Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Lovens anvendelse for undersøkelse etter, utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen, herunder avslutning av slik virksomhet, er regulert i § 4.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Reglene i denne lov gjelder, med de begrensninger som følger av folkeretten og av loven selv (jf. kap. 8), også for undersøkelser etter og utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på kontinentalsokkelen, herunder avslutning av slik virksomhet. Bestemmelsene i § 7 første ledd, jf. kapittel 3, om plikten til å innhente tillatelse og i § 9 om forskrifter, gjelder likevel bare for de sider av virksomheten som jevnlig fører til forurensninger. Bestemmelsen i § 7 annet ledd, jf. fjerde ledd, gjelder heller ikke tiltak for å hindre eller stanse akutt forurensning.

§ 9 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       De vilkår som kan settes i den enkelte tillatelse, jf. § 16 kan i stedet fastsettes som forskrift etter paragrafen her.

§ 16 første ledd første punktum skal lyde:

       I tillatelse etter loven eller etter forskrift i medhold av loven kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper.

§ 17 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Ved fastsetting av erstatning gjelder reglene i ekspropriasjonserstatningsloven 6. april 1984 nr. 17 tilsvarende.

§ 18 første del av første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom

§ 23 første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg.

§ 26 nytt annet ledd skal lyde:

       Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.

§ 30 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av forbruksavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn forbruksavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

§ 34 femte ledd skal lyde:

       Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 37 annet ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis.

§ 49 første ledd første punktum skal lyde:

       Etter pålegg av forurensningsmyndigheten plikter den som har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense eller føre til avfallsproblemer uten hinder av taushetsplikt å gi forurensningsmyndigheten eller andre offentlige organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven.

§ 51 første del av første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å

§ 52a skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov, eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen.

       Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nytt kap. 7A skal lyde:

Kap. 7A. Frivillig deltagelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen).

§ 52c. (EMAS-ordningen)

       EØS-avtalens vedlegg XX 2f (Rådsforordning (EØF) nr. 1836/93 ) om frivillig deltagelse for industrien i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen) gjelder som lov med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og avtalen for øvrig.

       Brønnøysundregistrenes vedtak om hvorvidt en virksomhet skal registreres eller strykes fra registeret etter forordningens artikkel 8 nr. 1, 3 og 4, og Justervesenets vedtak om å gi, utvide, avslå, suspendere eller trekke tilbake akkreditering av miljøkontrollører etter artikkel 6 nr. 4, kan klages inn for en særskilt klagenemnd.

       Klagenemnden skal ha tre medlemmer. Medlemmene med personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet.

       Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av paragrafen her. For behandlingen av klage over vedtak etter annet ledd kan det ved forskrift fastsettes unntak fra forvaltningsloven § 33 annet til fjerde ledd.

§ 63 første ledd skal lyde:

       I en tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven kan det settes som vilkår at det blir stilt sikkerhet for mulig erstatningsansvar etter kapitlet her.

§ 74 første ledd skal lyde:

       Har forurensningsmyndigheten gitt pålegg i medhold av § 7 fjerde ledd eller § 37 første eller annet ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene.

§ 75 overskrift og første ledd skal lyde:

§ 75. (bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand)

       Ved gjennomføring av tiltak etter § 7, § 37, § 46 og § 74 kan forurensningsmyndigheten bestemme at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade på annens eiendom, såfremt vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.

§ 76 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 76. (betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer)

       Det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene.

Ny § 78a skal lyde:

§ 78a. (straffansvar for overtredelse av EMAS-ordningen)

       Den som forsettlig overtrer bestemmelsene i artikkel 10 nr. 1 eller nr. 3 eller artikkel 4 nr. 7 i Rådsforordning (EØF) nr. 1836/93 om frivillig deltagelse for industrien i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen), jf. § 52c, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder eller begge deler, dersom ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

       Uaktsom overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd, eller medvirkning hertil, straffes med bøter, dersom ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

§ 79 annet ledd skal lyde:

       I forskrift etter § 30, § 31, § 32 § 33 kan det bestemmes at overtredelse av forskriften straffes med bøter.

§ 83 skal lyde:

§ 83. (delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen)

       Kommuneloven gjelder for kommunens og fylkeskommunens delegasjonsadgang.

       Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkes-kommunale selskaper.

§ 84 oppheves.

§ 85 første og annet ledd skal lyde:

       Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter loven her.

       Departementet er klageinstans over vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn er klageinstans over vedtak truffet av fylkesmannen. For vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven § 28 annet ledd, med unntak av vedtak etter § 47 hvor fylkesmannen er klageinstans. Departementet kan fastsette en annen klageinstans enn det som følger av dette ledd og hvem klage over vedtak truffet av privat rettssubjekt skal gå til.

       Loven trer i kraft straks.