Dagens medieetiske klage- og tilsynssystem i Norge

       Komiteen har merket seg Regjeringens vurdering av at dagens klage- og tilsynssystem gjennom Pressens faglige utvalg og Klagenemnda for kringkastingsprogram stort sett blir respektert og tatt til følge. Derimot er ikke ordningene godt nok kjent og Regjeringen påpeker at publikums tillit til systemene er noe mangelfull. Det er videre grunn til å understreke arbeidsgruppens vurdering av at Klagenemndas avgjørelser mangler tilstrekkelig respekt og gjennomslag i mediemiljøene. Komiteen avventer en nærmere undersøkelse om medieetikkens status i Norge, og registrerer at Regjeringen vil følge opp dette.

Ytringsfrihet og personvern

       Komiteen viser til at Grunnloven lovfester ytringsfriheten, men at personvernet ikke nyter samme beskyttelse. Det er likevel viktig å understreke at personvernet også har sin lovmessige beskyttelse gjennom straffeloven. Komiteen deler i hovedtrekk de drøftinger av forholdet mellom ytringsfrihet og personvern som Regjeringen gjør, og finner den avventende holdningen til å innføre nye lovbestemmelser og forvaltningsorganer tilfredsstillende.

Lovfesting/forvaltningsorgan

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens vurdering av at selvjustisorganer synes å nyte større respekt og autoritet i bransjen enn de lovfestede systemene. Flertallet deler oppfatningen som arbeidsgruppens mindretall har lagt vekt på, en lovfesting av medieetikken ikke vil være den beste løsningen. Selvjustisordningene og en presse som legger betydelig vekt på dette vil være den beste løsningen. Det fritar imidlertid ikke de ansvarlige myndigheter fra å vurdere om dagens system fungerer slik intensjonene er. Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at en lovfesting av bransjens egne medieetiske regler inneholder en viss motsetning, og vil ikke gå inn for en slik ordning. Det prinsipielle utgangspunktet er at mediene fortsatt bør basere etikkarbeidet på en selvjustisordning. Flertallet viser til at andre bransjer med selvjustis i tillegg kontrolleres av pressen. Det legges vekt på at pressen også har et ansvar i forhold til egne bransjeorganer. For å oppnå større legitimitet på dette området bør det interne arbeidet bli mere synlig for publikum. Flertallet finner det likevel ikke dokumentert et behov for regulering på dette området på det nåværende tidspunkt.

Medieombud og klageutvalg

       Komiteen viser til at vi har flere lovfestede ombud, som fungerer slik at de gir publikum en tydeligere adresse for hvor de skal henvende seg. Et medieombud slik det er foreslått fra arbeidsgruppens side vil ikke erstatte Pressens faglige utvalgs myndighet til å avgjøre om god presseskikk er brutt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i deres vurdering av medieetikk som et redaktøransvar, og støtter vurderingen om ikke å foreslå at Norsk Presseforbund oppretter en stilling som medieombud.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at medieetikken i hovedsak er et redaktøransvar, og at en positiv utvikling i presseetiske spørsmål er avhengig av den sjøljustis som til enhver tid utøves av media.

       Dette medlem vil likevel understreke at det må være samfunnets oppgave å sette klare grenser for hvor langt det er akseptabelt å gå i ytringsfrihetens navn, særlig når det gjelder krenking av privatlivets fred og det enkelte menneske. Det er viktig å være spesielt forsiktig i saker der barn er blir berørt. (Jf. flertallets merknader i Innst.S.nr.223 (1992-1993) til St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida.)

       Dette medlem er skeptisk til hvorvidt den sjøljustis media sjøl sier utøves er god nok, og viser til økende spekulativ personfokusering i såkalt « allmennhetens interesse ». Mediene er kommersielle bedrifter, hvis basis er økonomisk overskudd. Et økende krav til profitt i mediabedriftene som i samfunnet ellers, kan være en sterk medvirkende årsak til den økende spekulative personfokuseringa.

       Dette medlem vil på det nåværende tidspunkt ikke foreslå oppretting av et offentlig medieombud og lovfesting av presseetiske regler, men forutsetter at Regjeringa følger utviklinga nøye og eventuelt kommer med forslag om dette i forbindelse med ved framlegginga av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid i 1999.

Felles klageorgan

       Komiteen viser til arbeidsgruppen og Regjeringens påpekning av at dagens ordning med to instanser ikke er tilfredsstillende. Komiteen støtter forslaget om at klagenemnda for kringkastingsprogram oppheves og at PFU blir et felles klage- og tilsynsorgan for presse og kringkasting.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til de endringer som er foreslått i proposisjonen og vil understreke betydningen av at « Vær Varsom-plakaten » legges til grunn for PFUs arbeid når Klagenemnda nedlegges.

       Disse medlemmer viser til tilsvarsretten, slik den praktiseres i pressen og vil understreke at denne retten, slik den fremstår i « Vær Varsom-plakaten », også må legges til grunn når det gjelder klager i forbindelse med kringkastingsmediene. Retten til å svare på angrep, fremstillinger og feilinformasjon også i kringkastingsmediene er for disse medlemmer en selvfølge.

       Disse medlemmer viser til Ot.prp.nr.77 (1996-1997) side 15 der følgende er tatt inn:

       Disse medlemmer vil peke på at dette særpreg ved kringastingsmediene understreker viktigheten av punkt 4.15 i « Vær Varsom-plakaten ».

Særlig om forholdet til TV-direktivet og Europarådskonvensjonen om fjernsyn over landegrensene

       Komiteen har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Behandling av klagesaker i Pressens faglige utvalg og Norsk Presseforbund

       Komiteen viser til den gjennomgang og drøftelse Regjeringen foretar, og er tilfreds med at de vil følge utviklingen nøye for å sikre beskyttelsen av personvernet.