Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endringer i jernbaneloven.

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 49 (1994-1995)
  • Kildedok: Ot.prp. nr. 45 (1994-95)
  • Dato: 19.05.1995
  • Utgiver: samferdselskomiteen

1. Om lov om endringer i jernbaneloven

Til Odelstinget.

       I proposisjonen fremmer Samferdselsdepartementet forslag om visse endringer i jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 som bl.a. har sin bakgrunn i EØS-avtalen. Etter avtalens artikkel 7 er Norge forpliktet til å gjennomføre rettsakter som inngår i avtalen i norsk rett.

- I lovens § 6 foreslås tilføyd en hjemmel til å kreve politiattest i visse høve.
- Som ny § 13 bokstav a foreslås bl.a. hjemmel for Kongen til å gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område.

2. Til § 6 (politiattest)

       Med hjemmel i jernbanelovens § 6 kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette vilkår for tillatelse til å drive jernbanevirksomhet for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø. Det kan herunder bl.a. stilles krav til nødvendige faglige, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren, jf. § 6 annet ledd bokstav a.

       Departementet fremmer forslag om at det tas inn en hjemmel i jernbanelovens § 6 annet ledd som ny bokstav c om at det kan kreves politiattest fra søker eller ansvarlig daglig leder av virksomheten og av driftspersonell som har sikkerhetsansvar. I den grad det er behov for å gi utfyllende bestemmelser om hvilke lovbrudd som kan innebære at vandelskravet ikke anses oppfylt, eller hvilke stillingskategorier som har et sikkerhetsansvar, forutsettes dette gitt i forskrift.

3. Til § 13 (EØS-tilpasning av loven)

       Enkelte rettsakter i EØS-avtalen inneholder plikt for norske myndigheter og jernbaneforetak til å gi opplysninger til overnasjonale organer. Likeledes er det inntatt plikt for jernbaneforetak som driver internasjonal trafikk om å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikken.

       Departementet ser det som hensiktsmessig at de plikter som myndighetene og jernbaneforetak har til å gi opplysninger etter EØS-avtalen, blir lovhjemlet slik at det ikke kan oppstå tvil om lovgrunnlaget.

       I utkast til ny § 13 bokstav a foreslås hjemmel for Kongen til å gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område, samt at norske myndigheter og norske jernbaneforetak uten hinder av taushetsplikt, kan gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport kan pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk i det omfang som følger av EØS-avtalen.

4. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at lovendringene som foreslås i proposisjonen har sin bakgrunn i EØS-avtalen.

       Komiteen er enig med departementet om at det kan være behov for å stille krav om politiattest for personell i jernbanevirksomheten som har sikkerhetsansvar. Komiteen støtter forslag om at det tas inn i jernbaneloven at det kan kreves politiattest fra søker eller ansvarlig leder av virksomheten og av driftspersonell som har sikkerhetsansvar.

       Komiteen viser til at departementet foreslår at det tas inn en generell hjemmel i jernbaneloven som åpner adgang til å gjennomføre og utfylle EØS-avtalens bestemmelser på jernbaneområdet i norsk rett.

       Komiteen viser til at Rådsdirektiv 91/440 (jernbanedirektivet) er en del av EØS-avtalen. I direktivet forutsettes det at andre enn NSB skal kunne operere på det norske jernbanenettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at adgang for andre enn NSB til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet i hovedsak må begrenses til å gjelde internasjonale jernbanesammenslutninger og internasjonale kombinerte transporter.

       Flertallet mener det primært er NSBs oppgave å sørge for et tilfredsstillende togtilbud på det nasjonale jernbanenettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på brukernes behov for tilfredsstillende transporttjenester. Disse medlemmene mener at adgang for andre enn NSB til å trafikkere jernbanenettet i Norge kan være et viktig bidrag til å gi brukerne bedre transporttilbud.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at trafikkeringsretten for internasjonale sammenslutninger og internasjonale kombinerte transporter etter Rådsdirektiv 91/440 , ikke er begrenset til om dette er hensiktsmessig for å gjøre trafikkavviklingen mer effektiv. Slike transporter skal gis adgang til jernbaneinfrastrukturen dersom de for øvrig oppfyller de vilkår som blir satt. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å følge opp dette rådsdirektivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en adgang for andre enn NSB til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet i hovedsak må begrenses til tilfeller hvor dette er hensiktsmessig for å gjøre trafikkavviklingen mer effektiv.

       Disse medlemmene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 63 (1992-1993) gikk imot at det ble åpnet for fri konkurranse på jernbanenettet.

       Komiteen har merket seg at EU for tiden arbeider med to direktiv som skal gi utfyllende bestemmelser til jernbanedirektivet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en generell hjemmel til å gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen, vil være hensiktsmessig for å gjennomføre praktisk tilpasning av fremtidige rettsakter som eventuelt vil bli en del av avtalen, bl.a. saksbehandlingsregler som omtalt i proposisjonen. Dette må bare gjelde for saker der prinsippene tidligere har fått tilslutning i Stortinget.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen i samsvar med gjeldende rett forelegger for Stortinget rettsakter som vil medføre lovendringer eller som har særlig politisk betydning, som f.eks. en ytterligere utvidelse av konkurransen på jernbanenettet, utover det som følger av jernbanedirektivet, og at Regjeringen for øvrig konsulterer Konsultasjonsorganet for EØS-saker, jf. Innst.S.nr.112 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Stortinget får seg forelagt endringer i norsk rett som følge av EØS-avtalen, og går derfor imot at departementet får en generell hjemmel til å gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen.

       Disse medlemmene vil derfor stemme imot § 13 a (EØS-regler) første ledd.

5. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov
om endringer i jernbaneloven.

I.

       I lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endringer:

§ 6 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

c) politiattest fra søkeren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar.

§ 6 annet ledd bokstav c, d, e og f, blir hhv. ny bokstav d, e, f og g.

Ny § 13 a skal lyde:

§ 13 a. (EØS-regler)

       Kongen kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område.

       Norske myndigheter og norske jernbaneforetak kan uten hinder av taushetsplikt gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk, i det omfang som følger av EØS-avtalen.

II.

       Loven trer i kraft straks.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 19. mai 1995.

Magnus Stangeland, Terje Sandkjær, Solveig Torsvik,
leder. ordfører. sekretær.