Den nye loven foreslås begrenset til å omfatte inntektsbegrepet, herunder hvilken type inntekt det dreier seg om, beløpsgrenser og klassifisering av inntektskildene. Lovutkastet hjemler at bidrag/inntekter må kunne gis anonymt, men det skal gis opplysning om størrelsen.
Under utarbeidelsen av lovforslaget har departementet støttet seg til forarbeidene til den danske loven. Denne loven har vært praktisert siden 1991 og erfaringene er, så langt departementet vet, gode, også når det gjelder ordningen med at partiregnskapene legges ut til offentlig innsyn i Folketinget. Ved henvendelse til Det danske folketingets sekretariat har departementet fått opplyst at omfanget av bidrag til partiene ikke synes å ha blitt påvirket av den nye loven.
Dersom det skulle være behov for å fastsette utfyllende bestemmelser til loven, mener departementet at et utkast til forskrifter skal legges frem i en stortingsmelding.
Høringsinstansenes merknader
Kommunaldepartementet foreslår en utvidelse av lovutkastets § 1 med en presisering
|
« ... om fylkesorganisasjonenes plikt til å sende inn regnskap påligger samtlige fylkesorganisasjoner, eller bare de som stilte liste ved siste stortingsvalg. » |
Etter Justisdepartementets syn bør man
|
« ... foreta en drøftelse av hensyn for og imot aksept av anonyme givere. Vi forstår det slik at det er overfor mottakeren at vedkommende er navngitt/anonym, men dette fremgår så vidt vi kan se ikke uttrykkelig. Det bør derfor klargjøres hva man mener med anonyme og navngitte tilskuddsytere, jf. § 2. Det bør også vurderes om det er behov for ordninger som sikrer at anonyme tilskuddsytere virkelig er anonyme. » |
Videre har Justisdepartementet i tilknytning til høringsutkastets punkt 4 siste avsnitt, pekt på at det
|
« ... ikke er vanlig at Stortinget gir forskrifter eller utfyllende bestemmelser. » |
Hvit Valgallianse mener at § 1 skal formuleres slik at det fremkommer at det er registrerte partier eller partier som er representert i folkevalgt forsamling (Stortinget, kommunestyre eller fylkesstyre) som skal sende inn årlige regnskaper. For øvrig anmerkes at det ville ha interesse ikke bare å deklarere partienes inntekter, men også partienes anvendelse av midlene.
Høyres Hovedorganisasjon gjentar forslaget om å nedsette en parlamentarisk kommisjon som kan foreta en totalgjennomgang av alle sider av finansieringen av politiske partier - direkte og indirekte.
Det anføres videre at kravet til offentliggjøring sannsynligvis vil slå mer negativt ut for partier som i større grad enn andre finansierer sin virksomhet gjennom bidrag fra bedrifter eller enkeltpersoner. Man frykter at bidrag over kr 20.000 kan stoppe opp, da bidragsyterne ikke ønsker å utsette seg for den belastning de vil få i form av at riks- og lokalpresse formodentlig vil offentliggjøre bidragsyterlister akkurat som de i dag offentliggjør ligningsresultatene. Det gis også en kommentar i tilknytning til at loven ikke regulerer forhold knyttet til indirekte bidrag - som f.eks. at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti.
Videre mener man at beløpsgrensen bør være betydelig høyere enn kr 20.000, og det bør tas inn et krav i loven om årlig justering, f.eks. i samsvar med konsumprisindeksen.
Departementets vurdering
I tilknytning til Kommunaldepartementets anmerkning om presiseringen i tilknytning til lovutkastets § 1, har Planleggings- og samordningsdepartementet vansker med å se hvordan regnskapsplikten kan pålegges andre enn partienes hovedorganisasjon.
Planleggings- og samordningsdepartementet har i tilknytning til Justisdepartementets merknad om navngitt/anonyme tilskuddsytere vurdert hvordan man skal forholde seg til tilskudd som gis anonymt. Skulle det innføres forbud mot at partiene kan motta anonyme tilskudd, ville dette medføre betydelige prinsipielle betenkeligheter. Blant annet gjelder det i en rekke andre sammenhenger ikke forbud mot å yte anonyme tilskudd/gaver til private organisasjoner eller foreninger. Man kan heller ikke, slik departementet ser det, finne effektive metoder for å identifisere tilskudd gitt av anonyme givere.
I forhold til kommentarene fra Høyres Hovedorganisasjon har departementet kommet til at man vil foreslå å knytte regnskapsplikten til partienes hovedorganisasjon, slik at erfaringene får vise om dette synes utilstrekkelig. Muligheten til å yte bidrag anonymt skulle kunne fange opp tilskuddsytere som av forskjellige årsaker ønsker å unngå offentlighetens interesse.
Det kan diskuteres om beløpsgrensen i Norge vil være direkte sammenlignbar med det danske nivået. Departementet fant ut fra en samlet vurdering at 20.000 kroner skulle være et rimelig nivå. Man kan være enig i at beløpsgrensen med visse mellomrom bør justeres i takt med konsumprisindeksen, men vil her søke å harmonisere med den danske loven.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Lovforslaget forventes ikke å medføre utgifter av vesentlig betydning for det offentlige eller administrative konsekvenser for øvrig, da det forutsettes at offentliggjøringen av de politiske partiers inntekter uten større problemer kan innarbeides i Stortingets administrative rutiner.