1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om Oppgaveregisteret. Målsettingen har vært å samordne og forenkle bedriftenes innrapporteringer til det offentlige, altså et ledd i arbeidet med å redusere det offentlige « skjemaveldet » for næringslivet. Registeret skal ha oversikt over hva slags informasjon ulike offentlige organer henter inn fra næringslivet og skal være et samarbeidsorgan hvor både den offentlige forvaltning og næringslivet kan henvende seg for å få bistand. Ved henvendelse til Oppgaveregisteret skal næringsdrivende bl.a. få melding om hvilke skjemaer de er pålagt å svare på. Overfor forvaltningen vil registeret bli et veiledningsorgan når nye oppgaveplikter skal utformes. Oppgaveregisteret er planlagt å skulle være operativt fra 1. juli 1997. Det foreslås at Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i egen lov.

1.2 Bakgrunnen for opprettelsen av Oppgaveregisteret

       Spørsmålet om samordning av informasjon og reduksjon av skjemaveldet har lenge vært et tema på den politiske dagsorden. Særlig næringslivet har vært pådriver for å få en mer bevisst holdning i det offentlige til oppgavepliktene og deres konsekvenser for bedriftene. Særlig byrdefullt har det offentliges informasjonsinnhenting blitt for små- og mellomstore bedrifter.

       Nærings- og energidepartementet satte i gang Oppgavepliktprosjektet i 1993. I desember 1994 ble det besluttet å etablere en permanent database der samtlige oppgaveplikter til den offentlige forvaltning skulle registreres. Databasen ble lagt til registrene i Brønnøysund.

       Enhetsregisterets organisasjonsnummer er en forutsetning for at samordning via Oppgaveregisteret skal fungere tilfredsstillende. Samordning av grunndataene skjer ved at en del sentrale registre er knyttet opp mot Enhetsregisteret. Disse tilknyttede registrene har en plikt til å holde sine registre à jour med de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret.

1.3 Behovet for lovregulering

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår at Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i egen lov. Det må gjøres visse lovendringer i taushetspliktlovgivningen for å kunne åpne for en viss utveksling av informasjon mellom offentlige organer.

       Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret innholdsmessig så forskjellig at de ikke bør reguleres i samme lov. Departementet har funnet det riktig å gi en fullmaktslov som regulerer det mest vesentlige med muligheter for å gi mer detaljerte regler i forskrift.

1.4 Nærmere om Oppgaveregisteret

Oppgaveregisteret åpner for samordning og effektivisering

       Det er i det offentlige en økende bevissthet omkring gevinstene ved samordning av opplysninger, og flere og flere offentlige instanser prøver å identifisere muligheter for samordning og forenkling av informasjonsinnhentingen. Dette arbeidet er imidlertid komplisert, da det er vanskelig å få oversikt over hvilken informasjon ulike offentlige organer samler inn. Oppgaveregisteret kan her bidra ved at det lages en fullstendig oversikt over hvilken informasjon det offentlige samler inn fra næringslivet.

       Målet med Oppgaveregisteret er å oppnå en reduksjon av den totale belastningen som ulike oppgaveplikter innebærer for næringslivet. Med oppgaveplikt menes alle næringslivets plikter til å sende inn standardisert informasjon til offentlig forvaltning.

       Et annet mål er å spare det offentlige for unødvendig og dyrt dobbeltarbeid og bedriftene for dobbeltrapportering. I slike tilfeller skal Oppgaveregisteret få etatene til å vurdere ulike samordningsmuligheter. Dette kan eksempelvis skje ved utarbeidelse av felles skjema, eller ved at en etat får opplysningene overlevert av en annen. Oppgaveregisteret kan også påvise muligheter for samordning av tidspunkt for innsamling, slik at innrapporteringen blir minst mulig byrdefull for bedriftene.

Det offentliges bruk av Oppgaveregisteret

       Hovedoppgaven til Oppgaveregisteret vil i praksis være å bistå offentlig forvaltning med råd i forbindelse med utarbeidelse av nye og endrede oppgaveplikter for næringslivet. Oppgaveregisteret vil etter hvert få en betydelig erfaring i hvordan oppgaveinnhenting kan gjennomføres mest mulig effektivt.

       Oppgaveregisteret vil være høringsinstans for nye lover og forskrifter som kan medføre oppgaveplikter for næringslivet, og det skal særlig arbeide for at lover og regler utformes på en slik måte at næringslivet ikke får en ny uforutsett oppgaveplikt å forholde seg til.

       Etter hvert vil Oppgaveregisteret inneha høykompetanse på innsamling og samordning av informasjon. Det vil da kunne opptre som rådgivende organ overfor forvaltningen. Registeret vil med sin kompetanse kunne hjelpe til med både utforming av spørsmål, ideelt tidspunkt for utsendelse og ulike konsekvensutredninger m.v.

       I forbindelse med innføring av nye oppgaveplikter og ved endring av eksisterende oppgaveplikter må det stilles krav om utarbeidelse av kost-/nytteanalyser, slik at forvaltningen blir mer bevisst på hva slags informasjon som bør/ikke bør innhentes.

Næringslivets bruk av Oppgaveregisteret

       Overfor næringslivet vil Oppgaveregisteret hovedsakelig fungere som et service- og rådgivningsorgan og informasjonssentral, der de ulike bransjer på en enkel måte kan få rede på hvilke offentlige oppgaveplikter man er underlagt. Dermed vil en nyetablert bedrift kunne få opplysninger om hvilke oppgaveplikter som gjelder og hva som er den estimerte belastningen av disse. Oppgaveregisteret er i sitt arbeid avhengig av et tett samarbeid med ulike deler av næringslivet. Det er næringslivet som best vet hvor « skoen trykker ».

       Den registrerte vil kunne få opplysninger om hvilke deler av forvaltningen som har informasjon om vedkommende og hva opplysningene brukes til. Dette er viktig av personvernhensyn.

Innsendingsplikt

       I Oppgaveregisteret skal alle offentlige organer som omfattes av loven, registrere sine oppgaveplikter som er hjemlet i lov/forskrift eller annet offentlig hjemmelsgrunnlag. For å sikre at registeret holdes à  jour, foreslår departementet at det tas inn en bestemmelse i loven som pålegger offentlige organer å sende melding til Oppgaveregisteret før det innføres en ny eller endret oppgaveplikt. Dersom det kun skal være snakk om en etterfølgende godkjenning, vil næringslivet kunne påføres unødvendige kostnader dersom iverksettelse kan skje uten at mulighetene for samordning er undersøkt. Næringslivsorganisasjonene og Statskonsult mener at Oppgaveregisterets virkemidler langt på vei er bestemmende for registerets gjennomslagskraft.

       Enkelte høringsinstanser bemerker at de finner det vanskelig å gå inn for forslaget om innsendelsesplikt. Det hevdes at det vil være meget uheldig om ikke faginstansen selv får avgjøre om det er nødvendig å innhente relevante opplysninger.

Offentlige etater som omfattes av loven

       Alle departementer og underliggende organer som pålegger næringslivet oppgaveplikter, omfattes av loven. Dette uansett om de underliggende organer er en del av sentralforvaltningen, eller den statlige regionale eller lokale forvaltning. Hvorvidt frittstående offentlige organer som ikke er underlagt den statlige instruksjonsmyndighet er omfattet, må avgjøres i det konkrete tilfellet. Ved lovens ikrafttredelse vil fylkeskommuner og kommuner, samt kommunale og fylkeskommunale organer, unntas fra lovens virkeområde på generelt grunnlag. Dermed vil loven kun gjelde for statlige organer/etater.

Spredning av informasjon

       Enkelte høringsinstanser påpeker faren for spredning av informasjon og hensynet til personvernet. Til dette bemerker departementet at den enkelte etat ikke vil ha anledning til å skaffe seg « overskuddsinformasjon » via Oppgaveregisteret. Den enkelte etats hjemler vil som i dag sette en effektiv skranke for hva etaten kan kreve av opplysninger fra næringslivet. Oppgaveregisteret vil forebygge dette i noen utstrekning, ved at man kan stille spørsmål ved om vedkommende etat har hjemmel til å innhente de opplysninger den ber om. Oppgaveregisteret vil dermed i forhold til dagens system bidra til å redusere faren for at det innhentes « overskuddsinformasjon » fra næringslivet.

Prising av tjenester

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår en lovhjemmel som gir departementet adgang til i forskrift å gi bestemmelser om prising av Oppgaveregisterets tjenester. Forslag om å eventuelt innføre forskrifter om prising av tjenester vil på vanlig måte bli sendt ut på høring. Det antas at det ikke vil være stort potensiale for salg av registerets tjenester. Det bemerkes i denne forbindelse at utskrift til en næringsdrivende av hvilke oppgaveplikter vedkommende er pålagt, ikke skal koste noe.

Effekt av Oppgaveregisteret

       Arbeidet med samordning vil være en tung og møysommelig prosess. Sannsynligvis vil ikke Oppgaveregisteret gi store, konkrete resultater før det har eksistert noen år. Den første tiden vil trolig gå med til å kartlegge muligheter for samordning og innarbeide rutiner for samarbeid mellom etatene, Oppgaveregisteret og næringslivet. Eksempelvis vil eventuelle påstander om « det offentlige skjemavelde øker » eventuelt kunne tilbakevises og belegges med tall. På bakgrunn av disse tallene kan det også besluttes iverksatt mer målrettede tiltak i arbeidet med å redusere næringslivets belastning som følge av offentlige oppgaveplikter.

1.5 Personvern og taushetspliktbestemmelser

Nærmere om personvernet

       Norge er et av få land i verden som har en lovgivning (personregisterloven), som etablerer et personvern ikke bare for fysiske personer, men også for juridiske personer. En viktig side av personvernet er den enkeltes mulighet til å finne ut hvilke offentlige organer som har hvilke opplysninger om en. Opprettelsen av Oppgaveregisteret medfører at problemstillinger som berører personvernet og taushetsplikten, blir aktualisert. En mulig innvending mot en utvidelse av opplysningsplikten eller utleveringsadgangen fra et register til et annet i forhold til dagens ordning, er at det kan undergrave personregisterloven og hensynet bak denne.

       Utlevering av informasjon fra de ulike registrene er regulert i konsesjonene som de offentlige etatene har fått av Datatilsynet. Uten den registrertes samtykke er det vanlig at opplysninger bare kan utleveres når en slik utlevering har hjemmel i lov, og/eller taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen, og mottaker kan kreve opplysningene utlevert. Lovutkastet tilfredsstiller kravene i Datatilsynets konsesjoner.

       Et mulig tiltak for å ivareta personvernhensynet i denne sammenheng, er at Oppgaveregisteret holder oversikt over hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger. Departementet understreker også at det av personvernhensyn er viktig å ha bestemmelser om plikt til å rette feil. Det vil være uheldig dersom en feilaktig registrert opplysning blir samordnet, og at det på den måten spres uriktige opplysninger.

Taushetsplikt

       At noen har taushetsplikt betyr svært forenklet at informasjon vedkommende innehar ikke skal spres videre til andre. Overfor privatpersoner har taushetsplikten nær sammenheng med reglene om personvern.

       Begrunnelsen for at informasjon fra næringslivet er underlagt taushetsplikt, er en annen. Informasjon fra næringslivet er opplysninger som angår selve næringsvirksomheten. Taushetsplikten for opplysninger innberettet fra næringslivet begrunnes ut fra konkurransemessige og økonomiske hensyn.

Samordning av informasjon i forbindelse med Oppgaveregisteret

       Det vil i all hovedsak være næringsopplysninger som skal samordnes i forbindelse med Oppgaveregisteret. Slik samordning forutsetter at de berørte etater har klar lovhjemmel til å innhente opplysningene direkte hos næringslivet, og at opplysningene ikke skal spres til andre uvedkommende. Oppgaveregisteret er i realiteten derfor bare et hjelpemiddel for offentlig forvaltning i deres arbeid med innhenting av opplysninger. Konkurransehensynet vil derfor ikke bli svekket dersom det lempes på taushetspliktbestemmelsene med formål å utveksle opplysninger mellom forskjellige offentlige organer.

       Nærings- og handelsdepartementet peker på at store deler av den informasjon som er egnet for samordning, vil være standardisert informasjon som ikke er underlagt taushetsplikt. Det vil imidlertid også kunne være et behov for å samordne taushetsbelagt informasjon. For at samordning skal kunne skje i disse tilfellene, er det nødvendig med endringer i taushetspliktbestemmelsene for offentlige organer.

Lovendringer vedrørende taushetspliktbestemmelsene

       Den generelle reguleringen av taushetsplikten for forvaltningen fremgår av forvaltningsloven. I tillegg finnes det en rekke bestemmelser i særlovgivningen og i forskrifter gitt i medhold til disse. Det er på det rene at en del av informasjonen det kan bli aktuelt å samordne/utveksle, er av en slik karakter at den er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og særlovgivningen.

       Departementet mener derfor at dagens regler om taushetsplikt vil representere et problem i forhold til utveksling av informasjon via Oppgaveregisteret.

       Ved opprettelsen av Oppgaveregisteret vil det derfor være nødvendig å endre taushetspliktbestemmelsene som det enkelte offentlige organ har. Departementet går derfor inn for at det tas inn en bestemmelse i lov om Oppgaveregisteret, som gjør unntak for taushetsplikten der det foreligger samordningsmuligheter. I tillegg foreslås det å ta inn en standardisert henvisning til denne bestemmelsen i forvaltningsloven og i de ulike særlovene. Fordelene med denne løsningen er at den vil innebære klarhet i lovverket.

       I proposisjonen redegjøres det nærmere for de ulike lovene som berøres. I tillegg til forvaltningsloven av 10. februar 1967, er det først og fremst følgende lover som blir berørt:

-	Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

-	Lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).

-	Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

-	Lov av 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven).

       I tillegg er det flere andre lover som inneholder bestemmelser om taushetsplikt for ansatt i offentlig forvaltning. Bl.a. gjelder dette de lovene som hjemler de ulike tilsyn vi har i Norge i dag.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

       Oppgaveregisteret vil over tid føre til forenklinger av det offentliges administrative rutiner knyttet til oppgaveinnhenting fra næringslivet. Offentlige organer vil totalt sett få besparelser ved at de nå kan motta opplysninger fra næringslivet uten å gå veien om å innhente og bearbeide informasjonen.

       Departementet mener at Oppgaveregisteret vil gi positive effekter, men at det er vanskelig å forutsi de konkrete økonomiske og administrative konsekvenser. Dette skyldes i hovedsak at det foreløpig ikke finnes noen oversikt over hvilke og hvor mange samordningsmuligheter Oppgaveregisteret vil kunne påvise.

       Det hevdes også at Oppgaveregisteret over tid vil medføre økt bruk av felles datadefinisjoner i offentlig forvaltning. Departementet mener at dette vil føre til økte muligheter for samordning ved at nye edb-systemer utvikles og tilpasses Oppgaveregisterets datadefinisjoner. Dette vil for offentlige organer også gjennomgående gi seg utslag i at registerkvaliteten økes, ved at samordning av data forutsettes å skje på basis av opplysninger fra det register med høyest datakvalitet.

       Ved at Oppgaveregisteret samler og får oversikt over offentlige oppgaveplikter, samt oversikt over hvor lang tid næringslivet antas å bruke på utfyllingen av oppgavepliktene, vil Oppgaveregisteret kunne brukes som et nytt styringsverktøy for sentralforvaltningen.

       For næringslivet vil Oppgaveregisteret ventelig gi seg utslag i mindre tidsbruk til utfylling av oppgaveplikter ved at de slipper å sende inn samme informasjon til flere offentlige etater. Uansett vanskene med å fastslå de eksakte økonomiske og administrative konsekvensene, viser undersøkelser at selv små reduksjoner i oppgavepliktbelastningen for næringslivet vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster både på kort og lang sikt.

       I fremtiden vil ressursbruken og antall ansatte i Oppgaveregisteret avhenge av hvor stor oppdragsmengde registeret får. Dette gjelder både etterspørsel av registerets statistikktjenester, opplysningsvirksomhet overfor næringslivet og sist, men ikke minst, gjennomføringen av samordningsarbeidet.

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor at det etter fem år bør foretas en evaluering (kost-/nytteanalyse) av Oppgaveregisteret.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Snøfrid Skaare, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til proposisjonen.

2.1 Behov for forenkling og samordning

       Komiteen er enig med departementet i at det er behov for å samordne og forenkle bedriftenes innrapportering til det offentlige. Komiteen mener det er behov for å redusere det « offentlige skjemavelde » slik at næringslivet i størst mulig grad unngår å bruke tid til ikke-verdiskapende oppgaver. Særlig for små- og mellomstore bedrifter har den offentlige oppgaveplikten etterhvert blitt både byrdefull og tidkrevende. Komiteen ser derfor positivt på at departementet fremmer en lov som kan bidra til forenklinger både i offentlig og privat sektor.

       Komiteen mener at det klart må fremgå av forskriftene at Oppgaveregisteret skal redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å sørge for effektiv samordning og utnyttelse av opplysninger som næringsdrivende blir pålagt å gi til offentlige organer.

2.2 Oppgaveregisteret - et redskap for offentlig forvalting og næringsliv

       Komiteen viser til at departementet mener etableringen av Oppgaveregisteret vil være et egnet redskap for å forenkle og samordne oppgavepliktene overfor næringslivet. Komiteen forutsetter at etableringen av Oppgaveregisteret bidrar til at næringslivet får færre skjema å forholde seg til, få rapporteringssteder og færre tidspunkter når dette skal skje og at næringslivet får en mindre belastning enn tidligere. Komiteen vil advare mot at Oppgaveregisteret i praksis blir enda et nytt rapporteringsorgan som næringslivet må forholde seg til.

       Komiteen ser positivt på at Oppgaveregisteret kan bli en service- og rådgivningssentral for næringslivet, der bedrifter kan få opplysninger om hvilke oppgaveplikter man er underlagt og forutsetter at slike opplysninger gis vederlagsfritt til bedriftene.

       Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det er viktig at næringslivet gis anledning til å påvirke hvordan Oppgaveregisteret skal videreutvikles og utformes. Komiteen ber derfor departementet ta initiativ til at næringslivsorganisasjonene trekkes inn i det videre arbeid med utviklingen av registeret. Særlig viktig er dette for små og mellomstore bedrifter.

       I tillegg til å skape forenklinger for næringslivet, forutsetter komiteen at Oppgaveregisteret også vil bidra til samordning og forenkling innad i den offentlige forvaltning. Dersom Oppgaveregisteret medfører merarbeid og økte administrative kostnader i offentlig forvaltning, vil noe av begrunnelsen for etableringen av Oppgaveregisteret falle bort.

       Komiteen mener det må være et mål å unngå dobbeltrapportering og unødvendig merarbeid i statsforvaltningen. Komiteen mener at etableringen av et eget Oppgaveregister vil kunne bidra til å identifisere muligheter for samordning og forenkling av oppgaveplikter i den offentlige forvaltning og ser positivt på at Oppgaveregisteret blir høringsinstans for nye lover og forskrifter som kan medføre oppgaveplikt for næringslivet.

       Komiteen vil særlig understreke at Oppgaveregisteret må tilføres de økonomiske ressurser som trengs for på et tidligst mulig tidspunkt å kunne yte den forventede service både overfor næringslivet og statsforvaltningen.

       Komiteen viser til at det har framkommet en del motforestillinger til at det skal være innsendingsplikt før en faginstans innfører en ny eller endret oppgaveplikt overfor næringslivet. Komiteen slutter seg her til departementets vurderinger, og mener det er svært viktig at Oppgaveregisteret gis de nødvendige fullmakter til å vurdere samordningsmulighetene før en ny oppgaveplikt pålegges næringslivet. Uten at Oppgaveregisteret gis en slik myndighet, vil det etter komiteens mening ikke være mulig å følge opp intensjonen i lovframlegget.

       Komiteen har merket seg at loven foreløpig ikke vil omfatte kommuner og fylkeskommuner. Komiteen mener at departementet på sikt bør vurdere å gjøre loven gjeldende for all offentlig forvaltning. Etter komiteens mening vil det være en fordel for næringslivet dersom alle offentlige oppgaveplikter på sikt samordnes mest mulig, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå det gjelder.

2.3 Personvern og taushetsplikt

       Komiteen viser til departementets vurderinger av personvernet og taushetspliktslovgivningen i forbindelse med innføringen av Oppgaveregisteret. Komiteen vil understreke at bruken av Oppgaveregisteret ikke må bidra til å svekke personvernet. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at Oppgaveregisteret skal holde oversikt med hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger. Komiteen vil understreke at den registrerte må ha en ufravikelig rett til å få vite hvilke opplysninger de ulike offentlige etater har samlet inn og er enig med departementet i at Oppgaveregisteret vil kunne forebygge misbruk og spredning av overskuddsinformasjon.

       Komiteen har merket seg at det først og fremst er opplysninger knyttet til næringsvirksomhet som skal samordnes i forbindelse med Oppgaveregisteret og mener det er svært viktig at den enkelte bedrift skal kunne være trygg for at den offentlige forvaltning ikke bidrar til å spre sensitiv informasjon av økonomisk og konkurransemessig art. Komiteen forutsetter i denne sammenheng at samordning av oppgaveplikter bare skjer i de tilfeller hvor de aktuelle etater i utgangspunktet har lovhjemmel til å innhente opplysningene.

2.4 Evaluering av Oppgaveregisteret

       Komiteen viser til at departementet etter fem år planlegger en evaluering av Oppgaveregisteret. I og med at det er vanskelig å forutsi hvilken effekt Oppgaveregisteret vil ha, mener komiteen at en slik evaluering er vesentlig. Komiteen ber departementet vurdere om en slik evaluering bør foretas på et tidligere tidspunkt, slik at man tidligst mulig sikrer at Oppgaveregisteret fungerer etter intensjonen. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at etableringen av Oppgaveregisteret kan gi ny kunnskap og bedre forståelse for hvordan statsforvaltningen fungerer. Komiteen vil derfor peke på at departementet i en slik evaluering må vurdere om den operative bruken av Oppgaveregisteret også har avdekket andre forenklingsmuligheter i offentlig forvaltning - utover det som har å gjøre med samordning av oppgaveplikter. Komiteen mener på denne bakgrunn at Oppgaveregisteret - dersom dette fungerer etter intensjonen - også kan bli et viktig styringsverktøy og -korrektiv for utviklingen av forvaltningen i årene framover, slik at det offentlige kan forenkle sitt system og unngå unødvendig dobbeltarbeid.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov: om Oppgaveregisteret.

§ 1. Formål

       Oppgaveregisteret skal sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende. Registeret skal til enhver tid inneholde en oppdatert oversikt over alle slike oppgaveplikter og bidra med informasjon om disse og den samordning som finner sted.

§ 2. Organisasjon

       Kongen har ansvar for etablering, organisering og drift av Oppgaveregisteret. Oppgaveregisteret ledes av en registerfører som utpekes av Kongen.

       Departementet kan gi nærmere regler om registerets organisasjon, lokalisering og administrasjon, føring av registeret, samt betaling for registerets tjenester.

§ 3. Informasjonsinnhenting unntatt fra lovens virkeområde

       Kongen kan helt eller delvis unnta offentlige organers informasjonsinnhenting fra bestemmelsene i denne lov.

§ 4. Innsendelsesplikt

       Før nye oppgaveplikter settes i kraft, eller eksisterende oppgaveplikter endres, plikter ethvert offentlig organ å sende melding til Oppgaveregisteret.

       Oppgaveplikten kan ikke iverksettes før den er registrert i Oppgaveregisteret.

       Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger som skal følge med meldingen etter første ledd og om prosedyrene for behandlingen av disse, herunder bestemmelser om unntak fra iverksettelsesforbudet i andre ledd, samt frister for Oppgaveregisterets behandling av meldingen.

§ 5. Samordningsplikt

       Offentlige organer plikter der det er praktisk mulig å samordne oppgaveplikter når oppgavepliktene egner seg for samordning.

       En oppgaveplikt egner seg for samordning når denne inneholder samme opplysning som andre oppgaveplikter og de offentlige organer hver for seg har hjemmel til å innhente disse opplysningene fra de næringsdrivende.

       Samordning kan blant annet skje ved at opplysninger overføres fra et offentlig organ til et annet, eller ved at to eller flere offentlige organer går sammen om felles informasjonsinnhenting eller felles tidspunkt for innrapportering.

       Ved samordning av oppgaveplikter som skjer uten bistand av Oppgaveregisteret, plikter offentlige organ straks å melde fra til Oppgaveregisteret om slik samordning. Statistisk sentralbyrås virksomhet er ikke omfattet av denne plikten.

       Kongen kan gi nærmere regler om hvordan samordning skal skje og gjøre unntak fra samordningsplikten.

§ 6. Unntak fra lovbestemt taushetsplikt

       Når det er fattet endelig beslutning om samordning i henhold til § 5 første, annet og tredje ledd, kan slik samordning finne sted uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

       Unntaket i første ledd omfatter ikke lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå § 2-4.

§ 7. Retting av feil

       Dersom opplysninger i et offentlig organs register er uriktig ført, eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes av vedkommende organ uten ugrunnet opphold.

       Gjelder feilen en opplysning som er samordnet, skal øvrige registre som er omfattet av samordningen, uten ugrunnet opphold varsles om feilen av det offentlige organet som oppdager feilen.

§ 8. Ikrafttredelse

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 9. Endringer i annen lovgivning

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1.	I lov av 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl skal § 18 nytt tredje punktum lyde:

       Taushetsplikt etter denne lov skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

2.	I lov av 22. juni 1934 nr. 5 om midlertidige innførselsforbud m.v. skal § 3 nytt fjerde punktum lyde:

       Taushetsplikt etter denne lov skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Nåværende § 3 fjerde punktum blir nytt femte punktum.

3.	I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 31 nr. 2 nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikt etter denne lov skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 31 nr. 2 nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

4.	I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 40 nr. 2 nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikt etter denne lov skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 40 nr. 2 nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

5.	I mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 29 om innførsleforbod skal § 3 tredje ledd nytt andre punktum lyde:

       Teieplikt etter denne lova skal likevel ikkje vera til hindring for slik utveksling av informasjon (samordning) som lov om Oppgaveregisteret byggjer på.

§ 3 nåværende tredje ledd andre punktum blir nytt tredje punktum.

6.	I mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod skal § 3 tredje ledd nytt andre punktum lyde:

       Teieplikt etter denne lova skal likevel ikkje vera til hindring for slik utveksling av informasjon (samordning) som lov om Oppgaveregisteret byggjer på.

§ 3 nåværende tredje ledd andre punktum blir nytt tredje punktum.

7.	I lov av 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering skal § 7 nytt fjerde ledd tredje punktum lyde:

       Teigjingsskyldnaden fritek ikkje frå å utveksle opplysningar (samordning) som forutsete i lov om Oppgaveregisteret.

8.	I lov av 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m.v. skal § 8 annet ledd nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikt etter dette ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

9.	I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 46 andre ledd nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

10.	I lov av 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til å regulere penge- og kredittforholdene skal § 16 fjerde ledd nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

11.	I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll skal § 8 nr. 2 bokstav h lyde:

       i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

12.	I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 13 bokstav b første ledd nytt nummer 7 lyde:

       at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Samtidig må siste ord i nummer 5 « og » fjernes. Som siste ord i nummer 6 må « , og » settes inn.

13.	I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 7 andre ledd nytt tredje punktum lyde:

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

14.	I lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 53 nytt andre ledd lyde:

       Taushetsplikten etter første ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

15.	I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader skal § 7 andre ledd nytt fjerde punktum lyde:

       Taushetsplikten skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

16.	I lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester skal § 11 nytt tredje ledd lyde:

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 11 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

17.	I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 3-13 nr. 2 ny bokstav i lyde:

       i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

18.	I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank skal § 12 nytt femte ledd lyde:

       Taushetsplikten etter denne bestemmelsen skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

19.	I lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. skal § 2 fjerde ledd nytt nr. 5 lyde:

       at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

I tillegg skal det til slutt i nr. 4 settes et komma « , » som erstatning for punktum « . ».

20.	I lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal § 25 nytt tredje punktum lyde:

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

21.	I lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. og om endringer i visse andre lover som følge av EØS-avtalen skal § 30 nytt femte punktum lyde:

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 30 nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.

22.	I lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart skal § 13-4 tredje ledd nytt andre punktum lyde:

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

23.	I lov av 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 21-9 nytt femte ledd lyde:

       Taushetsplikten etter tredje og fjerde ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Oslo, i nfringskomiteen,den 13. mai 1997.

Svein Ludvigsen,	William Engseth,
leder.	ordfører og sekretær.