4. Komiteens merknader

Generelt

       Komiteen sier seg tilfreds med at Regjeringen nå har lagt fram forslag til lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere som er ansatt ved Den Norske Opera. Forslaget innebærer at dagens pensjonsordning lovfestes og at administrasjonen av den overføres til Statens Pensjonskasse.

       Komiteen har merket seg at proposisjonen legger til grunn at staten har en direkte garantiforpliktelse i forhold til det kunstneriske personalet ved Operaen.

       Komiteen har også merket seg Regjeringens forslag om at det kunstneriske personalet ved Operaen skal få en oppsatt pensjonsrett samt at det foreslås en innstramming i den ordningen som alderspensjonene til det kunstneriske personalet ved Operaen blir inntektsprøvd etter.

       Komiteen har merket seg at Operaens ledelse klart har understreket nødvendigheten av å unngå en videre utsettelse av overføringen av pensjonsordningen ved Operaen til Statens Pensjonskasse.

Den budsjettmessige og administrative håndteringen av forpliktelsene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera

       Komiteen har merket seg at departementet har vurdert tre ulike alternativer når det gjelder den budsjettmessige og administrative siden av pensjonsordningen, men er kommet til at en overføring til Statens Pensjonskasse er det mest naturlige på bakgrunn av statens antatt juridiske forpliktelse til å dekke pensjonsutbetalingene. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at overføringen av pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Operaen reguleres ved en egen lov og ser fordelene ved dette.

Endringer i dagens regelverk

       Komiteen viser til at det i årene som kommer forventes en økning i antall pensjonister i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera og at Regjeringen av denne grunn ser behovet for å stramme inn ordningen for å kunne redusere utgiftene til pensjonsordningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det vil være behov for å stramme noe inn på den ordning som i dag gjelder for det kunstneriske personalet ved Operaen og er samtidig enig i at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet beholdes. Disse er i stor grad i samsvar med tilsvarende aldersgrenser i andre land.

Inntektsprøving av alderspensjon

       Komiteen viser videre til de innvendinger som er kommet både fra de ansattes fagorganisasjon, Norsk musikerforbund og fra ledelsen ved Den Norske Opera mot de foreslåtte endringene. Dette gjelder særlig de foreslåtte regler for inntektsprøving som oppfattes som et inngrep i tariffestede rettigheter. Det hevdes bl.a. også at den foreslåtte ordning vil svekke incitamentet til å påta seg nye arbeidsoppdrag etter oppnådd pensjonsalder og derved hindre at den kompetanse pensjonerte kunstnere representerer kan komme til nytte f.eks. innenfor landets vokal- og ballettutdanning. I tråd med dette har de to høringsinstansene foreslått alternative løsninger i forhold til Regjeringens opplegg.

       Komiteen viser til at notatene og forslagene fra de to høringsinstansene har vært oversendt departementet til uttalelse og vil i denne sammenheng også vise til statsrådens svarbrev, datert 11. mars 1998 (jf. vedlegg 1).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at inntektsprøvingsregelen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet som er medlem i Statens Pensjonskasse eller fra en annen pensjonsordning som er med i overføringsavtalen.

       Flertallet vil påpeke at ballettdansere, sangsolister eller korsangere ved Den Norske Opera, som er alderspensjonert før denne loven trer i kraft, beholder de inntektsprøvingsregler de hadde før lovens ikrafttredelse. Dette samsvarer med reglene for inntektsprøving i lov om Statens Pensjonskasse, jf. § 2 i lovforslaget.

       Flertallet foreslår at § 5 utgår og viser for øvrig til overgangsreglene, jf. nåværende § 6.

Oppsatte pensjonsrettigheter

       Komiteen viser til at dagens pensjonsordning for det kunstneriske personalet ved Operaen ikke gir oppsatte pensjonsrettigheter og at Regjeringen i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) foreslår en ordning med oppsatte pensjonsrettigheter på tilnærmet like vilkår som i lov om Statens Pensjonskasse. Det vil si at en arbeidstaker med en oppsatt rettighet tidligst kan ta ut alderspensjon fra fylte 65 år, selv om stillingens aldersgrense skulle være lavere. Dette gjelder de kunstnere som ved lovforslagets ikrafttredelse var ansatt i en lønnet stilling ved Den Norske Opera, og de kunstnere som heretter ansettes ved Operaen.

       Komiteen viser imidlertid til at Regjeringen i Ot.prp.nr.37 (1997-1998) konstaterer at det nå er fast praksis ved Den Norske Opera at det blir gitt pensjon fra aldersgrensen selv om personalet ikke står i stilling til oppnådd pensjonsalder. Regjeringen foreslår at det gjennom forskrift gis åpning for utbetaling av en oppsatt pensjon fra stillingens aldersgrense i tilfeller der kunstnere som har kort tid igjen til aldersgrensen kan være utslitt og derfor ha vanskeligheter med å oppfylle de kunstneriske kravene uten at vedkommende er ufør.

       Komiteen ser behovet for en slik ordning og slutter seg til forslaget i Ot.prp.nr.37 (1997-1998).

Forholdet til Grunnloven. Overgangsregler

       Komiteen viser til at advokat Hans Christian Monsen på oppdrag fra Norsk Musikerforbund har foretatt en vurdering der det antydes at lovforslaget kan være grunnlovsstridig. Advokatvurderingen er oversendt departementet som igjen har innhentet en utredning fra Justisdepartementet v/Lovavdelingen vedrørende forholdet til Grunnloven. Når det gjelder forholdet til om oppsatt pensjon og inntektsprøvingsbestemmelsene er en opptjent rettighet legger komiteen til grunn den grensedragningen som Lovavdelingen i Justisdepartementet har foretatt (jf. vedlegg 2).

       Komiteen finner det imidlertid nødvendig å tydeliggjøre i selve lovteksten at det ikke har vært Stortingets mening å gripe inn i etablerte rettigheter fra før loven trer i kraft. Dette synes nødvendig også ettersom formuleringen i merknadene til ikrafttredelsesbestemmelsen i § 7 på side 7 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) er upresis og egnet til å skape misforståelse med hensyn til hvilke overgangsordninger som gjelder.

       Komiteen foreslår derfor en presisering i § 6 (§ 7 i proposisjonens forslag):

« § 6 tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Loven griper ikke inn i rettigheter opptjent før loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 1977 ble opprettet en særskilt pensjonsordning for ballettdansere og sangsolister ved Den Norske Opera. Når det nå foreligger forslag til endringer og bedringer i denne ordningen mener Sosialistisk Venstreparti at det er viktig å få til en ordning som også oppfattes som god av de gruppene den skal gjelde.

       Dette medlem viser til det notat som foreligger fra Norsk Musikerforbund. Lovforslagets § 4 om oppsatt pensjon blir kritisert for at det bl.a. vil bety en svekkelse av de opparbeidede rettigheter. Det blir påpekt at det nye kravet til minst 3 års medlemskap ikke fremstår som urimelig, men at de øvrige endringer derimot kan gi vesentlig dårligere vilkår for den enkelte kunstner enn den gjeldende ordning. Når det i tillegg påpekes at det ved en mulighet for lavere pensjon også kan skapes åpenbar usikkerhet om hvorvidt tidligere utbetaling vil bli innvilget eller ikke, mener dette medlem at dette er viktig å ta hensyn til. Hvis et resultat kan bli at flere utøvere som kunne hatt behov for å slutte før oppnådd pensjonsalder i stedet velger å bli i stillingen, til skade for både seg selv og arbeidsgiver, vil det være en uønsket utvikling. Den Norske Opera risikerer å ha mange utslitte dansere gående i karakterroller i flere år før pensjonsalder hvis det ikke blir mulig å slutte tidligere og likevel få den oppsatte pensjon ved fylte 41 år. Dette kan ikke være ønskelig verken for arbeidsgiver eller arbeidstakere.

       Dette medlem viser til det forslag Norsk Musikerforbund skisserer, og vil foreslå følgende endring av § 4:

« § 4 Beregning av pensjon skal lyde:

       Beregning av pensjon skal skje etter reglene i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, likevel slik at kravet til tjenestetid for full pensjon er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

       For den som fratrer med rett til oppsatt pensjon, skal den oppsatte pensjonen beregnes på samme måte. Oppsatt pensjon kommer til utbetaling fra det tidspunkt vedkommende når stillingens pensjonsalder.

§ 5 annet ledd utgår. »

       Dette medlem vil også påpeke innvendingene som har kommet i forhold til lovforslagets bestemmelse om inntektsprøving. Det vises også her til notat fra Norsk Musikerforbund, hvor det påpekes at dagens pensjonsordning ikke medfører noen form for inntektsprøving av alderspensjonene, med unntak av de tilfeller hvor pensjonisten tilsettes i ny fast stilling ved Den Norske Opera.

       Dette medlem vil ut fra de foreliggende opplysninger og innvendinger mene at det er viktig med en styrking i forhold til lovforslagets § 5.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 5 Inntektsprøving av alderspensjon skal lyde:

       For pensjonerte ballettdansere, sangsolister eller korsangere som inntrer i et nytt, fast tjenesteforhold ved Den Norske Opera i en hel eller redusert stilling, skal alderspensjonen ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn den nye stillingens fulle lønn.

§ 5 og § 6 blir § 6 og § 7. »