Til Odelstinget.
I proposisjonen fremmes forslag til endringer i statsborgerrettsloven
og adopsjonsloven. Det foreslås at utenlandsk barn under
12 år som adopteres av norsk borger får automatisk
norsk statsborgerskap. Adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan
få norsk statsborgerskap ved melding. Det samme gjelder
barn født utenfor ekteskap med norsk far.
Det fremgår av adopsjonsloven § 14
at adoptivbarnets statsborgerskap ikke blir endret ved adopsjonen.
Adoptivforeldrene må søke om norsk statsborgerskap
på barnets vegne i medhold av statsborgerrettsloven § 6
annet ledd, der det fremgår at søker kan få norsk
borgerrett når særlige grunner taler for det.
Problemstillingen ble drøftet i Ot.prp. nr. 40 (1984-85)
om lov om adopsjon. Det konkluderes her med at norsk statsborgerskap
ikke bør gis samtidig som adopsjonsbevilling utstedes.
I Innst. O. nr. 19 (1985-86), ber justiskomiteen likevel departementet om å utrede
mulighetene for at barn under 12 år som adopteres av norske
foreldre bosatt i Norge, automatisk får norsk statsborgerskap.
I komiteens merknad vises det til at adoptivbarn så vidt
mulig skal ha samme rettsstilling som egnefødte barn.
Forslag til endringer i statsborgerrettsloven og adopsjonsloven
ble sendt på høring, og majoriteten av høringsinstansene
gir forslaget sin tilslutning, eller har ingen kommentarer.
De aller fleste utenlandske barn som adopteres til Norge er under
12 år, og departementet foreslo i høringsbrevet
at det gis automatisk norsk statsborgerskap til disse der en av
foreldrene er norsk statsborger. Tilsvarende regler finnes i de øvrige
nordiske land. Departementet mente at kontrollhensyn og hensynet til
sammenhengen i loven tilsier at automatisk erverv av norsk statsborgerskap
gjøres betinget av at norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke
til adopsjonen.
Blant de høringsinstansene som har uttalt seg er et klart
flertall positive til departementets forslag, men noen ønsker
at forslaget presiseres ytterligere, eller utvides til også å omfatte
adopsjoner der godkjenning skjer etter at adopsjonen har funnet
sted.
Departementet mener at forslaget bør være rettet mot
de ordinære utenlandsadopsjonene som skjer med forhåndssamtykke
fra norske myndigheter, og opprettholder forslaget.
Enkelte høringsinstanser har bemerket at høringsbrevet
ikke vurderer høringsforslaget opp mot reglene om dobbelt
statsborgerskap.
I Ot.prp. nr. 40 (1984-85) ble problematikken rundt dobbelt statsborgerskap
anført som et tungtveiende moment mot at adoptivbarn automatisk
får adoptivforeldrenes statsborgerskap. Departementet mener disse
momentene ikke lenger er avgjørende. Synet på dobbelt
statsborgerskap har de senere årene endret seg noe. Skulle
automatisk erverv av norsk statsborgerskap medføre dobbelt
statsborgerskap, er dette ikke i strid med norsk lov eller dagens
konvensjoner. Om adoptivbarnet kommer i den situasjon at det får
dobbelt statsborgerskap, vil det være samme situasjon som
om barnet hadde vært født av f.eks. norsk mor
og utenlandsk far.
Enkelte av høringsinstansene har påpekt at
også adoptivbarn mellom 12 og 18 år bør
gis anledning til å få norsk statsborgerskap på en
enklere måte enn etter gjeldende praksis. I henhold til
dagens praksis vil adoptivbarn mellom 12 og 18 år få norsk
statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerrettsloven § 6
annet ledd såfremt de oppfyller kravet til botid i riket.
Departementet foreslår at adoptivbarn mellom 12 og 18 år
kan bli norske borgere ved melding. Barnet må samtykke
i at melding gis.
De nye reglene tas inn i statsborgerrettsloven som ny § 1a.
Komiteen er tilfreds med at revisjonen
medfører en forenkling av loven, og støtter prinsippet
bak lovforslaget: å likestille barn født i og
utenfor ekteskap så langt det er mulig.
Komiteen har merket seg departementets vurdering
av dobbelt statsborgerskap som vil kunne oppstå når
utenlandske barn som adopteres automatisk får norsk statsborgerskap.
Norsk lov bygger på prinsippet om at man i størst
mulig grad skal unngå dobbelt statsborgerskap. Dette prinsippet
gjelder imidlertid ikke hvis dobbelt statsborgerskap inntrer automatisk,
f.eks. ved fødsel, ekteskap, e.l. Det vises videre til
at der forslaget fører til dobbelt statsborgerskap ved
adopsjon vil man få samme situasjon som man i dag har om
barnet er født av norsk mor og utenlandsk far, og dette skaper
ikke problemer sett fra norsk side.
Komiteen viser videre til at noen staters lovgivning
kan medføre automatisk bortfall av adoptivbarnets statsborgerskap
hvis han/hun automatisk får norsk statsborgerskap.
Komiteen støtter prinsippet om at adoptivbarn og
egenfødte barn skal likestilles, og at adoptivbarn mellom
12 og 18 år bør kunne få norsk statsborgerskap
uten krav til botid i riket. For å få statsborgerskap,
må det gis melding til fylkesmannen, og barnet skal ha
samtykket i at slik melding gis. Komiteen understreker
at prinsippet om at barn i denne aldersgruppen skal ha rett til å uttrykke
sin mening og bli hørt, dermed blir ivaretatt. Disse vilkårene
gir også adoptivforeldrene en plikt til nøye å vurdere
hva som er til barnets beste sammen med barnet.
I medhold av statsborgerrettsloven får barn født av
norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen,
mens barn født av utenlandsk mor og norsk far bare får
automatisk norsk statsborgerskap etter sin far i de tilfeller hvor
foreldrene er gift ved barnets fødsel eller gifter seg
før barnet fyller 18 år.
Et barn med utenlandsk mor og norsk far, hvis norske far ikke
er gift med barnets mor, kan få norsk statsborgerskap etter
søknad dersom "andre serlege grunnar er for det". I henhold
til praksis innvilges norsk statsborgerskap i medhold av denne bestemmelsen
til barn under 18 år med norsk far, dersom faren bor sammen
med barnet og har foreldreansvaret helt eller delvis. Det kreves
videre at barnet er bosatt i Norge og at det foreligger samtykke
fra foreldrene. For barn som kommer til Norge etter at de har fylt
12 år stiller man i tillegg krav til at barnet skal ha
bodd en viss tid i Norge. Botidskravet øker gradvis med
alderen.
I proposisjonen gjennomgås rettstilstanden i øvrige
nordiske land, som har noe varierende regler.
Departementet viser til at Europarådets konvensjon om
statsborgerskap vil fremme likestilling mellom barn født
i og utenfor ekteskap.
I høringsbrevet ble det foreslått at statsborgerrettsloven
får en ny bestemmelse - § 2 a - som fastsetter
at barn av foreldre som ikke er gift og hvor far er norsk, får
norsk statsborgerskap ved melding hvis faren var norsk borger da
barnet kom til, han har vedtatt farskapet eller farskapet er fastsatt
ved dom og moren samtykker når hun har foreldreansvar.
Har barnet fylt 15 år, må også det samtykke
i at melding gis.
Blant de høringsinstansene som har uttalt seg er et klart
flertall positive til departementets forslag.
Forslaget til ny § 2 a i høringsbrevet
satte som vilkår at barnet skulle være ugift.
Etter høringen uttalte departementet at dette vilkåret
ikke er forenlig med Europarådets nye konvensjon om statsborgerskap
og foreslår på denne bakgrunn å sløyfe
vilkåret.
Juss Buss mente at forslaget også burde fange opp unnfangelsestidspunktet,
ikke bare fødselstidspunktet, og viste til at barn født
i ekteskap får automatisk norsk statsborgerskap selv om
far dør før fødselstidspunktet.
Departementet er enig i at dersom barnets far dør før
barnet blir født, men hadde tatt på seg farskapet under
svangerskapet, eller farskapet senere blir fastsatt ved dom, bør
det være avgjørende om faren var norsk borger
da han døde. Forslaget er endret tilsvarende.
Det var i forslaget satt som vilkår at barn over 15 år
skal samtykke til at melding gis. Flere av høringsinstansene
har stilt spørsmål ved om ikke 15-års
grensen bør senkes til 12 år. Departementet er
etter en ny vurdering enig i dette og setter grensen for barnets samtykke
til 12 år.
Det følger av høringsbrevet at man tenker seg
at melding gis til fylkesmannen for personer bosatt i Norge, mens
melding gis til utenriksstasjonen for personer bosatt i utlandet.
Det foreslås at tvils- og avslagssaker blir sendt Utlendingsdirektoratet
for førsteinstansbehandling, med Justisdepartementet som klageinstans.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter videre departementet i
at et barn bør kunne få norsk statsborgerskap
når faren har vedtatt farskapet eller farskapet er fastslått
ved dom og faren var norsk statsborger da barnet ble født. Dersom
faren dør før barnet er født, kan barnet
bli norsk statsborger når faren hadde tatt på seg
farskapet, eller farskapet senere blir fastslått ved dom
og faren var norsk statsborger da han døde. Flertallet støtter
innføringen av disse vilkårene, og anser dem for å være
saklige og viktige.
Flertallet er videre enig i at den eller de som har
foreldreansvaret kan inngi melding om at barnet skal bli norsk statsborger,
og at dersom flere har del i foreldreansvaret, må alle
være enige i at melding gis.
Flertallet er tilfreds med at prinsippet om at det
skal innhentes samtykke fra barnet fra det er 12 år, lovfestes.
Flertallet slutter seg til departementets vurdering
om at avgjørelsen vedrørende statsborgerskap anses
som et enkeltvedtak med klageadgang. Flertallet er
videre enig i at tvils- og avslagssaker sendes til Utlendingsdirektoratet
for førsteinstansbehandling med Justisdepartementet som
klageinstans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med den regelen som i dag gjelder i forbindelse
med erverv av statsborgerskap for barn med norsk far, og ser ingen
grunn til å endre loven på dette punkt. Disse
medlemmer vil derfor stemme imot § 2 a
i statsborgerrettsloven.
Forslaget til ny § 1 a innebærer totalt
sett en forenkling. Innføring av meldingsadgang for adoptivbarn
mellom 12 og 18 år antas ikke å få økonomiske og
administrative konsekvenser av betydning.
Det er vanskelig å fastslå hvor mange som vil
benytte seg av meldingsadgangen i forslaget til ny § 2
a, men det antas at fylkesmannen vil avlaste Utlendingsdirektoratet
noe på dette området.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett og lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon.
I.
I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endringer:
Ny § 1 a skal lyde:
Barn som ikkje er fylt 12 år og som vert adoptert av norsk statsborgar, får ved adopsjonen norsk borgarrett såframt:
-
a) barnet vert adoptert ved løyve frå departementet, jf. lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon § 1, eller
-
b) barnet vert adoptert ved utanlandsk adopsjon og departementet har samtykka til adopsjonen på førehand, jf. lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon § 22.
Barn mellom 12 og 18 år som vert adoptert av norsk statsborgar på slik måte som nemnt i første ledd bokstav a eller b, får norsk borgarrett såframt den eller dei av adoptivforeldra som har foreldreansvaret gjev inn skriftleg melding til den tenestemakta som Kongen fastset. Barnet må samtykke i at slik melding vert gjeve inn.
Ny § 2 a skal lyde:
Barn under 18 år med foreldre som ikkje har vore gift med kvarandre, får norsk borgarrett etter faren såframt han har teke på seg farskapen i samsvar med reglane i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 4 eller farskapen er fastsatt ved dom, og faren var norsk borgar då barnet vart fødd. Dersom faren døydde før barnet vart fødd, men hadde teke på seg farskapen, eller farskapen seinare vert fastsett ved dom, er det avgjerande om faren var norsk borgar då han døydde.
Det er eit vilkår at den eller dei som har foreldreansvaret for barnet gjev inn skriftleg melding til den tenestemakta Kongen fastset. Barnet må samtykke i at slik melding vert gjeve inn dersom det har fylt 12 år.
II.
I lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endring:
§ 14 første ledd oppheves.
III.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Oslo, i justiskomiteen, den 11. februar 1999.
Kristin Krohn Devold, |
Åse Wisløff Nilssen, |
Jan Simonsen, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |