Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 22 annet, tredje, fjerde, sjette og syvende ledd oppheves. Gjeldende § 22 femte ledd blir nytt annet ledd.

Ny § 22 A skal lyde:

§ 22 A-1.  Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat

       1. Skattyter som nevnt i § 15 første ledd bokstav a og b, som her i riket må svare skatt av:

kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. Skattyter som etter skatteavtale skal anses skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. Inntekt av arbeid ombord på norske skip i utenriks fart anses ikke som oppebåret i utlandet.

       2. Skattyter som nevnt i nr. 1 som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i selskapsskatteloven kapittel 6 eller kapittel 7, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatt som selskapet har betalt i den stat selskapet er hjemmehørende.

§ 22 A-2.  Begrensninger i fradragsretten - maksimalt kreditfradrag

       1. Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 22 A-1 kan ikke overstige den del av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten. Fradraget er også begrenset til den inntektsskatt som skattyteren har betalt i kildestaten på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt.

       2. Fradrag i norsk formuesskatt etter § 22 A-1 kan ikke overstige den del av norsk skatt på samlet skattepliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset til den formuesskatt som skattyteren har betalt i det land formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt.

       3. Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som beskattes i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge.

       4. Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres til etter reglene i vedkommende stat.

§ 22 A-3.  Fremføring av skattefradraget

       Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag i det året retten til fradrag oppstår, som på grunn av skatteberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i inntil 10 påfølgende år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår.

§ 22 A-4.  Fradrag etter andre regler

       Ved fradrag i skatten etter reglene i § 22 A gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

§ 22 A-5.  Frist for fremsetting av krav om skattefradrag

       Krav om fradrag etter bestemmelsene i § 22 A må fremsettes før utløpet av selvangivelsesfristen for det år inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn 10 år etter utløpet av det år inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.

§ 22 A-6.  Særskilt skatteordning i fremmed stat

       Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 22 A-1 for beløp som anses å være skatt som er belastet skattyteren i fremmed stat.

§ 22 A-7.  Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat

       Bestemmelsene i § 22 A-1 til § 22 A-6 gis anvendelse så langt de passer når det ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. Forsåvidt gjelder kildeskatt og annen lignende skatt gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for.

§ 22 A-8.  Inntektsføring av tidligere inntektsfradrag

       1. Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i utlandet til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis selvstendig beskatning og som eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige, skal et beløp svarende til hva som måtte være fradragsført i inntekt fra andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller senest i løpet av de to påfølgende år.

       2. Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eiet eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige. Ved avgjørelsen av om de samme skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen, får bestemmelsene i skatteloven § 59 anvendelse så langt de passer.

       3. Den skattepliktige kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt lignes som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 22 første ledd eller selskapsskatteloven kapittel 7.

       4. Beløp som føres tilbake til beskatning etter nr 1, blir å medregne i kostprisen for den skattepliktiges andel i selskapet.

§ 22 A-9.  Forskriftsfullmakt

       Departementet kan gi nærmere forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene foran.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

B.

om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).

       I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 43 nr. 4 nytt tredje punktum skal lyde:

       Fradrag for utenlandsk skatt gitt i medhold av intern norsk rett eller skatteavtale fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommune og kommune før fordeling av fradrag som nevnt i første og annet punktum, fradrag som nevnt i nr 5 og nedsettelse etter skattebegrensningsregelen i Stortingets årlige skattevedtak.

§ 44 nytt nr. 3 skal lyde:

       Fradrag for utenlandsk skatt gitt i medhold av intern norsk rett eller skatteavtale fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommune og kommune.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.