1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Loven vil erstatte lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteders regler om serveringsvirksomhet, (hotelloven) samt oppheve hotellovens regler om overnattingsvirksomhet.

       Formålet med loven er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder. Den skal bidra til å gi serveringsbransjen stabile og forutsigbare rammebetingelser, gi kommunene et mer anvendelig og praktiserbart verktøy for å bekjempe kriminalitetsutviklingen i enkelte deler av serveringsbransjen samt motvirke illojal konkurranse.

       I proposisjonen legges det opp til en videreføring av bevillingssystemet for serveringsbransjen, mens særreguleringen av overnattingsbransjen fjernes. Det foreslås en rekke endringer i forhold til gjeldende hotellov.

1.2 Bakgrunnen for lovrevisjonen

       Næringslovutvalget ble oppnevnt av regjeringen i februar 1990. Utvalgets mandat var å gjennomgå den lovgivning som innvirker på mulighetene for næringsutvikling, og å fremme forslag til forenklinger og andre endringer som kan stimulere til økt næringsaktivitet.

       Etter en gjennomgang av hotelloven, var Næringslovutvalgets hovedkonklusjon at loven bør oppheves. Næringslovutvalget kom til at det kan være nødvendig å beholde enkelte av reglene som finnes i hotelloven, men de uttalte at bestemmelsene med enkelhet kan overflyttes til andre lover. I tiden etter at Næringslovutvalget avga sin rapport er det imidlertid i stadig sterkere grad blitt fokusert på en uheldig utvikling i deler av restaurantbransjen. Departementet ønsket derfor en nærmere kartlegging av kriminaliteten i restaurantbransjen før lovrevisjonsarbeidet ble satt i gang. I 1993 nedsatte Nærings- og energidepartementet en arbeidsgruppe for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen.

       I gruppens rapport, vises det til betydelige problemer med forskjellige typer kriminalitet i deler av bransjen. Eksempelvis nevnes brudd på regler vedrørende regnskap, skatt, arbeidsgiveravgift samt brudd på arbeidsmiljøloven og alkoholloven. På bakgrunn av kriminalitetsutviklingen i serveringsbransjen fremmet Næringslovutvalget i 1994 flere forslag til tiltak for å forbedre forholdene i bransjen.

       På bakgrunn av de alvorlige problemene som hadde avtegnet seg i bransjen oppnevnte Nærings- og energidepartementet i januar 1995 et utvalg for å revidere hotelloven. Utvalget foreslår alternativet uten særlov for overnattingsnæringen. De fleste lovbestemmelsene i dagens hotellov foreslås opphevet. Det blir videre lagt frem et forslag til ny særlov (serveringsloven) for serveringsnæringen. Lovforslaget er ment å erstatte serveringsdelen i gjeldende hotellov.

       De fleste høringsinstanser er positive til lovforslaget, mens næringsorganisasjonene (Norsk Hotell- og Restaurantforbund og Forbundet for overnattings- og serveringsnæringen) stiller seg kritisk til lovforslaget.

1.3 Gjeldende rett

       Dagens hotellov gjelder opprettelse og drift av overnattingssteder og serveringssteder. Den regulerer næringsvirksomhet og ikke virksomhet som drives mer leilighetsvis. Loven har et system med to bevillinger: overnattingsbevilling og serveringsbevilling. Enkelte virksomheter faller utenfor loven, enten fordi de omhandles i andre lover eller fordi de etter sin art er så spesielle at hotelloven ikke egner seg til å regulere denne typen virksomhet.

       Bevillingsplikten gjelder bare for virksomhet som kan karakteriseres som næringsdrift. Virksomheten må derfor være forretningsmessig organisert og ha et visst preg av offentlighet og regelmessighet. Bevilling er betinget av godkjennelse av styrer med stedfortreder. Bevillingssøknaden undergis en helhetsvurdering. Dersom hotellovens krav er oppfylt, har kommunen plikt til å gi bevilling. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten skal drives. Dette kan være en fysisk eller en juridisk person.

       Kommunen kan tilbakekalle en serveringsbevilling når virksomheten ikke drives fagmessig forsvarlig i hotellovens forstand. Kommunen kan videre tilbakekalle bevillingen dersom spesielle grunner gjør det utilrådelig at virksomheten blir drevet. En bevilling kan suspenderes med umiddelbar virkning dersom det anses nødvendig for å hindre lovbrudd. Søknad om serverings- og overnattingsbevilling sendes av den for hvis regning virksomheten skal drives, til den kommunen der serverings- eller overnattingsstedet befinner seg. Kommunens vedtak om å innvilge, avslå, tilbakekalle eller suspendere bevilling kan påklages til fylkesmannen.

       Hotelloven inneholder en rekke forskriftshjemler. Lovens § 15 hjemler forskriftsadgang på sentrale områder. Hjemmelen har i stor grad blitt benyttet. Serveringssteder som ønsker å servere alkoholholdige drikker må i dag ha to typer bevilling: serveringsbevilling etter hotelloven og skjenkebevilling etter alkoholloven.

       Ved vurderingen av om serveringsbevilling skal gis, tar kommunen stilling til om vilkårene i hotellloven er oppfylt. Kommunen utøver ikke et forvaltningsmessig skjønn utover dette. Beslutninger om tildeling av skjenkebevilling etter alkoholloven er derimot en utpreget skjønnsmessig avgjørelse, der avgjørelsen skal treffes på grunnlag av alkoholpolitiske vurderinger.

1.4 Bevillingssystemet

       Formålet med departementets forslag til serveringslov, basert på et bevillingssystem med klare lovbestemte kriterier for å drive serveringssteder, er å ivareta næringens, de ansattes og samfunnets behov for klare og forutsigbare rammebetingelser. Kravene i serveringsloven vil bl.a. kunne bidra til å stanse konkursgjengangerne som har vist seg også å utgjøre et problem i denne bransjen. Etter gjeldende hotellov er den som gjør seg næring av å drive et serveringssted bevillingspliktig. Loven gjelder både opprettelse og drift av serveringssteder.

       Et serveringssted er « et sted hvor det foregår salg av mat og/eller drikke, når salget skjer under forhold som innbyr til fortæring på stedet ». Som eksempler på serveringssteder nevnes restaurant, kafé, kafeteria, pub og gatekjøkken. Både servering innen- og utendørs omfattes. Loven gjelder ikke for sykehus og andre helseinstitusjoner som krever godkjennelse av annen offentlig myndighet, virksomhet som drives av staten til bruk for de ansatte, servering ombord i tog, fly eller annet fartøy eller servering på flyttbare innretninger/faste installasjoner og virksomhet drevet av lag og forening.

       Departementet foreslår at bevillingsmyndigheten fremdeles skal ligge på kommunalt nivå, men at myndigheten til å fatte vedtak om etablering og drift av serveringssteder legges til kommunen og ikke kommunestyret. Det vil så være opp til den enkelte kommune selv å ta stilling til hvorvidt vedtak etter serveringsloven skal fattes av kommunenes politiske organer eller av administrasjonen.

       Departementet vil understreke at bevillingen er knyttet til den enkelte bevillingshaver og ett bestemt serveringssted. Departementet foreslår å videreføre kravet om at serveringsstedet skal ha en styrer og en stedfortreder.

1.5 Krav til vandel

       Kriminalitetsutviklingen i deler av serveringsbransjen de senere årene har vist at den generelle lovgivningen ikke er tilstrekkelig til å motvirke problemene i denne bransjen og at mottiltak må settes inn. På denne bakgrunn finner departementet det nødvendig å foreslå særregulering av serveringsbransjen.

       Departementet foreslår at det, ved siden av bevillingshaver, også stilles krav til vandel overfor andre personer med tilknytning til serveringsvirksomheten. Departementet mener også at det bør stilles krav til vandel hos den som har det reelle ansvaret for den daglig driften av serveringsstedet. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gi henvisninger til konkrete lovbrudd i vandelsbestemmelsen. Departementet er likevel av den oppfatning at det bør fremkomme eksplisitt av vandelsbestemmelsen at den også omfatter overtredelser av skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen.

       Departementet foreslår at det kun er overtredelser som er « uforenlig med drift av serveringssted » som kan tillegges vekt i vurderingen. Når det gjelder vektleggingen av den enkelte lovovertredelse, må det foretas en helhetsvurdering hvor det særskilt er tre kriterier som vil være avgjørende: lovbruddets grovhet, hvor langt tilbake i tid lovbruddet ligger og antall overtredelser.

       Departementet foreslår at vandelskravet dokumenteres bl.a. ved hjelp av politiets uttalelse, ved hjelp av skatteattest og eventuelt ved innhentelse av uttalelse fra andre offentlige myndigheter som f.eks. skatte- og avgiftsmyndighetene, næringsmiddeltilsynet, Arbeidstilsynet og ved opplysninger fra offentlige registre som f.eks. Brønnøysundregistrene, herunder bl.a. Regnskapsregisteret og Konkursregisteret.

1.6 Kvalifikasjonskrav

       Manglende teoretisk bakgrunn hos aktørene samt manglende yrkesstolthet kan være en medvirkende årsak til de problemer bransjen står overfor i dag. Formålet med å stille krav om kvalifikasjoner er således troen på at dette kan medvirke til å heve kompetansenivået i bransjen, øke yrkesstoltheten og dermed bidra til å redusere antall useriøse drivere.

       Departementet er enig i at det er positivt at den samlede kompetansen i næringen økes da evnen til innovasjon og verdiskapning ofte har sammenheng. Departementet mener at etablererprøve kan være en hensiktsmessig måte å dokumenter tilstrekkelige kunnskaper på.

1.7 Tildeling av serveringsbevilling - saksbehandlingen

       Departementet foreslår at bestemmelsen om søknadens innhold suppleres med en angivelse av at søknaden skal sendes til kommunen. Videre foreslår departementet at søknaden skal inneholde opplysninger om navn og adresse på « den for hvis regning virksomheten skal drives ». Dersom dette er en juridisk person, skal det også gis opplysninger om organisasjonsnummer og eiersammensetning.

       Departementet foreslår å opprettholde kommunens plikt til å innhente politiets uttalelse. Politiet kan uttale seg både om forhold som har medført straffeansvar og om andre forhold som de finner relevante for kommunens behandling etter serveringsloven. Departementet vil understreke at i de tilfeller kommunen har behov for flere opplysninger i forbindelse med vurderingen av bevillingssøknader enn de som fremkommer av søknaden eller uttalelser fra politi og skatte- og avgiftsmyndighetene, vil de offentlige registrene være en hensiktsmessig informasjonskilde. Departementet foreslår at det settes en generell frist på 60 dager for kommunens saksbehandling.

1.8 Åpningstider

       Departementet støtter Hotellovutvalgets forslag om å videreføre hovedregelen om at serveringssteder skal være stengt mellom kl. 01.00 og 06.00. Videre støttes også videreføringen av kommunens hjemmel for å fastsette avvikende åpningstider i forskrifts form. Myndigheten tillegges kommunen som etter kommunelovens bestemmelser avgjør om vedtak skal treffes politisk eller administrativt.

1.9 Kommunenes kontrolladgang

       Departementet vil bemerke at plikten til å informere om endringer i forhold av betydning for serveringsbevillingen bør påligge bevillingshaver. Det er svært viktig at kommunen sikres slik informasjon for at den skal kunne kontrollere at lovens krav til enhver tid er oppfylt. Dersom det skjer endringer i den krets av personer som oppebærer en vesentlig del av virksomhetens inntekter, må dette meldes til kommunen.

       Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og Arbeidstilsynet er pålagt en plikt til uten hinder av en eventuell taushetsplikt, å gi kommunene opplysninger som de anser som nødvendige for vurderingen av om kravene til bevilling til enhver tid er oppfylt.

1.10 Midlertidig stenging av serveringssted samt suspensjon og tilbakekall av bevilling

       Departementet foreslår at politiet gis adgang til midlertidig stenging av serveringssteder for inntil fire dager dersom det er nødvendig for å besørge ro og orden på serveringssteder, ivareta allmennhetens sikkerhet samt for å avverge eller stanse lovbrudd.

       Departementet foreslår at politiet pålegges en plikt til å gi kommunen melding om forholdet så snart som mulig etter at stenging er foretatt. Departementet foreslår at suspensjonsbestemmelsen i hotelloven § 11 videreføres. Departementet tilføyer at suspensjon i seg selv er et så inngripende reaksjonsmiddel at det kan virke som et kraftig incitament til å rette opp de ulovlige forholdene, dersom dette er mulig, for å unngå endelig tilbakekalling av serveringsbevillingen.

       Departementet foreslår at adgangen til å fatte vedtak om suspensjon av bevilling legges til kommunen. Tilbakekalling av en serveringsbevilling er en svært inngripende sanksjon som får virkning både i forhold til den næringsdrivende, kreditorer og de ansatte. Departementet ser derfor behov for sanksjonsregler som er rettsteknisk enkle og praktiserbare. Departementet foreslår at myndigheten til å tilbakekalle serveringsbevillingen fortsatt skal ligge hos kommunen.

1.11 Straff

       Departementet foreslår å åpne adgangen til å ilegge bevillingshaver bøter med hjemmel i serveringsloven dersom han forsettlig eller uaktsomt overtrer visse bestemmelser i loven eller medvirker til slik overtredelse. Serveringslovens straffebestemmelse kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, øvrige straffebestemmelser.

1.12 Bortfall av serveringsbevillingen

       Departementet foreslår at det inntas i lovteksten at serveringsbevillingen bortfaller ved overdragelse av serveringsvirksomheten med mindre det søkes om ny bevilling innen visse oppgitte frister.

       Departementet foreslår å videreføre gjeldende ordning hvor ny eier av en serveringsvirksomhet i en overgangsperiode kan drive videre på tidligere eiers bevilling. Departementet vil bemerke at det også ved konkurs, som ved andre former for overdragelser, er behov for en overgangsordning som gir konkursboet adgang til å fortsette den igangværende virksomheten når dette er hensiktsmessig enten for å avvikle virksomheten eller for å overføre denne til nye eiere.

       Departementet vil bemerke at det også ved bevillingshavers død er behov for en overgangsordning slik at arvingene får en sjanse til å områ seg og avgjøre om de ønsker å fortsette driften av serveringsstedet uten at dette må stenges. Departementet foreslår derfor at serveringsbevillingen bortfaller ved bevillingshavers død, såfremt dødsboet ikke « uten ugrunnet opphold » melder fra til kommunen at det vil fortsette virksomheten. Departementet foreslår at serveringsbevillingen bortfaller dersom serveringsvirksomheten er ute av drift i mer enn ett år.

1.13 Økonomiske og administrative konsekvenser

       Det har vist seg å være vanskelig å beregne de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget både for det offentlige og for de næringsdrivende. Lovforslaget vil medføre kostnader for både det offentlige og de næringsdrivende, samtidig som det på enkelte områder vil medføre besparelser i forhold til bevillingssystemet etter gjeldende lov.

       Forslaget om å oppheve særreguleringen for overnattingsstedene innebærer en økonomisk og administrativ besparelse både for kommunene og for næringslivet. Det bør være rimelig å anta at loven i seg selv vil få en samfunnsmessig, positiv økonomisk effekt som mer enn veier opp de kostnader det offentlige og de næringsdrivende påføres ved lovforslaget.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, støtter hovedhensikten med loven. Målet er å forebygge økonomiske uregelmessigheter og kriminalitet innen serveringsbransjen, samtidig som de seriøse aktørene i bransjen sikres en forsvarlig drift under stabile og forutsigelige rammebetingelser og reell konkurranse. Videre har det vært et mål at kommunene får en bedre oversikt og kontroll med bransjen.

       Bakgrunnen for forslaget er den økende kriminaliteten som har vært innen deler av serveringsnæringen, særlig forhold knyttet til økonomisk kriminalitet og konkursgjengangere. Komiteen ønsker å fremheve at de fleste aktørene i bransjen er seriøse utøvere.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget i all hovedsak bygger på Hotellovutvalgets utredning, hvor særreguleringen av overnattingsbransjen fjernes og at bevillingssystemet for serveringsbransjen opprettholdes.

       Komiteen er enig i at det bare er den forretningsmessige del av virksomheten det skal stilles krav til i denne loven. Service er ikke det offentliges ansvar, mens hygienekrav ivaretas gjennom næringsmiddellovgivningen.

       Komiteen viser til at det i høringene har kommet fram merknader knyttet til serveringsstedenes åpningstider. Dette gjelder spesielt de såkalte « morgenklubber » hvor næringsorganisasjonene i høringen hevdet at det foregår bruk av lettere narkotiske stoffer tidlig på morgenen. Komiteen vil peke på at disse forhold bør vurderes nærmere.

Bevillingshavers rettigheter og plikter. Krav til bevillingshaver

       Komiteen er enig i at retten til å etablere serveringssteder fortsatt skal være betinget av bevilling fra kommunen. Bevilling skal gis når lovens krav er oppfylt. Komiteen vil framheve at hovedpoenget med et bevillingssystem med klare lovbestemte kriterier for å drive serveringssteder, er å ivareta næringens, de ansattes og samfunnets behov for klare og forutsigbare rammebetingelser og kjøreregler. Rettssikkerheten for utøverne i bransjen øker og gjør det mer attraktivt for seriøse drivere. Dette forhindrer den konkurransevridning som har funnet sted til fordel for de useriøse aktørene i bransjen.

       Komiteen mener det er positivt at kravene som stilles til bevillingshaver klart kommer fram i den nye loven. Lovforslaget viderefører dagens krav om at serveringsbevilling skal gis til den hvis regning virksomheten drives for, og at serveringsstedet skal ha en styrer og en stedfortreder.

       Komiteen er enig i at det skal stilles krav til kvalifikasjoner hos daglig leder. Manglende kunnskap hos aktørene samt manglende yrkesstolthet kan være en medvirkende årsak til de problemer bransjen står overfor i dag.

Etablererprøve

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter innføringen av etablererprøve for styrer før vedkommende får serveringsbevilling. Dette vil sikre at bevillingshaver har en basiskunnskap om sine forpliktelser. Dette inkluderer blant annet skatte- og avgiftslovgivning og kunnskaper om regnskapsplikt. Videre innebærer det kunnskaper om annen lovgivning som er av betydning for hvordan serveringsvirksomhet skal utføres som for eksempel alkoholloven, næringsmiddellovgivningen og arbeidsmiljøloven. Flertallet vil i den anledning vise til den positive holdning Reiselivsbedriftenes Landsforening har til å øke kunnskapsnivået i bransjen, og deres tilbud om å arrangere kurser for utøverne til etablererprøven.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen foreslås at serveringsstedets styrer må gjennomføre en etablererprøve. Etablererprøven skal sikre at vedkommende har visse grunnleggende kunnskaper om lovgivning av betydning for hvordan et serveringssted skal drives, samt økonomistyring. Disse medlemmer viser til at dette tiltaket innebærer en skjerping i forhold til dagens kvalifikasjonskrav.

       Disse medlemmer stiller seg positiv til forslaget om å innføre en etablererprøve. Disse medlemmer viser til at også næringen selv er positivt innstilt til at kvalifikasjonskravene i næringen skjerpes, og at de ønsker å engasjere seg sterkt i den praktiske utformingen av dette.

       Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette må være en test på vesentlige områder knyttet til driften av serveringsstedet og ikke en eksamen med krav om kjennskap til detaljer i et meget omfattende lovverk som gjelder for bransjen; Serveringsloven, Alkoholloven, Arbeidsmiljøloven, Næringsmiddellovgivningen, Skatte- og avgiftslovgivningen, Konkurslovgivningen, Brannlovgivningen og HMS/ Internkontroll.

Krav til vandel

       Lovforslaget innebærer også at det skal stilles krav til vandel overfor bevillingshaver og andre sentrale personer ved serveringsstedet. Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet støtter dette. Ved å stille krav om økonomisk vandel vil en blant annet kunnet bidra til å forebygge konkursrytteri innen bransjen. Vandelskravet knyttes opp mot straffbare handlinger som er uforenlige med drift av serveringssted. Dette er i tråd med Hotellovutvalgets tilrådning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen foreslås å stille krav til vandel til drivere i næringen. Vandelskravet retter seg mot brudd på straffelovgivningen som er uforenelig med drift av serveringssted. Dette omfatter blant annet brudd på den alminnelige straffeloven som f.eks. økonomisk kriminalitet, forbrytelser i gjeldsforhold, voldskriminalitet o.l. Også straffbare brudd på spesiallovgivningen omfattes av vandelskravet. Brudd på skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen nevnes eksplisitt.

       Disse medlemmer mener det er uheldig med spesielle krav til vandel i en særskilt bransje, selv om det i lengre tid har vært problematiske kriminelle forhold i denne bransjen. Disse medlemmer vil gå imot forslaget om vandelsattest, og fremhever at arbeidet med håndheving av gjeldende lover må prioriteres, jf. karantenebestemmelser m.v. Disse medlemmer viser i denne problemstillingen til de respektive partiers standpunkt i forbindelse med ny alkohollov, jf. Innst.O.nr.59 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sitt standpunkt mot innføring av vandelsattest, men registrerer at flertallet ønsker innføring av en slik attest.

       Disse medlemmer viser også til at et slikt krav ble innført i forbindelse med behandlingen av alkoholloven for kort tid siden, jf. Ot.prp.nr.7 (1996-1997) og Innst.O.nr.59 (1996-1997). Disse medlemmer understreker viktigheten av at kravene som stilles til vandel er sammenfallende etter de to lover, slik at behandlingen av henholdsvis serveringsbevilling og skjenkebevilling kan foregå på en god og rasjonell måte. Disse medlemmer advarer mot en utforming av kravene som resulterer i to runder med behandling, fordi vandelskravene avviker.

Kommunens retter og plikter

       Komiteen viser til at kommunene har plikt til å gi serveringsbevilling når kravene for å få dette er innfridd. Kommunen blir pålagt å innhente uttalelse fra politiet før bevilling gis. Videre har andre offentlige instanser plikt til å melde fra til kommunen hvis de avdekker forhold av betydning for bevillingen. Dette gjelder blant annet skatte- og avgiftsmyndighetene. Dette utvidete samarbeid mellom kommunene og andre offentlige myndigheter vil medføre en bedret kommunal kontroll med at lovens krav til en hver tid er oppfylt. Komiteen mener dette vil virke forebyggende på kriminalitet.

       Komiteen er positiv til at en søknad om serveringsbevilling skal behandles så raskt som mulig og innen 60 dager hvis ikke særlige grunner taler mot det.

       Komiteen har merket seg at vilkårene for kommunens adgang til å suspendere og tilbakekalle serveringsbevillinger er gjort klarere. En tilbakekalling knyttes nå opp mot brudd på de kravene loven til en hver tid krever. Det er de samme kravene som gjelder ved drift av stedet som ved etablering.

       Videre støtter komiteen forslaget om at politiets adgang til midlertidig stengning utvides fra en dag i gjeldende lov til 4 dager. Dette kan synes nødvendig for å avverge kriminalitet, samt at det kan gi kommunen anledning til å vurdere suspensjon eller tilbakekall av bevilling før serveringsstedet åpnes igjen. Komiteen støtter også forslaget om bøtehjemmel for forsettlig eller uaktsomt overtredelse av enkelte bestemmelser i loven.

Utøvelse av skjønn ved tildeling av serveringsbevilling

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen sies at:

« Dersom lovens vilkår er oppfylt, har den som starter krav på å få serveringsbevilling. Det ligger dog et visst skjønnstema i vandelsvurderingen. »

       Disse medlemmer viser til at dette forslaget stammer fra Hotellovutvalget som i sin innstilling uttaler at

« bevillingsmyndigheten .... må foreta en selvstendig vurdering av de opplysninger som kommer fra bevillingssøker ... »

       og foreslår at det også skal være anledning til å vektlegge forhold som ikke har ført til domfellelse. Disse medlemmer viser videre til at det i proposisjonen sies følgende:

« Et eksempel kan f.eks. være at den straffbare handlingen beviselig er foretatt, men at de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt. »

       Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet til denne saken uttaler:

« Hensynet til rettssikkerheten vil være tjent med at det bare legges vekt på forhold vedkommende er funnet skyldig i ved dom, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Videre bør forholdet til Den europeiske menneskerettighetskommisjon vurderes nærmere. »

       Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn Regjeringens forslag om bruk av skjønn i vurderingen av tildeling av serveringsbevilling, og mener dette vil svekke rettssikkerheten.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven)

Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde

§ 1. Lovens formål

       Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.

§ 2. Lovens virkeområde

       Loven gjelder etablering og drift av serveringssteder der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

       Loven gjelder ikke for:

a)	servering som ikke skjer i næring,

b)	serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og serveringen skjer i institusjonens regi,

c)	serveringssteder som drives av staten til bruk for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten,

d)	servering i kantine som et foretak driver etter selvkostprinsippet og som er til bruk for egne ansatte,

e)	servering i tog, fly og båter i rutetrafikk,

f)	serveringssteder på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel,

g)	serveringssteder som drives av lag, foreninger o l, hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget, foreningen o l.

       Departementet kan i forskrift bestemme at også andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven.

       Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Kapittel 2.Tillatelse til å etablere serveringssted

§ 3. Bevilling

       Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen.

       Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen.

§ 4. Styrer og stedfortreder

       Serveringsstedet skal ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Serveringsstedet skal også ha en stedfortreder som er ansvarlig for den daglige drift i styrers fravær. Styrer og stedfortreder må være myndige.

       Kommunen kan gjøre unntak fra kravet om å ha stedfortreder når det vil virke urimelig av hensyn til serveringsstedets størrelse og karakter.

§ 5. Kvalifikasjonskrav

       Serveringsstedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om etablererprøven.

§ 6. Krav til vandel

       Bevillingshaver, styrer og personer som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted eller som oppebærer en vesentlig del av serveringsstedets inntekter, må ikke ha overtrådt bestemmelser i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted.

§ 7. Konsolidering av eierandeler

       I vurderingen av om en person direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted, jf § 6, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer:

1)	ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2)	slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken.

§ 8. Krav til søknaden

       Den som vil etablere et serveringssted skal sende skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

a)	navn og adresse på den for hvis regning serveringsstedet skal drives. Dersom serveringsstedet drives av en juridisk person, skal det også gis opplysninger om organisasjonsnummer og eiersammensetning,

b)	angivelse av det sted hvor serveringsstedet skal drives,

c)	navn og adresse på styrer og stedfortreder,

d)	dokumentasjon av faglige kvalifikasjoner i henhold til § 5,

e)	skatteattest for den for hvis regning serveringsstedet skal drives.

§ 9. Innhenting av uttalelser

       Før søknaden avgjøres skal kommunen innhente uttalelse fra politiet om det foreligger forhold som nevnt i § 6, jf § 7, eller forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis.

       Kommunen kan også innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning.

       Kommunen kan sette tidsfrister for uttalelser fra andre offentlige myndigheter.

§ 10. Behandlingsfrist

       Kommunen skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen 60, dager med mindre særlige grunner foreligger.

§ 11. Opplysnings- og meldeplikt

       Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og Arbeidstilsynet plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som kommunen anser nødvendige for behandling av saker etter denne lov.

       Dersom politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet eller Arbeidstilsynet avdekker forhold som de har grunn til å anta har vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere kommunen om dette.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysnings- og meldeplikten.

Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted

§ 12. Krav som skal være oppfylt i driftsfasen

       Kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, skal til enhver tid være oppfylt.

§ 13. Kontroll

       Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt.

       Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å kontrollere at lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte og fullstendige.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll ved serveringssteder.

§ 14. Melding om endringer ved serveringsstedet

       Bevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved:

a)	skifte av styrer eller stedfortreder,

b)	andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6, jf § 7,

c)	innstilt drift av serveringsstedet.

       Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter § 8.

§ 15. Åpningstider

       Serveringsstedet kan holdes åpent fra kl. 06.00 til kl 01.00 med mindre kommunen fastsetter annet i forskrift.

       Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted.

       Vedtak om å innskrenke åpningstidene etter første eller andre ledd, kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet.

       Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt av kommunen etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende.

       Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester.

§ 16. Ordensvakter

       Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.

Kapittel 4. Midlertidig stenging av serveringssted, suspensjon, tilbakekalling av bevilling og straff

§ 17. Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted

       Politiet kan stenge et serveringssted for inntil fire dager dersom det er nødvendig:

a)	for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser,

b)	for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet,

c)	for å avverge eller stanse lovbrudd.

       Politiet skal uten ugrunnet opphold gi melding til kommunen om stenging av serveringssted.

§ 18. Suspensjon av bevilling

       Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffelovens § 29 nr 2.

§ 19. Tilbakekall av serveringsbevilling

       Dersom lovens krav i §§ 4 til 6, jf § 7, ikke lenger er oppfylt eller spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives, kan kommunen tilbakekalle bevillingen etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene.

       I vurderingen av om serveringsbevilling bør tilbakekalles skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, overtredelsens grovhet, om det foreligger gjentagelser, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

§ 20. Politiets stenging av serveringssted

       Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter § 18 eller tilbakekall av bevilling etter § 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter §§ 22 til 25.

§ 21. Straff

       Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

a)	driver serveringssted uten serveringsbevilling som kreves i henhold til § 3,

b)	overtrer § 4 og § 5, jf § 12,

c)	ikke overholder åpningstidene som er fastsatt i medhold av § 15,

d)	ikke oppfyller politiets pålegg i medhold av § 16 om å holde godkjent ordensvakt.

       Medvirkning straffes på samme måte.

Kapittel 5. Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift

§ 22. Overdragelse av serveringssted

       Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse.

       Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med overdragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet.

       Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen.

       Kommunen kan i særlige tilfeller gi utsettelse med innsendelse av søknad om ny bevilling.

§ 23. Bortfall av bevilling ved konkurs

       Går bevillingshaver konkurs, faller serveringsbevillingen bort såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften.

       Kravene i § 5 og § 6 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av konkursboet.

§ 24. Bortfall av bevilling ved død

       Ved bevillingshavers død faller serveringsbevillingen bort såfremt dødsboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Dødsboet må uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Dødsboet kan drive serveringsstedet videre inntil ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne fristen.

       Kravet i § 5 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av dødsboet. Det gjøres unntak for kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

       Ved overdragelse av serveringsstedet gjelder § 22 tilsvarende. For bevillingshavers arvinger gjøres det unntak fra kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

§ 25. Bortfall av bevilling ved innstilt eller manglende drift

       Dersom serveringsstedet er ute av drift i mer enn ett år, faller serveringsbevillingen bort. Det samme gjelder dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevillingen ble gitt.

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser

§ 26. Tilbakeholdsrett

       Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder.

       Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbakeholdte gjenstander til politiet. Politiet følger reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods så langt disse passer.

§ 27. Klage

       Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen.

§ 28. Lovens ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer:

a)	lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven) oppheves,

b)	forskrift 1 juli 1983 nr. 1136 om krav til praksis og opplæring for styrer av overnattings- og serveringssteder oppheves,

c)	forskrift 1. juli 1983 nr. 1137 om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder oppheves,

d)	forskrift 1 juli 1983 nr. 1138 for overnattings- og serveringssteder om tillatelse til å benytte betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell oppheves,

e)	forskrift 22. mars 1974 nr. 3394 om hytter som nyttes til herbergedrift oppheves.

§ 29. Overgangsbestemmelse

       Loven gjelder også for den som har serveringsbevilling gitt med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Vedkommende kan fortsette virksomheten uten å søke om ny bevilling fra kommunen.

       For den person som er styrer ved et igangværende serveringssted ved denne lovs ikrafttredelse gjøres det unntak fra kravet i § 5. For øvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve i § 5 være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Oslo, i nfringskomiteen,den 29. mai 1997.

Svein Ludvigsen,	Sigrun Eng,	William Engseth,
leder.	ordfører.	sekretær.