konvensjonelle grenser og hadde stor betydning både
i Norge og i utlandet. K omi t e e n mener derfor det er viktig
at disse kunstnerne får den plassen de fortjener, både
lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at mye av
notematerialet til Geirr Tveitt gikk tapt i en brann i 1970. Både
arkivmaterialet i NRK og notematerialet som ble berget, må samles,
rekonstrueres og restaureres for ettertida. Videre trengs det å systematisere,
registrere og oversette diktene til Olav H. Hauge. Komiteen mener
derfor at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre
at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og
gis et rikt etterliv."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for at Regjeringen foreslår et tilskudd
til jubileet på til sammen 2,5 mill. kroner fordelt på årene
2007 og 2008.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at det er bevilget midler til dette jubileet i Regjeringens fremlegg,
men mener at markeringen er underfinansiert, og viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås å styrke
bevilgningen med 0,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at
innholdsproduksjonen til Den kulturelle skolesekken opprettholdes
og styrkes. Norsk Scenekunstbruk ble etablert med statlig støtte
fra og med budsjettåret 1998. Scenekunstbruket er i dag
den største nasjonale aktøren for formidling av
scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Scenekunstbruket arbeider
i et desentralisert distribusjonsnettverk med en geografisk spredning
over hele landet, med unntak av Finnmark, Oslo og Nord-Trøndelag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til den framlagte stortingsmeldingen om
Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig
at dette nettverket utvides til å omfatte også de fylkene
som per i dag står utenfor, men som ønsker å bli
inkludert.
På denne bakgrunn viser komiteens
medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås å øke bevilgningen til Norsk
Scenekunstbruk med 1,5 mill. kroner, med sikte på å styrke
innholdet i Den kulturelle skolesekken ytterligere.
Komiteen viser til at festivalene
er i sterk vekst både i antall, størrelse og kvalitet. Komiteen mener Norske
festivaler har et stort potensial som kontaktpunkt og kunnskapsformidler
festivalene imellom. Komiteen viser til at mange
festivaler har en meget liten administrasjon som har betydelig glede
av personlige nettverk til andre festivaler rundt om i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norske festivaler har et meget beskjedent finansieringsgrunnlag
i forhold til å makte rollen som Festival-Norges sentrale
ledd.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at departementet øker sitt tilskudd til Den kulturelle spaserstokken
til 10 mill. kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har
blitt tilført økte midler i løpet av
de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn
at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den
kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78 - all den tid den
såkalte styrkede kommuneøkonomien bør
være tilstrekkelig for å finansiere målrettede
kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker
på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen,
noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette
medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak
rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk
Pensjonistforbund, over samme kapittel, jf. Venstres alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å sikre
gode kunstproduksjoner til Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer har merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret
i Volda, hvor aktører fra ulike steder i landet får
utviklet og prøvd ut produksjoner for å fremme
kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket
er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse.
Dette er særlig relevant med hensyn til å sikre
kvalitetsproduksjoner for Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å sikre
drift av senteret.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen
av den bebudede gjennomgangen av det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge
under kap. 323 post 78. Flertallet foreslår å redusere
bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1,5 mill. kroner og at kap.
323 post 78 økes tilsvarende.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og bevilger 3 mill. kroner mindre
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilføre
denne posten vesentlige midler. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet
må ikke reduseres slik det nå har vært
gjort i flere år. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for
sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var
det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre
en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid
ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener
at de tiltak som ligger under kap. 315, bidrar til en levende barne-
og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme
den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner
som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet,
og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at med en bevilgning
i 2008 på 40 mill. kroner til gjennomføringen
av det europeiske kulturhovedstadsåret har departementet innfridd
sitt tilsagn om en totalbevilgning på 100 mill. kroner
til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden vært imot at Stavanger skal være en
av EUs europeiske kulturhovedsteder i 2008. Med en totalramme på 300
mill. kroner, over flere år, sier det seg selv at dette
vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse
medlemmer mener at dette er en svært usikker satsing,
og at man bør få på plass de primære
behov i befolkningen før man satser på slike kostbare
prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker
derfor å kutte 40 mill. kroner her og mener at hvis Stavanger ønsker å bli
kulturhovedstad, bør en finne sponsorer som dekker hele
prosjektet. Som et minimum bør det stilles krav om at den
statlige andelen først blir utbetalt når sponsorinntekter
kommer inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturlivet med appell
til brede lag av befolkningen som bør få bedre
kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur
for små målgrupper som gir et rikt kulturliv,
men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber
for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets
innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende
og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagere. For å sikre en stabil
grad av støtte for slike aktiviteter, mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til
prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig
og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi
støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn
og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål
som kan få støtte, er musikk- og amatørteatervirksomhet,
kurs i skapende kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillig og
deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de
virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kulturlivet kan lære hvordan kulturen i større
grad kan spille på lag med sitt publikum.
Disse medlemmer vil foreslå et
fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede
i dag jobber Forum for kultur og næringsliv med å skape
møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid
mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter
bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer
samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, noterer seg at Regjeringen viderefører
ordningene på området uten store endringer.
Flertallet støtter i
denne forbindelse at man viderefører omgjøringen
av en del garantiinntekter til arbeidsstipend.
Flertallet viser til det pågående
arbeidet med en levekårsundersøkelse for kunstnere. Flertallet ber om
at man foretar en gjennomgang av garantiinntekt- og kunstnerstipendordningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser utredningen
om kunstnernes levekår som er varslet å foreligge tidlig
i 2008, og vil understreke behovet for at denne undersøkelsen
umiddelbart følges opp med målrettede virkemidler
i budsjettsammenheng. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til tidligere års merknader vedrørende
kunstneres pensjonsordninger og andre sosiale ordninger, jf. bl.a.
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007), og behovet for å forbedre
disse.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge
opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer.
Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste
nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
For å styrke dette arbeidet ønsker komiteens medlem
fra Venstre å bevilge 2,5 mill. kroner til denne
ordningen over kap. 275 (rammeområde 16), jf. Venstres
alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen
for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst
i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
ordningen med statsstipendiater innen kunst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagsstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi dem som allerede mottar stipender, en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å ha
gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg helt og fullt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter."
Komiteen er opptatt av at forskning,
innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene
skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og
opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av god kvalitet.
Komiteen merker seg at den statlige
virksomheten under kapitlet omfatter blant annet KORO - Kunst i
det offentlig rom, stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst og knutepunktinstitusjonen
Nordnorsk kunstnersenter. Komiteen vil understreke
kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller
i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk.
Komiteen viser til at forsikringsansvar
i forbindelse med utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk
betydning. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til
forsikringspremier og innebærer at det kan arrangeres store
og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Forsikringsrammen
heves med 2 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
er et av områdene på kulturområdet som
må styrkes slik at flest mulig får tilgang til,
forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av høy kvalitet. Flertallet mener
det er svært viktig at institusjonene har barn og unge
som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det
er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang
til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet.
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til
ulike gode tiltak for formidling av billedkunst og kunsthåndverk
på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteen merker seg at Regjeringen øker
bevilgningen til kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale
bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen
for leiebygg og eldre statsbygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet tildeler i tillegg til rammen under
post 50 midler til kunstproduksjon gjennom Statsbygg. Dette er et
godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang
til kunst i offentlige rom. Det er lagt inn en økning på 1,5
mill. kroner til generell styrking av ordningene. I tillegg er det
lagt inn 0,6 mill. kroner til oppjustering av konsulenthonorar.
Nedgangen på posten fra 2006-2007 skyldes en engangsbevilgning
på 3,45 mill. kroner til et minnesmerke i Norge etter flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia. Flertallet viser
til at KORO (Kunst i offentlige rom) får fullmakt til å gi
tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 11,5 mill.
kroner utover bevilgningen i 2008.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter
kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne
skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Dokument nr.
8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander
vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter,
for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige
på plass bør også offentlige virksomheter
i større grad basere seg på lån/leie, enn
kostbare innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie, til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
bra at posten er styrket med 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse
med mangfoldsåret i 2008. Det er viktig at det blir prioritert
prosjektstøtte til billedkunst og kunsthåndverk
med en mangfoldsdimensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteen vil understreke at Nasjonalmuseets kjerneansvar
består i å være en nasjonal kunnskapsbank
og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet
med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer. I januar 2008
planlegger museet å ta i bruk nye lokaler på Bankplassen
3 i Oslo. Sikkerheten og brannvernet for museet for samtidskunst
skal oppgraderes. Komiteen viser til at posten styrkes med
23,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
mener at det neste store nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden,
når operaen nå ferdigstilles, skal være
et nytt nasjonalmuseum.
Flertallet viser til at Regjeringen
arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse. Samtidig
er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige forhold
i årene før et nybygg er på plass.
Flertallet konstaterer at budsjettet
for 2008 tar et stort løft for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det fortsatt er en rekke uavklarte forhold ved Nasjonalmuseet,
herunder bl.a. byggeprosjekter og fremdrift for disse. Disse
medlemmer er videre kjent med at det til tider har vært
et høyt konfliktnivå ved institusjonen. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig at departementet
bidrar på en konstruktiv måte i forhold til disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å komme
i gang med det lenge planlagte nybygget for Nasjonalmuseet for kunst.
Etter mange utsettelser, og til dels kummelige forhold i eksisterende
bygningsmasse, er det åpenbart at det å komme
i gang med de bygningsmessige forhold er av stor betydning for institusjonens
videre utvikling. Disse medlemmer vil peke på at
man lenge har arbeidet med premissene for en ny arkitektkonkurranse
og at alt nå burde ligge til rette for at denne kan settes
i verk. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest
mulig må komme i gang med arkitektkonkurransen og gi klare
signaler om tidsperspektivet for den videre fremdriften.
Komiteen mener det er positivt
at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert
i Norsk Design og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape en
arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur,
byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet
videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring
og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene
arkitektur og design. Komiteen mener det bør
være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape
et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til
omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene
sammen med en økt satsing på kvalitet i design
og arkitektur være et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i
større grad bør markedsrette seg og finne andre
finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å styrke
kunstnerorganisasjonenes utadrettede virksomhet. Kunstnernes Informasjonskontor
(KIK) er en selvstendig stiftelse, som har som formål å samle
inn og spre informasjon om samtidens utøvere av visuell kunst
og deres kunstverk, arbeide for økt bruk av billedkunst,
kunsthåndverk og fotografi i samfunnet, samt bidra til å skaffe
flere oppdrag til kunstnere. KIK drifter bl.a. nettarkivet www.kik.no,
utviklet i samarbeid med ABM-utvikling, men med dagens bevilgning
har man kun råd til å lønne ett årsverk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at en økt bevilgning er nødvendig for blant
annet å styrke den utadrettede virksomheten, markedsføre
og videreutvikle KIK-databasen. På denne bakgrunn viser dette
medlem til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
0,3 mill. kroner til nevnte tiltak.
Komiteen er fornøyd
med at musikkfeltet har fått en betydelig økning
over musikkapitlet, i tillegg til at det gis økte bevilgninger
til musikk også over kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg spesielt departementets brede tilnærming til
markeringen av 2008 som kulturelt mangfoldsår.
Flertallet er fornøyd
med at musikkfeltet både gjennom institusjonene og frilansmiljøene
er tiltenkt en viktig rolle i markeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en bred
satsing på musikkfeltet. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er viktig at aktørene på området
får godt rom for å utvikle seg på egne
kunstneriske premisser. Disse medlemmer mener derfor
på prinsipielt grunnlag at det ikke skal legges innholdsmessige
føringer i forhold til de faste bevilgningene, eksempelvis om
Mangfoldsåret. Disse medlemmer viser til mange
eksempler på tverrkulturelle satsinger innenfor musikkområdet
vokst frem fra musikklivet selv. Disse medlemmer viser
også til merknad under innledningen til kap. 320 der Mangfoldsåret
er nærmere kommentert.
Komiteen støtter Regjeringens
bevilgning til Rikskonsertene, som er en viktig aktør for
produksjon og formidling av kvalitetskonserter innen ulike sjangere
over hele landet. Komiteen vil særlig peke
på betydningen av at barn og unge får møte
profesjonelle musikere gjennom skolekonserter og konserter tilrettelagt
for barnehagene. Rikskonsertene vil i 2008 gjennomføre
satsingen "Hele Norge synger", som etter komiteens mening
er et flott tiltak for å engasjere og aktivisere mennesker
i alle aldre.
Komiteen mener prosjektet "Hele
Norge synger" er et godt initiativ der Rikskonsertene kan skape
bredt engasjement for korsang. Det er stor interesse for å synge
sammen, og det tas mange spennende initiativ for å øke
interessen for sang i ulike sammenhenger. "Hele Norge synger" er
en arena hvor ulike initiativ kan møtes, ikke minst i koblingen
mellom profesjonelle utøvere og amatører og lokale
kor. Komiteen ønsker at prosjektet Hele
Norge Synger får en varig verdi utover selve prosjektperioden,
og at det derfor er viktig med en bred forankring av prosjektet
slik det legges opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til Rikskonsertene
for 2007 ble økt med 5,4 mill. kroner for å styrke
den offentlige konsertvirksomheten, herunder "Hele Norge synger"
og er fornøyd med at departementet bevilger ytterligere
1 mill. kroner til prosjektet, og vil særlig peke på den
muligheten som ligger i et samarbeid mellom denne satsingen og Regjeringens
kulturprosjekt for eldre, "Den kulturelle spaserstokken".
Flertallet merker seg at Rikskonsertene
driver et aktivt internasjonalt og flerkulturelt arbeid, og understreker
at det vil være naturlig å synliggjøre
denne virksomheten som en del av Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad
dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at ulike tilskudd
til musikkformål er flyttet fra kap. 320 post 50 Norsk
kulturfond til kap. 323 post 55. Flertallet er fornøyd med
at et mangfold av tiltak her får økte tilskudd.
Særlig vil flertallet peke på viktigheten
av at ensemblestøtten er styrket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har i den forbindelse merket seg at flere
av de beste korene i landet har fått økt støtte
fra ensemblestøtten de to siste årene. Særlig
gledelig er det, etter flertallets mening, at Det
Norske Solistkor ved tildeling for 2007 fikk en bevilgning på 1
mill. kroner, og med det mer enn doblet sin støtte fra
ordningen over to år. Flertallet legger
til grunn at det gjennom tildeling fra ensemblestøtten
fortsatt vil være en prioritert oppgave å likestille
kor/vokalensembler med instrumentalister, og spesielt løfte
de korene/vokalgruppene som holder svært høy
kvalitet.
Komiteen er fornøyd
med at støtten til profesjonalisering av korfeltet videreføres,
slik at midlene fra 2007 som ikke kom til anvendelse fordi forsøksordningene
ikke er kommet langt nok, overføres til 2008. Det vil da
være 2 mill. kroner til disposisjon for prosjektet. Komiteen er
også tilfreds med at det tas sikte på å videreføre
2 mill. kroner også for 2009, slik at det totalt blir bevilget
4 mill. kroner til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes
en ytterligere bevilgningsøkning til prosjektet for profesjonalisering
av kor, for å sikre at en får tilstrekkelig kunnskap
om ulike modeller nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
erfaringer fra Det Norske Solistkors organiseringsform, som én
av flere modeller, kan være nyttig i departementets evaluering av
forsøksordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at Det Norske
Solistkor er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv, og
har en unik posisjon i norsk kulturliv. Disse medlemmer mener
det er viktig at Solistkoret styrkes. Disse medlemmer går
inn for at Det Norske Solistkor løftes ut av tilskuddsordningen
til frie ensembler, og inn under kap. 323 post 78.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at flere av de regionale orkestrene og ensemblene har fått
et løft. Flertallet er også tilfreds
med at departementet har bebudet en gjennomgang av det klassiske
musikkfeltet i Nord-Norge, og at det vil settes av 1,5 mill. kroner
til samarbeidsprosjekter under kap. 323 post 78. En slik gjennomgang
vil omfatte Tromsø Symfoniorkester, Landsdelsmusikerordningen
i Nord-Norge, Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge og Bodø Sinfonietta,
og ha fokus på det enkelte orkesters ressurser, utviklingsmuligheter
og samarbeidspotensial. Flertallet vil peke på betydningen
av at alle regioner kan ha velfungerende ensembler og orkestre.
Kvalitativt gode orkestre og ensembler vil etter flertallets mening
være særlig viktige samarbeidspartnere for de mange
livskraftige regionale og lokale operamiljøene. Flertallet vil
spesielt understreke viktigheten av at den nye operaen i Bjørvika
ivaretar samarbeidet med operamiljøene lokalt og regionalt,
og slik bidrar til å utløse det kunstneriske og
publikumsmessige potensial som finnes på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende
Stavanger symfoniorkester i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Stavanger Symfoniorkester har
en treårig avtale med Stavanger 2008 om etablering av kirkemusikkensemblet
Sounds from the Cathedral. Disse medlemmer vil understreke at prosjektet
er en spennende satsing, som bygger på samarbeid mellom fast
ansatte musikere og frilansere. Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger
i årene som kommer for at det skal få varig effekt"
Disse medlemmer har merket seg
at erfaringen med prosjektet Sounds from the Cathedral så langt
er gode, og at uten oppfølging i 2008 og senere budsjettår vil
ikke videreføring av prosjektet kunne gjennomføres som
planlagt. Disse medlemmer vil derfor påpeke betydningen
av at prosjektet følges opp med bevilgninger i årene
som kommer.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er et ønske fra Stavanger symfoniorkester om å utvide og
styrke besetningen.
På denne bakgrunn viser komiteens
medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Stavanger
symfoniorkester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at Tromsø symfoniorkester får
en svært svak vekst i bevilgningen i forhold til andre
orkestre i samme kategori. Disse medlemmer er kjent
med at dette ytterligere vanskeliggjør den økonomiske
situasjonen for symfoniorkesteret, og at det er tale om en reduksjon
i antall stillinger. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2008 og sikrer tilstrekkelig finansiering for Tromsø symfoniorkester.
Komiteen merker seg at departementet
vil legge fram en melding om knutepunktinstitusjonene, hvor disse
institusjonenes oppdrag skal presiseres. Komiteen er
enig i at en slik melding vil kunne være viktig og avklarende
både for den enkelte institusjon og for å kunne
se knutepunktenes plass i et større kulturelt perspektiv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med at to festivaler nylig har fått knutepunktstatus; Notodden
Blues Festival i 2007 og Stiftelsen Horisont/Mela i 2008.
Begge er gode formidlere av viktige musikksjangere, og flertallet vil
særlig framholde betydningen av at Horisont/Mela,
som en viktig flerkulturell aktør, har fått knutepunktstatus
i Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til dette medlems merknader og forslag vedrørende
Mela-Stiftelsen Horisont under kap. 320 post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at Notodden Blues Festival har fått
knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at knutepunktstatus
for Riddu Riddu festivalen har vært et tema. Disse
medlemmer mener festivalen representerer en form og forankring
det er svært viktig å ivareta. Disse medlemmer mener
departementet bør ta et initiativ overfor lokale og regionale
myndigheter med sikte på å komme frem til en ordning
med knutepunktstatus og styrkede bevilgninger for festivalen. Disse
medlemmer viser også til merknad under kap. 320,
post 53 Samiske kulturformål, der spørsmålet er
omtalt.
Komiteen merker seg at Festspillene
Turné er flyttet fra Landsdelsmusikerordningen til Festspillene
i Nord-Norge. Komiteen støtter dette og
er enig i at dette vil kunne gi positive synergier knyttet til et
tettere samarbeid mellom festivalen og turnéordningen,
og spesielt komme frilansmiljøene i landsdelen til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser Landsdelsmusikerordningen som
en betydelig institusjon for produksjon og formidling av profesjonell
musikk til hele landsdelen, og som en viktig aktør i et
nordområdeperspektiv. Flertallet legger
til grunn at Landsdelsmusikerordningen blir ivaretatt gjennom det
fokus departementet nå vil ha på de klassiske
musikkressursene i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter i denne forbindelse
at Regjeringen vil bidra til at den planlagte opptrappingsplanen
2007-2010 for Landsdelsmusikerordningen realiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten. I utgangspunktet bør det ikke være en
offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger,
og musikerne bør derfor i større grad rette seg
mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år,
noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert
finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette vil igjen kunne brukes
som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege
seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet
ikke bør være offentlig.
Komiteen er fornøyd
med at flere gode tiltak blir styrket gjennom denne posten. Komiteen vil
framholde viktigheten av at bevilgningene til Nasjonal scene for
folkemusikk og folkedans og Rådet for folkemusikk og folkedans
har økt, og legger til grunn at dette vil være
et ledd i en bredere satsing på folkemusikk/folkedans,
knyttet både til etablering av folkemusikkscenen i Schous-kvartalet
i Oslo og styrking av regionale aktører innen folkekulturen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallets merknader under kap. 320 post 79 og kap. 323
post 71 og foreslår å øke kap. 323 post
78 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i
større grad bør markedsrette seg og finne andre
finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der partiets satsing på folkekulturfeltet
beskrives nærmere. Dette medlem foreslår
i tråd med dette en bevilgning på 1 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag til Rådet for Folkemusikk
og Folkedans. Midlene er tiltenkt "Den norske folkemusikkscena"
og "Bygda dansar" med en halv million økning på hver.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at forsøksordningen med klubbstøtte bare foreslås nominelt
videreført i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem mener
det er viktig å styrke grasrotaktiviteten i norsk rock
og beslektede musikkformer, og viser til Venstres alternative budsjett
hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 1
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Oslo Camerata over kap.
320 post 74.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk ungdomssymfoniorkester
over kap. 320 post 74.
Komiteens medlem fra Venstre vil
fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen
i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert
kulturuttrykk i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet,
og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til
organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår
også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda
Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke
at det per i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale,
særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står
i fare for å bli ødelagt på grunn av
alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke
arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter
med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet
til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette
medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet
til feltet med 1,5 mill. kroner.
Komiteen merker seg at det er
et stort akkumulert behov for vedlikehold av og investeringer i
bygninger og sceneteknisk utstyr, og at budsjettsøknadene
for 2008 gjenspeiler dette. Komiteen er enig i at
ansvaret for vedlikeholdsbehov blir planmessig og løpende ivaretatt,
og at det avsettes tilstrekkelige midler til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at man fra statlig hold følger opp
intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte
som setter institusjonene i stand til å gjøre
markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående
markering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at institusjonene
gis rom for å utvikle seg videre ut fra egne kunstneriske
premisser. Disse medlemmer mener mangfoldsdimensjonen
vil utvikle seg som en naturlig del av institusjonenes virksomhet
i tråd med de kunstneriske muligheter mangfoldet faktisk
sett representerer, og som følge av den naturlige samfunnsutvikling
som følger av internasjonalisering og globalisering generelt.
Komiteen har merket seg at Riksteatret
opprettholder et bredt tilbud, både med hensyn til repertoar
og spillesteder. Komiteen vil ytterligere understreke behovet
for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteateret,
andre teatre og frie grupper. Komiteen mener videre
at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene
i det frie feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er tatt et felles initiativ for å etablere
et profesjonelt teater for Oppland og Hedmark. Oppland er i dag
landets eneste fylke uten et profesjonelt teatertilbud. Flertallet viser
til proposisjonen der det slås fast at det skal gis et likeverdig
tilbud i de to fylkene. Flertallet viser til at det
i proposisjonen er foreslått avsatt 1 mill. kroner til
tiltaket, og at dette er teknisk postert under Hedmark Teater. Flertallet forventer
at de to fylkeskommunene i Hedmark og Oppland tar initiativ til
en prosess som involverer teatermiljøene i begge fylkene
før tilskuddet disponeres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til initiativet som
er tatt i forhold til en mulig etablering av et profesjonelt teater
som er tenkt å dekke Hedmark og Oppland fylker. Disse
medlemmer viser til at Oppland i dag er det eneste fylket
i landet som ikke har noe eget profesjonelt teater. Disse
medlemmer mener det er viktig at også teatermiljøet
i Oppland får ta del i en profesjonalisering, og at staten
således på generelt grunnlag bør stille
seg positiv til initiativer om dette som kommer fra Oppland fylke. Disse
medlemmer viser til at det ikke har vært noen politisk
prosess i Oppland fylkeskommune der fylkets egne behov og teaterstruktur
er behandlet. Disse medlemmer mener diskusjonen om
et Teater Innlandet er positiv, men at Oppland fylkeskommune ikke
kun skal være henvist til denne løsningen dersom
man kommer frem til at andre måter å organisere
teatervirksomheten på er mer hensiktsmessig ut fra Opplands
egne ønsker og behov.
Disse medlemmer viser til at
det i statsbudsjettet ble gjort en teknisk plassering av 1 mill.
kroner til utviklingstiltak for et mulig "Teater Innlandet". Disse medlemmer mener
det vil være riktig for prosjektet som helhet og de politiske
prosesser som må forutsettes gjennomført i Oppland
spesielt, at midlene bør forvaltes av Hedmark og Oppland
fylkeskommuner i fellesskap. Disse medlemmer viser
til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte
parter hvordan, og av hvem, midlene skal disponeres. Disse
medlemmer mener midlene på fritt grunnlag bør
stilles til disposisjon for Oppland og Hedmark fylkeskommuner i
fellesskap, og foreslår at 1 mill. kroner av midlene til Hedmark
Teater kap. 324 post 71 overføres til kap. 324 post 1 til
disposisjon for Hedmark og Oppland fylkeskommuner til utredning
av prosjekt Teater Innlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover
kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
tilskuddsordningene for fri scenekunst og dans er styrket med 1 mill.
kroner hver i anledning Mangfoldsåret 2008, samt øvrige
endringer i tilskuddsordningene under dette kapittel. Flertallet merker
seg i denne forbindelse omtalen av Norsk kulturfond under kap. 320
post 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg planene om å etablere
og bygge opp et fast visningssted og et nasjonalt arkiv for kunstuttrykket
performance ved Kunstbanken Hedmark Kunstsenter. Disse medlemmer mener
det er viktig snarest mulig å få i stand et nasjonalt
dokumentasjonssenter for dette kunstuttrykket.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
1,5 mill. kroner i oppstartsbevilgning for et slikt senter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det er bred
politisk enighet om at også det frie scenekunstfeltet -
som omfatter flere typer kulturuttrykk - skal få et betydelig
løft. De frie gruppene står for en stor del av kunstproduksjonen,
men mottar en relativt lav andel statlig støtte. Disse
medlemmer har merket seg at det frie scenekunstfeltet langt
på vei har stått på stedet hvil, mens
bevilgninger til beslektede kulturtiltak har økt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknaden om Høyres hovedprioriteringer, samt merknad under
kap. 320 post 74 og kap. 324 post 78, der Høyres prioriteringer
innenfor det frie scenekunstfeltet er omtalt.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
på denne bakgrunn å styrke det frie scenekunstfeltet
med en bevilgning på 5 mill. kroner over kap. 324 post
55, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Operaen
ved årsskiftet 2007/2008 flytter inn i det nye
operahuset i Bjørvika, og at den offisielle åpningen
er satt til 12. april 2008. Flertallet er
fornøyd med at det er lagt inn en økning i driftstilskuddet
for å kunne utnytte det nye husets potensial og hevde seg
som førsteklasses produsent og formidler av opera og ballett. Flertallet støtter
den økte bevilgningen til Operaen og legger til grunn at
denne fører til ytterligere nyskaping og utvikling av ny
opera.
Videre merker komiteen seg
at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene
har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings-
og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen merker
seg at tilskuddet til Nationaltheatret og Det Norske Teateret er
styrket med 3 mill. kroner, samt at Den Nationale Scene er styrket
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera
virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten
en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel
for kulturuttrykk som flere får glede av.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen -
med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Nord-Trøndelag Teater
fra 2008 får status som region-/landsdelsinstitusjon.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag og merker seg at opptrappingsplanen for Hålogaland
Teater og Nordland Teater fullføres i 2008. Det er viktig med
forutsigbare og økte rammer for å fremme kvalitet og
realisere de enkelte institusjonenes potensial. Flertallet merker
seg også at driftstilskuddet til Teater Ibsen økes,
blant annet for å styrke teatrets aktivitet i Vestfold,
og at driftstilskuddet til Carte Blanche er økt for å dekke
behovet for overgangsordninger for danserne i kompaniet.
Videre merker et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
seg at det er tatt initiativ i Hedmark og Oppland om å utvikle
et felles teater - Teater Innlandet - som skal gi et likeverdig teatertilbud
i de to fylkene, og at det er bevilget midler som skal disponeres
i samråd med de to fylkeskommunene ved etablering av teatret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under
kap. 324 post 1 der spørsmålene omkring Teater Innlandet
er kommentert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig utover aktiviteten. Disse medlemmer vil
som under posten ovenfor utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett der det er gjort en teknisk plassering av 1 mill.
kroner under posten for Hedmark Teater. Midlene er avsatt til bruk
for Hedmark og Oppland fylkeskommuner i arbeidet med en eventuell
etablering av et teater for de to fylkene. Disse medlemmer viser
til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte
aktørene hvordan, og i regi av hvem, midlene skal benyttes. Disse
medlemmer mener disse midlene først og fremst skal
være til disposisjon for de to involverte fylkeskommunene
og finner det derfor mer naturlig at midlene posteres under post
1 Driftsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at offentlige tilskudd til regionale institusjoner varierer. Disse
medlemmer mener på generelt grunnlag at tilskuddene
til region- og landsdelsinstitusjoner bør økes,
men vil særlig trekke frem situasjonen ved Haugesund Teater.
Teateret var i 2006 den institusjonen som mottok minst offentlig
tilskudd sett i forhold til publikumstall, og står i fare
for å måtte redusere tilbudet som en følge
av en prekær økonomisk situasjon og for lave offentlige
bevilgninger. Dette vil utvilsomt være svært uheldig
for kulturlivet i Haugesund-området.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til Haugesund
Teater med 1,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg at Peer Gynt-stemnet
har fått status som knutepunkttiltak fra 2008. Komiteen imøteser
for øvrig den bebudede stortingsmeldingen om kriterier
for knutepunktoppdrag og forventer at denne vil foreligge innen
rimelig tid.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det fra 2008 er
en forutsetning for statlig driftstilskudd til operatiltakene at
det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og
30 pst. på regionene. Flertallet merker
seg for øvrig at tilskuddene til region- og distriktsoperaer økes.
Videre noterer flertallet seg
at det arbeides med sikte på å slå sammen
stiftelsen Vest-Norges Opera med stiftelsen Den Nye Opera, at Opera
Nord er reorganisert i samarbeid med Hålogaland Teater
og Tromsø Symfoniorkester, og at Opera Sør og
Musikkteatret i Trondheim er i dialog med lokale samarbeidspartnere for
bedre å utnytte sine ressurser.
Flertallet mener det må kunne åpnes
for etablering av nye distriktsoperaer dersom nye sterke miljøer vokser
frem.
Komiteen vil på generelt
grunnlag påpeke at det er viktig at kunst- og kulturinstitusjoner
som mottar offentlig støtte, i størst mulig grad
begrenser sine administrasjonskostnader, slik at støtten
- så langt som mulig - brukes til kunstnerisk og kulturell
aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at operamiljøet
i Bergen har tatt viktige initiativ for å videreutvikle
operamiljøet på Vestlandet. Flertallet mener
et levende operamiljø i Bergen er en berikelse for hele
regionen, og for landet for øvrig. Flertallet viser
til at en etter opprettelsen av Den nye opera særlig bør
ha fokus på synergieffekter. Flertallet ser
positivt på det tette samarbeidet mellom operamiljøet
og de offisielle kulturinstitusjonene, og understreker at det her
ligger til rette for gode synergieffekter dersom aktørene
også ivaretar og nytter de gode amatørkreftene
som finnes. Flertallet forutsetter at Regjeringen
følger utviklingen i Bergens operamiljø nøye
og vurderer tiltak som sikrer god utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at driftstilskuddet til Operaen i Kristiansund er foreslått økt med
1,4 mill. kroner. Flertallet støtter dette. Flertallet har
videre merket seg at et byggeprosjekt for denne institusjonen inngår
i oversikten over "andre prosjekter" i departementets investeringsplan
for nasjonale kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at operaen i Kristiansund
er Norges eldste opera. Den er den største operavirksomhet
utenfor Oslo med status som Nasjonalt ressurs og kompetansesenter
for distriktsopera. Disse medlemmer har merket seg
at Kristiansund kommune sammen med operaen i Kristiansund har søkt
staten om støtte til et nasjonalt kulturbygg. Bygget er
en kombinert ombygging og påbygging av den kommunale bygningen
"Festiviteten" hvor operaen i dag har en administrasjon, produksjon
og framføringsarena. Disse medlemmer mener
det er viktig at departementet kan bidra til at operaen i Kristiansund,
"Festiviteten", kan få støtte som nasjonalt kulturbygg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Dansens Hus tar
i bruk egne og særskilt tilrettelagte lokaler høsten
2007, og at Dansens Hus innen utgangen av 2007 skal legge frem en
egen strategi for publikumsutvikling innenfor en tidshorisont på 5-10 år. Flertallet mener
at Dansens Hus vil være et svært viktig tilskudd
til dansescenen og for dans som kulturuttrykk i Norge. Flertallet støtter
derfor økningen i tilskudd for å dekke økte kostnader
til husleie og drift samt høyere aktivitetsnivå. Flertallet understreker
igjen at støtten - så langt som mulig - skal brukes
til kunstnerisk aktivitet. Videre merker flertallet seg
at Senter for Dansekunst og dansefestivalen CODA blir samlokalisert
med Dansens Hus, og at det er et betydelig potensial for positive
synergieffekter som en følge av dette.
Flertallet merker seg også at
tilskuddet til Stellaris DansTeater er styrket for 2008, noe som
er viktig for funksjonen som nordnorsk landsdelsscene for dans.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener for øvrig det
er viktig å styrke norsk dans i kommende budsjetter, og
legger til grunn at den nye basisfinansieringsordningen for dans
og fri scenekunst, jf. kap. 320 post 74, vil utvides med flere grupper
i tiden som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at de gode dansemiljøene som finnes regionalt,
blir styrket og gis mulighet til fortsatt kunstnerisk utvikling. Flertallet vil
særlig peke på at dette er viktig for å følge
opp den store interessen for dans som finnes blant unge mennesker
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak
under posten styrkes, og støtter dette. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme
bredden i kulturlivet, samtidig som man også "spisser"
den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større
grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder
enn offentlige budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der Høyres satsing på det
frie scenekunstfeltet beskrives nærmere. Dette medlem viser i
tråd med dette til Høyres alternative budsjett
og bevilger utover Regjeringens forslag henholdsvis 0,5 mill. kroner
til Norsk Scenekunstbruk/Danse- og teatersentrum, 0,5 mill.
kroner til Nettverk for Scenekunst, 0,5 mill. kroner til Cirka teater
og 0,5 mill. kroner til Norsk skuespillerforum.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk Scenekunstbruk
under kap. 320 post 78.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum har markert seg som
et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre
ABM-reformen i Norge.
Komiteen viser til sine tidligere
merknader i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen, hvor det
ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser
til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk
utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både
i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres
liv og virke, som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår
fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner og har et
spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren
er svært viktig i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger
opp museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke støtten
til arkiv-, bibliotek- og museumsformål med 5,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner over kap. 325 post
1 for å bedre kunne følge opp denne reformen og
styrke museene.
Dette medlem viser i denne forbindelse
for øvrig til Venstres alternative budsjett og forslagene
under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner
til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen
på kulturminnevern med 15 mill. kroner, samt tilføre Norsk
kulturminnefond 200 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at ABM-utviklings arbeid er å styrke kompetanse og gjennomføre
ulike samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring. Ny bruk av
digitale verktøy i bevaring er svært viktig. Aktivt,
strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere
og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, er også svært
viktig for å bevare kulturarven for ettertiden. Dette henspeiler
ikke minst på tiltak for å fremme læring
og formidling innen arkiv, bibliotek og museum, utprøving
av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum,
utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester
og utvikling av det sømløse bibliotek mv.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der bevilgningen til bibliotek økes
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bevilgningen gis
med sikte på en styrket konsolidering mellom bibliotekene
under Kultur- og kirkedepartementet (folkebibliotek, museumsbibliotek
etc.) og bibliotekene ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette
medlem viser også til Høyres alternative budsjett
under Kunnskapsdepartementet, kap. 225 post 81, der tilsvarende
beløp til samme formål er foreslått.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgingen til ABM-utvikling foreslås økt med
2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der bevilgningen til innkjøpsordning
for litteratur foreslås utvidet til å omfatte alle
skolebibliotek i grunnskolen, noe som har en beregnet proveny på 47
mill. kroner. Videre foreslås innkjøpsordningen
for sakprosa styrket med 3 mill. kroner, samt at det foreslås
en forsterket satsing på ymse bibliotektiltak med 25 mill.
kroner. Dette medlem viser for øvrig til
dette medlems øvrige merknader vedr. bibliotek under kap.
326 post 78.
Komiteen vil understreke at bibliotekene
spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet. I de store byene har bibliotekene mulighet for å spille
en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som
viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon
om og fra deres respektive hjemland og kulturer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig at man fra statlig hold følger opp
intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte
som setter institusjonene i stand til å gjøre
markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående
markering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at bibliotekene
landet over har satset målrettet for også å være
gode arenaer for nye landsmenn. Det er derfor liten grunn til å tro
at disse institusjonene i fremtiden ikke vil prioritere denne funksjonen.
På generelt grunnlag ser disse medlemmer bibliotekene
som en helt sentral kulturinstans og mener disse bør styrkes
og videreutvikles i fremtiden.
Komiteen mener at Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen mener
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden
og gjøre denne mer tilgjengelig.
Komiteen er innforstått
med at ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den
norske filmarven flyttes fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket,
jf. behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007), og at Nasjonalbiblioteket
med dette får en rekke nye oppgaver som innebærer
en budsjettmessig styrking.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre
at det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner
til gjennomføringen av Wergeland-jubileet i 2008 og forberedelse
til Hamsun-jubileet i 2009.
Komiteen merker seg
også at fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket
og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) kan justeres grunnet
at Nasjonalbiblioteket utfører oppgaver som i utgangspunktet ligger
under NLBs ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover
kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til
sine generelle merknader til kulturbudsjettet.
Videre merker komiteen seg at
rammene for Språkrådets virksomhet vil bli nærmere
vurdert i den kommende språkmeldingen. Komiteen mener
det er viktig å øke bevisstheten om norsk språk
- både nynorsk og bokmål.
Komiteen vil peke på at
Norge er et lite språkområde, og at det norske
språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv
språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden
blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil
understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk
samfunns- og kulturliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke
på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha
to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt
likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår.
Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at
det er nødvendig med en målrettet utvikling av
litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk
spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) angående norsk-russisk bibliotek-
og informasjonstjeneste i Kirkenes. Flertallet er
kjent med at denne tjenesten ble avsluttet den 31. juni
2007 etter totalt 4,5 års prosjektfase i regi av Finnmark
fylkesbibliotek, og der Sør-Varanger bibliotek har fungert
som vertsbibliotek.
Flertallet viser til at dette
har vært et vellykket tiltak som bør vurderes
videreført og vurdert i den bebudede stortingsmeldingen
om bibliotektjenester.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen der det
er lagt inn forslag om midler til gjennomføringen av Wergeland-jubileet
i 2008 og til forberedelse av Hamsun-jubileet i 2009. Flertallet legger
til grunn at disse midlene vil videreføres også i
2009 og 2010, slik at Nasjonalbiblioteket kan ivareta et tilsvarende
ansvar for forberedelse og gjennomføring av Bjørnson-markeringen.
Flertallet har merket seg planene
i forbindelse med markeringen av Bjørnsons-året
2010, som skal markere 100-årsjubileet for dikteren Bjørnstierne Bjørnsons
død, og mener at det er viktig at man fra offentlig side
setter i gang forberedelsene til markeringen med tilstrekkelig tyngde
og så snart som mulig.
Flertallet er kjent med at Nasjonalbiblioteket
er bedt om å ta et sentralt ansvar for å markere
at det er hundre år siden Bjørnsons død
i 2010, samt legge opp til et samarbeid med andre institusjoner
som er relevante sett i sammenheng med Bjørnsons liv og
virke.
Komiteen viser til
at det i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter
og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson,
døde. Komiteen mener en bør markere
Bjørnson-året 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Komiteen mener
Bjørnsons innsats best kan markeres ved å vektlegge
ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans
kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte
folk og nasjoner, og hans engasjement og forsvar for undertrykte
enkeltindivider og grupper.
Komiteen legger til grunn at
eiendommen Aulestad i Gausdal vil stå sentralt i forbindelse
med markeringen av 100 års-minnet for Bjørnstierne
Bjørnsons død i 2010. Komiteen forutsetter
at de løpende vedlikeholdsarbeidene i regi av Maihaugen
videreføres, og ber departementet vurdere hva som for øvrig
er nødvendig for at bygningene skal framstå i
god stand i markeringsåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
må settes ned en nasjonal komité som kan starte
arbeidet med markeringsåret i 2010.
Disse medlemmer viser til den
sentrale rolle museet på Bjørnstierne Bjørnsons
hjem Aulestad, kommer til å spille i forbindelse med markeringsåret. Disse
medlemmer viser til at det i flere år har vært arbeidet
med en restaureringsplan for anlegget som blant annet omfatter istandsetting
av låve og drengestue med et tilhørende amfi.
I tillegg til dette kommer oppgradering av anlegg i ankomstområdet. Disse medlemmer mener
det er viktig at disse arbeidene fullføres slik at bygningene
kan tas i bruk i forbindelse med markeringsåret. Disse
medlemmer ber departementet følge dette opp i forbindelse
med de nærmeste påfølgende budsjettår.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Bjørnson-året
2010.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 1,5 mill. kroner
til forberedelse til Bjørnson-markeringen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det gjøres
ekstra bevilgninger til Wergeland-jubileet 2008 med 1 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteen merker seg omtalen av
Norsk kulturfond under kap. 320 post 55.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges henholdsvis
1 mill. kroner til en innkjøpsordning for læresteder
i utlandet som underviser i norsk språk, og 1 mill. kroner til
innkjøpsordning for lesesvake. Bevilgningen kommer i tillegg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å utvide
innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med
tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker
på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi
et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for
differensiert undervisning, og for å lære seg å lære.
Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av
de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen
for skjønnlitteratur blir per i dag 1 000 eksemplarer
fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen.
Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse
har enkelte bibliotek som en fellesløsning med folkebiblioteket.
Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene,
vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000
flere eksemplarer per tittel enn i dag. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen med 47 mill. kroner for å kunne dekke alle
skolebibliotek i grunnskolen.
Tilsvarende ønsker dette medlem å øke
bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst
essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette
medlem ønsker å styrke denne ordningen
med 3 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne
posten går til å styrke Noregs Mållags
arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle
samfunnsfelt. Flertallet merker seg at tilskuddet
foreslås økt med 0,4 mill. kroner, og at økningen
inkluderer videreføring av stipend på til sammen
0,1 mill. kroner gitt Mållaget som gave fra departementet
til jubileet i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet
Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk
språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud
på nynorsk. Flertallet viser til at det
er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene
i tiden som kommer. Flertallet merker seg at bevilgningen
til et nynorsk digitalt leksikon foreslås videreført,
og fra 2008 lagt inn i det ordinære driftstilskuddet til
Det Norske Samlaget øremerket videre produksjon av artikler om
nynorsk kulturhistorie på Internett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre
måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter.
Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi
driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk
skriftkultur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere års
merknader og støtter det økte tilskuddet til Norsk
Ordbok 2014 for å sikre at verket kan foreligge komplett
i jubileumsåret 2014. Videre merker flertallet seg
at bevilgninger under denne posten også dekker tilskudd
til arbeidet med å digitalisere de fire opprinnelige bindene
av Norsk Riksmålsordbok, noe flertallet ser
på som et viktig tiltak. Det forutsettes at tilskuddet
til dette formålet er tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener ordbokprosjektet
til Det Norske Akademi for Sprog og litteratur har kommet uforholdsmessig
dårlig ut i forhold til de midler som brukes på ordbokprosjektene
totalt sett. Disse medlemmer mener den nye bokmåls-/riksmålsordboken
som det sentrale oppslagverk for en majoritet av befolkningen, er
et meget viktig prosjekt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges 1,8 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til ordboksprosjektet Det Norske
Akademi for Sprog og Litteratur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter etableringen
av Den Internasjonale Ibsen-prisen. Prisen skal stimulere til kritisk
debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og
skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson,
organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har
gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Videre
er det satt av midler til stipendier til ulike Ibsen-prosjekter
over hele verden, noe som understreker at Norge er med på å ta
vare på arven etter Ibsen. Flertallet vil
understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for
Norge som kulturnasjon, og merker seg at prisen deles ut for første gang
i 2008. Ansvaret for utdeling av prisen er lagt til Nationaltheatret,
mens Skien kommune har ansvar for ordningens sekretariat.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store innsatsen
som ble gjort i forbindelse med Ibsen-markeringen i 2006.
Disse medlemmer viser til budsjettmerknadene for
2005 og 2006 der en samlet strategi for Ibsen-satsingen har vært
etterspurt. Disse medlemmer mener dette fortsatt
er en aktuell problemstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør ta initiativ til en felles strategi der
blant andre Ibsen-museene i Oslo, Skien og Grimstad, Nasjonalbiblioteket,
Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo og prosjektet "Henrik
Ibsens skrifter" kan være deltagere.
Komiteen merker seg at det bevilges
3 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Komiteen vil
understreke viktigheten av at arbeidet med Henrik Ibsens skrifter
kan fullføres, og at de offentlige bevilgningene samsvarer
med dette.
Komiteen støtter en
utvidelse og opptrapping av ordningen med bibliotekstjeneste i fengsler
og er glad for at man følger opp tidligere signaler om
viktigheten av dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at årets bevilgning
på 3 mill. kroner fortsatt ligger godt innenfor den totalramme
som er beskrevet for dette prosjektet, og at det så langt
ikke er gitt forpliktende signaler om en finansiering som vil være
tilstrekkelig til å gjennomføre prosjektet på det
kvalitetsnivå det nå er lagt opp til. Disse
medlemmer vil også påpeke at verket ikke
er sikret å komme i en digital utgave. Disse medlemmer mener
Ibsens skrifter må kunne gjennomføres ut fra det
kvalitetsnivå man nå ser i verkets første
bind. Disse medlemmer mener også Regjeringen
må bidra til at det kan gjøres en digitalisering
av hele verket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
foreslås økninger til tiltak rettet mot minoriteter.
Tiltakene er svært positive, og dette er målrettede
tiltak som fremmer god integrering.
Komiteen er positiv
til at bevilgningen til Stednavntjenesten ved Statens kartverk styrkes
som en oppfølging av de endringene som er gjort de siste årene
i regelverket om stedsnavn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til post 78 Ymse
faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått
på dato og skulle vært fjernet for lenge siden.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at det blir
gitt ut tilrettelagte bøker, blant annet ved å gi
støtte til forfattere, illustratører og forleggere,
og at det skal være enkelt å finne tilgjengelige
bøker, både i handel og på bibliotek.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge
1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Leser søker bok gjør
en viktig innsats på dette feltet og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der Leser søker bok
foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å fremme
utviklingen av dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet innen biblioteksektoren,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
Norsk Bibliotekforening foreslås styrket med 0,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen mener det er av stor
betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud, og vil
påpeke at bibliotektilbudet ikke bare er et kommunalt ansvar.
Bibliotekene er en viktig kilde til leseglede for både
barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle
i både å formidle litteratur og annen kunst og
samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknad under kap. 325 post 73, der det fremgår at
Høyre på sitt alternative budsjett har foreslått
til sammen 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt mellom bibliotekene
innenfor ABM området og bibliotekene ved landets utdanningsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen med forslag om følgende økninger
på bibliotekfeltet:
– Innkjøpsordningen
for litteratur: +3 mill. kroner
– Det flerspråklige bibliotek: +1,2
mill. kroner
– Bibliotektjeneste i fengsel: +4
mill. kroner
– Nasjonalbiblioteket: +33
mill. kroner, herunder midler i forbindelse med overføring
av Filmarkivet fra Norsk Filminstitutt, nye midler til blant annet økte
driftsutgifter i forbindelse med nye magasinlokaler og midler til
Wergeland- og Hamsun-jubileene.
Flertallet har for øvrig
merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding
om bibliotek.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens
forslag til bevilgninger på bibliotekfeltet slik disse
fremkommer i proposisjonen og støtter disse, men vil påpeke
at dette ikke er tilstrekkelig med tanke på hvor viktig
det er med et kvalitativt godt, velfungerende og moderne bibliotektilbud.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å forsterke biblioteksatsingen
med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles forholdsmessig
til følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek,
Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler
og kompetanseutvikling for ansatte.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er
viktig å opprettholde antall distriktsbokhandlere, samt
breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Flertallet merker
seg at Regjeringen har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte
i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser i denne forbindelse til at Regjeringens
initiativ er i tråd med merknaden og forslaget som ble
fremmet av Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt
"breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller
kriteriene som distriktsbokhandler. Et slikt breddebidrag vil bidra
til at distriktsbokhandlene kan opprettholde driften, samt at kundene
vil kunne nyte godt av bredere utvalg litteratur i sin lokale bokhandel.
Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen vurdere tiltak for å hindre at distriktsbokhandlene
forsvinner. Et mulig tiltak kan være å prøve
ut et økonomisk tilskudd til de som ønsker å satse
på økt litterær bredde i butikk. Tilskuddet
kan knyttes til litteraturabonnementene, og forbeholdes distriktsbokhandler.""
Komiteens medlem fra Venstre er
fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere
2 mill. kroner over kap. 326 post 78, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er gjort kjent med at det i Time kommune på Jæren,
Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt
Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk
og liv, og være et moderne og aktuelt litterært
formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek
i kommunen, som skal stå klart i 2009. Prosjektet "Nasjonalt
Garborg-senter" bygger på erfaringene fra det vellykkede
Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført
i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen,
Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter"
deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger,
Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv
i planarbeidet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det finne ulike
modeller for hvordan man kan realisere slike sentre, og viser i
denne forbindelse blant annet til erfaringene gjort i forbindelse
med ulike sentre for forfatterne Knut Hamsun, Petter Dass, Ivar
Aasen og Sigrid Undset. Fellesnevneren for disse sentrene er at de
er utviklet med et høyt ambisjonsnivå mht. arkitektonisk
utforming og faglig innhold. Disse medlemmer mener
det er viktig å også legge dette til grunn i forbindelse
med etableringen av et nasjonalt Garborg-senter.
Disse medlemmer er positive til
initiativet om et nasjonalt Garborg-senter, og ber Regjeringen komme tilbake
til hvordan staten skal bidra for at senteret skal realiseres.
Komiteen ser meget positivt på det
arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av
museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng
gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge
forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger
til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter
i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000),
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004),
jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker
betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek
og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan
få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker
her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.
Komiteen vil påpeke
viktigheten ved at formidling til funksjonshemmede blir ivaretatt
i ABM-utvikling og vil foreslå at museer og institusjoner
som ivaretar dette, får midler til tilrettelegging gjennom
ABM-utvikling. Et eksempel er bergkunst tilrettelagt for blinde.
Komiteen har merket seg at det
under denne posten er avsatt 8,8 mill. kroner til prosjektbasert
arbeid innen kulturvern. Komiteen vil understreke
viktigheten av at man tar vare på vår kulturarv.
Komiteen har merket seg at det
fremdeles gjenstår noe arbeid i forbindelse med museumsreformen,
Noen konsolideringsprosesser bør igangsettes og videreføres i
flere av landets fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser meget positivt på det arbeidet
mange museer gjør i forbindelse med videreføringen
av museumsreformen. Flertallet har merket seg at
også i år har det vært en økning
av budsjettet for museums- og kulturvernformål. Dette er
viktig i en sektor som har gjennomgått store forandringer
de siste årene. Flertallet vil peke på behovet
for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder
behovet for organisasjonsutvikling i etterkant av museumsreformen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det også er viktig å styrke arbeidet med
samlingsforvaltning, slik det er omtalt i Soria Moria-erklæringen:
"starte arbeidet med en plan for sikring og bevaring av museumssamlingene".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har også merket seg at Regjeringen
har nedsatt et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
til å omfatte kultur- og idrettssektoren, herunder museum.
Dette er en oppfølging av tidligere komitéinnstillinger.
Komiteen ser positivt
på at Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har innledet samarbeid om å arrangere Kulturminneår
i 2009. Komiteen ber Regjeringen om å komme
tilbake med nærmere informasjon for markeringsåret,
herunder finansieringsplan.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse for øvrig til Venstres alternative
budsjett og forslagene under rammeområde 13 om å bevilge
4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009,
forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner,
samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at flere av museene i Stavanger, herunder Arkeologisk
museum i Stavanger, har arbeidet med planer om utvidede lokaler.
Det må imidlertid forutsettes at det først foretas
en samlet vurdering av mulighetene for konsolideringer, slik at
utbyggingsbehovene dernest kan bli vurdert i en helhetlig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen må vurdere en mulig tilknytning mellom Arkeologisk
museum og Universitetet i Stavanger (UiS) i forbindelse med den
varslede stortingsmeldingen om universitetsmuseer.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at det også bygges opp samarbeidsprosjekter utover de konsoliderte
institusjonene. Eksempler på dette kan være faglig
forpliktende nettverk, eksempelvis på håndverkssiden,
felles dataløsninger eller felles magasinløsninger. Disse
medlemmer vil her nevne det samarbeidet som foregår
mellom Norsk folkemuseum og Maihaugen innenfor IT- løsninger. Disse
medlemmer vil også peke på planene for
utbygging av magasiner og restaureringsverksteder på Maihugen, der
kapasiteten planlegges for mange museer. Disse medlemmer mener
dette er et viktig prosjekt av nasjonal betydning som bør
prioriteres.
Disse medlemmer viser til det
positive arbeidet mange museer gjør i forbindelse med museumsreformen. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse peke på behovet
for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder
behovet for videre organisasjonsutvikling. Det er også viktig å styrke
arbeidet med samlingsforvaltning, og disse medlemmer legger til
grunn at dette vil bli høyt prioritert i tiden som kommer.
Fremtidige bevilgninger til museumssektoren må være
i samsvar med dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgningen til nasjonale museumsnettverket foreslås
styrket med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til sine merknader om og bevilgningsforslag til museer
og museumsreformen slik disse er omtalt under kap. 325.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at tilskuddet til Valdresmuseene
i Regjeringens budsjettforslag er reelt styrket med 1 mill. kroner. Flertallet er
videre kjent med at institusjonen har fått tilsagn om statlige
spillemidler til det planlagde nybygget i samsvar med søknad,
slik at dette prosjektet nå kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bunads- og
folkedraktrådet er foreslått overført
til Valdresmuseene. Disse medlemmer støtter
dette forslaget. Disse medlemmer mener mye taler
for styrkede bevilgninger til Valdres folkemuseum for at museet
skal være best mulig rustet til å ta oppgaven. Disse
medlemmer ber Regjeringen gjøre en vurdering av
dette, som fremlegges senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør
en snarlig oppføring av det nye museumsbygget på museet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningen til Bunad- og folkedraktrådet, som av Regjeringen
er foreslått overført til Valdresmuseene, kuttes.
Komiteen har merket seg at konsolideringsarbeidet
i hovedsak fungerer som forutsatt, og legger til grunn at det gjenstående
arbeid går etter planen, med konstruktivt samarbeid mellom
ABM-utvikling og de aktuelle museene.
Komiteen merker seg spesielt
at Trastad Samlinger, museum og galleri, nå er konsolidert
sammen med tre andre museer til Sør-Troms museum, i tråd
med institusjonens egne planer. Komiteen understreker betydningen
av det arbeidet som er gjort ved Trastad Samlinger for å dokumentere
psykisk utviklingshemmedes historie, og for å ivareta og
videreutvikle den kunstneriske og skapende kraft hos mennesker med ulike
psykiske funksjonshemninger.
Komiteen er glad for at den konsoliderte
enheten Sør-Troms museum har fått en økning
på 1,2 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008. Komiteen legger
til grunn at deler av den samlede stratlige/regionale økningen
vil komme Trastad Samlinger til gode, slik at nødvendig
kompetanse kan tilføres, spesielt med tanke på å ivareta
galleriets funksjoner.
Komiteen ønsker å sette
fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie.
Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler
de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle
Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem
i Troms.
Komiteen vil også nevne
Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Åndssvakehjem
der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene
hadde "fri forming", og resultatene forbløffet mange.
Komiteen er kjent med at Trastad
Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere,
forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie
i regionen og nasjonen.
Komiteen vil rose det arbeidet
som er gjort med små midler for å bevare dette
materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk
utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn
at Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med de aktuelle
konsoliderte museene avklarer en endelig innplassering av Landbruksmuseet
i den fastlagte museumsstrukturen i fylket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kjent med konsolideringssituasjonen i Møre
og Romsdal og forutsetter at statstilskuddet som gjelder drift av
Landbruksmuseet, overføres til den konsoliderte enheten
der Landbruksmuseet inngår.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
en forutsetning at museene behandles likeverdig med hensyn til premiering
for konsolideringer o.a.
Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stiftinga Sunnmøre Museum har konsolidert etter
intensjonen, men at stiftelsen selv påpeker at den økonomiske oppfølgingen
fra staten ikke er i samsvar med dette. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen vil følge opp de langsiktige økonomiske
forpliktelser som følger av ABM-reformen på en
tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også påpeke
betydningen av det viktige arbeidet som utføres av Stiftelsen
Bergens Sjøfartsmuseum. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til den vanskelige økonomiske situasjonen
for Bergens Sjøfartsmusem, og at statsråden har
påpekt at dersom Bergens Sjøfartsmuseum velger å gå inn
i en konsolideringsprosess, vil grunnlaget være til stede
for en ytterligere vurdering av tilskuddet, jf. Dokument nr. 15
(2006-2007), Spørsmål nr. 387, datert 20. desember 2006. Disse
medlemmer er enig i at konsolidering er en viktig del av
museumsreformen, men mener videre at det ikke kan være
en tilsiktet konsekvens at museer som Bergens Sjøfartsmuseum
skal komme dårligere ut enn før reformen.
Komiteen viser videre til statsrådens
svar på Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål
nr. 133, datert 29. oktober 2007, om at departementet vil
vurdere økt tilskudd i forbindelse med opprettelse av fast
stilling som havbrukskonservator ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag
"[h]vis museene i Sør-Trøndelag
vurderer konsolideringer der Kystmuseet inngår".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i departementets vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det blir for snevert å utelukkende fokusere på konsolidering
når man vurderer tilskudd til viktige tiltak som f.eks.
havbrukskonservatorstillingen ved Kystmuseet. Museet er tildelt
et nasjonalt ansvar for å sikre kunnskapen om hvordan den
moderne havbruksnæringa har vokst frem i Norge. Museet
har søkt KKD om midler for å opprette en varig
stilling som havbrukskonservator - den første i sitt slag
i Norge - tilknyttet museets samarbeid med havbruksnæringen
om å etablere Ægir-Norsk havbruksmuseum som en
integrert del av Kystmuseet. Stillingen har så langt
vært finansiert som et spleiselag mellom fylkeskommunen, Hitra
kommune og diverse næringsaktører, men dette er
ingen varig løsning. Etter det disse medlemmer kjenner
til, har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt finansiering
av en slik stilling som topp prioritet overfor ABM-utvikling og
KKD gjennom flere år.
Komiteen vil påpeke
at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen
på dette området representerer kulturtradisjoner
som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke
minst de gamle håndverkene som er truet på grunn
av manglende rekruttering og det tradisjonsbårne håndverket
slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig
peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling,
hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten
til dette området, samlet sett, ligger på flere
departementer, blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og
Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik
at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene
innenfor norsk håndverkstradisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet
hvor følgende påpekes:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga
er viktig å halde på, både i seg sjølve
og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast
slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar
innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen har bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke
tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves
et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt.
Komiteens medlem fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringens bevilgning til stipender til
Norsk Håndverksutvikling på 5 mill. kroner er
en engangsbevilgning. Disse medlemmer viser til partienes
merknader over Kunnskapsdepartementets budsjett der stipendordningen
foreslås å bli en permanent ordning med årlige
tildelinger av nye stipender.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag
med 5 mill. kroner over kap. 226 (rammeområde 16).
Komiteen viser til departementets
anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad
Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet
nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert
av spillemidler. Komiteen støtter dette
og forutsetter at arbeidet med å holde seilskutene ved
like fortsetter også i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet Nordland
Røde Kors Krigsminnemuseum og Nordnorsk Fredssenter i Narvik
gjør for å etablere et freds- og dokumentasjonssenter.
Et slikt senter skal dokumentere, forske på og formidle
hendelsene som fant sted i Nord-Norge fra 1940 til 1945 til dagens generasjon.
Historien skal videre danne bakteppe for et forebyggende fredsarbeid
basert på interkulturell læring, ungdomsutveksling,
vennskapsbynettverk, internasjonal humanitær rett, kunst
og kultur i fredens tjeneste med mer.
Disse medlemmer viser til at
Nord-Norge ennå ikke har fått sitt dokumentasjonssenter
for landsdelens krigs-/okkupasjons- og fangehistorie, mens
den søndre og midtre del av landet har etablerte minneinstitusjoner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
ta initiativ overfor berørte parter slik at en gjennom
et samarbeid mellom initiativtakerne, staten, fylkeskommunene og kommunen
kan etablere et slikt dokumentasjonssenter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er kjent med planene for etablering av et skimuseum i Rindal i Møre
og Romsdal, konsolidert inn i Nordmøre Museum."
Flertallet ber Regjeringen aktivt
bidra til etablering av skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal,
konsolidert inn i Nordmøre Museum.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til
at bevilgningene til Arkivverket er foreslått økt
med 17,2 mill. kroner. Denne økningen skal gå til å styrke
arbeidet med bevaring av elektronisk arkivmateriale og sikre at ugjenkallelig
bevaringsverdig arkivmateriale ikke går tapt. Flertallet er
tilfreds med at det settes inn ressurser for å løse
de akutte utfordringene tilknyttet bevaring av elektronisk arkivmateriale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre noterer
seg at arbeidet med arkivene videreføres uten betydelige
endringer. Disse medlemmer vil særlig understreke
betydningen av at innsatsen for elektronisk arkivmateriale forsterkes. Disse medlemmer viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap
og oppleving og St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram
mot 2014, der Stortinget anviser en opptrapping av arbeidet med
arkivområdet generelt, og elektronisk arkivmateriale spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
over situasjonen for mange norske arkiver. Viktige deler
av vår felles hukommelse kan komme til å forsvinne
dersom ikke arkivfeltet styrkes også utover de store statlige
institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv
og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet,
ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det i tråd
med merknaden ovenfor bevilges 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til Landslaget for private arkiv. En million av dette avsettes til
styrking av driften, mens en million benyttes til prosjekter i regi
av organisasjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgningen til Landslaget for private arkiv foreslås økt
med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen er av den oppfatning
at film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, nettopp
fordi den har i seg mange andre kunstuttrykk som musikk, levende
bilde, og ikke minst litteratur, og formidler det ut til både
det norske og det utenlandske publikum. Film handler også om
identitet, tilhørighet og fellesskap. Film når
mennesker i alle aldre, er uavhengig av kjønn og gir oss gode
opplevelser til underholdning og ettertanke. Film kan som kunstform
berike oss på mange ulike måter.
Komiteen vil vise til at publikums
oppslutning om norske filmer har økt betydelig siden omleggingen
av filmpolitikken i 2001. Dessuten har norske filmer styrket sin
markedsandel på norske kinoer. Norsk film har de siste årene
også høstet stor anerkjennelse i utlandet i form
av priser og utmerkelser. I alt tok norske filmer hjem 101 priser
på internasjonale filmfestivaler i 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
Regjeringens offensive satsing på film nå vil
bli forsterket gjennom en omorganisering av virkemiddelapparatet
og viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2006-2007) og
Innst. S. nr. 277 (2006-2007).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med departementets oppfølging
av filmmeldingens intensjoner for regionale filmfond og regionale
filmsentre. Styrking av de regionale filmmiljøene representerer etter dette
flertallets mening en viktig nyskaping på filmfeltet,
som ytterligere vil bidra til å befeste norsk films posisjon. Dette
flertallet vil også understreke de regionale aktørenes
betydning for å styrke norsk filmmiljøs samarbeid
med internasjonale aktører. Dette flertallet er
fornøyd med at bevilgningen til regionale fond økes
med 3 mill. kroner, men merker seg at fordelingen mellom de ulike
fondene ikke er foretatt i budsjettproposisjonen. Dette flertallet legger
til grunn at dette blir gjort i god tid, i samsvar med de regionale
fondenes planleggingshorisont.
Dette flertallet vil vise til
at sammenslåingen av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt
og Norsk filmutvikling blir fulgt opp i budsjettet med 3 mill. kroner
for å sikre en vellykket omorganisering.
Dette flertallet er svært
glad for at Regjeringen ønsker å fortsette den
norske filmsuksessen og at man viderefører den offensive
filmpolitikken som har vært drevet de siste årene.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
vil vise til at den raske utviklingen innenfor digitalfjernsyn og
Internett gjør at reguleringen av eierskap innenfor medieområdet
snart kan være utdatert. Ulike aktørers eierskap
i distribusjonsleddet kombinert med eierinteresser på innhold aktualiserer
behovet for å regulere såkalt vertikal integrasjon. Dette
flertallet er tilfreds med at departementet vil foreta en
gjennomgang av medieeierskapsloven og særlig vurdere regulering
av eierskap i elektroniske medier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre tar til etterretning at sammenslåingen
av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling går
som planlagt. Disse medlemmer mener sammenslåingen
representerer en fare for maktkonsentrasjon som bør kompenseres gjennom
en sterkere satsing i regionene. Disse medlemmer mener
de regionale fondenes rammevilkår burde vært bedre
hva angår forholdet til Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er 600 000 hørselshemmede
i Norge og at andelen er økende, og er beregnet å nå 1
million i 2020 (jf. Norsk Folkehelseinstitutt (1996).
Disse medlemmer viser til at
en utredning gjort av Norsk Filminstitutt viser at hvis gruppen
hørselshemmede får samme kinofrekvens som befolkningen generelt,
vil dette øke antallet besøk på norske
kinofilmer med ca. 63 000 kinobesøk (Norsk Filminstitutt, Rapport
om teksting av norskproduserte filmer (2003). Teksting vil kunne
gi økt kinopublikum, noe som igjen vil gi økte
billettinntekter. Disse medlemmer understreker imidlertid
at det ikke skal være økonomiske hensyn som skal
ligge til grunn for om en skal tekste norske kinofilmer. Disse
medlemmer mener hørselshemmede må få like
god tilgang til norske filmer som til utenlandske filmer,
og hørselshemmede må ikke ekskluderes fra denne
viktige delen av norsk kulturliv. Dagens spillefilmer har et komplekst
lydbilde som gjør det vanskelig for hørselshemmede å få med
seg det som blir sagt i en dialog. Teksting er derfor
helt nødvendig for hørselshemmede for å kunne
oppleve norske kinofilmer.
Disse medlemmer understreker
at prinsippet om universell utforming også må gjelde
i filmpolitikken. Disse medlemmer mener at tilskuddsmottakere
av offentlig filmstøtte må forplikte seg til å tekste norske
kinofilmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet
bør slankes, da filmproduksjon foregår andre steder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er rom for en så stor økning på den
regionale filmsatsingen som det legges opp til fra Regjeringen.
Den sterkeste driveren i regional filmsatsing bør komme
fra private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner
lagt til Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med
at talegjenkjenningsprosjektet kan ta lang tid, noe som gjør det
vanskelig å planlegge prosjektet innenfor et budsjettår. Flertallet mener
derfor det er behov for fleksibilitet, slik at midlene kan overføres
fra ett budsjettår til et annet.
Flertallet viser til proposisjonen
og foreslår på denne bakgrunn at kap. 334 post
78 reduseres med 4 mill. kroner til totalt kr 24 503 000,
og at bevilgningen under kap. 334 post 71 økes med 4 mill.
kroner til totalt kr 23 682 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten.
Flere av formålene får til dels store beløp.
Dette bør kunne reduseres.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det offentlige har
et ansvar for å legge til rette for en åpen og
opplyst offentlig samtale som speiler et mangfold av verdiforankring, geografi
og innhold.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
en sentral oppgave for produksjonstilskuddet er å opprettholde avismangfoldet. Flertallet viser
til redegjørelsen om produksjonstilskuddet og den økonomiske
situasjonen i dagspressen i proposisjonen, samt St.prp. nr. 1 (2007-2008)
Tillegg nr. 6, og slutter seg til forslaget om at bevilgningen til
produksjonstilskudd økes med kr 12 659 000
sammenliknet med budsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at det vil kunne få dramatiske
konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte
umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom et kutt
i støtten signalisert at disse medlemmer mener
at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser"
bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og støtte
fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre
drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens medlem fra Høyre mener
produksjonsstøtten til avisene bør trappes ned. Dette medlem mener
denne støtteordningen er foreldet og at det bør
vurderes om ordningen bør legges om, eksempelvis til å omfatte
etableringsstøtte for nye aviser. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås
et kutt på denne posten på 160 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker
imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten
på 30 mill. kroner per avis, og viser i denne forbindelse
til Venstres alternative budsjett. Et slikt maksimaltak vil ramme
ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd,
blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet, benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet
utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Tillegg
nr. 6 der post 72 reduseres med kr 14 915 000. Midlene
på posten overføres til post 71 med kr 12 659 000
og til kap. 326 post 55 under Norsk Kulturråd med kr 2 256 000. Flertallet støtter
departementets begrunnelser for endringen, og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller
portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende
mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg
er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler,
siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon
over annen distribusjon. Disse medlemmer vil etterlyse
effektiv og virksom konkurranse i markedet for posttjenester. Konkurranse
mellom ulike aktører vil bidra til lavere priser, bedre
tilbud for forbrukerne og mer effektiv utnyttelse av samfunnets
ressurser i et lengre tidsperspektiv. Inntil effektiv og virksom
konkurranse for alle posttjenester innføres, er det grunn
til å anta at de høye inntektene fra lette brev
og avisdistribusjon brukes til å kryss-subsidiere de deler
av Postens virksomhet hvor det er mer konkurranse.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Ordningen med kompensasjon for portoutgifter avvikles
fra 1. januar 2008."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har
for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at de samiske
avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språklig
utvikling i det samiske samfunnet. Flertallet støtter
derfor Regjeringens vilje til å legge til rette for økt
utgivelseshyppighet ved å øke posten med 5 mill.
kroner til 18,8 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at departementet har forutsatt at ny innretning for pressestøtten
til de samiske aviser vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen
om samepolitikk. Denne meldingen vil bli framlagt våren
2008. Et revidert regelverk for tilskuddsordningen for samiske aviser
bør derfor være på plass før
Stortinget får behandlet meldingen. Dette flertallet viser
til Kultur- og kirkdepartementets brev av 28. november
2007 og forutsetter at det nye regelverket utarbeides i tråd
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er hensiktsmessig med slike særordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden under
kap. 320 post 74, og vil understreke betydningen av flerkulturelle
publikasjoner i Norge. Avisa Utrop har stor kulturell og samfunnsmessig
betydning, og er med på å bidra til bredde og
mangfold i Medie-Norge. Disse medlemmer vil understreke
at denne type publikasjoner må sikres større forutsigbarhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der avisa Utrop foreslås styrket med 0,5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Utrop
er Norges første og eneste nettportal, avis og TV som har
nyheter, aktualiteter og underholdning om det flerkulturelle Norge. Dette
medlem mener det må sikres stabile og forutsigbare
driftsrammer for Utrop.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Utrop
med 1 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har
for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteen viser til at digitaliseringen
av kringkastingsmediene skal føre til en digital merverdi
i form av blant annet egen barnekanal som del av NRKs trekanalsatsing
i fjernsyn, nyheter hver time, 24/7, styrking av distriktskontorene, økt
innkjøp av innhold, ny DAB-kanal, økt nettsatsing,
dobling av sendetiden for NRK Fjernsynet mv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at forslaget til kringkastingsavgift for 2008 vil bidra til dette
og støtter forslaget om å øke avgiften
med kr 85 til kr 2 038 ekskl. merverdiavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år
på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester
har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor
perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører,
internettleverandører og telefontjenesteleverandører
har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører
også med til dette bildet at en del leverandører
fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling er det høyst urimelig å ikke
ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum
14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som
ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige
av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner,
bør ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen
reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den
oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet
til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde
at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør
både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av
lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år,
at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler,
at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års
statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med
NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering
er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet
enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at
dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet
fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette
medlem legger til grunn at disse momentene veier svært
tungt i den fortløpende evalueringen av kringkastingsavgiften. Dette
medlem viser for øvrig til Venstres merknader i
Innst. S. nr. 24 (2007-2008).
Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har
som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når
befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon
har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette
understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom
NRK og TV2.
Komiteen registrerer at NRKs
andel av dette arbeidet skal dekkes innenfor kringkastingsavgiften
fra og med 2007. Komiteen merker seg også at
posten for TV2 er redusert noe som følge av redusert behov for
beredskapsmidler. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen viser til at ordningen
ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen
skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker
seg at Norwaco har gjennomført en undersøkelse
om faktisk kopiering for 2006, og at det for tiden arbeides med
en fordeling av kompensasjon for 2006 hvor det blant annet drøftes
enkelte justeringer i forhold til 2005-fordelingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er opptatt av å sikre rettighetsinnehavere
på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener
samtidig at en må finne frem til gode løsninger
som tar høyde for frivillige lag og foreningers situasjon,
slik at en ikke får urimelige utslag ved beregningene.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen slutter seg til innstillingen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) som i hovedsak gjelder inntekter knyttet til
prosjekter i regi av KORO - Kunst i det offentlige rom.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.