2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i sin tid ble bestemt at Barneombudet skulle ha råd oppnevnt av Kongen. Dette fordi Barneombudet skulle fungere best mulig i den oppgaven det er satt til å gjøre.

       Komiteen har merket seg at Barneombudet har fått et økende antall henvendelser og at Barneombudets opplysnings- og formidlingsrolle blir mer sentral.

       Komiteen finner det riktig å oppheve ordningene med at rådet skal oppnevnes av Kongen, når det nå viser seg at det ikke har hatt den ønskede effekten.

       Komiteen har også merket seg at det allikevel kan være behov for Barneombudet selv å oppnevne et råd som vil kunne bidra til å styrke barneombudets arbeid. Komiteen er enig i de foreslåtte endringer.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der en samlet komité uttalte følgende:

       « Etter at barneombudet har eksistert i 12 år, ønsker derfor komiteen å se nærmere på dets rolle, organisasjon og virksomhet. »

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener at denne endringen kan settes i gang før resultatene av en slik evaluering foreligger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Wetterstad har merket seg at en slik evaluering ennå ikke er igangsatt.

       Selv om disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 64 om at Barneombudets råd ikke lenger skal oppnevnes av Kongen, mener disse medlemmer det ville være mer naturlig å foreta en slik lovendring etter en evaluering av Barneombudet, slik komiteen tidligere har tatt til orde for.