1. Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om endringer i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster (kontinentalsokkelloven). Bakgrunnen for forslaget er den økende interesse for utnyttelse av tare, og de motsetningsforhold utnyttelsen har medført i forhold til bl.a. fiske og naturverninteresser.

       Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet opprettet i august 1990 en arbeidsgruppe som skulle fremme forslag til en hensiktsmessig ressursforvaltning av tang og tare. Gruppen ble bedt om å vurdere endring av nåværende lovgivning og fremme forslag til et regelverk for høsting av tang og tare. I sitt arbeid har gruppen lagt vekt på at at tarehøsting skal bidra til en bærekraftig utvikling på kysten, samtidig som ressursuttaket skal foregå rasjonelt med lavest mulig konfliktpotensiale overfor fiskere og kystkommuner. Arbeidsgruppen la frem sin enstemmige innstilling i mai 1993.

       Industriell produksjon av alginater er for tiden tilnærmet den eneste kommersielle utnyttelse av tare. Alginater er salter av alginsyre. Norge har en produsent, og verdens nest største alginatproduksjon. Den totale sysselsetting i Norge er vel 400 årsverk. Tang og tare som blir høstet i Norge har en førstehåndsverdi på om lag 18 millioner kroner og en annenhåndsverdi på ca 400-500 millioner kroner pr. år. Tang brukes hovedsakelig i produksjon av tangmel i Norge. Tangmel anvendes som tilskudd til dyre- og fiskeoppdrettsfôr, i helsekost og til jordforbedring.

       I kontinentalsokkelloven slås det fast at retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten. Ifølge Fiskeridepartementet omfatter kontinentalsokkelloven tang og tare. Det innebærer at ingen kan drive taretråling uten tillatelse. Et vesentlig unntak fra dette er strandeiers enerett til tang- og tareforekomster etter strandretten. I proposisjonen foreslås det endring slik at bestemte områder kan åpnes for taretråling uten at det gis særskilt tillatelse til den enkelte utøver. Det foreslås en forvaltningsmodell med fritt uttak fra åpnede høstfelt uten en konsesjonsordning.

       Det presiseres i proposisjonen at forvaltningsansvaret for tang og tare vil bli lagt til Fiskeridepartementet med Fiskeridirektoratet som det utøvende organ. Spørsmål om hvilke områder som skal åpnes for høsting vil bli avgjort av Fiskeridirektoratet i samråd med Direktoratet for naturforvaltning. I proposisjonen foreslås det at det nedsettes en faggruppe med representanter fra tarenæringen, fiskeriorganisasjonene, fiskeri-, miljø- og næringsmyndighetene og relevante forskningsinstanser, som skal vurdere områder som kan være aktuelle for tråling og legge frem en langsiktig forvaltningsplan for tareressursene. Denne forvaltningsplanen vil danne grunnlag for myndighetenes beslutninger om hvor taretråling skal tillates.

       Det fremgår av proposisjonen at de fleste høringsinstanser er enig i hovedtrekkene i den foreslåtte forvaltningsmodell med fritt uttak fra åpnede høstfelt uten at det gis konsesjon til den enkelte taretråler. Mange høringsinstanser er imidlertid av den oppfatning at forvaltningen av tang og tare bør hjemles i saltvannsfiskeloven.

       I henhold til kontinentalsokkellovens § 2 er det ikke adgang til å drive tarehøsting uten tillatelse fra staten. I saltvannsfiskeloven er utgangspunktet det motsatte - fiske og fangst er tillatt med mindre annet er bestemt. På bakgrunn av at høsting av tang og tare bare vil bli tillatt innenfor særskilte områder, vil det etter departementets oppfatning være lite hensiktsmessig å plassere hjemmelen i saltvannsfiskeloven. I tillegg er det en rekke bestemmelser i saltvannsfiskeloven som det ikke vil være formålstjenlig å anvende overfor taretrålere.

2. Komitemerknader

       Komiteen er kjend med at Noreg har den nest største alginatproduksjonen i verda, og er oppteken av at det vil kunne liggja til rette for lønsam utnytting av fornybare algeressursar også i framtida.

       Komiteen har merka seg at det i 1990 vart nedsett ei arbeidsgruppe for å fremje forslag om god ressursforvaltning av tang og tare. Bakgrunnen for dette arbeidet er aukande interesse for utnytting av tare og dei motsetnadstilhøva dette har medført i høve til m.a. fiske og naturverninteresser.

       Komiteen er samd med arbeidsgruppa, som i si innstilling frå mai 1993, føreslår ein forvaltingsmodell som tek sikte på å sikra næringa sitt behov for tilgang på algeråstoff samstundes som omsynet til miljø og fiske vert ivareteke.

       Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet, i medhald av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvassfiske m.v. § 4 bokstav l, er gitt rådvelde til å fastsetja forskrifter om taretråling og fiske der dette skjer i same området. Næringa har i forståing med Fiskeridirektoratet avgrensa si verksemd til fastsette område.

       Komiteen seier seg samd i at forvaltningsansvaret for tang og tare blir lagt til Fiskeridepartementet med Fiskeridirektoratet som utøvande organ. Likeeins er komiteen samd i at spørsmål om kva område som skal opnast for hausting skal bli avgjort av Fiskeridirektoratet etter først å ha innhenta uttale frå dei instansane som har særleg store kunnskaper på dette området. Komiteen vil understreke at det er viktig å få ein forvaltingsmodell som fører til heilskapleg forvalting, med vitskapleg grunnlag, av tareressursane.

       Komiteen ser positivt på at det vert nedsett ei faggruppe, med representantar frå styresmaktene, dei ulike næringane og interessegruppene, som skal vurdera områda som kan vera aktuelle for tråling. Denne faggruppa skal leggja fram ein langsiktig forvaltingsplan for tareressursane. Komiteen er samd i at ein tek sikte på å få etablert ei ordning som også ivaretek interessene til fiskeria, vernar uberørt natur og vernar mot erosjonsfarar m.m. Denne forvaltingsplanen vil danna grunnlag for styresmaktene sine avgjerder om kor taretråling kan tillatast.

       Komiteen meiner at tang og tare både må sjåast på, og handsamast som, ein integrert del av dei maritime, levande og fornybare ressursane. Tang og tare er ein del av det maritime økosystemet som treng heilskapleg forvalting. Komiteen meiner derfor det er viktig å forvalte tang- og tareressursane på ein økologisk og miljømessig akseptabel måte.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, har merka seg at det i dag ikkje er nødvendig med ei konsesjonsordning for å avgrensa deltakinga i taretråling på godkjende haustefelt.

       Fleirtalet seier seg samd i at det er mest tenleg at forvaltinga av tang og tare vert heimla i kontinentalsokkellova.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at mange av høyringsinstansane har gått inn for at forvaltinga av tang og tare bør heimlast i saltvassfiskelova.

       Desse medlemene meiner det er naturleg at alle deler av det same økosystemet skal handsamast etter same lova, og vil med bakgrunn i det foreslå at tang og tare vert heimla i saman med dei øvrige fornybare ressursane i saltvassfiskelova, og innanfor rama av ei berekraftig utvikling. Desse medlemene fryktar for at fri hausting innanfor avgrensa område kan skada økosystemet. Ei regulert hausting med ei eventuell konsesjonsordning bør derfor vurderast.

       Desse medlemene er samd i at det ikkje skal vera høve til å drive tarehausting utan løyve frå staten. Heimelen i saltvassfiskelova må derfor utformast i tråd med det.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Stortinget ber Regjeringa utforma eit lovframlegg som er i samsvar med det synet at forvaltinga av tang og tare bør heimlast i saltvassfiskelova.

4. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader og rår Odelstinget til å gjere slikt

       I lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift gi tillatelse til undersøkelse og utnyttelse av tang- og tareforekomster i bestemte områder uten at det er gitt slik tillatelse som nevnt i annet ledd.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 4 skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Forsøk og medvirkning straffes på samme måte.

       Denne lov trer i kraft straks.