Brev fra Finansdepartementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, datert 25. november 1996.
Spørsmål nr. 1 fra SVs stortingsgruppe av 20. nov. 1996
« Vi er gjort kjent med at det flere steder pågår uheldige økonomiske transaksjoner som en følge av skattesystemet for kraftforetak. Eksempelvis ble det i styret i Nord Trøndelag Energi fattet vedtak om å anbefale overfor Fylkestinget at det tas ut 500 mill. kr. i egenkapitaluttak, og at det deretter utstedes et lån til NTE på 500 mill. kr. Dette lånet foreslås utstedet som et ansvarlig lån som står tilbake for all annen gjeld.
Dette fremstår etter undertegnedes vurdering som en uheldig konsekvens av det nye skattesystemet for kraftforetak. Det bes om en vurdering fra Finansdepartementets side om denne og andre liknende transaksjoner, og en avklaring om hvorvidt Finansdepartementet vurderer tiltak for å hindre at egenkapitalen i kraftforetak bygges ned. »
Svar:
Staten, kommuner og fylkeskommuner er i utgangspunktet ikke skattepliktige for renteinntekter og andre finansinntekter. Kraftforetak eid av stat, kommune eller fylkeskommune er imidlertid skattepliktig for finansinntekter på linje med andre skattepliktige. Dette innebærer at kraftforetaket og den offentlige eieren vil ha felles interesser i å overføre egenkapital fra kraftverket til eieren, slik at den samlede skatten for foretaket og eieren sett under ett kan reduseres.
Departementet skriver om dette i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak:
|
« Offentlige eiere av kraftforetak vil således ha skattemessige motiver til å holde en lav egenkapitalgrad, ved å lånefinansiere investeringer i kraftverket og ved å overføre mest mulig av kraftverksinntektene til eieren. Dette kan svekke skattegrunnlaget i kraftkommunene i forhold til om verket var eid av private skattytere. På denne bakgrunn er det behov for regler som kan skjerme skattegrunnlaget i kraftverkskommunene mot virkningene av lav egenkapitalandel i kraftverkene. » |
Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) en spesiell gjeldsbegrensningsregel for offentlig eide kraftforetak. Regelen innebærer at det settes et tak for hvor høye netto finansutgifter som kan føres til fradrag for det enkelte foretak. Taket er satt lik 70 % av verdien av foretakets driftsmidler, multiplisert med en normrente. Verdien på driftsmidlene settes lik gjennomsnittet av inngående og utgående skattemessige formuesverdi på driftsmidlene.
Flertallet i finanskomiteen uttalte følgende i Innst.O.nr.62 (1995-1996):
|
« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at offentlige eiere generelt ikke er skattepliktige. Det er dermed lønnsomt for en offentlig eier å trekke egenkapital ut av det skattepliktige kraftforetaket. For å motvirke dette er det nødvendig å skjerme skattegrunnlaget mot en svært høy gjeldsgrad i offentlige kraftforetak. I motsatt fall kan kommunene oppnå skattemessige gevinster ved disposisjoner som er uheldige for selskapet. Flertallet slutter seg til departementets forslag om at netto finanskostnader for skatteformål ikke kan overstige 70 % av årets skattemessige verdi av foretakets realkapital multiplisert med en normert lånerente. » |
Senterpartiet gikk mot å innføre en gjeldsbegrensningsregel, mens Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støttet regelen, men mente at den også burde gjelde for private foretak.
Gjeldsbegrensningsregelen ble innført for å sette en grense for den typen tilpasninger som er beskrevet i brevet.