1.1 Innledning
Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ble sist endret ved lov av 18. juni 1993.
Bakgrunnen for endringen var at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 fattet vedtak om at det ble innført enten differensiert merverdiavgift eller lovfestet merverdiavgiftskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993. I samsvar med tilrådingen fra det såkalte Christiansen-utvalget, jf. NOU 1993:8 , fant Regjeringen ikke å burde tilrå at det ble innført differensiert merverdiavgift ved slik omsetning. I stedet ble det fremmet en proposisjon om lov om endringer av loven av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.
1.2 Bakgrunnen for departementets forslag
Ved endringen av 18. juni 1993 fikk § 1 og § 2 i loven denne ordlyd:
§ 1:
|
« Det ytes delvis kompensasjon for merverdiavgift på følgende matvarer til innenlandsk forbruk: |
| 6. |
Andre matvarer som Stortinget måtte bestemme. |
|
Kongen kan avgjøre hva som skal anses som innenlandsk forbruk.
|
§ 2:
|
Kompensasjonen fastsettes slik at den tilsvarer forskjellen mellom gjeldende merverdiavgiftssats og 15 %. »
|
Ordlyden i bestemmelsene er kategorisk i den forstand at kompensasjon til matvarer nevnt i § 1 skal finne sted og med det beløp som fremgår av § 2.
Regjeringen foreslår i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1994 endringer i kompensasjonsbeløpene i forhold til det loven gir anvisning på. Endringene gjelder både produktomfanget og nivået på kompensasjonsbeløpet. Forslaget krever at gjeldende lovbestemmelser endres.
Departementet har tidligere i Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) og i vedlegg 1 og 2 til Innst.O.nr.141 (1992-1993) påpekt det uheldige i at Stortingets bevilgningsmyndighet bindes opp ved regulering direkte i lovs form på en slik måte. Reguleringen i lovs form bryter med det vanlige prinsipp om at merverdiavgiftssatsene og bevilgningene på statsbudsjettets utgiftsside bør fremgå av stortingsvedtakene alene.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsene i §§ 1 og 2 i loven endres, slik at de gir uttrykk for prinsippet om at loven kun gis anvendelse i den utstrekning Stortinget vedtar det i forbindelse med de årlige budsjettvedtak. Loven gis på denne måten den form den opprinnelig hadde etter vedtakelsen i 1973.