1.1 Sammendrag
Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet som følge av EØS-avtalen og en tilleggsavtale til EØS-avtalen.
Departementet viser til at avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) som trådte i kraft 1. januar 1994 medførte en del lovendringer innenfor sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet, jf. Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) . Som følge av tilleggsavtalen, vedtatt av EØS-komiteen 21. mars 1994, er Norge forpliktet til å tilpasse seg de delene av EUs regelverk som er en del av denne avtalen. Det foreslås at endringer i nasjonalt regelverk trer i kraft samtidig med tilleggsavtalen. Selve tilleggsavtalen framgår av St.prp. nr. 40 (1993-1994).
Tilpasningen til en rekke direktiver er blitt og vil bli foretatt i forskrifter. Proposisjonen inneholder også forslag til nye hjemmelsbestemmelser som grunnlag for å kunne vedta nødvendige nasjonale forskrifter.
1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Stortinget tidligere ved Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) , Innst.O.nr.5 (1992-1993) og Besl.O.nr.6 (Jf. Innst.O.nr.5) har behandlet endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet m.v. som følge av en EØS-avtale. Behandlingen av Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) er således en oppfølging av tidligere tilpasning.
Flertallet viser til St.prp. nr. 40 (1993-1994) hvor Den folkerettslige forpliktelsen til tilpasningen av EU-direktivet framgår av Særskilt vedlegg 2.
Flertallet viser til Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) om lov om endringer i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. som er til behandling i komiteen. Flertallet har sett de foreslåtte endringene i Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) opp mot forslagene i Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) og mener at det ikke er konflikt mellom forslagene i de to proposisjonene.
Flertallet vil imidlertid be Kommunal- og arbeidsdepartementet om i rimelig tid å komme tilbake til kommunalkomiteen dersom de foreslåtte endringene i Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) allikevel skulle være i konflikt med forslagene i Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) .
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, viser til sine merknader i Innst.S.nr.248 (1992-1993) (EØS-avtalen) hvor disse medlemmer begrunner sin motstand mot EØS-avtalen. Disse medlemmer vil peke på at EØS-avtalen rammer fundamentale norske interesser på mange områder, og det er EUs felles interesser og politikk som nå blir lagt til grunn på de områder som omfattes av avtalen.
Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) gikk disse medlemmer inn for alle endringer som innebar en forbedring av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men stemte imot endringer som svekket arbeidstakernes rettigheter.
Disse medlemmer vil peke på at arbeidsmiljøloven ble endret på mange punkter fra 1. januar 1994 som følge av EØS-avtalen. Ytterligere endringer er foreslått med antatt lovvirkning fra 1. januar 1995 som følge av en omfattende utredning av Arbeidsmiljøutvalget. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at denne omfattende gjennomgang ikke har fanget opp behovet for de omlag 30 endringer/tillegg i arbeidsmiljøloven som omfattes av denne proposisjon, og som departementet hevder er nødvendig å behandle i Stortinget som hastesak.
Disse medlemmer vil hevde det er urasjonelt og ulogisk med 3 omfattende endringer av samme lov i løpet av ett år, og at denne arbeidsmåte er en direkte følge av Stortingets reduserte status og autoritet som følge av EØS-avtalen. Ikke minst for tilsynsmyndigheter og for partene i arbeidslivet må en slik arbeidsmåte være problematisk. Disse medlemmer vil peke på at lovforslaget på grunn av tidsnød ikke har vært til lovteknisk gjennomgang i Justisdepartementets lovavdeling, og at de økonomiske og administrative konsekvensene av endringene ikke er utredet. Disse medlemmer vil videre vise til at komiteens flertall har besluttet å bruke bare 9 dager på komiteens behandling i en meget hektisk periode, noe som har gjort en vanlig informasjonsinnhenting umulig.
Disse medlemmer mener det er uforsvarlig med slik saksbehandling ved omfattende endringer av en av våre viktigste lover.
2.1 Sammendrag
Proposisjonens kapittel 2 inneholder forslag til nye regler om skriftlige arbeidsavtaler. Reglene foreslås som følge av tilpasning til EUs Rådsdirektiv om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet.
Ifølge forslaget til ny § 55B i arbeidsmiljøloven skal det inngås skriftlig arbeidskontrakt i arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned. Avtalen skal foreligge senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Ved utleie av arbeidskraft foreslås at skriftlig arbeidsavtale skal inngås straks, og det skal inngås skriftlig arbeidsavtale selv om arbeidsforholdet har kortere varighet enn en måned. De samme reglene for utleie av arbeidskraft framgår i dag av forskrift.
Det foreslås at Kongen gis myndighet til å bestemme i hvilken utstrekning kravet om skriftlig arbeidsavtale også skal gjelde arbeidsforhold som samlet ikke overstiger en måned.
Forslaget til ny § 55C i arbeidsmiljøloven inneholder krav til arbeidsavtalens innhold. Ifølge direktivet skal utenlandsstasjonerte arbeidstakere ha med visse tilleggsopplysninger i sine arbeidsavtaler. Disse kravene er foreslått inntatt i ny § 55D.
Endringer i arbeidsforholdet skal ifølge forslaget til ny § 55E gjenspeiles i arbeidsavtalen.
I § 55F fremmes forslag om overgangsbestemmelse for arbeidsforhold som eksisterer på tidspunktet for de nye bestemmelsenes ikrafttredelse. Det framgår av forslaget til overgangsbestemmelse at skriftlig arbeidsavtale skal inngås senest en måned etter at anmodning om det er mottatt.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven §§ 55B-55F om skriftlige arbeidsavtaler. Flertallet har merket seg at forslagene fremmes som følge av tilpasning til EU-direktiv 91/533/EØF om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet.
Flertallet viser til at det ikke stilles krav om skriftlig arbeidsavtale i arbeidsmiljøloven i dag. Et unntak gjelder ved utleie av arbeidskraft hvor det ifølge forskrift skal inngås skriftlig arbeidsavtale straks og at Kongen gis myndighet til å gi nærmere regler om skriftlig arbeidsavtale også for arbeidsforhold som ikke overstiger en måned.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementets forslag om skriftlige arbeidsavtaler går lenger enn direktivets minimumskrav.
Dette flertallet sier seg enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser de foreslåtte bestemmelser som nyttige for å skape et ryddigere grunnlag for arbeidsforholdet. Disse medlemmer innser at det vil finnes mange tilfelle der det ikke er naturlig å kreve skriftlig arbeidsavtale for de helt kortvarige arbeidsforhold.
Disse medlemmer vil støtte forslagene til nytt kapittel XI A.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til direktivets artikkel 1 nr. 2 som gir medlemsstatene rett til unntak fra skriftlighetskravet. Dette er slik formulert:
|
« Medlemsstatene kan fastsette at dette direktiv ikke får anvendelse på arbeidstakere som har en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold |
| a) |
med en samlet varighet som ikke overstiger en måned og/eller der varigheten av den ukentlige arbeidstid ikke overstiger åtte timer |
| b) |
av tilfeldig og/eller særskilt art, forutsatt at det i slike tilfeller er objektive grunner for ikke å gi direktivet anvendelse. » |
Disse medlemmer vil foreslå:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at EU-direktiv 91/533/EØF , artikkel 1 nr. 2 blir innarbeidet i § 55B i arbeidsmiljøloven. »
Disse medlemmer vil følgelig stemme mot tredje ledd i § 55B som lyder:
|
« Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning kravet om skriftlig arbeidsavtale skal gjelde arbeidsforhold som samlet ikke overstiger en måned. » |
3.1 Sammendrag
Kapittel 3 inneholder forslag til ny § 31 nr. 6 i arbeidsmiljøloven om rett til fri fra arbeid med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll. Retten er betinget av at svangerskapskontroll ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden.
Forslaget fremmes som følge av tilpasning til EUs Rådsdirektiv om iverksetting av tiltak som forbedrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere, og arbeidstakere som har født eller som ammer.
3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at norske regler gir arbeidstakerne bedre rettigheter enn direktivets minimumsbestemmelser når det gjelder svangerskapspermisjonens lengde. Øvrige bestemmelser i direktivet forutsettes tilpasset gjennom nasjonal forskrift om arbeidsmiljø og forplantningsskader.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til ny § 31 nr. 6.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er rett å lovfeste rett til fravær med lønn for svangerskapskontroll når slik undersøkelse ikke kan skje utenom arbeidstida.
4.1 Sammendrag
I kapittel 4 i proposisjonen foreslås endringer i arbeidsmiljølovens § 56 A om masseoppsigelser. Denne bestemmelsen kom inn i loven som følge av tilpasning til EØS-avtalen. Bestemmelsen pålegger arbeidsgiver plikt til drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte i forbindelse med oppsigelse av minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsen kan grunnes i arbeidstakernes forhold.
Endringsforslaget innebærer blant annet en utvidelse av definisjonen av masseoppsigelser ved at det i visse sammenhenger også skal tas hensyn til andre former for opphør av arbeidsforhold enn oppsigelser, når det skal beregnes om en masseoppsigelse foreligger.
Videre fremmes forslag til utvidelser i forhold til hva som skal være gjenstand for drøftinger.
4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Vensreparti, har merket seg at Kommunal- og arbeidsdepartementets endringsforslag innebærer en viss utvidelse av definisjonen av masseoppsigelser, en utvidelse av hvilke opplysninger arbeidstakernes tillitsvalgte skal ha i forbindelse med planlagte masseoppsigelser og en utvidelse av hva arbeidsgiver plikter å drøfte med de tillitsvalgte.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det innarbeides regler i det norske lovverket for bedre å styrke arbeidstakernes vern ved oppsigelser. Disse medlemmer har tidligere foreslått en definisjon av masseoppsigelser som vil omfatte flere, og konstaterer at departementets forslag denne gang er nesten det samme. Disse medlemmer vil vise til at de fleste av landets bedrifter er små eller mellomstore, og foreslår derfor følgende endringsforslag til 56 A pkt.1:
« § 56 A pkt.1 skal lyde:
1. Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 % av arbeidsstyrken, dog minst 5 arbeidstakere, innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelse er begrunnet i den enkelte arbeidstakers forhold. »
Disse medlemmer viser til at siktemålet med denne del av lovverket er at arbeidsgiver og tillitsvalgte skal inngå avtale for å unngå oppsigelser og dersom dette ikke er mulig, søke å redusere antall oppsagte samt lette følgene av oppsigelsene. Disse medlemmer mener derfor at ordet « forhandlinger » er mer dekkende for dette formål enn ordet « drøftinger ». Disse medlemmer vil derfor fremme forslag til endring i § 56 A pkt. 2, 3 og 7:
« § 56 A pkt 2, 3 og 7 skal lyde:
I § 56 A pkt. 2, 3 og 7 byttes ordet « forhandlinger » med ordet « drøftinger ». »
5.1 Sammendrag
I kapittel 5 fremmes forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som er nødvendige for å oppfylle de krav som følger av EUs rådsdirektiv om minimumsforskrifter for sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile arbeidsplasser.
Direktivet inneholder minimumsforskrifter som har til formål å bedre arbeidstakernes helse og sikkerhet på midlertidige eller mobile byggeplasser. Siktemålet med direktivet er å få til en bedre koordinering mellom de ulike partene allerede under planleggingsfasen, men også i oppfølgingsfasen.
Direktivet pålegger byggherre, den som prosjekterer og den som koordinerer byggeprosjektet visse plikter med hensyn til helse og sikkerhet på byggeplassen.
I arbeidsmiljølovens § 2 foreslås en bestemmelse (nytt nr. 8) som åpner for at arbeidsmiljølovens bestemmelser gjøres gjeldende for byggherre eller dennes representant.
Videre foreslås en tilføyelse i lovens § 6 første ledd som gir Direktoratet for arbeidstilsynet hjemmel til å fastsette forskrifter som oppfyller direktivets krav om forhåndsmegling for midlertidige eller mobile byggeplasser.
Utkast til ny hjemmelsbestemmelse i § 15 nr. 3 gir Direktoratet for arbeidstilsynet myndighet til å fastsette nærmere forskrifter i overensstemmelse med direktivets krav til aktørene på byggeplassen.
5.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementets forslag fremmes som følge av tilpasning til EU-direktiv 92/57/EØF om minimumsforskrifter for sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile arbeidsplasser. Flertallet har merket seg at departementets forslag innebærer at det åpnes for at arbeidsmiljølovens bestemmelser kan gjøres gjeldende for byggherre eller dennes representant, og at Direktoratet for arbeidstilsynet gis hjemmel til å fastsette forskrifter om forhåndsmelding for midlertidige eller mobile byggeplasser og stille krav til ulike aktører på samme byggeplass.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig å avklare og synliggjøre ansvarsforholdene for sikkerhet og andre arbeidsmiljøtiltak på byggeplasser og andre mobile arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er fornuftig å overlate de konkrete utforminger av disse reglene til Arbeidstilsynet slik departementet foreslår.
6.1 Sammendrag
Kapittel 6 inneholder forslag til endring i lov av 14. juni 1987 om eksplosive varer som følge av implementering av Direktiv 93/15/EØF om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring av og kontroll med eksplosiver til sivilt bruk. Direktivet har til hensikt å fjerne tekniske handelshindringer på eksplosivområdet. Gjennom standardisering av produktsikkerhetskrav og krav til sikker overføring av eksplosiver fra en medlemsstat til en annen, vil det være mulig å eliminere handelshindringer. Det er i loven foreslått en ny hjemmelsbestemmelse som innebærer at Kongen kan fastsette forskrifter om eksplosive varer som avviker fra bestemmelsene i loven når dette er nødvendig for tilpasning til regelverk som følger av internasjonale avtaler. Videre foreslås at direktivets begrep « overføring » innarbeides i loven for å omfatte innførsel og utførsel av eksplosive varer.
6.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at endringsforslaget fremmes som følge av tilpasning til EU-direktiv 93/15/EØF om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring av og kontroll med eksplosiver til sivilt bruk. Departementets forslag innebærer i hovedsak at Kongen kan fastsette forskrifter om eksplosive varer som avviker fra bestemmelsene i loven når dette er nødvendig for tilpasning til regelverk som følger av internasjonale avtaler.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er rett å gi fullmakt til Kongen til å endre forskriftene slik at disse avviker fra loven når begrunnelsen for dette utelukkende er tilpasning til EUs regelverk. Disse medlemmer vil vise til den betydelige uklarhet om det aktuelle direktiv som er kommet fram i høringsrunden, samt de betenkeligheter som er uttalt om den foreslåtte lovteknikk. Disse medlemmer forutsetter at det fremmes nødvendige lovendringsforslag som gir grunnlag for å opprettholde strenge nasjonale regler innafor de internasjonale organer vi deltar i. Disse medlemmer vil stemme imot departementets forslag til endringer i denne loven.
Disse medlemmer vil vise til at Handelsministeren i brev til Senterpartiet av 13. februar 1994 opplyste om rådsdirektiv 93/15/EØF av 5. april 1993:
|
« De kravene som direktivet stiller, oppfylles allerede av Norge ved de endringer som bl.a. er foretatt i lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer. » |
Når det av Ot.prp. nr. 78 går fram at at både nevnte lov og tilhørende forskrifter må endres, mener disse medlemmer dette er et eksempel på at saksområdet er uoversiktlig, og at det derfor passer svært dårlig med hastebehandling av slike saker.
7.1 Sammendrag
Kapittel 7 i proposisjonen inneholder forslag til nye hjemmelsbestemmelser i arbeidsmiljøloven som anses nødvendige for å kunne fastsette forskrifter som følge av tilpasning til EØS-avtalen. Forslagene innebærer hjemler for Arbeidstilsynet til å:
| - |
nedlegge omsetningsforbud og tilbakekalle farlige produkter |
| - |
godkjenne tredjepartsorganer som driver med kontroll (prøving, testing, undersøkelser m.v.) |
| - |
kunne stille krav om ergonomiske forhold |
| - |
kreve opplysninger fra produsenter, importører og leverandører. |
7.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementets forslag til nye hjemmelsbestemmelser anses nødvendige for å kunne fastsette forskrifter som følge av tilpasning til EØS-avtalen.
Flertallet mener at de forslåtte endringer vil si et bedre lovverk for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, og flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at departementet har avdekket behov for ytterligere endringer i arbeidsmiljøloven for å få på plass de forskrifter som er en følge av EØS-avtalen. Disse medlemmer finner at de foreslåtte endringer synes å gå i riktig retning for å få et bedre lovverk for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet. Disse medlemmer anser disse hensyn som langt viktigere enn å detaljtilpasse vårt lovverk til EUs regelverk, og vil av denne årsak gå inn for de foreslåtte endringer.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 56 A pkt. 1 skal lyde:
1. Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 % av arbeidsstyrken, dog minst 5 arbeidstakere, innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelse er begrunnet i den enkelte arbeidstakers forhold.
Forslag 2
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
I § 56 A pkt. 2, 3 og 7 byttes ordet « forhandlinger » med ordet « drøftinger ».
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at EU-direktiv 91/533/EØF , artikkel 1 nr. 2 blir innarbeidet i § 55B i arbeidsmiljøloven.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet som følge av EØS-avtalen og en tilleggsavtale til EØS-avtalen.
I.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt nr. 8 skal lyde:
8. Kongen kan bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant.
§ 6 første ledd, nytt siste punktum skal lyde:
Direktoratet for arbeidstilsynet gir nærmere regler om krav om melding for midlertidige eller skiftende bygge- og anleggsplasser der arbeidet er planlagt for et kortere tidsrom enn 6 uker.
§ 7 nr. 3 bokstav c) skal lyde:
3. c) arbeidsgiver bare kan nytte arbeidstakere som kan dokumentere at de har gjennomgått en opplæring som tilfredsstiller nærmere fastsatte krav til ferdigheter eller kunnskaper. Det kan herunder stilles krav om at den som forestår opplæringen tilfredsstiller nærmere angitt krav.
§ 8 nr. 1 ny bokstav k) skal lyde:
k) at arbeidsplassen innredes og utformes på en slik måte at uheldige fysiske belastninger for arbeidstakerne unngås.
§ 9 nr. 2 ny bokstav c) skal lyde:
c) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon av tekniske innretninger og utstyr.
§ 12 nr. 1 første ledd skal lyde:
1. Generelle krav.
Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon.
§ 12 nr. 5 ny bokstav d) skal lyde:
d) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produkson av personlig verneutstyr.
§ 15 nytt nr. 3 skal lyde:
3. Direktoratet for arbeidstilsynet gir nærmere bestemmelser om de plikter som følger av denne paragraf.
§ 17 nr. 4 ny bokstav c) skal lyde:
c) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon av tekniske innretninger og utstyr.
§ 31 ny nr. 6 skal lyde:
Gravid arbeidstaker har rett til fri fra arbeid med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden.
Nytt kapittel XI A, kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel XI A. Tilsetting.
Nåværende § 55A flyttes fra kapittel XII til nytt kapittel XI A.
Ny § 55B skal lyde:
§ 55B. Arbeidsavtalen
I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal det inngås skriftlig arbeidsavtale. Avtalen skal foreligge senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
I arbeidsavtaler som gjelder utleie av arbeidskraft skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale, selv om oppdragets varighet ikke overstiger en måned.
Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning kravet om skriftlig arbeidsavtale skal gjelde arbeidsforhold som samlet ikke overstiger en måned.
Ny § 55C skal lyde:
§ 55C. Arbeidsavtalen, jf. § 55B, skal minst omfatte følgende:
| b) |
arbeidsplassen; dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, samt forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiveren, |
| c) |
en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, |
| d) |
tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, |
| e) |
dersom arbeidsforholdet er midlertidig; forventet varighet, |
| f) |
arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, |
| g) |
arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, jf. arbeidsmiljøloven § 58 og tjenestemannsloven § 9, § 10 og § 11, |
| h) |
den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, f.eks. pensjonsinnbetalinger og kost-/nattgodtgjørelse, og lønnsutbetalingsterminene, |
| i) |
den normale daglige eller ukentlige arbeidstid, |
| j) |
eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. arbeidsmiljøloven § 58 nr. 6 og 63 og tjenestemannsloven § 8, |
| k) |
opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtalene er inngått av parter utenfor virksomheten skal avtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. |
Informasjonen nevnt i første ledd bokstavene f), g), h) og i) kan gis som en henvisning til lover, forskrifter og/eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.
Ny § 55D skal lyde:
§ 55D. Utenlandsstasjonert arbeidstaker.
Dersom arbeidstakeren skal arbeide i andre land i mer enn en måned, skal skriftlig arbeidsavtale som nevnt i § 55B inngås før avreise. I tillegg til informasjon som nevnt i § 55C skal avtalen minst inneholde følgende:
| a) |
varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet, |
| b) |
valutaen vederlaget skal betales i, |
| c) |
eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet, |
| d) |
eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise. |
Informasjon som nevnt i første ledd bokstavene b) og c) kan gis som en henvisning til lover, forskrifter og/eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.
Ny § 55E skal lyde:
§ 55E. Endringer i arbeidsforholdet.
Endringer i arbeidsforholdet som nevnt i § 55C og § 55D skal gjenspeiles i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest en måned etter at endringen trådte i kraft. Dette gjelder ikke dersom endringene i arbeidsforholdet skyldes endringer i lover, forskrifter eller tariffavtaler som nevnt i § 55C annet ledd og § 55D annet ledd.
Ny § 55F skal lyde:
§ 55F. Overgangsbestemmelse.
For arbeidsforhold som eksisterer på det tidspunkt §§ 55B-55E trer i kraft, skal skriftlig arbeidskontrakt som nevnt i § 55B inngås tidligst mulig og senest en måned etter at anmodning om det er mottatt.
Kapittel XII, overskriften skal lyde:
Kapittel XII. Oppsigelse og avskjed m.m.
§ 56A skal lyde:
§ 56A. Informasjon ved masseoppsigelser
| 1. |
Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold. Andre former for opphør av arbeidskontrakter som ikke er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold, skal tas med i beregningen såfremt minst fem sies opp. |
| 2. |
Arbeidsgiver som vurderer å gå til masseoppsigelser, skal så tidlig som mulig innlede drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte med sikte på å komme fram til en avtale for å unngå masseoppsigelser eller for å redusere antall oppsagte. Dersom oppsigelser ikke kan unngås skal de uheldige sidene ved dem søkes redusert. Drøftingene skal omfatte mulige sosiale tiltak med sikte på blant annet støtte til omplassering eller omskolering av de oppsagte. |
| 3. |
Arbeidsgiver har plikt til å gi arbeidstakernes tillitsvalgte alle relevante opplysninger, herunder skriftlig melding om grunnene til eventuelle oppsigelser, antall arbeidstakere som vil kunne bli oppsagt, hvilke arbeidsgrupper de tilhører, antall arbeidstakere som normalt er ansatt, hvilke arbeidstakergrupper som normalt er sysselsatt og over hvilken periode oppsigelsene vil kunne skje. Den skriftlige meldingen skal også inneholde kriterier for utvelgelse av de som eventuelt skal sies opp og kriterier for beregning av eventuelle ekstraordinære sluttvederlag. Meldingen skal gis tidligst mulig, senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger. |
| 4. |
Kopi av meldingen etter nr. 3 skal sendes Arbeidsformidlingen, jf. sysselsettingsloven § 14. |
| 5. |
Arbeidstakernes tillitsvalgte kan kommentere meldingen direkte overfor Arbeidsformidlingen. |
| 6. |
Planlagte masseoppsigelser får tidligst virkning 30 dager etter at Arbeidsformidlingen er underrettet. Dersom det er nødvendig for å få til en avtale, kan Arbeidsformidlingen forlenge fristen etter første punktum med inntil 30 dager. Dersom Arbeidsformidlingen endrer denne fristen, skal det gis skriftlig melding til arbeidsgiver om dette. Fristen kan ikke forlenges når en virksomhet opphører som følge av en rettsavgjørelse. |
| 7. |
Arbeidsformidlingen skal benytte fristen etter nr. 6 første eller andre punktum, til å finne løsninger på de problemer som de planlagte oppsigelsene reiser. Departementet kan gi nærmere regler om hvordan retten til utsettelse av oppsigelser skal nyttes og Arbeidsformidlingens rolle ved utsettelse. Arbeidsgiver har plikt til å innlede drøftinger selv om de planlagte oppsigelsene skyldes andre enn arbeidsgiver og som har beslutningsmyndighet overfor denne, f.eks. en konsernledelse.
|
§ 77 nr. 1 og 3 skal lyde:
§ 77. Arbeidstilsynets vedtak. Klage over enkeltvedtak.
1. Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov.
Pålegg skal gis skrifdtlig, og det skal settes en frist for når det skal være utført.
I pålegget skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere framgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27.
3. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi pålegg om at den som leverer eller markedsfører et produkt som selv om det brukes i samsvar med de kravene som stilles, kan medføre fare for liv eller helse, skal treffe nødvendige tiltak for å avverge faren. Det kan herunder kreves at:
| a) |
levering eller markedsføring stanses, |
| b) |
produkter tilbakekalles.
|
Gjeldende nr. 3, 4, 5 og 6 blir nye nr. 4, 5, 6 og 7.
§ 80 nr. 2 skal lyde:
2. Arbeidsgiver, arbeidstaker og enhver annen som er knyttet til virksomheten, samt produsenter, leverandører og importører av tekniske innretninger, utstyr og helsefarlige stoffer, er forpliktet til å gi alle de opplysninger som anses påkrevet for utøvelsen av tilsynet.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om dokumentasjon av opplysningene.
II.
I lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette forskrifter om eksplosive varer som avviker fra bestemmelsene i loven når dette er nødvendig for norsk tilpasning til regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge.
Kapittel 7, overskriften skal lyde:
Kapittel 7. Innførsel, utførsel og overføring.
§ 32 overskriften skal lyde:
§ 32. Tillatelse til innførsel, utførsel og overføring.
§ 32 første ledd skal lyde:
Den som vil innføre eller utføre eksplosiv vare må ha tillatelse av departementet. For søknad herom gjelder § 16 tredje ledd tilsvarende. Tillatelse til innførsel og utførsel gjelder også som tillatelse til overføring når dette kreves i henhold til regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge. Tillatelse til overføring kreves også for innførsel og utførsel av ammunisjon som er omfattet av andre ledd så langt dette er nødvendig som følge av slik internasjonal avtale.
III.
Endringene i arbeidsmiljøloven § 7, § 8, § 9, § 12, § 17, § 77 og § 80 trer i kraft straks.
Endringene i arbeidsmiljøloven § 2, § 6, § 15, § 31, §§ 55B-55F og § 56A trer i kraft samtidig med tilleggsavtalen til EØS-avtalen.
Endringene i lov om eksplosive varer trer i kraft samtidig med tilleggsavtalen til EØS-avtalen.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 9. juni 1994.
|
| Roger Gudmundseth, |
Ola T Lånke, |
| leder og ordfører. |
sekretær. |