I St.prp. nr. 1 (2007-2008), del III, redegjøres det for 13 informasjonssaker og 2 saker angående særlige tema.
Som følge av den varslede dialogen
mellom Forsvarsdepartementet og personellorganisasjonene i St.prp.
nr. 1 (2006-2007), om en ytterligere målretting av ordningen
med årlig gratis besøksreiser, gjeninnføres
i år to årlige enkeltreiser for befal og deres
familie. Dette er et viktig personellpolitisk tiltak. Opphør
av ledigplassreiser og en generell nedgang i antall reiser i Forsvaret
har frigjort midler til innføring av to besøksreiser
(to enkeltreiser) for befal og deres familie.
Etter initiativ fra Forsvarsdepartementet har
det vært gjennomført et lønnsprosjekt
i Forsvaret, i samarbeid med de største arbeidstakerorganisasjonene.
Bakgrunnen for arbeidet har bl.a. vært den kritikk som
tidvis er blitt rettet mot Forsvarets lønnssystem. Kritikken
har dels vært rettet mot omfanget av feilutbetalinger,
dels mot kompleksiteten av Forsvarets særavtaler. Siktemålet
med arbeidet har vært å utrede og anbefale muligheter
for en forbedret innretning av Forsvarets lønnssystem og
tilstøtende driftsområder, med særlig
vekt på forenkling og forbedring av tariffsystemet. Oppfølgingen
av anbefalingene, bl.a. med sikte på å redusere antallet
særavtaler og forenkle de gjenstående, er igangsatt.
Prosjektet kom med en rekke anbefalinger innenfor 14
ulike områder, og anbefalingene vil bli lagt til grunn i
det videre arbeidet, bl.a. ved revisjon av Forsvarets særavtaler.
Lønn er en av flere komponenter i en
helhetlig personellpolitikk i Forsvaret, og er av betydning i forbindelse
med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Forsvaret
må i et stramt arbeidsmarked oppfattes som attraktivt og
konkurransedyktig også på lønnsnivå og lønnsutvikling.
Selv om Forsvaret har mange ulike personell- og kompetansekategorier,
vil det være et overordnet mål at systemet som
helhet oppfattes som rettferdig. Forutsigbarhet for den enkelte
og for arbeidsgiver er vesentlig, ikke minst i et system som krever
forholdsvis ofte skifte av stilling. Både for å redusere
ressursbruken ved forvaltningen og for å minske risikoen
for feilutbetalinger er enkelhet viktig. Prosjektet har derfor fremmet
en rekke forslag for å forenkle avtaleverket og redusere
behovet for særordninger. Forsvarsdepartementet vil komme
nærmere tilbake til anbefalingene fra prosjektet og den
videre oppfølgingen i kommende langtidsplan for Forsvaret.
Forsvarsdepartementet ga ut en handlingsplan
for holdninger, etikk og ledelse i september 2006. De fleste tiltakene
i planen er iverksatt i løpet av 2007. Handlingsplanen
favner bredt og involverer alt personell i forsvarssektoren. Det
er lagt stor vekt på lederforankring i implementeringen
av tiltakene for at disse skal få ønsket effekt
og understøtte kjernevirksomheten på en best mulig
måte.
I mars 2007 ble det etablert en sentral varslingskanal for økonomiske
misligheter. Det ble også utgitt felles etiske grunnregler
og etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren.
Disse er særlig vektlagt i det pågående
kampflyprosjektet.
Departementets etiske retningslinjer skal være
et verktøy for å sikre ryddighet i samarbeidet
mellom Forsvaret og industrien. Dette innebærer at både
Forsvaret og næringslivet må etterleve de etiske
verdier og normer som Forsvarsdepartementet legger til grunn. Et viktig
siktemål med handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse
er å øke kunnskap og bevissthet om etiske utfordringer
og stimulere til etisk refleksjon. I den sammenheng ga Forsvaret
i april 2007 ut et eget hefte for dilemmatrening tilpasset sin virksomhet.
Etatene har i tillegg utarbeidet egne planer og retningslinjer for
sitt etikkarbeid tilpasset egen virksomhet og behov.
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004), slår fast at kvinner skal kalles inn til
sesjon på lik linje med menn, men deltakelsen vil være
frivillig. Høsten 2006 ble alle som var født i
1989 innkalt til sesjon i 2007. Ved utgangen av februar 2007 hadde
ca. 7 000 kvinner takket ja til frivillig sesjon. Pr. august 2007
hadde totalt 2 398 kvinner møtt på sesjon,
og av disse ble 2 241 kjent tjenestedyktige. Innkalling
av 1989-årskullet til sesjon fortsetter i løpet
av høsten 2007. Det er forventet at frivillig sesjon for
kvinner vil gi en økning i antall kvinner som tar førstegangstjenesten
fra høsten 2008 med ytterligere økning i påfølgende år.
Ettersom førstegangstjenesten i all hovedsak er hovedportalen
inn til utdanning i Forsvaret, forventer man en økning
i antall kvinnelige befalsskoleelever fra og med høsten
2009.
Internasjonale operasjoner er en integrert og
naturlig del av Forsvarets oppgaver, og disponeringsplikten skal
sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til internasjonale
operasjoner. For 2008 er det et mål å få til
en jevnere fordeling av byrdene ved tjeneste i internasjonale operasjoner.
Det er samtidig et mål å utnytte kompetanse og
erfaring fra alle deler av Forsvarets organisasjon. Det vil derfor
bli iverksatt økte krav til langsiktighet. Dette innebærer
bl.a. at Forsvarets avdelinger vil få et større
ansvar for å etablere og følge opp disponeringsplaner
for eget personell som skal tjenestegjøre i internasjonale
operasjoner.
For personell som tjenestegjør i internasjonale
operasjoner er retten til økonomisk kompensasjon ved yrkesskade
og død styrket sammenlignet med øvrige arbeidstakere
i staten og i Forsvaret. Dette er nærmere regulert i en
protokoll til en særavtale under hovedtariffavtalen. Personellet
er dekket 24 timer i døgnet under opphold i operasjonsområdet.
Det tilstås erstatning til personell som blir varig skadet
på inntil 65G (ca. 4,3 mill. 2007-kroner), mot normalt
etter hovedtariffavtalen opptil 15G (ca. 1 mill. 2007-kroner). De samme
rettighetene gjelder personell som omkommer og som har forsørgeransvar.
65G utbetales i slike tilfeller til de etterlatte. For personell
som omkommer, men som ikke har forsørgeransvar, utbetales
det 4G til dødsboet mot normalt 2G. Personell som pådrar
seg psykiske senskader omfattes i praksis ikke av dette regelverket
og er henvist til å søke erstatning etter alminnelige
erstatningsregler. Dette er en av grunnene til at en interdepartemental
arbeidsgruppe, som ble nedsatt av Forsvarsdepartementet i november
2006, foreslår at det etableres et lovfestet objektivt
erstatningsansvar for staten ved personskade og død, herunder
psykiske senskader, som rammer personell som tjenestegjør
i internasjonale operasjoner.
Statens strålevern, i samarbeid med
Sosial- og helsedirektoratet og Forsvarets sanitet, avsluttet i
2007 et toårig utredningsprosjekt knyttet til mulig helserisiko ved
arbeid ved Forsvarets radarer. En arbeidsgruppe bestående
av representanter fra ni ulike institusjoner, deriblant to utenlandske,
deltok i arbeidet med kunnskapsstatus for yrkesmessig eksponering
av ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Denne rapporten konkluderer
med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom arbeid
ved Forsvarets radarer og risiko for helseskader.
European Defence Agency (EDA) er EUs byrå for fremskaffelse
av militære kapasiteter gjennom samarbeid om styrkeplanlegging,
materiell-, teknologi- og industrisamarbeid. Norge har som eneste
tredjeland inngått en samarbeidsavtale med EDA. Avtalen
gir Norge anledning til å delta som fullverdig partner
i konkrete prosjekter og programmer, men gir ikke adgang til deltakelse
i byråets politiske og strategiske prosesser eller beslutninger.
Samarbeidet med EDA er i positiv utvikling selv
om status som tredjeland byr på utfordringer. Norge engasjerer
seg på stadig flere områder og er særlig
aktiv på teknologisiden, bl.a. i flere prosjekter som ble
overført fra Western European Armaments Organisation (WEAO).
WEAO ble lagt ned 1. september 2006. Norge deltar i byråets
første fellesfinansierte teknologiprogram som har til hensikt å utvikle
nye teknologiske konsepter for styrkebeskyttelse. Norge bidrar også med
personell for gjennomføring av et prosjekt for utprøving
av et system for operativ utnyttelse av taktisk sensorinformasjon.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget bl.a. å benytte
Sola som base for de maritime helikoptrene. Ved behandlingen av
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), anmodet
Stortinget regjeringen om å lokalisere de nye enhetshelikoptrene
for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy
eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Regjeringen
ble bedt om å fremme konkrete forslag innen innfasing av
de nye enhetshelikoptrene skjer. Videre har Stortinget, ved behandling
av Innst. S. nr. 194 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:69 (2004-2005),
vedtatt at 337 skvadron skal lokaliseres til Bardufoss. Operativ
testing og evaluering av NH-90 planlegges av praktiske grunner gjennomført
på Rygge. Valg av Rygge for dette formålet påvirker
ikke permanent lokalisering av NH-90.
Regjeringen har gitt rammer for forhandlinger
om etablering av nytt avtaleverk mellom Forsvaret og Avinor AS for å etablere
en helhetlig, langsiktig og bærekraftig opprettholdelse
av nødvendig lufthavn- og luftromskapasitet, og legge til
rette for gode løsninger i et totaløkonomisk perspektiv.
Ny samarbeidsavtale og samlet nytt avtaleverk skal forelegges Forsvarsdepartementet
og Samferdselsdepartementet i løpet av høsten 2007.
For å ivareta Forsvarets etterspørsel
etter dataformidlingskapasitet har Forsvaret etablert og videreutviklet nødvendig
dataformidlingskapabilitet som kalles Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur
(FKI). FKI består av tre hoveddeler; den mobile, den deployerbare og
den stasjonære delen. Som en del av dette har Forsvaret
siden midt på 1950-tallet driftet et eget landsdekkende
telenett. Dette nettet ble i utgangspunktet etablert for å gi
samband til steder der det sivile telenettet ikke hadde tilstrekkelig
dekning, samt sørge for sikring av informasjon og robusthet
på sambandssiden. Forsvaret leverer i tillegg teletjenester
i begrenset omfang til enkelte andre offentlige instanser som del
av totalforsvaret. Omleggingen av Forsvaret de senere år har
medført endringer i operasjonsmønsteret med stor vekt
på mobilitet, deployerbarhet og internasjonale operasjoner.
Samtidig har sivil sektor utviklet delvis parallelle robuste telenett.
Dette, sammen med den teknologiske utviklingen over tid, har redusert
det militære behovet for eget telenett. De fleste NATO-land opererer
i dag uten egne militære nett.
FKI er teknologi- og kapitalintensivt, krever
anslagsvis mellom 150 og 200 årsverk til drift/vedlikehold
og nødvendige investeringer og driftes av FLO. Kostnadene
for å holde driften i gang er meget betydelige. I tillegg
kommer høye årlige investeringer innenfor et allerede
stramt investeringsbudsjett i forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet vil på denne
bakgrunn gjennomføre en utredning av to mulige hovedutviklingsretninger
for FKI i den hensikt å oppnå betydelige økonomiske
besparinger, og tilpasse den nasjonale kommunikasjonsinfrastrukturen
til Forsvarets fremtidige behov på en sikker måte.
Den ene er en videreføring av FKIs virksomhet i egen regi,
men ved å gjennomføre effektiviseringer, herunder å utnytte næringssamarbeid
i større grad enn det Forsvaret gjør i dag. En
annen utviklingsretning er å overdra hele eller deler av
den stasjonære delen av FKI til en ekstern nasjonal aktør
som forpliktes gjennom lov og avtaleverk til å levere nødvendige
teletjenester til Forsvaret. En slik ekstern aktør vil
også være underlagt ansvarsområdene til
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Post- og teletilsynet. Bak begge
utviklingsretningene forutsettes det at ønsket effekt gjennom
interneffektivisering alene ikke er mulig eller hensiktsmessig.
En økt bruk av det sivile nettet vil kunne gi en betydelig
sikkerhetsmessig verdi for den sivile kommunikasjonsinfrastrukturen
som følge av Forsvarets krav til sikkerhet. Regjeringen
vil prioritere å effektivisere internt i stedet for å sette
tjenesten ut til eksterne aktører, dersom dette er mest
hensiktsmessig.
Utredningen vil belyse alle relevante forhold,
herunder de samlede kostnader, effekter og nytte vurdert i et levetidsperspektiv.
Også det samfunnsøkonomiske perspektivet vil bli
belyst. Regjeringen vil særlig legge vekt på personellmessige
forhold i vurderingen. Hensynet til totalforsvaret, styring og kontroll,
forholdet til NATO samt operative forhold, herunder bl.a. fleksibilitet,
tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet
vil tillegges betydelig vekt. Et godt, ryddig, konstruktivt og involverende
forhold til arbeidstakerne og deres representanter er en forutsetning
for å oppnå en vellykket gjennomføring.
Arbeidstakerne skal involveres på et tidlig tidspunkt,
og i samsvar med lov- og avtaleverk.
LOS-programmet er Forsvarets satsing på nytt
felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk,
og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for
moderniseringen av Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak. Programmet
skal bidra til at Forsvaret får felles prosesser på tvers
av alle forsvarsgrener og avdelinger.
Innføring av et felles eksternregnskapssystem
ble realisert gjennom Leveranseprosjekt 1 i Program Golf. Det vises
i denne sammenheng til Innst. S. nr. 175 (2005-2006), jf. St.meld.
nr. 10 (2005-2006), samt Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp.
nr. 57 (2005-2006). En komplett elektronisk basert løsning
for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for
forsyningstjeneste, horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap
blir realisert gjennom Økonomiprosjektet. Det vises i denne
sammenheng til Innst. S. nr. 87 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 20
(2006-2007).
Økonomiprosjektet er et meget betydelig
og høyt prioritert satsingsområde i Forsvaret,
med viktige milepæler og leveranser i 2008.
Etter at Økonomiprosjektet er avsluttet,
gjenstår det å fullføre realiseringen
av felles løsninger innenfor logistikkområdet.
Dette prosjektet vil ha som ambisjon å gi Forsvaret en
fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet
for understøttelse av vedlikehold, avansert forsyning og
anskaffelse i prosjekt. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake
til Stortinget vedrørende dette prosjektet.
Det er ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet
i stortingssesjonene (2005-2006) eller (2006-2007).
Miljøledelse vil i 2008 videreutvikles
i alle deler av sektoren slik at grunnlaget for integrering av miljøhensyn
i alle plan- og beslutningsprosesser forbedres. Årlig miljøredegjørelse
vil utarbeides. Tredjeparts (ekstern) sertifisering av miljøledelsessystemet
i deler av virksomheten vil bli vurdert gjennomført.
Miljøredegjørelsen for 2006
beskriver sektorens miljøutfordringer, gjennomførte
tiltak og aktuelle tiltak på kort og lang sikt. Høsten
2007 ble det igangsatt et arbeid for å etablere status
for sektorens handlingsplan, "Forsvarets miljøvernarbeid".
Miljøredegjørelsen og status for sektorhandlingsplanen
skal legges til grunn for videre innsats og prioritering av tiltak.
På grunnlag av miljøredegjørelsen
for 2006, og som en oppfølging av St.meld. nr. 14 (2006-2007)
Sammen om et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid,
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Om Regjeringens miljøpolitikk
og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Om norsk klimapolitikk, skal det
rettes særskilt oppmerksomhet mot bruk av helse- og miljøfarlige
kjemikalier, ressursforbruk, herunder bruk av energi, og utslipp
av klimagasser og andre utslipp til luft.
Forsvaret skal ha miljøinformasjon
som er relevant, dokumentert og tilgjengelig, for egen virksomhet
og for allmennheten. Forsvaret skal i 2008 forbedre rutiner for å sikre
oversikt og kontroll med virksomheten, herunder innsatsfaktorer,
produksjonsmidler og produkter, som skader eller kan skade miljøet
på kort eller lang sikt.
Innenfor følgende aktivitetsområder
skal Forsvaret i 2008 prioritere å forbedre miljøprestasjon
med hensyn til klimatiltak spesielt og miljøtiltak generelt:
Eiendom, bygg og anlegg, transport, avfallshåndtering og innenfor
anskaffelsesvirksomheten.
Regjeringens handlingsplan for miljø-
og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, herunder miljøpolitikken
for statlige innkjøp, gjelder for alle anskaffelser. Forsvarssektorens
virksomheter skal etablere nødvendig kompetanse for å kunne
stille miljøkrav og vektlegge disse ved alle typer anskaffelser.
Bl.a. skal det legges vekt på fremtidsrettede løsninger,
beste tilgjengelig teknologi og "beste praksis" ved kjøp
av varer og tjenester for å fremme miljø- og energieffektivitet.
Pilotprosjektet for innføring av økologisk
mat ved Forsvarets kantiner i Midt-Norge er planlagt utvidet til hele
landet med målsetting om å nå en andel
på 15 pst. økologisk mat innen 2015.
Som en følge av endrede behov tas mange
skyte- og øvingsfelt ut av Forsvarets struktur. Betydelig
personellinnsats til eksplosivrydding og kostnader knyttet til miljøopprydding
vil måtte påregnes over en lengre periode. Hjerkinn
skytefelt skal tilbakeføres til sivile formål
og inngå i en utvidet verneplan for Dovre, hvilket innebærer
fortsatt stor ressursinnsats over flere år.
Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres
i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring
av militær aktivitet og operasjoner i Norge så vel
som i utlandet.
Forsvaret skal ha kunnskap om miljøgifter
og utlekking av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra
bruk av ammunisjon, noe som gir grunnlag for å styrke utvikling
og iverksetting av metoder og tiltak for avrenningssikring. Arbeidet
med redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier
og substitusjon av miljøgifter i virksomhetene skal intensiveres.
Det skal settes klare mål for redusert bruk av helse- og
miljøfarlige kjemikalier.
Forsvarets mål er å øke
kildesortering slik at mengde avfall til sluttbehandling ikke overskrider
25 pst. av generert avfallsmengde innen utgangen av 2010.
Forsvaret skal legge vekt på tiltak
som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og utslipp av
NOx. Fremtidsrettede løsninger,
beste tilgjengelig teknologi og beste praksis for å sikre
miljøeffektive løsninger, herunder høy
energieffektivitet ved anskaffelse og modernisering av eiendom,
bygg og anlegg skal ligge til grunn ved gjennomføring av
investeringer og aktiviteter i Forsvaret.
Bruk av fossilt brensel til oppvarming skal
vurderes, og en planmessig overgang fra bruk av oljekjeler til fornybar
energi skal forberedes og igangsettes. Program Energiledelse i Forsvaret
har målsetting om å konvertere 55 GWh til fornybar
energi i perioden 2007-2010. I tillegg planlegges energiforbruket
i Forsvaret i perioden redusert med 83 GWh årlig.
Program for ENØK i Forsvaret omfatter
driftstiltak i energiledelsesprogrammet og investeringstiltak for oppgradering
av energitekniske anlegg for å redusere energiforbruket
og redusere driftskostnadene, herunder oppgradering av strømforsyning
og etablering av fjernvarme- og bioenergianlegg. Program for ENØK
i Forsvaret vil bli videreført i 2008.
Forsvaret benytter trening i simulator innenfor
flere fagfelt. Bruk av simulator gir mulighet for trening på grunnleggende
ferdigheter og gjennomføring av mengdetrening uten forbruk
av bl.a. drivstoff og ammunisjon. Bruk av simulator gir økt
mulighet til å øve på vanskelige elementer
man eller ikke får øvd på, som f.eks.
brann og andre ulykkessituasjoner. Simulatorbruk må imidlertid
kompletteres med trening i reelt miljø. Erfaring tilsier
at miljøpåvirkninger i terrenget, forbruk av ammunisjon
og utslipp av klimagasser reduseres ved bruk av simulator.
Norge ratifiserte i 2006 avtalen om miljøhensyn
ved NATO-ledet militær aktivitet. Forsvaret har lang og god
erfaring med miljøvernoffiserer som deltar ved planlegging
og gjennomføring av øvelser i Norge. Denne erfaringen
skal videreføres og også nyttes ved internasjonale
operasjoner. Forsvaret skal også redegjøre for
miljøutfordringer og gjennomførte tiltak ved operasjoner
i utlandet. Det er en ambisjon å gjennomføre en
miljørevisjon av nasjonalt styrkebidrag i Meymaneh, Afghanistan,
i 2008.
Forsvaret skal inneha nødvendig kompetanse
for å kunne stille relevante miljøkrav til leveranser
av tjenester og materiell og håndtering av avfall, herunder farlig
avfall, i forbindelse med operasjoner i utlandet. Forsvaret skal
gjennomføre tiltak for å minimere avfallsgenerering
og redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier
i operasjoner i utlandet. Det er økt oppmerksomhet om fremskaffelse,
forbruk og avhending av vann ved operasjoner i utlandet og de miljømessige
utfordringer dette kan medføre. Vann kan være en
knapp ressurs, og det kreves energi for å fremskaffe og
behandle vann før og etter bruk. Forsvaret skal vurdere
tiltak for å redusere vannforbruk til det strengt nødvendige.
Energiproduksjon ved internasjonale operasjoner
til drift av utstyr, oppvarming og nedkjøling produseres ofte
i generatoranlegg, hvilket resulterer i lokal forurensning, utslipp
av klimagasser, transport av drivstoff og risiko for oljeutslipp.
Forsvaret skal vurdere fremtidige løsninger med vekt på energieffektivisering
og alternative metoder og utstyr for kraftproduksjon, oppvarming
og nedkjøling.
I tillegg til tiltak for å fremme likestilling
og å øke kvinneandelen i Forsvaret beskrevet i
del I, punkt 3 Hovedmål og prioriteringer, er det besluttet
at alle kvinnelige søkere til høyere militære
stillinger skal omtales i innstillingen, uavhengig av rangeringen. Representantene
i tilsettingsrådene skal ha kunnskap om Forsvarets satsing
på likestilling og mangfold og ivareta dette aspektet ved
innstillinger og tilsettinger.
Alle Forsvarets skoler skal gi utdanning i kjønnsrelaterte
problemstillinger. Undervisningen skal tilpasses de ulike utdanningsnivåene
og inngå i forberedelsene til internasjonale operasjoner.
Før utreise skal soldatene få opplæring
i de spesifikke kulturelle forhold som gjelder for den enkelte operasjon,
deriblant forhold knyttet til kjønn og likestilling.
Forsvarets utstyr skal være tilpasset
brukerne. Det er avdekket at bekledning og annet utstyr ikke i tilstrekkelig
grad har vært tilpasset kvinner. Forsvarets avdelinger
er ansvarlige for at kvinner får funksjonelt og tilpasset
utstyr, og dette skal følges opp av den enkelte avdeling.
Forut for innrykket av kvinner til frivillig verneplikt er det iverksatt
et arbeid for å bedre dette, samt gjennomføre
nødvendige tilpasninger av eiendom, bygg og anlegg.
Når Forsvaret planlegger og gjennomfører øvelser, skal
kjønnsaspektet som hovedregel inngå i øvelsesscenariene.
Dette tiltaket skal ytterligere bidra til at kjønnsaspektet
blir ivaretatt både i forbindelse med internasjonale operasjoner
og i Forsvarets aktiviteter nasjonalt.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan
for i de kommende årene å sette fokus på langsiktig
arbeid med holdninger, etikk og ledelse, jf. omtalen under del III,
punkt 6.3 Iverksetting av handlingsplan for holdninger, etikk og
ledelse. Tiltak for å bidra til økt mangfold og
inkludering samt å skape forståelse for dette,
er sentralt i handlingsplanen. Aktuelle virkemidler er temakonferanser,
dialog med målgruppene, aktiv bruk av intranett og samarbeid
med andre virksomheter.
Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet
og forsvarssektoren for øvrig, er beskrevet i del I, punkt 3.7.4
Mennesker, læring og utvikling og i del I, punkt 4.3 Forsvarsdepartementet.
Forsvarssjefen redegjør for likestillingssituasjonen i
Forsvaret i sin årsrapport til Forsvarsdepartementet.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.