Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjera følgjande

1.  Lov av 10. mai 1893 nr. 1 om avgivelse av forsikring

oppheves.

2.  I lov av 3. august 1897 nr. 2 om særlige Straffebestemmelser m.v. for Personer, som i Henhold til Grundlovens § 75 h indkaldes til at møde for Storthinget skal § 1 lyde:

       Den, som efter i Henhold til Grundlovens § 75 at være indkaldt til at møde for Storthinget, enten undlader at møde eller vægrer sig for, overensstemmende med Storthingets Forretningsorden, at afgive den Forklaring, hvortil han efter nævnte Grundlovsbestemmelse er pligtig, eller at bekræfte Forklaringen med en høitidelig Forsikring etter reglene i domstolloven § 141 bliver, forsaavidt strengere Straffebestemmelser i anden gjældende Lov ikke maatte komme til Anvendelse, at straffe med en Bod.

3.  I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 95 annet ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor noen representant for den, eller ved å trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse område, bygning eller rom som brukes av slik representant, eller som medvirker til det.

§ 206 skal lyde:

       Den som forleder noen til å drive utukt som erverv eller til å fortsette med slikt erverv, straffes med fengsel inntil 5 år.

       Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes den som

       En mann som helt eller delvis lar seg underholde av en kvinne som driver utukt som erverv, straffes med fengsel inntil 2 år.

       Medvirkning til overtredelse av første og andre ledd straffes på samme måte.

§ 211 sjuende ledd skal lyde:

       Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig framvisning eller omsetning.

§ 220 første ledd andre punktum skal lyde:

       Var den andre ektefellen eller partneren uvitende om at ekteskapet eller partnerskapet var inngått i strid med de nevnte reglene, kan fengsel inntil 6 år anvendes.

§ 253 nr. 3 skal lyde:

Ny § 262 skal lyde:

       Den som ved å bryte en beskyttelse eller på lignende måte rettsstridig skaffer seg selv eller andre en vinning ved å få tilgang til fjernsyns- eller radiosignaler eller medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Det samme gjelder dersom den berettigede blir utsatt for tap.

       Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale.

§ 292 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på om skaden er betydelig, om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, om handlingen er rasistisk motivert, om det er voldt avbrekk i den offentlige samferdsel, om skaden er øvd på grenseskjel mot naborike eller mot offentlig minnesmerke, samlinger eller andre gjenstander som er bestemt til alminnelig nytte eller pryd eller som for almenheten eller en større krets har historisk, nasjonal eller religiøs verdi.

§ 382 fjerde ledd skal lyde:

       Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig framvisning eller omsetning.

§ 391 a tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Er den skyldige tidligere straffet med fengsel for naskeri eller for noen i kapitlene 17, 18, 24, 25, 26, 27 eller i §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 206, 217 eller 317 omhandlet forbrytelse, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

       På samme måte straffes den som forøver eller medvirker til heleri, bedrageri eller overtredelse av § 262 under omstendigheter som nevnt i første ledd.

4.  I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften i 7de kapitel skal lyde:

       Rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring.

I kapittel 7 skal ny § 141 lyde:

       Når ikke annen fremgangsmåte er fastsatt i eller i medhold av lov, gis muntlig forsikring ved at den som tar imot forsikringen, spør: « Forsikrer De at ... » Til dette svarer den som skal gi forsikring, stående: « Det forsikrer jeg. »

       Når forsikring gis skriftlig, brukes disse bekreftelsesord: « Det forsikrer jeg. »

5.  I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer:

§ 114 første ledd skal lyde:

       Før en part, som møter personlig for retten, framstiller saksforholdet eller uttaler seg om det, skal rettens formann foreholde parten det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring. Avgis forklaringen under hovedforhandling, eller er det meningen at den skal brukes under hovedforhandling, spør rettens formann så parten: « Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Til dette svarer parten stående: « Det forsikrer jeg. »

§ 216 første ledd skal lyde:

       Før forklaring gis, spør rettens formann vitnet: « Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Til dette svarer vitnet stående: « Det forsikrer jeg. »

§ 292 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Forliksrådet kan ikke ta mot forsikring.

§ 461 skal lyde:

       Voldgiftsretten kan innkalle partene til personlig avhøring og oppfordre vitner eller sakkyndige til å møte frivillig for den og avgi forklaring. Men den kan ikke anvende tvangsmidler og straff, og den kan heller ikke ta mot forsikring.

6.  I lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker skal § 25 lyde:

       Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen, kan forklaringer av parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig. Forsikring kan ikke mottas. Heller ikke kan det pålegges noen som ikke er part, å fremlegge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting.

7.  I lov av 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden skal § 6 annet ledd lyde:

       Notarius kan motta forsikring etter reglene i domstolloven § 141 når dette kreves til ivaretagelse av interesser i utlandet.

8.  I lov av 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker skal § 17 første ledd lyde:

       Når Riksretten er trådt sammen, avgir Lagtingets medlemmer skriftlig dommerforsikring etter reglene i domstolloven § 60, forsåvidt de ikke tidligere har avgitt slik forsikring. Om forsikringens innhold gjelder de samme regler som for utnevnte dommere. Det personale som tjenestegjør ved retten, avgir skriftlig forsikring etter reglene i domstolloven § 141 om at de vil bevare taushet om forhandlinger som besluttes holdt hemmelig.

9.  I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 47 nr. 2 lyde:

       Den som foretar bokettersyn som nevnt under 1 har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det han under utføringen av ettersynet får kjennskap til. Før han første gang foretar ettersyn, skal han underskrive en erklæring om at han vil overholde taushetsplikten.

10.  I lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten skal § 20 andre og tredje punktum lyde:

       Forsikring etter reglene i domstolloven § 141 kan likevel bare mottas av utenrikstjenestemann som Kongen har gitt fullmakt til det, eller ved forfall, av dennes stedfortreder. For mottakelse av forsikring gjelder ikke det vilkår som er nevnt i lov av 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrattreden § 6 annet ledd.

11.   I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 8 lyde:

       Den som tiltrer verv eller stilling eller får oppdrag som nevnt i § 7 første ledd, skal avgi skriftlig erklæring om å ville utføre sitt verv eller arbeid upartisk og etter beste skjønn og overbevisning i samsvar med lov og forskrifter og om å ville overholde taushetsplikten.

12.  I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 67 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Kongen i statsråd kan som en prøveordning bestemme at også lensmannen i bestemte distrikter kan beslutte at saker om overtredelse av straffeloven §§ 147, 257, 258, 260, 291, 391 og 391 a skal overføres til megling i konfliktråd.

§ 67 nytt sjuende og åttende ledd skal lyde:

       Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, kan Kongen bestemme at etterforsking som nevnt i sjette ledd skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Det samme gjelder dersom noen dør eller blir alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten.

       Med tjenestemenn i politiet menes i sjette og sjuende ledd også politihøgskolestudenter som er i praksis, og innkalte mannskaper fra politireserven.

§ 130 skal lyde:

       Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsår og -dag, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede. I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig, kan rettens formann pålegge vitnet å oppgi sin bopel til retten. Dersom det er særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

§ 131 skal lyde:

       Før forklaring avgis, spør rettens formann vitnet: « Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Til dette svarer vitnet stående: « Det forsikrer jeg. »

§ 284 skal lyde:

       Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Også andre personer kan av samme grunn pålegges å forlate rettssalen. Ved avhør av fornærmede kan retten treffe slik beslutning også dersom særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier det.

       Blir en tiltalt utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette, når ikke retten finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.

       § 245 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 311 første ledd skal lyde:

       Deretter spør rettens formann lagrettens medlemmer: « Forsikrer De at De vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt Dem, slik som De vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken? » Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: « Det forsikrer jeg. »

13.  I lov av 11. juni 1993 nr. 80 om endringer i straffeprosessloven m.v. (toinstansbehandling, anke og juryordning) punkt I skal § 360 første ledd lyde:

       Deretter spør rettens formann lagrettens medlemmer: « Forsikrer De at De vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt Dem, slik som De vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken? » Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: « Det forsikrer jeg. »

14.  I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal § 467 tredje ledd lyde:

       Dispasjøren skal avlegge forsikring etter reglene i domstolloven § 141 om å ville dispasjere i samsvar med lov og rett, og i det hele tatt samvittighetsfullt oppfylle sine plikter som dispasjør.

II.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser