Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nr. 5 skal lyde:

       Filial av kredittinstitusjon som nevnt i § 1-4 første ledd nr. 4 og nr. 5 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, forsåvidt gjelder virksomhet som drives her i riket.

II.

I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

       En sparebank kan ikke drive bankvirksomhet uten tillatelse av Kongen og kan ikke begynne virksomheten før vedtektene er godkjent av Kongen. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en sparebank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

       Søknad om tillatelse til å drive bankvirksomhet skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Konsesjonssøker skal vedlegge vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for foretakets tre første driftsår. Driftsplanen skal som hovedregel inneholde:

III.

I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde:

       En forretningsbank kan ikke bli registrert før Kongen har gitt den tillatelse til å drive bankvirksomhet. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en forretningsbank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

       Kongen kan gi kredittinstitusjon med hovedsete i stat som ikke omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, tillatelse til gjennom filial å drive bankvirksomhet i Norge, herunder ta imot innskudd fra en ubegrenset krets av innskytere og bruke ordet « bank » eller lignende i sitt navn eller ved omtale av sin virksomhet i Norge. Tillatelse kan kun gis kredittinstitusjon som har tillatelse i sitt hjemland til å drive tilsvarende virksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der.

       For filial av kredittinstitusjon med tillatelse etter annet ledd gjelder denne lovs bestemmelser med unntak av kapittel 2, 3, 5, 6 og § 20a og § 21. § 10, § 17 og § 18 får likevel anvendelse. Kongen kan fastsette nærmere regler for slike filialers virksomhet i Norge.

       Før kredittinstitusjonen starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i kredittinstitusjonens hjemland og Kredittilsynet.

       Utenlandsk banks representasjonskontor i Norge må registreres hos Kredittilsynet.

       Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første og annet ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

       Kredittilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av første og annet ledd hvis den tillatte virksomhet ikke er begynt innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt.

       Kongen kan ta tilbake tillatelse gitt i medhold av første og annet ledd dersom styre eller representantskap har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov, forskrift gitt i medhold av lov eller etter vedtektene, dersom det ellers finnes misligheter i bankens ledelse, eller andre mislige forhold gir grunn til å frykte for at fortsettelse av virksomheten ikke vil være stemmende med allmenne interesser.

       Før Kongen gjør vedtak som nevnt i første, annet og åttende ledd, skal Norges Banks direksjon være gitt anledning til å uttale seg.

Ny § 8 a skal lyde:

       Søknad om tillatelse etter § 8 første og annet ledd skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Konsesjonssøker skal vedlegge vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for foretakets tre første driftsår. Driftsplanen skal som hovedregel inneholde:

       Tillatelse etter § 8 første og annet ledd skal nektes hvis banken ikke tilfredsstiller kravene i denne lov, hvis bankens kapital ikke antas å stå i rimelig forhold til den virksomhet som banken skal drive, eller dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person som faktisk leder virksomheten:

IV.

I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 1-3 nytt fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:

       Kongen kan gi investeringsforetak med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen, tillatelse til gjennom filial å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge. Tillatelse kan kun gis investeringsforetak som har tillatelse i sitt hjemland til å drive tilsvarende virksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der.

       For filial av investeringsforetak med tillatelse etter fjerde ledd gjelder denne lovs bestemmelser med unntak av § 2-1 annet og tredje ledd, § 2-2 fjerde ledd, § 2-5, § 2-6, § 2-8, § 2-9 første ledd og § 2-10. Kongen kan fastsette nærmere regler for slike filialers virksomhet i Norge.

       Før investeringsforetaket starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i investeringsforetakets hjemland og Kredittilsynet.

V.

I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endring:

§ 12-1 annet ledd skal lyde:

       Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.

VI.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-4 første ledd nytt nr. 5 skal lyde:

       Filialer av kredittinstitusjoner med hovedsete i stat som ikke omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet her i riket.

§ 1-5 nr. 3 skal lyde:

       Som kredittinstitusjon regnes foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning.

§ 2a-3 nytt tredje ledd skal lyde:

       Avgjørelse av søknad om tillatelse til etablering av finansinstitusjon i finanskonsern skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.

§ 2a-4 skal lyde:

       Søknad om tillatelse etter § 2a-3 skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Ved etablering eller erverv av en finansinstitusjon skal konsesjonssøker vedlegge vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for konsernets tre første driftsår. Driftsplanen skal som hovedregel inneholde:

§ 3-3 skal lyde:

       Finansieringsforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen. Dette gjelder ikke foretak som nevnt i § 1-4 annet ledd.

       Søknad om tillatelse skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Konsesjonssøker skal vedlegge vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for foretakets tre første driftsår. Driftsplanen skal som hovedregel inneholde:

       Tillatelse skal nektes dersom vilkårene etter denne lov ikke er oppfylt eller dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person som faktisk leder virksomheten:

       For tillatelsen kan settes som vilkår at virksomheten drives på en bestemt måte eller innenfor visse rammer eller fra visse faste forretningssteder. Det kan også settes andre vilkår som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved denne lov, herunder om adgang til å endre tidligere fastsatte vilkår.

       Vedtektene skal godkjennes av Kongen og kan ikke endres uten godkjenning av Kongen.

       Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 3-4 skal lyde:

Utenlandske finansieringsforetaks virksomhet i Norge

       Kongen kan gi utenlandsk finansinstitusjon tillatelse til å drive virksomhet i Norge som finansieringsforetak gjennom filial eller foretak registrert i Norge. Denne lovs § 3-3 annet, tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende for utenlandske finansieringsforetak. Tillatelse kan kun gis finansinstitusjon som har tillatelse i sitt hjemland til å drive tilsvarende virksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Kongen kan sette vilkår for tillatelsen og avgrense den virksomhet foretaket får tillatelse til å drive.

       For filial av finansinstitusjon med tillatelse etter første ledd gjelder denne lovs bestemmelser med unntak av kapittel 2a og § 2-2, § 2-4, § 2-6, §§ 2-18 til og med 2-24, § 3-5, § 3-6, §§ 3-8 til og med 3-11 og § 3-17. Kongen kan fastsette nærmere regler for slike filialers virksomhet i Norge.

       Før en utenlandsk finansinstitusjon starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i finansinstitusjonens hjemland og Kredittilsynet.

       Utenlandske finansieringsforetaks representasjonskontor i Norge må registreres hos Kredittilsynet.

§ 3-7 nytt første ledd skal lyde:

       Kredittilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av denne lovs § 3-3 første ledd og § 3-4 første ledd hvis den tillatte virksomhet ikke er begynt innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt.

Nåværende første og annet ledd blir annet og tredje ledd.

VII.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.