Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Denne lov omfatter varer som er fremstilt ved husdyr- eller planteproduksjon, erstatningsmidler for disse, samt produkter som er videreforedlet av slike varer. Loven omfatter også produkter fra viltvoksende vekster. Kongen kan gi forskrifter om hvilke varer og produkter loven skal gjelde for.

II.

I lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

       Departementet treffer de tiltak og gir de forskrifter og påbud som det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr (husdyr, vilt), således om behandling, vaksinasjon, pasteurisering, sterilisering, sperring av enkelte eiendommer eller distrikter, forbud mot eller begrensning av persontrafikk, isolering eller avliving av dyr eller besetninger, om destruksjon, destruksjonsanlegg og nedgravingsplasser, forbud mot eller kontroll med markeder, stevner og dyrskue, omsetning av livdyr, bruk av fellesbeiter, rensing, desinfeksjon, inspeksjon og andre tiltak.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

       Det samme gjelder selv om det ikke er grunn til å tro at det forekommer slik sjukdom når det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser eller som et ledd i overvåking av helsetilstanden eller forebyggende helsearbeid. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av slike undersøkelser.

Ny § 7 a skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter som pålegger dyreholder plikt til å merke dyr og å føre nedtegning om dyrene i besetningen.

       Departementet kan opprette sentrale husdyrregistre og gi regler om plikten til å avgi opplysninger til slike.

       Departementet kan overlate driften av merkeordninger eller husdyrregistre til private organisasjoner.

§ 11 annet ledd nytt siste punktum:

       Retten til erstatning bortfaller hvis det godtgjøres at dyra er smittet før innførsel til Norge eller at smitten stammer fra egne innførte dyr som er smittet før innførsel til Norge.

§ 16 annet ledd og nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Mangler eieren eller den ansvarlige midler til å gjennomføre påbudte vedtak, utredes utgiftene av vedkommende kommune.

       Utgifter som påløper i forbindelse med veterinærkontroll ved inn- eller utførsel av dyr eller dyreprodukter som kommer inn under denne loven, skal dekkes av vedkommende importør, henholdsvis eksportør med mindre annet er bestemt av departementet. Det samme gjelder for prøver som tas i forbindelse med slik kontroll.

       Utgifter som nevnt i annet eller tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg overfor den ansvarlige.

Kapitteloverskriften til kapittel V skal lyde:

       Kap. V. Inndragnings- og straffebestemmelser. Tvangsinndriving.

§ 18 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Skyldig beløp etter regelen i dette ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.

I kapittel V skal ny § 19 a lyde:

§ 19 a

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav for staten som det etter bestemmelsene i denne lov foreligger tvangsgrunnlag for, kan Statens innkrevingssentral inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Statens innkrevingssentral kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Statens innkrevingssentrals kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

III.

I lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd skal lyde:

       Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt i fyrste ledd.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 30 første ledd gis et nytt nr. 9:

IV.

       Loven trer i kraft straks.