For programområde 02 Utenriksforvaltning foreslår
Regjeringen at det bevilges kr 5 066 288 000 for 2009. I saldert
budsjett for 2008 utgjorde det samme programområdet kr 4 597 792 000.
Dette innebærer en økning på 10,2 pst. For programområde 03 Internasjonal bistand
foreslår Regjeringen at det bevilges kr 26 182 250 000. Dette er
en økning på 17,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.
Regjeringen definerer nordområdepolitikken som
et av sine viktigste satsingsområder. Norsk nordområdepolitikk har
som mål å skape rammebetingelser for en utvikling som trygger nasjonal
suverenitet, sikrer stabilitet i området, fremmer en ansvarlig forvaltning
av ressursene og miljøet, samt sikrer norske økonomiske interesser.
Det legges på den ene side opp til et intensivert samarbeid med
Russland for å videreutvikle samarbeidet om forvaltningen av fiskeriressursene
og videre utvikling av samarbeidet om utviklingen av petroleumsressursene og
sikring av havmiljøet. På den annen side legges det opp til nordområdedialoger
med de sentrale vestlige land som er opptatt av utviklingen i nordområdene.
Norge fører i dag nordområdedialoger med en rekke vestlige land.
Energi og klima er viktige sider ved nordområdepolitikken
og krever bred oppfølging både internasjonalt og nasjonalt. Frem
til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd stå sentralt i
nordområdearbeidet.
Regjeringen skal sikre et trygt Norge og trygghet for
norske borgere. Regjeringen legger et utvidet sikkerhetsbegrep til
grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk.
NATO-medlemskapet forblir en bærebjelke i Norges internasjonale
engasjement. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at NATO
fortsatt omformes og utvikles på en måte som gjør alliansen i stand
til å møte de nye sikkerhetsutfordringer på en koordinert og effektiv
måte. Situasjonen i Georgia har på ny satt søkelyset på de mer tradisjonelle
utfordringene knyttet til alliansesolidaritet og NATOs kjerneoppgaver.
Norsk og europeisk sikkerhet bygger på et nært forhold
til USA. Regjeringen vil bruke NATO til å videreutvikle det transatlantiske
partnerskapet, den politiske dialogen så vel som et tett bilateralt samarbeid
mellom Norge og USA.
I møte med både nye og mer tradisjonelle sikkerhetsutfordringer
vil forholdet til Russland stå sentralt. Afghanistan vil forbli
både NATOs og Norges viktigste militære innsatsområde.
Norge vil holde tett kontakt med EUs institusjoner
og medlemsland om utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Regjeringen fremhever at FN er den viktigste
institusjonen for global sikkerhet. Regjeringen vil arbeide aktivt
for å styrke Norges militære og sivile bidrag til FN-ledede fredsoperasjoner, med
særlig vekt på Afrika. Det vil være et særlig mål å utforme slike
bidrag innenfor en nordisk ramme.
Regjeringen vil videreføre sitt sterke engasjement
for nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen som
kjemiske og biologiske våpen.
Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til
innsats for humanitær nedrustning.
I mai 2008 ble den nye konvensjonen om klaseammunisjon
vedtatt av et flertall av FNs medlemsstater. Konvensjonen ble fremforhandlet
etter initiativ fra Norge, og med betydelig norsk engasjement i
prosessen og forhandlingene. Regjeringen vil også yte effektive
og relevante bidrag for bekjempelse av terrorisme, i full overensstemmelse
med menneskerettighetene og grunnleggende rettstatsprinsipper.
Proposisjonen peker på at de menneskeskapte klimaendringene
er vår tids største utfordring og rammer de fattigste landene hardest.
Norges hovedinnsats i kampen mot klimaendringene internasjonalt
skjer innenfor rammene av FNs Klimakonvensjon og på utviklingsområdet. Regjeringen
vil ta alle tilgjengelige virkemidler i bruk for å redusere den
globale oppvarmingen.
Regjeringens mål er en aktiv og tydelig europapolitikk
som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt
ivaretar norske interesser overfor EU. Med utgangspunkt i at Norge
ikke er medlem av EU vil Regjeringen utnytte alle muligheter for
samarbeid og påvirkning i aktuelle saker med sikte på å få gjennomslag
for norske syn.
Energipolitikk spiller en stadig viktigere rolle
i norsk europapolitikk. Norges rolle som betydelig leverandør av
energi til Europa er et sentralt element i forholdet mellom Norge
og EU.
Regjeringen peker på at det er viktigere enn noensinne
å støtte demokratiske reformer og euroatlantisk integrasjon i SUS-landene.
Det tas sikte på å styrke kontaktene med Sentral-Asia, og Regjeringen
vil åpne en ambassade i Kasakhstan.
En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer
er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig
globalisering. En sosial og bærekraftig utvikling er i følge proposisjonen
bare mulig dersom det satses på global helse og Regjeringen viderefører
sin støtte til de helserelaterte tusenårsmålene.
Det multilaterale system tillegges stor vekt
i Regjeringens samlede utenrikspolitikk. Regjeringen vil være en
sterk støttespiller for FN og vil gi høy prioritet til arbeidet
i FNs særorganisasjoner. Det er en viktig målsetting å bidra til reformer
som kan bidra til å styrke FN.
Regjeringen legger vekt på å bidra til å videreutvikle
det regelbaserte multilaterale handelssystemet i WTO slik at det
blir et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet.
Å støtte opp om norsk næringsliv vil være en prioritert
oppgave for Regjeringen og utenrikstjenesten skal bistå norske bedrifter
i deres arbeid med å vinne innpass på internasjonale markeder.
Fremme av norsk kultur i utlandet og styrking
av Norges kultursamarbeid med utlandet er viktig og en del av Regjeringens
kulturløft.
Formålet med norsk utviklingspolitikk er å bekjempe
fattigdom og sikre sosial rettferdighet. Politisk dialog og bistand
er ifølge proposisjonen virkemidler for å løfte store folkegrupper ut
av fattigdom. Regjeringen vil bidra til vekst og stabilitet ved
å arbeide for bedre globale og regionale rammebetingelser.
Ifølge Regjeringen har statsbudsjettet for 2009 innfridd
målsettingen om at 1 pst. Av BNI skal gå til bistand.
Regjeringen vil videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene
der Norge kan bidra mest. Dette er miljø og bærekraftig utvikling;
fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; olje og
ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp mot
korrupsjon samt innsatsen innen de helserelaterte tusenårsmålene.
Utdanning er i følge proposisjonen viktig for Regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen
vil også være ledende i det internasjonale arbeidet med å håndtere
de store klimaendringene og vil gå foran med massiv satsing på tiltak
mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge økt
vekt på å sikre kvaliteten på bistanden og vil også være en pådriver
i det internasjonale anti-korrupsjonsarbeidet.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 svalbardbudsjettet, i rammeområde 4. Justisdepartementet
fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon med statsbudsjettet.
Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser
adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan
disse midlene kan anvendes. Hvert år gis det imidlertid et tilskudd
fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For
2009 er det foreslått 231,662 mill. kroner i utgifter og 101,810
mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 129,852
mill. kroner danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets
kap. 480. Dette er et tilskudd som er 9,5 pst. lavere enn i saldert
budsjett 2008. Størrelsen på tilskuddet har variert fra år til år
og har blitt økt ved ekstraordinære tilskuddsbehov. Justisdepartementet
regner i 2009 med en økning i inntekter fra skatter og avgifter
sammenliknet med 2008. I tillegg til underskuddet under kap. 480
har staten andre årlige utgifter som bevilges over det ordinære
statsbudsjettet under de enkelte departementenes kapitler. Regjeringen ønsker
å bevare et stabilt og robust norsk familiesamfunn Longyearbyen
på Svalbard for å sikre norsk nærvær i nordområdene. Det ble i 2008
gjennomført endringer i skattesystemet som etter regjeringens syn
gjorde det mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet
og internasjonale rammevilkår.