1. Innleiing og bakgrunn

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har lagt fram forslag til endringar i vallova av 1. mars 1985 nr. 3 som gjeld innføring av postrøysting i Noreg, frå og med stortingsvalet og sametingsvalet i 1997.

       Forslaget inneber at Postverket tek over ansvaret for førehandsrøystinga innanriks, bortsett frå Svalbard og Jan Mayen. Ordninga vil erstatte den førehandsrøystinga kommunane gjennomfører etter reglane i dag.

       Under stortingsbehandlinga av lov om folkerøysting om Noreg bør bli med i EU, blei dette forslaget sett fram:

« Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer som gir adgang til å stemme pr. post. Forslaget legges fram i god tid før folkeavstemningen. »

       Forslaget blei sendt over til Regjeringa utan realitetsdrøfting.

       På grunn av den korte tida som stod att til opninga av førehandsrøystinga, var det ikkje mogleg å gjennomføre ordninga i samband med med folkerøystinga om EU-medlemskap i november 1994 slik det var meint i forslaget.

       I Ot.prp. nr. 30 (1994-1995) om endringar i vallova viste departementet til at det ikkje var praktisk mogleg å gjennomføre ei så omfattande omlegging av førehandsrøystinga med verknad for kommunestyre- og fylkestingsvalet i 1995, og foreslo at det blei arbeidd vidare med saka med sikte på ei eventuell innføring av postrøysting i Noreg frå og med stortingsvalet i 1997. Departementet peika vidare på ein del problemstillingar som må avklarast dersom ein skal innføre postrøysting i Noreg, m.a. spørsmålet om kva som er meint med « stemme pr. post"som låg til grunn for forslaget, om perioden for førehandsrøysting bør kortast ned, om førehandsrøysta bør gjerast endeleg osv.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget tok i Innst.O.nr.57 (1994-1995) ikkje konkret standpunkt til dei problemstillingane som var reiste i proposisjonen. Komiteen sa seg

« enig i at disse spørsmålene vurderes nærmere fram mot stortingsvalget 1997, og viser til at spørsmålet om å gjøre forhåndsstemmene endelige også ble reist i forbindelse med komiteens gjennomgang av folkeavstemningen om EU.

Komiteen viser i denne sammenheng til at et system med poststemmer har hatt betydelig suksess i våre naboland, og at det må antas å bedre velgerenes mulighet til å avgi stemme. På den annen side vil dette, evt. sammen med å gjøre forhåndsstemmingen endelig, bidra til å trekke valghandlingen ut i tid.

Komiteen antar at disse momentene må bli undergitt en grundig vurdering, sammen med de sikkerhets- og kostnadsmessige sidene ved å innføre poststemming. »

       Eit høringsnotat blei sendt ut på høring 1. april 1996. Konklusjonane i notatet samsvarte i store trekk med det som blir foreslått i proposisjonen.

2. Hovudpunkt i forslaget

       Departementet foreslår i proposisjonen ei ordning med følgjande hovudtrekk:

-	Postverket tek over ansvaret for all førehandsrøysting innanriks (med unntak av Svalbard og Jan Mayen), inkludert førehandsrøysting på institusjonar og ambulerande røystmottak, etter mønster av ordningane i Sverige og Finland. Postrøysting erstattar førehandsrøysting i regi av kommunane.

-	Utanom postkontora tek landpostbod og utsendte postfunksjonærar imot førehandsrøyster.

-	Postrøystinga startar 10. august i valåret.

-	Det blir ikkje opna for postrøysting på valdagen.

-	Postrøystinga blir avslutta torsdag før valdagen.

-	Postrøysta (førehandsrøysta) blir endeleg, dvs. at det ikkje lenger blir høve til å røyste om att på valtinget for veljarar som har førehandsrøysta.

-	Det skal framleis vere opp til kommunestyret å avgjere om det skal vere ein eller to dagars val i kommunen.

-	Det blir innført ei obligatorisk ordning med valkort som veljaren må ha med for å kunne førehandsrøyste hos Postverket (kravet om å ha med valkort skal ikkje gjelde dei som røystar på valdagen).

-	Kommunane skal framleis ha ansvaret for å utarbeide manntal.

3. Tidlegare behandling av spørsmålet om å innføre postrøysting i noreg

       Vallovutvalet av 1980 foreslo i si innstilling, NOU 1982:6 Om en ny valglov, å innføre ei ordning med førehandsrøysting i regi av Postverket etter mønster av ordninga i Sverige. I proposisjonen blir det gjort greie for forslaget fra utvalet.

       Utvalet uttalte m.a:

«...

En ulempe ved systemet (med forhåndsstemming) er imidlertid at det til tider kan virke noe tungvint for enkelte velgere. Den som vil avgi stemme ved ambulerende stemmemottaking må sende skriftlig krav om dette til manntallsføreren. Utvalget vil ikke utelukke at enkelte på grunn av arbeid eller dårlige kommunikasjoner ikke ser seg i stand til å oppsøke lensmannskontoret eller kommunesenteret for å avgi forhåndsstemme.

...

Ut fra ovennevnte betraktninger mener utvalget at stemmegivning ved postkontorene kan bidra til at flere gis mulighet til å avgi stemme. De fleste mennesker er innom et postkontor i løpet av den perioden det er aktuelt å forhåndsstemme. Det vil da være relativt enkelt å avgi stemme i forbindelse med utføringen av andre ærender på postkontoret.

Postkontoret er dessuten lettere å nå enn lensmannskontoret/ kommuneadministrasjonens kontorer... Postkontorer finnes på flere steder.

Det må således kunne konstateres at stemmegivningen ved postkontorene betyr en klar lettelse for velgere som ønsker å avgi forhåndsstemme. En slik ordning innebærer også en administrativ forenkling.

... »

       Departementet gjekk i Ot.prp. nr. 2 (1984-1985) imot å innføre ei ordning med postrøyster i Noreg, og la vekt m.a. på følgjande:

-	Valdeltakinga vil lett bli dreia frå røysting på valtinget til førehandsrøysting.

-	Røysting på valtinget vil bli redusert som den primære måten å røyste på.

-	Faren for feil vil auke fordi det blir atskilleg fleire røystmottakarar.

       Stortinget slutta seg samrøystes til synet i departementet.

4. Forslag om å innføre postrøysting i noreg frå og med stortingsvalet og sametingsvalet i 1997

4.1 Departementets vurderingar i høringsnotatet

       Departementet meiner at tida no er moden for at det blir innført ei ordning med postrøysting frå og med stortingsvalet og sametingsvalet i 1997 etter mønster av ordningane i Sverige og Finland.

       Det viktigaste argumentet for å innføre postrøysting er at det vil bli enklare for veljarane å førehandsrøyste. Dei fleste menneske er innom eit postkontor i den perioden det er aktuelt å førehandsrøyste. Det vil då vere relativt enkelt å røyste samtidig som ein utfører andre ærend på postkontoret. I samband med at Postverket legg om ekspedisjonsnettet, vil ein del postkontor få utvida opningstid, noko som vil gjere det mogleg å førehandsrøyste etter ordinær arbeidstid og på laurdagar i heile førehandsrøysteperioden. I tillegg vil det vere mogleg å gi førehandsrøyst til alle landpostbod.

       Departementet meiner vidare at innføring av postrøysting kan ha ein positiv effekt på valdeltakinga. Det ligg nær å tru at dess enklare det er å få røyste, dess fleire er det som vil bruke røysteretten og dermed medverke til å halde oppe eit aktivt og levande demokrati.

       Når det gjeld dei motførestellingane som låg til grunn for at postrøysting ikkje blei innført i samband med at vallova blei vedteken i 1985, var det viktigaste motargumentet at valdeltakinga lett kan bli dreia frå røysting på valtinget til førehandsrøysting, noko som kan føre til at røysting på valtinget blir redusert som den primære måten å røyste på.

       Departementet ser ikkje bort frå at det kan bli fleire førehandsrøyster etter at det er innført postrøysting, men denne auken kan kome av at folk som ikkje ser seg i stand til å røyste etter den noverande ordninga, finn at postrøystinga gir dei eit høve til å delta i valet.

       I 1985 blei det vidare lagt atskilleg vekt på at innføring av postrøysting ville føre til at faren for feil ville auke, m.a. fordi det måtte bli mange fleire røystmottakarar. I kor stor grad dette vil bli resultatet, er avhengig av korleis ein legg opp regelverk og rutinar. Departementet meiner at innføring av ei obligatorisk ordning med valkort vil hjelpe til å redusere faren for feil. Verken i Sverige eller Finland, som har lang røynsle med postrøysting, er det rapportert om høg feilprosent i samband med førehandsrøystinga.

       Departementet legg stor vekt på at tryggleiken og dei formelle rammene rundt postrøystinga skal vere like forsvarleg som ved den førehandsrøystinga kommunane har gjennomført til no. Dette skal ein sikre ved å lære opp skrankepersonalet i Posten og landpostboda, gjennom retningslinjer for røystinga, som m.a. krev at det blir sett opp røysteavlukke i det enkelte postkontoret, ved å innføre ei obligatorisk ordning med valkort som veljarane må ha med seg for å postrøyste, ved utforming av røystemateriell og ved rutinar for oppbevaring og framsending av dei gitte røystene.

       Departementet legg opp til at det skal vere høve til å postrøyste i alle postkontor og til alle landpostbod.

       At ansvaret for førehandsrøystinga blir overført til Postverket, inneber at valstyra i kommunane ikkje lenger skal sørgje for at det blir gjennomført førehandsrøysting. Det vil likevel framleis vere valstyret som skal gjere vedtak om i kva for institusjonar det skal arrangerast eiga førehandsrøysting. Vidare vil det framleis vere valstyret sitt ansvar å sørgje for at det blir utarbeidd manntal over dei røysteføre i kommunen, jf. vallova § 4, og å overføre dei nødvendige opplysningane til den instansen som skal produsere og sende ut valkorta.

       Som eit ledd i omorganiseringa av postkontornettet legg Postverket opp til å opprette postfilialar, dvs. butikkar, bensinstasjonar o.l. som utfører enkelte posttenester. Departementet finn at det - i alle fall til så lenge - ikkje er aktuelt å opne for mottak av førehandsrøyster ved postfilialane.

4.2 Samandrag av høringsfråsegnene

       Det store fleirtalet av høringsinstansar går inn for departementets forslag utan ytterlegare kommentarar, eller dei uttaler at dei ikkje har merknader til forslaget. Somme har kritiske merknader, men konkluderer med å støtte forslaget. Andre meiner at det bør etablerast ei ordning der valstyra og Postverket samarbeider om å ta imot førehandsrøyster, og at begge instansane bør ha formelt ansvar. Nokre få kommunar ønskjer å halde på ordninga i dag uendra. Nokre kommunar peikar òg på at departementet burde ha greidd ut andre alternativ enn postrøysting. Hovudargumentet for dei som støtter forslaget, er at det vil gjere det lettare for veljarar som vil førehandsrøyste.

       Dei som går mot forslaget, nemner som hovudargument:

-	redusert tilkomst for veljarane

-	redusert røysting på valdagen som den primære måten å delta ved val

-	auka kostnader

5. Drøfting av omgrepet postrøysting

       I høringsnotatet peikar departementet på at det finst to hovudalternativ for korleis ein kan forstå omgrepet:

       Alternativ 1 er førehandsrøysting på postkontoret etter mønster av den svenske ordninga, dvs. at veljaren møter fram på postkontoret og gir røysta si til ein postfunksjonær som er oppnemnd som røystmottakar. Dette er i prinsippet den same ordninga som den vi har i dag. Skilnaden er at førehandsrøystinga blir gjennomført på postkontoret og til ein postfunksjonær i staden for til ein kommunal røystmottakar.

       Alternativ 2 er førehandsrøysting etter mønster av vallova § 34 a, som gjeld ved førehandsrøysting i land som ikkje aksepterer førehandsrøysting til røystmottakar. Etter denne regelen går førehandsrøystinga føre seg ved at veljaren heime hos seg sjølv legg ein røystesetel i ein røystesetelkonvolutt, stikk denne konvolutten i ein omslagskonvolutt og sender førehandsrøysta i posten til valstyret.

       Etter at veljaren har skrive under omslagskonvolutten, skal opplysningane stadfestast av eit vitne over 18 år. Vitnet skal samtidig stadfeste at veljaren er den vedkomande hevdar å vere. Også adressa og fødselsdatoen til vitnet skal førast på omslagskonvolutten.

       Departementet peikar på at fleire prinsipielle innvendingar taler imot å innføre prinsippet i vallova § 34 a som den allmenne ordninga for førehandsrøysting innanriks:

1.	Det er eit hovudprinsipp i norsk vallovgiving at veljaren skal møte fram personleg for å røyste.

2.	Det er vidare eit prinsipp at veljaren skal røyste med ein offentleg representant til stades for å sikre notoritet omkring valhandlinga.

3.	Det er eit viktig prinsipp at kvar veljar berre har ei røyst. Postrøysting - der veljaren utfører sjølve valhandlinga heime - vil ikkje i same grad som reglane i dag sikre at ingen røystar fleire gonger ved å røyste for andre.

4.	Det vil bryte med prinsippet om hemmeleg val ved at ein ikkje i same monn som i eit offentleg vallokale der veljaren utfører sjølve valhandlinga aleine i eit røysteavlukke, kan vere trygg for at veljaren ikkje blir utsett for utilbørleg press med omsyn til kva vedkomande skal røyste.

       Departementet konkluderer i høringsnotatet med at ein bør byggje på alternativ 1. Det blir ikkje opna for ordningar der veljaren kan røyste utan at det skjer i nærvær av ein offentleg tenestemann som er oppnemnd som røystmottakar (postfunksjonær ved postkontor eller landpostbod).

6. Problemstillingar som bør vurderast i samband med forslaget om å innføre postrøysting i noreg

6.1 Postrøysting på valdagen

       I samband med forslaget om å overføre ansvaret for førehandsrøystinga til Postverket, oppstår også spørsmålet om veljarane - som i Sverige - skal kunne postrøyste på sjølve valdagen, eller om ein her i landet skal halde på regelen om at førehandsrøystinga skal avsluttast før valdagen. I Finland blir førehandsrøystinga (postrøystinga) avslutta 5 dagar før valdagen.

       Departementet er skeptisk til å opne for postrøysting på valdagen, og stiller spørsmål om kor viktig dette er når veljarane samtidig har høve til å røyste i om lag 4.000 vallokale. Utviklinga i Sverige går òg i retning av å minske høvet til å postrøyste på valdagen, m.a. for å få eit sikrast mogleg valresultat valnatta. Røynslene frå Sverige viser òg at det er relativt få veljarar som nyttar høvet til å postrøyste valdagen.

       Ei ulempe ved å opne for postrøysting på valdagen er at valresultatet vil bli klart på eit langt seinare tidspunkt enn i dag, fordi det må setjast ein seinare frist for når førehandsrøystene må vere komne fram til valstyret for å bli godkjende. Departementet meiner at dette ikkje er ønskjeleg. På denne bakgrunnen vil departementet konkludere med at ein ikkje bør foreslå endringar i vallova som opnar for postrøysting på valdagen.

6.2 Bør førehandsrøysta vere endeleg?

       I dag er det slik etter den norske valordninga at førehandsrøysta ikkje er endeleg, dvs. at den som har førehandsrøysta, likevel kan gå og røyste på valtinget på valdagen, jf. vallova § 47 fjerde ledd første punktum.

       I Finland er førehandsrøystane endelege. Sverige har eit system tilsvarande det norske, men der blir det arbeidd med forslag om å gjere postrøystene (førehandsrøystene) endelege.

       Departementet vil vise til at ved stortingsvalet i 1993 blei berre 1.934 av 238.349 førehandsrøyster forkasta, om lag 0,8 % av dei gitte førehandsrøystene. Det var maksimalt 505 førehandsrøyster som blei forkasta fordi veljaren også hadde røysta på valtinget, noko som utgjer vel 0,2 % av alle gitte førhandsrøyster.

       Dette viser i følgje departementet at for veljarar som har førehandsrøysta, er det svært lite behov for å kunne røyste på valtinget.

       Departementet meiner derfor at førehandsrøysta bør vere endeleg, dette på grunnlag av opplysningane om kor få veljarar som nyttar høvet til å valtingsrøyste etter at dei har førehandsrøysta. Elles finn departementet grunn til å presisere følgjande: Førehandsrøystinga er eit tilbod til dei som er forhindra frå å røyste på valdagen. Det er ikkje meininga at veljarane som har førehandsrøysta, skal ha ein « angrefrist » og kunne røyste på valtinget dersom dei finn det formålstenleg.

       Det kan tenkjast at ein veljar som møter opp i eit vallokale på valdagen og blir møtt med at det er kryssa av i manntalet for at vedkomande har førehandsrøysta, vil hevde at dette er feil, og at vedkomande ikkje har førehandsrøysta. Departementet meiner at vedkomande ikkje bør avvisast, men få høve til å levere inn røysta si, slik at valstyret kan ta stilling til saka ved prøvinga av røystingane, eller forholdet kan bli vurdert i samband med ei eventuell klage. Departementet foreslår derfor at det blir gjort ei tilføying i lova § 41 slik at veljaren kan levere inn røystesetel til røystestyret, på linje med dei som ikkje står i manntalet. Røystestyret skal ta vare på røysta, og ikkje leggje ho i valurna.

       Dersom førehandsrøysta blir endeleg, kan valstyret prøve alle sider ved røystinga og krysse av i manntalet etter kvart som røystingane kjem inn til valstyret, og dette kan ein gjere i heile førehandsrøysteperioden. Departementet foreslår at det ikkje lenger er ein føresetnad at godkjenningsmøtet er halde før prøvinga av førehandsrøystane tek til.

       Prøvinga av førehandsrøystene må avsluttast seinast dagen før valtinget tek til, slik at valstyret kan krysse av i manntala før dei blir leverte ut til røystestadene.

       Førehandsrøystinga skal altså vere endeleg. Vallova § 40 første ledd andre punktum blir oppheva. Valstyret kan starte prøvinga av førehandsrøystene etter kvart som røystingane kjem inn til valstyret. Veljarar som etter avkryssingsmanntalet har førehandsrøysta, skal ha høve til å levere inn røyst på valtinget, men denne røysta skal leggjast til side for seinare prøving.

6.3 Periode for førehandsrøysting

       Førehandsrøystinga går føre seg frå 1. juli i valåret til dagen før valet, jf. vallova § 31.

       I Sverige har veljarane høve til å førehandsrøyste frå og med den 24. dagen før valet, men det blir no vurdert å korte ned denne perioden slik at førehandsrøystinga startar den 20. dagen før valet. Finland har til no hatt førehandsrøysting i 14 dagar ved ordinære val, frå den 18. til den 5. dagen før valet.

       Røynslene frå Sverige og Finland tyder på at relativt få veljarar nyttar høvet til å røyste i første delen av førehandsrøysteperioden, medan toppane kjem i siste delen av perioden, uavhengig av kor lang eller kort førehandsrøysteperioden er.

       Tal som departementet har bede fylkesmennene hente inn frå kommunane, viser at det frå 1. juli til 15. august blir gitt svært få førehandsrøyster, og det er først frå 15. august og fram til valdagen at det blir førehandsrøysta i noko omfang.

       På denne bakgrunnen vil departementet foreslå at vallova blir endra slik at førehandsrøystinga startar seinare.

       Departementet meiner det er viktig å fastsetje førehandsrøysteperioden slik at veljarane får eit best mogleg tilbod. Samtidig bør ikkje førehandsrøystinga ta til tidlegare enn det reint faktisk er nødvendig for at veljarane skal kunne gjere seg nytte av tilbodet. Samtidig er det viktig at valkorta blir produserte og sende ut til veljarane før førehandsrøystinga tek til. Manntalet, som blir lagt til grunn for valkorta, skal etter departementets forslag vere ferdig 1. juli. Departementet har derfor kome til at starttidspunktet for førehandsrøystinga bør kunne flyttast om lag ei veke fram samanlikna med forslaget i høringsnotatet, og vil gå inn for at førehandsrøystinga kan ta til 10. august.

6.4 Når skal førehandsrøystinga avsluttast?

       Veljarane har høve til å førehandsrøyste heilt fram til valdagen. Etter reglane i vallova i dag er det slik at førehandsrøystene må vere komne fram til valstyret før vallokala stengjer på valdagen for å bli godkjende, jf. vallova § 31 tredje ledd.

       I Sverige er det høve til å postrøyste også på sjølve valdagen. I Finland blir førehandsrøystinga avslutta den 5. dagen og i Danmark den nest siste kvardagen før valdagen.

       Departementet har tidlegare konkludert med at førehandsrøysta bør vere endeleg. Det inneber at ein må avslutte førehandsrøystinga ei viss tid før valdagen for å vere sikker på at alle røystene kjem fram og blir kryssa av i manntalet seinast dagen før valtinget opnar. Røystinga bør organiserast slik at veljarane får best mogleg høve til å røyste. Dersom førehandsrøysta skal vere endeleg, vil fredag vere den absolutt siste dagen det er mogleg å ta imot førehandsrøyster på postkontoret dersom dei skal nå fram til valstyret i tide.

       Departementet meiner at ein må leggje avgjerande vekt på prinsippet om at førehandsrøystinga bør vere endeleg, og held derfor fast på forslaget om at førehandsrøystinga blir avslutta torsdag før valet. Departementet meiner at ein informasjonskampanje, mellom anna om siste tidspunktet for førehandsrøysting, vil medverke til at veljarane førehandsrøystar i tide.

       Vallova § 31 blir endra slik at førehandsrøystinga ikkje kan gå føre seg seinare enn siste torsdag før valet.

6.5 Ein eller to dagars val

       I dag er det opp til kommunestyret å avgjere om det skal vere ein eller to dagars val i kommunen, jf vallova § 24 andre ledd andre punktum. Vidare har valstyret høve til å avgjere at eitt eller fleire vallokale ikkje skal haldast opne på søndagen jamvel om det skal vere to dagars val i kommunen, jf. lova § 27 andre ledd.

       Departementet legg til grunn at ordninga med førehandsrøysting på postkontora og til landpostbod vil gjere det atskilleg lettare for veljarane å røyste endå om førehandsrøystinga blir avslutta torsdag før valdagen. Det vil derfor, slik departementet ser det, ikkje vere til stor ulempe for veljarane om det ikkje blir like mange valdagar i alle kommunar.

       Spørsmålet om ein eller to dagars val har nær samanheng med spørsmålet om når førehandsrøystinga skal avsluttast og om førehandsrøysta skal vere endeleg eller ikkje. Departementet går inn for at det framleis skal vere opp til det enkelte kommunestyret å avgjere om det skal vere ein eller to dagars val i kommunane.

6.6 Valkort

       Vallova har i dag ingen reglar om bruk av valkort (røystekort), verken ved førehandsrøysting eller røysting på valtinget. Ein del kommunar - særleg dei større kommunane - sender ut valkort til veljarane som ei frivillig ordning.

       Både Sverige og Finland har ei ordning med valkort. I Sverige er kortet obligatorisk for å kunne røyste på postkontora eller til landpostbod. Veljarar som mistar valkortet sitt, kan få eit nytt ved å vende seg til skattestyresmaktene. I Finland er det ikkje nødvendig å ha kortet med for å kunne postrøyste.

       Departementet vil foreslå at det blir innført ei ordning med obligatorisk bruk av valkort ved førehandsrøystinga. Ei slik ordning vil lette sjølve valhandlinga, lette sendinga av røystene til valstyret, lette arbeidet i valstyret med prøving av røystene og minske faren for feil.

       Det bør utarbeidast ein standard for korleis valkorta skal sjå ut og kva for opplysningar dei skal innehalde. Det er ein føresetnad at valkortet ikkje skal gjelde som legitimasjon. Departementet vil vurdere kva slags opplysningar valkortet skal innehalde, mellom anna om det er mogleg å få trykt ein strekkode på alle valkorta.

       Departementet er kome til at det er mest formålstenleg at valkortet blir utforma slik at røystmottakaren kan opplyse på kortet om veljaren er ved full sans og samling (ikkje lir av sjeleleg svekking eller nedsett medvit). Departementet reknar med at det blir trykt ein rubrikk der røystmottakaren kan krysse av dersom han/ho meiner veljaren lir av ein tilstand som gjer at røysta må forkastast. Når ein slik rubrikk blir trykt på alle valkort, bør ikkje det støyte an mot rettstryggleiken og integriteten til den enkelte. Det må gjerast plass for ei kortfatta grunngiving og signaturen til røystmottakaren. Påteikning på valkortet vil ikkje bli kjend for andre enn den røystmottakaren som gjer påteikninga og for valstyret som prøver førehandsrøystene. Spreiing av opplysningar vil såleis ikkje bli meir omfattande ved postrøysting enn ved dagens ordning

       Departementet vil òg foreslå lovfesta at det er ei statleg oppgåve å finansiere trykking av valkort.

       Da departementet foreslår at førehandsrøystinga skal ta til den 10. august, inneber det at valkorta må vere ferdig produserte og sende ut om lag 25. juli.

6.7 Utarbeiding av manntal

       Etter vallova § 4 er det kommunane som har ansvaret for at det blir utarbeidd eit manntal over dei røysteføre i kommunen.

       Følgjande fristar gjeld for manntalsarbeidet:

       Skjeringsdatoen (den datoen som er avgjerande for kvar ein veljar skal manntalsførast) for manntalet er 1. mai (§ 5 andre ledd).

       Valstyret skal ha manntalsutkastet klart 2. august (§ 6).

       Manntalsutkastet skal liggje ute til offentleg ettersyn i perioden 3.-24. august (§ 7 første ledd).

       Frist for å klage over manntalet er 24. august kl. 15.00 (§ 8 første ledd). Frist for søknad om innføring i manntalet er kl. 15.00 dagen før godkjenningsmøtet.

       Fristane for behandling av manntalet bør endrast for å tilpassast produksjon av valkort. Departementet legg avgjerande vekt på at manntalsarbeidet skal vere avslutta slik at valkorta er produserte og sende ut til veljarane før førehandsrøystinga tek til.

       Departementet meiner at ein bør halde oppe regelen om utlegging av manntalet. Formålet med slik utlegging er at veljarane skal ha høve til å kontrollere at dei er innførte i manntalet, og ha høve til å klage dersom dei er utelatne. Utsendinga av valkort er ein verdifull informasjon om at veljarane står i manntalet; men når valkorta ligg føre, er det for seint å klage for dei som ikkje er innførte i manntalet. Derfor bør veljarane på eit tidspunkt før utsendinga av valkort ha høve til å kontrollere at dei er manntalsførte. Derimot burde det ikkje vere nødvendig med eit påbod om at manntalet skal liggje ute til gjennomsyn etter at godkjenningsmøtet er halde og fram til røystinga er slutt, jf. vallova § 10 første ledd første punktum. Departementet vil foreslå at denne regelen blir endra slik at det blir opp til valstyret å avgjere om manntalet skal liggje ute i denne perioden.

       Departementet vil foreslå ei forenkling i lova § 5 andre ledd. Skjeringsdatoen bør setjast til 30. april, for å unngå tilknyting til fridagen 1. mai.

6.8 Godkjenning av vallister.
Trykking av røystesetlar

       Følgjande fristar gjeld for innlevering og godkjenning av forslag til vallister:

       Listeforslaga må vere innleverte seinast 1. juni i valåret. Forslagsstillarane kan etter lova kalle tilbake eit listeforslag innan 20. juni. Siste frist for godkjenning av listeforslaga er 10. august. Deretter skal røystesetlar med kandidatnamn trykkjast og distribuerast til vallokala. Til vanleg blir det nytta røystesetlar med kandidatnamn også ved førehandsrøystinga frå det tidspunktet dei ligg føre.

       Frå førehandsrøystinga startar 1. juli og fram til røystesetlar med kandidatnamn ligg føre, blir det nytta røystesetlar som berre er påtrykte partinamn.

       Departementet foreslår følgjande endringar i reglane om innlevering og godkjenning av listeforslag:

1.	Fristen for å levere inn listeforslag blir sett til 1. mai i valåret.

2.	Fristen for å kalle tilbake eit listeforslag blir sett til 20. mai.

3.	Fristen for å godkjenne listeforslaga blir sett til 1. juli.

       Departementet legg avgjerande vekt på at dei trykte røystesetlane bør liggje føre når førehandsrøystinga tek til. Dette gir eit betre tilbod til veljarane. Samtidig unngår ein at arbeidet med å godkjenne listeforslaga skjer i ferietida. Vallova §§ 25 og 26 blir foreslått endra i samsvar med det som er sagt i høringsnotatet.

       Fristane i lova for innlevering og godkjenning av listeforslag blir såleis endra slik at dei trykte røystesetlane ligg føre når førehandsrøystinga tek til 10. august.

6.9 Nærmare om førehandsrøysting på institusjonar og ambulerande røystmottak

       I tillegg til den ordinære førehandsrøystinga gjennomfører kommunane førehandsrøysting på institusjonar (sjukehus, helse- og sosialinstitusjonar og fengsel) og ambulerande røystmottak, dvs. mottak av førehandsrøyster heime hos sjuke og uføre som ikkje er på institusjon. Valstyret skal gjere vedtak om ved kva for institusjonar det skal arrangerast eiga førehandsrøysting og tidspunktet for det. Røystinga blir gjennomført ved at ein først tek imot røyster frå pasientar/bebuarar som er oppegåande. Dette blir gjort i eit rom, til dømes opphaldsrom. Røystmottakarane skal deretter gå rundt på romma til pasientar og bebuarar som ønskjer å røyste, men som er sengeliggjande.

       Ambulerande røystmottak, dvs. mottak av førehandsrøyster heime hos veljarar som av fysiske årsaker ikkje kan å kome til eit røystelokale, blir gjennomførte etter søknad frå den enkelte veljaren, jf. vallova § 36.

       Departementet vil halde fast på at røystmottak ved institusjonar og ambulerande røystmottaking bør gjennomførast av Postverket. Kommunane bør likevel framleis ha oppgåver i denne samanhengen. Valstyra bør avgjere kva for institusjonar som er aktuelle, ut frå sin kjennskap til lokale tilhøve og ut frå det som har vore praksis ved tidlegare val. Det trengst samarbeid på dette feltet mellom kommunane og Postverket, og at også Postverket har eit ansvar for å medverke til at røystmottakinga blir organisert på best mogleg måte for veljarane.

       På bakgrunn av høringsfråsegnene vil departementet foreslå at valstyret framleis skal behandle og avgjere søknader om å få røyste ved ambulerande røystemottak, i alle fall inntil ein får erfaring med postrøystereforma. Departementet legg vekt på at dette er ei ordning som er kjend for veljarane, og at søknader bør behandlast ut frå kjennskap til lokale tilhøve.

       Når det gjeld spørsmålet om ein eller to røystmottakarar ved røystmottaking på institusjonar/ambulerande røystmottak, viser departementet til at det etter reglane i dag er nok med éin person. Departementet kan ikkje sjå at behovet skulle vere større no fordi om røystmottakarane skal nemnast opp av Postverket i staden for av kommunane. Dei rutinane som blir foreslått ved postrøysting (særleg bruk av valkort), vil venteleg føre til at det blir færre feil ved mottak av førehandsrøyster. Eit generelt lovpålegg om to røystmottakarar vil dessutan føre til at valordninga blir dyrare.

       Departementet konkluderar med at Postverket skal vere ansvarleg for å gjennomføre førehandsrøystmottak på institusjonar og ambulerande røystmottak. Valstyret avgjer på kva for institusjonar det skal gjennomførast førehandsrøysting, og kva for veljarar som skal få innvilga ambulerande røystmottak.

6.10 Avkryssing i manntalet

       Etter gjeldande valordning er førehandsrøystinga ikkje endeleg. Veljaren kan røyste om att på valdagen. Det kan derfor ikkje kryssast av ved namnet til veljaren i manntalet, verken når førehandsrøysta blir gitt eller ved den førebels prøvinga før valdagen. Avkryssinga i manntalet på grunn av gitt førehandsrøyst, kan først gjerast etter at det er klart at veljaren ikkje har røysta på valdagen.

       Når førehandsrøystinga blir endeleg, vil merknad som blir sett i manntalet ved namnet til veljarar som har førehandsrøysta, i realiteten vere avkryssing i manntalet. Det er uklart om vallova stiller eit generelt krav om at avkryssing i manntalet skal gå føre seg i eit krinsmanntal som ligg føre (fysisk) på kvar røystestad. Det vil seie i ei manntalsutskrift der avkryssinga blir gjort manuelt. I Innst.O.nr.57 (1992-1993) peikar komiteen på dette spørsmålet utan å ta standpunkt til det i det komiteen går ut frå følgjande:

« Komiteen forstår proposisjonen ( Ot.prp. nr. 93 (1991-1992) ) slik at all bruk av edb ved manntallsavkryssing heretter skal trenge samtykke av Kongen etter første ledd i § 94 a, både ved « vanlig » stemmeavgivning og ved avgivelse av fremmede stemmer. Komiteen er enig i dette. »

       Kravet i vallova om samtykke til forsøk med elektronisk avkryssing i manntalet inneber eit krav om forbod mot elektronisk/maskinell avkryssing i manntalet. Når komiteen går ut frå at all elektronisk avkryssing i manntalet treng samtykke, inneber det såleis eit generelt forbod mot maskinell avkryssing.

       Etter dette reknar departementet med at heller ikkje endeleg avkryssing i manntalet ved namnet til veljar som har førehandsrøysta, kan gjerast maskinelt. For å få bort denne uvissa går departementet inn for lovregulering av maskinell avkryssing ved førehandsrøysting.

       Ved stortingsvalet i 1993 blei det gjennomført forsøk med maskinell avkryssing i manntalet i vallokala. Røynslene frå desse forsøka var at eit opplegg med eit elektronisk/maskinelt system som skal brukast i alle vallokala i heile kommunen heile valdagen, er svært sårbart ved driftsstans. Ikkje minst må det stillast svært store krav til nødrutinar som fungerer godt.

       Sidan veljarar som førehandsrøystar, ikkje må vente med å røyste til avkryssing har skjedd, blir ikkje eit evt. avbrot i den maskinelle avkryssinga eit prekært tidsproblem slik det lett kan bli i eit vallokale. Kommunane vil utføre avkryssinga først etter å ha teke imot førehandsrøystene frå Postverket. Driftstryggleiken i systemet får derfor ikkje noko å seie for valdeltakinga og den tillita veljarane bør ha til gjennomføringa av valet. På grunnlag av førehandsrøystene som blir haldne for seg og er nummererte, vil det dessutan vere mogleg i ettertid å gjennomføre fullstendig kontroll av at avkryssinga er rett.

       Dei sterke motførestellingane som er blitt fremma mot elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen, gjer seg ikkje gjeldande når det gjeld elektronisk avkryssing i manntalet ved namnet til veljar som har førehandsrøysta.

       Departementet foreslår derfor å lovfeste i vallova § 47 nytt sjette ledd at avkryssing i manntalet for førehandsrøyster kan skje elektronisk/maskinelt.

7. Nærmare om gjennomføring av postrøysting (proposisjonen kap. 8)

       Forslaget om å overlate ansvaret for å gjennomføre førehandsrøysting innanriks til Postverket inneber at Postverket skal ta imot førehandsrøyster på fire ulike måtar. Det gjeld røysting på postkontora, røysting til landpostbod, førehandsrøysting på institusjonar og ambulerande røystmottak. Nedanfor gjer vi nærmare greie for korleis røystinga skal gå føre seg ved dei ulike alternativa.

7.1 Røysting på postkontora

       Røysting på postkontora går føre seg på den måten at veljaren melder seg i ei ekspedisjonsluke og leverer valkortet sitt saman med legitimasjon dersom ikkje postfunksjonæren kjenner veljaren frå før. Når postfunksjonæren har kontrollert at valkortet og legitimasjonen er i orden, får veljaren utlevert ein røystesetelkonvolutt.

       Veljaren tek med seg røystesetelkonvolutten inn i eit røysteavlukke, som skal finnast på alle postkontor.

       Når veljaren har lagt ein røystesetel i røystesetelkonvolutten, må han/ho på nytt melde seg i luka. Røystmottakaren legg røystesetelkonvolutten i ein omslagskonvolutt saman med valkortet, slik at adressa til valstyret kjem fram i vindauget på konvolutten. Etter å ha lima att omslagskonvolutten, leggjer røystmottakaren konvolutten i ei forsegla valurne eller anna forsegla kasse i påsyn av veljaren. Denne rutinen vil i større grad sikre at valkortet blir lagt på rett plass i omslagskonvolutten slik at det fungerer som adressering (det er meininga at omslagskonvolutten skal vere ein vindaugskonvolutt). Dermed får også røystmottakaren høve til å krysse av på valkortet om han meiner at veljaren ikkje er ved full sans og samling. Departementet foreslår at denne rutinen også blir følgd når landpostbod tek imot røyster, på institusjon og ved ambulerande røystemottak.

       Postfunksjonæren skal føre liste over alle mottekne førehandsrøyster og kvittere på lista for alle mottak.

       Urnene og listene over mottekne førehandsrøyster skal vere låste ned om natta.

       Det skal alltid vere minst to postfunksjonærar til stades når dei forsegla valurnene blir opna og førehandsrøystene blir pakka for vidaresending til valstyra.

       Førehandsrøystinga ved sametingsvalet skal avviklast samtidig med førehandsrøystinga ved stortingsvalet. Postkontora må derfor også ha valmateriell som blir brukt ved sametingsvalet. Røystesetel til sametingsvalet blir lagd i eigen (blå) røystesetelkonvolutt. Dersom ein veljar røystar ved begge vala, legg ein begge røystesetelkonvoluttane saman med valkortet i den same omslagskonvolutten. Dette krev at valstyret og samevalstyret etablerer eit samarbeid når det gjeld framlegginga av førehandsrøystinga i kommunar der det ordinære valstyret ikkje også er samevalstyre.

       Departementet har kome til at det kan skape problem å skaffe røysteavlukke som har plass til røystesetlar for alle godkjende vallister, i tillegg til røystesetlar berre med partinamn eller valliste-namn. Departementet vil derfor gå inn for at ein innfører same ordninga for førehandsrøystmottak ved postkontor som i dag gjeld ved røysting på pasientrom (og som er tenkt nytta ved røysting til landpostbod). Røystmottakaren leverer ein røystesetel for kvar godkjend valliste i fylket ved stortingsval og fylkestingsval og i kommunen ved kommunestyreval. Veljarar som ikkje har røysterett i fylket (ved stortingsval og fylkestingsval) og i kommunen (ved kommunestyreval), får utlevert ein røystesetel for kvar valliste utan kandidatnamn. Veljaren skal sjølv behalde dei ubrukte røystesetlane.

7.2 Røysting til landpostbod

       I førehandsrøystingsperioden må landpostboda ha med seg røystemateriell og forsegla valurne for å kunne ta imot førehandsrøyster frå veljarar som ønskjer å røyste.

       Etter at landpostbodet har kontrollert valkortet til veljaren og eventuelt identiteten til veljaren, får veljaren utdelt ein røystesetelkonvolutt. Dersom veljaren ikkje alt har røystesetlar, skal han/ho få ein konvolutt som inneheld ein røystesetel for kvar liste som er med i valet. Veljaren skal behalde dei røystesetlane som ikkje blir nytta.

       Ved røysting til landpostbod gjeld kravet om at røystinga skal gå føre seg i einerom og usett så langt det let seg gjere. Veljaren kan be landpostbodet gå over i eit anna rom eller sjølv gå over i eit anna rom. Landpostbodet vil likevel ha eit ansvar for å sjå til at ikkje eventuelle andre personar som er til stades, legg press på veljaren med omsyn til kva vedkomande skal røyste.

       Landpostbodet skal - til liks med funksjonærane på postkontora - føre ei liste over mottekne førehandsrøyster og kvittere på lista for kvart mottak.

       Departementet kan ikkje sjå at to landpostbod skal måtte vere saman om å ta imot førehandsrøyster.

7.3 Førehandsrøysting på institusjonar

       Valstyret skal som før gjere vedtak om til kva for tider og ved kva for institusjonar i kommunen det skal arrangerast eiga førehandsrøysting. Vedtaket blir gjort etter forslag frå Postverket. Valstyret har ansvaret for å informere Postverket i kommunen om vedtaket og kunngjere ei oversikt over tid og stad for førehandsrøysting på institusjonane i den eller dei avisene som er mest lesne på staden og ved oppslag på dei aktuelle institusjonane. Førehandsrøysting på institusjonar bør leggjast så seint i førehandsrøysteperioden som mogleg.

       Postverket får ansvaret for å gjennomføre førehandsrøystinga på institusjonane, men må ta nødvendig kontakt med leiinga i den enkelte institusjonen for å avtale nærmare opplegg for førehandsrøystinga.

       Røystinga for bebuarar/pasientar som er oppegåande, går føre seg som omtalt om røysting på postkontora.

       Etter at røystinga for oppegåande pasientar/bebuarar er avslutta, skal postfunksjonærane gå rundt på romma til sengeliggjande bebuarar/pasientar som har gitt uttrykk for at dei ønskjer å røyste.

7.4 Ambulerande røystmottak

       Tilbodet om og vilkåra for ambulerande røystmottak skal departementet kunngjere under eitt for heile landet. Søknad om å kunne røyste heime for sjuke og uføre som ikkje er på institusjon, skal sendast valstyret, som tek imot og behandlar søknader frå veljarane og deretter informerer Postverket om avgjerda. Det er deretter Postverket som har ansvaret for å gjennomføre røystmottaket.

       Røystinga blir gjennomført på same måten som ved røysting til landpostbod.

8. Økonomiske og administrative konsekvensar (proposisjonen kap. 9)

       Dei økonomiske konsekvensane av reforma vil vere at dei statlege utgiftene til valavvikling aukar, medan dei kommunale utgiftene går ned ved at kommunane ikkje lenger skal ha ansvaret for å gjennomføre førehandsrøystinga. Ein må likevel rekne med at innsparinga for kommunane ved at dei mistar ansvaret for førehandsrøystinga, er relativt lita og samtidig vanskeleg både å talfeste og fordele. Departementet vil derfor ikkje fremme forslag om at det blir trekt inn midlar frå kommunane i samband med reforma. Dessutan vil utgiftene for kommunane og fylkeskommunane til trykking av røystesetlar med valliste auke ein del ved kommunestyreval og ved fylkestingsval. På grunn av at det blir fleire førehandsrøystestader, må det trykkjast langt fleire røystesetlar. Behovet vil også auke fordi veljarane får utlevert ein røystesetel for kvar av dei godkjende vallistene. Sortering og pakking av sett med røystesetlar vil også auke utgiftene noko.

       Statens utgifter til postrøysting kan venteleg kome opp i om lag 70-80 mill. kroner i 1997. Kostnadene vil bli noko lågare ved valet i 1999 når Postverket har fullført den planlagde omlegginga av postkontornettet. Det vil heller ikkje vere nødvendig å investere i utstyr og materiell som røysteavlukke osv. ved kvart val.

       Administrativt vil reforma innebere at kommunane får noko mindre arbeid i tilknyting til vala ved at Postverket tek over den praktiske gjennomføringa av førehandsrøystinga. Kommunane vil likevel framleis ha ansvaret for å utarbeide manntalet og for å gjere vedtak om ved kva for institusjonar det skal gjennomførast eiga førehandsrøysting. Reforma vil vidare gi kommunane høve til å prøve førehandsrøystene og krysse av i manntalet for veljarar som har førehandsrøysta før valdagen, og vil på den måten medverke til eit raskare valoppgjer.

       For veljarane vil reforma gjere det enklare å førehandsrøyste, noko som igjen kan føre til høgare valdeltaking.

9. Komiteens merknader

9.1 Merknader til kap. 4 - Forslag om å innføre postrøysting i Noreg frå og med Stortingsvalet og Sametingsvalet i 1997

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Brudevold, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P Syse og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremsksrittspartiet, Carl I Hagen, støtter forslaget om å innføre mottaket av forhåndsstemmer til postverket fra og med stortingsvalget og sametingsvalget 1997.

       Komiteen er enig i at adgang til poststemming vil gjøre det enklere for velgerne å avgi stemme. Det gjelder særlig på steder der det er lang vei til mottaksstedet for forhåndstemming.

       Komiteen har ikke grunnlag for å ha noen egen oppfatning om i hvilken grad dette vil få betydning for valgdeltakelsen. Komiteen mener allikevel at nye rutiner som gjør det enklere å stemme, vil være et gode.

       Komiteen finner det sannsynlig at en større andel av stemmene vil bli avgitt som forhåndsstemmer når nyordningen blir innført, og viser til at i Sverige, som har hatt poststemming siden 1942, utgjør forhåndsstemmene mellom 35 og 37 % av totalt avgitte stemmer. Komiteen finner at stemmegivning på valgtinget også i fremtiden bør være det primære, men mener at økt tilgjengelighet også er viktig.

       Komiteen er enig i at det i denne omgang innføres adgang til å forhåndsstemme på alle postkontor og hos landpostbud, men ikke på de postfilialer som kommer som et ledd i Postverkets omorganisering, dvs. butikker, bensinstasjoner m.v.

9.2 Merknader til kap. 5 - Drøfting av omgrepet postrøysting

       Komiteen er enig i at det ikke bør åpnes for ordninger der velgeren kan stemme uten at det skjer i nærvær av offentlig tjenestemann oppnevnt som stemmemottaker (postfunksjonær ved postkontor eller landpostbud).

       Komiteen forutsetter at ansvarsfordelingen mellom postverket og valgstyrene i behandlingen av poststemmene klargjøres slik at det ikke oppstår tvil i gitte situasjoner, misforståelser eller feil.

9.3 Merknader til kap. 6 - Problemstillingar som bør vurderast i samband med forslaget om å innføre postrøysting i Noreg

       Komiteen viser til at forslaget om poststemming gjelder forhåndsstemming, og er derfor enig i at det ikke bør gis adgang til å poststemme på valgdagen(e). Det ville være svært uheldig, og forvirrende, om det ble åpnet for to forskjellige typer stemmeavgivning på valgdagen. En slik adgang ville dessuten forsinke opptelling og valgresultatet med mange dager.

       Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt forhåndsstemmene skal være endelige, viser komiteen til at forslaget innebærer en vesentlig endring i forhold til dagens ordning, hvor alle har anledning til å stemme på valgtinget selv om de har stemt på forhånd, og hvor valgdagstemmen er endelig. Komiteen viser videre til høringsuttalelser som understreker den mulighet som de som har forhåndsstemt i dag har til å endre standpunkt på grunnlag av f.eks. valgkampen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner allikevel å støtte forslaget om å gjøre forhåndsstemmingen endelig. I praksis viser det seg at svært få av dem som har forhåndsstemt, benytter anledningen til å stemme på nytt valgdagen, og at dette behovet derfor er ubetydelig. Dette er erfaringer både fra vanlig forhåndsstemming i Norge, og fra poststemming i Sverige. Flertallet viser også til at poststemming kan forventes å medføre en betydelig økning i antallet forhåndsstemmer, og at forslaget vil spare arbeid og tid i forhold til opptellingen og dermed gi raskere resultat.

       Når forhåndsstemmene skal være endelige, forutsetter det at de er mottatt av valgstyret og krysset av i manntallet før valgtinget åpner. Flertallet ser det som viktig at velgerne får anledning til å avgi forhåndsstemme så nært opp mot valgdagen som mulig, og går inn for at fredag før valget blir siste dag det kan avgis forhåndsstemme. Det kan medføre at noen forhåndsstemmer ikke kan garanteres mottatt og avkrysset før valgtinget åpner, og de må derfor sjekkes mot manntallet etter valgtinget før de telles.

       Flertallet vil gå inn for at avgitte forhåndsstemmer som ankommer valgdagen og den påfølgende dag telles med i oppgjøret dersom velgeren ikke har avgitt valgtingsstemme.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at det er viktig å gi den enkelte velger anledning til å avgi forhåndsstemme så langt opp mot valgdagen som mulig. Disse medlemmer ser dette som et langt viktigere hensyn å ta enn å oppnå raskest mulig valgoppgjør basert på forhåndsavkryssing i manntallet av forhåndsstemmer som gjøres endelige. En slik forhåndsavkryssing i manntallet krever at forhåndsstemmegivningen gjøres endelig og avsluttes allerede torsdag kveld før valgdag på søndag/mandag om manntallslistene skal kunne leveres ferdig avkrysset til stemmestyrene.

       Disse medlemmer fastholder derfor dagens regler om at den som har forhåndsstemt kan avgi endelig stemme på selve valgtinget, og at forhåndsstemmegivningen kan foregå helt fram til og med lørdag før valgdag på søndag/mandag.

       Disse medlemmer vil foreslå at valglov og premisser utformes i henhold til dette, jf. kap. 10, og går derfor imot forslaget om å gjøre forhåndsstemmegivningen endelig.

       Komiteen foreslår at forhåndsstemmingen skal foregå fra 15. juli. Med dette forlenges perioden for forhåndsstemming i forhold til forslaget, og velgernes behov for fleksibilitet ivaretas.

       Komiteen støtter videre forslaget om å innføre obligatorisk valgkort ved poststemming. Bruk av valgkort forenkler behandling av poststemmene og reduserer muligheten for feil. Komiteen vil understreke at det må lages effektive løsninger for å utstede dubletter, slik at et tapt valgkort ikke hindrer en velger i å forhåndsstemme. Den foreslåtte løsning for å markere velgerens sinnstilstand vil etter komiteens mening ivareta behovet samtidig som velgerens integritet beskyttes.

       Komiteen er enig i at det lovfestes at det er en statlig oppgave å finansiere trykking av valgkort, inkludert trykking av strekkode på kortene. Når det gjelder produksjon av valgkort, har komiteen merket seg at departementet vil arbeide videre med det på bakgrunn av de opplysninger som kom i høringen.

       Komiteen foreslår at fristen for endelig godkjenning av manntallet flyttes fra 31. august til 1. juni på grunn av utsteding av obligatoriske valgkort ved forhåndsstemming.

       Komiteen har videre merket seg at KS's Valgforum har uttalt seg til fordel for et sentralt utarbeidet manntall basert på folkeregisteret, bl.a. for å unngå at en velger får utstedt valgkort i flere kommuner. Dette kan skje i dagens system der endringer i manntallet skjer manuelt. Et sentralt edb-baseret manntall som grunnlag vil sikre mot dette og forenkle produksjon av valgkort og dubletter.

       Komiteen forutsetter at departementet vurderer dette med sikte på senere valg.

       Komiteen er enig i at manntallsavkryssing ved forhåndsstemming må kunne skje elektronisk/maskinelt, dersom de enkelte valgstyrer ønsker det. Komiteen vil ikke motsette seg at det fremdeles skal kreves samtykke til forsøk med elektronisk avkryssing på valgtinget, men forutsetter at de kommuner som ønsker det gis anledning til forsøk, dersom sikringsrutinene er tilfredsstillende.

9.4 Merknader til proposisjonen kap. 8 - Nærmare om gjennomføring av postrøysting

       Komiteen forutsetter at det blir laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme for velgere i institusjoner som ikke har med valgkort, f.eks. pasienter som akutt er innlagt på sykehus.

9.5 Merknader til proposisjonen kap. 9 - Kostnader

       Komiteen tar til etterretning de mengdeoverslag som departementet har foretatt og de pristilbud som postverket har fremsatt. Komiteen er innforstått med at det er umulig å fastslå nøyaktige tall på det nåværende tidspunkt, ettersom kostnadene vil variere med antallet avgitte forhåndsstemmer. Komiteen har merket seg at det bl.a. opplyses at antallet ambulerende stemmemottak kan bli mindre enn beregnet. Komiteen forutsetter at ordningen gjennomføres på en rimeligst mulig måte, og antar at kostnadene vil gå ned ved senere valg, når ordningen er etablert og engangsinvesteringer er gjort.

       Komiteen har merket seg at det ikke er foreslått å trekke inn midler fra kommunene. Selv om kostnadene ved forhåndsstemming overføres til staten, vil allikevel kommunene få noen økte utgifter, bl.a. til trykking av betydelig flere stemmesedler. Komiteen ber om at Stortinget får tilbakemelding om kostnadene for staten og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er gjennomført.

9.6 Merknader til lovutkastet

       Komiteen viser til brev av 1. november 1996 fra Stortingets kontor, oversendt Kommunaldepartementet ved komiteens brev 3. november 1996 og brev av 20. og 28. november og 5. desember 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Brevene følger som trykte vedlegg til innstillingen.

       I departementets brev 20. november foreslås følgende endringer i proposisjonen:

« I framlegget § 26 nr 3 har det oppstått ein feil i trykkinga. Første ledd første punktum er gjenteke som nytt siste ledd i nr 3.

I framlegget står « § 30 nytt andre skal lyde: « Det skal stå « § 30 nytt andre ledd skal lyde:

« I framlegget § 49 første ledd andre punktum har ordet « pakke » falle ut. Det skal stå: « Valgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Stortingets kontor ... osv ».

Framlegget til endring i § 42 har falle heilt ut. Det skal vere med eit framlegg om at § 42 siste ledd siste punktum fell bort. Det framgår av samanhengen at denne setninga blir meiningslaus dersom heile § 43 fell bort.

...

I dei kommunane der det har vore aktuelt, har valstyret nemnt opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster i fengsel og militærleirar med heimel i § 32 bokstav a, jf § 33 første ledd første punktum. Etter framlegget § 32 bokstav a kan Postverket nemne opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster også i fengsel og militærleirar. Fordi postrøystinga vil gjøre det lettare å førehandsrøyste, er det usikkert om det er behov for å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. Dersom det syner seg å bli behov, vil departementet gi ei utfyllande føresegn med heimel i framlegg II som gir lov til å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. I det høve bør forslag om utviding av lovregelen leggjast fram før neste val.

I framlegget § 33 tredje ledd første punktum og fjerde ledd visast det til § 33 første ledd femte punktum. Dette er ei feilskrift for andre ledd sjette punktum.

Tilvisinga kan få ein til å tru at departementet vil avgrense Postverket sin rett til å ta imot førehandsrøyster til slike institusjonar som er nemnde i andre ledd sjette punktum. Det har ikkje vore meininga. Dersom tilvisinga vert sløyfa, går det fram at Postverket kan ta imot førehandsrøyster på institusjonar generelt, herunder fengsel.

...

I omtalen av korleis ein tar imot førehandsrøyster utanriks, i framlegget § 34, har omtalen av at røystmottakaren gir veljaren ein omslagskonvolutt og at veljaren legg røystesetelkonvolutten oppi og klistrer att omslagskonvolutten, falle bort. I tillegg har § 34 nr 3 andre ledd ved ein feil delt seg i eit andre og eit tredje ledd. Føresegnene i § 34 får betre samanheng og meir logisk oppbygging dersom § 34 nr 3 andre ledd første og andre punktum blir formulert som følgjer:

« Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten. »

Den delen av nr 3 andre ledd første punktum som kjem etter komma i framlegget, skal vere tredje punktum og begynne med ordet « deretter ». Det vil seie: « Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn ... ». Framlegget nr 3 andre til femte punktum skal vere fjerde til sjuande punktum. Framlegget nr 3 tredje ledd andre punktum skal strykast og framlegget nr 3 tredje ledd første punktum skal vere siste punktum i nr 3 andre ledd.

Departementet er samd i at § 34 nr 3 andre ledd framleis skal ha ei tilvisning til nr 3 andre ledd andre punktum i samsvar med framlegget til Stortinget sitt kontor.

...

Som Stortinget sitt kontor peikar på, m a i omtale av § 34 nr 6 og 7, er det ikkje teke med framlegg i proposisjonen om å lovfeste alle rutinane for handtering av valurner, listeføring og sending av førehandsrøyster hos Postverket. Lovfesting er ikkje naudsynt fordi departementa kan instruere statlege etatar som Postverket. Instruksane vil bli laga etter mønster av føresegnene i vallova og i samarbeid med Postverket dersom postrøysting vert vedteke av Stortinget. Departementet kan ikkje sjå at lovfesting av interne rutinar har særleg informasjonsverdi for allmenta. Dei rutinane som gjeld i møtet mellom veljarane og Postverket bør lovfestast, som føresegnene i § 34 nr 2 og 3.

Departementet meiner at det ikkje er naudsynt å lovfeste at førehandsrøystene skal påførast tids- og stadnemning. »

10. Forslag frå mindretal

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

§ 31 skal lyde:

       Forhåndsstemmegivningen skal starte 15. juli i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn siste lørdag før valget.

       Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende innen kl. 16 første onsdag etter valgdagen. Stemmemottaker er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

§ 36 nr. 4 skal lyde:

       Brev og erklæringer som nevnt i nr. 2 og 3, må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 siste mandag før valgdagen.

§ 47 skal lyde:

       Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme etter § 40 annet ledd, har adgang til å stemme. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet, og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges ned i en valgurne. I motsatt fall forkastes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet. En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf. § 40 annet ledd tredje punktum, ikke er klebet igjen. Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 40 annet ledd, skal alle stemmegivningene forkastes. Dersom ikke noe annet følger av lovens bestemmelser, jf. § 49 første ledd annet punktum, skal de forkastede stemmegivningene forvares inntil valgresultatet er endelig.

       Forhåndsstemmene kan legges frem for godkjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret. En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke med mindre de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Det forhold at en forhåndsstemmegivning ikke er sendt i samsvar med § 34 nr. 4, fører ikke til forkastelse med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, forkastes alle forhåndsstemmegivningene. Fremgår det av forhåndsstemmegivningene i hvilken rekkefølge de er avgitt,og den sist avgitte er i forskriftsmessig stand, godkjennes denne dersom de tidligere avgitte stemmegivningene må forkastes på grunn av formelle feil.

       Dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen forkastes. Ligger det valgkort ved flere forhåndsstemmegivninger avgitt av samme velger, skal alle forkastes. Forhåndsstemmegivning som er avgitt utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen, skal ikke forkastes selv om valgkortet ikke ligger ved.

       En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke hvis velgeren har stemt på valgtinget. Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet.

       Nummeret på omslagskonvolutten settes på stemmeseddelkonvolutten som deretter legges uåpnet ned i en særskilt urne. Valgkortet påføres omslagskonvoluttens nummer, legges til side og oppbevares til valgresultatet er endelig og tilintetgjøres deretter på betryggende måte, dersom ikke noe annet følger av § 49 første ledd andre punktum.

       Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter til det samme valget, åpner valgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt som legges i valgurnen i samsvar med det som er bestemt i foregående ledd. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene i § 45.

       Er stemmegivningen ikke godkjent, eller er velgeren ved valgstyrets kjennelse nektet stemmerett, skal omslagskonvolutten såvidt mulig forvares uåpnet. Når omslagskonvolutten er blitt åpnet, legges valgkortet og stemmeseddelkonvolutten tilbake i omslagskonvolutten som legges til side, jf. første ledd siste punktum.

11. Komiteen si tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og de ovenfor nevnte endringer, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringar i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).

I.

I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) vert det gjort desse endringane:

§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:

       I manntallet innføres de som den 31. mars i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen, og som har stemmerett etter § 3.

§ 5 andre ledd andre punktum held opp å gjelde.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

       De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til riket etter 31. mars, skal - når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen - manntallsføres i den kommunen de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen senest kl. 15 dagen før det møte som er nevnt i § 9 første ledd.

§ 5 femte ledd andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder stemmeberettigede som flytter inn i riket etter 31. mars, når de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket.

§ 6 første punktum skal lyde:

       Valgstyret sørger for at det senest 10. mai i valgåret er satt opp et utkast til manntall.

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

       Det utkast til manntall valgstyret har latt utarbeide, jf. § 6, skal i tiden fra og med den 11. mai til og med den 24. mai i valgåret ligge ute til alminnelig ettersyn på de steder som valgstyret bestemmer.

§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret sørger for at politiske partier og andre grupper som stiller liste ved valget, får et gratis eksemplar av manntallsutkastet, dersom de har satt frem skriftlig krav om dette til valgstyret senest 15. april i valgåret.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

       Klager over manntallet må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 den 24. mai i valgåret.

§ 9 første ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret skal senest den 1. juni i valgåret avholde møte for å avsi kjennelser om innføringer og strykninger i manntallet.

Ny § 9 a skal lyde:

       Det utstedes valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen).

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om produksjon og utsendelse av valgkort, herunder om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjonen og utsendelsen.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret kan bestemme at manntallet skal ligge ute til ettersyn etter at kjennelsesmøtet er avholdt.

§ 17 sjette ledd skal lyde:

       Søknad om registrering må være kommet inn til notarius publicus senest 1. februar i valgåret for at registreringen skal ha virkning ved valget.

§ 25 nr. 1 bokstav a første punktum skal lyde:

       Det må være innlevert senest 31. mars i valgåret.

§ 25 nr. 3 andre punktum skal lyde:

       Dersom en kandidat til fylkestingsvalg/kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket/kommunen 31. mars i valgåret, må det også ligge ved en erklæring fra vedkommende om at så vil være tilfellet innen valgdagen.

§ 25 nr. 4 andre punktum skal lyde:

       Erklæring om tilbakekallelse av listeforslag må være innlevert senest 20. april i valgåret.

§ 26 nr. 2 første ledd andre punktum skal lyde:

       Senest den 1. juni i valgåret skal fylkesvalgstyret/valgstyret i eller ved sitt lokale slå opp bekreftede avskrifter av de godkjente forslag som offisielle valglister, hver liste med en overskrift som nevner hvilket valg og hvilket fylke/hvilken kommune den gjelder, tidspunktet for valget, det parti eller den gruppe listen utgår fra og tillitsmannens navn.

§ 26 nr. 3 skal lyde:

       Fylkesvalgstyret sørger i god tid før 15. juli for at det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i fylket til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene. Fylkesvalgstyret skal oversende et tilstrekkelig antall av disse stemmesedlene til bruk ved forhåndsstemmegivningen til Posten Norge BA. Stemmesedlene ved stortingsvalg skal være hvite, og stemmesedlene ved fylkestingsvalg skal være blå. Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene blir trykt et tilstrekkelig antall hvite stemmesedler av alle godkjente valglister i kommunen. Valgstyret skal oversende et tilstrekkelig antall av disse stemmesedlene til bruk ved forhåndsstemmegivningen til Posten Norge BA. Stemmesedlene må være enslydende med en offisiell valgliste og ha en overskrift som denne - valgtid, fylke/kommune og navnene på tillitsmannen og forslagsstillerne behøver likevel ikke være tatt med. Likeledes skal fylkesvalgstyret ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørge for at valgstyrene i fylket blir utstyrt med et tilstrekkelig antall blanke stemmesedler, av samme farge som de trykte stemmesedler. Tillitsmannen for den enkelte valgliste kan utover det antall som trykkes til bruk for velgerne, for egen regning kreve å få det antall stemmesedler han ønsker. Krav om dette må i tilfelle fremsettes skriftlig innen den frist fylkesvalgstyret/valgstyret fastsetter.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om innholdet og utformingen av trykte stemmesedler, herunder om veiledning for velgerne om fremgangsmåten ved valget og om trykningstekniske metoder som kan lette behandlingen og opptellingen av stemmesedlene. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om sortering og pakking eller annen praktisk tilrettelegging av trykte stemmesedler med godkjent valgliste til bruk ved forhåndsstemmegivningen.

§ 27 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndelingen må være gjort senest 28. februar i valgåret.

§ 30 første ledd skal lyde:

       En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, hos en som er stemmemottaker etter § 32.

§ 30 nytt andre ledd skal lyde:

       Velgeren må medbringe valgkort for å kunne forhåndsstemme innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen).

I § 30 blir gjeldande første ledd andre punktum nytt tredje ledd.

§ 31 skal lyde:

       Forhåndsstemmegivning skal starte 15. juli i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn siste fredag før valget.

       Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende innen utgangen av første tirsdag etter valgdagen. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

§ 32 bokstav a skal lyde:

       a) Stemmemottakere oppnevnt av Posten Norge BA blant tilsatte på postkontor og i landposttjenesten.

§ 33 første ledd skal lyde:

       Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker etter § 32.

§ 33 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

       Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute. Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav b foregår der sysselmannen har bestemt.

I § 33 blir gjeldande første ledd andre til sjette punktum nytt andre ledd tredje til sjuande punktum.

§ 33 tredje ledd skal lyde:

       I samråd med Posten Norge BA bestemmer valgstyret når og på hvilke institusjoner Posten Norge BA skal motta forhåndsstemmer. Valgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivning på institusjon som nevnt. Stemmegivning på slik institusjon skal også kunngjøres ved oppslag på institusjonen.

§ 33 fjerde ledd skal lyde:

       Stemmemottaker på institusjon skal på forhånd drøfte ordningen av stemmegivningen der med institusjonens ledelse.

§ 33 sjette ledd held opp å gjelde.

§ 34 skal lyde:

       Stemmegivningen foregår slik:

       1.  Stemmemottakeren gjør velgeren kjent med reglene for stemmegivningen og skaffer ham, om han ønsker det, de nødvendige skrivesaker.

       2.  Stemmemottakeren gir velgeren en stemmeseddelkonvolutt.

       Når stemmegivningen foregår etter § 32 bokstav a, skal stemmemottakeren gi til velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget. Velgere som ikke har stemmerett i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg og i kommunen ved kommunestyrevalg, skal få utlevert en stemmeseddel for hvert registrert parti som stiller liste ved valget, og som bare lyder på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. I tillegg skal velgeren få utlevert en blank, hvit stemmeseddel ved kommunestyrevalg og stortingsvalg og en blank, blå stemmeseddel ved fylkestingsvalg. Stemmemottakeren må ikke i noe tilfelle ta tilbake noen av de utleverte stemmesedler som velgeren ikke har brukt.

       Velgeren legger selv stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten i enerom og usett. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg legges en stemmeseddel for hvert valg i samme stemmeseddelkonvolutt. Ved stemmegivning for landpostbud og på pasientrom gjelder kravet om at stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, i den utstrekning det lar seg gjøre.

       3.  Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav a, gir velgeren stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i en slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, skal stemmemottakeren bevitne dette ved påtegning på valgkortet. Stemmemottakeren legger deretter stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt som han kleber igjen og legger i en forseglet urne i velgerens påsyn.

       Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten. Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn og nøyaktige adresse på hjemstedet 31. mars i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen. Ved stemmegivning i overvær av stemmemottaker nevnt i § 32 bokstav e og f trengs ingen stedsangivelse, men fartøyets/innretningens navn og eier skal påføres. Videre påfører stemmemottakeren bevitnelse om at bestemmelsene i nr. 1 og nr. 2 siste ledd og nr. 3 andre ledd andre punktum er iakttatt, og om stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, bevitner stemmemottakeren dette ved påtegning på omslagskovolutten. Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten. Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som egenhendig bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten.

       4.  Stemmemottakeren sender forhåndsstemmegivningen på hurtigste betryggende måte til vedkommende valgstyre.

       Valgstyrets leder skal i en bok, som føres i samsvar med skjema fastsatt av departementet, føre inn de mottatte forhåndsstemmer i nummerrekkefølge med angivelse av tiden når han mottok dem. Det tilsvarende nummer setter han på omslagskonvolutten, som han ikke skal åpne. Når valgstyret skal begynne å åpne og behandle disse forhåndsstemmene, skal lederen legge frem den nevnte boken og alle de brev, jf. § 36, som er innført før valgtinget.

       5.  Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom. Valgfunksjonærer må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedler.

       Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som beskrevet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.

§ 34 a nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Velgeren påfører omslagskonvolutten sitt fulle navn og nøyaktige adresse pr. 31. mars i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen.

§ 35 nr. 2 skal lyde:

       Enhver stemmemottaker utenriks, på Svalbard og Jan Mayen skal straks gi vedkommende valgstyre telegrafisk underretning dersom han får vite at noen velger som har avgitt stemme hos ham, er avgått ved døden før valget.

§ 36 skal lyde:

       1. Stemmeberettigede som oppholder seg i Norge, unntatt Svalbard og Jan Mayen, og som ikke har mulighet til å avgi forhåndsstemme til landpostbud, kan, dersom de er syke eller uføre og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen, avgi forhåndsstemme til en stemmemottaker der de oppholder seg, i samsvar med reglene nedenfor. For øvrig gjelder reglene om forhåndsstemmer i denne lov. Reglene nedenfor gjelder likevel ikke for stemmeberettigede som oppholder seg på institusjon hvor det etter vedtak av valgstyret avholdes forhåndsstemmegivning etter §§ 30-34.

       2. Den stemmeberettigede må i brev til valgstyret i oppholdskommunen sette frem krav om å få avgi stemme der han oppholder seg. I brevet må opplyses hans fulle navn og nøyaktig adresse, fødselsår og -dato, og at han er syk eller ufør og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen.

       3. Sammen med brevet som nevnt i nr. 2 må det sendes en skriftlig erklæring - egenhendig underskrevet av en person som har fylt 14 år - om at han kjenner den stemmeberettigede og at han kan bekrefte at vedkommende er syk eller ufør og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen. En slik person kan også skrive under på brevet som nevnt i nr. 2 med sitt eget navn på vegne av velgeren.

       4. Brev og erklæring som nevnt i nr. 2 og 3 må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 den nest siste fredagen før valgdagen.

       5. Valgstyret sørger for at det på hvert brev m.m. som kommer inn, straks blir notert dato og klokkeslett for mottakelsen, sammen med mottakerens signatur. Det skal kontrolleres at vilkårene etter nr. 2, 3 og 4 er oppfylt. Er vilkårene ikke oppfylt, skal den stemmeberettigede straks underrettes om dette, og om hva mangelen består i. Er fristen etter nr. 4 ennå ikke utløpt, skal det samtidig opplyses at mangelen kan rettes innen fristens utløp. Opplysninger som fins i kommunens folkeregister, plikter valgstyret å sørge for blir innhentet og føyd til i innkomne brev dersom dette er nødvendig for at de lovbestemte vilkår skal oppfylles. Ut over dette kan det ikke rettes eller føyes til noe i de brev og erklæringer som kommer inn.

       Dersom valgstyret eller noen på dets vegne mottar en muntlig henvendelse om å avgi stemme etter reglene i denne paragraf, skal mottakeren straks notere de opplysninger som er nevnt i første ledd første punktum. Han skal også innhente de opplysninger om velgeren som er nevnt i nr. 2. Videre skal han gjøre vedkommende kjent med de krav som stilles til brev og erklæring i nr. 2 og 3, og anmode om at velgeren - om mulig - forholder seg på denne måten. Man kan likevel ikke nekte å motta en stemmegivning etter denne paragraf med den begrunnelse at det foreligger kun en muntlig henvendelse til valgstyret.

       6. Stemmeberettigede som har satt frem krav m.m. som oppfyller vilkårene i nr. 2, 3 og 4 - i tilfelle etter rettelse eller tilføyelse i samsvar med nr. 5 - skal oppsøkes av en stemmemottaker.

       Andre stemmeberettigede har ikke adgang til å avgi stemme etter denne paragraf.

       7. Valgstyret skal underrette Posten Norge BA om de søknader det har godkjent fra velgere som ønsker å avgi stemme i medhold av denne paragraf.

       8. Stemmemottakeren har ikke plikt til å oppsøke en stemmeberettiget mer enn én gang. Er den stemmeberettigede ikke til stede på den oppgitte adresse når stemmemottakeren kommer, skal stemmemottakeren legge igjen en skriftlig beskjed til den stemmeberettigede om når han har vært der. I slike tilfeller og ellers når en stemmemottaker ikke finner frem til stemmeberettiget han skal besøke, skal han snarest mulig skrive ned en redegjørelse om det som er skjedd. Han bør såvidt mulig få en tilstedeværende person til å bekrefte riktigheten av forklaringen.

       9. Dersom en stemmeberettiget som har satt frem krav om å få stemme etter denne paragraf, likevel ikke vil avgi stemme når han blir oppsøkt av en stemmemottaker, skal denne straks skrive ned en forklaring om dette. Han skal anmode den stemmeberettigede og - hvis mulig - en tredjemann om skriftlig å bekrefte riktigheten av det nedskrevne.

       10. Stemmemottakeren leverer til velgeren en stemmeseddel for hver liste som er med i valget, og ber velgeren beholde de stemmesedler han ikke bruker, jf. § 34 nr. 2 annet ledd, som gjelder tilsvarende.

       11. Forhåndsstemmegivningen sendes vedkommende valgstyre. Valgstyret avgjør om stemmegivningen skal godkjennes, etter å ha gjennomgått de innkomne brev og attester, og det som er nedtegnet i medhold av nr. 5 annet ledd, og det som er påført omslagskonvoluttene.

§ 38 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Trykte stemmesedler skal være som beskrevet i § 26 nr. 3 første ledd sjette punktum, eller lyde på valglistens navn, eller på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i felleslisten uten å ha med kandidatnavn.

§ 40 første ledd andre punktum skal lyde:

       Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i manntallet ved velgerens navn.

§ 41 første ledd første punktum skal lyde:

       Også velger ved hvis navn det er satt kryss i manntallet og den som er nektet stemmerett ved valgstyrets kjennelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få avgi stemme.

§ 42 siste ledd siste punktum fell bort.

§ 43 held opp å gjelde.

Gjeldande § 43 a blir § 43.

§ 44 nr. 6 første ledd første punktum skal lyde:

       6. Trykt stemmeseddel må være som beskrevet i § 26 nr. 3 første ledd sjette punktum eller § 38 sjuende ledd.

§ 47 skal lyde:

       Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme etter § 40 annet ledd, har adgang til å stemme. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet, og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges ned i en valgurne. I motsatt fall forkastes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet. En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf. § 40 annet ledd tredje punktum, ikke er klebet igjen. Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 40 annet ledd, skal alle stemmegivningene forkastes. Dersom ikke noe annet følger av lovens bestemmelser, jf. § 49 første ledd annet punktum, skal de forkastede stemmegivningene forvares inntil valgresultatet er endelig.

       Forhåndsstemmene kan legges frem for godkjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret. Så langt det er mulig, foretar valgstyret avkryssing i manntallet ved navnet til velger som har avgitt forhåndsstemme, når stemmegivningen har kommet inn til valgstyret før valgtinget åpner. De forhåndsstemmegivningene som har kommet inn innen fristen jf. § 31 andre ledd, og som det ikke er blitt krysset av for før valgtinget åpnet, kan først fremlegges for godkjenning etter at stemmegivningen er avsluttet på valgtinget.

       En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke med mindre de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Det forhold at en forhåndsstemmegivning ikke er sendt i samsvar med § 34 nr. 4, fører ikke til forkastelse med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, forkastes alle forhåndsstemmegivningene. Fremgår det av forhåndsstemmegivningene i hvilken rekkefølge de er avgitt, og den sist avgitte er i forskriftsmessig stand, godkjennes denne dersom de tidligere avgitte stemmegivningene må forkastes på grunn av formelle feil.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme, og det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, jf. andre ledd, skal velgerens stemmegivning på valgtinget avgitt etter § 40 andre ledd eller § 41 første ledd forkastes. Har en velger avgitt forhåndsstemme uten at det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, jf. andre ledd, skal forhåndsstemmegivningen forkastes dersom velgeren også har avgitt valgtingsstemme etter § 40 første eller andre ledd.

       Dersom en velger har avgitt en eller flere forhåndsstemmer som alle forkastes, godkjennes stemmegivning som er avgitt på valgtinget, hvis denne er i forskriftsmessig stand. I så fall tas stemmeseddelkonvolutten ut av omslaget, jf. § 40 annet ledd og § 41 første ledd, og legges ned i en valgurne. For øvrig gjelder første ledd fjerde og sjette punktum tilsvarende.

       Dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen forkastes. Ligger det valgkort ved flere forhåndsstemmegivninger avgitt av samme velger, skal alle forkastes. Forhåndsstemmegivning som er avgitt utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen, skal ikke forkastes selv om valgkortet ikke ligger ved.

       Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet. Valgstyret avgjør om avkryssing i manntallet for forhåndsstemmer skal skje manuelt eller ved hjelp av maskinelle hjelpemidler.

       Nummeret på omslagskonvolutten settes på stemmeseddelkonvolutten, som deretter legges uåpnet ned i en særskilt urne. Valgkortet påføres omslagskonvoluttens nummer, legges til side og oppbevares til valgresultatet er endelig og tilintetgjøres deretter på betryggende måte, dersom ikke noe annet følger av § 49 første ledd andre punktum.

       Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter til det samme valget, åpner valgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt, som legges i valgurnen i samsvar med det som er bestemt i foregående ledd. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene i § 45.

       Er stemmegivningen ikke godkjent, eller er velgeren ved valgstyrets kjennelse nektet stemmerett, skal omslagskonvolutten så vidt mulig forvares uåpnet. Når omslagskonvolutten er blitt åpnet, legges valgkortet og stemmeseddelkonvolutten tilbake i omslagskonvolutten som legges til side, jf. første ledd siste punktum.

§ 49 første ledd andre punktum skal lyde:

       Valgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Stortingets kontor en bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene, alle valgkort innkommet i forbindelse med forhåndsstemmegivningen, alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, innkomne klager og bemerkninger, og de stemmesedler valgstyret har vraket eller som er innlevert til valgstyret i medhold av § 41.

§ 72 nr. 3 skal lyde:

       når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse, eller en forhåndsstemme ikke er nådd frem som følge av forsømmelse fra stemmemottakeren eller en tilsatt i Posten Norge BA,

§ 75 nr. 3 skal lyde:

       når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse, eller en forhåndsstemme ikke er nådd frem som følge av forsømmelse fra stemmemottakeren eller en tilsatt i Posten Norge BA,

§ 91 første ledd nr. 2 og nye nr. 3 og 4 skal lyde:

       2. Anskaffelse av trykte stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i stemmelokalene ved stortingsvalg,

       3. Posten Norge BAs mottak av forhåndstemmer,

       4. produksjon og utsending av valgkort,

I § 91 første ledd blir gjeldande nr. 3 og 4 nye nr. 5 og 6.

§ 91 andre ledd nr. 1 skal lyde:

       anskaffelse av trykte stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene ved fylkestingsvalg,

§ 94 a første punktum skal lyde:

       Kongen kan etter søknad gi samtykke til at det i enkelte kommuner gjøres forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget, og kan herunder gi samtykke til at det gjøres avvik fra lovens bestemmelser om avkryssing i manntall og behandling av stemmer avgitt i medhold av § 40 annet ledd.

II.

       Lova tek til å gjelde straks.

       I samband med gjennomføringa av stortingsvalet i 1997 kan departementet fastsetje utfyllande føresegner om gjennomføringa av førehandsrøystinga.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. desember 1996.

Petter Thomassen,	Dagny Gärtner Hovig,	Kjellbjørg Lunde,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Kommunaldepartementet, datert den 4. desember 1996.

Vedr Ot.prp.nr.3 (1996-1997) - Om lov om endring av valgloven

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Deres brev 28. november 1996 til tidligere korrespondanse.

       Komiteen ber om en oversikt over de lovtekniske konsekvenser når det gjelder følgende mulige endringsforslag til departementets lovforslag:

1.	En løsning hvor poststemmingen ikke blir endelig, samt at poststemming kan foregå t.o.m. lørdag før valgdagen.

2.

En løsning hvor poststemming kan skje t.o.m fredag før valgdagen. Et slikt alternativ forutsetter endring i forslaget om at poststemmene må være kommet frem til valgstyret og krysset av i manntallet senest dagen før valgtinget åpner, dette for å unngå at poststemmer som kommer frem etter dette tidspunkt uten videre må forkastes. Forslaget forutsetter videre at de som har forhåndsstemt og samtidig stemmer på valgtinget må få forkastet sin forhåndsstemme.

3.	En løsning hvor starten for forhåndsstemmingen flyttes frem, f.eks. til den 1. alternativt den 15. juli.

       Komiteen vil om mulig avgi innstilling den 5. desember, og tør derfor ber om et raskt svar.

Vedlegg 2

Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 28. november 1996.

Ot.prp.nr.3 (1996-1997) om lov om endringar i lov 1 mars 1985 nr 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven)

       Eg viser til spørsmål framsette av Dagny Gärtner Hovig på telefon. Eg har desse merknadene til spørsmåla:

1

       Postverket har opplyst at frå og med 1 desember 1996 vil det offisielle namnet vere « Posten Norge BA ». Det nye namnet bør nyttast i lovvedtaket.

2

       Ved tidlegare val har departementet gjennom rundskriv oppfordra kommunane til å gjennomføre førehandsrøysting på institusjonane nær opp til valdagen. Sjølv om ein tar i mot førehandsrøystene den siste veka før valet, vil det alltid være nokre veljarar som ikkje får førehandsrøyste fordi dei blir innlagt i løpet av dei siste dagane før valdagen. I sær har dette ramma pasientar som blir omgåande innlagt. Veljarar som blir sjuke og sengeliggjande heime etter at fristen for å søke om å få røyste heime (ambulerande røystemottak) går ut tysdagen før valdagen, vil ha det same problemet. Eg ser ikkje bort frå at denne gruppa veljarar er vel så stor. Innan begge disse gruppene blir nokre veljarar hjelpte av at det er mogleg å røyste på utsida av vallokalet på valdagen. I disse tilfella kjem to medlemmer av røystestyret ut, f.eks til ein bil som veljaren sitter i, og hentar røystegjevinga.

       Innføring av postrøysting vil ikkje løyse dette problemet. Det vil i prinsippet bli det same. Postrøysting på institusjonar skal sjølvsagt leggjast så seint i førehandsrøysteperioden som mogleg.

3

       Dersom det blir mogleg å førehandsrøyste også siste fredag før valdagen, kan Postverket ikkje garantere at førehandsrøystene frå heile landet kjem fram til rett valstyre før valdagen. Det vil si at det ikkje blir mogleg å krysse av for alle dei avgitte førehandsrøystene i manntalet før valdagen. Det vil i så fall bli mogleg å røyste ein gong på førehand og ein gong på valtinget. Valtingsrøysta vil bli lagt i valurna og det er ikkje mogleg å finne denne att og forkaste den. Den einaste måten å hindre at ein veljar får høve til å røyste to gonger, er å legge til side dei førehandsrøystene som det ikkje blir kryssa av for, vente til alle vallokala er stengt på valdagen, sjekke om veljaren har røysta på valdagen og i så fall forkaste førehandsrøysta. Det vil si at førehandsrøysta til disse veljarane i realiteten ikkje blir endeleg. Denne oppgjersregelen må i så fall lovfestast i § 47.

       Etter mitt syn vil dette føre til forskjellshandsaming av veljarane. Dei som røyster siste dagen i førehandsrøysteperioden, får høve til å røyste på nytt. Mens dei som røyster på førehand tidleg i perioden, utan å ha fått med seg hele valkampen, ikkje får høve til å røyste på nytt.

       Eg trur heller ikkje det blir lett å nå fram med informasjon om at det blir tatt i mot førehandsrøyster til og med fredag, men at veljaren likevel ikkje bør røyste seinare enn torsdag.

       I tillegg vil ei ordning der valstyret skal foreta prøving og godkjenning av førehandsrøystene både før og etter valtinget, medfører at valoppgjeret blir meir komplisert enn det er etter gjeldande regler i vallova. Det vil også komplisere føringa av valboka.

       Alt i alt vil ein regel om at førehandsrøysteperioden varar til og med fredag, medføre forskjellshandsaming av veljarane og gjere valoppgjeret meir komplisert. Eg vil ikkje anbefale at ei slik ordning blir vedtatt.

Avsluttande merknad

       I samband med førehandsrøystinga må ein veie mot kvarandre to ulike omsyn:

-	Det eine er ønsket om at veljarane skal kunne førehandsrøyste heilt fram til valdagen.

-	Det andre er ønsket om at førehandsrøystene skal vere endelege, slik at valoppgjeret kan avsluttast tidlegare. I dag er det ikkje mogleg å ta vare på begge omsyna.

       Dagens ordning er førehandsrøysting heilt fram til valdagen. Dette vil seie at førehandsrøystene ikkje er endelege, noko som skyldast at ein ikkje rekk å krysse av i manntalet, for dei veljarane som har førehandsrøysta, før røystinga tar til på valtinget på valdagen. Regjeringa sitt forslag i proposisjonen er å gjere førehandsrøystinga endeleg, noko som krev at torsdag blir siste frist for førehandsrøysting.

       Eg vil streke under at denne problemstillinga ikkje er knytt til postrøystereforma. Kommunane har i løpet av dei siste 10-15 åra i mange samanhenger tatt opp spørsmålet om å gjere førehandsrøystene endelege. Begge ordningane kan gjennomførast uavhengig av om det er kommunane eller Postverket som har ansvaret for førehandsrøystinga. Det er mao ikkje noko i vegen for at dagens ordning kan førast vidare sjølv om Postverket tek over ansvaret.

Vedlegg 3

Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 20. november 1996.

Ot.prp.nr.3 (1996-1997) om lov om endringar i lov 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven)

       Eg viser til til kontroll- og konstitusjonskomiteen sitt brev av 3. november 1996 samt notat av 1. november frå Stortinget sitt kontor.

       « I framlegget § 26 nr. 3 har det oppstått ein feil i trykkinga. Første ledd første punktum er gjenteke som nytt siste ledd nr. 3.

       I framlegget står « § 30 nytt andre skal lyde: » Det skal stå « § 30 nytt andre ledd skal lyde: ».

       I framlegget § 49 første ledd andre punktum har ordet « pakke » falle ut. Det skal stå: « Valgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Stortingets kontor...osv ».

       Framlegget til endring i § 42 har falle heilt ut. Det skal vere med eit framlegg om at § 42 siste ledd siste punktum fell bort. Det framgår av samanhengen at denne setninga blir meningslaus dersom heile § 43 fell bort. »

       Merknaden til § 27 første ledd kjem ikkje ved første punktum men fjerde punktum.

       I merknadene til § 34 begynner andre avsnittet med ordet « Veljaren ». Det er feilskrift for « Røystmottakeren ». »

       « I dei kommunane der det har vore aktuelt, har valstyret nemnt opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster i fengsel og militærleirar med heimel i § 32 bokstav a, jf. § 33 første ledd første punktum. Etter framlegget § 32 bokstav a kan Postverket nemne opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster også i fengsel og militærleirar. Fordi postrøystinga vil gjøre det lettare å førehandsrøyste, er det usikkert om det er behov for å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. Dersom det syner seg å bli behov, vil departementet gi ei utfyllande føresegn med heimel i framlegg II som gir lov til å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. I det høve bør forslag om utviding av lovregelen leggjast fram før neste val. »

       « I framlegget § 33 tredje ledd første punktum og fjerde ledd visast det til § 33 første ledd femte punktum. Dette er ei feilskrift for andre ledd sjette punktum. »

       « Tilvisninga kan få ein til å tru at departementet vil avgrense Postverket sin rett til å ta imot førehandsrøyster til slike institusjonar som er nemnde i andre ledd sjette punktum. Det har ikkje vore meininga. Dersom tilvisinga vert sløyfa, går det fram at Postverket kan ta imot førehandsrøyster på institusjonar generelt, herunder fengsel. »

       Stortinget sitt kontor føreslår ei anna løysing som, etter departementet sitt syn, opnar for at kommunane kan avgjere at Postverket skal ta imot røyster kvar det skal vere i kommunen, ikkje berre på institusjonar. Dette vil gjere postrøystinga meir omfattande og langt dyrare enn tenkt. Dei førehandsrøystene som Postverket skal ta imot utanfor postkontora og landpostrutane, er særs dyre røyster.

       « I omtalen av korleis ein tar imot førehandsrøyster utanriks, i framlegget § 34, har omtalen av at røystmottakaren gir veljaren ein omslagskonvolutt og at veljaren legg røystesetelkonvolutten oppi og klistrer att omslagskonvolutten, falle bort. I tillegg har § 34 nr. 3 andre ledd ved ein feil delt seg i eit andre og eit tredje ledd. Føresegnene i § 34 får betre samanheng og meir logisk oppbygning dersom § 34 nr. 3 andre ledd første og andre punktum blir formulert som følgjer:

       « Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten ».

       Den delen av nr. 3 andre ledd første punktum som kjem etter komma i framlegget, skal vere tredje punktum og begynne med ordet « deretter ». Det vil seie: « Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn ... ». Framlegget nr. 3 andre til femte punktum skal vere fjerde til sjuande punktum. Framlegget nr. 3 tredje ledd andre punktum skal styrkast og framlegget nr. 3 tredje ledd første punktum skal vere siste punktum i nr. 3 andre ledd.

       Departementet er samd i at § 34 nr. 3 andre ledd framleis skal ha ei tilvising til nr. 3 andre ledd andre punktum i samsvar med framlegget til Stortinget sitt kontor. »

       Stortinget sitt kontor held fram at veljarar som førehandsrøystar utanriks framleis bør skrive under på at dei « vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget ». Departementet meiner det ikkje vil vere rett å setje meir omfattande vilkår for ein veljar for å få førehandsrøyste utanriks enn innanriks. Dersom veljaren ikkje vil eller ikkje kan skrive under, får han ikkje førehandsrøyste.

       Sjølv om veljaren etter gjeldande ordning må skrive under, har valstyret ikkje heimel til å forkaste førehandsrøysta sjølv om det syner seg at veljaren hadde høve til å røyste på valgtinget. Å kontrollere om veljaren fekk høve til å møte på valgtinget, er ikkje mogleg for valstyret.

       Erklæringa om at veljaren « vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget » står ikkje trykt på omslagskonvolutten. Få veljarar er seg bevisste at dei skriv under på ei erklæring. Spørsmålet er om det da er rett å krevje at veljaren skriv under erklæring for å få førehandsrøyste.

       Nokre veljarar ynskjer å førehandsrøyste fordi dei ikkje veit om dei får høve til å møte på valdagen og vil vere på den trygge sida. Andre ynskjer å førehandsrøyste fordi det er mest praktisk. Når slike veljarar må skrive under ei erklæring og er seg bevisste den lovnaden dei gir, kan ein ikkje sjå bort frå at dei lar vere å førehandsrøyste og heller ikkje får røyst på valdagen. Dette er ikkje i samsvar med målet om størst mogleg deltaking i valet.

       « Som Stortinget sitt kontor peikar på, m.a. i omtala av § 34 nr. 6 og 7, er det ikkje teke med framlegg i proposisjonen om å lovfeste alle rutinane for handtering av valurner, listeføring og sending av førehandsrøyster hos Postverket. Lovfesting er ikkje naudsynt fordi departementa kan instruere statlege etatar som Postverket dersom postrøysting vert vedteke av Stortinget. Departementet kan ikkje sjå at lovfesting av interne rutinar har særleg informasjonsverdi for allmenta. Dei rutinane som gjeld i møtet mellom veljarane og Postverket bør lovfestast, som føresegnene i § 34 nr. 2 og 3.

       Departementet meiner at det ikkje er naudsynt å lovfeste at førehandsrøystene skal påførast tids- og stadnemning. »

       Gjeldande § 34 nr. 7 første ledd pålegg røystmottakar oppnemnte av valstyret å føre liste over veljarar som røyster hos han og som har røysterett i kommunen. Nr. 7 andre ledd pålegg røystemottakaren å føre ei anna liste over veljarar som røyster hos han men som ikkje har røysterett i i den kommunen der han røyster. Førsegna regulerer ikkje listeføringa til røystmottakarar utanriks, på Svalbard og Jan Mayen. Men den militære sjefen på Jan Mayen, sysselmannen og dei tilsette på utanriksstasjonane er statlege tjenestemenn og kan instruerast. Når departementet oppnemner røystemottakarar etter § 32 bokstav c ( « eller den Kongen bestemmer »), vil departementet gjennom oppnemninga gi føresegner om røystemottaking, jf. heftet « Veiledning for stemmemottakere ved forhåndstemmegivning utenriks og på Svalbard og Jan Mayen » for stortingsvalet og sametingsvalet 1993 side 16 om føring av særskilt liste.

       Eg er ikkje nøgd med så mange feil i en proposisjon, og skal gjere det eg kan for at det ikkje gjentek seg.

Vedlegg 4

Notat fra Stortingets kontor til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 1. november 1996.

Ot.prp.nr.3 (1996-1997) om Valgloven.

       Stortingets kontor har noen formelle merknader til Ot.prp. nr. 3 som vi vil gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på.

       1. I lovutkastet er siste ledd under § 26 nr. 3 likelydende med første punktum i første ledd under § 26 nr. 3. Derfor må siste ledd utgå.

       I lovutkastet står det: « § 30 nytt andre skal lyde ». Ordet « ledd » skal tilføyes etter « andre ».

       I lovutkastet § 49 første ledd andre punktum må ordet « pakke » tilføyes mellom ordene « forseglet » og « til Stortinget ».

       På s. 22 første spalte står det « Til § 27 første ledd første punktum ». Det riktige skal være første ledd fjerde punktum.

       På s. 22 andre spalte, under « Til § 34 », står det i annet avsnitt: « Veljaren skal leggje valkortet og røystesetelkonvolutten ned i omslagskonvolutten og lime han att ». Ifølge lovutkastet § 34 nr. 3 første ledd er det imidlertid stemmemottakeren som skal gjøre dette ved forhåndsstemmegivning til Postverket, se også premissene s. 18 første spalte.

       2. I lovutkastet under « § 33 tredje ledd skal lyde » står det: « I samråd med Postverket bestemmer valgstyret når og på hvilke institusjoner, jf første ledd, femte punktum, Postverket skal motta forhåndsstemmer. ... » Ifølge endringene som er foreslått ovenfor i lovutkastet, blir gjeldende § 33 første ledd annet til sjette punktum nytt annet ledd tredje til syvende punktum. Følgen av dette blir at henvisningen i § 33 tredje ledd i tilfelle må endres til « annet ledd sjette punktum.

       Denne henvisningen i lovutkastet § 33 tredje ledd til institusjoner som omhandlet i nåværende første ledd femte punktum, omfatter bare sosial- og helseinstitusjoner. Hittil har det vært vanlig at valgstyret har bestemt at forhåndsstemmer også skal mottas i fengselsvesenets anstalter og militærforlegninger. Slike vedtak har vært gjort i henhold til lovens § 32 bokstav a tredje ledd ( « Valgstyret bestemmer på hvilke steder i kommunen stemmegivningen skal foregå ») og § 33 annet ledd ( « Valgstyret fastsetter tid og sted for all forhåndsstemmegivning som foregår i kommunen i medhold av § 32 bokstav a »). Vi forstår det slik at departementet mener at det fortsatt bør mottas forhåndsstemmer i fengselsvesenets anstalter og militærforlegninger, men at dette bør skje i Postverkets regi (uavhengig av om det fins et postkontor i fengselet/militærforlegningen), og at bestemmelse om at det skal mottas forhåndsstemmer slike steder bør tas av valgstyret, i samråd med Postverket, tilsvarende som for sosial- og helseinstitusjoner. Lovutkastet er etter vårt skjønn neppe dekkende for denne intensjonen, idet den omtalte henvisningen til nåværende første ledd femte punktum trekker sterkt i retning av den tolkning at bestemmelsen bare omfatter institusjoner innenfor helse- og sosialvesenet. For øvrig synes det tvilsomt om begrepet « institusjoner » omfatter fengsler, og man kan i hvert fall ikke si at det omfatter militærforlegninger.

       Lovutkastet § 33 annet ledd første punktum lyder: « Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute. » Etter vår mening vil den beste løsning lovteknisk sett være å la denne bestemmelsen lyde: « Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute eller på et annet sted som er bestemt av valgstyret i samråd med Postverket. » (Understrekningen markerer endring i forhold til lovutkastet.) Med en slik formulering kan valgstyret - i samråd med Postverket - bestemme at poststemmegivning skal foregå i institusjoner, fengsler og militærforlegninger og eventuelt andre steder som det måtte finnes grunn til det. Det følger av henvisningen til § 32 bokstav a at det er Postverket som mottar disse forhåndsstemmene.

       Hvis § 33 annet ledd får slik tilføyelse, bør § 33 tredje ledd lyde slik: « I samråd med Postverket bestemmer valgstyret tid for stemmegivningen på steder som er bestemt av valgstyret, og kunngjør tid og sted for denne. Stemmegivning på institusjon som nevnt i andre ledd sjette punktum skal også kunngjøres ved oppslag på vedkommende institusjon. »

       3. Gjeldende § 34 nr. 3 første ledd bestemmer: « Stemmemottakeren gir deretter velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten, og velgeren kleber deretter selv igjen omslagskonvolutten. » Deretter følger i annet og tredje ledd reglene om de opplysninger som skal påføres omslagskonvolutten. » Deretter følger i annet og tredje ledd reglene om de opplysninger som skal påføres omslagskonvolutten og om at stemmemottakeren og velgerens skal underskrive på den.

       Lovutkastet § 34 nr. 3 første ledd gjelder bare post-stemmegivning. Her foreslås en annen prosedyre enn den som nå gjelder ved forhåndsstemmegivningen: Velgeren skal levere stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Stemmemottakeren skal legge stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt, som stemmemottakeren skal klebe igjen.

       Annet ledd i lovutkastet § 34 nr. 3 gjelder ved forhåndsstemmegivning utenriks og på Svalbard og Jan Mayen. Her er utelatt gjeldende regler om at stemmemottakeren gir velgeren en omslagskonvolutt og at velgeren selv legger stemmeseddelkonvolutten i omslagskonvolutten. Denne endringen er ikke kommentert i proposisjonen, men så vidt vi forstår har det ikke vært departementets hensikt å forandre loven på dette punkt. I hvert fall mener vi at gjeldende lov bør opprettholdes, og at disse reglene bør tilføyes i lovvedtaket.

       Bestemmelsen om at velgeren selv skal klebe igjen omslagskonvolutten, er tatt inn i tredje ledd i lovutkastet § 34 nr. 3. Innholdet i bestemmelsen blir dermed at gjenklebingen skal foregå etter at omslagskonvolutten er påført opplysninger og underskrifter. Heller ikke denne endringen er kommentert i proposisjonen. Etter vår mening bør gjeldende lov opprettholdes på dette punkt, dette innebærer at velgeren skal klebe igjen omslagskonvolutten før han leverer den fra seg.

       I forhold til gjeldende tredje ledd i nr. 3 er følgende setning utelatt i lovutkastet: « Ved sin underskrift på omslagskonvolutten erklærer velgeren samtidig at han vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget. » Vi mener at loven fortsatt uttrykkelig bør kreve underskrift av velgeren på omslagskonvolutten, ved forhåndsstemmer som ikke avgis til Postverket. Spørsmålet om hva denne underskriften skal bety, er omtalt under punkt 4 nedenfor. (Ved post-stemmegivning kreves ifølge lovutkastet ikke underskrift av velger eller stemmemottaker.)

       Lovutkastets tredje ledd i nr. 3 gjelder tilsynelatende ved all forhåndsstemmegivning, fordi noe annet ikke fremgår av leddet, i motsetning til første og annet ledd under nr. 3. Det følger imidlertid av innholdet i tredje ledd, sammenlignet med første ledd, at tredje ledd bare skal gjelde i de samme tilfelle som annet ledd, dvs. ved stemmegivning til stemmemottaker etter § 32 bokstav b-f. Dette kan enklest løses ved å slå annet og tredje ledd sammen.

       Under henvisning til ovenstående mener vi at § 34 nr. 3 annet ledd bør lyde slik:

       « Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, skal stemmemottakeren gi velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten, og velgeren kleber deretter selv igjen omslagskonvolutten. Stemmemottakeren skal påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn og nøyaktige adresse på hjemstedet 30. april i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen. Ved stemmegivning i overvær av stemmemottaker som nevnt i § 32 bokstav e og f, trengs ingen stedsangivelse, men fartøyets/innretningens navn og eier skal påføres. Videre påfører stemmemottakeren bevitnelse om at bestemmelsene i nr. 1, nr. 2 siste ledd og nr. 3 annet ledd annet punktum er iakttatt, og om stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, bevitner stemmemottakeren dette ved påtegning på omslagskonvolutten. Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten. Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som ved sin egenhendige underskrift bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten. »

       Det blir dermed ikke noe tredje ledd under nr. 3.

       4. Ifølge gjeldende lov § 34 nr. 3 tredje ledd innebærer velgerens underskrift på omslagskonvolutten bl.a. en erklæring om at han/hun « vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget ». At underskriften skal ha denne betydning, er som nevnt foreslått opphevet for stemmegivning utenriks m.v. Dette må formodentlig sees i sammenheng med at det ved poststemmegivning ikke kreves underskrift av velgeren. Likevel foreslås i lovutkastet opprettholdt bestemmelsen i § 30 første ledd, som lyder: « En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, ... » Når ingen velger skal underskrive på en erklæring om at vedkommende vil være forhindret fra å møte på valgtinget, og det heller ikke foregår noen form for kontroll med dette, blir følgen at det i praksis ikke blir noe vilkår for å kunne avgi forhåndsstemme at velgeren er forhindret fra å møte på valgtinget. Ut fra dette kan det hevdes at den omtalte bestemmelsen i § 30 første ledd blir misvisende. Vi innser likevel at det kan være grunner som taler for å opprettholde den som en symbolsk markering av at stemmegivning på valgtinget fortsatt bør være den primære måten å stemme på. I praksis vil det imidlertid få langt større betydning hva som sies om dette i den offentlige informasjonen om forhåndsstemmegivning.

       5. I lovutkastet er utelatt enkelte gjeldende bestemmelser som går ut på å pålegge stemmemottakerne plikter i forbindelse med forhåndsstemmegivningen. Utelatelsene er ikke begrunnet i proposisjonen, men vi forstår det slik at de har sin bakgrunn i forslaget om at Postverket skal overta forhåndsstemmegivningen innenriks. Det er ikke nødvendig med bestemmelser i lov for å kunne pålegge en statlig etat som Postverket plikter, forskrift er nok. Dette i motsetning til kommunale organer og etater, der det i utgangspunktet trengs lovbestemmelse for å pålegge dem plikter. Vi reiser spørsmålet om en slik begrunnelse er tilstrekkelig tungtveiende til at lovbestemmelser på dette området bør oppheves eller ikke gis. Det er ikke noe i veien for å gi regler i lov om plikter for Postverket. Valglovens regler er detaljerte og bør fortsatt være det. Det er en praktisk fordel av flest mulig av reglene om valg er samlet i valgloven, som dessuten er lettere tilgjengelig for allmennheten enn forskrifter.

       Bestemmelsene i § 34 nr. 6 og 7 er utelatt i lovutkastet, så vidt vi forstår med den nevnte begrunnelse. Nr. 6 gjelder urner for forhåndsstemmegivning, regler om forsegling av disse og om hvordan forseglingen kan brytes. Ifølge nr. 7 skal innenriksk stemmemottakere føre liste over velgere med stemmerett i kommunen som avgir stemme. Dessuten skal stemmemottakerne føre særskilt liste over velgere som avgir stemme utenfor den kommune hvor de er stemmeberettiget. Dette gjelder også for stemmemottakere utenriks og på Svalbard og Jan Mayen. Vi forstår det slik at departementet har til hensikt å gi forskrift for Postverket om forhåndsstemmegivningen, der bl.a. enkelte regler tilsvarende disse lovbestemmelsene som oppheves, tas inn.

       Ved opphevelsen av § 34 nr. 7 bortfaller også lovpåbudet om at stemmemottakere utenfor Postverket skal føre liste over de velgere som avgir forhåndsstemme hos dem (bortsett fra § 35 nr. 1 som gjelder stemmegivning på skip i utenriks fart samt borefartøyer). Den nevnte begrunnelsen for å unnlate å gi lovregler om Postverkets oppgaver, slår ikke til for disse stemmemottakerne. Vi mener at denne lovbestemmelsen bør opprettholdes, i hvert fall for stemmemottakere utenfor Postverket.

       Regler om påføring av tid og sted for avgivelse av stemmer til Postverket, er ikke tatt med i lovutkastet, formodentlig av den nevnte grunn. I § 34 første ledd står det ikke noe om dette, i motsetning til i gjeldende annet ledd. Vi går ut fra at hensikten er å gi regler om dette ved forskrift, men vi er tilbøyelig til å mene at disse kravene er så viktige at de bør tas inn i loven.

Vedlegg 5

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Kommunaldepartementet, statsråden, datert 3. november 1996.

Vedrørende Ot.prp.nr.3 (1996-1997) - om endringer i valgloven

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Ot.prp.nr.3 (1996-1997), som for tiden er til behandling i komiteen.

       Komiteen har den 1. november mottatt notat fra Stortingets kontor, jf. vedlagte kopi, og anmoder i den anledning om departementets kommentarer til innholdet i notatet.

       Av hensyn til komiteens videre behandling, ber en om et raskt svar.