Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler.
4. Utviklinga i norsk økonomi
Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget. Anslagene i stortingsmeldingen er basert på at situasjonen i finansmarkedene gradvis bedres gjennom 2009 og 2010, godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført. Svakere utvikling internasjonalt trekker imidlertid i retning av lavere eksportvekst, og ny informasjon tyder på en noe mer markert nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien enn tidligere lagt til grunn. På den annen side er det nå tegn til en viss stabilisering i husholdningenes etterspørsel, noe som kan tyde på at Norges Banks rentenedsettelser begynner å virke. BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med om lag 1 pst. i 2009, mens det anslås en oppgang på 3/4 pst. i 2010.
En slik utvikling vil kunne gi en fortsatt svekkelse av arbeidsmarkedet i 2010, men ikke like markert som i 2009. Arbeidsledigheten anslås å stige fra 2 1/2 pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 3 3/4 pst. i 2009, for så å flate ut på i underkant av 4 3/4 pst. i 2010. Dette innebærer en klar oppgang i månedene framover, mens utviklingen neste år blir mer stabil. Sammenliknet med tiltaksproposisjonen er ledigheten oppjustert med 1/4 prosentpoeng i år. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at finansministeren nokså naivt i høst uttalte at vi ikke ville oppleve en finanskrise i Norge, for her var alt så godt regulert. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om regelverket og reguleringene i finanssektoren har hatt riktig innretning når man nå trenger to bankpakker for å få kredittmarkedet på fote igjen.
Disse medlemmer er bekymret for utviklingen på arbeidsmarkedet. Anslagene for utviklingen i antall arbeidsledige innebærer at veldig mange mennesker vil få det langt tøffere økonomisk i inneværende år og i tiden fremover. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må benytte revidert statsbudsjett som en arena for å fremme konkrete forslag for å 1) redusere omfanget av antall arbeidsledige ved å sikre bedre rammebetingelser for næringslivet og benytte statens økonomiske "muskler" til fornuftige investeringer og 2) fremme konkrete tiltak for at de som blir rammet av arbeidsledighet snarest mulig kan komme i arbeid igjen, fremfor at passive arbeidsmarkedstiltak blir eneste svaret fra myndighetene.