Det foreslås i kap. 8 bestemmelser om

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått at det gis rett til sykepenger ved arbeidsuførhet som følge av steriliseringsinngrep. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endring i forslaget til ny folketrygdlov § 8-4.

       Det vises videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakere ved at arbeidsgiverperioden utvides fra to til tre uker. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endringer i forslaget til ny folketrygdlov § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 og i ferieloven § 10.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 8-50 i forslag til ny folketrygdlov slik at det blir klart at bestemmelsen om sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende i forslagets § 8-35 skal legges til grunn ved fastsetting av sykepengegrunnlaget for en person som mottar gradert uførepensjon.

       Det fremmes også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 8-55 i forslag til ny folketrygdlov slik at bestemmelsene om sykepenger ved yrkesskade i bokstav a gis visse tilføyelser slik at gjeldende rett opprettholdes.

8.1 Komiteens merknader

8.1.1 Til § 8-4

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag om tilføying av bokstav j i § 8-4 andre ledd, slik at også arbeidsuførhet i forbindelse med behandling for sterilisering skal gi rett til sykepenger.

8.1.2 Til § 8-12, § 8-14 andre ledd, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 bokstav f

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, merker seg at forslaget til lovtekst i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) på ovenfornevnte paragrafer har sammenheng med Regjeringens ønske og forslag om å utvide arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger fra to til tre uker. Flertallet deler ikke dette syn og fremmer forslag til lovtekst i tråd med det syn det ble gitt uttrykk for i B.innst.S.nr.11 (1996-1997), nemlig at arbeidsgiverperioden fortsatt skal være to uker. Flertallet legger dermed til grunn at dagens rettstilstand opprettholdes. Flertallet finner at forslag til § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) er dekkende for et slikt syn og fremmer følgende forslag til nevnte paragrafer:

« I lov om folketrygd skal § 8-12 lyde:

§ 8-12. Antall sykepengedager

       Når et medlem har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 sykepengedager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.

       Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.

       Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad, og vedkommende har vært helt arbeidsfør med den gjenværende arbeidsevnen i 26 uker etter at pensjonen begynte å løpe.

       Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger bare i 90 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.

I lov om folketrygd skal § 8-14 andre ledd lyde:

       Reisetilskottet ytes tidligst fra og med 15. dag etter at arbeidsuførheten oppstod.

I lov om folketrygd skal § 8-17 lyde:

§ 8-17 Sykepenger fra trygden

       Trygden yter sykepenger

       Det ytes ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.

I lov om folketrygd skal § 8-19 lyde:

§ 8-19. Beregning av arbeidsgiverperiode

       Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden).

       Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for, se § 8-18.

       Når det er gått mindre enn to uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

       Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i to uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil to uker (en ny arbeidsgiverperiode).

I lov om folketrygd skal § 8-24 fjerde ledd lyde:

       Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 14 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

I lov om folketrygd skal § 8-33 første ledd lyde:

       Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 10 ukene (50 sykepengedagene) med sykepenger i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.

I lov om folketrygd skal § 8-55 bokstav f lyde:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) gikk imot Regjeringens forslag om endring i perioden for arbeidsgivers ansvar for sykepenger. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at sykefravær koster det norske samfunnet totalt sett over 20 mrd. kroner hvert år. Det må være en klar målsetting at samfunnets samlede kostnader ved sykefravær blir så lave som mulig. For å oppnå dette trengs bl.a. incentiver og vilje til forebyggende tiltak på arbeidsplassene. Kompensasjonsnivået i den norske sykelønnsordningen er høyt i europeisk sammenheng og også høyt sammenliknet med andre trygdeordninger.

       Disse medlemmer viser til sine respektive merknader og forslag om endring av sykelønnsordningen i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1996-1997).