9. Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

       Det foreslås i kap. 9 bestemmelser om

- formål (§ 9-1)
- generelle vilkår (§§ 9-2 til 9-4)
- omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom (§§ 9-5 til 9-9)
- opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-10)
- pleiepenger til en yrkesaktiv med omsorg for et alvorlig sykt barn (§ 9-11)
- pleiepenger for pleie av en nær pårørende (§ 9-12)
- antall stønadsdager for opplæringspenger og pleiepenger (§ 9-13)
- stønadsnivå for opplæringspenger og pleiepenger (§ 9-14).

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 9-6 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer utvidelse av personkretsen når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns sykdom og barnepassers sykdom, til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men som har samværsrett. Departementet foreslår en ordning hvor antall dager med rett til omsorgspenger etter avtale kan fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær. Den totale rammen på henholdsvis 20, 30 og 40 sykepengedager beholdes. Departementet vil i forskrift kunne gi utfyllende regler om praktiseringen av forslaget. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som stadfester foreldres rett til fravær fra arbeidet ved barns eller barnepassers sykdom. Forslaget innebærer at også arbeidsmiljølovens § 33 A må endres. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. mai 1997. Endringen vil medføre innsparinger for folketrygden, fordi arbeidsgiverne til begge foreldrene må dekke inntil 10 sykepengedager hver. Innsparingene vil anslagsvis bli ca 400000 kroner. Endringen vil innebære et visst merarbeid for trygdeetaten.

       For å opprettholde gjeldende rett fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 9-8 i ny folketrygdlov.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) forslag om endringer i stønadsordningen for foreldre med syke barn. Departementet foreslår en utvidelse i foreldres rett til omsorgspenger når de har omsorg for barn som er innlagt på sykehus for mindre alvorlige sykdommer eller skader enn det som omfattes av dagens regler. Etter gjeldende rett er det kun livstruende og svært alvorlig sykdom hos barn som gir rett til utvidet stønadsperiode. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) at selvstendig næringsdrivende skal få rett til pleie- og opplæringspenger uten ventetid på 14 dager. Kompensasjonsgraden vil fortsatt være 65 % av inntektsgrunnlaget, med mindre vedkommende har tegnet tilleggstrygd. Departementet ønsker å fjerne ventetiden for selvstendig næringsdrivende bl.a. for å oppnå større grad av likebehandling med arbeidstakere, som får pleiepenger dekket av trygden fra første dag uten arbeidsgiverperiode. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Merutgiftene for folketrygden av forslagene om utvidet rett til omsorgspenger for foreldre med barn innlagt på sykehus og om at selvstendig næringsdrivende skal få rett til pleie- og opplæringspenger uten ventetid på 14 dager, anslås til 20 mill. kroner på årsbasis.

       Departementet foreslår også i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) at opplæringspenger skal ytes ved foreldrekurs på godkjente offentlige kompetansesentra, og ikke som i dag utelukkende ved statlige sentra. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

9.1 Komiteens merknader

9.1.1 Til § 9-5, § 9-6, § 9-7 og § 9-9

       Komiteen har merket seg at Regjeringen nå fremmer forslag om at foreldre med barn som er innlagt på sykehus for mindre alvorlige lidelser i mer enn sju kalenderdager, skal ha rett til omsorgspenger. Dette standpunkt vil i større grad føre til samsvar mellom de rettigheter foreldre har etter Forskrift om barn på sykehus og folketrygdens bestemmelser. Komiteen er enig med departementet i at det ikke skal settes noen øvre grense for hvor mange dager det skal gis rett til omsorgspenger. De aller fleste sykehusopphold er under alle omstendigheter av begrenset varighet. Komiteen mener det er viktig at de foreldre som har størst belastning på grunn av barnets sykdom eller skade, omfattes av forslaget.

       Komiteen mener at departementets forslag om at det kun skal kunne tilstås omsorgspenger i tilfeller der barnet er innlagt på sykehus eller annen institusjon, ikke er tilstrekkelig. En slik ordning vil virke urimelig overfor foreldre med barn som blir utskrevet fra sykehus, men som på ingen måte kan greie seg uten tilsyn fra en av foreldrene i kortere eller lengre tid.

       Komiteen foreslår derfor at foreldrene får rett til omsorgspenger ved pleie av barnet i hjemmet også etter det er utskrevet fra sykehuset. Forslaget bør omfatte barn som har vært innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Når barn er innlagt på sykehus i kortere tid, men likevel trenger pleie i hjemmet en periode etter utskrivelsen, er det som oftest snakk om barn med kronisk sykdom. Disse har allerede en utvidet stønadsperiode på til sammen 40 dager etter de generelle reglene som gjelder ved barns sykdom.

       Som følge av forslaget om å utvide retten til omsorgspenger til også å gjelde i en pleieperiode etter utskrivelsen bør også retten til pleiepenger utvides tilsvarende. I dag ytes pleiepenger til foreldre ved pleie av svært alvorlig syke barn i hjemmet kun i kritiske perioder.

       I begge tilfellene bør det kreves uttalelse fra behandlende lege som bekrefter at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn fra foreldrene i hjemmet.

       På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag til endringer i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-5 nytt andre ledd skal lyde:

       Til et medlem som er sykepengedekket og som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, yter trygden omsorgspenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelse. Det kan ytes omsorgspenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11 jf. § 9-13. Omsorgspenger etter dette leddet gis ikke til begge foreldrene samtidig.

§ 9-5 andre ledd blir tredje ledd.

§ 9-9 første ledd skal lyde:

       Trygden yter omsorgspenger

a) til en arbeidstaker som har vært i arbeid eller i likestilt situasjon (§ 9-2, jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver,
b) til et medlem som har rett til omsorgspenger etter § 9-5 andre ledd

§ 9-9 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Det må legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjon som har ansvaret for behandlingen av barnet, om at vilkårene i § 9-5 andre ledd andre punktum er oppfylt.

§ 9-11 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. »

9.1.2 Til § 9-13

       Komiteen mener foreldre med omsorg for barn som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, må gis pleiepenger og opplæringspenger fra folketrygden uten tidsavgrensning. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til endring av § 9-13 i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-13 første ledd skal lyde:

       Opplæringspenger og pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. »

9.1.3 Til § 9-14

       Komiteen deler departementets oppfatning når det gjelder å gi pleiepenger uten ventetid til selvstendig næringsdrivende, og slutter seg til den foreslåtte formulering til endring av § 9-14 første ledd.

       Komiteen mener foreldre med omsorg for barn som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, må gis pleiepenger og opplæringspenger fra folketrygden uten avkorting i lønn etter 260 stønadsdager. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til endring av § 9-14 i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-14 andre ledd skal lyde:

       Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige. »