1. Åpne komitéhøringer

19. oktober 1995 bifalt Stortinget med 80 mot 79 stemmer et forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om å tilføye i Stortingets forretningsorden (FO) en ny § 21 a som åpner adgang for komiteene til å beslutte at høringer holdes for åpne dører, jf. Innst.S.nr.8(1995-1996) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Endringene trådte i kraft 1. desember 1995. § 21 a innledes slik:

       Denne ordlyden innebærer at adgangen til å holde komitéhøringer for åpne dører vil bortfalle 30. september 1997, hvis Stortinget ikke vedtar å endre bestemmelsen.

       Stortingets presidentskapet viser til de åpne komitéhøringer som har vært holdt siden FO § 21 a trådte i kraft, i kontroll- og konstitusjonskomiteen og i utenrikskomiteen.

       Presidentskapet finner det ønskelig at det blir gjort flere erfaringer med dette instituttet, og foreslår at prøveordningen blir forlenget med to år.

       Presidentskapet foreslår at FO § 21 første ledd første punktum skal lyde slik:

       « Som en prøveordning inntil 30. september 1999 kan komiteen beslutte at høringer som avholdes i henhold til § 21 tredje ledd, helt eller delvis holdes for åpne dører. »

2. Vurdering av de nye spørreordningene

Stortinget vedtok 4. juni 1996 nye bestemmelser i FO om muntlig spørretime og spørsmål til skriftlig besvarelse, foruten endringer i reglene om ordinær spørretime og interpellasjoner, jf. Innst.S.nr.211(1995-1996) fra Presidentskapet. Innstillingen bygde på forslag fra en utredningsgruppe som var oppnevnt av Presidentskapet. De nye reglene trådte i kraft 1. oktober 1996. Utredningsgruppen bemerket at de nyordninger gruppen foreslo, må betraktes som forsøksordninger som må vurderes på nytt etter at det er vunnet erfaringer med dem. Presidentskapet understreket i innstillingen at innføring av en muntlig spørretime vil være en forsøksordning ut inneværende valgperiode.

Muntlig spørretime

       Utredningsgruppens flertall mente at representantene burde tale fra sine plasser i salen under den muntlige spørretimen, dette forutsatte installering av mikrofoner ved plassene. Presidentskapet tilrådde at det ikke skulle settes i verk nye tekniske installasjoner av hensyn til prøveordningen før det er vunnet erfaringer med den, og Stortinget sluttet seg til dette. Det er satt inn to spesielle talerstoler til bruk i den muntlige spørretimen, den ene for Regjeringens medlemmer, den andre for representantene. Representantene er blitt bedt om å begi seg mot talerstolen når presidenten har gjort kjent at de skal stille neste hovedspørsmål og når de har gitt tegn til at de ønsker å stille tilleggsspørsmål til et annet hovedspørsmål. Dette har ført til at det vanligvis ikke blir nevneverdige pauser på grunn av gangtid til talerstolen. Presidentskapet mener at prøveordningen stort sett har fungert tilfredsstillende.

       For øvrig mener Presidentskapet at bestemmelsene i FO om muntlig spørretime har fungert i samsvar med intensjonene og at det ikke er grunn til å endre FO. På bakgrunn av merknaden i ovenfor omtalte innstilling om muntlig spørretime som en forsøksordning ut inneværende valgperiode, fremmer Presidentskapet utkast til vedtak III om videreføring av ordningen med muntlig spørretime i henhold til FO § 53.

Spørsmål til skriftlig besvarelse, ordinærspørretime og interpellasjoner

       Inntil 12. juni 1997 er det blitt fremmet 147 spørsmål til skriftlig besvarelse i henhold til FO § 52. Spørsmål og svar er blitt trykt som Dok.nr.15:1, Dok.nr.15:02 (1996-1997) osv. Presidentskapet har ikke registrert vesentlige svakheter ved reglene i FO § 52, og finner derfor ikke grunn til å foreslå noen endring i disse.

       Også de nye reglene om ordinær spørretime og interpellasjoner har etter Presidentskapets mening fungert tilfredsstillende.

3. Saker om Stortingets forretningsorden

Da Stortinget 4. mai 1992 bl.a. vedtok å opprette en kontroll- og konstitusjonskomité med virkning fra 1. oktober 1993, ble det vedtatt at saker om endring av Stortingets forretningsorden skulle være en del av komiteens arbeidsområde, jf. FO  12 annet ledd nr. 8 fjerde og sjette ledd. Før komiteen avgir innstilling om slike saker, skal dens utkast til innstilling forelegges Presidentskapet til uttalelse.

       Etter Presidentskapets oppfatning vil det være mer hensiktsmessig at slike saker hører under Presidentskapet, og det fremmes forslag om å ta de omtalte bestemmelser ut av FO § 12 annet ledd nr. 8. Det anses ikke nødvendig å ta inn i FO en bestemmelse om at Presidentskapet skal behandle slike saker, jf. § 15 siste ledd, hvoretter Presidentskapet kan gi innstilling i en sak når det enstemmig finner at saken ikke trenger å bli forberedt av noen komité.

4. Samling av voteringer til slutten av møtet

Før 2. oktober 1989 bestemte FO § 43 første ledd at når presidenten har erklært en debatt for avsluttet, blir saken deretter tatt opp til avstemning. Dette måtte forstås slik at debatten om en sak måtte avsluttes med avstemning om vedkommende sak. Det var følgelig ikke adgang til å debattere den ene sak etter den andre og vente med avstemningene inntil flere saker var debattert.

       Reglementskomiteen av 1986 mente at det burde åpnes adgang til i spesielle tilfelle å kunne utsette voteringer til slutten av et møte. Dette ville etter komiteens mening være aktuelt når det på dagsordenen er mange saker, slik at det ellers vil bli korte mellomrom mellom voteringene, samtidig som det er stort arbeidspress i enkelte komiteer. Det bør ikke bli rutine at voteringer utsettes til slutten av møtet, uttalte komiteen. Det bør bare kunne vedtas når særlige grunner taler for det, og forslag om dette må komme fra presidenten, jf. Innst.S.nr.232 (1988-1989) s. 46-47. Ved stortingsvedtak 15. juni 1989 fikk FO § 43 første ledd følgende ordlyd, som fortsatt gjelder:

       Adgangen til å samle voteringene i flere saker ble etter hvert mer brukt i Stortinget, og i april 1995 ble etablert den praksis at voteringene som hovedregel ble samlet ved slutten av møtet. Tingets samtykke til dette er innhentet den enkelte dag ved begynnelsen av møtet, i samsvar med FO § 43. Etter april 1995 har en avstemning over en sak i Stortinget dermed bare unntaksvis kommet på et tidligere tidspunkt enn ved slutten av møtet. I Odelstinget fortsatte man å holde voteringen etter debatten om hver sak, men i den senere tid har man også der i større grad samlet avstemningene ved slutten av møtet. I Lagtinget foregår eventuell avstemning umiddelbart etter debatten om vedkommende sak.

       Presidentskapet ser ikke vesentlige ulemper ved den praksis som følges nå, men vil bemerke at den har ført til mer omfattende « stemmeforklaringer » umiddelbart før voteringene i den enkelte sak. Unntaksvis kan det likevel være spesielle grunner som tilsier at en sak bør tas opp til avstemning umiddelbart etter debatten, f.eks. når voteringene er omfattende og kompliserte.

       Presidentskapet mener at ordlyden i FO § 43 første ledd bør endres slik at den blir i samsvar med praksis, og foreslår følgende formulering:

       « Når de talere som har tegnet seg, har hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. I Stortinget og Odelstinget blir sakene tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke tinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tidspunkt. »

       Etter forslaget blir det ikke nødvendig å gjøre vedtak i tinget den enkelte møtedag om at sakene skal tas opp til avstemning ved slutten av møtet. Bare unntak fra denne hovedregelen krever vedtak. Formuleringen « ved slutten av dagens møte » innebærer at dersom det er kveldsmøte, skal voteringene holdes ved slutten av dette. « Et tidligere tidspunkt » kan enten være umiddelbart etter avslutningen av debatten om vedkommende sak, eller etter debatten om en senere sak. Et vedtak om at en avstemning skal foregå tidligere enn vanlig, bør i alminnelighet gjøres i begynnelsen av møtet, av hensyn til representantenes behov for å kunne planlegge sin arbeidsdag. Om mulig bør et forslag om dette varsles allerede ved fotnote på dagsordenen. Presidentskapet har vurdert om det er grunn til å tilføye en bestemmelse om « stemmeforklaringer » etter at den egentlige debatten er avsluttet, men har - under henvisning til innarbeidet praksis - ikke funnet dette nødvendig.

5. Innlevering av private forslag

Private forslag (« Dok.nr.8-forslag ») må fremsettes muntlig i et møte i vedkommende ting, jf. FO § 28 første ledd, der det heter at overbringelse av kongelige proposisjoner og fremsettelse av private forslag i alminnelighet bør skje ved begynnelsen eller slutten av et møte. Fast praksis er som kjent at dette skjer ved begynnelsen av et møte. Forslag som har lovs form må fremsettes i Odelstinget, mens forslag om stortingsvedtak må fremsettes i Stortinget. Ifølge § 29 første ledd skal private forslag - sammen med eventuell begrunnelse - snarest mangfoldiggjøres og omdeles til representantene. Vanlig praksis er at private forslag blir innlevert til Stortingets kontor før det skal fremsettes muntlig, men FO har ingen bestemmelse om dette. Også proposisjoner fra regjeringen blir levert til Stortingets kontor før de blir fremsatt muntlig i møte.

       Det er behov for at private forslag undergis en viss formell kontroll før de blir fremsatt muntlig, særlig med hensyn til at de blir fremsatt i riktig ting, og at lovforslag blir fremsatt av medlemmer av Odelstinget. For at dette skal kunne skje, må forslaget innleveres til Stortingets kontor en viss tid før det skal fremsettes i tinget. Presidentskapet fremmer forslag om en tilføyelse i FO § 28 første ledd som går ut på at private forslag må innleveres senest kl. 09.00 den dag forslaget skal fremsettes i møte. Ved vurderingen av hvilken frist som bør fastsettes på dette området, har Presidentskapet lagt vesentlig vekt på praktiske grunner, som taler for at fristen bør være den samme som den gjeldende frist for innlevering av forslag som fremsettes i tilknytning til en sak, jf. FO § 30 annet ledd.

6. Frist for innlevering av forslag til Lagtinget

FO inneholder nå ingen frist for innlevering av forslag til Lagtinget, i motsetning til forslag til Odelstinget og Stortinget. § 30 bestemmer at forslag som er omhandlet og utformet i komitéinnstillingen, tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren krever det. Det samme gjelder andre forslag vedkommende samme sak når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Stortinget eller Odelstinget. Forslagsstilleren kan altså kreve realitetsvotering over forslag som er fremsatt innen denne fristen. (I særskilte tilfelle kan vedkommende ting med 2/3 flertall vedta å sette disse bestemmelsene ut av kraft, det vil si vedta at et slikt forslag ikke skal tas opp til realitetsvotering, men i stedet behandles på en av de andre måtene som FO hjemler.)

       Dersom et forslag blir fremsatt etter fristen kl. 09.00, og ikke er utformet i innstillingen, har forslagsstilleren ikke krav på realitetsvotering. I slike tilfelle kan presidenten eller en femdel av forsamlingen motsette seg realitetsvotering i møtet, og forsamlingen kan vedta å behandle forslaget på en av de andre måtene som er hjemlet i § 28 tredje ledd, jf. § 30 tredje ledd. I praksis har det ikke sjelden hendt at det er blitt realitetsvotert i møtet over forslag som er innlevert etter fristen.

       Også forslag til lagtingsmerknad må fremsettes muntlig under møtet. Slike forslag blir omdelt skriftlig på medlemmenes plasser i salen før eller under møtet, men vanligvis ikke i deres hyller i Sentralhallen. I praksis har det likevel hendt at forslag ikke er blitt omdelt i det hele tatt, av tidshensyn. Det har ført til visse problemer både for presidenten og øvrige medlemmer i Lagtinget at enkelte forslag til lagtingsmerknad først blir kjent under møtet, spesielt hvis de ikke blir omdelt. Etter Presidentskapets mening bør det derfor fastsettes i FO en frist for innlevering av forslag til Lagtinget. Presidentskapet foreslår tilføyd en bestemmelse som innebærer at forslag til Lagtinget i lovsaker må innleveres til Stortingets kontor innen den samme frist som gjelder for innlevering av forslag til Odelstinget og Stortinget, nemlig senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Lagtinget. Innlevering innen fristen blir et vilkår for at forslagsstilleren kan kreve votering over forslaget. Blir forslaget innlevert senere, eller bare fremsatt muntlig i møtet, foreslås at presidenten eller en femdel av de medlemmer som er til stede, kan motsette seg avstemning over forslaget.

       Følgende bestemmelse foreslås i § 30 nytt femte ledd:

       « Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes i Lagtinget, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Lagtinget, kan presidenten eller 1/5 av de medlemmer som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget. »

7. Ubehandlede private forslags stilling ved utgangen avvalgperioden

FO § 33 femte ledd bestemmer at private forslag som er satt fram på et foregående Storting i samme valgperiode, men ikke er avgjort der, fremdeles står for tur til å bli behandlet i neste Storting i samme valgperiode, hvis ikke forslagsstilleren har tatt forbehold om det motsatte. Denne bestemmelsen sier ikke uttrykkelig hvorvidt private forslag som ikke er ferdig behandlet i løpet av valgperioden, kan behandles i neste valgperiode uten å bli fremsatt på nytt. Når det gjelder saker fra regjeringen, følger det av § 33 tredje og fjerde ledd at lovproposisjoner i tilfelle må fremsettes på nytt i den nye valgperioden, mens proposisjoner og meldinger til Stortinget vil kunne behandles i den nye valgperioden dersom Presidentskapet fremmer forslag om dette.

       I møte 28. oktober 1993 tok Presidentskapet følgende standpunkt til forståelsen av FO § 33:

       Presidentskapet foreslår at denne forståelsen av FO kommer til uttrykk ved en tilføyelse i § 33 femte ledd.

8. Den forberedende fullmaktskomité

FO § 23 handler om den forberedende fullmaktskomité. I tredje ledd annet punktum heter det at komiteen, så langt det er nødvendig, skal « gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumenter som er kommet fra valgtingene og for alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid, for så vidt de har noe å si for fullmaktsavgjørelsene ». Etter de endringer som er gjort i valgloven ved beslutning i Odelstinget 27. mai 1997 og i Lagtinget 5. juni 1997, jf. Innst.O.nr.77 og Ot.prp.nr.60(1996-1997), og som skal tre i kraft straks, vil formuleringen « dokumenter som er kommet fra valgtingene » ikke lenger være dekkende for den faktiske situasjon. Stemmestyrenes og valgstyrenes møtebøker m.v. skal ikke lenger sendes til Stortinget, men til fylkesvalgstyrene, som skal kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av valget på grunnlag av de tilsendte møtebøkene og valgmateriellet. Resultatet av kontrollen skal protokolleres i fylkesvalgstyrets møtebok, og utskrift av denne skal sendes til Stortinget. Under henvisning til dette foreslår Presidentskapet at den omtalte formuleringen i FO § 23 tredje ledd annet punktum endres til « dokumenter som i henhold til valgloven er innkommet til Stortinget ».

9. Presidentskapets tilråding

I.

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

§ 12 annet ledd nr. 8 fjerde ledd skal lyde:

       Videre behandler komiteen grunnlovssaker, bevilgninger til Stortinget og Riksrevisjonen, valglovgivning og saker om Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

§ 12 annet ledd nr. 8 sjette ledd oppheves

§ 21  a første ledd første punktum skal lyde:

       Som en prøveordning inntil 30. september 1999 kan komiteen beslutte at høringer som avholdes i henhold til § 21 tredje ledd, helt eller delvis holdes for åpne dører.

§ 23 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Den skal så langt det er nødvendig, gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumenter som i henhold til valgloven er innkommet til Stortinget for alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid, for så vidt de har noe å si for fullmaktsavgjørelsene.

§ 28 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Private forslag innleveres til Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag forslaget skal fremsettes i møte.

§ 30 nytt femte ledd skal lyde:

       Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes i Lagtinget, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Lagtinget, kan presidenten eller 1/5 av de medlemmer som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.

§ 33 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Private forslag som ikke er blitt ferdig behandlet i den valgperiode der de ble satt fram, bortfaller.

§ 43 første ledd skal lyde:

       Når de talere som har tegnet seg, har hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. I Stortinget og Odelstinget blir sakene tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke tinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tidspunkt.

II.

       Endringene under I trer i kraft 1. oktober 1997.

III.

       Ordningen med muntlig spørretime i henhold til § 53 i Stortingets forretningsorden videreføres.